tirsdag 3. september 2013

Nr. 681: Jon Egil Stavik som har vært Jan Hanvolds mest trofaste medarbeider «feiret» Visjon Norge 10 års markering med 3 ekteskap på samme tid!

Nr. 681:
Jon Egil Stavik som har vært Jan Hanvolds mest trofaste medarbeider «feiret» Visjon Norge 10 års markering med 3 ekteskap på samme tid!

Jon Egil Stavik som har vært Jan Hanvolds mest trofaste medarbeider, er nå gjengiftet for tredje gang i løpet av sin «karriere» på søppel kanalen Visjon Norge som jeg vil advare alle mot å se på, støtte og han noe med å gjøre. Da en blir besmittet og til slutt inntatt av den Onde med å bli med i et slikt fellesskap. Bilde av Jon Egil Stavik.




Jon Egil Stavik som har vært Jan Hanvolds mest trofaste medarbeider «feiret» Visjon Norge 10 års markering med 3 ekteskap på samme tid! Sodoma og Gomorra i kristen Norge!

Når skal kristen Norge våkne? Aldri eller før det er for sent? Hvorfor er alle så stille om dette? Er det ikke lov å si i fra? Herved er du advart!

Hva jeg hørte på radioen her i Oslo for ca. 1 år siden, om Stavik.

Han ble intervju «alt» han hadde gjort for Gud. Men også sine problemer. Han hadde blitt «sviktet» gang på gang og havnet opp i de samme situasjoner, gang på gang. Så nytt ekteskap, akkurat som den falske profeten Jan Hanvold. Stavik sier han er sanger, nødhjelpsleder og Markedssjef/Marketingmanager i TV Visjon Norge. Og de som støtter en slik virksomhet som dette støtter Satan da denne Stavik ikke har noe som helst med den levende Gud å gjøre, men helt andre krefter å gjøre. Vend deg bort i fra dette før det er for sent.

Hva skal en troende en som er kristen gjøre etter et samlivsbrudd? Enten forlike seg eller leve alene:

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Hvor lenge varer ekteskapet? Livet ut eller til den andre dør:

Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Har noe lov å gifte seg med en fraskilt? Nei, gjør en det så får en samme dom som den gjengiftede, og lever i hor.

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Hvordan gå frem overfor de som er gjengiftet som troende eller gift med en fraskilt, hva sier skriften? Vi skal tale de til rette, først i enerom, dernest ta en eller to med oss. Og omvender de seg ikke da, skal det legges frem for menigheten før de støtes ut!

Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

Vedkommende er da som en hedninge og verre en det da vi ikke engang skal spise i sammen med vedkommende.

1 Kor. 5. 9 Jeg skrev til eder i mitt brev at I ikke skulde ha omgang med horkarler - 10 jeg mente ikke i almindelighet horkarlene i denne verden eller de havesyke og røverne eller avgudsdyrkerne, ellers måtte I jo gå ut av verden; 11 men det jeg skrev til eder, var at I ikke skulde ha omgang med nogen som kalles en bror og er en horkarl eller havesyk eller avgudsdyrker eller baktaler eller dranker eller røver, så I ikke engang eter sammen med ham. 12 For hvad har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? dømmer ikke også I bare dem som er innenfor? 13 men dem som er utenfor, skal Gud dømme. Støt da den onde ut fra eder!

Sluttkommentar:

Det er nå så ille og et slikt frafall i menigheten at det er nesten en umulighet å kalle det en menighet. Det er Laodikea tilstanden som råder. Her fra mine bibelkommentarer angående Laodikea menigheten fra Åpenbaringsboka. Det er der vi lever i dag her i Norge i kristenheten, Amen!

Mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 3. 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse. Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne. Videre så er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far. Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske angående Gud eller Guddommen. Den ene læren som i utgangspunkter er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke de første kristne og bibelen. 1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham. Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd. Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller ydmykt bøye oss for Guds ord. Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen. 1.) At jeg er der. 2.) At de jeg forventet å være der er der ikke. 3.) De jeg forventet ikke å se der er der. Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds Ord er klart! Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Og treenighetslæren er selvmotsiggende og ubibelsk. La meg ta et eksempel. 1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forsjel på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person. Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne? Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Viderført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord. 15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand.

16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.

Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem! Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.

Denne dobbelheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov.

18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til!

Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.

19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!

Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13? v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.

21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte! Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4. Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1. Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.

De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3. Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser. I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.

Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.

Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".

Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.

Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22. Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-579-en-lunken-stolt-og.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-hvordan-kunne-det-ga-sa-grnt.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-510-jan-hanvold-er-selve-prototypen.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-343-visjon-norge-er-en-andelig.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-336-hvorfor-sporer-sa-mange.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-253-jan-hanvold-en-falsk-profet.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-vart-land-30-07-2008.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-155-hvorfor-angriper-du-herrens.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-28.html

Ingen kommentarer: