Engang frelst – alltid frelst?!
Jean Calvin og Kalvinismen lærer noen mennesker er forutbestemt av Gud til evig frelse, andre til evig fortapelse. Guds majestet og forutbestemmelse er viktige deler av Calvins lære. Dette er slik jeg ser det, er dette ikke sant, men allikevel. Det er noe av sannheten i seg da Gud vet enden fra begynnelsen. Men frelsen er betinget av to ting. Hva Gud gjorde i Kristus, og at vi tror det og lever i samsvar med Guds ord.
Det er stort å ha mottatt syndens forlatelse den gang vi tok imot frelsen i Kristus Jesus.
Større er det å eie syndens forlatelse i dag etter å ha vandret med Herren.
Med alt dette blekner imot å bevare syndens forlatelse livet ut slik vi blir berget i all evighet. Uten det er alt forgjeves!
Bilde av Jean Calvin
Vi må dele frelsen inn i tre sider eller deler.
1.) Vi blir frelst når vi tar imot Kristus Jesus, da blir vi født på nytt og et Guds barn.
Joh. e. 1. 12 Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn; 13 og de er født ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud.
2.) Frelsen er en vandring, der vi trenger en daglig renselse og helliggjørelse for å bli bevart i frelsen.
Joh. e. 13. 10 Jesus sier til ham: Den som er badet, trenger ikke til å vaske annet enn føttene, men er ren over det hele; og I er rene, dog ikke alle.
3.) Den dagen Kristus kommer i skyen, og vi får herlighets legeme, får vi del i sluttfrelsen.
1 Joh. b. 3. 2 I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er.
Det er også noe jeg vil nevne her, det er at en kan få del i sluttfrelsen, men alt det vi har gjort for Herren, vil gå tapt hvis vi ikke er tro. En del av frelsen – sluttfrelsen, er at vi skal få lønn, full lønn.
2. Joh. b. 8 Ta eder i vare at I ikke mister det I har vunnet ved eders arbeide, men at I kan få full lønn!
Men hvordan få del i sluttfrelsen og få full lønn? Her kommer ti punkter som vil ta oss dit, Hallelujah!
1.) Troen på Jesus Kristus som stedfortreder for våres synd skjenker syndenes forlatelse.
Galaterbrevet 3. 26 alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.
2 Kor 5:21 Ham som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, forat vi i ham skal bli rettferdige for Gud.
Det er synden vår som skaper skille mellom oss og Gud.
Jesaja 59. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.
Men – Hallelujah – det er en mellommann mellom oss og den eneste sanne Gud, det fullkomne menneske Jesus Kristus, som oppfylte loven (Guds krav). Han er vår stedfortreder og gjennom og ved han skjenkes syndenes forlatelse.
1 Tim.2. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid,
Og det er troen på hva Gud gjorde for oss i Kristus Jesus som frelser oss, ikke noe annet.
Efes. 2. 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.
Troen er ikke bare en gave, men det er noe som vi KOMMER til!
Efes. 1. 13 i ham har også I, da I hadde hørt sannhetens ord, evangeliet om eders frelse - i ham har I og, da I var kommet til troen, fått til innsegl den Hellige Ånd, som var oss lovt,
Legg merke til hva som står mitt i verset her: «i ham har I og, da I var kommet til troen». Vi kommer til troen som vi kommer til et sted eller en by.
2.) Omvendelse skjenker syndenes forlatelse.
Lukas 24. 47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.
Frelsesarmeenes grunnlegger William Booth ble rett før århundreskiftet oppsøkt av en amerikansk journalist som på vegne av sin avis skulle spørre en rekke kjente personer hva de mente var den største faren som truet det nye århundre,: Den største fare anser jeg å være at I de siste dager skal det bli: religion uten Den Hellige Ånd, kristendom uten Kristus, tilgivelse uten bekjennelse og omvendelse, frelse uten gjenfødelse, politikk uten Gud, himmel uten helvete.
Hvis det å komme til tro ikke følges ad med omvendelse vil ikke syndens forlatelse erfares. Det er når omvendelse og tro går hånd i hånd at vi får del i syndenes forlatelse. Likesom spilene og navet i et hjul beveger seg når hjulet beveger seg er tro og omvendelse, det er to sider av samme sak og erfaring. Det er få del i syndenes forlatelse!
3.) Å gjøre opp synd mellom brødre og søstre i Herren skjenker syndenes forlatelse, hvis en ikke gjør det mister enn i ytterste konsekvens frelsen.
Matt. 5. 23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig, 24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem! 25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel. 26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.
Dette skriftstedet taler så sterk for seg selv, lever vi i uoppgjorte synder kan vi ikke forvente og tro at vi har del i syndenes forlatelse.
1 Joh. b. 4 11 I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre. 12 Ingen har nogensinne sett Gud; dersom vi elsker hverandre, blir Gud i oss, og kjærligheten til ham er blitt fullkommen i oss.
Fra Guds synsvinkel er det umulig for ham å tilgi oss uten vi lever som han vil og ønsker.
4.) Daglig omvendelse skjenker syndenes forlatelse.
1 Joh. b. 1. 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.
En gang frelst, alltid frelst? Nei og atter et nei, vi har ingen garanti for å få del i sluttfrelsen uten vi daglig fornyes i vårt sinn og i vår Ånd. Det vil være millioner som trodde og mente og andre mente var på vei til himmelen men som gikk fortapt. En gang frelst er ikke sikker på noen som helst måte at en vil nå frem og få del i syndenes forlatelse. Hvis en ikke lever i daglig omvendelse og omvender seg fra synden som en også GJØR SOM EN KRISTEN ELLER TROENDE, SÅ VIL EN GÅ FORTAPT! Det vil være millioner av de som sier de er troende men som er homoseksuelle, gjengiftede, gift med fraskilte eller andre synder men sier de er kristne. Menigheten i Laodikea manglet øyensalve, det gjør i sannhet også de kristne her i Norge. Jesu blod renser ikke hvis vi ikke lever i samsvar med Guds vilje og Guds ord. Vi må leve i lyset – hver dag – uten det går vi fortapt selv om vi har tatt imot Jesus i fortiden. Det handler om omvendelse, også som en troende. Faktisk, noe av det aller verste jeg ser i dag er gjengiftede forkynnere som lever etter sine egne kjødelige lyster men skal forkynne evangeliet og frelse andre. Da passer det ordet som Jesus sa i Luk 4:23 Og han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! Ja, Jesu ord passer perfekt her, vi må alltid påse at vi vi selv er i rett stilling og lever i samsvar med Gud og hans ord, selv etter vi er blitt frelst og født på nytt. Omvendelse er ikke bare engangserfaring, men det er en erfaring vi trenger og skal ha resten av vårt liv, livet ut!
5.) Å gjøre opp uoppgjorte synder skjenker syndenes forlatelse, som f.eks. å slutte å leve i åpenbare synder.
1 Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham.
Vi kommer ikke bort i fra at vi som kristne også kan gjøre synd, og gå fortapt. Skriften taler veldig mye om dette, at omvendelse er ikke bare engangsopplevelse, men faktisk, en daglig erfaring. Derfor må vi fokusere på omvendelse også for oss kristne, eller vil vi bedra både oss selv og andre kristne. Det er ikke bare de ikke troende som trenger å omvende seg, men fremfor alt, de troende da dommen begynner med oss? Ja riktig, Guds menighet, ikke verden!
1 Pet. 4. 17 For det er nu tiden da dommen skal begynne med Guds hus; men begynner det med oss, hvad blir da enden for dem som ikke vil tro Guds evangelium?
6.) Ingen syndsforlatelse uten Kristus, gode gjerninger frelser ikke i seg selv.
Efes. 2. 8 For av nåde er I frelst, ved tro, og det ikke av eder selv, det er Guds gave, 9 ikke av gjerninger, forat ikke nogen skal rose sig.
Vi får del i syndens forlatelse ved å tro og omvende oss, ikke ved å forbedre og pynte på det gamle menneske. Men etter vi er blitt en troende, så gjør vi gode gjerninger som en frukt av troen. Men vi kan aldri få del i syndenes forlatelse ved bare å gjøre gode gjerninger, det holder ikke.
7.) Det er ved å tro at Jesus er Herre at en kan regne med å påberope seg syndenes forlatelse.
1 Kor. 12. 3 Derfor kunngjør jeg eder at ingen som taler i Guds Ånd, sier: Forbannet er Jesus! og ingen kan si: Jesus er Herre! uten i den Hellige Ånd.
Apgj 9:5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
Troen som frelser og som gir syndens forlatelse er knyttet opp til å ikke tro på hva som helst, men at Jesus er Herre. Hva ligger det i det? Jo, at gjennom Jesu død på Golgata ble han oppreist av den eneste og sanne Gud fra de døde. Mennesket Jesu Kristus var nå blitt Herre, fikk all makt og ved troen på ham blir vi alle erklært rettferdige for Gud. Jesus er Herre, ikke den eneste sanne Gud, det er det som frelser og gir oss del i syndenes forlatelse, ved å tro på bibelens Jesus. Ikke den Jesus som tradisjoner og ubibelsk lære forteller hvem han er.
8.) Ved å bekjenne sin synd for Gud, og hvis en har syndet på andre mennesker, da kan en forvente seg syndenes forlatelse.
Jakob 5. 16a Bekjenn derfor eders synder for hverandre og bed for hverandre, forat I kan bli lægt!
Ved å tro og omvende seg blir vi frelst. Men hvordan erfare dette? Skriften taler om at vi skal bekjenne også dette for å bli frelst. Men det hjelper selvfølgelig ingenting å bekjenne sin synd uten tro og omvendelse. Men har en tro og omvendt seg, så trengs og skal en bekjennelse følges ad.
Rom. 10. 8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner, 9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst; 10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
Legg merke til at tro og bekjennelse er to deler av samme sak, som bringer frelse og syndens forlatelse til oss alle!
9.) Ved å bli klar over sine synder, bevisste som ubevisste, kan en forvente og stole på at en blir skjenket syndens forlatelse.
Sal 19:13 Hvem merker hvor ofte han feiler? Forlat mig mine lønnlige synder!
Det er klart at ingen av oss strekker til, det er derfor vi trenger Jesus for å få del i syndenes forlatelse. Den som sier han er uten synd, dårer seg selv. Gud Fader – den eneste sanne Gud – finner t.o.m. feil hos sine egne engler, hvor mye mer da hos oss? La oss be Gud tilgi oss alle våre synder, også våre skjulte og lønnlige synder.
10.) Gjennom å ransake seg selv og ta nattverd, kan en forvente seg syndenes forlatelse.
1 Kor. 11. 23 For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han blev forrådt, tok et brød, 24 takket og brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om mig! 25 Likeså også kalken efter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om mig! 26 For så ofte som I eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner I Herrens død, inntil han kommer. 27 Derfor, hver som eter brødet eller drikker Herrens kalk uverdig, han blir skyldig i Herrens legeme og blod. 28 Men hvert menneske prøve sig selv, og så ete han av brødet og drikke av kalken! 29 for den som eter og drikker, han eter og drikker sig selv til dom dersom han ikke gjør forskjell på Herrens legeme.
Nattverden i seg selv frelser ikke, men det er som en hjelp for oss alle til å «lettere» kunne tro hva som er tilveiebragt i Kristus Jesus. Det er noen få synlige «hjelpemidler» Gud har gitt oss av håndpåtagelige ting for vi lettere skal kunne tro og som er gitt som er av synlig og håndpåtagelig art, det er nadverden og dåpen. Dette er det nærmeste vi i skriften kan kalle for et sakrament om det er et ord som vi ikke finner i bibelen.
Sluttkommentar:
Har bare prøvd å lagt frem at det å få del i syndens forlatelse er ikke en engangs opplevelse, men noe vi daglig trenger å få del i. Og det er den dagen vi går ut av tiden og inn i evigheten som vil vise seg om vi hadde del i syndens forlatelse. Det er kun de som har fått del i syndenes forlatelse som kommer inn gjennom «perleporten», alle andre går evig fortapt! Og det er på ingen måte sant at har en erfart frelsen at en får del i sluttfrelsen. Skal en få del i sluttfrelsen, må en stå løpet ut og leve som en troende. Blir vi så frelst ved gjerninger? Nei, men gjerninger er en del av frelsen. Jakob sier det så treffende og godt:
Jakob 2. 17 Således og med troen: har den ikke gjerninger, er den død i sig selv. 18 Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis mig din tro uten gjerninger, og jeg vil vise dig min tro av mine gjerninger! 19 Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. 20 Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig? 21 Abraham, vår far, blev ikke han rettferdiggjort ved gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? 22 Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen blev fullkommen ved gjerningene, 23 og Skriften blev opfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det blev regnet ham til rettferdighet, og han blev kalt Guds venn. 24 I ser at mennesket blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke ved tro alene. 25 I like måte Rahab, skjøgen; blev hun ikke rettferdiggjort ved gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? 26 For likesom legemet er dødt uten ånd, så er og troen død uten gjerninger.
Abraham trodde Gud, og gjorde gjerninger som var troen verdig. Derfor fikk også han del i syndenes forlatelse og ble evig frelst! Mens de som ikke lever som de preker, vil ikke få del i syndens forlatelse og del i frelsen! Men går fortapt!
Men den som tror, lever i omvendelse og bekjenner seg til Kristus, kan forvente en evighet i sammen med Gud Fader og alle som aksepterte hans frelse i Kristus Jesus. Tro og gjerninger på en rett måte gir oss del i SYNDENES FORLATELSE! Troen alene frelser ikke, men tro, omvendelse og bekjennelse!
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-siktemalet-med-var-helliggjrelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-108-hva-er-protevangeliumet.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-511-vi-lever-i-tidsperioden-for.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-404-synden-ligger-pa-lur-i-alles-liv.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-244-kan-vi-vite-om-vi-selv-er-gode.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-187-er-menneske-forutbestemt-til.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-102-hva-er-protevangeliumet.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-52-er-menneskene-forutbestemt.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-653-utvelgelsen-er-den-forutbestemt.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar