Nr. 598: Hva vil det si å leve som en kristen og hva er det kristne budskapet?

Nr. 598:

Hva vil det si å leve som en kristen og hva er det kristne budskapet?

2 Kor. 5. 17 Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt!

Esekiel 36. 25 Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder. 26 Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. 27 Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør efter dem.

Hvem er en troende? Og hvem er det ikke? Her kan man gjøre seg mange refleksjoner, men for meg er en troende en som følger Guds ord i alle deler i sitt liv. Det er «lett» å følge Herren et stykke på vei, men å ha ham som både frelser og Herre, da er man i sannhet en troende. Har møtt mange fine troende på min vei, en av de som ikke bare preker godt, men som jeg har møtt Jesu sinnelag hos er hos broder Jimmy Swaggart. Han er en av mange som jeg setter høyt.



Det kristne livet skal leves ut, ønsker å nevne fire forskjellige arenaer og områder som det kristne livet skal leves ut i, og vi trenger å ha seier og bli stående etter å ha overvunnet alt:

1.) I forhold til seg selv. Å ha seier i og over sin egen indre verden.

Ordspr 25:28 Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn. 16:32 Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.

2.) I Forhold til hvilken menighet og hvilken lære og forkynnere en skal låne sitt øret til.

Rom. 6. 17 Men Gud være takk at I vel har vært syndens tjenere, men nu av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform som I er blitt overgitt til!

3.) I Forhold til alle ikke troende, at en evner å omgås andre med visdom, kjærlighet og ved å vekke tillitt.

1Joh 4:20 Dersom nogen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett? 4:21 Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal og elske sin bror. 4:11 I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre. 4:7 I elskede! la oss elske hverandre! for kjærligheten er av Gud, og hver den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud. 3:18 Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet! 3:23 Og dette er hans bud at vi skal tro på hans Sønn Jesu Kristi navn og elske hverandre, således som han bød oss. 3:11 For dette er det budskap som I hørte fra begynnelsen, at vi skal elske hverandre,

4.) I forhold til denne verden. Ved å være et vitne og ved å skaffe seg innkomster.

1 Kor. 5. 8 La oss derfor holde høitid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps- og ugudelighetssurdeig, men med renhets- og sannhetsusyrede brød! 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Side 1:

1.) I forhold til seg selv. Å ha seier i og over sinn egen indre verden.

Vår største og viktigste kamp og arena er i vår egen indre verden. Her er vår største og viktigste «slagmark». Vinner vi ikke seier her, så taper vi på alle andre områder. Men etter å ha overvunnet og stadigvekk overvinne da kampen i vår indre verden vil vare livet ut, da skriften sier dette flere plaser. Jeg dør hver dag sier Apostelen Paulus og vi har en kamp alltid mellom kjød og Ånd.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 5. 16 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. Hva er løsningen på å leve Gud til behag? Det er ham selv. Jesus bor ved troen i våre hjerter. Jesus har aldri begjært eller ønsket å gjøre kjødets vilje. Han lever i oss og da går alt til seier, hallelujah!

17 For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Så lenge vi er på jorden og er i legemet så vil kjødet være i vårt liv. Men det skal få mindre og mindre plass og alburom. Men Jesus skal få større og større plass og albuerom. 1. Sam. 3. 1. Striden mellom Sauls ætt og Davids ætt ble langvarig. Men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls ætt ble svakere og svakere. Kampen ble langvarig men David som er et bilde på det nye livet ble sterkere og sterkere. Mens Sauls ætt som er et bilde på kjødet, ble svakere og svakere.

18 Blir dere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Det er ikke loven som skal redde oss fra begjæret i vår syndige natur, men et liv i Ånden! Et liv i Ånden er så preget av kjærlighet til Gud og medmennesker at man drives av en trang til å gjøre Guds vilje! Veien for å komme inn i dette livet er ikke å bli formanet av bud og regler, men å bli oppglødet av kjærligheten!

19 Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, Dette som Paulus lister opp her ligger i vår gamle falne natur. Det er bare å slippe det frem og du trenger ikke å forbedre det eller noe. Vår gamle natur er og forblir elendig og stygg. (sitat slutt).

2.) I Forhold til hvilken menighet og hvilken lære eller forkynnere som en skal låne sitt øret til.

Mange troende overser viktigheten av hva de hører. De er som mennesker som lever på en Hamburger restaurant hele livet og blir ikke seende ut. Vi blir hva vi spiser heter det, slik er det også på det åndelige område. Det er ikke likegyldig hvilken forkynnelse vi setter oss under og hører på. Vi blir av det vi hører enten et godt kar, eller et simpelt kar (les kristen). Vi skal være lydige mot den lærdomsform vi er blitt overgitt til. Jeg har f.eks. påpekt gjengifte blant troende som viktig. Hvorfor er dette viktig? Det er et Jesu påbud, Jesu og de første kristnes lære som vi er oppbygget på. Derfor er det livsviktig.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 2. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, men hjørnesteinen er Kristus Jesus selv. 1. Kor.3:10 Etter den Guds nåde som er meg gitt, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre; men enhver se til hvorledes han bygger videre! For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Først forteller Paulus at menigheten er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, -som igjen er bygd på Jesus Kristus. Ingen kan legge en ny grunnvoll oppå den som allerede er der. Derfor vil ingen få noen åpenbaring som ikke stemmer med Guds ord og en allerede finner i Guds ord og de gamle skrifter vi har. Apostelen Johannes ble rykket opp i himmelen og fikk se det nye Jerusalem. Joh. Åp.21:16 Og byens mur hadde tolv grunnsteiner, og på dem navnene på Lammets tolv apostler. Her ser Johannes tolv grunnsteiner med tolv navn innskrevet. -Navnene tilhører Lammets tolv apostler. Det er blant de første kristne de var og det var Paulus som sluttførte Guds ord og Apostelen Johannes med Johannes Åpenbaring. All åpenbaring siden er å gjenoppdage det Gud allerede har vist sine hellige Guds menn og kvinner. Vi skal ikke trekke noe i fra eller legge noe til. Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 1. 25 Jeg er blitt en tjener for menigheten i kraft av det forvalteroppdraget Gud har gitt meg hos dere: å fullføre tjenesten med Guds ord, Med den bakgrunn han hadde, ikke minst med hans dype kunnskap til Guds ord og alle Jødiske forskrifter var han ideell til sitt store oppdrag; å fullføre tjenesten med Guds ord. Eller som det står i 1930 oversettelsen; det vil si å fullføre Guds ord. Det var mange sider ved Paulus undervisning\forkynnelse som ikke var åpenbart før han brakte det frem i lyset. Bl.a. menigheten, bortrykkelsen av menigheten, nådegavene, tjenestegavene og mange andre sannheter.

PROFETER

Hva så med profeter? Matt.11:13 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes. . . -Etter Johannes Døperen opphørte både loven og profetene. Men, -det rare er at Paulus sier Gud satte blant annet profeter inn i menighetene. Lyver Paulus? Nei,-forklaringen er å finne i ordet profet, og at en gammel-testamentlig profet,-og en fra det nye testamente er to forskjellige begreper. I det Hebraiske språket brukes det fire ord for profet, en sèer (-en som kunne se inn i fremtiden) et talerør for Gud, - en som prekte moral for folket,-og til sist ordet for en falsk profet. I det nye testamente brukes et ord som betyr å utlegge gudommelig vilje på en inspirert måte,-og å trøste, - oppmuntre eller formane. 1.Kor 14:3: Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst. De som kaller seg profeter idag,-mener seg å være av den typen profet som ser inn i fremtiden, og får åpenbaringer direkte fra Gud. La meg forklare nøyaktig hva jeg mener, og hva jeg IKKE mener, for at det ikke skal herske noen tvil. Når den Hellige Ånd veileder deg i ditt personlige liv, - så er dette en profeti i nytestamentlig sammenheng. Dette har aldri opphørt. Den nytestamentlige profetiske gaven med å få lys over hva Gud ALLEREDE har åpenbart i sitt Ord, -er bibelen IKKE imot. -Dette har heller aldri opphørt. Det bibelen utelukker,-er gjenopprettelsen av det gamle testamentets profet-embede. Trosbevegelses-forkynnere hevder at det gammel-testamentlige profet-embede er gjenopprettet. Men, noe slikt nevner aldri bibelen med et eneste ord. Trosbevegelses-profetene ser inn i fremtiden,-legger løpet videre for Kristi legeme, og får åpenbart nye læresetninger, som strider mot Bibelens lære. En slik praksis blir uttrykkelig motsagt av Guds Ord,-og Gud har lagt ned total-forbud mot slik aktivitet. Alle åpenbaringer og profetier helt fram til dommens dag er allerede profetert og åpenbart! Gud har gitt oss de åpenbaringer og de læresetninger vi trenger! Heb.1:1-2 Gud, Han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, Han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen . . . Her forteller Bibelen oss enda en gang at den gammel-testamentlige profetens tidsalder er over. Gud taler ikke lenger til oss gjennom slike profeter,-men gjennom Jesus. Klarere går det ikke an å få sagt det! Våre dagers gammeltestamentlige profeter har utnevnt seg selv . . .de er ikke innsatt av Gud. Hvis noen går lenger enn hva Bibelen taler om, da er de falske profeter.

21 Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, Bygningen er menigheten, de frelste av jøder og hedninger. Vi vokser i sammen til et hellig tempel for Herren. Nedslagsfeltet for den Hellige Ånd er stort i den enkeltes liv. Men enhet og enighet i den kristne menighet gjør det samme nedslagfelte enormt stort. Det var over Guds menighet Satan aldri skulle seire. Matt. 16. 18 Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias. 5. Mosebok 32. 30 Hvordan kan en mann forfølge tusen og to slå ti tusen på flukt hvis ikke deres klippe har solgt dem, hvis ikke Herren har prisgitt dem?

22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden. 1. Kor. 15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle. Her leser vi at Gud skal fyle alt i alle når vi er hjemme i himmelen. Men vi har fått del i Ånden også her og nå. Det er den samme Ånd vi har nå som vi fylt ut skal få del i når vi kommer hjem. Det er akkurat som når vi kjøper et hus og skriver kontrakt. Da skriver en kontrakt og betaler en del av kjøpesummen, gjerne 10 %. Så betaler en resten når huset er ferdig. Slik er det også med frelsen. Vi får del i Gud Fader og Kristus nå, ved deres felles Ånd. Så skal vi når vi kommer hjem får del i hele “pakken” fult ut. Når Gud skal fylle alt i alle. (sitat slutt).

3.) I Forhold til alle ikke troende, at en evner å omgås andre med visdom, kjærlighet og ved å vekke tillitt.

Vi skal elske alle, men mest de som er våre søsken i troen. Dette er Guds ord, og liver et lem, så lider alle andre med. Og blir et lem hedret, så blir alle andre også det. Ved flere anledninger gir Apostelen Paulus et bilde på menigheten som en helhet. Jesus selv sa det samme som et vintreet. Menigheten blir sammenlignet som et hus, et legeme og vintreet. Alt dette forteller at vi står i gjensidig forhold og ansvar overfor hverandre. Derfor lever vi ikke et Solo-liv som troende, men i gjensidig ansvar og relasjonsforhold overfor hverandre.

I sin avskjedstale sammenligner Jesus seg selv og disiplene med vintreet og grenene. Jesus er det sanne vintre, og vi er grenene.

"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler." (Johannes 15:1-8)

Vi er vokst opp blant grantrær. Et grantre har stamme og grener. Stamme og mange grener. Vintreet er annerledes. Det er mer et buskliknende tre, der alt ser ut som grener. Massevis av grener. Gren på gren, gjør det til et tre. ”Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt.” Hørte dere det: Jesus er ikke bare stammen, han er hele treet, med oss innlemmet som grener. Det er hans frukt vi bærer. Og hørte dere presensformen – bærer mye frukt. Vi er hans vintre som bærer hans frukt. Vi har fått det vi har å gi! Dette er å være i Kristus. I Kristus handler om å være elsket av han. Men det handler også om at vi er blitt en integrert del av denne kjærligheten. Kjærligheten utenfra som blir til kjærligheten innenfra. Det gir kvalitet til våre liv. Hva vil det si å bli i Jesu kjærlighet? Da blir vår følelsesladede kultur utfordret. Det er ikke de store følelsene som vår kultur gjerne forbinder med kjærlighet. Det er det også. Men Jesus svarer med budene. ”Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet”. Jesus påbyr kjærlighet. Det bryter med vår logikk. Kjærligheten er for oss mye mer gjensidige følelser enn å holde bud. Lydighet og kjærlighet oppfatter vi mer som motsetninger. Men hos Jesus er denne motsetningen opphevet. Der er kjærligheten mer knyttet til vaskevannsfatet enn til hjertet. Å brette opp skjorteermene enn å brette ut følelsene. Og denne linjen går helt til korset. Der han elsker oss ved å sette sitt liv til for oss. Der spørres det ikke så mye etter Jesu kjærlighet som hans lydighet. Ikke om hans selvrealisering, - han dør - men om Guds kjærlighet til alle mennesker. Da taler budet ”Bli i min kjærlighet” til hele meg, ikke bare til mer eller mindre ustadige svingninger i oss. Dermed blir ikke budene rigide regelverk Gud har gitt for å holde oss på plass. Men budene er gitt for at ”Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere!” Slik er vi ”I Kristus” kalt til å være ”nær livet”. Nær menneskers liv i alle dets fasetter – med den kjærlighet vi har fått i Kristus.

4.) I forhold til denne verden. Både med å være et vitne og ved å skaffe seg innkomster.

Vi lever i denne verden, men er ikke av denne verden. Derfor er det så viktig at verden og de ikke troende (les Jesus troende), ikke får prege våre holdninger, meninger eller synspunkter. Jeg har allerede nevnt det med gjengifte. For verden er dette helt «normalt». Hvis en bare prøver å påpeke hva Guds ord sier blir en stemplet. Faktisk er de troende blitt verre i mange henseende her en verden. De troende boikotter en når en hevder at gjengifte for troende er å drive hor eller å gifte seg med en fraskilt er å drive hor. Verdens standard er blitt «menighetens» standard. Ikke den sanne menighet, men de om bekjenner Jesu navn har tatt seg slike friheter som er frihet for kjødet, ikke noe annet. Men derimot, vi skal ha en annen standard og være et hellig og utskilt folk for Herren, ikke gå i tospann med de ikke troende i deres livsførsel, meninger og holdninger. Men la Guds ord og Kristus få prege oss til enhver tid. På den måten er vi et vitnesbyrd for en frafallen og døende verden. Jesus sa at vi skulle gå ut i al verden for å forkynne, men han sa også at vi skulle ikke ta noen skade på vår sjel og ta opp vårt kors hver dag for å følge Ham, la dette bli avgjørende for oss. Uten det er vi ikke noe vitne overfor verden, men da er vi blitt et med verden og Satan. Vi trenger fremfor alt å avlegge det gamle menneske og ikle oss det nye mennesker.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 21 Dere har jo hørt om ham og fått opplæring om ham etter den sannhet som er i Jesus: Disipler kommer også i lidelser og trengsler, men i lidelsene preges Mesterens bilde og vesen i oss og vi blir gjort lik med ham. Det er en del av den avtalen som Gud gjør med sine disipler. ”Dette er den pakt jeg vil opprette med dem etter disse dager – så sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter og skrive dem i deres sinn, og deres synder og deres overtredelser vil jeg ikke mer komme i hu.” Heb. 10:16-17. Når vi er tro i fristelsene og prøvelsene og ikke gjør vår egen vilje, skjer dette likedannelsesverk. Det er fantastisk for et menneske å komme inn i en slik utvikling. Jesu sto overfor de samme utfordringen som oss med de samme “hjelpemidler” da han hadde gitt avkall på sin Guddomsprakt og makt og blitt et menneske som oss fullt ut. Han seiret ved bønn og Guds Ånds hjelp!

22 Dere skal ikke leve som før, men legge av det gamle menneske som blir ødelagt av de forførende lystene. Helliggjørelse er ikke å gjøre en rekke handlinger eller ritualer. Ført må du forstå hva gudsfrykt er. Gudsfrykt handler om rett tilbedelse. Tilegne seg Guds ord. Hvis du har en god tilbedelse av Jesus vil du kunne oppleve det gode ved hellighet. Gudsfrykt som fører til rett tilbedelse i alt du gjør, dette fører til hellighet. Det er DHÅ som skaper hellighet i deg. Frimodighet og glede i ditt indre. En glede som ikke er grunnet i denne verden. Ordspråkene 2, 5 Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud. 6 For det er Herren som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn. 7 Han lar de rettsindige ha fremgang. Tilbedelse er ikke at jeg føler meg bra hele tiden. Men også at jeg lar Guds ord gjøre noe med meg. Mine tanker, handlinger og holdninger. Trengs det noen ganger litt disiplin av oss. Ja selvsagt. Gudsfrykt av kjærlighet fører til at Guds Ånd helliggjør oss.

23 Dere må bli fornyet i sjel og sinn ”For slik som han tenker i sin sjel, slik er han…..” (Ordspråkene 23:7) Hvorfor tenker du slik som du gjør? Har du noen gang tenkt på hva det er som får deg til å tenke slik du gjør? Hva får deg til å resonnere og ta de avgjørelser du gjør? Alle de ulike tankene som har strømmet gjennom hodet ditt i dag, hva er det som har fått dem til å dukke opp i hodet ditt? Vi leste her at du er slik som du tenker! Vi blir altså et produkt av våre tanker. Det er tankelivet vårt som styrer hele vår hverdag. Vi tar bestemmelser og valg, tenker og handler ut fra hva som befinner seg i våre sinn. Alle mennesker er mer eller mindre bundet opp i ulike tankemønstre. Gud vil at du skal ha RETT tankemønster. Bibelen sier at vi derfor må igjennom en prosess som kalles for ”Sinnets fornyelse”. Mennesket er en todelt skapning der ånd og sjel hører sammen. Og legeme er det ytre menneske men ånd og sjel er det indre menneske lærer Guds ord. Sette i legemet er hjerte, slik er det også med det indre menneske. Dette hjerte har Herren byttet ut fra å ha et stenhjerte til å få et kjødhjerte som han kan forme, danne og la sitt liv strømme i og gjennom!

24 og kle dere i det nye menneske, det som er skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten. Det nye menneske er Kristus, og han skal vi ikle oss. Dåpen hører med, men det er noe langt mer. En daglig vandring der vi blir mer og mer lik Jesus. Det nye livet vokser, trives i det som er rett, sant og helliget. Akkurat som en blomst eller en plante trives i den rette atmosfære med riktig mengde sollys trives det nye menneske i Guds lys og under påvirkning fra Kristus. Hemmeligheten til seier, virkelig seier i kristenlivet er de gode vanene. Og hvorfor lider vi nederlag, selv som “gamle” kristne? Vi bryter med vanene og det straffer seg. Kong David drog hver vår ut i krigen men det året han brøt den vanen ble også det året katastrofen rammet ham og hans hus. Det er tobakksvarer, alkohol vaner, spille vaner, TV vaner og mange andre vaner som til slutt vil lede oss bort i fra Kristus og i den store tilintelsgjørelsen. Mens gode vaner vil lede oss nærmere Kristus og hverandre. Vaner er dannede og forbyggende!

25 Legg derfor av løgnen! Tal sant, hver med sin neste, for vi er jo hverandres lemmer. Fra bibelkommentaren mine Kolossenserbrevet 3. 9 Og lyv ikke for hverandre! For dere har lagt av det gamle menneske og dets gjerninger Vi skal kle på oss nye klær, men først må vi kle av oss de gamle. Skulle vi finne på å kle nye klær på oss før vi har kledd av de gamle vil det bli til stor skade for de nye klærne. Få først av de gamle flyssene, det er betingelsen for å kle på seg nye klær. 10 og kledd dere i det nye menneske, det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. Nå begynner påkledningen etter de gamle klærne er tatt av. Skritt for skritt må vi ta på oss de nye klærne. Vi må gjøre det med omhu og se at vi gjør det i rett rekkefølge og at vi ikke blander de gamle med de nye klærne. Skal denne prosessen foregå skjer det hele tiden ved en indre fornyelse; som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne. 11 Her er ikke greker eller jøde, omskåret eller uomskåret, utlending, skyter, slave eller fri; her er Kristus alt og i alle. Hele tiden vil både vi og andre sammenligne seg med oss. Og mene noe også både om seg selv, andre og oss. Alt dette må vi evne å se bort fra og ha vår identitet i Kristus Jesus. Fremdeles er forutsetningen for å leve som en troende avhengig av om han får fylle oss med seg selv. Selv når vi kommer til himmelen er vi avhengig av han. 1. Kor.15. 28 Og når så alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg under Gud som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Sluttkommentar:

Nå har vi gått igjennom mye, og ta deg tid til å lese dette og fordype deg i dette. Lurer du på noe? Er det noe som du synes er meget godt, eller ikke bra? La meg få høre det? Har du spørsmål? Send dem inn til meg enten på mail eller SMS.

Jeg hadde som en overskrift hva det Kristne budskapet er? Det er Kristus, men han skal leve sitt liv gjennom oss som hans menighet og legeme, Amen og Hallelujah!

Dette står øverst på siden vår: Himmelske blogg! Hvordan blir det å komme til det Nye Jerusalem? Vi har mange spørsmål som vi ønsker å få svar på! Nå kan du få oppleve himmelen på forskudd, du kan sende inn dine åndelige relaterte spørsmål her: Spørsmålene kan enten sendes på mail til meg eller SMS. Jk.chris@online.no SMS: 99598070. Lykke til og etterpå kan du blogge og komme med kommentarer og nye spørsmål. Gud velsigne deg og dine i den Herre Jesu Kristi navn! Gå også på vår hjemmeside for Smyrna Oslo: janchristensen.net

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-280-mye-av-jesus-mye-av-hellig-and.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-siktemalet-med-var-helliggjrelse.html http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-9.html http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-16.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-53nadegavebruk-hva-vil-du-si-om.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-galaterne http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Paulus-brev-til-galaterne http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

Nr. 600: Todd Bentley gift på nytt med sin tidligere barnepasser – populær som aldri før i Pinse Karismatiske kretser der Gods Channel fronter ham gjennom sine TV sendinger til millioner!

Nr. 600:
Todd Bentley gift på nytt med sin tidligere barnepasser – populær som aldri før i Pinse Karismatiske kretser der Gods Channel fronter ham gjennom sine TV sendinger til millioner!

Matt. 24. 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill.

2 Tim. 4. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr.

2 Tess. 2. 9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, 10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.

Todd Bentley er en falsk profet ut i fra skriftens vitnesbyrd om ham.



Fra Wikipedia: (født 10. januar 1976) er en Canadisk kristen evangelist. Han var nøkkelfigur i Lakeland vekkelsen. Etter en kort pause har han kommet tilbake til tjenesten etter skilsmisse fra første kone og påfølgende gjengifte (fritt oversatt av meg). (sitat slutt).

Vi lever i en religiøs forskrudd verden der det faktisk i dag er de Pinse Karismatiske kristne som er blitt de mest forskrudde til å tro på tegn, under og mirakler, men ikke på et hellig og overgitt liv!

Da jeg ble frelst for godt over tredve år siden var det noe som ble undervist om og debattert. Det var at nådegavebruk og Åndens frukt skulle gå hånd i hånd. I dag er dette i ferd med å glippe fullstendig i mange Pinse Karismatiske miljøer. Og dette som gjør også dette så alarmerende, er at hvis det er noen innforbi de Pinse karismatiske miljøer og menigheter som ser dette, og advarer imot dette. De blir enten boikottet, oversett eller på andre måter ikke tatt hensyn til. Vi ser i dag at en tar seg både forkynnere, nye metoder, ny lære og det meste som skal være nytt men som går på akkord og imot Guds ord. Hvor vil dette ende? Slik jeg ser det, så vil det ende med dette som vi allerede har nevnt over. Men vi kan også ta med hva Jesus selv sa i Bergprekenen.

Matt. 7. 21 “Ikke alle som sier ‘Herre, Herre’ skal komme inn i himlenes rike, men de som gjør min himmelske Fars vilje. 22 For mange skal si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre, har vi ikke profetert i ditt navn, og har vi ikke drevet ut demoner i ditt navn og gjort mange kraftfulle gjerninger?’ 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Dere har aldri kjent meg. Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet.” 24 “Derfor skal alle som hører disse ord, og som gjør etter dem, sammenlignes med en klok mann som bygget sitt hus på en klippe. 25 Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo, men huset falt ikke, for det var bygget på en klippe. 26 Men hver eneste som hører disse ordene og ikke gjør etter dem, kan sammenlignes med en uforstandig mann som bygger sitt hus på sand. 27 Regnet kom, flomvannet steg og vinden blåste og slo mot huset til det falt sammen — og fallet var kraftig.”

Legg merke til at de har vitterlig gjort under i Jesu navn, det skjedde, men Herren Jesus sier vik bort fra meg, men hvorfor? De hadde levd i lovløshet og ikke adlydt Guds ord i sitt eget liv.

“Dere som gjør urett”. Gresk: “anomia” som betyr “lovløs” eller “lovfri”

Jesus gav flere bud, bl.a. at etter skilsmisse skulle en enten forbli alene eller forlike seg. Dette var en Jesu bud, det sier Apostelen Paulus:

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Todd Bentley er gjengift nylig og som en kristen, lever da direkte imot Jesu bud som alle andre gjengifte som troende gjør.

Han var først gift med Shonnah Bentley. Så hadde de en barnepike som han ble forelsket i, skilte og giftet seg da med Jessa Hasbrook. Dette er både uanstendig, imot hva Jesus sa og helt forkastelig når han skal være et mønster og forbilde for andre troende mennesker.

Todd Bentley flyr rundt på scenen og oppfører seg som han er påvirket av stoff med svarte øyne. God Channel sender ham veldig mye og da jeg har sett litt på dette for å orientere meg blir jeg både forferdet og skremt. Hvor langt på natt er vi kommet? Og han er tatovert over hele seg, og han skriker Bam når han både forkynner, ber for og døper mennesker. Bam virker for meg som en påkallelse av onde åndsmakter. Med andre ord, Bentley er demonbesatt eller kraftig påvirket av onde åndsmakter. Det vitner hele hans liv og opptreden.

Sølve E. Salte har skrevet om dette som jeg gjengir her:

Vokt dere for de falske profeter!

Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Matteus 7:15-16

Vokt dere for falske profeter. De ser ut som ekte profeter, de ser ut som brennende kristne ledere. Vi lever i en tid med mange falske profeter. De er å finne i ulike kirkesamfunn og kristne bevegelser. De kan stå frem som biskoper eller prester, emiserer eller karismatiske mirakelmenn, teologiprofessorer eller oppbyggelsesforfattere. Det er ikke slik at vi bare kan kaste et raskt blikk på dem å konstatere – det er en ulv. Nei, ytre sett ser de ut som Guds tjenere, men innvending, på innsiden, der våre øyne ikke kan se, der er de glupske ulver. Det er mye som står på spill. En falsk profet er en glupsk ulv som river Jesu kropp i stykker. Bibelen advarer oss: Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Matteus 24:11 Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. 1 Johannes 4:1 Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. 1 Tim 4:1-2

Bibelen slår fast at falske profeter finnes og at de vil forsøke å forføre oss. Det finnes ånder som fører vill og det finnes såkalt kristen undervisning som stammer fra demoner. Mange kristne vil bli forført, fordi de ikke voktet seg for de falske profetene og fordi deres hyrder ikke ropte et «varsko» og ledet flokken til en sikker hvileplass.

Hvordan kan kristne bli forført? Hvordan kan kristne bli offer for falske profeter? Hvorfor ser vi ikke deres sanne natur? Vi har jo Den Hellige Ånd. Vil ikke han advare og lede oss vekk fra ulvene? Den Hellige Ånd både kan og vil bevare oss. Men han trenger at vi i lydighet holder oss til Guds ord. Jesus sa: Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord. Joh 14:23. Vi kan ikke hvile og stole på Åndens beskyttelse dersom vi forlater og svikter det middel han vil bevare og beskytte oss gjennom: Ordet. Svaret på hvorfor kristne blir forført av falske profeter er veldig enkelt: Men Jesus svarte: «Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. Matteus 22:29

Vi blir forført fordi vi ikke kjenner skriftene og dermed ikke bedømmer profetier, undervisning og vekkelsesbevegelser ut fra Bibelen. Vi farer vill fordi vi ikke kjenner Guds makt slik den er åpenbart i bibelen. Siden vi ikke kjenner Den Hellige Ånds gjerning slik den åpenbares i Bibelen, hopper vi lett på alt som virker åndelig, alt som sies å være en utøselse av Ånden. Og dette gjør vi selv om det skulle være demoners lære, og selv om profeten har sin makt fra Satan. Mitt folk skal gå til grunne fordi det ikke kjenner Gud. Hosea 4:6

Vi lever i en utsatt tid: Jeg vil påstå at vi kristne i dagens Norge, ja i hele Europa og Nord-Amerika lever i en særdeles farlig og utsatt tilstand. Vår åndelige kraft er sterkt svekket gjennom vår bundenhet til materialisme. Bibelen formaner oss til å ha sinnet vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden (Kol 3:2). Sannheten for mange av oss er at våre sinn er vendt mot jorden. Paulus skriver: Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.(2 Tim 2:4) Mange av oss er så bundet opp i dagliglivets gjøremål, at vi ikke er i stand til å gjøre det vår Hærfører vil. Denne verdens gud, Satan har fanget oss, bundet oss til jorden, og røvet oss for åndelig kraft og klarsyn. Dette har han klart ved at verden, det vi ser, hører og erfarer har tatt Ordets plass i våre hjerter og våre sinn. Vi er en generasjon kristne, opptatt av jordiske ting og uten den rette kjennskapen til Gud gjennom Ordet. I denne vår åndelige fattigdom, er det en hunger og en lengsel etter mer av Gud. Vi forstår at vi er fattige, at vi ikke har den åndsfylde som er naturlig i et kristenliv. I vår hunger er jeg redd at vi spiser hva som helst, uten å bedømme den maten vi åpner vår sjel for. I stedet for å åpne de gjenkastede brønnene, Ordets og bønnens brønn, så lar vi oss forføre av Satan til å bruke vår materielle velstand til å jage etter/kjøpe Åndelig erfaring/den rette salvelse, eller hva det nå enn skulle kalles. Vi har penger til å reise jorden rundt på jakt etter Gud og hans vekkelsesaksjon, men vi glemmer at ordet er oss nær.

Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned – eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde. Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Romerne 10:6-8

Det er etter min oppfatning livsfarlig å jage etter åndelige erfaringer, mer av Gud i ens liv, dersom en ikke står rotfestet og grunnfestet i ordet. Søker du inn i den åndelige verden, uten å gjøre det gjennom Ordet – Ja da vet du aldri hva som møter deg og hvem som tar imot deg på den andre siden. Når du i din hunger strekker hånden inn i den usynlige virkeligheten, så vet du ikke om det er Gud eller djevelen som tar imot deg. Djevelen er en realitet, og han har en hær av falne demoner, og falske profeter som er mer enn villig til å førføre deg. Disse er falske apostler, troløse arbeidere som opptrer som om de var Kristi apostler. Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel. Da er det ikke merkelig at hans tjenere skaper seg om til tjenere for rettferdigheten. Men til slutt skal de få lønn etter sine gjerninger. 2. Kor 11:13-15

Ikke spis hva som helst bare du er sulten. Hunger er bra! Spis ordet, og rop til Jesus om vekkelse og liv. Bedøm profetier og profeter ut fra bibelen, og hold fast på det gode. Slokk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode. 1 Tess 5:19-21 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Efeserne 4:14

På fruktene skal dere kjenne dem. Matteus 7:16a Jesus sier at vi skal gjenkjenne falske profeter når vi studerer fruktene av deres tjeneste. Vi skal nå sammen se på noen kjennetegn på falske profeter. Kjennetegn: Lettvint vil de lege skaden i mitt folk Profeter og prester farer alle med svik. Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: «Fred, fred!» og så er det ingen fred. Jeremia 6:13b-14

En profets oppgave i det gamle testamentet var å vekke/omvende folket med sitt budskap. Profeten skulle ved å tale Guds ord inn i folkets liv og situasjon kalle folket tilbake til et liv i samsvar med Guds ord, under Guds herredømme. Et mønster i den profetiske tjeneste er: Dom over folkets frafall, advarsel om hvilke følger fortsatt ulydighet vil få og et tilbud om nåde/frelse dersom en mottar budskapet. I visse tilfeller kan det også være tale om et trøstebudskap, en formaning til folket om å holde fast på Guds løfter i en mørk og vanskelig tid, for Gud er trofast mot sitt ord, og vil oppfylle sine løfter.

En profets oppgave er fortsatt i dag å tale Guds ord inn i den situasjonen Guds folk befinner seg i. En profet skal fremdeles kalle Guds folk til omvendelse, til et liv i samsvar med Ordet, og i vanskelige tider trøste ved å peke på løftene og Guds trofasthet. De falske profetene gav ikke folket Guds ord, og kalte heller ikke folket til omvendelse og oppgjør. Hos profeten Jeremia leser vi: Jeg har ikke sendt profetene, og likevel løper de; jeg har ikke talt til dem, og likevel opptrer de som profeter. Men hadde de vært med i mitt råd, kunne de ha forkynt mine ord for mitt folk og fått det til å vende om fra sin onde ferd og sine onde gjerninger. Jeremia 23:21-22

I en tid hvor kristenheten er verdsligjort, gudsfrykten fraværende, og frafallet fra Guds ord åpenbar, er det tvingende nødvendig at en profet, som brukes av Gud til en Åndens aksjon, vil tiltale frafallet og kalle til omvendelse. For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten. Titus 2:11-13

Guds nåde virker to ting i oss når vi mottar den gjennom Ordet: frelse og oppdragelse. Den oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt. Da en profet har til oppgave og gi Guds ord til mennesker, skal hans tjeneste, ved ordet, virke frelse og oppdragelse. Han skal kalle mennesker bort fra ugudelighet og de verdslige lyster, slik at vi som frelste lever i selvtukt, rettferd og gudsfrykt.

Derfor er det all grunn til å være skeptisk til profeter/vekkelsesbevegelser som ikke tar ærlig oppgjør med synd, som ikke driver ut det som bryter med Guds ord. Profeter som ønsker å plassere inn nye møbler i Åndens tempel, uten å først be om at syndens gamle møbler kastes ut – disse profeter vil lettvint lege skaden i Guds folk, og er ikke til å stole på. De er ikke sendt av Gud, for de forkynner ikke Guds ord til folket slik at det vender om. Når dette ikke er i sentrum, eller til og med fraværende, har vi all grunn til å være på vakt mot såkalte profeter, samme hva de heter og hvor mange tusener eller millioner de hylles av. Når Guds folk har falt fra Ordet og er bundet i synd, hjelper det lite med falsk nåde, legemlig helbredelse, lattervekkelser, gulltenner, kjærlighetsekstaser, kirkevekstverktøy eller hva annet det enn skulle være. For disse ting skraper bare på overflaten de problemer som binder oss. Lettvint vil de falske profetene lege skaden i mitt folk.

Et lite ord om Naturlig kirkevekst og det store antall av konferanser som har til hensikt å dyktiggjøre og utruste kristne til tjeneste. Dette er også en form for profetisk tjeneste, siden det skal hjelpe Guds folk ut av den vanskelige situasjonen vi er i. Vi kan i dag bli fristet til å tro at løsningen på avkristningen i Norge og forfallet blant kristne er å heve kvaliteten på aktivitetene og gjøre vårt budskap mer aktuelt. Det kan være godt ment fra talsmennenes side, men jeg frykter at Satan her kan bruke dette til å forføre oss. Jeg er ikke prinsipielt imot konferanser, men når vårt Gudsforhold ikke er rett, når vi ikke står fast i Hans Ord, blir all menneskelig visdom til dårskap. Jeg er redd at vi i vårt strev og jag etter å bli utrustet og dyktiggjort til tjeneste, blir gjort ubrukelige for Gud.

Falske profeter kan både underholde og helbrede. De kan lure mennesker ut av nåden og inn i lovtrelldom. De kan forfører mennesker til å misbruke nåden til et utsvevende liv. De kan også lokke mennesker til å sette sin egen fornuft over visdommen i Guds ord. Falske profeter kan ha et variert budskap. De kan lokke Guds folk til både aktivitet og passivitet. Felles for alle varianter er at deres budskap ikke fører til at Gudsforholdet blir lekt. Mennesker blir aldri fri fra sine synder og Satans makt, gjennom falske profeters tjeneste. Vi kan bli både helbredet, inspirert og bli fylt av forførende ånder, og dette kan nok oppleves fantastisk, men det er Satans verk og har til hensikt å styrte Guds eget folk ned i fortapelse.

Det er disse jeg ser nådig til: de hjelpeløse som kjenner seg knust og som skjelver for mitt ord. Jesaja 66:2b

Kjennetegn: Guds ord kommer i skyggen av syner/åpenbaringer/erfaringer. Syner, åpenbaringer og erfaringer er i forgrunnen hos de falske profetene. De kan fortsatt bruke Bibelen, men de river den fra hverandre og forandrer dens mening. Hos profeten Jeremia leser vi: Jeg har hørt hva de sier, de profetene som spår løgn i mitt navn. «Jeg har drømt, jeg har drømt,» sier de. Hvor lenge skal de tenke slik, disse profetene som spår løgn og forkynner sine svikefulle påfunn? Med drømmene som de forteller hverandre, tenker de å få mitt folk til å glemme meg, likesom fedrene deres glemte mitt navn og dyrket Ba’al. Den profet som har en drøm, kan fortelle drømmen; men den som har mitt ord, skal i sannhet tale mitt ord.

Hva har halmen til felles med kornet? lyder ordet fra Herren. Mitt ord, er ikke det som en ild, lik en slegge som knuser fjell? sier Herren. Derfor vender jeg meg mot profetene, sier Herren, de som stjeler mine ord fra hverandre. Se, jeg vender meg mot profetene, sier Herren, de som forkynner orakler bare de får tungen på glid. Jeg vender meg mot profetene som har løgndrømmer og forteller dem, sier Herren. De fører mitt folk på villspor med sine løgner og sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem eller gitt dem noe oppdrag, og de er slett ikke til gagn for dette folket, lyder ordet fra Herren. Jeremia 23:25-32

Neste gang du hører en forkynner som forteller om sine drømmer og visjoner, så tro ikke at alt er av Gud bare de på scenen holder en Bibel i hånden og siterer vers så ordene spruter. Det samme gjorde djevelen. Da han forsøkte å forføre Jesus med sine visjoner, underbygde han løgnene ved hjelp av å sitere Bibelen (Matt 4). Ikke noe å undres over at hans tjenere, de falske profetene går i sin mesters fotspor. De bruker Bibelen for å underbygge sine løgner og visjoner. Legg merke til undervisningen – er det Ordet som forkynnes, er det Ordet som gis autoritet, eller er det synene, drømmene og åpenbaringene som er i sentrum.

Når falske profeter hevder at Jesus fysisk viser seg på vekkelsesmøtene deres kommer de i konflikt med Jesu egne ord: Om noen da sier til dere: 'Se her er Messias', eller: 'Der er han', så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill. Nå har jeg sagt dere det på forhånd! Om de altså sier til dere: 'Se, han er ute i ødemarken', så gå ikke dit ut, eller: 'Se, han er i et rom der inne', så tro det ikke. For slik som lynet går ut fra øst og lyser like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være. Hvor åtselet er, vil gribbene samles Matteus 24:23-28

Når falske profeter kommer med tåpelige påstander som: Se han er i et rom der inne, så skal vi ikke tro dem. De bruker sine åpenbaringer og visjoner for å øke sin åndelige autoritet.

Mange kristne i Norge er forført av falsk undervisning om syner, drømmer og indre erfaringer av Guds stemme. Fra ulikt hold blir det undervist at dersom du lukker øynene, inviterer Den Hellige Ånd inn, og deretter lytter, ja da vil du ofte, eller alltid, få noe. Du må bare trene deg opp og skjerpe sansene slik at du hører og gjenkjenner Åndens stemme. Hvor i Bibelen finner de belegg for en slik lære? Er vel alle profeter ( 1 Kor 12:29) Bibelen taler om drømmer og syner som en realitet blant Guds folk etter Åndsutgytelsen på pinsedag. Så ja, vi tror at Gud taler gjennom drømmer og syner, men derfra til å tro at alle med letthet kan få det så fort øynene lukkes, er vranglære. Er jeg en Gud som bare er nær? Jer 23:23 Bibelens profeter kunne vente i årevis på at Gud skulle åpenbare sitt ord for dem. Men vi som er oppvokst med fastfood forventer at evighetens Gud skal fylle vårt behov for åndelig erfaring like raskt som burgeren havner i hånden på en hamburgerresturant.

Å bli stille for Herren er Bibelsk og rett. Det kan være utfordrerne å bli stille. Vi har synd som uroer, og en hel verden som fanger og fengsler våre tanker. Ifølge Bibelen er det å bekjenne synd, en nødvendig del av det å ha fellesskap med en Hellig Gud, Hebr 12:1-2, 1 Joh 1:6-10, Lk 18:9-14, Sal 32:5. Våre tanker får hjelp til å rettes mot Jesus gjennom å lese hans Ord. Jesus sier selv til Marta i Lukas 10:38-42,at Maria har valgt den gode del når hun valgte å bli stille for Herren i hans Ord.

I vår tid har en ny lære sneket seg inn; Legg deg ned og slapp av, så vil din Himmelske Pappa fylle deg med sin Hellige Ånd. Hvor i Bibelen har en slik lære røtter? Den vinner lett tilhengere, for i vår travelhet kjennes det så deilig å endelig få slappe av i møte med Gud. Jeg tror også at Gud kan tale til oss, både når vi ligger, står og går, lager middag og kjører til jobben. Men det er utrolig mange ganger vi gjør disse hverdagslige ting, uten at Gud taler. Forventer du at Gud skal tale til deg og fylle deg hver gang du tar en lur på gulvet, ja da glemmer du at mye rart kommer opp i vårt sinn når øynene lukkes og kroppen faller til ro. Når bibel og syndsbekjennelse er borte fra en hvile i Herrens nærhet, ja da er jeg redd det bli mye hvile og lite av Herren. Det er ikke farlig å ligge stille på gulvet, og ønske om å være med sin himmelske Far er et godt ønske. Slik jeg vurderer det er det to farer ved en slik praksis. Læren, som får mennesker til å tro at de ved å ligge på gulvet blir fylt av DHÅ og alle de villfarelser som kan vokse frem da en hengitt til sine egne tanker får visjoner og åpenbaringer.. Dette viser et Djevelens mesterverk. Han gir Guds folk en ny aktivitet, som de tror de blir åndsfylte gjennom, og tar Ordet og bønnen fra oss som betaling. Jeg er redd at tusenvis av mennesker legger seg ned med feil forventninger, de ligger ubeskyttet og med hjerte åpnet i timevis på gulvet, ikke rart at de både hører og erfarer noe, forførende ånder kan få sin livs sjanse til rask fremgang. Dette ikke er Guds vei til fornyelse og vekkelse av sitt folk.

La ikke seierskransen bli røvet fra dere av disse som gir seg av med det de kaller selvfornektelse, og med engledyrkelse, og holder seg til syner de har hatt. Kolosserne 2:18

Kjennetegn: De er ute etter egen vinning. Dere som er så kloke, tåler jo gjerne folk som har mistet forstanden. For dere tåler jo at noen gjør dere til slaver, utsuger og fanger dere, behandler dere overlegent, slår dere i ansiktet. Jeg må med skam tilstå at vi har vært altfor svake til den slags! 1 Kor 11:19-21

Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det opptre vranglærere blant dere. De er ute etter penger og farer med dikt og bedrag for å slå mynt på dere..2 Peter 2:1a,3a

De falske profetene, de såkalte superapostlene, gjorde Korintmenigheten til slaver. De bandt dem til seg selv, ikke til Kristus. De var ute etter deres penger og materielle eiendeler. Paulus stiller dette i kontrast til seg selv som la vinn på å ikke ta seg betalt. Videre – disse falske superapostlene behandlet de kristne i Korint overlegent, og gikk så langt som å slå de i ansiktet mens de utførte sin tjeneste.

Dette er heller ikke ukjent i våre dager, hvor oppblåste superapostler, falske profeter binder mennesker til seg selv, gjør de avhengige av sin virksomhet, er ute etter deres penger, behandler de overlegent og endatil bruker fysisk makt og slår dem i ansiktet. Riktignok åndeliggjøres dette til å være vold utført i Ånden. Ifølge Bibelen er det klart at Gud ikke befaler sine tjenere å spenne syke mennesker i ansiktet, å slå eller ta kvelertak osv. Det er mulig at disse falske profetene hører en stemme, men det er ikke Guds stemme. Fysisk vold, gjort i Guds navn, er ifølge Paulus et kjennetegn på de falske apostlene. Det kan godt ha skjedd mange mirakler i disse voldelige superapostlenes tjeneste, men Gud står ikke bak disse. Han virker mirakler for å stadfeste frelsesbudskapet om Jesus, ikke for å gi syke og voldelige mennesker åndelig autoritet. Vokt dere for de falske profetene!

Kjennetegn: Falskt budskap Men jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus. For dere tåler det svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn den vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot. Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse over apostlene. 2 Kor 11:3-5

Evangeliet fordreies til først og fremst å handle om dette livet. Fokus blir et bedre liv her og nå. Det tales fortsatt om Jesus og korset, men den virkelig store gode nyheten er at du kan bli frelst fra nød, fattigdom og helseproblemer. Gjennom Åndelig innsikt og de rette teknikker kan du lære deg å få dine behov i dette livet tilfredsstilt. Det handler bare om å komme i den rette «trosstilling», så kan du få det meste servert på et gullfat av tjenende engler ol. Jesus sa at hans rike ikke var av denne verden. Bibelen lover oss aldri fremgang og rikdom som frukt av vår etterfølgelse. Tvert om blir vi forsikret om selvfornektelsens nødvendighet, verdens hat, kamp mot Satan og vår onde natur, samt forfølgelse. Paulus korrigerte de som hevdet at gudsfrykt var en vei til vinning her og nå. Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning, men jag etter rikdom har styrtet mange (troende) ned i fortapelse.( Se Matt 16:24-26,Joh 15:18-19,Gal 5:16-17, Ef 6:10-12, 1 Pet 5:8-11, 2 Tim 3:12, 1 Tim 6:3-10)

Falsk nåde: Lovløshet eller lovtrelldom. I vår tid er det trolig lovløshet som er den største utfordringen. Mange falske profeter, prester, biskoper og forkynnere går ærend for Satan i denne sak. En misbruker Guds nåde til å kunne leve utsvevende liv i synd (Judas brev v. 4). En forkynner nåden på en slik måte at kristne synder med fred i hjerte, og slik at den som faller blir værende i fallet, og ender i frafall og fortapelse. Lovløsheten har bredt seg med stor styrke i vårt land. Kristne bokhandlere renner over av dens talsmenn, og den falske nåden forkynnes i Den Norske Kirke, så vel som i frimenigheter og bedehus. Den falske nåden bærer aldri et menneske til himmelen. De som forkynner falsk nåde forteller rørende historier, men de opphever Guds konkrete bud og vilje i kjærlighetens navn.

Den som skjuler sine synder, går det ikke vel; den som bekjenner sin synd og vender seg fra den, han finner barmhjertighet. Ordspråkene 28:13 Den ugudelige skal forlate sin vei og ugjerningsmannen oppgi sine tanker og vende om til Herren, så vil han vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse. Jesaja 55:7

Kjennetegn: Ånden/Salvelsen/Den salvede blir forherliget i stedet for Kristus. Jesus sa: Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere. Johannes 16:14. Med andre ord vil Ånden forherlige Kristus. I en del såkalte vekkelser kommer Kristus i bakgrunnen. En taler fortsatt litt om kors og blod, men det som virkelig griper hjertene og fengsler sinnet er Ånden eller den salvede profet/hans salvelse. Er dette tilfellet, bør vi være på vakt. For der Guds Ånd har kontroll, der blir Kristus forherliget, uten at æren deles med noen.

Kjennetegn: Falske profeter skaper falske disipler: Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som lever i lovløshet! Matteus 7:22-23

En frukt av en falsk profets tjeneste er falske disipler, forførte kristne, som ikke eier livet i Gud. De tror at de er på den rette vei. De tror at de er Guds tjenere som utfører mektige gjerninger i Jesu navn – men en dag vil Jesu si en hard dom over deres liv: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg dere som gjør urett. Det er smertelig å tenke på at djevelen, som selv kan skape seg om til en lysets engel, og at hans tjenere, både de forførende åndene og de falske profetene, klarer å forføre tørste og sultne kristne. De forfører kristne som tørster etter det levende vann, men som drikker av feil brønner. Det er trist og skremmende at denne forførelsen skjer så fredfullt og forsiktig at ofrene ikke selv merker at nådelivet dør ut, at Den Hellige Ånd med sorg forlater hjertet og at forførende ånder fyller den tomme boligen. De falske profetene er selv forført av satan. Vi skal vokte oss for dem, men samtidig be at de må finne en vei til omvendelse, slik at de kan komme ut av den fellen Satan har fanget dem i.

En kristen som blir offer for en falsk profet, og som gir denne falske lære og åndelighet så stort rom og innflytelse i sitt liv at han til slutt blir helt slukt, vil nok ikke selv være klar over sin sanne tilstand. Derfor er det også utrolig vanskelig å nå inn til forførte kristne når Satan har fått dem i sin makt. De tror de står på sannheten og rettferdighetens side, og at de er fylt av Den Hellige Ånd.

Det finnes grader av forførelse. Vi har nok alle, i ulikt mon, usunn og falsk lære i vårt hjerte og sinn. Derfor skal hver og en av oss stille oss frem i Ordets lys, slik at den enkelte kan prøve om han er i troen, jfr 2 Kor 13:5. Forførelse starter i det små, små avvik fra Gud ord. Den kommer stille og umerkelig og virke innbydende. Selv om den kan virke ubetydelig og harmløs, er den farlig, for den fører oss bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus, jfr 2 Kor 11:5

Vokt deg for de falske profetene. Tro ikke at alle med en Bibel i hånden og med Jesu navn på tungen vil deg vell. Vokt deg. Se ikke bare på det ytre. Stå fast i Ordet og bedøm profeten og hans budskap ut fra Bibelen. Hopp ikke så lett på en ny lærdomsbølge som lettvint vil lege skaden i Guds folk. Mange falske profeter har stått fram og mange vil stå fram. Vokt deg så du ikke blir et bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. (sitat slutt).

Sluttkommentar: Nå ble denne artikkelen så lang, kommer tilbake med mer om samme slaget. For det trengs, jeg er dessverre en av de få som tar dette opp i sin fulle bredde. Har du spørsmål om dette eller andre ting? Skriv til meg eller send SMS, alle adressene står for dette står øverst på siden

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-122-hva-er-den-karismatiske.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-137-hva-vil-du-definere-den-norske.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-565-har-de-evangeliske-kristne-gatt.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-hvordan-kunne-det-ga-sa-grnt.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-461-renger-guds-menighet-strre.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-522-pinse-karismatiske-kristne-har.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-508-nar-det-skjer-falske-bnnesvar.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/index2.php?side=linker

Nr. 599: Bibelsk råd og veiledning til Inger og Jan Hanvold og deres støttespillere. Da de burde og skulle gjøre da de ikke lever som rette ektefolk etter Guds ord!

Nr. 599:
Bibelsk råd og veiledning til Inger og Jan Hanvold og deres støttespillere. Da de burde og skulle gjøre da de ikke lever som rette ektefolk etter Guds ord!

Hei!

Du skriver om Pastor Jan Hanvold og hans nye flamme som han har barn med Inger Hanevold. Er enig med deg at de ikke er bibelsk gift, men hva mener du de to skulle gjøre og de som støtter dem, hva bør de gjøre når de først er blitt villedet og forført?

Agnar P

Her er «samboer-paret» Jan og Inger Hanvold avbildet. Skriften sier at de lever i et ugyldig ekteskap etter Guds ord og dermed er det eneste utvei hvis de skal leve i samsvar med bibelen å bryte opp og starte et nytt liv på hver sin kant. Inger Hanvold er egentlig fri, men jeg vil ikke anbefale henne å gifte seg på nytt da hennes brøde er meget stor og stygg i Herrens øyne!



http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-341-pastor-og-apostel-jan-age-torp-i.html

Inger og Jan Hanvold lever pr. bibelens defensjon i et somboerskap og ikke i et bibelsk ekteskap. Skriften taler om at horkarler og horer ikke har adgang og skal arve Guds rike. Ekteparet er et ekteskap som er og forblir urent, de lever i synd og driver hor. Slike skal vi vende oss bort i fra og ikke ta del i deres onde gjerning.

Profetens Esras råd til de ulydige var klart, det var å skille seg fra de «ekteskap» som var inngått som var «ugyldige». Han rev dem t.o.m. i håret og befalte dem å skille seg for å leve enslige og oppdra barn uten en far som ikke var den rette ektemann. Gud har ikke forandret seg, skriften sier i Hebreerbevet 13 8 Jesus Kristus er igår og idag den samme, ja til evig tid.

Esra 10. Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt. 2 Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak. 3 Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven! 4 Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk! 5 Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det. 6 Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap. 7 Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem, 8 og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet. 9 Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene. 10 Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld. 11 Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner! 12 Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre. 13 Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak. 14 La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort. 15 Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem. 16 De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken, 17 og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned. 18 Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja og Elieser og Jarib og Gedalja; 19 de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig. 44 Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn.

Nehemja 13. 25 Jeg gikk i rette med dem og forbannet dem, ja, nogen av dem slo jeg og rev dem i håret; jeg lot dem sverge ved Gud og sa: I skal ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta nogen av deres døtre til hustruer for eders sønner eller for eder selv. 26 Var det ikke med sådant Israels konge Salomo forsyndet sig? Iblandt de mange folk var det ingen konge som han, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel; men endog ham forførte de fremmede kvinner til synd. 27 Og eder skulde det være tillatt å gjøre denne store ondskap og vise troløshet mot vår Gud ved å ta fremmede kvinner til hustruer! (sitat slutt).

Dette var et betimelig og det kreves et klart svar som nok går langt på utsiden av hva som blir praktisert og etterlevd i dag. Ønsker å sette opp ti (10) punkter som en vei ut for dette kraftig forførte og villedet paret.

1.) Det må ligge en klar bekjennelse, syndserkjennelse bak en omvendelse skal de komme ut av sitt horeri.

Jan Hanvold har flere ganger bekjent at han har syndet og har forvoldt ektespasbrudd. Men han har ikke gjort noe med det. Det hjelper ingenting å bekjenne sin synd hvis en ikke omvender seg. Men at det er en syndserkjennelse, det er første steg i riktig retning. Men så er det å begynne å gå veien som fører til livet. Smal er den port, men bred er den vei som fører til fortapelse sier Jesus i Bergprekenen.

2.) De kan aldri under noen omstendighet dele felles bo og ekteseng da Hanvold er fraskilt og Inge Hanvold er da «gift» med en fraskilt og er under samme dom som ham.

Dette er egentlig ikke så ekstremt. På misjonsmarken som Norske og andre misjonerer har praktisert når det er flerkoneri, så har mannen hatt en kone og forsørget de andre. Det samme kan Jan Hanvold gjøre. Leve enslig eller forlike seg med sin første kone. Og forsørge Inger og barna med barnebidrag som er helt vanlig i Norge. Vi trenger ikke å gjøre det vanskeligere enn det er!

3.) Omvendelse her må bli at de ikke bare bekjenner det som synd. Men at de begynner et nytt liv på hver sin kant da de lever i dag i hor etter hva Guds ord sier og det vil de gjøre så lenge de lever i sammen.

Veien ut for dem begge er å starte på nytt på hver sin kant da de lever i hor etter hva Guds ord sier. Da gjør de det rette og vil få en god samvittighet og fred med Gud. De vil ha mulighet for å nå Himmel landet, slik de nå lever så lever de i synd og er på vei mot fortapelsen, begge to da Inger har innledet et forhold til en person som tilhører en annen. Skriften sier å gifte seg med en fraskilt er å drive eller å leve i hor ved flere anledninger.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

4.) Sexuelle synder tiltrekker seg også åndsmakter og vi må regne med at begge to er besjelet om de ikke er inntatt av åndsmakter derfor burde de innledet de nye steg med faste og bønn.

Seksuelle synder er ødeleggende, selv når uheldige virkninger ikke synes med det samme. Det står i Bibelen, 1. Korinterne 6,18. ”Hold dere borte fra hor! All synd som et menneske ellers gjør, er utenfor kroppen. Men den som driver hor, synder mot sin egen kropp.” Hva utgjør ofte første skritt mot seksuelle synder? Det står i Bibelen, Matteus 5,28. ”Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.” Bibelen forbyr seksuell omgang med fraskilte som er det samme som å drive en form for prostitusjon. Det står i Bibelen, 1. Korinterne 6,15.16. ”Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Vil du da ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Det må ikke skje! Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, blir ett legeme med henne? Det er sagt: ”De to skal være ett”.”

Dette har også pågått over tid, derfor trengs det her noen som går inn og kjemper striden med dem. Det er akkurat slik når noen har lagt på seg for mane kilo. Så trengs det tid for å bli kvitt dem. På samme måte er det her. De er så sterkt og stygt inntatt av urene åndsmakter som de to er blitt. Vil de mer og mer bli inntatt av dem før de omvender seg og bryter opp. Utfrielsen her er uten tvil noe som ikke vil skje på minuttet eller noen sekunder. De trenger å komme tilbake til Gud. Og komme inn i en et liv med legedom, gjennopprettelse og i sammen med andre troende for å bli fri. Så sier også Guds ord at menneske er slikt skadet etter slike feilgrep og synd, at det vil ta tid for å bli fri – virkelig fri! Vi har ikke bare å gjøre med kjød her, men også Ånd da Hanvold er blitt inntatt og besjelet av urene åndsmakter. Akkurat som Todd Bentley, Jan Åge Torp og andre som er gjengiftet som troende.

5.) De trenger hjelp av andre troende i begynnelse på en spesiell måte.

Nå har Inger og Jan Hanvold kommet over på Satans territorium med sine liv som alle andre troende også gjør hvis de gifter seg på nytt mens den første ektefellen lever eller en gifter seg med en fraskilt. At forkynnere og Pastorer gjør det er dobbelt så ille da de er et mønster og forbilde for de andre troende. Skulle Inger skille seg fra Jan eller motsatt, så er det en ting som er sikkert. De trenger hjelp, støtte og forbønn for å gå til et slikt skritt, det er det ingen tvil om.

6.) Det hadde vært naturlig at de hadde også søkt hjelp hos Advokat og ellers forskjellige samfunns institusjoner for å fordele ungene og bo.

Vi er ikke av denne verden som troende, men vi er i denne verden. Så lenge vi er her til «huse» må vi innrette oss etter samfunnet og de forordningen som er der. Derfor ville det vært også rett og naturlig at de hadde søkt råd og veiledning hos Advokat, Kommunen og skole for at de skal legge til rette at de kan begynne åp fungere på hver sin kant, selv om de har felles barn.

7.) Da de har påført seg selv og de ungene så mye smerte vil jeg si at begge to bør leve enslig resten av livet om Inger Hanvold egentlig kan gifte seg da ekteskapet med Jan Hanvold aldri har vært et gyldig ekteskap innforbi Gud.

De har begge to vært ansvarlig for at mange tusener er blitt bedratt og forført, ikke minst gjennom den livstilen de har hatt. Derfor er det noe med å ikke bare omvende seg og begynne på nytt. Men å «sone» for sin brøde, og gjøre rett og skjell for seg etterpå. Derfor vil jeg ikke råde noen av dem egentlig et nytt forhold om enn Inger Hanvold har «rett» til å gifte seg på nytt da hun egentlig kun har vært samboer med Jan Hanvold, ikke bibelsk gift. Skriften lærer klart at Hanvold skulle ha levd alene eller forlike seg med sin første og rette kone, nr. 1. i rekken:

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

8.) Hanvold som er mann har et ekstra ansvar. Selv etter omvendelse så er han aldri mer skikket til å stå på en talerstol da han har tatt seg selv slik til rette.

Kong Ussia ble spedalsk resten av sitt liv, slik vil jeg også betrakte Hanvold. Han er spedalsk ved å leve i synd på en slik ekstrem måte. Jan Hanvold og ikke minst Inger kan en se med letthet at de er enten demon besatte eller sterkt besjelet at urene åndsmakter

9.) Jan Hanvold har et ekstra stort ansvar her, da han er både mann og forkynner. Han er den som har hovedansvaret for det hele.

Kardinalen her er uten tvil Jan Hanvold som er mann og forkynner. At han gir seg slikt hen til sitt eget kjød vitner om en mann med et meget stort ego og som ikke tar itu med sitt eget kjød og dyrker sin egen buk og lyster.

Fra mine bibelkommentar Filipenser brevet 3. 17 Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere. Paulus store forbilde var Kristus. Men det er noe å ha et forbilde, men noe annet å leve opp til det. Paulus evnet det med sin beslutning og ved Åndens hjelp. Hadde Paulus fortsatt med å følge forskrifter og anordninger hadde det ledet inn i hat, intoleranse og parti sinn. Men Jesu kjærlighet hadde smeltet hans hjerte etter han møtte sin Frelser på vei til Damaskus (Ap.gj.9.). Jesu kjærlighet hadde gjort Paulus til en etterfølger og en kunne også ha ham til forbilde.

18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors. Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledning på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.

19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting. Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33).

20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Vi er på pilegrims reise her, det himmelske løfteslandet venter. Vi har en borgerrett her ned, men det er midlertidig og ikke vår egentlige borgerrett. Det er det nye Jerusalem og i Himmelen vi har vær borgerrett. Vi venter på Jesus men han venter på at Gud vår Far skal si til Sønnen; dra og hent dem. Hvilken dag det må bli.

21 Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. Etter syndefallet kom død, sykdom og forgjengelighet inn. Det skjedde ikke bare noe med vårt åndsliv som ble formørket og vårt sinn ble uopplyst for åndelige sannheter. Selv vårt legeme er ikke lagget lengre for å leve evig som var Guds tanke med oss. Derfor skal vi få et helt nytt legeme som vi skal bære i all evighet, et helt nytt. For Gud er ingenting umulig. Han som har skapt alt og som opprettholder alt skal også en dag forvandle alt etter sitt eget behag og til vårt beste (sitat slutt).

10.) Det er noe som er viktigere enn alt, det er å nå himmelen en dag, det nye Jerusalem.

Det som ligger i bunn for det hele er at vi alle en dag skal nå frem til det Nye Jerusalem og få bli med og funnet verdige. Vi leser om ham som kom inn til bryllupet uten å ha bryllups kledning på i Matteus 22. 2 Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn. 3 Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme. 4 Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet! 5 Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap; 6 og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel. 7 Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by. 8 Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd; 9 gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner! 10 Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester. 11 Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på. 12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. 13 Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 14 For mange er kalt, men få er utvalgt.

Jesus spør Inger og Jan Hanvold og alle andre som er fraskilt og gift som troende eller gift med en fraskilt som en kristne følgende: «Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på?». Det hjelper ingenting å være «godkjent» av kristen Norge da en ikke har bryllupsklædning på! At slike personer får komme frem vitner om at vi lever mitt i frafalls og Laodikea tider her i vårt kjære Norge!

Sluttkommentar:

Nå har jeg gått igjen følgende spørsmål: Du skriver om Pastor Jan Hanvold og hans nye flamme som han har barn med Inger Hanevold. Er enig med deg at de ikke er bibelsk gift, men hva mener du de to skulle gjøre og de som støtter dem, hva bør de gjøre når de først er blitt villedet og forført? Agnar P Har fått svar på alt bortsett fra dette: «hva mener du de to skulle gjøre og de som støtter dem?». Alle som støtter Visjon Norge og tilvarende virksomheter får del i deres synd og åndsmaktene vil begynne å virke på den enkelte. Vi skal ikke engang slike urene og synd belastete mennesker som Jan og Inger Hanvold engang be for oss da deres Ånd fra Satan vil bli «overført» til den og de som kommer i kontakt med dem. Jeg ville ikke uansett for enhver pris latt slike personer som overnevnte bedt og lagt hendene på meg. Fått en slik ond Ånd ville jeg ikke for all verdens penger, mak eller annerkjennelse!

1Tim 5:22 Vær ikke snar til å legge hendene på nogen; gjør dig ikke delaktig i fremmede synder; hold dig selv ren!

Litt utdrag fra en artikkel jeg skrev for noen få år siden: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig

Er du medskyldig?

2. Joh. b. 9 Den som ikke holder seg til Kristi lære, men går ut over den, har ikke samfunn med Gud. Den som holder seg til læren, han har samfunn med Faderen og Sønnen. 10 Om noen kommer til dere og ikke fører denne lære, så ta ikke imot ham i deres hjem, og hils ham ikke vel møtt. 11 For den som hilser ham, blir medskyldig i det onde han gjør.

Jakob 3. 1. Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.

Lukas 17. 1. Han sa til disiplene: «Det er ikke til å unngå at forførelser kommer, men ve den som de kommer fra! 2 Det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små. 3a Ta dere i vare!

Det forundrer meg hvor lite opplyst troende mennesker er om disse ting. At vi står i en relasjon til alle andre troende om vi selv ønsker det eller ikke. Vi er som et legeme og tilhører hverandre. Og når et lem ikke lever i takt med hode – som er Kristus – så smitter det over på alle andre. Når et lem er lydig, så blir konsekvensen at det også påvirker de andre. Dette har ikke noe med noe annet en at vi står i direkte livsforbindelse med hverandre pga at vi har det samme liv og den same Ånd. Og den samme frelser, Herre og Far. Alt dette binder oss i sammen som troende på tross av skiller og uenighet. Dette er et faktum og en realitet.

De som er forkynnere og står i et ansvar overfor andre, har dette enda sterkere. Jeg som forkynner har et ekstra stort ansvar, dette gjelder også for alle andre.

Når forkynnere stiller opp i sammen med andre forkynnere som lever i synd eller driver med åpenbar vranglære, så blir vi medskyldige.

Ja, det er så alvorlig i enkelte tilfeller at Jesus sier at det hadde vært bedre å fått en kvernstein om sin hals og blitt kastet med den rundt halsen og da hadde en bare ødelagt for seg selv. Men her ødelegger en ikke bare for seg selv, men også for andre. Vi fører andre til fortapelse, ut i uføre og inn i villfarelse ved selv å påvirke og forkynne for andre. Det står i Rom. 10. 17 at Troen kommer av forkynnelsen. Det gjelder ikke bare troen, men også vranglæren og vantroen kommer også av forkynnelsen, har du tenkt på det? Eller er du av de som godtar alt og ikke har egne standpunkter og holdninger? Alt er ikke fra Gud hvis det ikke er i samsvar med Guds ord. Det er kun det som stemmer med Guds ord, som vi skal innrette oss etter. Alt annet skal vi sky som “pesten”, det vil føre oss borti fra Kristus og den enfoldige troskapen til ham!

Her er en forklaring på hvorfor presten har krage rundt halsen som i overført betydning har mye for seg: Enno i dag blir prestar ofte teikna med den gamle prestekragen. Men kva var tanken bak denne underlege kreasjonen? Ei av forklaringane er at kragen skulle minne presten om kvernsteinen. Ikkje den nede på mølla i bygda, men den steinen som Jesus tala om: «Den som lokkar til fall ein av desse små som trur på meg, han var betre tent med å få ein kvernstein hengd om halsen og søkkt i havsens djup». Det ville altså vera betre å få ein kvernstein om halsen, enn å føre ein som trur på Jesus, på ville vegar. Så alvorleg er det å føre menneske ein annan veg enn det Gud seier.

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-388-skjuler-du-deg-bak-jesus-og.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-189-falske-profeter-eller-sverter-vi.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-512-det-er-forskjell-pa-demonisk.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-401-det-er-narsissistisk-og-falsks.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-396-evangelist-og-dr-emanuel-minos.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-371-det-er-kun-i-jan-age-torps-liv.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-360-jeg-angrer-ingenting-ikke-minst.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-361-jan-age-torp-skjnner-ikke-og-vil.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-254-er-emanuel-minos-og-co-ved-sine.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-345-inger-hanvold-snakker-med-to.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-345-inger-hanvold-snakker-med-to.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-239gjengifte-er-som-en-prvestein-pa.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet

Nr. 596: I Apostelen Paulus fotspor på Malta!

Nr. 596:
I Apostelen Paulus fotspor på Malta!

Her er min Elskede kone Berit avbildet der antagelsesvis Paulus og hans reisefølge på 276 sjeler kom berget i land etter skipsforliset utenforbi St. Paul på Malta (Ap.gj. 27. 37 Vi var i alt to hundre og seks og sytti sjeler på skibet ).



Jeg og min kone var ny nylig på Malta for å finne spor etter Apostelen Paulus der. Har i de senere år vært over hele Midt-Østen og sørlige Europa for å finne spor etter de første kristne. Det som slår meg er at vi finner ikke noe særlig spor av noen av Apostlene bortsett fra Apostlene Paulus. Selv i Roma som vi har vært finner vi ikke spor etter noen av Apostlene bortsett fra Apostelen Paulus.

Her fra Apostelgjerningene når Apostelen og hans reisefølge går i land på Malta etter skipsforliset:

Ap.gj. 28. 1. Da vi nu hadde berget oss, fikk vi vite at øen hette Malta. 2 De innfødte viste ikke liten menneskekjærlighet mot oss; de tendte op en ild og tok sig av oss alle sammen, da det hadde begynt å regne og var koldt. 3 Men da Paulus sanket sammen en hop tørre kvister og kastet dem på ilden, krøp en orm ut på grunn av heten og bet sig fast i hans hånd. 4 Da nu de innfødte så dyret henge ved hans hånd, sa de til hverandre: Dette menneske er visselig en morder, som den hevnende rettferdighet ikke gir lov til å leve, skjønt han er berget fra havet. 5 Han rystet da dyret av sig inn i ilden, og hadde intet mén av det; 6 men de ventet på at han skulde hovne eller falle død om med det samme. Da de nu ventet lenge, og så at han ikke hadde noget ondt av det, kom de på andre tanker, og sa at han var en gud. 7 Men nær ved dette sted hadde den første mann på øen, ved navn Publius, en gård; han tok imot oss og viste oss vennlig gjestfrihet i tre dager. 8 Og det traff sig så at Publius' far lå meget syk av feber og blodgang; Paulus gikk da inn til ham og bad og la hendene på ham og helbredet ham. 9 Men da dette hadde hendt, kom også de andre der på øen som hadde sykdommer, og blev helbredet. 10 De viste oss også stor ære, og da vi fór derfra, førte de ombord i skibet det vi kunde ha bruk for. 11 Da nu tre måneder var gått, fór vi derfra på et skib fra Aleksandria som hadde hatt vinterleie ved øen og hadde tvillingene til merke.

I dag ligger byen St. Paul's Bay der Paulus strandet, en fin liten hyggelig turistby som en absolutt kan anbefale. Det er veldig lite protestantisk kristendom på Malta, men til gjengjeld mye katolsk. På de øyene som Malta er med godt 400.000 innbyggere er det ca. 360 katolske kirker, det er veldig mye. Antagelsesvis pr. innbygger er Malta verdens «mest» katolske land.

Ute i havgapet er det en Paulus statuen ved St. Paul's Bay, satt opp 1845 av den katolske kirke. På grunn av det er så værhardt der er dette den største ubebodde øya på Malta, det skal visstnok ha bod en bonde der som har forlatt øya.



Den 10. februar feirer de Apostelen Paulus dag på Malta som er både en fri og helligdag.

Ifølge tradisjonen, tok apostelen tilflukt i en hule, nå kjent som St. Paul grotte i Rabat, Malta. Under sitt opphold i vinter, ble han invitert til huset til Publius, romernes viktigste mann på øyene. Det var her, i henhold til hva Apostelgjerningene sier, at Paulus helbredet Publius far med en alvorlig feber. Publius sies da å ha konvertert til kristendommen og ble gjort den første biskop av Malta. Cathedral på Medina sies å stå på stedet av Publius hus. Mdina er Maltas første hovedstad og ligger opp på et høydedrag med oversikt over hele Malta. Dagens hovedstad er Valletta. Har selv sett dette og dimensjonene på det hele er storslott!

Tanker om hvorfor vi ikke finner noe til andre enn Apostelen Paulus i Sør Europa og innforbi Romerriket er klart for meg. Hverken Peter eller noen av de andre av Apostlene virket innforbi hedningene med budskapet om Jesus i det store og det hele. Det var Apostelen Paulus som var hedningens Apostel, det var hans hovedoppdrag i livet, ikke for de andre Apostlene.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 2.1 Fjorten år senere drog jeg igjen opp til Jerusalem, sammen med Barnabas, og jeg hadde også Titus med meg. Nå var det en annen Paulus som dro opp, en moden Paulus. Det er lidelsen, ensomheten og avhengigheten vår av Herren som gjør oss skikket til å inneha et åndelig embete og en åndelig posisjon. Ikke menneskelig annerkjennelse og eller opphøyelse. 2 Jeg reiste dit på grunn av en åpenbaring. I et eget møte med de mest ansette la jeg fram for dem det evangelium jeg forkynner blant folkeslagene; for jeg ville ikke at hele mitt arbeid skulle være forgjeves. Etter hvert som kristendommen fremsto som en egen bevegelse, mer og mer uavhengig av jødedommen, ble den også nødt til å klargjøre hvordan de kristne skule leve rett i møte med Romerrikets mangfoldige kulturelle og religiøse liv. Derfor var dette møte helt nødvendig! 3 Men ikke engang Titus, som var med meg, og som er greker, ble tvunget til å la seg omskjære. Titus var ikke jøde, og derfor ikke omskåret. Paulus hadde latt Timoteus blitt omskåret uten positivet resultat. Paulus hadde lært, og han vek ikke av eller bøyde av, lengre. Ap.gj. 16. 3 Paulus ønsket å ha ham med seg på reisen, og han omskar ham av hensyn til de jødene som bodde i disse strøk. Alle visste nemlig at hans far var greker. 4 Dette kravet kom fra noen falske brødre som hadde sneket seg inn for å lure på den frihet vi har i Kristus Jesus, så de kunne gjøre oss til treller. Det var mange av jødene som kom til troen på Jesus som drog ting fra jødedommen med seg inn i det nye livet som Jesus hadde avskaffet ved sitt offer på Golgata. Slik har det alltid vært gjennom kirkens og menighetens historie at de som er kommet til troen har dradd med seg ting fra det gamle livet og den tro de hadde. Slik som treenighets læren, at alle mennesker skal leve evig etc. Ap.gj. 6. 7 Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en mengde prester ble lydige mot troen. 5 Men ikke et øyeblikk gav vi etter og bøyde oss for dem. For vi ville at evangeliets sannhet skulle bevares for dere. Paulus prøvde å tilfredsstille jødene, men det var alltid mislykket, Det eneste som han lykkes med var å fremholde evangeliets sannhet. Slik er det også i dag, kompromiss og å gå på akkord med sin egen samvittighet er dårlig butikk. Ap.gj. 24 Disse fire skal du ta med deg og la deg rense sammen med dem. Du skal ta på deg utgiftene for dette, så de kan klippe håret igjen, slik det er påbudt. Dermed vil alle skjønne at det ikke er noe i det de har hørt om deg, og at du selv lever slik at du holder loven. 25 Når det gjelder de hedningkristne, har vi skrevet til dem og gitt beskjed om at de skal holde seg borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.» 26 Paulus tok mennene med seg og lot seg rense sammen med dem dagen etter. Så gikk han til templet for å melde fra når renselsestiden utløp og offeret for hver enkelt av dem skulle bæres fram. 6 Og de mest ansette – hvor store de var, betyr ingen ting for meg, for Gud gjør ikke forskjell på folk – de stilte meg ikke overfor nye krav. Etter hvert som kristendommen fremsto som en egen bevegelse, mer og mer uavhengig av jødedommen. Ble den også nødt til å klargjøre hvordan de kristne skule leve rett i møte med Romerrikets mangfoldige kulturelle og religiøse liv. Flere steder finner vi oppfordringer som de to nedenfor: 1. Peters brev 2,12 Lev rett og godt blant hedningene! De baktaler dere og sier at dere er dårlige mennesker. Derfor skal dere la dem se at dere gjør gode gjerninger, så de kan prise Gud den dag han kommer. Filipperne 4,8 For øvrig, brødre: Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Andre steder igjen ser vi at de kristne møtte mange utfordringer, ikke bare fra de kulturelle omgivelser og fra jødiske kretser, men at de også hadde et stykke vei å gå for å tydeliggjøre innad hva som var en rett kristen tro. Eksemplene viser en liten flik av diskusjoner som nok har vært ganske intense, og som har dreiet seg om svært sentrale trosspørsmål 7 Tvert imot forstod de at det er betrodd meg å forkynne evangeliet for de uomskårne, slik som Peter for de omskårne. Ap.gj. 1. 8 Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender.» Jesu lære var at evangeliet skulle forkynnes helt til jordens ende fra dag. 1. Siden disiplene ikke helt klarte å takle dette måtte Gud oppreise Paulus. Peter forble tro mot evangeliet, men Paulus førte stafettpinnen videre. 8 For han som med sin kraft gjorde Peter til apostel for de omskårne, han gjorde på samme måte meg til apostel for de uomskårne. Det var den samme Gud og Herre som hadde kalt dem begge to. De sto i et jevnbyrdig forhold til hverandre og på den måten utfylte de hverandre. Jeg tror ikke Peter var ulydig, men oppgaven trengtes å deles. Derfor ble Paulus hedningens Apostel og Peter jødenes. 9 Og da Jakob, Kefas og Johannes, de som blir regnet som selve søylene, innså hvilken nåde jeg hadde fått, da gav de meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap. Vi skulle gå til folkeslagene, de til jødene. Når Paulus la frem sitt syn i Jerusalem, ble han ikke motsagt av de andre apostlene. Tvert imot han fikk full støtte for sitt syn. Riktignok var det noen som forkynte at omskjærelse var nødvendig, men de hadde ingen apostolisk autoritet bak seg. Det viser Paulus tydelig i sin omtale av det såkalte apostelmøtet i Jerusalem- Også i Lukas’ beretning om dette møtet (slik vi finner den i Apg 15) får vi bekreftet det samme: Både Peter og Jakob stilte seg bak det syn som Paulus og Barnabas stod for: at et menneske blir rettferdiggjort uten å la seg omskjære og holde Moseloven. I dette svært sentrale spørsmålet stod altså apostlene sammen. Når Paulus taler om én tro, synes altså dette å ha reell basis i urkirken. Dette spørsmålet – om lovgjerninger er nødvendig for et menneskes frelse – er imidlertid det eneste spørsmålet der våre kilder gir oss innblikk i et samråd mellom apostlene og der de kom med en fellesuttalelse (jf. Apg 15:23-29). Her står vi altså overfor det vi med full rett kan kalle en felles apostolisk tradisjon. Dette begrepet – apostolisk tradisjon – finner vi imidlertid ikke i NT. Men ordet "tradisjon" finnes, og vi skal se litt nærmere på betydningen og bruken av dette. Tradisjon Slår vi opp i NO 78/85 finner vi ordet "tradisjon" bare to steder i NT, begge ganger med en klar negativ klang. I Gal 1:14 taler Paulus om sitt liv før han kom til tro på Jesus som Messias. Han sier at han gikk lenger i sin jødedom enn sine jevnaldrende og "var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene". Med "tradisjonene fra fedrene" siktes det åpenbart til forskrifter som ikke fantes i Moseloven, men som fariseerne likevel mente var bindende. Dette fremgår tydelig av beretningen i Markus 7:1-13: Fariseerne og noen skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om Jesus. 2 De la merke til at noen av disiplene hans spiste med vanhellige hender, det vil si uten å vaske dem. 3 For fariseerne og jødene i det hele vasker hendene med litt vann før måltidet. Slik er nemlig de gamles forskrifter. 4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. De har også mange andre skikker som de har overtatt og overholder, så som å skylle krus og kar og kobberkjeler. 5 Derfor spurte fariseerne og de skriftlærde ham: "Hvorfor følger ikke dine disipler de forskrifter vi har overtatt fra de gamle, men spiser med vanhellige hender?" 6 Da sa Jesus: "Jesaja profeterte rett om dere hyklere ─ slik det står skrevet: ‘Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. 7 De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.’ 8Dere bryr dere ikke om Guds bud og holder fast på forskrifter overtatt fra mennesker." 9 Og han sa til dem: "Ja, dere får det fint til! Dere opphever Guds bud, så dere kan følge egne forskrifter. 10 For Moses sa: ‘Du skal hedre din far og din mor, og: Den som bruker onde ord mot far eller mor, skal dø.’ 11 Men dere lærer: Om en mann sier til sin far eller mor: Det du skulle hatt av meg til hjelp, skal være en korban ─ det betyr en gave til templet ─ 12 da forbyr dere ham å hjelpe far eller mor. 13 Slik setter dere Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt og gir videre. Og mye annet av samme slag gjør dere." Denne teksten er viktig fordi den gir oss et innblikk i den jødiske tradisjonstenkning og den terminologi som er forbundet med den. La oss se nærmere på noen enkeltbegreper. I 7:13 viser Jesus til "de reglene dere har overtatt og gir videre". Mer ordrett kunne vi gjengi det slik: "den tradisjon (gresk: paradosis) dere gir videre (gresk: paredåkate) ". Og i 7:4 viser evangelisten til de skikker som jødene har "overtatt" eller "mottatt" (gresk: parélabon). De tre begrepene vi her støter på, har karakter av tekniske termer: (1) "tradisjon" / "overlevering" (paradosis), (2) "motta" (paralambánå) og (3) "gi videre" / "overlevere" (paradídåmi). I senere jødiske skrifter blir overleveringen fra fedrene ført helt tilbake til åpenbaringen på Sinai: "Moses mottok loven fra Sinai og overleverte den til Josva, og Josva til de eldste, de eldste til profetene og profetene overleverte den til mennene ved den store synagoge..." (Misjna, Avot 1.1). Også her forekommer termene "motta" (hebraisk: qibbel) og "overlevere" (hebraisk: masar) knyttet til overlevering av muntlig tradisjon. "Overleveringen fra fedrene" blir i NT negativt vurdert – av den enkle grunn at det er tale om menneskelig overlevering (jf. Mark 7:8). Det er også poenget i den andre teksten der NO bruker begrepet "tradisjon", nemlig Kol 2:8. Der advarer Paulus mot visdomslære som baserer seg på "menneskers tradisjoner", og som ikke stammer fra Kristus. Det er imidlertid viktig å merke seg sammenhengen i dette avsnittet. I Kol 2:6 leser vi: "Dere har tatt imot (parelábete) Jesus Kristus; så må dere også leve i ham. Vær rotfestet i ham og bygd på ham! Stå fast i troen etter det dere har lært". Her er det tale om en annen form for tradisjon, en Kristus-tradisjon som kolosserne har blitt opplært i, og formanes til å holde fast ved. Og denne står da i motsetning til "menneskers tradisjoner (parádosin tån anthråpån) ". Tradisjon er altså ikke noe som i seg selv er negativt. Og når opphavsmannen er Kristus, har den en helt annen autoritet enn menneskelig overlevering. Ja, det er bare Kristus-tradisjonen som har autoritet i den kristne kirke. At man i urkirken regnet med en slik tradisjon, er åpenbart særlig ut fra Matteusevangeliet. Ifølge 23:10 har hans disipler bare én lærer, det er Kristus. Og det var han som gav befalingen om å gjøre alle folkeslag til disipler "i det dere døper dem ... og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere" (28:19f). Apostlenes oppdrag var altså å føre Kristus-tradisjonen videre. Hvis vi så stiller et historisk orientert spørsmål: Hva var det apostlene og deres medarbeidere lærte og forkynte når de grunnla menigheter? Det vet vi dessverre lite om. Vi har ingen kilder som kan gi oss et direkte svar på dette. Men vi har visse antydninger. En interessant notis finner vi hos Papias (fra første halvdel av det 2. århundre) som igjen støtter seg på en eldre hjemmelsmann når det gjelder Markusevangeliets tilblivelse: Og dette sa "den gamle": "Markus, Peters tolk, skrev nøyaktig, men ikke i ordning, alt det han opptegnet av det som Herren hadde sagt og gjort." For han hadde verken hørt Herren eller fulgt ham, men senere ble han som sagt Peters disippel. Peter gav sin undervisning i form av korte beretninger, men ikke for å gi en ordnet fremstilling av Herrens evangelium. Det er grunn til å tro at denne tradisjonen om Markus har et historisk fundament. Og kjernen i dette er at Markusevangeliet har sin basis i apostelen Peters undervisning og forkynnelse. Ifølge Papias skulle altså innholdet i hans forkynnelse ha vært korte beretninger om det Jesus hadde sagt og gjort. Det lyder sannsynlig og samsvarer også med det bildet vi ellers kan danne oss av den tidligste apostoliske forkynnelse. En interessant tekst i denne sammenheng er gjengivelsen av Peters preken i Kornelius’ hus (Apg 10:37ff), en preken som i hovedsak gir et referat av Jesu virke for så å applisere dette på tilhørernes situasjon. Etter alt å dømme har dette vært typisk for den eldste kristne forkynnelse – den har i stor grad vært knyttet til fortellingen om Jesus. Å overlevere Jesu ord og beretningene om ham har åpenbart vært en hovedsak for dem som hadde fulgt Jesus. Paulus og den apostoliske tradisjon Hva så med Paulus? Han hadde ikke fulgt Jesus, og hans brev inneholder svært lite om Jesu liv og virke. Noen har tolket dette dit hen at Paulus ikke var interessert i den historiske Jesus. Men det er neppe tilfelle. Saken er nemlig den at Paulus helt klart forutsetter kjennskap til Jesu liv og virke i sine brev. Med andre ord: Han forutsetter at hans tilhørere har fått undervisning om Jesu ord og gjerning. La meg ta noen få eksempler. Flere ganger i sine brev fremholder Paulus Jesus som et eksempel til etterfølgelse (1 Kor 10:33-11:1; 1 Tess 1:6; Fil 2:5). Når Jesus settes frem som et forbilde og leserne formanes til å "kle seg" i Herren Jesus Kristus (Rom 13:14), forutsetter det at både Paulus og hans lesere vet noe om hvordan Jesus levde. Konkret taler Paulus bl.a. om "Kristi egen vennlighet og mildhet" (2 Kor 10:1), og hans beskrivelse av kjærligheten i 1 Kor 13:4-7 er trolig formulert med Jesus selv som forbilde (jf. omtalen av Kristus som "ikke tenkte på seg selv" i Rom 15:3). Flere ganger finner vi også utsagn som forutsetter kjennskap til lidelseshistorien: Paulus taler om "den natt Herren Jesus ble forrådt" (1 Kor 11:23), om "verdens herskere" som korsfestet ham (1 Kor 2:8), om å bære Jesu merker / Jesu død på sin egen kropp (Gal 6:17; 2 Kor 4:10). Og ikke minst ligger lidelseshistorien i bakgrunnen når Paulus taler om en "korsfestet Kristus" (1 Kor 1:23) som hans tilhørere har fått "malt" for sine øyne (Gal 3:1). Ikke bare forutsetter Paulus kjennskap til Jesus-historien; han viser også direkte til at han lesere har fått overlevert tradisjoner om Jesus.4) De to klareste beleggene finner vi i 1. Korinterbrev. I 1 Kor 11:23ff siterer Paulus Jesu innstiftelsesord ved nattverden – etter følgende innledning: "For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere... ". Den andre teksten finner vi i 1 Kor 15:1ff: Jeg kunngjør for dere brødre, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt (parelábete) og står på. Gjennom det blir dere frelst, hvis dere holder fast på det ordet jeg forkynte – så sant dere ikke forgjeves er kommet til tro. For først og fremst overgav (parédåka) jeg dere det jeg selv har tatt imot (parélabon), - at Kristus døde for våre synder etter skriftene, - at han ble begravet, - at han stod opp den tredje dag etter skriftene, - og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. I begge disse tekstene viser Paulus til Jesus-tradisjon som han allerede har gitt til sine menigheter. Men særlig interessant er det at Paulus sier at han selv hadde tatt imot dette. Fra hvem? Ut fra Galaterbrevet 1 kunne det være nærliggende å si: fra Herren Jesus selv. I Gal 1:12 sier nemlig Paulus: "Jeg har heller ikke mottatt (parélabon) eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg". Paulus’ poeng i denne sammenheng er å understreke at hans kall og budskap ikke er menneskeverk. Han er ikke kalt av mennesker, men av Gud (1:1). Og sitt evangelium har Paulus ikke fra mennesker, men fra Gud selv (1:11f). Kjernen i denne åpenbaring var utvilsomt at Jesus fra Nasaret ikke var en bedrager, men at han faktisk var Guds Sønn (jf. 1:16) som Gud hadde reist opp fra de døde (jf. 1:1b). Dermed kom Jesu korsdød i et helt nytt lys: Han var ikke en som var forbannet av Gud, men en som døde for våre synders skyld (jf. 3:13; 1:4a). Det Gud hadde åpenbart for Paulus var altså tolkningsnøkkelen til Jesus-historien. Men selve historien om Jesu liv og virke hadde han nok mottatt fra andre mennesker. Og det faktum at Paulus i 1 Kor 11 og 15 bruker de tekniske termene for tradisjonsoverlevering gjør det utvetydig klart at det ikke er tale om noen åpenbaring, men om overlevering gjennom mennesker. Men i motsetning til den jødiske overlevering som Paulus er kritisk til, er dette en overlevering som går tilbake til Herren selv, slik han sier det i 1 Kor 11:23. Kjennskapet til denne overlevering har Paulus trolig fått allerede kort tid etter sin Damaskusopplevelse. Dertil forteller Paulus selv at han tre år etter denne hendelsen, dro opp til Jerusalem for å besøke Peter/Kefas (Gal 1:18). Nøyaktig hva som var hensikten med dette besøket, vet vi ikke, men – som den engelske nytestamentleren C. H. Dodd har sagt: "we may presume they did not spend all the time talking about the weather".5) Nei åpenbart ikke. Selve det verbet Paulus bruker, historeo, betyr egentlig å undersøke, utforske, utspørre.6) NO 78/85 synes derfor å treffe godt når den oversetter: "for å få høre mer gjennom Kefas". Det Paulus ville vite mer om, var utvilsomt tradisjonene om Jesus, og da var lederen av apostelflokken den nærmeste å henvende seg til. Paulus forteller at han var hos Peter i 14 dager og at han ellers bare så Jakob, Herrens bror. Hva forteller dette oss? Jo, at Paulus selv gjorde bruk av apostolisk tradisjon – fra dem som var blitt apostler før ham. Den Jesus-tradisjon Paulus førte videre i sine menigheter, var altså en felles-apostolisk tradisjon. Med hensyn til 1 Kor 15 er det imidlertid viktig å merke seg at Paulus ikke bare gjengir "nakne fakta" om Jesu død og oppstandelse. Den overlevering han gjengir, inneholder også en tolkning av begivenhetene. For det første: Begivenhetene er tolket i lys av GT. Både i forbindelse med Jesu død og hans oppstandelse heter det: "etter skriftene". Tolkningen av Jesu liv og gjerning i lys av de gammeltestamentlige profetier står sentralt i den tidlige kirke. Det finner vi klare eksempler på, f.eks. i 1 Peters brev (jf. 2:23 og Jes 53:7) og i talene i Apostlenes gjerninger. Et illustrerende eksempel er også Apg 8:26ff der det heter at Filip forkynte evangeliet om Jesus for den etiopiske hoffmannen – ut fra Jesaja 53. Denne måten å lese Skriftene på kan med stor sannsynlighet føres tilbake til Jesus selv, slik det f.eks. sies i Luk 22:37 (jf. 24:25-27, 44ff). Den urkirkelig Jesus-tradisjon inneholdt altså også en tolkning av Jesus-historien i lys av gammeltestamentlige tekster. For det andre: Denne lesning av GT har trolig også vært viktig med tanke på den soteriologiske tolkning som gis av Jesus-historien i 1 Kor 15: Han døde "for våre synder". Denne tolkning var i tråd med Jesu egne ord om at han var kommet for å "gi sitt liv som løsepenge for mange" (Mark 10:45) – åpenbart forstått i lys av Jesaja 53 (og 43:3-4).7) I 1 Kor 15 viderefører altså Paulus både en tradisjon om Jesus og en tolkning av hans død og oppstandelse. Interessant i vår sammenheng er det som så sies i v. 11: "Men enten det er meg eller de andre [underforstått: apostlene] – dette forkynner vi, og det er dette dere har tatt imot i tro". Overleveringen om Jesus og tolkningen av hans død og oppstandelse var altså felles apostolisk tradisjon. Den apostoliske tradisjon inneholdt også annet materiale. Det fremgår tydelig av Paulus’ øvrige bruk av termene for tradisjonsoverlevering. Vi skal se på de viktigste eksemplene. Vi begynner med 1 Tess 4:1-2 der det heter: "Forøvrig, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt (parelábete) av oss hvordan dere bør leve og være til Guds behag, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! Dere vet jo hvilke påbud vi gav dere fra Herren Jesus." Apostolisk Jesus-overlevering har altså også inneholdt etisk materiale; noe vi har et konkret eksempel på i Jesu ord om skilsmisse gjengitt i 1 Kor 7:10. Slikt materiale spiller faktisk en avgjørende rolle i Paulus’ etiske veiledning. Han kan stadig henvise til det han tidligere har lært sine menigheter også på det etiske området. Et viktig eksempel er 2 Tess 3:6: "Vi pålegger dere, brødre, i Herren Jesu Kristi navn, å trekke dere tilbake fra enhver bror som fører et uordentlig liv og ikke retter seg etter den overlevering som dere mottok fra oss (kata ten parádosin hen parelábosan par’ hemån) ". Paulus’ henvisning til overlevering/tradisjon er viktig fordi den sier oss at vi står overfor et fast element i Paulus’ undervisning. Det er jo ofte blitt understreket at Paulus’ brev er leilighetsskrifter, at deres innhold er bestemt ut fra den aktuelle situasjon i de ulike menigheter han skriver til. Det er utvilsomt riktig. Men i sin veileding kan altså Paulus gang på gang vise tilbake til det han tidligere har sagt. Paulus kan nok tilpasse sin veiledning til nye situasjoner, men hans veiledning har en basis som menighetene allerede kjente, som altså hørte til den grunnleggende undervisning. Derfor kan Paulus si til tessalonikerne: "Så stå da fast, brødre, og ta vare på det som dere har mottatt (tas paradóseis) og lært av oss, enten muntlig eller i brev" (2 Tess 2:15). Det permanente i denne apostoliske overlevering blir ytterligere understreket når Paulus sier at hans undervisning er den samme i alle menigheter. I forbindelse med sin veiledning om ekteskap og ugift stand, sier Paulus i 1 Kor 7:17: "Dette gir jeg pålegg om i alle menighetene". Og når det gjelder sin medarbeider Timoteus sier han: "Og derfor var det jeg sendte Timoteus til dere, min kjære og trofaste sønn i troen på Herren; han skal minne dere om min vei i Kristus Jesus, slik som jeg lærer overalt, i alle menighetene" (1 Kor 4:17). Timoteus skulle bare minne dem – fordi de hadde hørt det før. Og uansett hvilken menighet de tidligere kunne ha vært, ville de ha hørt det før. Vi kan altså si at Paulus’ veiledning var økumenisk (jf. også henvisningen til felleskirkelig praksis i 1 Kor 11:16 og 14:33). En felles apostolisk tradisjon Med tanke på spørsmålet om kirkens enhet kan vi ut fra dette si: De paulinske menigheter utgjorde en enhet fordi de var basert på en felles apostolisk tradisjon, en tradisjon som Paulus stadig minnet dem om. Men hva så med de øvrige menigheter, de som ikke var grunnlagt av Paulus? Var også de basert på den samme apostoliske tradisjon? Vi har allerede sett at Paulus forutsetter et felles apostolisk kerygma – knyttet til Jesu død og oppstandelsen (jf. 1 Kor 15:11). Og det finnes også andre indikasjoner på en slik felles apostolisk overlevering. I denne sammenheng er Romerbrevet av særlig interesse. Ulikt de øvrige Paulusbrev er det nemlig skrevet til en menighet som ikke er grunnlagt av Paulus eller hans nære medarbeidere. Det er Paulus svært oppmerksom på når han skriver til romerne. Likevel forutsetter han uten videre at de står sammen i en felles tro (jf. 1:12: "den tro som vi har felles"). Og når han taler om den nye livsførsel, viser han uten modifikasjoner til den lære som de har mottatt. Egentlig står det: "den læreform dere er overgitt til (hon paredóthete typon didaches)" (6:17). Og i 16:17 formaner han dem: "Hold øye med dem som skaper spittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot". Han henviser ikke til det som han har skrevet i sitt meget omfattende brev, men generelt til det de har lært. Det viser at Paulus forutsetter en felleskristelig tradisjon som han uten videre kunne knytte an til. Det er også et annet element som er verd å merke seg i denne forbindelse. I lang tid har forskerne vært opptatt av å lete etter tradisjonsgods i Paulusbrevene, med andre ord: eksempler på materiale som ikke er formulert av Paulus selv, men der han gjør bruk av tidligere formulerte tekster. Det er fremdeles debatt om en rekke enkelttekster, men det er bred enighet om at Paulus i mange tilfeller gjør bruk av slikt materiale. Særlig er det tale om hymnisk materiale og bekjennelsesaktige formuleringer. Kriteriene for å kunne avgjøre om noe er tradisjonsgods er bl.a. at tekstene skiller seg ut fra sammenhengen, at de har et vokabular som ikke er typisk for Paulus og at de f.eks. kan ha et poetisk preg. De mest kjente eksemplene på slike tekster er hymnene i Fil 2:6-11 og Kol 1:15-20. Også i Romerbrevet finner vi sikre eksempler på slike før-paulinske fomuleringer. La meg bare nevne Rom 1:3-4 som har et tydelig formelaktig preg og inneholder enkeltord som ikke er vanlige for Paulus. La meg sitere fra brevets begynnelse: 1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, 3 om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt 4 og som etter hellighets Ånd er innsatt som Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde - Jesus Kristus, vår Herre.8) Når Paulus skal presentere seg selv og sitt evangelium, griper han altså til en tradisjonell kristologisk formel. Det er neppe tilfeldig. Når Paulus skriver til romerne, er han opptatt av å finne den rette "tonen" overfor denne menigheten som han ikke har grunnlagt, men som han planlegger å besøke og få som støttespiller for misjonsvirksomhet i Spania. Blant dens medlemmer kunne det kanskje være folk som hadde hørt ufordelaktige rykter om Paulus og hans teologi. Når så Paulus presenterer seg selv ved å bruke en bekjennelses-formel, er det med på å understreke sin forankring i felleskirkelig tradisjon. Han representerer ikke noe særmening, men står plantet i den felleskristelige, fellesapostoliske tradisjon. Indikasjoner på en fellesapostolisk tradisjon finner vi også dersom vi sammenligner skrifter av ulike forfattere. Vi vil da se at det er adskillige likheter. Vi finner f.eks. en nokså fast tradisjonsstamme når det gjelder kristologiske formler, mye fellesgods i formaningene (særlig i dyds- og lastekatalogene og hustavlene) og mange fellestrekk når det gjelder tolkningen av gammeltestamentlige tekster. Alt dette tyder på en urkirkelig tradisjon som har vært felles for alle de nytestamentlige forfattere.9) Tiden er kommet for å konkludere: Ireneus’ og Tertullians bilde av den historiske utviklingen innenfor den eldste kirke er nok noe skjematisert og forenklet. Men de er neppe langt fra sannheten når det gjelder den apostoliske tradisjon som basis for kirkens enhet. Sann kirkelig enhet finnes bare på dette grunnlag. Det var man klar over i det 2. århundre og det er grunn til å gjenta det i dag. Kirkelig enhet kan det bare være når vi tror og lærer slik som de apostoliske kirker gjorde. (sitat slutt).

Sluttkommentar:

Det er i hvertfall spennende, givende og innholdsrikt ikke bare å studere dette gjennom litteratur og på andre måter. Men å komme til de stedene og å snakke med lokalbefolkningen. På den måten få et overblikk og innsyn over det hele. Det forteller meg at historien lyver i mange henseende. Men Guds ord er evig sant som forteller at Apostelen virket blant hedningene og var villig til å forkynne Guds ord overalt, også i Roma. Mens derimot Apostelen Peter ikke gjorde det, og langt mindre var den første Biskop i Roma og døde der. Hans grav var nok i Jerusalem, ikke i Roma i Italia! Henviser til andre artikler om dette emne under relaterte artikler og annet på blogg og hjemmesiden vår.

Rom 1:15 således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.

Relaterte linker:
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-576-apostelen-peter-grav-er-aldri.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-557-paulus-avsluttet-sin-tjeneste.html