Josva 9. De kana'anittiske
konger slår seg sammen mot Josva, 1.2. Gibeonittene
får ved list Israels høvdinger til å gjøre en pakt med dem, 3-15. Da folket ser
at de er narret, blir de vrede, men slår seg til ro med at det pålegges
gibeonittene å gjøre trælarbeid for menigheten, 16-27.
1 Da de nå fikk høre dette alle kongene som bodde
vestenfor Jordan, i fjellbygdene og i lavlandet og på hele kysten av det store
hav til midt for Libanon - hetittene og amorittene, kana'anittene, ferisittene,
hevittene og jebusittene -
2 da samlet de seg alle som én for å stride mot Josva og
Israel.
4 da gikk de på
sin side frem med list: De tok avsted og gav sig ut for sendebud; de la
utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker;
5 de tok
utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på seg, og alt
brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.
6 Således drog
de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra
et land langt borte; gjør nå en pakt med oss!
7 Da sa Israels menn til hevittene: Kanskje bor I her
midt iblandt oss; hvorledes kan vi da gjøre nogen pakt med eder? 2 Mos 23,32-33 5 Mos 7,2 Jos 11,19
8 Da sa de til Josva: Vi vil være dine tjenere. Og Josva
sa til dem: Hvem er I, og hvor kommer I fra?
9 De svarte: Dine tjenere kommer fra et land langt,
langt borte, for Herrens, din Guds navns skyld; for vi har hørt ryktet om ham
og alt det han har gjort i Egypten,
10 og alt det han har gjort med begge amoritter-kongene
østenfor Jordan, Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, som bodde i
Astarot. 4 Mos 21,24-35
11 Derfor sa våre eldste og alle vårt lands innbyggere
til oss: Ta reisekost med eder og gå dem i møte og si til dem: Vi vil være
eders tjenere; gjør nå en pakt med oss!
12 Her ser I vårt brød; det var varmt da vi tok det med
oss hjemmefra til reisekost den dag vi drog avsted til eder, men se nu hvor
tørt og smuldret det er!
13 Og her ser I våre vinsekker; de var nye da vi fylte
dem, men nå er de sprukket! Og her ser I våre klær og våre sko; de er blitt
utslitt på denne lange, lange reise.
14 Da tok
mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds. 4 Mos 27,21
15 Og Josva tilsa dem fred og gjorde pakt med dem om at
de skulde få leve; og menighetens høvdinger tilsvor dem det. 2 Sam 21,2
16 Men da tre dager var gått efterat de hadde gjort pakt
med dem, fikk de vite at de hørte hjemme der i nærheten og bodde midt iblandt
dem.
17 For da Israels barn brøt op, kom de den tredje dag til
deres byer; det var Gibeon og Hakkefira og Be'erot og Kirjat-Jearim.
18 Men Israels barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens
høvdinger hadde tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud. Da knurret hele
menigheten mot høvdingene;
19 men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har
tilsvoret dem fred ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke legge hånd på
dem. Sal 15,4
20 Således vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve,
forat det ikke skal komme vrede over oss for den eds skyld som vi har svoret
dem.
21 Høvdingene sa altså til dem: De skal få leve. Så blev
de vedhuggere og vannbærere for hele menigheten, således som høvdingene hadde
sagt til dem.**dem: Israels menighet.
22 Da kalte Josva dem for sig og sa til dem: Hvorfor
narret I oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra eder, og så bor I midt
iblandt oss?
23 Derfor skal I nå være forbannet; ingen av eder skal
slippe for å være træl og hugge ved og bære vann til min Guds hus.
24 De svarte Josva og sa: Dine tjenere hadde fått vite at
Herren din Gud hadde sagt til Moses, sin tjener, at han vilde gi eder hele
landet og utrydde alle landets innbyggere for eder; da blev vi så redde for at
I skulde ta vårt liv; derfor gjorde vi dette. 5 Mos 7,1-5
25 Men nå er vi i din hånd; gjør med oss som det er godt
og rett i dine øine!
26 Og han gjorde således med dem; han reddet dem av
Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel; Jos 9,21 ***således: Jos 9,21.
27 men Josva gjorde dem på den samme dag til vedhuggere
og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han vilde
utvelge, og det har de vært til denne dag. 5 Mos 29,11
Fra
Wikipedia:
Gibeon
(hebraisk: גבעון, Giv'on) var en by i Kanaan nord for Jerusalem som ble
erobret av Josva, israelittenes leder etter Moses' død. I henhold til Josvas
bok og Andre Samuelsbok var de som bodde i Gibeon på denne tiden, en gang
mellom 1500 og 1390 f.Kr. i henhold til bibelsk kronologi, eller sen
bronsealder, ikke israelitter, men amoritter.
Restene av
Gibeon er i dag lokalisert i sørenden av den palestinske landsbyen al Jib.
(sitat
slutt.)
Israels
barn hadde vunnet to veldige seirer forut denne kampen!
Josva 9. 3
Men da innbyggerne i Gibeon hørte hvad Josva hadde gjort med Jeriko og Ai.
Jeriko er et
bilde på verden. Noe jeg ikke skal gå inn på her.
Ai er et
bilde på kjødet. Som vi ikke heller går inn på her.
Gibeonittene er et bilde på Satan, som vi skal prøve å belyse i denne
artikkelen.
Møte med
Gibeonittene er alltid den vanskeligste kampen, men samtidig den enkleste.
Satan er en
slagen fiende, men det er kun ved sin slu og listige fremgangsmåte at han
vinner territorium og sine seirer.
Hvordan gikk
disse Gibeonittene frem?
Helt
annerledes enn noen andre.
De møte ikke
Israel barn til direkte kamp og strid.
Men fant på
en utspekulert og ond plan for den måten ikke lide nederlag.
Men påfører
allikevel Israel barn et kraftig og smertefullt tap og nederlag.
Vi leser hva
de gjorde her i Josva kapitel 9.
«da gikk de
på sin side frem med list: De tok avsted og gav seg ut for sendebud; de la
utslitte sekker på sine asener og utslitte, sprukne og bøtede vinsekker; de tok
utslitte og lappede sko på sine føtter og hadde utslitte klær på seg, og alt
brødet de hadde til reisekost, var tørt og smuldret.
Således drog
de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og Israels menn:
Vi kommer
fra et land langt borte; gjør nå en pakt med oss!»
Her ser vi
hvordan Satan operer, ikke som kjødet og verden.
Da Israels
barn vant seier over Jeriko og Ai, var taktikken og motstanden mye mer opplagt.
Og de vant seier i en mer åpen kamp.
Her møtte de
noen som drev med knep og en utspekulert fremgangsmåte.
Hvordan møte
slike som fører enn bak lyset?
Og driver
med direkte avledning, løgn og skuespill?
Israel barn
og Josva gjorde en kardinal feil som vi dessverre alle gjør ofte.
Denne
kardinal feilen gjør vi troende gang på gang.
Vi tenker at
dette må være sant og rett hva disse menneskene sier.
De kom med
brød som så veldig gammel ut. De smurte ikke ferskt nistepakke, men tok med det
som var utgått de de dro.
For på den
måten late som de kom langveisfra, og forlede Josva og Israels barn.
Det hele var
iscenesatt, for å narre og lure dem.
Vi som
troende har så lett får å ta alt «for god fisk!»
Selv om den
er bedervet og farlig å spise.
Her ble
Israels barn ført bak lyset, selv om de hadde de hjelpe midlene de trengte til.
Vi leser om
Israels barn kunne spørre Herren til råds gjennom urim og tummin.
4 Mosebok
27. 21 Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens
åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord
skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten.
Leser vi i
GT så skulle Ypperstepresten gå med en brystduk som var firkantet og brodert
med gulltråder. På den var der tolv forskjellige kostelige stener, i en
innfatning av gull, med navnene på Israels tolv stammer inngravert. Her
åpenbart Gud sin vilje ved og gjennom denne brystduken. Dette forteller oss om
Guds nærvær og ledelse, men vi har det på samme måte i NT. Men da ved Guds
iboende Ånd som åpenbarer Guds vilje for den enkelte troende.
Dette gjorde
ikke Josva, og det ble dem til fall og nederlag.
Det er nok
mange ganger det samme vi som troende i dag gjør.
Vi spør ikke
Herren til råds.
Det er ingen
situasjoner for oss troende som er opplagte.
Vi trenger
Guds råd og veiledning ned til minste detalj veldig ofte.
Og ikke bare
få åpenbaring, men følge det til punkt og prikke.
Jeg har
flere eksempler i mitt liv på at jeg ikke har søkt om råd og veiledning.
Og faktisk,
jeg har også eksempler på at jeg har søkt Gud om råd og veiledning.
Da jeg fikk
sparken hos Unibuss for å ha spilt på kristne radioprogrammer.
Så ville jeg
ha rettsak. Men Unibuss ville før rettsaken ha forhandlingsmøte.
Jeg gikk med
på det.
Da ba jeg
til Gud, og fikk klart svar hva jeg skulle gjøre.
Kreve 4
Millioner og frikort.
Hva gjorde
jeg? Fulgte jeg Herrens råd og veiledning?
Nei,
overhodet ikke.
Jeg ble
avspist med kun 1/8 av det som Herren sa jeg skulle kreve.
Det er ikke
bare det å høre som er viktig, men å etterfølge.
Vi må ikke
bare være Ordets hørere, men også dets gjørere.
Jakob 1. 22 Vær ordets
gjørere, og vær ikke bare ordets hørere, for dere bedrar da dere selv.
23 Hvis så er at en ordets hører ikke gjør etter det, er
han lik en mann som ser sitt naturlige ansikt i et speil.
24 Han ser på seg selv, men går bort. Og med det samme
han har snudd seg, har han glemt hvordan han så ut.
25 Men han som ser inn i frihetens fullkomne lov og
fortsetter med det uten å bli en glemmende hører, men en gjerningens gjører,
skal bli velsignet for det han har gjort.
«Da tok
mennene og smakte på deres reisekost; men Herren spurte de ikke til råds.»
Det er disse
avgjørelsene vi tar så raskt, som viser seg er at det er Satan og hans demoner
som enten står bak. Eller han manipulerer og benytter seg av avgjørelser vi
tar. Som oftest fort, og vi spør ikke Herren til råds.
Selv i de
enkle og «sikre» avgjørelser, må vi spørre Herren om råd.
Skriften
taler om dette mange plasser.
Salme 32. 8
Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre; jeg vil gi deg råd med
mitt øie.
9 Vær ikke
som hest og muldyr, som ikke har forstand! Deres smykke er tømme og bissel til
å tvinge dem med; de vil ikke komme nær til deg.
Vi ser
Israels barn hadde tre forskjellige kamper i møte med innbyggerne i Kanaans
land. Der de vant to seirer, og et delvis nederlag.
Jeriko inntok
de i tro. Ai stred de med list og kamp.
Gibeonittene
lurte Israels barn, da de glemte Gud og spørre han til råds.
Den
«letteste» kampen var egentlig imot Gibeonittene.
Jeg tenker
mange ganger er det slik, vi ofrer alt.
Men når vi
egentlig trenger bare å ofre noen minutter eller timer til Gud.
For å be om
hans råd, det evner vi ikke å ta oss tid til.
Vi leser om
hva Paulus skriver.
2 Kor. 11. 13 Slike som dem
er falske apostler! De er falske arbeidere som har kledd seg om som Kristi
apostler.
14 Og det er ingenting å undre seg over, for Satan selv
kler seg om som en lysets budbringer.
15 Derfor er det ikke noe spesielt at hans hjelpere kler
seg om som rettferdighetens tjenere. Deres avslutning skal stå i samsvar med
deres gjerninger
Vi leser i
grunnteksten følgende om dette.
Bedragersk,
forklær seg som Apostler, selv om de ikke er sanne Apostler.
Satan
maskerer seg som en Lysets Engel.
Ikke vær
overrasket over dette, for dette viser Satan sanne natur hvordan han er og
opptrer.
Satan var en
gang lys Engelen hos Gud, før han falt.
Det å møte
den onde Satan er på mange måter «lettere» enn den medgjørlige, blide og
hyggelige Satan. Som operer som en Lysets Engel.
Israels barn
vant seier imot den onde fienden i både Jeriko og A.
Men da
Gibeonittene kom med list, sluhet og fordreide sannheten.
Da gikk de
på limpinnen. Er ikke det vi så ofte også gjør?
Israels barn
ble nødt til å inngå et hvis forlik med Gibeonittene, slik at de fikk viljen
sin. De ble ikke utslettet, men ble treller for Israels barn.
Vi leser:
«Men Israels
barn slo dem ikke ihjel, fordi menighetens høvdinger hadde tilsvoret dem fred
ved Herren, Israels Gud.»
De ble satt
til å gjøre tjeneste for Israels barn, og dette var selvsagt akkurat hva de
ville. Ikke bli utslettet som innbyggerne i Jeriko og Ai ble.
Og han gjorde således med dem; han reddet dem
av Israels barns hånd, så de ikke slo dem ihjel; Jos 9,21 ***således: Jos 9,21.
men Josva gjorde dem på den samme dag til
vedhuggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, på det sted han
vilde utvelge, og det har de vært til denne dag.»
Hva kan denne beretningen lære oss?
Mye på mange måter.
Ikke minst dette at vi som troende er i kamp.
Det er aldri slik at vi kan ta noe som en
selvfølge.
Fienden er det hele tiden for å rive oss
enten i sønder, ned eller la oss inngå kompromiss. I verste fall, føre oss til
fall.
Job sa følgende:
Job 7. 1 Er ikke et menneskes liv på
jorden en krigstjeneste, og hans dager som en dagarbeiders dager?
Jeg tenker på mitt liv, at jeg i så mange
tilfeller har vært alt for lettliva, ikke vært var farene og tatt det meste som
en selvfølge.
Med de resultatene at jeg har lidd om ikke
nederlag. Så har ikke jeg gitt Gud den anledning til å vinne en stor og herlig
seier.
Men hva da gjøre?
Det er egentlig kun en ting. Be denne bønnen
eller tilsvarende bønn.
«Gud, begynn på nytt i mitt liv!»
Jeg tenker på flere beretninger i bibelen.
Ikke minst den i Lukas 15 om den bortkomne
sønn som kom til seg selv.
Og ville gå hjem til Far, og bli som en av
sin Fars drenger på gården.
Tankene om seg selv og sin fortid, nåtid og
fremtid var ikke store.
Kanskje han ba den bønnen?
«Gud, begynn på nytt i mitt liv?»
Det vet jeg ikke, da dette er kun en lignelse
og illustrasjon.
Men det er dessverre der mange av oss er, vi
må Gud begynne på nytt.
Israels barn hadde glemt å spørre Herren om
råd.
Vi alle har sviktet mer eller mindre.
Da er det godt å tro og vite at hos Gud er
det alltid tilgivelse og nye muligheter for oss alle!
Vi synger i en Svensk sang følgende:
«Börja om än en gång i mitt liv.»
Det er det vi alle må nok mer eller mindre be
om, og innvie oss på nytt for vår Himmelske Far.
Det er svært mange som kondolerer, og ønsker meg alt godt
videre!
Det er selvsagt veldig godt å få høre slike ting.
Men det er ikke til å komme bort i fra.
Nå står jeg helt alene på alle områder i livet.
Der jeg og Berit kunne hjelpe hverandre videre.
Så er jeg nå helt alene om alt.
Det gjelder å stå opp om morgenen.
Leve dagen igjennom, og legge og sove alene.
Økonomien er også nå omtrent halvert da en får minimal med
enkepensjon og annen stønad.
I mitt tilfelle er det krevende, da jeg får så lite hjelp av
det offentlige.
Det er litt å hente gjennom omstillingsstønad og jeg får et
minimalt beløp i livsforsikring.
Det utgjør noen tusen kroner for en periode.
Som til dels er både tidsperiode som i realiteten er jeg mer
eller mindre helt alene om det økonomiske som vi før var to om.
Det å bli alene er så mye mer enn bare å miste en person.
Det å være to, er en enorm styrke.
Det var derfor Gud skapte oss til mann og kvinne, der vi
skulle dra veksler på hverandre.
Da å bli alene, etter så mange år.
Er virkelig krevende.
Pred. 9. 9 Nyt livet med en hustru som du elsker, alle dager
i ditt tomme liv, som Herren har gitt dig under solen, alle dine tomme dager!
For det er din del i livet og i ditt strev som du møier dig med under solen.
Pred. 4. 9 Bedre å være to enn én, for de har god lønn for
sitt strev;
10 om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men
stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!
11 Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men
hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?
12 Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to
holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
Rydde opp i huset og alt har jeg også stått for det meste
alene!
Rydde opp etter alt Berit sitt å se på hennes ting, og kjenne
på hennes lukter har vært krevende. Og er krevende da jeg ikke er ferdig med
det enda.
Har fått noe hjelp, da bl.a min søster og Berit sin søster
har hjulpet noe.
Barna mine bor så langt borte, at jeg dessverre ikke har fått
den hjelpen som jeg hadde trengt her.
Det at alle barna til meg og Berit.
De tre vi har, bor alle minst 50 mil borte, har vært
krevende.
Jeg er faktisk hele alene her i Hovedstaden.
Men Gud sier i sitt eget ord, at han vil stå enker/enkemann
bi.
Det er hva han selv sier i sitt eget ord.
Selv nå må og kommer livet til å gå videre,
da er det om å gjøre å klare dette!
Vi er vant med å tenke at når mannen dør, så
skal Gud og de kristne. Familien og andre ta var på enka. Den som sitter igjen.
Her er det nå faktisk jeg som mann, som
sitter igjen.
Er blitt enkemann. Med alt det innbefatter.
Og kun 61 år, det er virkelig ikke til å forstå.
Vi leser i skriften om enker og enslige.
Jakob 1. 27 En ren og
ubesmittet tjeneste for Gud, vår Far, har den som ser til foreldreløse og enker
i trengsel, og som holder seg ubesmittet av verden.
1 Tim. 5. 3 Vær respektfull
mot enker som virkelig er enker!
4 Men om en
enke har barn eller barnebarn, må disse først vise respekt for sine egne og gi
igjen av det de har fått av sine foreldre, for det er godt og akseptabelt
fremfor Gud.
Jeg trenger like mye praktisk hjelp og støtte, som forbønn og
gode ord
Skriften sier følgende som allerede sitter.
Jakob 2. 14 Hva gagner
det, brødre, om noen sier han har tro, men ikke har gjerninger? Kan troen redde
ham?
15 Sett at en bror eller
søster er naken og mangler til det daglige brød, og noen sier til dem:
16 ‘Dra i fred, hold dere varme og ét dere mette,’ men ikke gir dem
det legemet trenger. Hva gagner det?
17 Slik er det også med troen: Hvis den ikke har gjerninger, er den død i
seg selv.
18 Likevel
sier noen: ‘Jeg har tro, men ingen gjerning.’ Vis meg din tro uten
gjerninger, så vil jeg vise deg min tro ut fra mine gjerninger.
19 Du tror at
Gud er Den eneste. Du tror rett! Det tror også demonene — og de skjelver!
20 Men vet du
ikke, du tomme menneske, at en tro uten gjerning er død!
21 Abraham,
vår far, ble rettferdiggjort ved gjerning da han ville ofre sin sønn Isak på
alteret.
22 Ser du
hvordan troen virker sammen med gjerningen? For ved gjerning ble hans tro
fullverdig!
23 Da gikk
Skriften i oppfyllelse når den sier: ‘Abraham trodde på Jehovah og ble
regnet som rettferdig.’ Og han ble kalt HERRENs** venn. 1 Mos 15,6 *JHVH
24 Da ser vi
at et menneske blir rettferdiggjort etter sin gjerning. Ikke bare ved tro.
25 Og — slik
ble også den prostituerte Rahab rettferdiggjort ved gjerning da hun tok imot
budbringerne og hjalp dem bort en annen vei.
26 For slik
et legeme er dødt uten ånd, slik er troen død uten gjerning.
Mye i livet er ikke bare bønn og bibellesing, men praktisk
arbeid og være til hjelp!
Vi møter et meget viktig og nødvendig skrift avsnitt her i
Jakob 2.
Der troen – livet med Jesus.
Skal vise eg frem i praktisk arbeid og være til hjelp og
Velsignelse.
Vi leser flere kraftige og viktige ord her.
Bl.a. dette:
«Sett at en bror eller søster er naken og mangler til det
daglige brød, og noen sier til dem: ‘Dra i fred, hold dere varme og ét dere
mette,’ men ikke gir dem det legemet trenger. Hva gagner det? Slik er det også
med troen: Hvis den ikke har gjerninger, er den død i seg selv.»
Selve fundamentet for vår tro, er at troen gjør seg utslag i
praktiske gjerninger der en er til hjelp, støtte og Velsignelse for andre
mennesker.
Spesielt andre troende.
Her må jeg for min del si, at jeg er i behov av mye hjelp og
forbønn.
Støtt meg, det trenger jeg i denne for meg meget krevende og
vanskelige situasjon og forhold jeg er kommet opp i med hensyn til Berit alt
for tidlige død.
Hun var kun 66 år, og veldig frisk og oppadgående på alle
områder i liv og tjeneste for Gud og sine medmennesker.
Dessverre, kreften ble henne for sterk.
Og hun fikk hjemlov 28 august 2025, så alt for tidlig og
meningsløst.
Av Øivind Andersen.
"Kostelig i Herrens øyne er hans frommes død." Sal
116, 15
Det som er kostelig i Herrens øyne må i sannhet være
verdifullt. Det er ikke hva som helst Herren vurderer høyt. Men her hører vi at
han vurderer sine frommes død høyt!
Det er himmelvid forskjell på når en som hører Herren til,
dør, og når et verdslig menneske dør.
Hvor er de døde i tiden mellom døden og oppstandelsen?
Det er en oppstandelse for alle mennesker. De frelste skal
stå opp til livets oppstandelse de fortapte derimot til dommens oppstandelse.
Joh 5, 29.
Men hvor er altså de døde før dette skjer?
Her taler Guds ord meget klart. De som ikke lever med Gud,
kommer i dødsriket. Der er det stillhet. Ingen lover Herren i dødsriket. [Salme
115, 17]
Der holdes de døde i forvaring til dommens oppstandelse. 2
Pet 3, 7.
Ganske annerledes er det med dem som lever med Gud. De kommer
ikke til dødsriket når de dør. De er "borte fra legemet, hjemme hos
Herren". 2 Kor 5, 8. De kan vitne og si med tanke på døden: "Jeg skal
vandre for Herrens åsyn i de levendes land." Sal 116, 9.
Som en motsetning til dem som farer ned i dødsrikets
stillhet, vitner de: "Vi skal love Herren fra nå av og inntil evig
tid." Sal 115, 18.
Apostelen Paulus vet at når han forlater dette liv, skal han
være med Kristus.
Vi taler ofte om å leve for Herren. Vi tenker mindre på at
når vi dør, da dør vi også for Herren! Rom 14, 8.
En kristen unngår ikke den legemlige død, hvis han da ikke
lever til Jesus kommer igjen. Men han dør ikke, når han skilles fra legemet.
Han går til Jesus!
Jesus er oppstandelsen og livet! Derfor sier han om alle dem
som tror på ham: "Om han enn dør, skal han dog leve!" Joh 11, 25.
Døden er den store frigjøring for alle som tror på Jesus.
Derfor er den høyt vurdert hos Gud. Det er Guds vilje at også vi som tror på
Jesus, skal vurdere den høyt!
Det har vært mye smerte, kamp og strid for meg de seneste
årene!
Det er ikke bare at Berit døde så alt for tidlig og
meningsløst.
Jeg har hatt og har kamp imot Oslo Kommune.
Har kamp imot Namsmannen og Innkrevingsetaten der de prøver å
knekke min økonomi og stjeler mest mulig fra meg.
Samt, jeg mistet jobben for å ha spilt på kristne
radioprogrammer.
Som har vært en heksejakt imot meg fra Unibuss sin side.
Helt utrolig så er jeg nå kommet litt videre imot alle odds!
Vil du være med å støtte?
Forbønn er det viktigste.
Dernest er det lov å ta kontakt, vi trenger alle hverandre.
Og støtte økenomisk er også lov.
Trenger
forbønn og støtte for videre arbeid og tjeneste, vil du være med?
Takk!
Her er
kontonummeret i Nordea: 6634 05 87732
Vær
velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!
Mulighetene
er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten!
