Nr. 227: Å tillate kvinnelige Pastorer og eldste er liberalteologi!

Nr. 227:
Å tillate kvinnelige Pastorer og eldste er liberalteologi!

For meg har avdøde Toralf Gilbrandt vært et forbilde, han gav ut en bok jeg vil anbefale. 

"Her er ikke mann og kvinne-" 

Liberalteologi er å sette spørsmål ved Guds ord og la normene i samfunnet, egne meninger etc. være mer gjeldende og rådende enn Guds ord. En borttolker gjerne Guds ord ved å si at Guds ord er tidsbetont, dra fram egne meninger fra grunnteksten etc. Alt dette for å komme inn med ny farlig lære og teologi. Vi har mange liberalteologer også innforbi frikirkekretser i Norge i større eller mindre grad. For å nevne kort noen, Terje Hegertun når det gjelder synet på kvinnelige eldste, Jan Hanvold når det gjelder synet på ekteskapet, Åge Åleskjær når det gjelder synet på hvordan han setter Paulus og Jesus opp i mot hverandre. Paulus og Jesus utfyller hverandre 100 % og det er mange nye grupperinger som kommer fram nå gjennom Intro og Salt osv. og Hillsong. Alle disse står mer eller mindre for liberalteologi og de urene åndsmaktene spøker i baksetet!

Leser vi kirkehistorien helt opp til i dag og gjennom hele historien og også gamle testamente. Så er det noe vi finner og ser klart, at det aldri har vært noen kvinnelige Pastorer eller eldste før inntil vår tid. At en kan finne noen som har praktisert det hvis en leter grundig nok, det kan godt være. Men kvinnelige Pastorer og eldste er et nytt fenomen. Hvorfor? Dette kan selvfølgelig ikke jeg svare til fulle på, men det er noe jeg kan svare på. Har det bibelsk belegg? Og i tilfelle, hvor i det nye testamente står det? Eller advarer Guds ord imot kvinnelige eldste og Pastorer?

For min del, så har jeg ikke funnet et eneste skriftsted som forsvarer, oppmuntrer eller anerkjenner kvinnelige eldste eller Pastorer. Jeg har lest gjennom det nye testamente utallige ganger men ikke funnet et eneste skriftsted eller bibelord som forsvarer eller oppmuntrer til en slik praksis, ikke et eneste skriftsted eller avsnitt!


Guds ord sier, "En kvinne bør lære seg i ro og full underkastelse. Jeg tillater ikke en kvinne å undervise eller å ha myndighet over en mann, hun må være stille "(1 Timoteus 2:11-12). I menigheten så tildeler Gud ulike roller for menn og kvinner. Dette er et resultat av hvordan menneskeheten ble opprettet og på hvilken måte synden kom inn i verden (1 Timoteus 2:13-14). Gud, gjennom apostelen Paulus, begrenser kvinner fra tjenestegjøring i rollene som undervisning og/eller å ha åndelig autoritet over menn. Dette utelukker kvinner fra å tjene som pastorer og eldste, som definitivt inkluderer forkynnelse til undervisning og det å ha åndelig autoritet over menn. Og andre tjenester som diakoner etc.

Her finnes det mange innvendinger. En vanlig reaksjon er at Paulus begrenser kvinner fra undervisning, fordi de i det første århundre normalt var uutdannede. Imidlertid nevner 1 Timoteus 2:11-14 ingensteds noe om den pedagogiske status. Hvis utdanning var en kvalifisering for tjeneste så ville de fleste av Jesu disipler ikke vært kvalifisert. En annen vanlig innvending er at Paulus bare begrenset kvinnene i Efesus fra undervisning (1 Timoteus ble skrevet til Timoteus, som var pastor i menigheten i Efesos). Byen Efesos var kjent for sitt tempel for Artemis; en falsk gresk/romersk gudinne. Vi finner heller ingen grunner for restriksjoner her.

En tredje vanlig innvending er at Paulus bare henviser til ektemenn og hustruer; ikke menn og kvinner generelt. De greske ordene i teksten kan referere til ektemenn og koner, men henviser den grunnleggende betydningen av ordene til menn og kvinner. Videre er de samme greske ordene som brukes i vers 8-10. Er bare ektemenn til å løfte opp hellige hender i bønn, uten sinne og bestride (vers 8)? Er koner kun til for å kle seg sømmelig, ha gode gjerninger og tilbe Gud (vers 9-10)? Selvfølgelig ikke. Versene 8-10 refererer tydelig til alle menn og kvinner; ikke bare ektemenn og koner. Det er ingenting i den sammenheng som tilsier en bytter til ektemenn og koner i vers 11-14. Det som gjelder for menn gjelder så godt som like mye for kvinner når det gjelder ansvarsforholdet innfor Gud. Men oppgavene som Gud har tildelt menn og kvinner er forskjellig.

Enda en hyppig innvending mot denne tolkningen av kvinner i tjeneste er i forhold til kvinner som hadde lederskapposisjoner i Bibelen, spesielt Miriam, Deborah og Hulda i Det gamle testamente. Denne innvendingen unnlater å merke seg noen viktige faktorer. Først var Deborah den eneste kvinnelige dommeren blant 13 mannlige dommere. Hulda var den eneste kvinnelige profeten blant dusinvis av mannlige profeter nevnt i Bibelen. Miriams eneste tilknytning til lederskap ble søsteren til Moses og Aron. De to mest fremtredende kvinner i Kongebøkene var Atalja og Jesabel – noe som knapt er eksempler på gudfryktig og kvinnelig lederskap. De fleste eksemplene vi har tatt opp her er fra pastorale brevene (1. og 2. Tim og Titus brev).

I Apg 18, er Priskilla og Akvilas presenteres som trofaste tjenere for Kristus. Priskilla navn er nevnt først, kanskje noe som indikerer at hun var mer "fremtredende" i tjeneste enn ektemannen. Imidlertid er Priskilla ingen plasser beskrevet som en som deltar i en aktivitet som er i motsetning til 1 Timoteus 2:11-14. hvor Priskilla og Akvilas faktisk brakte Apollos inn i hjemmet deres og de begge disipler gjorde ham, forklarer Guds Ord til ham mer nøyaktig (Apg 18:26).

I Romerne 16:1, selv om Føbe regnes som en "diakonale" i stedet for en "tjener" som ikke indikerer at Føbe var en lærer i menigheten. "I stand til å lære" er gitt som en kvalifisering for eldre, men ikke diakoner (1 Tim 3:1-13, Titus 1:6-9). Eldste / biskoper / diakoner er beskrevet som "én kvinnes mann", "en mann hvis barna tror," og "menn verdig respekt." Klart indikasjonen er at disse kvalifikasjonene refererer til menn. I tillegg, i 1 Timoteus 3:1-13 og Titus 1:6-9, er maskuline pronomen brukes utelukkende til å referere til eldste og Pastorer.

Strukturen av 1. Tim 2:11-14 gjør derfor grunnen klinkende klar. Vers 13 begynner med "for" og gir "årsak" i Paulus 'utsagn i vers 11-12. Hvorfor skal ikke kvinner kunne lære menn eller ha autoritet over menn? Fordi "Adam ble skapt først, deretter Eva. Og Adam var ikke den eneste som ble bedratt, det var kvinnen som ble forført. "Gud skapte Adam først og deretter Eva til å være som en "hjelper" for Adam. Denne rekkefølgen av skaperverket har en universell betydning i familien (Ef 5:22-33) og menigheten. Det faktum at Eva ble forført er også oppgitt som en grunn for at kvinner ikke skal tjene som Pastorer eller å ha åndelig autoritet over menn.
Mange deler av tjenestefordelingen i den lokale menigheten er avhengig av kvinner. Kvinner i menigheten er ikke begrenset fra offentlige bønner eller fra å profetere (1 Kor 11:5), bare fra å ha åndelig undervisning og autoritet over menn. Bibelen begrenser ikke noe sted kvinner fra utøvelse av gaver fra den hellige Ånd (1 Kor 12). Kvinner er minst like mye som menn kalt til å tjene andre; å demonstrere Åndens frukt (Gal. 5:22-23) og å forkynne evangeliet til de fortapte (Matt 28:18-20; Apg 1: 8, 1 Peter 3:15). Hun kan være Evangelist og Profet, men ikke Apostel, eldste eller Pastor. Hun kan undervise, men da under tilsyn av en mann eller menigheten. Hun må også være tildekket på hodet.

Gud har ordnet det slik at bare menn skal tjenestegjøre i stillinger som har med åndelig undervisning og autoritet i menigheten å gjøre. Dette er ikke fordi mennene nødvendigvis er bedre lærere, eller fordi kvinner er mindreverdige eller mindre intelligente (noe som definitivt ikke er tilfelle). Det er rett og slett slik Gud har utformet menigheten for å fungere. Menn er å sette som et eksempel i åndelig lederskap sine liv og gjennom deres ord. Kvinner tar derfor en mindre autoritativ rolle. Kvinner oppfordres til å undervise andre kvinner (Titus 2:3-5). Bibelen begrenser heller ikke kvinner fra å undervise barn. Den eneste aktiviteten kvinner er begrenset fra er undervisningen av menn eller det å ha åndelig autoritet over dem. Dette ville på en logisk måte utelukke kvinner fra å fungere som pastorer/predikanter. Det gjør ikke kvinner mindre viktige, på noen måte, men gir dem en mulighet til å fokusere mer på de viktige tingene som Gud har planlagt for kvinnene.

Jeg har hørt de underligste argumenter for at det skal være kvinnelige eldste og Pastorer. Men alt kan en få til ved å misbruke Guds ord og “forklare” hva grunnteksten sier etc. Men skriften er såpass klar her, at jeg har veldig vanskelig for å få det til å stemme med noe annet. Paulus går tilbake til selve skapelsen og syndefallet og forklarer at kvinnen er annerledes enn mannen enn om hun i Kristus er like dyrebar og like høyt elsket. Frelsen er like mye for begge kjønn og vår stilling i Kristus er akkurat lik, men i menigheten og familien er vi satt til å utfylle, supplere og berike hverandre da vi er også ulike fra naturens og skapelsens side. Min erfaring er at dette er også et tros- og strids spørsmål da det er veldig vanskelig å la to syn leve ved siden av hverandre her.

Den alvorlige siden

Satan ville bli Gud lik og gjøre rangen stridig. Det er den alvorlige biten med å innsette og akseptere kvinnelige Pastorer og eldste. Det er å fremtrede på samme måten som Satan gjorde før han ble Satan, Guds motstander. Og det er samme Ånd som står bak dette som andre bevegelser, som homobevegelsen etc. Derfor vil jeg på det sterkeste advare imot kvinnelige eldste og Pastorer og på ingen måte ta lett på det. Når en tillater dette uvesenet, som det er, så åpner en opp for demonisk aktivitet som er forførende ånder og det er en “ny” lære som er Satanisk. Dette høres veldig dømmende ut for mange, men allikevel er det en kjensgjerning at det er slik Satan operer, gjennom å sette Guds ord og Guds bud til side for at en annet skal virke og bli satt istedenfor. Det er et åndsbytte å tillate Satan å operere slik! Derfor sier skriften så klart og advarer oss alle mot dette på det sterkeste og til vår fordel, la være å praktisere noe annet en det Guds ord forordner.

1. Joh. b. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.

Vi i Smyrna Oslo innsetter aldri kvinner til å være eldste eller Pastorer, dette er embeter eller posisjoner kun forbeholdt mannen!

Hvorfor kvinnelige eldste og Pastorer i dag?

Vi har nå gått igjennom såpass mye og vi kan på ingen måte fine bibelsk belegg for å innsette kvinnelige eldste eller Pastorer. Men hvorfor gjør en det? Ja, det kan en selvfølgelig ikke gi et fullgodt svar på, men noe kan vi vite da det er demoniske krefter som egentlig og dypest sett står bak dette.
Vi har en annen tvilling som er demonisk aktivitet, det er homoseksualitet som også er demonisk aktivitet og som Guds ord sier skulle komme frem nå i endetiden. Det har alltid vært homoseksuelle, men aldri siden Sodoma og Gomarras dager at de står frem og får full aksept og får alle rettigheter som de krever og som alle andre har. I Norge ble det å være homofil sett på å være kriminelt helt inntil 1972.

Hvorfor går en slik imot Guds ord og Guds ordninger?

Satan ville i tidenes morgen bli Gud lik, og gjøre rangen stridig. Men da ble han utstøtt av Gud Fader og han som var Lysengelen ble Satan, bakgrunn for dette var hovmodighet og arroganse. Det er det som ligger bak all vranglære og det er det mye av. For å nevne noe; at Gud skal pine mennesker i all evighet, dåp i tre titler, tro på en triade Gud, kvinnelege eldste og Pastorer, barnedåp, at Jesus døde åndelig, at Jesus er også Faderen, at kristne må holde sabbaten og m.m.

Hvorfor kan ikke kvinner være eldste eller Pastorer? Det er av flere grunner. Skal korte nevne noen og et punkt er allerede nevnt.

1.) Fordi Guds ord sier det så klart. 1. Tim. 2. 12 men jeg tillater ikke en kvinne å være lærer eller å være mannens herre, hun skal være i stillhet. Paulus tillater ikke kvinnen å være lærer.

2.) Fordi dette har ingenting med det kulturelle og tidsbetonte, men at Eva ble forført og ikke Adam, som en konsekvens av dette kan hun ikke være eldste, Apostel, Hyrde, Pastor eller noen stilling eller posisjon som har direkte med lære å gjøre. 14 og Adam blev ikke dåret, men kvinnen blev dåret og falt i overtredelse. Men når kvinnen er lydig og følger mannen og den hun har over seg har hun mange løfter. Blant annet en god fødsel: 15 men hun skal bli frelst gjennom sin barnefødsel, såfremt de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med tuktighet.

3.) Kvinnen er skapt som nr. 2 og derved skal hun også være under mannen. Ikke i Kristus og når det gjelder frelsen, men i hjem og menighet. Det vil også gjøre henne lykkelig og tilfreds med å ikke opptre som en mann men som en kvinne. 13 For Adam blev skapt først, derefter Eva.
Vi leser om akkurat det samme i all Paulus undervisning og hele Guds ord.

1. Kor. 11. 2 Jeg roser eder for at I kommer mig i hu i alle ting og holder fast ved mine forskrifter, således som jeg gav eder dem. 3 Men jeg vil at I skal vite at Kristus er enhver manns hoved, og mannen er kvinnens hoved, og Gud er Kristi hoved.

Konklusjon:

Jeg kunne ha skrevet om dette mye mer, skal kanskje skrive om dette senere, vi får se. Det er vel tre argumenter som de som tror på kvinnelige eldste og Pastorer bruker? En finner som kjent ingen dekning for dette i Guds ord, men på andre måter klarer en å få det meste til? Skal kort nevne dem, selv om vi allerede har svart på dem direkte og indirekte i det jeg allerede har skrevet.

1.) En blander dette at det er ingen forskjell i Kristus men at det er forskjell her på jorden i flere forhold. F. eks i hjem og menighet.

2.) Det er de som klarer å få at dette er tidsbetont, også dette med tildekkelse og andre ting. Men Guds ord og i særdeleshet Paulus går alltid tilbake til skapelsen, da vil selvfølgelig slike argumenter være tåpelig og manipulerende.

3.) En mener at kvinnen ikke står tilbake i forhold til mannen. Det kan også være sant, men mannen er allikevel den som Gud har satt til å inneha disse embetene, noe som er kun forbeholdt mannen. Det er slik jeg ser det fra Guds ord. At mannen er den eneste som kan være Apostel, Hyrde, eldste eller Pastor. Ellers kan kvinnen ha alle andre tjeneste gaver. Og alle andre nådegaver og alt annet. Vil også nevne som en kuriositet at jeg ikke liker at det er en kvinne men en mann son\m skal lede lovsangen og sangen. Når vi leser hvordan Kong David forordnet musikken, så var det alltid en mann som sto fremst i sangen og lovsangen, ikke en kvinne. Det tror jeg også er til etterfølgelse, men kvinnene kan selvfølgelig være med, men mannen skal lede. Dette står ikke direkte i Guds ord, men jeg mener å ha Guds Ånd når jeg skriver dette!

Det er mange flere momenter å ta med, men vi får stoppe her og eventuelt komme tilbake til mer senere! Jeg ser på det å tillate å ha kvinnelige embeter som er forbeholdt mannen er å åpne opp for demonisk aktivitet.

1. Tim. 4. 1. Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer 2 ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet.

De som holder på slik sier skriften er falske lærer som er brennmerket i sin egen samvittighet. Når en er brennmerket i samvittigheten er en helt i den ondes vold, da reagerer en ikke lengre på Guds ord og kaster det bare fra seg som noe ondt og turer fremover. Hva venter slike? Dom! De som godtar kvinnelige Pastorer og godtar homoseksualitet er under samme dom med sine liv. De begge går direkte imot Guds ord og lar en ordning gjelde som ikke har gyldighet for Gud. Vi ser dette brer mer og mer om seg, som skriften har sagt at kvinnen Jesabel skal få stor makt.
Det står om menigheten i Tyatira følgende:

Åpenb. 2. 20. Men jeg har imot deg at du tåler kvinnen Jesabel, hun som sier at hun er en profetinne, og som lærer og forfører mine tjenere til å drive hor og ete avgudsoffer. 24. Men dere andre i Tyatira, alle de som ikke har denne lære og ikke kjenner Satans dybder, som de sier - til dere sier jeg: Jeg legger ikke noen annen byrde på dere.

Vi leser om Jesabel og kjenne Satans dybder, hva menes med det? Jo det er de som tror de vet bedre enn andre og er kommet lengre, men i virkeligheten er de kommet bort i fra Gud og følger Satan. De holder seg ikke lenger til den sunne og enkle, klare lære men har lagt til andre tolkninger og går dypere og dypere ut i vrang og ubibelsk lære. Dette passer perfekt på de som innsetter og holder fast på kvinnelige Pastorer og eldste, de kjenner i sannhet Satans dybder, takke meg til, nei takk. Vil ikke forandre på Guds ord her, selv om verden ikke forstår og de religiøse vil la seg bedra!

Til slutt: her hentet jeg noe fra nettet som taler om det samme:
Pinsebevegelsen har i stor grad vært en bevegelse preget av vekkelse med Ånd og liv. Samtidig har menighetene holdt en læremessig/teologisk stø kurs, der forkynnelsen av Guds Ord har stått sentralt. Hvilket syn har vi på bibelen i dag? Hvordan skal bibelen tolkes i det moderne samfunnet vi lever i? Hva er rett og hva er galt? Er det bibelens ord som er riktig eller er det samfunnets normer som er riktige?

Vi Pinsevenner har tradisjonelt hatt et fundamentalistisk syn på bibelen. Dette innebærer at vi ser på bibelen som 100 % Guddommelig. Hele bibelen er Guds ord til oss. Dette betyr at dersom bibelens normer står imot det moderne samfunnets normer, så velger vi å stå på det Guds ord sier. Det har også vært i pinsevenners tradisjon å tolke bibelen med seg selv, ikke bruke løsrevet sitater, men lese hva summen av Guds Ord sier. På samme tid er bibelen også 100 % menneskelig. Den er skrevet av mange slags mennesker, og de har alle satt sitt personlige preg på det de har skrevet.

Det har derimot i de senere år skjedd en utvikling av pinsevennenes lære/teologi, som vi vil advare imot. Det gjelder pinsevennenes gradvise innføring av likestilling mellom mann og kvinne. Dette er et skritt i liberal retning. Noen menigheter har innført kvinnelige eldste og pastorer. Argumenter som ofte brukes er at det vi leser i bibelen om disse tingene er tidsbestemt, og dermed gjelder det ikke for vår tid. Videre har det blitt hevdet at likestillingen må innføres for at menigheten kan bli en menighet for alle. Her er det verdt å legge merke til at de samme argumenter som brukes for å innføre kvinnelig eldste og pastorer i pinsebevegelsen er de samme argumentene som Kirken i Norge brukte da de, for flere år siden, innførte kvinnelige prester, og det er også de samme argumentene som Kirken nå bruker for og legaliserer homofilt samliv. Det er også verdt å legge merke til at disse argumentene kan brukes til å ”vri og vrenge på” nesten hva det skulle være i Guds ord.

Her må vi ta et valg. Skal vi ha bibelen som rettesnor, eller skal vi la et moderne og verdslig samfunn bestemme hva som er rett og galt. Vil derfor med dette formane oss alle, både brødre og søstere, til å stå fast på Ordet.

Apostlenes gjerninger 2,42 ; ”Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære..” La oss også i dag holde trolig fast ved apostlenes lære slik vi finner den i bibelen.

Mange forhold i bibelen er forbilledlige. Dette gjelder blant annet skapelsen av mann og kvinne. 1 Mos 1,27 ”Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.” Mennesket er ikke et dyr som har utviklet seg tilfeldig fra enkle organismer, men vi er skapt i Guds bilde og til mann og kvinne. Dette bilde må vi ikke ødelegge. En akseptering av homofilt samliv er en del av Satans opprør mot Gud og mot Guds skapelse.

Slangen fristet Eva med disse ordene: 1 Mos 3,1 ”… Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?” Den samme Slange som fristet Eva, frister i dag flertallet av norske biskoper. Alt har sitt opphav i den samme djevelske tanke: ”Har Gud virkelig sagt?"

Forholdet mellom mann og kvinne i ekteskapet er et bilde på forholdet mellom Kristus og menigheten. I Efeserne 5,23-25 leser vi: ”For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser. Men likesom menigheten underordner seg under Kristus, så skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. Dere menn: Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og gav seg selv for den,” og 1 Kor 11,3 ”Men jeg vil at dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, og mannen er kvinnens hode, men Gud er Kristi hode.” Underordning i bibelen er på denne måten et prinsipp som ikke lar seg forandre av skiftende tider, men som er en del av skapelsen og Guds frelsesplan for menneskene.

Mannens forhold til sin kone sammenlignes med det forholdet Kristus har til menigheten. Mannen skal elske sin kone på samme måte som kristus elsket menigheten og gav seg selv for den. Kvinnen skal underordne seg sin mann på samme måte som menigheten er underordnet Kristus. En innføring av moderne likestilling i familien og i våre menigheter, vil være en forkludring av dette fantastiske forbilde i bibelen.

Underordning er et Guddommelig prinsipp i bibelen. Dette berører ulike forhold, som Gud Fader, Jesus, menigheten, mannen og kvinnen i ekteskapet, menighetens eldste/forstandere/tilsynsmenn, eldre og yngre, barna i familien, herrer og tjenere, myndigheter og øvrigheter:

•Jesus Kristus er underordnet Gud Fader. Jesus var i hele sin virketid her på jorden underlagt sin fars vilje og autoritet. Johannes 5, 19-24, Luk 22, 42
•Menigheten er underordnet Jesus Kristus. Vi leser i Efeserne 5,23 at Kristus er hodet for menigheten.
•Kristus er mannens hode. 1. Korinterne 11,3
•Mannen er kvinnens hode. 1. Kor 11,3 og Efeserne 5,21-23, 1. Peter 3,1-7, Kolosenserne 3,18-19
•Kvinne skal ikke opptre som Lærer i menigheten: 1. Timoteus 2, 11-12 Apostlene innsatte eldstebrødre i de forskjellige menighetene som de grunnla. En kvinne ble ikke valgt som eldste, forstander, pastor eller tilsynsmann for menigheten. Når mannen er kvinnens hode i familien, kan heller ikke kvinnen være leder for menigheten. Krav til eldste: 1. Timoteus 3,1-7
•De yngre er underordnet de eldre. 1. Peter 5,5
•Barna i familien er underordnet sine foreldre. 2. Mos 20,12, Efeserne 6,1-3, Kolosenserne 3,20
•Tjenere skal være lydige mot sine herrer. Titus 2, 9-10, Efeserne 6, 5-9, Kolosenserne 3, 22-25 og 4,1
•Vi skal underordne oss myndigheter og øvrigheter. Titus 3, 1-2
En viktig side ved underordning er at i den grad vi er underordnet, har vi også autoritet og myndighet. Vi kan bare utøve autoritet i den grad vi selv er underlagt autoritet. Jesus hadde makt og myndighet fordi han var underlagt Gud Fader i himmelen. Menigheten og alle kristne har makt og myndighet i den grad de er underlagt/underordnet Jesus Kristus og hans autoritet.

Se her for relatert link:


http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-98-kvinnelige-pastorer-og-eldste.html

Nr. 219: De troende i Norge er forført og sover en Tornerose søvn som de ikke vil vekkes opp i fra!

Nr. 219:
De troende i Norge er forført og sover en Tornerose søvn som de ikke vil vekkes opp i fra!

Det er viktig å ikke ta alle over en kam, da det heldigvis er mange her og der som følger Lammet hvor det går og enda er ikke Guds lampe sluknet i Guds menighet!

Vi lever i samme åndelige tilstand som vi finner flere plasser i det gamle testamente om Israel. Skal nevne to skriftsteder som passer godt inn på denne tiden vi lever i. Et fra Samuelsbøkene der tempeltjenesten var kommet på et slikt nivå at det meste var tillatt og når Israel kom inn i landet i Dommerboken der det ikke var noe virkelig lederskap og alle gjorde som det passet dem og “laget” sin egen religion. Begynner med det ordet fra Samuelsbøkene.

1. Sam. 3. 1. Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn, og Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite. 2 Så var det en dag mens Eli lå i sitt rum - hans øine hadde begynt å bli sløve, så han ikke kunde se, 3 og Guds lampe var ennu ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark var.

Israel hadde tempel tjenesten i Silo der prestene hver dag ofret til Herren som loven foreskrev. Dette ligger mitt i hjertet av Judea og Samaria. Tempeltjenesten i Silo varte helt til Kong David inntok Jerusalem og Jerusalem ble det politiske og åndelige sentrum i Israel. Men hvordan begynte denne forandringen? Med en enkel bedende barnløs kvinne. Her begynte vekkelsen, og slik kan den også begynne i dag for den saks skyld, med en enkel kvinne eller mann som ingen regner for noe. Vi leser:

1. Samuelsbok 1. Det var en mann fra Ramata'im-Sofim i Efra'im-fjellene; han hette Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efra'imitt / 2 Han hadde to hustruer; den ene hette Hanna og den andre Peninna; og Peninna hadde barn, men Hanna hadde ikke. 3 Denne mann drog år efter år op fra sin by for å tilbede og ofre til Herren, hærskarenes Gud, i Silo; der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren. / 4 Og når dagen kom da Elkana bar frem sitt offer, da gav han sin hustru Peninna og alle hennes sønner og hennes døtre hver sitt stykke av offeret; 5 men Hanna gav han et dobbelt stykke, for han elsket Hanna, enda Herren hadde tillukket hennes morsliv, 6 og hennes medbeilerske krenket henne også sårt for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket for hennes morsliv. 7 Således gjorde han år efter år, så ofte hun drog op til Herrens hus, og således krenket Peninna henne, og hun gråt og vilde ikke ete. 8 Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor eter du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er jeg ikke mere for dig enn ti sønner? 9 Da de nu engang hadde ett og drukket i Silo, og mens Eli, presten, satt på sin stol ved dørposten i Herrens tempel, stod Hanna op, 10 og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. 11 Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenerinne i hennes nød og komme mig i hu og ikke glemme din tjenerinne, men la din tjenerinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode. 12 Således bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli gav akt på hennes munn; 13 for det var i sitt hjerte Hanna bad; bare hennes leber rørte sig, men hennes røst hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken, 14 og han sa til henne: Hvor lenge vil du te dig som drukken? Se til å bli av med ditt rus! 15 Da svarte Hanna og sa: Nei, min herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i sitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn. 16 Hold ikke din tjenerinne for en ryggesløs kvinne! For jeg har hele tiden talt av min store sorg og gremmelse. 17 Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred, og Israels Gud skal gi dig det du har bedt ham om. 18 Hun sa: La din tjenerinne finne nåde for dine øine! Så gikk kvinnen sin vei, og nu åt hun og så ikke mere så sorgfull ut. 19 Morgenen efter stod de tidlig op og tilbad for Herrens åsyn; så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt sig til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu; 20 og innen året var omme, blev Hanna fruktsommelig og fødte en sønn, og kalte ham Samuel; for [sa hun] jeg har bedt Herren om ham. / 21 Da så mannen - Elkana - drog op igjen med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offer og sitt løfteoffer, 22 drog Hanna ikke med op, men sa til sin mann: Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med mig, så han kan fremstilles for Herrens åsyn og bli der all sin tid. 23 Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør hvad du finner for godt; bli hjemme til du har avvent ham; bare Herren vil holde sitt ord! Så blev kvinnen hjemme, og hun gav sin sønn die til hun hadde avvent ham. 24 Og så snart hun hadde avvent ham, reiste hun op med ham og hadde med sig tre okser og en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun bar ham inn i Herrens hus i Silo - han var bare en ganske liten gutt. 25 Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli. 26 Og hun sa: Hør mig, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinne som stod her hos dig og bad til Herren. 27 Denne gutt var det jeg bad om, og Herren har gitt mig det jeg bad ham om. 28 Og nu gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til; det var for Herrens skyld jeg bad om ham. Og de tilbad Herren der.

Jeg har tatt med hele kapitelet her da det er så utrolig innholdsrikt. Vi satt her for en tid tilbake å så på minneseremonien etter David Wilkerson og det var noe som kom for meg. Det er at de aller fleste troende er såkalte anonyme og navnløse for de aller fleste og det er de som driver menigheten og Guds verk fremover, Hanna var en slik troende. Uanselig, liten, anonym og en ikke offentlig person, men det var henne Gud brukte, herlig?

Hele tempeltjenesten lå nede og den åndelige tilstanden var meget laber, ja det var råttenskap og ledere som albuet seg frem og tok seg selv til rette som i dag.

1. Sam. 2.. 12 Men Elis sønner var ryggesløse; de brydde sig ikke om Herren. 13 Sådan var prestenes adferd mot folket: Så ofte nogen kom med et offer, og kjøttet blev kokt, kom prestens dreng og hadde en gaffel med tre grener i sin hånd; 14 den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i potten, og alt det som kom op med gaffelen, tok presten til sig. Således gjorde de med alle israelitter som kom der til Silo. 15 Endog før de brente fettet, kom prestens dreng og sa til den mann som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt av dig, bare rått. 16 Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes; siden kan du ta for dig efter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nu straks skal du komme med det; ellers tar jeg det med makt. 17 Og de unge menns synd var meget stor for Herrens åsyn; for mennene ringeaktet Herrens offer.

Tenk, dette var det offentlige presteskapet der frafallet var størst i blant. Eli`s sønner Hofni og Pinehas var ryggesløse og brydde seg ikke om hva som hva rett eller feil eller vanhellig eller hellig. De tok av det som tilhørte Herren og ringaktet Herren og hans offer. Vi leser også at: “Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite”.

Hvordan kom forandringen?

Det kom ved at Hanna ville ofre alt for Gud. Hun ville selvfølgelig ha en sønn når hun var barnløs rent menneskelig sett. Og hun ble tilsidesatt av de andre i familien og sannsynligvis også i sin omgangskrets og lokalsamfunn på den tiden. Men hun var ikke sår og tok seg nær av dette akkurat som Kong Saul var når han levde i Ånden og levde med Gud.

1. Sam. 10. 27 Men nogen ugudelige mennesker sa: Hvad hjelp skal denne kunne gi oss? Og de ringeaktet ham og kom ikke med gaver til ham; men han lot som han ikke merket det.

Saul overså de som var imot ham og neglisjerte ham, slik må og skal alle åndelige mennesker være som vil tjene Herren til alle tider. Slik var Hanna og hun ba om en sønn som skulle være en profet for Herren og ville føre Israel tilbake til Gud. Og hun fikk bønnesvar selv om det måtte gå gjennom ild og vann. Presten Eli trodde hun var drukken, men hun ba etter sin hjertenød og etter sine åndelige behov. Når en har et slikt behov, vil og må en regne med å bli misforstått av de aller fleste, selv troende mennesker.

1. Kor. 2. 14 Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig.

Hanna fikk også oppleve herlig bønnesvar og det ble vekkelse over hele Israel da Gud gjorde sitt storverk. Det ringte for ørene på alle og enhver, og det begynte med den som ingen regnet med og som var den mest forsvarsløse person en kunne tenke seg, da en barnløs kvinne i det gamle Israel var en person uten rettigheter og muligheter. Men det var henne Gud brukte og det er slike Gud bruker også i dag, de som er villige å overgi seg til Herren 110 % og som har hjertenød og hjertebehov.

Vi leser om noe av det samme i Dommerboken når menigheten lå nede og den åndelige tilstanden var dårlig som den er i Norge i dag der alt for mange troende er kommet inn i en Tornerose søvn som de er blitt dullet og dalet inn i.

Dom. 21. 25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.

Dette ordet er også gjengitt i Ruths bok og her er det også mye lærdom å hente for å bringe menigheten tilbake til Gud og vekkelsen fra Gud!

Men tenk hvor likt det er som det er i dag, alle lager seg sin egen tro og dette er akkurat det som skjer i dag i Norge. Tenk, i den norske statskirka er homoseksuelle allment godkjent og blant de frikirkelige er det allment akseptert med gjengifte uansett grunn. Dette er det samme som vi leser om hvordan forholdet i Israel var da frafallet var på sitt verste og styggeste: “hver mann gjorde hvad rett var i hans øine”.

Hvordan kom vekkelsen tilbake her? Vi kan studere Ruts bok her og få mange innspill, noe vi ikke skal gjøre her. Men hvem brukte Gud her? Igjen? Det var noen kvinner som hadde lidd nederlag og som gjennom det ble sterke og Gud fikk ledet, på tross av alt som gikk imot.

Rom. 8. 28 Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.

Det er de menneskene som ikke regner med seg selv, ikke regner med andre. Ikke ser på seg selv, ikke ser på andre, men ser på Jesus og går hans vei, som alltid til alle tider har brakt menigheten fremover og som gjør at Guds verk går fremover. Slik var det før og slik er det i dag, ingenting har forandret seg på dette åndelige område. Å lese og å studere kirkehistorien er å lese om mennesker som gikk, arbeidet og tjente Gud i motvind, vi kan aldri regne med noe annet i dag heller. Guds menighet ble født i en storm, slik går den også frem. Skulle det bli medvind, så vær på vakt mer enn noen gang, det er slik Satan gjorde det når kristendommen ble akseptert på 300-tallet med Keiser Konstantin.

Kristningen ved Keiser Konstantin førte til et frafall fra den rette lære og alt det som de første troende egentlig hadde stått for og lært, selv troen på den ène og sanne Gud ble erstattet med en tro på en triade Gud som de hedenske religionen hadde stått for, dette er bare å lese historien og få greie på at det jeg skriver er sant, ikke vanskeligere en det.

Her fra internett: Kirkemøtet i Nikea hadde stor betydning for den nikenske trosbekjennelsen vi kjenner til i dagens kristendom. Vi ønsker å se nærmere på bakgrunnen for trosbekjennelsen og kristningen av Romerriket. Et av de større spørsmålene i kristendommens historie har vært å finne ut hvem Jesus virkelig var. Dette spørsmålet skapte spesielt stor diskusjon under hele oldkirken, derav 300-tallet sterkt ble representert. «Denne diskusjonen kaltes Den kristologiske striden.» (Grande, 2005:35). Ordet kristologi betyr lære om Kristus. Grunnen til at dette blusset opp i debattene særlig på 300-tallet var trolig at kristologien ble en kraftig kontrovers til jødedommen, men også gnostisismen som blusset opp igjen på 200-tallet. Grande hevder at jødene trodde Gud var én. Det ble med dette utsagnet ikke snakket om at Gud hadde en sønn. Gnostikerne mente at det materielle var ondt. Gud kunne med dette ikke manifestere seg som kropp. Videre sies det at « Kristi kropp var en illusjon, og bare sjelen ble tatt opp til Gud. Kroppen ble igjen på korset. Det ville si at Kristus ikke var et menneske, bare Gud.» (Grande, 2005:36). Kristne ønsket å beholde monoteismen, men samtidig ville de få fram at Jesus var Guds sønn. Hva skulle de måtte gjøre for å få dette fram, men likevel bevise at kristendommen var monoteistisk? Et svar Grande kommer med er at kirkefedre brukte filosofi tatt fra grekerne og romerne hvor de blant annet sammenliknet sammenhengen mellom Jesus og Gud med bildet av sola og sollyset, der sola var Gud, og sollyset Kristus.

Keiser Diokletian gjennomførte under sitt keiserstyre(284-305) politiske omstruktureringer for å bringe ro og orden tilbake til riket. Men det åpnet derimot for mer maktkamp og rivalisering mellom keiserne så ordningen ble ikke langvarig. Konstantin var tiltenkt å overta vestriket etter sin far og visekeiser, og han ønsket å herske over hele Romerriket. I år 312 ble han enekeiser i den vestlige delen av Romerriket etter å ha beseiret Maxentius, den andre keiseren i vest. Han omvendte seg til kristendommen, fordi han mente han hadde fått et guddommelig kall til å være keiser. Konstantin og keiseren i vest, Licinius, ble enige om å dele riket og de utstedte et felles edikt i 313 som gikk ut på å sidestille alle religioner. Kirken fikk nå offisiell anerkjennelse og forsamlingsfrihet. Kristne prester fikk skattefrihet og biskoper ble anerkjent som sivilrettslige dommere, i tillegg ble søndag offisiell romersk fridag. De to keiserne hersket sammen de neste ti årene, men Konstantins medkeiser mislikte endringene Konstantin gjorde. I år 324 brøt det ut et slag mellom keisernes to hærer. Dette førte til at Konstantin ble enehersker i Romerriket etter en knusende seier.

«Allerede tidlig hadde det vist seg en dyptgående motsetning i tankegang og kristendomsforståelse mellom den østlige og den vestlige del av kirken.» (Astås, 1996:64). Fra gammelt av hadde kirken hatt en læresetning som var kjent blant allmenheten: «Gud er blitt menneske til vår frelse.» (Astås, 1996:64). Denne setningen skapte konflikt av en stor grad. Den kristologiske striden ble utløst i første omgang som en lokal konflikt, men den ble etterhvert så omfattende at det ble tilkalt til kirkemøtet felles for både kirkesamfunn i øst og vest.

«Konflikten oppsto mellom biskop Alexander av Alexandria og en av de mest populære prestene hans, Arius, og striden stod om tolkningen av prologen i Johannes-evangeliet: «i Begynnelsen var Ordet [gresk logos]. Ordet var hos Gud, og ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til [...] Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss» (Joh. 1:1-3,14).». (Meistad, 2000:61). Begge teologene var enige om Kristi preeksistens, det vil si at han som logos var tilstede hos Gud før inkarnasjonen som menneske. Det som var uenighetens ståsted var derimot at Alexander hevdet at Kristus som Guds sønn alltid hadde vært hos Gud, mens Arius slo fast ved at Kristus var den første skapningen og ikke Gud i den forstand.
I følge Grande (2005) møttes 250 biskoper på kirkemøtet i Nikea i år 325. «Mange av dem bar merker på kroppen eter tortur og lemlesting. Det var menn som hadde kjempet for kirkens tro med livet som innsats. Nå var de keiserens gjester, med fri reise og fritt opphold.» (Astås, 1996:65). Møtet var innkalt av keiser Konstantin den store som selv ledet og deltok under møtets forhandlinger. I følge Astås ble det lagt fram en gammel trosbekjennelse der Kristi guddom var klart uttalt, nemlig slik den tolkningen som vi nevner i Johannes-evangeliet. På møtet skulle det tas parti for Athanasius, og hvor biskopene ble oppfordret til å fordømme Arius` lære, og heller ta del i endringen av den nikenske trosbekjennelsen. Arianismen ble dannet som en kristologi på tvers av hva Alexander sin kristologi. Arius var prest i byen Alexandria. Han hevdet at: « Jesus var logos (verdensvisdommen), men av et annet vesen enn Faderen.» (Grande, 2005:36). Skal en danne en konsentrert fatning av det Arius mente, var det nettopp at Kristus var skapt. Kristus var ikke til fra evigheten av. Arius` lære gikk i hovedsak ut på å påstå eller å ha troen på at det er en uendelig forskjell på Gud og mennesker. Dette var en streng variant av monoteismen. Biskopene som møttes i Nikea var motstander av denne troen, og hevdet i stedet at: « [...] Jesus både representerte Gud og var Gud.» (Grande, 2005:37). Da arierne mente at Jesus var underordnet Gud, fikk heller ikke arierne fram det guddommelige ved Jesus hevdet kirken. Slik forkastet kirken læren.

Bakgrunnen for at det ble avholdt et slikt møte i Nikea i år 324 var i all hovedsak at lærestriden fikk politisk betydning. Dette da keiseren kunne diktere beslutningene som ble tatt teologisk. Da Romerriket var avhengig av teologisk enhet, tilkalte Keiser Konstantin sammen til dette kirkemøtet.
Men hva ble i det store og hele bestemt under møtet? Jo, i Nikea ble det besluttet (jevnfør Grande 2005:37):

Jesus er sann Gud
Født, men ikke skapt
Av samme vesen som Gud
Grunnlaget for dette treenighetsdogmet ble dannet ved å ty til paradokset, slik Grande uttaler. Formuleringer som i utgangspunktet ikke virket fornuftige, ble favnet som mer virkelighetsnært. Ved å endre trosbekjennelsen slik at det uttrykkelig kom fram at « [...] Kristus av vesen var ett med Faderen»(Astås, 1996:65), ville Konstanin hindre Arianismen innpass i kirken. Den nicenske trosbekjennelsen ble vedtatt som «dåpsbekjennelse for hele kristenheten, og for første gang forelå et felleskirkelig dogme.» (Astås, 1996:65). Det skal legges til at biskopene fra øst og vest kom til en slags forståelse for hverande under kirkemøtet i Nikea, men Meistad uttrykker likevel at «dette skjedde imidlertid under keiserens militære press og til dels direkte medvirkning i utforming av teksten». (Meistad, 2000:62).

Konstantin flyttet til byen Bysants i år 330 og derav nytt navn, Konstantinopel. Denne byen ble kristenhetens viktigste by i over 1000 år etter dette(Sødal 2004:30-31). Han flyttet også hele rikets administrasjon hit og byen ble rikets nye hovedstad. Selv om Konstantin blir sett på som kristen, var det først da han lå for døden at han lot seg døpe. Han brukte i hvert fall kristendommen som redskap for å skape enhet i riket og Konstantin så betydningen av felles religion blant folket. Etter hans død, fortsatte hans etterfølgere på dette sporet med ett unntak. Nevøen, Julian, var negativ til kristningen og fratok blant annet kirken de privilegier den hadde fått. Men ettersom Julians regjeringstid ble kort og han etterfølgere igjen tok opp den fordelaktige religionspolitikken for kristendommen, ble det vanskeligere for ikke-kristne religioner. I år 391 utstedte keiser Theodosius’ et edikt som forbød dyrkelse av hedenske guder. Gjennom noen generasjoner var kristendommen blitt den eneste tillatte religionen i Romerriket. (Hägg 2004:84).

Teksten som ble endret i Johannes-evangeliet er i dag kalt den nikenske bekjennelsen, men den er i virkeligheten endret noe i forhold til den i år 325, og Meistad hevder at den heller burde hatt navnet den nikensk- konstantinopelske bekjennelsen da den ble utformet for andre gang før år 381. Den norske kirke har i de senere år tatt i bruk denne, spesielt ved høytidene. Meistad legger til at: «økumenisk sett har den spesielt stor betydning fordi den er akseptert både i vest og øst, mens den apostoliske bekjennelsen bare er akseptert i vest, det vil si i de katolske og de protestantiske kirkene.» (sitat slutt).

Vi leser her hvordan kjød og ånd står hverandre imot: “Alexander hevdet at Kristus som Guds sønn alltid hadde vært hos Gud, mens Arius slo fast ved at Kristus var den første skapningen og ikke Gud i den forstand”.

Denne Arius var en virkelig leder og en herlig troende som sto på Guds ord. Det er temmelig åpenbart ut i fra skriften at Jesus har en begynnelse i motsetning til Faderen som er uten en begynnelse. At Arius led nederlag har vært en sann tragedie for menigheten i 1700 år men den sanne forkynnelse vinner på nytt innpass og evangeliet går sin seiersgang!

Regn aldri med et menneske, ikke deg selv en gang. Ikke sett noe menneske i sentrum, ikke deg selv engang. Men sett Gud Fader og Kristus i sentrum i ditt liv og i ditt vitnesbyrd, da er du på trygg evangelisk grunn, herlig!

"Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys." (1. Pet 2:9)

Relatert link: http://www.biblecentre.org/language/norwegian/hs_ruts_bok_nor.htm

Nr. 218: Norge – står foran oppgjørets time!

Nr. 218:

Norge – står foran oppgjørets time!

Fra Wikipedia: Kongeriket Norge (nynorsk: Kongeriket Noreg) er et nordisk, europeisk land og en selvstendig stat vest på den skandinaviske halvøya. Landet er langt og smalt, og kysten strekker seg langs Nordatlanteren med havområder som Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, hvor også Norges kjente fjorder befinner seg. Totalt dekker det relativt tynt befolkede landet 385 000 kvadratkilometer med nærmere fem millioner innbyggere. Det politiske styret er konstitusjonelt monarki med parlamentarisk demokrati. Norge er et EØS-land og deltar både i Schengen og Dublin-samarbeidet, men står utenfor EU.
Religion
Den norske kirkes våpen bygger på merket for erkebiskoper på 1500-tallet, og har et kløverbladskors og to Olavsøkser. Siden reformasjonen i 1536 har luthersk kristendom vært den dominerende religionen i Norge. Inntil dissenterloven ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av statskirken og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. I dag er samfunnet blitt mer og mer sekularisert og et flertall anser seg ikke som religiøse. Protestantismen har allikevel hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Fremdeles er de fleste nordmenn medlem av statskirken som spiller en viktig rolle som seremonimester ved dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det finnes også mange andre kristne trossamfunn og i det siste har også andre religioner, først og fremst Islam, fått fotfeste i Norge, hovedsakelig gjennom innvandring.

Omkring 79,2 % av befolkningen er medlemmer i den evangelisk-lutherske statskirken (1. januar 2003: 3 900 062 medlemmer, 85,7 % av befolkningen). Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 4,5 %: Den evangelisk lutherske frikirken, Den katolske kirken (44 153 medlemmer), pinsemenigheter (46 944 medlemmer), Metodistkirken m.fl..

Blant de ikke-kristne religionene er islam sterkest representert i Norge med ca. 1,5 %: islamske trossamfunn har 75 761 medlemmer. Øvrige religioner har knapt 1 %. Human-Etisk Forbund har ca. 1,3 % oppslutning (69 652 medlemmer). Pr. 1. januar 2003 er rundt 5 % av innbyggerne ikke medlemmer i noe trossamfunn eller noen livssynsorganisasjon som mottar statsstøtte (sitat slutt).

Det bor ca. 5 millioner mennesker i Norge der halvparten bor i og rundt hovedstaden og resten bor spredt rundt i landet med størst befolknings tetthet langs kysten.

Sakset fra VG: Norge ligger nok en gang på topp i FNs årlige rangering av landene hvor det er best å leve.
Rangeringen av de 182 landene på listen er gjort av FNs utviklingsprogram, basert på kriterier som forventet levealder, skrive- og leseferdigheter, skolegang og bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Også flere ganger tidligere har Norge tronet øverst i kåringen.
I år ligger Australia, Island, Canada og Irland rett under førsteplassen. I den andre enden av listen finner vi Afghanistan, Den sentralafrikanske republikk og Niger, som alle er blant de ti landene med lavest human development index.
Rangeringen er basert på tall fra 2007, med andre ord før finanskrisen skapte problemer for mange land rundt om i verden (sitat slutt).

Det er ingen tvil om at vi bor i et meget godt land, sikkert det aller beste på mange områder. Men allikevel er det mye som går nedover og som er langt fra godt!

Jeg vil kort nevne 15 punkter og etterpå utdype dem:

1.) Statsreligionen i Norge er Luthersk som er like mye feil lære som bibelsk lære. Den er en blanding av Katolsk lære og bibelsk lære.

2.) Samfunnstoppene i Norge er stort sett ikke troende mennesker.

3.) Hele eller nesten hele delen av den frie pressen i Norge er venstrevridd.

4.) De borgerlige partiene motarbeider hverandre såpass mye at det er sosialistisk styre som er tragisk for en sunn og demokratisk utvikling.

5.) Minst 1 ev 10 går på uføretrygd som kunne vært i arbeid.

6.) Det er nesten ingen toneangivende og virkelig store menigheter som setter standard, og går foran.

7.) Veldig mye av pressen og politikken er ikke vennlig innstilt overfor Israel.

8.) Samfunnstopper blir i alt for liten grad stilt til ansvar for sine handlinger.

9.) Kristendommen står svakere og svakere i Norge.

10.) Det legges mer og mer press på den enkelte borger.

11.) Ytringsfriheten i de store organene er under sterkt press der den vanlige mann i gata har mindre og mindre å si.

12.) Norge er et foregangsland i å innføre mange ting, bl. a det pengeløse samfunnet og de blir regnet for å være Europas mest antisemittiske land blant jødene.

13.) Norge som nasjon har aldri gitt jødene oppreisning for sin til dels dårlige behandling av jøder.

14.) Det er blodskyld over Norge p.g.a. Oslo avtalen.

15.) Evangelisering og misjon er avtagende.


Utdyping av punktene:

1.) Før Lutherdommen ble statsreligion var det Katolisismen som rådde grunn. At en spesiell trosretning har forrang foran en annen er ikke av det gode i det lange løp. Før Katolisismen kom var Norge en oppblanding av fri tro, hedenskap og til dels jødedom da de hadde lørdagen som helligdag. Den første frie menighet kom i Norge på begynnelsen av 1800 tallet under sterk motstand ved Gustav Adolph Lammers (født 26. mai 1802 i København, død 2. mai 1878 i Skien) som var en norsk prest som startet landets første dissentermenighet, det vil si første kirke som offisielt brøt med Den Norske Kirke. Det Norske Misjonsforbund regner Lammers som sin grunnlegger.
De frie selvstendige menigheter og det at alle skal kunne tro og mene hva de er overbevist om, noe som bl. a USA er bygget opp på, er av det som alle sanne kristne burde foretrekke å forsvare. Historien til den Katolske Kirka burde vært avskrekkende da en blander politikk og kristendom, da blir det en intolerant og ensretting som ikke er god.

2.) Lederne i Norge er alt for redde til å være annerledes og stå for det som er sant men kan hende også upopulært.

3.) Selv Aftenposten og VG er ikke i ordets rette forstand annerledes enn de andre avisene. Det er en form for demokratisk underskudd slik alt er blitt med at alle er like.

4.) At de borgerlige partiene har klart å stelle seg slik at vi ikke har et borgerlig styre kan vi takke mye Kjell Magne Bondevik for som misliker FRP så pass mye at det er viktigere å holde FRP ute enn AP og SV ute fra regjeringskontorene, når hatet får råde, så blir det dessverre slik.

5.) Det er en stor ulykke både for en selv og samfunnet at det er såpass mange som ikke jobber og at vi samtidig importerer arbeidskraft.

6.) Norge er et lokomotiv på mange områder, ikke minst med slike store bedrifter som Hydro og Statoil. Men på det åndelige område er det ingen som virkelig går foran og viser vei.

7.) Før Utøya tragedien demonstrerte de sosialistiske ungdommene og Jonas Gahr Støre imot Israel og for Palestin-Araberne. At såpass mange i Norge er antisemittiske i sin innstilling og vil ved sin holdning fraskrive seg Guds beskyttelse fra det onde. Israel er Guds øyensten står det i Sakarja osv.
Dette er de som er født jøder som han har sagt dette om. Jesus sier det også i Matt.25 at det du har gjort mot en av mine minste brødre, har du gjort mot meg. Dette gjelder hans kjødelige brødre utfra sammenhengen. Hedningfolkene kommer til å bli dømt på en spesiell måte dersom de prøver å dele Israels land og gi det til noen andre enn jødene står det i Joel. Gud har selv sagt i sitt ord at araberne, jødenes halvbrødre, utfra Ismael skal bo østenfor sine brødre, der Jordan og Saudi Arabia er, og der er mer enn nok landområde til de. Penger er det masser av, da vesten og de andre araberstatene deler ut milliarder av dollar. Arafats kone lever godt på disse pengene. Hele midt østen konflikten er et skuespill iscenesatt av satan for å utrydde Guds eiendomsfolk og fjerne Israel fra kartet som araberne har i tankene sine. Men slik er det, alt det som er født av Gud hater den onde. Ikke på grunn av det de gjør eller ikke gjør, men pga. det de ER.

8.) Vanlige folk og alle andre blir alltid stilt til ansvar for sine handlinger. Mens samfunnstopper går fri, dessverre. Det er en form for demokratisk underskudd at det er såpass mange av toppene som aldri blir stilt til ansvar men får seg heller en klekkelig sluttpakke istedenfor.

9.) Avkristningen er kommet langt. De som er kulturelle kristne i Norge går ikke lengre i statskirka og de som er gjenfødt og lever i frelsens nåde blir det færre og færre av. Og selv blant evangelisk kristne i Norge er det å studere Guds ord blitt fremmed og bønn og innvielse en saga blott!

10.) Begge foreldre MÅ i jobb. En MÅ veldig ofte for mange stå på og jobbe. Tid til å søke Gud og avsette søndagen til møtedag lar seg ikke gjøre for mange da forpliktelsene er for store for mange. Det blir en feit stat og menneskene i staten skal slitte mer en hva nødvendig er, det er ikke av det gode.

11.) Ta f. eks debatt innlegg i avisene. Mener en noe utenom det A4 arket som de aller fleste beveger seg innforbi, så blir en sett på som om en kommer i fra en annen planet. Og å få noe inn under avisspaltene blir bare vanskeligere og vanskeligere for den vanlige mann i gata som mener noe utenforbi “normalen”. De ledene og journalister er så like hverandre at når en har lest hva en mener så vet en hva de alle står for og mener. De er som om de kommer fra et samlebånd. Skal en finne noe nytt og matnyttig så finner en det enten på nette eller i gamle bøker, tidsskrifter etc., ikke i hva dagens journalister og andre samfunnstopper mener i det store og hele.

12.) Norge vil at alle skal begynne å bruke kort som senere vil bli avløst av en chip på kroppen. Vi ønsker at det skal gis mulighet for andre å være annerledes.

13.) Norge nektet jøder å bo og bosette seg her etter den Norske grunnlov ble vedtatt før Henrik Wergeland fikk dette omgjort. Når Hitler ville ha de norske jødene sendt til Tyskland var det liten og ingen motstand imot dette fra norske myndigheter. Norge som nasjon har ikke stått opp for jødene slik en skulle ønsket og håpet.

14.) Oslo avtalen gikk ut på at Israel skulle gi land til Arafat og Araberne land i bytte mot fred men fikk bomber og selvmordsbombere istedenfor. Det er besynderlig at det er flere Norske utenriksministere som har dødt tidlig som Knut Frydenlund (han tok blant annet til orde for dialog med PLO så tidlig som i 1974) og Johan Jørgen Holst (fikk i stand den forferdelige og farlige Oslo-avtalen) da en har gått imot Israel. Holst kone Marianne Heiberg døde også tidlig av hjerteattakk. Får inderlig håpe at så ikke skjer med vår nåværende Utenriksminister som misliker Israel sterkt han også.

15.) Jeg har alltid hørt at Norge er velsignet p.g.a. vår misjonsiver. Nå når misjonsivreren er avtagende så skulle vi tro at velsignelsen blir avtagende også. Vi får be om så ikke skjer og at misjonsiveren blir økende.

Jeg har helt bevisst utelatt vårt forhold til muslimer og Islam. Islam er en steinalder religion som aldri vil være den virkelig store utfordring for Norge som har vært et kristent land i 1000 år. Det er avkristningen på innsiden som er den virkelig store faren. At folk blir mindre religiøse er ei heller det store problemet, men at menigheten slutter å være sannhetens støtte og grunnvoll er det mest alarmerende og problematiske. Det er det indre forfallet i det kristne menighetslivet som er det frafallet Bibelen skriver om før Antikrist skal stå fram. Islam og Muhammedanerne med sin sharia lover, kvinneundertrykking, totalitære styre og sitt jøde og kristen hat ser jeg ikke som noe virkelig problem da det er en religion som er for primitiv og umoderne til at den virkelig kan gripe om seg her i den vestlige verden. Men selvfølgelig, vi skal også vokte oss for å ikke ta for lett på det heller!

Relatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-213-utenriksminister-jonas-gahr-stre.html

Nr. 217: Emanuel Minos er gått fra å være en Guds forkynner til en feig mann som ikke lenger tør forkynne å stå for Guds hellige, ufeilbarlige ord og Bibelens lære.

Nr. 217:

Emanuel Minos er gått fra å være en Guds forkynner til en feig mann som ikke lenger tør forkynne å stå for Guds hellige, ufeilbarlige ord og Bibelens lære.

Ord. 16. Alle en manns veier er rene i hans egne øine, men Herren veier åndene.

Er det nødvendig å sverte og avkle Minos enda en gang vil sikkert mange spørre? Ja, det er dessverre det da den mann aldri lærer ser det ut som selv om han er i dag 85 år og har en fremskutt posisjon og nyter stor tillit blant det brede lag av kristenfolket i Norge og ellers over hele Norden!

Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrom! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

Jeg har irettesatt Minos for dette personlig for 5 år siden i Evangelisalen i Oslo under et pensjonistmøte der de gode gamle forkynnere var til stede, Hans Svartdahl, David Østby, Morgan Kornmo og Emanuel Minos. Der jeg fikk anledning å snakke med Minos alene en kort tid, men han ville ikke høre. Derfor går jeg også ut med dette uten blygsel og man skal ikke behøve å snakke til den enkelte som beveger seg i det offentlige rom. Men her har jeg gjort det uten hell! Jeg har skrevet personlig brev til Aril Edvardsen og mange andre, uten å få svar tilbake. Jeg har nå sluttet helt å snakke andre til rette som beveger seg i det offentlige rom, stort sett er det tidssløsing og de vil ikke høre før en blir ført til vegs. Men selvfølgelig, en skal trå varsomt og være ledet av Guds ord og Guds Ånd her som på alle andre områder i livet!

Hvem er denne Minos? Her fra Wikipedia: Emanuel Minos (født 11. juni 1925 i daværende Belgisk Kongo, den nåværende Demokratiske republikken Kongo) er en norsk teolog og forkynner tilknyttet den norske pinsebevegelsen.
Hans far var gresk, hans mor av egyptisk opprinnelse. Som liten ble han adoptert av den norske misjonærfamilien Gunnerius Tollefsen, og han kom hit til Norge, som et av de første adoptivbarn, fra et land utenfor Norden. Minos hadde sin frelesopplevelse allerede som fireåring og begynte å preke ved femårsalderen. Da han var seks år hadde han lest hele Bibelen.
Minos deltok under den andre verdenskrig i motstandsbevegelsen, og studerte senere i England og i USA, hvorfra han har en teologisk doktorgrad.
Minos er gift og har barn og barnebarn. Hele livet har han vært en aktiv predikant, særlig i pinsebevegelsen, der han fremdeles virker som en respektert forkynner. Han virker særlig i Norge og Sverige (sitat slutt).

Nå skal en være også litt forsiktig med Minos da han er Kong Saul opp av dage, en gang salvet og ved det så skal en tale om mannen som en gang har kjent den levende Gud, kanskje det ikke er så ille som en tror eller at han er blitt rundlurt av Satan? Jeg tror at det er det siste som gjelder her!

Minos har gjort utrolig mye godt og gjennom mange år forkynt Guds ord godt og klart, selv om han ikke er noen typisk pinseforkynner. Han har lite av nådegaver i virksomhet i sitt liv og poengterer Åndens virkninger lite, men derimot forsoningen og det profetiske ord har han forkynt klart og godt.

Han nyter stor tillit og anseelse, men i dag er han blitt som en døråpner for alskens humbug og forførte karismatikere forkynnere og retninger. Skal kort nevne noen.

1.) Når den forførte og urene Jan Åge Torp som i dag er gift på nytt og lever et liv som er helt imot Guds ord og samtidig profeterer også i dag og holder på slik at en blir kvalmen. Hvem profeterte over Torp når han startet Oslo Kirken her i Oslo? Det var Minos, og hva profeterte han da? Jo, at Torp skulle få en Mega menighet ala Kensington Temple i London. Dette var tror jeg i 2001 at Minos profeterte at Torp skulle bygge opp en internasjonal menighet i Oslo som skal få samme virkning og kraft som Kensington Temple i London. Dette har ikke skjedd og Minos har så langt jeg vet aldri kommet med noen dementi, tragisk!

2.) Når den urene og demonbesatte Jan Hanvold holder på, hvem stiller opp gang etter gang på hans skjerm? Jo riktig, det er Emanuel Minos det, kan det bli mer kvalmende og forførerisk? Nei, Hanvold lever i åpenbar synd med mange ekteskap og parforhold bak seg og har en forferdelig og ubibelsk trosbevegelse teologi. Han er og forblir en Satanisk forfører som Minos gladelig stiller opp som en parhest med, tragisk og skremmende!

3.) Minos gjestet også trosbevegelsen høyborg i Sverige med den ultra ekstreme og den falske profeten Ulf Ekman og ved det gir han tydelige signaler at han går god for all den læren og alt annet som Ekman står for og forkynner, urovekkende og forførerisk!

4.) Minos ble “venn” også med den falske profeten Aril Edvardsen før han døde i sammen med andre nå avdøde pinseledere som Morgan Kornmo og Toralf Gilbrandt. Jeg fatter ikke at det er mulig å la seg slik bli bedratt på sine gamle dager, eller har en egentlig aldri stått for det en selv har forkynt og lært? En må spørre seg selv mer enn en gang om dette, for å tro hva enkelte kan gjøre på sine “gamle” dager.

Hvor fører dette hen? Jo når Minos går god for kreti og pleti i den forførte karismatiske bevegelse, da går han egentlig god for alt de står for og forkynner og lærer! Hvor vil dette ende? Her er skriften klar, mener jeg. I en “Super-kirke” som en møter i Johannes Åpenbaring 17 og 18(se for øvrig mine bibelkommentarer) omtalt som Babylon den store skjøge, som representere alle falne, bedragerske og forførte kirker, kirkesamfunn og menigheter. Vær du sikker, der passer Minos perfekt inn med sin “nye” fremtreden og sleipe væremåte som luller, forfører og bedrar flere og flere!

Lukas 18. 8a Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

Tror det er høyst betimelig og rett å stille seg det spørsmålet når selv en slik god forkynner som Minos i dag er havnet opp i å være vår tids Bileam som lurer Guds folk på nytt inn i avgudsdyrkelse og åndelige horeri som fører en rett inn i Satans fang og under Guds dom med sitt liv, menigheter og alt annet!

Vi ser også hvor unnvikende og konfliktsky Minos er, noe som kjennetegner en meget svak og dårlig rollefigur. Her er et eksempel fra når han var på Visjon Norge:

Emmanuel Minos ble spurt på Visjon Norge av ekteparet Hallman fra Sverige om: Det er riktig og lovlig for en forkynner å være skilt og gift opp igjen.
Til det svarte han at det ville ikke han svare på da det var for vanskelig å svare på det.
Hallmannekteparet ble fort borte fra skjermen etter at de hadde stilt disse “upassende” spørsmål angående skilsmisse og gjengifte hos forkynnere som det i dag florerer av verden rundt og her til lands ligger vi på ingen måte etter, dessverre.
Etter mitt skjønn, så kreves det egentlig kun et ja eller nei, og nei er det bibelske svaret. Er ikke Emmanuel Minos da med og legaliserer for synd, og han er ikke skikket til å være forkynner da han ikke evner å svare på et slikt elementært og viktig emne? Ikke minst i dagens samfunn med moraloppløsning på alle hold, er dette høyaktuelle spørsmål som folk diskuterer og samtaler om.

Det som har skjedd med Minos, Gilbrandt, Kornmo og andre erfarne pinseforkynnere er virkelig nedslående. De sto for et budskap når en var fysisk sterk og når en blir gammel og redusert går en tilbake på det en sto for. Hva grunnene for dette er, det vet jeg ikke. Det minner om presten Eli som ble blind på sine gamle dager og lot sine sønner drive hor i tempelet, utenomekteskapelige forhold, de var bundet av pengegriskhet, de var vindrikkere og spiste av offeret som tilhørte Herren.
Det er triste forhold når en ikke evner eller vil stå for budskapet og læren livet ut, da måtte det være mye bedre å ta pensjonen med seg til Spania eller hvor som helst og levd et pensjonistliv og holdt munn! Men det er noe med rampelyset som mange blir betatt og trekkes imot. Det gjorde også de falske profetene i fordums dager som Bileam, Hananja, Jannes og Jambres. Det er den læren som Jannes og Jambres Minos, karismatikerne og alle andre forførte og falske profeter står for. De taler ikke direkte imot Jesus og Guds ord, men de legitimerer synden og alt annet i “Jesus navn”. Minos er uten tvil blitt en falsk profet etter bibelens definisjon og jeg kan aldri forstå noe annet enn at han og de som følger hans vei er på vei imot en fortapelse.
Minos er en ulv i fåreklær da han ikke lengre vokter fårene mot ulvene men slipper ulvene inn i fårehjorden der de tar for seg og grafser vilt, med Minos og andre eldres tillatelse og godkjennelse som Norvald Yri, Lise Karlsen, David Østby, Arvid Bentsen og flere. Det er trist, men allikevel et faktum at det som en gang var feil, er i dag blitt rett, og det som før var mørke er blitt lys. Det er de falske profetene som Minos som går frem på Bileam, Beors sønns vei som leder både de selv og alle andre til undergang, fordervelse og den annen død, som er alt det som det innbefatter!

Våkn opp Minos, og alle andre før det er for sent, ved å legitimere og åpne opp for falske profeter, karismatikere og andre som vandrer i mørke som Hanvold og Co. er dødens vei og ikke livets vei for alle impliserte og berørte.

Minos er som et bindeledd og en bro mellom avgrunnen og deg med sin unnfallenhet og ved å gå god for så pass mange falske profeter i tiden, han er vår tids Bileam, Beors sønn uten tvil slik han fremstår i dag! Men vi kan håpe på en omvendelse og en selverkjennelse selv om det ser mørkt ut, la oss alle be om det. Om det er mulig om Gud vil se i nåde til ham og han vil finne omvendelse og ny nåde hos Gud.

1. Kor. 6.a 9 Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill!

Jeg tror ikke på den protestantiske kristendommen der en kan synde på nåden og ikke trenger daglig og jevnlig omvendelse, det er en livsfarlig vei, som Minos representerer og står for!

Relatert link: http://www.geocities.ws/siste_dager/skole4.html

Nr. 216: Palestinerne har sin egen stat allerede!

Nr. 216:
Palestinerne har sin egen stat allerede!

http://blog.janchristensen.net/2017/01/nr-1700-israel-har-ikke-noe-frykte-om.html

1. Mosebok 16. 12 Og han skal bli et vill-asen av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham; og han skal bo østenfor alle sine brødre.

Israel ca. år 1000 f. kr

For å forstå en konflikt rett, er det avgjørende å se alt i et historisk lys.

Vi må prøve å dele hva som har skjedd i Israel eller Palestina i forskjellige epoker. Men det er en ting vi kan og bør slå fast med en gang. Det er at i det landområdet som nå Palestin-Araberne ønsker å danne sin egen stat har aldri vært en stat av Arabere eller av andre. Og Jerusalem har kun vært en hovedstad for Jøder eller Israel, ingen andre gjennom historien.

Jeg vil gjenta at det aldri har vært noen Arabisk-Palestinsk stat, og det er mye som tyder på at det aldri kommer heller, og at Jerusalem på tross av alt, vil for alltid være Jødenes hovedstad. Men fra Gud den allmektiges side, er og forblir det Israels land, og de som prøver å dele det landet, vil han holde til regnskap.

2000 f. Kristus: Abrahams utvelgelse Abraham er den syvende fra Noa, den første som Gud kalte. Ut i fra ham kommer det Jødiske folket.

1730 f. Kristus:
Israels folk i Egypt. Vi kjenner til hvordan Abraham og Isak og Jakob hadde sitt hjem i Kanaans land og bodde der som fremmede og utlendinger. De eide ikke noe egen jord eller område som de kunne kalle sitt. Likevel sa Gud at dette landet, så langt øyet kunne se, skulle bli deres land. Men først måtte Israel vokse seg stort og bli hardføre slik at de ved krig kunne vinne seg sitt eget land.

1500 f. Kristus:
Israel forløses fra Egypt Tiden kom da Israel skulle befris fra fangenskapet. Gud oppreiste Moses og den natten påskelammet ble slaktet var Israels folk klar til å dra ut. Moses ledet dem og ved Sinai ble loven gitt.

1450 f. Kristus:
Israel i Kanaans land Moses ledet folket frem til grensen og skuet inn over landet fra Nebo. Der døde Moses. Han ble 120 år. Men Josva ledet folket videre. Vi leser om Jeriko som falt ved Guds under og andre byer som ble inntatt av jødene. Litt etter litt inntok de landet og drev ut de avgudsdyrkende kanaaneere.

1055 f. Kristus: Davids kongedømme David var en spesiell mann. Han ble etter hvert konge over hele Israel og regjerte i 40 år. Hans Sønn Salomo ble hans etterfølgere og her er Israels storhetstid. Det var Kong David som gjorde Jerusalem til hovedstad og det var Salomo som bygget templet og tempel tjenesten ble tatt fra Siloa av og til Jerusalem. Tempeltjenesten foregikk inntil år 70 e. kr og hadde da vart i 1500 år (med unntak av 70 år da Israel var bortført til Babel).

724 f. Kristus: Assyrerne bortfører de 10 stammene En stormakt vokser frem i Østen. Det er det mektige Assyrer-riket (nå Iran). De kom over Israel og gjorde landet til et lydrike. Israels konge fikk fortsatt regjere men måtte betale skatt til assyrerkongen og love troskap.

589 f. Kristus: Babylonierne bortfører Juda
Bare 133 år senere, i året 589 f. Kristus kommer den mektige babyloniske kong Nebukadnesar og inntar Juda.

606 f. Kristus: Juda vender tilbake I perserkongen Kyros dager 606 år før Kristus får jødene lov til å vende tilbake til Judea. De redskaper og kar av gull og sølv som var blitt ført bort fra templet i Jerusalem 70 år tidligere, blir nå overgitt til jødene. Under ledelse av Serubabel (av kongelig ætt) drar noen av jødene tilbake til Jerusalem.

Jerusalems ødeleggelse i år 70

Jesus hadde grått over byen. Han fortalte om en tid da Jerusalem skulle bli kringsatt av fiender og murene skulle brytes ned og templet likeså. Jødene skulle falle for sverds egg og føres fangne til mange folkeslag. Alt dette gikk bokstavelig i oppfyllelse i år 70 da Titus med sin hær kringsatte byen og inntok den. Templet ble brent og 1 000 000 jøder ble drept. Resten ble ført som fanger og solgt som slaver til mange folkeslag. Siden da hadde Jødene aldri råderett og styrte sitt eget land. Men var styrt av mange andre hedning folkeslag men aldri som en nasjon før jødene kom tilbake og de fikk landet av FN og proklamerte det som sin egen stat i 1948.
Da begynte den jødiske diasporaen år 70 e. kr. Som betegnet uttrykket fortrengingen av det jødiske folket under Babylonia og Det romerske keiserriket. De spredde seg senere rundt i verden på grunn av forfølgelse eller konvertering. Det er vanlig å regne med at diasporaen begynte med hærtakingen av de gamle jødiske kongerikene og utdrivelsen av det jødiske folket i det åttende til det sjette århundret før Kristus. En rekke jødiske samfunn ble etablert i Midtøsten som en følge av tolerant politikk, og ble værende viktige sentre for jødedommen i århundrene framover. Nederlaget i Det store jødiske opprøret i år 70 og Bar Kokhba-opprøret i 135 mot Den romerske keiserriket gjorde sitt til at flere spredde seg over større geografiske område, da mange jøder ble spredd etter å ha mistet landet sitt, Judea, eller ble solgt som slaver over hele keiserriket.

14 mai 1948 Israel egen stat igjen

Opprettelsen av staten Israel i 1948 har gitt flere positive følger: Forfulgte jøder fra Europa og arabiske land har fått en nødhavn, Israel er et vellykket demokrati, de israelske araberne har det bedre enn brødre i nabolandene og palestinerne har bedre utdanning og bedre økonomi enn befolkningen i nabolandene.

1967 Jerusalem ble igjen fullt ut jødenes hovedstad for aldri mer å bli delt, dette skjedde etter den såkalte seksdagers krigen og da for aldri å mer komme bort fra jødenes hender som er deres rettmessige, historiske og etter bibelens deres udelelige hovedstad.

Palestina-Arabernes historie er knyttet til Arabernes historie da de er Arabere og deres land er Jordan som de allerede har fått av FN og at de ikke får komme der er p.g.a. taktikk og uvilje fra andre Araberstater og verdenssamfunnet.

Fra Wikipedia: Araberne er en kulturell og linguistisk folkegruppe, med språklige røtter fra den arabiske halvøy. Uttrykket brukes også om befolkningene i land som var omfattet av den store utbredelsen av Islam i middelalderen (sitat slutt).

Araberne kommer egentlig fra Abraham gjennom Ismael og jødene fra Isak og på den måten er de halvbrødre, der ligger kimen til konflikten som det var mellom Ismael og Isak som vi leser i 1. Mosebok.

Hvor kommer da navnet Palestina i fra? Er det deres rette navn eller? Det kommer i fra etter at keiser Hadrian hadde slått ned det jødiske opprøret i 135 etter Messias, kalte han Jødeland eller Israel for ”Felestin”, som betyr ”filistrenes land”. Det var for å straffe jødene og utviske deres tilknytning til sitt eget land, at han avskaffet det gamle og opprinnelige navnet på Israel.
Navnene ”Felestin” og ”filistrene” ble opprinnelig brukt om det landet som lå på kyststripen ved Middelhavet nord for El Arish og om det folket som bodde der. Selve navnet ”filister” betyr ”fremmed inntrenger”, og disse folkene kom fra Kreta/Hellas på 1200- tallet før Kristus og er for lengst utdød.

De dannet 5 byer, og de var Israels verste fiender i oldtiden.
Da araberne inntok Israel og Jerusalem i året 638 etter Kristus, kalte de landet for ”Jødeland.” De brukte i det hele tatt ikke navnene Palestina og palestinere.
Disse navnene dukket opp igjen i 1922 som navn på det mandatområdet som England skulle administrere etter Første Verdenskrig. Dette området omfattet både hele Israel og Jordan, og de innbyggerne som bodde der fikk navnet palestinere. I deres pass stod det at de var innbyggere av Palestina. Jødene var også dermed palestinere i og med at de bodde i Palestina.
Disse benevnelsene ble brukt i administrativt hensendende og gir ikke uttrykk for hvilke folkeslag som bodde i dette området.

I 1922 ble Jordan skilt ut fra dette området som en egen stat, og man stod igjen med et Rest-Palestina. Araberne brukte heller ikke navnet palestinere om sin egen befolkning før etter krigen mot jødene i 1967.
Det har ikke vært noen stat som har hatt navnet Palestina eller noe folk som har het palestinere opp igjennom historien. Ordene er en forvanskning av ordene ”Felestin” og ”filistrene”, og de er utdødd for lenge siden.
Araberne har heller ikke hatt noen stat i Israel. De administrerte dette området fra Damaskus i ca. 100 år.
Det var først etter krigen mot jødene i 1967 at araberne begynte å kalle det området i Israel, som de ønsket å ha, for Palestina og de arabiske folk som bodde der, for palestinere. De såkalte palestinerne er ikke noen egen folkegruppe, men de er vanlige arabere, som enten har bodd i dette området i lang til eller er kommet dit i løpet av 1900-tallet. De har manipulert hele verdenssamfunnet og seg selv til å tro dette, så nå snakker ”hele verden” om Palestina som et eget land og palestinerne som en egen folkegruppe.
Mange arabere regner også Jordan med til Palestina. Ut ifra det som jeg har skrevet ovenfor, må vi spørre: Hva er Palestina? Det er følgende svar på dette spørsmålet:

A) Det er den landstripen ved Middelhavet som filistrene hadde.
B) Det er en del av Israel.
C) Det er hele Israel.
D) Det er hele det området som England hadde mandat over etter Første Verdenskrig.
E) Det er et oppdiktet landområde i Israel. Det er det siste svaret som er rett.

Det er i det hele tatt merkelig at araberne, som betrakter seg selv som en stolt folkegruppe med en ærerik historie, ønsker å kalle seg med navnet til et folkeslag ”filistrene” som er utdødd for flere tusen år siden, men både araberne og store deler av verden befinner seg ikke i den virkelige og historiske verden når det gjelder forholdet til jødene. De lever i fantasiens verden, der drøm og virkelighet, sannhet og løgn lett går over i hverandre.

Dette er både manipulering og historieforfalskning, men hvem bryr seg vel om det når dette kan være med på å svekke jødene og deres sak. Det står i 5. Mosebok.33,29: ”Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høye sverd”. DINE FIENDER HYKLER FOR DINE ØYNE, MENS DU SKRIDER FRAM OVER DERES HØYDER.”
Det er akkurat dette som skjer i verden i dag: At Israels fiender hykler for Israel, men Israel vil gå seierrik ut av disse kampene, for Israel er Guds land, og jødene er Guds folk.

Hvordan løse konflikten? Det er egentlig enkelt og klart, la Israel få ha sitt eget land og de Araberne som hykler og kaller seg Palestinerne kan flytte tilbake til Jordan med god støtte fra Norge og andre land med deres bistandspenger i mange milliarder dollar som de blir sponset og støttet med. Det er underlig å se at hos Palestinerne er Jødene uønsket og det er greit, men hos Israel får alle bo uten noe om og men bare de skikker seg som “folk”.
Vi vet hvem som står i kulissene og trekker i trådene for å få verden med seg mot Israel, det er ikke først og fremst Jonas Gahr Støre, Hillary Clinton, Abbas eller noen andre, det er satan som står bak. De som elsker Israel elsker Gud, og de som hater Israel hater Gud. Men Gud er god, han elsker sitt folk, og har lovet å velsigne og beskytte Israel, men han har også lovet å velsigne araberne som er jødenes halvbrødre, når de bor østenfor sine brødre. Der ligger velsignelsen til araberne. Hele spørsmålet og problemstillingen er et hykleri og en form for mobbing imot Israel og jødene som ikke vil ta slutt før Jesus kommer tilbake med alle sine hellige for å opprette sitt fredsrike i Israel og de skal regjere og herske fra Jerusalem, jødenes hovedstad, Hallelujah!
Når Israel blir påstått å okkupere arabernes land, er det historieforfalskning. For Judea og Samaria, den såkalte Vestbredden er kjerneområder for jødene og det var i det område som jødene kom inn fra Egypten og som de der hadde tempeltjenesten i Siloa før kong david gjorde Jerusalem til hovedstad og kong Salomo bygget tempelet og de flyttet derfor tempeltjenesten fra Siloa ned til Jerusalem under kong David og Salomos styre.
Jeg tror på 2-stads løsning, og den er der nå, Israel er jødenes land og Jordan er disse såkalte Palestin-arabernes land, de som egentlig er arabere.
Mange som i diskusjoner taler Israels sak, blir i dag mobbet og nærmest hundset og kalt for ekstreme og kan få personangrep og andre løgnhistorier mot seg, og dette vet vi er satans sjofle og løgnknep da han er løgnens far og hans agenda er å myrde, stjele og ødelegge det som Gud har gjort og gitt løfter om og sagt.

Det kan sies så mye mer om dette, men Palestin-Araberne er et splittet folk som blir undertrykt mer av sine egne enn av Israel. På Gaza stripen råder terror organasjonen Hamas og på den såkalte Vestbredden som er Israels gamle kjerne områder er det Fatah som råder som er den gamle terror bevegelsen til massemorderen Arafat som utrolig har fått Fredsprisen og som den falske profeten Edvardsen ba om tilgivelse på vegne av alle Norske kristen noe som er og forblir humbug og fantastrekker av alle som blander seg inn i denne konflikten og ikke tar Israels side. Det er kun en sannhet her, det er selvfølgelig en to-stat løsning da også Araberne har krav på sitt eget land likesom Israel, men den løsningen ligger allerde ferdig!

Palestin-Araberne som ikke vil godta jødenes overstyre har full anledning å reise der de hører hjemme, til Jordan. Og med alle bistandspenger de får både fra den vestlige verden og nå også fra andre Arabere med Saud-Arabia i spissen, kan de aller fleste leve som kaser og et meget godt liv hvis pengene blir delt i en god sosialistisk ånd der alle skal ha likt. Men det er nok for mye kapitalisme og Satan renkespill som er tilstede til at en vil godta dette. Men en kan håpe at Støre og andre som både selv er bedratt og bedrar andre skal snu? Men vi vet hvilken utgang dette skal få til slutt, Israel skal seire på alle plan og ta imot Jesus, det er Guds ords løfter. Og det vil ikke omkomme 2\3 av Israel som noen lærer, men de vil bli frelst og bevart gjennom alt det som kommer til å møte dem før de tar imot Jesus og blir frelst som en mann på en dag.

1 Mo 12.1-3
Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Løftet er blitt gjentatt mange ganger til Israels folk.

5 Mo 26.18-19
Og Herren har i dag gitt deg sitt ord at du skal være hans eiendomsfolk, slik som han har sagt til deg, for at du skal holde alle hans bud. Han vil sette deg høyt over alle folk han har skapt, til pris og ære og ry og til pryd. Du skal være et hellig folk for Herren din Gud, slik som han har sagt.

Dette prinsippet gjelder for evig tid. Så lenge naturlovene fungerer, vil Israels ætt være Guds folk.

Jer 31.35-36
Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.

Løftene tilhører fortsatt jødene.

Rom 9.4-5
De er jo israelitter. Dem tilhører barnekåret og herligheten og paktene og lovgivningen og gudstjenesten og løftene. Dem tilhører fedrene, og fra dem er Kristus kommet etter kjødet, han som er Gud over alle tinge, velsignet i evighet. Amen.

Gud har IKKE forkastet sitt folk


Rom 11.1-2a
Jeg sier altså: Har da Gud forkastet sitt folk? Langt derifra! Også jeg er jo en israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente.

Menigheten har IKKE erstattet Israel, men vi er PODET INN på Guds folk.

Rom 11.17-18
Men om nå noen av grenene ble brutt av, og du som er en vill oljekvist ble podet inn blant dem og fikk del med dem i sevjen fra roten, så ros deg ikke mot grenene! Roser du deg, så vit at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg!

Noen grener (jøder) ble brutt av fra fellesskapet med Gud på grunn av vantro slik at det ble plass til de hedningekristne. Men Gud har makt til å pode dem inn igjen. Guds plan er at HELE Israel skal bli frelst.

Rom 11.24-29
Du [som er hedningekristen] ble avhogd av det oljetre som av naturen var vilt [de andre folkeslagene som ikke er Guds folk], og innpodet i et edelt oljetre [Guds folk]. Hvor meget mer skal da de naturlige grener [jødene] bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører! For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet - for at dere ikke skal anse dere selv som kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn [et stort antall hedninger er blitt frelst]. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren [Messias] komme. Han skal rydde bort ugudelighet fra Jakob. Og dette skal være min pakt med dem, når jeg tar bort deres synder. Når det gjelder evangeliet [om Jesus som Messias], er de blitt fiender for deres skyld [så vi hedninger nå kan bli frelst]. Men når det gjelder utvelgelsen [løftet til Abraham], er de elsket for fedrenes skyld [Abraham, Isak og Jakob]. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sitt kall.

Hele Israel kommer en dag til å bli frelst ved at de tar i mot Jesus Kristus som sin Messias. Dette skjer ved at Gud utøser av den hellige Ånd (nådens og bønnens Ånd) over jødene. De skal da se opp til Jesus som de (deres fedre) har gjennomstunget (korsfestet). De skal sørge over ham og Jesu blod skal bli en åpnet kilde til frelse og renselse for syndene.

Sak 12.10
Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og de skal skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte.

Sak 13.1
På den dag skal det være en åpnet kilde for Davids hus og for Jerusalems innbyggere mot synd og urenhet.

Når Israel på denne måten tar imot Jesus som Messias kommer han tilbake til jorden og frelser Israel fra deres fiender. Ved Jesu annet komme vil han sette sine føtter på Oljeberget og verdenshistoriens siste store slag skal skje. Da vil Jesus og alle de hellige (de frelste jødene og hedningene) seire over Israels fiender og Jesus Kristus skal regjere som Kongenes Konge over hele jorden.

Sak 14.3-5
For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolk, som han før har stridd på kampens dag. På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over fra øst mot vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet fra jordskjelvet i kong Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!

Sak 14.8-9
På den dag skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdel til havet i øst og den andre halvdel til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik. Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal Herren være én, og hans navn ett.

Hvilke konsekvenser får dette for vårt forhold til Israel? For det første må vi vite at vi er kalt til å velsigne Israel. Gud vil velsigne den som velsigner Abrahams ætt.

1 Mo 12.3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

Vi har fått del i velsignelsen gjennom frelsen i Jesus Kristus, og frelsen kommer fra jødene.

Joh 4.22
Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.

Jesus kjøpte oss fri fra forbannelsen ved at han ble en forbannelse for oss på korset. På denne måten fikk vi del i Abrahams velsignelse.

Gal 3.13
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Vi er podet inn på Israel, ved troen er vi blitt en del av Abrahams ætt. Jødene er derfor våre brødre og søstre og vi er kalt til å trøste dem i deres vanskeligheter.

Jes 40.1-2
Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.

Vår oppgave er å velsigne Israel og be om fred for Jerusalem.

Sal 122.6-9
Be om fred for Jerusalem! La det gå dem vel som elsker deg! Må det råde fred innenfor dine murer, ro i dine saler! For mine brødres og mine venners skyld vil jeg si: Fred være i deg! Fordi Herren vår Guds hus er der, vil jeg søke ditt beste.

Som kristne kan vi ikke være likegyldige til Israel. Den som ikke er med Israel, er imot Israel. Den som ikke velsigner Israel, forbanner Israel. Og den som forbanner Israel kommer selv under forbannelse. En menighet som ikke velsigner Israel, vil aldri oppleve framgang og vekkelse. Men når vi ser vårt ansvar og taler trøst til Guds folk og ber for Israel, da vil også Guds velsignelse være over menigheten.

Relatert link:
http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html
http://blog.janchristensen.net/2015/11/nr-1287-kong-david-den-kommende-vise.html

http://blog.janchristensen.net/2015/11/nr-1288-kong-david-jeg-har-syndet-jan.html
http://blog.janchristensen.net/2015/04/nr-1100-jan-hanvold-pa-radio-1077-her-i.html

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-576-apostelen-peter-grav-er-aldri.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-557-paulus-avsluttet-sin-tjeneste.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html

Nr. 252: Hvor er Tartaros?

Nr. 252:

Hvor er Tartaros?

Av Leif Olov Liljestrøm fra det Svenske Bibeltemplet

Med den här bilden förstår vi, bland mycket annat, varför Bibeln sätter likhetstecken mellan havet och avgrunden. Med en centrisk världsbild blir det obegripligt, men här på bilden fullt förståeligt, och logiskt. (Job 26:5. Jämför också 5 Mos. 30:11-14 med Rom. 10:6-8, och Upp. 11:7 med Upp. 13:1 och Upp. 17:8.)
När vi moderna människor läser i Bibeln om döds­riket och avgrun­den därunder, så föreställer vi oss att dessa befinner sig inne i jord­klotet. Bibeln säger ju att människors andar fördes "ner" till dödsriket, och att änglars andar fördes ner i avgrunden/Tar­tarus. För oss med vår bild av hur jordklotet ser ut, så måste ju alltså bibelförfattarna, och Guds Ande, ha menat "ner" i jordklotets inre då. Eller?
Men tänk efter - hade de den världsbilden när de skrev och sade detta? Nej, de såg en annan bild framför sig. De trodde att jorden var en platt skiva, som vilade på vatten och i vatten, och under denna skiva, där föreställde de sig först att dödsriket fanns, och därefter, långt under skivan och dödsriket, nere i ett oändligt djup, tänkte de sig avgrunden, där änglar var fängslade.

Så var är avgrunden då? Svaret måste bli att avgrunden är rymden. Grekerna hade ett ordspråk som sade, att lika långt som himlen är över jorden, lika långt är avgrunden under jorden. Det ställer dem båda så att säga i parallellism.

Så vad innebär detta för oss, idag, med vår moderna världsbild? Finns dödsriket i jorden, eller under den, dvs ute i rymden någonstans?

Utifrån vad jag har förstått och har Andens vittnesbörd på, så är människornas dödsrike i jorden, i dess inre (med antika begrepp i håligheter i den undre delen av "jordskivan" (iaf ingången finns där)*. Men avgrunden, Tartarus, det bottenlösa hålet, det är rymden.

* Det är lite mer komplicerat än så, men jag väntar med den insikten tills Gud ger mig klartecken att framföra den.

Det här har viss betydelse för hur vi skall se på några saker i Bibeln. T.ex när det står i Upp. 9 att avgrundens brunn öppnades, och upp ur den vällde märkliga varelser under Apollyons ledning.

Var är "ner" i rymden? Det är där gravitationen är som starkast, dvs in mot stora objekt som jättestjärnor, eller svarta hål, som i centrum av galaxer. I vår galax Vintergatans mitt tros finnas ett superstort svart hål. Sålunda är "ner" från vårt håll betraktat in mot centrum av Vintergatan.
MAN ser det på det här sättet, så blir mycket både i Bibeln och i utombiblisk forntida mytologi mycket mera begripligt, än med den sfäriska moderna världsbilden. Och som sagt, vi bör nog försöka tänka som bibelförfattarna tänkte, om vi verkligen vill förstå vad de sade och menade.
Inte bara forntida mytologi blir begriplig, förresten, utan också nutiden, i perspektiv till Bibeln, om vi har båda synsätten klara för oss och kan se hur de korrelerar till varandra. Hur menar jag då? Jo, vi har plötsligt en mängd bibliska förklaringar till vad rymden är för något, något vi inte hade med det andra synsättet. För med det blir rymden fullkomligt obegriplig för kristna. Och det är därför de aldrig talar om den, annat än på ett ytterst löjligt sätt, dvs som om Gud bara skulle skapat den som ett meningslöst glitter på himlen, en obetydlig bakgrundskuliss, etc.
Med det gamla synsättet applicerat, så blir himlen verkligen himlen, som jag påpekat så många gånger tidigare. Bibelns himlar är helt enkelt rymden.

Och avgrunden blir då också en del av himlen, dvs den del som Paulus kallar himlarymderna.
Med det här synsättet kan vi förstå hur Petrus och Judas kunde säga att de upproriska änglarna blev fängslade i avgrunden, och hur Enok, som ju Judas själv citerar, kunde säga att de blev fängslade i himlen (Enok kap. 18 & 21). Vi förstår nu också vad Jesus menar när han säger att vissa skall bli utkastade i mörkret (Matt. 8:12, 22:13, 25:30), liksom vad Judas menar när han talar om irrande stjärnor åt vilka det svarta mörkret är förvarat (Jud. 1:13, se & 2 Petr. 2:17) - att han menar vad han säger och inte bara pratar religiös poesi. Avgrunden, fängelset/häktet för änglar och möjligen vissa människor i en senare dom, är rymden, det svarta mörkret, det bottenlösa hålet. Befinner sig någon där, och inte har tillgång till en beboelig planet, så nog är det ett fängelse. Instängd/förvarad, i rymden. (Tänk dig den hebreiska kosmologin ovan igen.)

Men den eviga elden, då? Ja, den är en senare del i det hela. Men återigen, även där kan vi, och det har jag också skrivit om tidigare, se objekt i rymden som verkligen är eviga eldsjöar, vilka även de är omnämnda i Enoks bok.

Och när jag nu skriver detta, så tror jag du börjar upptäcka att det här är inte bara jag som tvistar med bibelordet för att få det att stämma med mina "teorier", utan tänker vi som bibelförfattarna tänkte, så blir det väldigt logiskt och trovärdigt. Det blir helt enkelt det naturliga sättet att se på det, och vi kan lämna den faktiskt rent dumma tankegången att jordens inre skulle kunna hysa ett bottenlöst hål (Jag har tänkt så själv, inte som allegori men i fysisk/andlig mening), vilket vi i så fall finge se som en obegriplig allegori, som så mycket annat där religiös tradition våldför sig på skriftens ord, i stället för att ta det på fullt allvar och bli delaktig av samma fulla verklighet, ja himmelska verklighet, för att när vi ser tingen sådana som de är, då blir de också våra och verkliga, för att allt som är sant och rätt, det tillhör oss och skall vi lägga beslag på, i Jesu
namn.

Upp. 9 handlar alltså om en rymdinvasion, under den stora vedermödan? Ja, mycket troligen. För tänk så här: Om avgrunden bara vore en håla i jordens inre, där ett gäng upproriska änglar en gång stängdes in, hur kan då dessa varelser som Uppenbarelseboken talar om, komma upp därur? Det verkar ju inte vara några egentliga änglar, dessa gräshoppsliknande monster. Kommer de däremot upp/ner ifrån himlarymderna, så kan de vara precis vad som helst som dessa rymders furste kokat ihop där uppe, med tillgång till jordiskt dna som han varit här nere och rövat, som vi ju vet att han gör.
Så vad vi har i Uppenbarelseboken, är inte bara en utan två/flera rymdinvasioner, en troligen någon gång i början av vedermödan (Upp. 9), och en i mitten av den (Upp. 12). Och sedan med Lammets och hans skarors ankomst, blir det faktiskt också en tredje (Upp. 19:11-21), och dessa kommer då att ryka ihop med varandra, och utplåna resterna av civilisationen på jorden, innan allt är över.
EN DET ÄR JU bara rymden alltihopa nu! Ja, är det inte det då? Bibeln är en rymdbok, som jag också nämnt någon gång. Den börjar i rymden, och den slutar i rymden. Och rymden är himlen, och himlen är rymden.
Jamen nu får det väl ändå vara nog. Kan vi inte få ha lite religiösa traditioner kvar? Nej, varför det? Har du fått insikt, så skall du väl använda den, och låta ditt sinne förnyas, ända därhän att du kommer fram till den bibliska världsbilden? Det är i alla fall min strävan, jag har ingen lust att gå och dra på gamla katolska missförstånd eller rena förvrängningar, uppkomna i efterbiblisk tid då man ville göra sig till vän med sin samtida värld. Sådant har vi ingen nytta av, och vi når folk i vår tid mycket bättre om vi presenterar en begriplig himlalära, en begriplig kosmologi, och celestiologi, en som motsvarar verkligheten, den verklighet som alla faktiskt, i alla fall till en väldigt stor del, själva kan gå ut och titta på, på natthimlen, klara kvällar, och bli lika fascinerade över den som Abraham, David och alla Guds profeter bevisligen var eftersom de hela tiden skrev om den och prisade Gud av hela hjärtat för den, med allt dess innehåll. Eller har du inte läst det? Bibeln är full med lovprisning till Gud över rymden och alla dess lysande objekt. Inte lovprisning till objekten, men till honom som satte dem däruppe, till att lysa, och locka, oss.
"När jag ser din himmel, dina fingrars verk, månen och stjärnorna, som du har berett," (Ps. 8:4)
Jamen DET är väl inte Guds himmel heller? Inte det? Men Bibeln SÄGER ju det. Guds himmel är den himmel där månen och stjärnorna lyser. Du har ju just läst det. Och det finns så många liknande bibelord, att jag skulle kunna fylla flera papper eller skärmbreddar med dem, här nedanför. Men det behövs inte, för du kan så lätt hitta dem själv. De finns nästan på var och varannan sida i GT, särskilt i Psaltaren, men också i Job och hos profeterna.
Egentligen är det obegripligt hur kristenheten har lyckats fördunkla detta, som ju, när man väl kommer till insikt om det, är så fruktansvärt uppenbart, att man ser sig själv som en idiot, som inte har kunnat se det, eller erkänna det, ens för sig själv, tidigare.* Men så har vi också en formidabel motståndare, som inte får underskattas, med en makt att förvilla och fördunkla, just sådant vi som mest behöver. Och här har han förberett sin sista strid, den som han satsar mest på, och kommer att lägga alla sina universella resurser på, så långt de nu räcker, när de där två invasionerna kommer, och han har fri tillgång till den här planeten, och ett, som han tror, gyllene tillfälle att ta över den, för gott. Det är så han tänker, i sin förvillelse, och i sin desperation. Och därför har han dolt sina lömska planer så oerhört väl, att mestadelen av kristenheten inte har den blekaste om vad som pågår, och förbereds, över hela världen, och intensifieras, just nu, i denna tid, som vi därför förstår är den sista.

"Alla tecken visar tydligt att vår Jesus kommer snart..."
Vi har vårt hopp, vårt saliga hopp, och behöver inte frukta. Vi skall bara frukta honom som är vår Herre, att vi inte befinns vara sovande, eller druckna, eller försumliga, eller förvillade, eller avfallna, när han kommer för att hämta sin utvalda skara.
Och till dess skall vi vara här, och vara i vägen, för ondskans framfart, inom de områden Jesus satt oss att vara. Och detta är ett av dem. Men det är inget isolerat område, utan den här kunskapen, och insikten, den skall tränga ut överallt, i Kristi kropp, så att hon ser och förstår och vet att bete sig, i ändetiden, och inte blir grundlurad därför att hon levt med en total missuppfattning och inte har en aning om vad som händer runt omkring henne.
Om du har fått del av detta och fått "insikt och förstånd", så är du nu också pliktig att föra det vidare, i din mån och med de resurser du besitter. "Vad hon kunde, det gjorde hon". Så står det på ett ställe i Bibeln (Mark. 14:8). På ett annat står det "I dag kunna vi frambära ett glädjebudskap" (2 Kon. 7:9). Och Jesus säger "Vandra medan ni har ljuset" (Joh. 12:35-36). För, "natten kommer, då ingen kan verka" (Joh. 9:4).
(sitat slutt).

Tilføyelse: Evig er en lang til og evig 2x korrekt oversatt fra hebraisk\gresk blir en tidsalder av tid. Eller en tid som kun Gud Fader vet. Som Jesus sier om sin gjenkomst at dette vet kun min Fader når han kommer igjen.
Jesus kommer tilbake når denne tidsalder er slutt. Slik er det også med Faderens endelige utslettelse og tilintetgjørelse av alle onde og Satan med sine demoner.
Det vil ta en tidsalder\epoke\(gr: en tois aiosin) å utføre denne gjerning.
Vi leser i skriften at natten skal opphøre som står for det onde, være biledelig tale på at en dag er alt spor etter den onde og de ondes gjerninger og dem selv være borte.
Åpenb. 22. 5 Natten skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Herren Gud skal lyse over dem. Og de skal herske som konger i all evighet.
Gud Fader selv vet tid og på hvilken måte dette skal skje, men bibelens lære er ikke evig pine for alltid. Men en bokstavelig utslettelse som det skjedde med Sodoma og Gomarra sier Judas i sitt brev.
Judas 7 likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, ligger for våre øine som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff. Hva skjedde med Sodoma og Gomarra? De fikk en dødelig straff som utslettet dem pga demmes levesett.

1.Mos.b.19. 24 Da lot Herren det regne svovel og ild - fra Herren, fra himmelen - ned over Sodoma og Gomorra. 25 Og han ødela disse byer og hele sletten og alle dem som bodde i byene, og det som vokste på marken.

27 Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn. 28 Og han så utover Sodoma og Gomorra og utover hele landet på sletten; da fikk han se at røken steg op fra landet som røken fra en smelteovn.

Her ble Sodoma og Gomara utslettet med en evig ild. Etter hva Guds ord lærer oss om den evige ild!
Det har alle mennesker i vente som ikke har sine navn skrevet i Livets bok hos Lammet. En evig utslettelse dersom deres navn ikke sto oppskrevet i Livets bok. Det var som en smelteovn.
Slik vil det skje med alle ugudelige på dommens dag innfor den hvite trone som ikke har sitt navn skrevet i Livets bok. Alt som kom oppi der smeltet og ble ”et” med badet. Slik vil det skje med de ugudelige på dommens dag.

Matt.3. 12 han har sin kasteskovl i sin hånd, og han skal rense sin låve og samle sin hvete i laden, men agnene skal han brenne op med uslukkelig ild.
Når det gjelder troende, så skal vi ikke innfor dom.
Men våre liv skal bedømmes og vi kan tape lønn eller få full lønn!
Dette er bibelens lære om den evige ild.

Det jeg mener er at denne "utslettelsesprosessen" vil være så langvarig, at det er naturlig å sammenligne det med en evighet - fordi ilden brenner hele tiden, så lenge der er noe å brenne.
Og det vil smerte Guds Faders hjerte noe veldig som har tilveiebrakt en løsning for alle mennesker. Og Jesus vil også lide da hans offer var for alle.

For oss mennesker må den desidert største lidelse og kvalene være med dette hvis vi ikke får vår kjødelige familie med på himmelveien og alle andre mennesker som vi bryr oss om og er glad i!

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=23-min-i-dodsriket

Nr. 215: Det pengeløse samfunnet er Antikristelig!

Nr. 215:
Det pengeløse samfunnet er Antikristelig!

Fra NRK Nyheter: Finansforbundet vil at staten skal innføre gebyrer på uttak av penger fra banker og minibanker for å bli kvitt kontantene for godt.
Det kostet samfunnet 3,5 milliarder kroner å ha kontanter som betalingsmiddel i 2009, viser tall fra Norges Bank. 2/3 av kostnadene er det bankene og deres underleverandører som betaler.
Finansforbundet vil nå ha slutt på at bankene subsidierer kontantbruken. I rapporten Et kontantfritt Norge innen ti år, skriver Finansforbundet at uttak av 1000 kroner fort ville kostet 50 kroner dersom man skulle betale den reelle kostnaden selv.
– Kundene bør betale for det bankenes tjenester faktisk koster. Mange tror at det ikke koster noe å bruke kontanter, men det er ikke riktig, sier leder Jorunn Berland i Finansforbundet.
Nå tar hun til orde for at myndighetene innfører et statlig gebyr som alle må betale for å ta ut penger i banker og minibanker.
Finansforbundet har lange hatt som mål at Norge skal bli et samfunn hvor kontanter ikke lenger er lovlig som betalingsmiddel, og mener at et statlig gebyr på uttak av kontanter kan være et steg på veien for å bli kvitt kontantene for godt.
Finansforbundet organiserer 39.000 medlemmer i finansbransjen.
Forbundsleder Jorunn Berland, i Finansforbundet mener at kostnadene ved å opprettholde kontanter som betalingsmiddel i Norge er alt for store.
– Det at vi har kontanter er det de kriminelle som har mest behov for. Jo mer kontanter det er, jo større er risikoen for ran, sier Berland.
Forbundslederen sier til NRK at eksempelvis bussjåførene helst vil slippe å ha fysiske penger i bussen på grunn av frykt for ran.
– Det kontantfrie samfunn er mulig å få til over tid, men dette er ikke noe som kan bli gjort over natten, sier hun.
– Bør legge på et gebyr på 5 prosent
Informatikkprofessor Kai A. Olsen ved Høyskolen i Molde har i samarbeid med Finansforbundet skrevet rapporten "Et kontantfritt Norge innen ti år". Til NRK sier Olsen at det ikke er gratis å ta ut penger i banken.
Den reelle kostnaden for å ta ut en tusenlapp er mellom 50 - 100 kroner. Den kostnaden er det sannsynligvis kortkundene som betaler i praksis, sier Olsen.
Olsen mener at det er forbundet med for stor risiko å ha kontanter i samfunnet, og mener at det beste er at myndighetene innfører et gebyr for effektivt å strupe bruken av kontanter.
– Dersom du tar ut penger i banken eller i minibanken bør det legges på et gebyr på la si 5 prosent, som tilsvarer 50 kroner for en tusenlapp, sier Olsen.
Professoren mener at uten kontanter ville omfanget av svart arbeid blitt redusert kraftig, og at det vil bli mer tungvint å være kriminell (sitat slutt).

Som ung bibelskole elev i 1982 så leste jeg gjennom bl. a Johannes Åpenbaring og mange andre deler av Guds ord og fikk en klar forståelse hvordan endetiden skulle bli. Dette er under 30 år siden og nå er dette i ferd med å skje. Bl. a så fikk jeg se ut i fra Guds ord at TV`en skulle bli som et bilde som skulle henges opp på veggen og at penger skulle ikke brukes som betalingsmiddel. Hvorfor? Fordi Guds ord sier det slik.

Nå virker dette uskyldig for mange, men det er det ikke, da det er Satan med sine demoner som står bak det pengeløse samfunnet og at en ikke skal kunne bruke kontanter og sjekker og andre måter å betale på, kun kort. Det igjen vil også bli tatt bort da en vil ved laser operere eller skyte inn i kroppen enten på høyre arm eller i pannen en chip. Men det vil begynne med at pengene vil bli avskaffet og deretter vil en Data sentral ha kontroll over alt som vi gjør på alle områder i livet vårt. Og hvem kommer da og vil ta over dette systemet? Bibelen gir svar, det er Antikrist som vil benytte seg av dette, og en vil ikke kunne kjøpe eller selge uten en har en chip operert inne i kroppen. Alt dette er vi i ferd med å gå inn i og Norge er her en fremdriver her med å ville avskaffe kontanter. Dette er en total overkjøring som ikke er fremmed fra Guds ord. Vi leser om to slike beretninger i Daniels bok i kapitel 3 og 6.
Vi skal kort gå igjennom disse beretningene slik at vi skal være klar over at dette er et Satanisk renkespill som går ut på at selv gamle pensjonister må ha et kort for å kunne fungere i samfunnet. Alt dette er på vei, og mye av det er bra. Men det som er svakheten og det alarmerende er at en ikke kan og det gis ikke anledning til å være annerledes og som her kunne bruke penger og betale med penger eller sjekk eller på en annen måte som ikke er knyttet opp til den måten som en blir bestemt.

Daniel 3: Kapittelet beskriver hvordan Nebukadnesar bygget en statue lik den han så i drømmen sin og befalte at alle skulle bøye seg for den. Jødene nektet (3,8), og derfor ble Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kastet inn i ildovnen (3,20). Deres tillit til Gud ble belønnet ved at de slapp unna uten at de engang luktet svidd (3,27). Den forundrede kongen forfremmet dem i sitt rike (3,28-30).

Daniel 6: Kapittelet gjengir hvordan Daniel blir berømt og populær under det nye styret. Så overbevisende var hans kvalifikasjoner at Dareios planla å gjøre ham til styrer over hele riket (6,3). Hans motstandere satte en felle, som resulterte i at han ble kastet til løvene. Men Gud utfridde ham og hans fiender ble spist av løvene (6,24). Dette førte til at Dareios sendte ut en kunngjøring til hele folket om at de skulle "ha age for Daniels Gud og skjelve for ham" (6,27). Kapitlet avslutter med utsagnet at "siden gikk det Daniel vel både mens Dareios og Kyros var konger i Persia" (6,29), og dette er de siste ordene som er skrevet om livet hans.

I denne delen av boken blir Daniel framstilt som en mann som lykkes i å tjene i en regjeringsposisjon gjennom to verdens riker og under en rekke hedenske konger. Hans trofasthet til Gud førte til at han hadde Guds beskyttelse både under Nebukadnesar og under Dareios. Han ga stadig Guds ord til disse lederne. Dette demonstrerte at de fortsatt var underlagt den allmektige Gud, selv om de var de mektigste menn på jorden. De styrte bare fordi han tillot det. Gjennom Daniels vitnesbyrd, har vi fått overlevert brev både fra Nebukadnesar og Dareios, som viser oss at de opphøyet Herren.

Vi leser om det totalitære styre, som vi er på vei inn i. At kristne aviser ikke skriver om dette viser bare at de sover sin religiøse søvn og vet ikke hva som foregår og at Antikrist er i ferd med å gjøre sine forberedelser før sitt komme til denne verden for å forlede menneskene og for å styre og kontrollere dem. Er du klar over at Norge er en leder her i negativ utvikling. Det en tror er fremgang, kan mange ganger være et langt tilbakeskritt og det er med å åpne opp for det som Bibelen har sagt skal skje, ikke minst i Johannes Åpenbaring.

Totalitarisme fra Wikipedia: Totalitarisme (eller totalitært styre) er et politisk system hvor staten ikke anerkjenner noen grenser for sin myndighet og forsøker å regulere alle aspekter av det offentlige og private liv der hvor det er mulig. Totalitarisme kjennetegnes som regel av et sammenfall av autoritært styre (hvor vanlige borgere har liten innflytelse over politikken) og ideologi (et omfattende sett av verdier som fremmes av myndighetene for å styre det meste, om ikke alt, av offentlig og privat liv). Totalitære regimer eller bevegelser opprettholder politisk makt gjennom altomfattende propaganda som spres gjennom statskontrollerte massemedier, ett parti som ofte preges av persondyrkelse, statlig kontroll over økonomien, regulering og innskrenkning i ytringsfrihet, masseovervåkning og omfattende bruk av statsterrorisme (sitat slutt).

Det er mye mer enn et politisk styre, det er som Islam som ikke skiller religion, politikk eller noe av livet. Alt blir lagt under et styresett for å kunne fungere og leve. At mange ikke ser hvilken fare og hvor fremmed Islam er fra vår vestlige kultur og væremåte er nok at Satan er med å gjøre menneskene mer og mer blinde. Ikke dermed sagt at alt er negativt med Islam og alle Muhammedanere, men Satan vil nå i endetiden få frem det totalitære styre med Antikrist på toppen og måten dette skal og må skje på, er ved at ingen kan kjøpe eller selge uten å ha tatt merket på høyre hånd eller på pannen. Nå er vi på vei inn i dette i Norge, og de kristne er blitt stumme som østers og ser ikke hvilken tid vi lever i.
Tiden er de siste av de aller siste dager og Jesus skal hente de som venter på ham og elsker hans åpenbarelse. Elsker du hans åpenbarelse og lever nær han hver dag, time og stund er den aller beste garanti for at du skal få være med når Jesus kommer!

Tar med til slutt et lite utdrag fra Lydmisjonen: Tiden nærmer seg fortere, sterkere og mer antikristelige enn noen-sinne før, det er som Bibelen sier. Herren skal i den siste tid i hast fullbyrde det profetiske ordet på jorden. Vitenskapelig bekreftelse viser nå at Antikrist er på trappene, og at Jesus kommer snart, men la det være tydeliggjort. Antikrist trer ikke frem i sin ondskapsfulle majestet, før etter bortrykkelsen av de frelste – den frelste menighet!
Av Evangelist: Ove Jan Ludvigsen.
- Samtidig som denne saken skrives om, refereres det samtidig til innlegget: ”ANTIKRISTENS FREMTREDEN PÅ VERDENSARENAEN”. I det innlegget har det helt utrolige skjedd, hva den menneskelige forstand kan gripe tak i.
- Der sier ekspertene/datavitenskapens mektige personer om det arbeidet, de selv er med på, og har utviklet fram til i dag, stemmer med hva Bibelens profetiske ord sier om disse tingenes tilstand. Mest sannsynligvis er disse ekspert/vitenskapens mektige personer, helt eller delvis uvitende om at det de holder på med er det perfekte profetordets oppfyllelse.
Disse kloke hoder sier noe så klart etter å ha brukt mer enn 10 millioner kroner i forskning bare for å finne ut hvor den beste plassen på kroppen er, å sette inn ”bio-chipen.” Og de har kommet frem til dette, nær sagt menneskelige og utrolige resultatet, at de fant bare to tilfredsstillende og effektive steder: O det første stedet er ”HODET”, det andre stedet er ”HØYRE HÅND”.
- Dette har uten noen som helst tvil en klar og tydeliggjort identifikasjon om Bibelens profetiske budskaps, oppfyllelse i vår tid. Og hva sier så Bibelen om disse tingene? Det skal vi få svar på her og nå!
Johannes Åpenbaring 13: 16 – 17. Han (Antikrist) gjør at alle, både små og store, rike og fattige, frie og slaver, tar imot et merke på sin høyre hånd eller på sin panne, og gjør slik at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket eller dyrets navn eller tallet for Hans navn.
- Nå må det vel være, eller i det minste bli klart for enda en del mennesker, at dette ikke er oppspinn og løse menneskehallusinasjoner, men Bibelens virkelighet som nå virkeliggjøres i denne siste nedtellingens tidsalder, i forbindelse med menighetens bortrykkelse, og Antikristens fremtreden – åpenbarelse, sistnevnte som vil bli en total verdensomspennende katastrofal tragedie, noensinne. Hvor menneskene vil ifølge Bibelen komme til å tygge sine tunger i pine, på grunn av det som skal gå over jorderiket.
- Ekspertene/datavitenskapens mektige personer, profeterer just det samme som Bibelens profetier. Om den planlagte bio-chipen som skal plasseres under huden, på høyre hånden og i pannen på menneskene. Disse ekspertene/datavitenskapens mektige personer på området, finner ingen annen egnet plasseringssted for denne merkingen, enn der hvor Bibelen har forutsagt det.
- Og dette Antikristens merke skal da bli plassert på, operert inn på høyre hånden og i pannen, til alle mennesker som faller innunder dette systemet. Der er ingen unntak! Med andre ord, de som under Antikristens herrevelde og merkesystem, nyfødte, og alle aldre oppover, vil da måtte ta dette merket. Hvis ikke vil de bli utelukket fra alle mulige forretningsforbindelser, og normale måter å brødfø seg på.
- Djevelen inkarnert i personen Antikrist, vil komme til å iverksette dette systemet så snart bortrykkelsen av Jesu Kristi menighet på jorden er rykket bort. Men skal ikke utelukke, at man ikke kan få se begynnelsen på at Antikristens merke fysisk kommer til å bli satt på noen, av tidens mennesker. Men den store antikristelige bølgen går allerede frem med stormskritt, over verden i tidens frafalne og perverterte samfunn.
- Hvem kan stå frem nå og si – dette er ikke sant? Ingen! I så fall, må det være én, eller flere som ikke er rett åndelig oppegående, og besatt av denne nedtellingstidens antikristelige tsunami som ruller over jordens beboere i denne tid.
Profeten Amos 3: 8. Løven brøler! Hvem må ikke da frykte? Herren Gud taler! Hvem må ikke da profetere?
- Nettopp! Hvem er det ikke som har respekt for en brølende løve? Det er helt forkastelig å si, ingen har det, da det er nettopp det man har, respekt og redsel for en brølende løve, det er nedlagt i mennesket, det er en varselklokke om at her er fare på ferde. Redde seg, den som redde seg kan!
- Men hva mer? Hvem må ikke frykte, det vil si, hvem må da ikke ha respekt for Guds røst? Hvem må da ikke profetere, hvilket vil si, hvem er det som tør unnlate å profetere det som Herren vil ha frem? Den Gudfryktige, den som har respekt for Gud, den eller de holder ikke tilbake det profetiske budskap som Herren legger i deres hjerter, og munn for meddelelse til folk og nasjoner, tunger og ætter, ja folkeslag av alle slag over hele den vide jord.
- Hvem er det som ikke må profetere når Herren setter ting i verk, ved og gjennom sin Majestetiske og uovervinnelige krafts og myndighets tale. Det gjelder advarsler og formaning til folkeslagene. Det gjelder frelse og helbredelse, åndelig og fysisk, det gjelder hele mennesket. Tiden er nå for å lytte til Herrens røst! Tiden er nå – har allerede vært det lenge, for å ta Herrens ord på alvor!
- Kom ikke å si at Bibelen er upålitelig og usann, Dens budskap holder mål, det stadfester faktisk, ekspertene/datavitenskapens mektige personer! Ja, faktisk i profetiske ordelag, enten de er klar over det eller ei. Tiden er inne for folket til å søke Herren – Det er for sent etter at menigheten er tatt bort fra jorden – For da er Antikrist på plass for å tilrettelegge og karismatiskere, enda sterkere enn noensinne før, i åpenbar djeveliserings og antikristelig stil – Han vil da fult ut bli denne jordens menneskers Herre og Gud! Fly! Fly! For dit livs skyld!

Relatert link: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-197-dyrest-merke.html