En sann åndelig troende dømmer alt, og lever selv i samsvar med hva Guds ord lærer, det er hemmeligheten til at han dømmer sunt, rett og i samsvar med Guds vilje!
Vi har lov og skal rette en pekefinger imot andre, men først og fremst mot oss selv. Når vi det har gjort, så har vi både rett og plikt til å rette det imot andre. Her viser bilde en pekefinger rettet imot en eller flere. Vi skal ikke være så redde å rette en pekefinger imot noe, spesielt de som forkynner Guds ord. Men vi må alltid påse at vi selv lever som vi preker.
Det er mange ganger fint å lese hva jeg har skrevet før, det holder selv i dag. Dette skrev jeg sikker for 5-10 år siden. Vet ikke når, men det ligger på hjemmesiden vår, tar med dette som en innledning:
Bibelens mest misforståtte og feiltolkede skriftsted av troende?!
Rom.7.1. Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! 2 Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. 3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: 'La meg ta flisen ut av øyet ditt', når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
Jeg har hørt utallige ganger at en ikke skal dømme.
Men er det dette Jesus sier? Nei! Det Jesus sier er at en først skal ha rent mel i posen selv. Først da har man rett å dømme, ikke før.
Det sammenfatter også med flere andre skriftsteder. Jesus sier om hvem som skal kalles stor i Guds rike. Matt.5. 19 Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i himmelriket. Men den som holder dem og lærer andre å gjøre det samme, skal regnes som stor i himmelriket.
Videre i Matt.23.2 «På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Alt det de sier, skal dere derfor gjøre og holde. Men det de gjør, skal dere ikke rette dere etter. For de sier ett og gjør noe annet. Vi møter først her at Jesus lovpriser de menneskene som lærer som de preker i motsetning til fariseerne. Som prekte rett men som levde motsatt.
Hele skriften gir et samlet vitnesbyrd om at vi skal bedømme, spesielt på det åndelige område. Vi skal sågar dømme engler også.
Men skriften, ikke minst Jesus påpeker at forutsetningen for dette er å leve og vandre i lyset selv. Da får en lov også å påpeke andre ting. Men det heter i ordtaket; for mye og for lite skjemmer. Slik er det med alt, derfor skal vi også veie våre ord med omhu. Men å nekte andre å dømme er ikke bibelens lære. Guds ord sier i 1. Kor.2.5 Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen.
Den som har Ånden og vandrer selv i samsvar med Guds ord kan og skal bedømme hva som er fra Gud og i samsvar med skriften og ikke. Men det er også godt å vite i denne sammenheng at vi alle ser stykkevis og delt. (sitat slutt).
Dette er et meget godt sitat: Du skal ikke dømme om det du ikke kjenner. Bjørnstjerne Bjørnson
Hva sier egentlig Jesus? Hva sier Guds ord?
Slik jeg ser det, så har vi lov og rett å gjøre oss opp en mening, og også kunne bedømme om hva som er rett, og hva som er feil. Om hva som er synd og ikke synd. Vi skal kunne bedømme alt, for skriften sier: «Men det mennesket som har Ånden, kan dømme om alt, og selv kan det ikke bedømmes av noen».
Det er ingen som er så fordømmende enn de som påpeker at andre ikke skal dømme, det er min erfaring. Hva sier da skriften som det viktige her?
Vi leser hva Jesus sier i Bergprekenen:
Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.
Det essensielle her i Jesu undervisning er at en selv lever i samsvar med Guds vilje og ord, hvis enn ikke det gjør. Da skal man tie stilt overfor andre, helt stilt. Men lever enn selv i samsvar med Guds ord, da har en både rett og plikt til å si i fra. For vi skal bli dømt med den samme dom som vi dømmer andre med. Derfor sier Jesus at hvis vi ikke selv strekker til, da er det mye bedre å be om nåde. Da er det mulig å finne den. Men strekker vi ikke selv til, og fordømmer andre, da vil dommen være ubarmhjertig. Her er et eksempel på det:
Lukas 18. 10 To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder. 11 Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. 12 Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt. 13 Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig! 14 Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
Hemmeligheten er å være selv i vater med Guds ord i sitt eget liv, da er alt «lov»!
Men er en ikke i vater med Guds ord, ti stilt, da kan du om mulig finne nåde hos Gud.
Skriften sier at vi skal dømme alt, selv engler skal vi engang dømme.
1Kor 6:2 Eller vet I ikke at de hellige skal dømme verden? og dersom verden blir dømt ved eder, er I da uverdige til å dømme i de ringeste saker?
Sluttkommentar:
Hva er egentlig Guds ord lære om det å dømme? Synes Bjørnstjerne Bjørnsen sier det veldig godt som allerede sitert: «Du skal ikke dømme om det du ikke kjenner». Ønsker å tilføre hva Jesus sier som allerede sitert fra Bergpreken: «men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike».
Vi skal selvfølgelig settes oss inn i ting, ikke være overfladiske. Dernest skal vi alltid gå i oss selv, og se om vårt liv tåler lyset fra Guds ord. Hvis det gjør det, så har vi full anledning til å hevde våre synspunkter, selv om det oppleves som å dømme.
Men den endelige dom hører kun Herren til det sier også skriften:
1 Kor. 4. 3 Men for mig har det lite å si å dømmes av eder eller av en menneskelig domstol; ja, jeg dømmer mig ikke engang selv; 4 for vel vet jeg intet med mig selv, men dermed er jeg ikke rettferdiggjort; men den som dømmer mig, er Herren. 5 Døm derfor ikke noget før tiden, før Herren kommer, han som også skal føre frem for lyset det som har vært skjult i mørket, og åpenbare hjertenes råd; og da skal enhver få sin ros av Gud.
Gud er vår endelige dommer!
Apostelen Paulus viste ikke noe i sitt eget liv, tro eller hjerte som ikke holdt mål, da er en meget sterk i troen. Men allikevel, det var Gud som var hans endelige dommer. Slik er det for oss alle, både deg og meg kjære venn!
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-299-jeg-har-absolutt-ingen-tiltro.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-360-jeg-angrer-ingenting-ikke-minst.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-544-din-dobbeltmoral-eller.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-siktemalet-med-var-helliggjrelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-176-guds-domstol.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-171-forkynnelse-av-hele-guds-rad-til.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-118-skal-troende-dmmes-eller.html http://blog.janchristensen.net/2010/11/nr-34.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-29.html http://janchristensen.net/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar