Nr. 833:
Israel er de
forkastet av Gud, eller er de det kommende «stor» folket med et kommende
«stor-rike» som vil være fra Nilen til Eufrat som Guds ord sier?
Selv Satan
vet at Israel er det kommende stor riket. Her er hva den Iranske regjerings
frykt, og legg merke til slangen som omgir det kommende stor-riket.
Her ser vi
kart fra Nilen til Eufrat som vil være det kommende geografiske område.
Selve det
Israelitiske flagg forteller ved de to stripene at de er folket med landet
mellom de to store elvene, Nilen og Eufrat.
Hva er
erstatnings teologien?
Kort
fortalt, så er det at Israel er avskåret fra løftene, som er blitt gitt til
menigheten. Israels rolle er utspilt, men selv Satan tror ikke på dette skvipet
da han prøver å motarbeide Israel på alle bauger og kanter, selv han vet bedre!
Når vil alle
de tolv stammer – hele Israel bli forenet igjen?
Det vil skje
ved inngangen til 1000 års riket sier skriften.
Matt. 24. 29
Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste
sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal
rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle
folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på
himmelens skyer med stor makt og herlighet. 31 Når basunen lyder, skal han
sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire
verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre.
Hvor stort
vil Israel bli under 1000 års riket?
1 Mosebok
15. 17 Solen gikk ned, og det ble mørkt. Og se, en rykende ovn kom til syne, og
en flammende fakkel fór mellom kjøttstykkene. 18 Den dagen sluttet Herren en
pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven (Nilen) helt
til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20
hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene
og jebusittene.»
Bilde som
illustrerer hvor stort det kommende stor Israel vil bli.
Her et enda godt bilde på det kommende riket for Israel under 1000-års riket med Jesus Kristus på tronen i Jerusalem der lov og rett skal gå ut i fra:
|
I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå
grunnfestet høyt over alle fjell og løfte seg opp over høydene. Dit skal
alle folkeslag strømme. Mange folk drar av sted og sier: «Kom, la oss
gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine
veier, og vi kan ferdes på hans stier!» For Herrens lov skal gå ut fra
Sion, Herrens ord fra Jerusalem. Han skal skifte rett mellom folkeslag,
felle dom for mange folk. De skal smi sine sverd om til plogskjær og
spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk
og ikke lenger lære å føre krig. |
|
– Jesaja 2:2-4 |
Sluttkommentar:
Det er med
bakgrunn hvilket løfter og tanker som GUD HAR OM ISRAEL SOM GJØR DEM BÅDE
SÅRBARE OG UNIKE! Samtidig uten med denne balasten å forstå Israel både i
fortid og fremtid. Vil en aldri forstå Israel i NÅTID!
Artikkel fra
vår hjemmeside om Israel i fortid:
ISRAELS HISTORIE
Israels
historie er historien om et folk som Gud utvalgte for at dette folket skulle
bære frem en forløser for hele verden. Det var Israels store misjon i verden.
For at dette skulle bli en virkelighet måtte Gud ha en mann som skulle være stamfaren
til folket. De måtte ha et land hvor de kunne bo og utvikle seg. De måtte ha en
Gud, en tro, og en lov. De måtte ha et politisk system som bandt folket sammen,
og en masse andre ting.
4000 f.
Kristus:
Historien
deres begynner i Edens hage
I Edens hage
rådet uskyldigheten helt til fallet ble en virkelighet. Syndefallet var en
katastrofe for menneskeheten og alt det onde i verden stammer fra dette. Men
samtidig oppsto straks et behov for syndsforlatelse og forløsning. Den samme
dag som fallet skjedde kom Gud med et løfte om en forløser. Han sa: Og jeg vil
sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal
knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl. 1M 3:15
Her sies det
at kvinnen skal bringe frem en ætt (entall) som skal knuse djevelens makt. Hvem
er så denne kvinnen? Er det jomfru Maria? Mange tror det. Jeg tror det ikke.
Kvinnen kan ikke være noen annen enn Israels folk som frembrakte Jesus i tidens
fylde.
Jesus sa det
klart:
Dere tilber
det dere ikke kjenner. Vi t
ilber det vi
kjenner, for frelsen kommer fra jødene. Joh 4:22
Det samme
finner vi i Åp. 12: hvor det tales om kvinnen kledd med solen:
Et stort
tegn ble sett i himmelen: En kvinne, kledd med solen, og månen under hennes
føtter, og på hennes hode en krone av tolv stjerner. Hun var med barn og skrek
i barnsnød og fødselsveer. Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal styre alle
hedningefolkene med jernstav. Og hennes barn ble bortrykket til Gud og hans
trone.
Åp 12:1-2, 5
Så her ser
vi at allerede i Edens hage og på samme dag som syndefallet, hadde Gud en plan
klar for vår frelse. Han hadde også tanken på Israels i hvilken nasjon Jesus
skulle fødes (bli en jøde) og vokse opp i en spesiell familie utvalgt av Gud.
Inkarnasjonen var også implisert i dette verset for bare ved å bli menneske
kunne Herren Jesus ta kampen opp med djevelen og beseire ham for oss.
2000 f.
Kristus:
Abrahams utvelgelse
Abraham er den syvende fra Noa og høre til Sems ætt. Noa hadde jo tre sønner,
Sem Kam og Jafet. Velsignelsen ble på en særlig måte lagt på Sem. Noa
profeterte:
Han sa også:
Lovet være Herren, Sems Gud, Kana'an skal være hans trell!
Gud skal
gjøre det vidt for Jafet, han skal bo i Sems telter, og Kana'an skal være hans
trell!
1M 9:26-27
Her sies det
at Herren er Sems Gud og at Han skal bo i Sems telter. Det er ikke slik at
Jafet fikk lovnad om å bo i Sems telter. For Jafet ble samfar til europeerne og
drog langt bort fra semittenes land, Kanaan og Midt-Østen.
Men Abraham
og hans familie drog etter hvert til Ur i Kaldea hvor de ble avgudsdyrkere og
kom dermed bort fra troen på Jehova.
Og Josva sa
til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: Fedrene deres, blant dem Tarah,
Abrahams og Nakors far, bodde i gammel tid på den andre siden av elven. De
dyrket fremmede guder. Jos 24:2
Men Gud
hadde lovet velsignelse over Sems ætt og kom for å åpenbare seg for Abram. Om
dette sier Stefanus: Og Stefanus svarte: Brødre og fedre, hør på meg!
Herlighetens Gud åpenbarte seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia,
før han bosatte seg i Karan.
Og han sa
til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og gå til det land som jeg vil
vise deg!
Da drog han
ut fra Kaldeer-landet og slo seg ned i Karan. Og etter at hans far var død, lot
Gud ham flytte derfra til dette landet som dere nå bor i. Apg 7:2-4
Denne
åpenbaringen førte til at Abraham ble en troende og flyttet ut fra Ur og drog
mot landet som Gud ville vise ham. Slik begynner historien om Abraham hans om
ble stamfar til det jødiske folket.
Hovedlinjene
trekkes opp
I 1. Mos
12:1-3 finner vi noe av de aller viktigste profetiene i Bibelen. Det er Gud som
gir Abraham løfter samtidig som disse løftene er fremtidsprofetier som ennå
ikke er fult ut oppfylt.
Og Herren sa
til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det
landet som jeg vil vise deg!
Jeg vil
gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og
du skal bli en velsignelse.
Jeg vil
velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og
i deg skal alle jordens slekter velsignes.
1M 12:1
-
Her ser vi
at det gis personlige løfter til Abraham. Gud skal velsigne ham og gjøre hans
navn stort og han skal bli til en velsignelse.
Det gis
spesifikke løfter om folket (Israel) at det skal bli et stort folk. Det skal
ligge slik til at noen vil velsigne det og andre vil forbanne det.
Det gis
løfter om en velsignelse som skal nå til alle jordens folk og familier. Dette
løftet gjelder ætten som skulle komme. Jesus Messias.
1730 f.
Kristus:
Israels folk
i Egypt.
Vi kjenner
til hvordan Abraham og Isak og Jakob hadde sitt hjem i Kanaans land og bodde der
som fremmede og utlendinger. De eide ikke noe egen jord eller område som de kunne
kalle sitt.
Likevel sa
Gud at dette landet, så langt øyet kunne se, skulle
bli deres
land. Men først måtte Israel vokse seg stort og bli hardføre slik at de ved
krig kunne vinne seg sitt eget land.
Derfor kom
hungersnøden over hele Midt-Østen også over Kanaan. Og Jakob sendte sine sønner
til Egypt for å kjøpe korn. Men før dette har vi historien om Josef. Han er jo
et bilde på Jesus som på samme måte som Josef ble forkastet av sitt eget folk
og led døden. Men Josef ble de facto sendt til Egypt for å holde slekten i
live. Han ble redningsmannen, ikke bare for Egypt og andre folkeslag men også
for sitt eget hus.
Da sa Josef
til brødrene: Kjære, kom hit til meg! Og de kom bort til ham. Han sa: Jeg er
Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.
Men vær nå
ikke bekymret eller urolige fordi dere solgte meg hit! Det var jo for å berge liv
at Gud sendte meg hit i forveien for dere.
1M 45:4
-
Nå kom Jakob
og hele hans familie til Egypt 75 sjeler og der bodde de i Gosen. Senere kom
det andre herskere over landet og trelldomstiden begynte. I 400 år var de
slaver og bygget opp store
Nå var tiden
inne for oppfyllelsen av profetordet om Messias første komme. Herodes den store
satt på tronen og Judea var underlagt romerne. Det koste og sydet i alle
hjørner og den romerske okkupasjonen gjorde Jerusalem til en ”hot spot” på
jorden.
Jesus begynte
sin offentlig gjerning og store og herlige gjerninger fant sted. I året 32 e.
Kristus døde Jesus på korset og oppsto igjen på den tredje dagen. Han for opp
til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd. Jødefolket forkastet Jesus som
Messias og denne holdningen har vedvart til denne dag. Men noen jøder tok imot
Jesus som Messias og den første menigheten i Jerusalem talte mange tusen i
tiden etter Pinsen.
Men da
tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven,
for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.
Gal 4:4
-
Jerusalems
ødeleggelse i år 70
Jesus hadde
grått over byen. Han fortalte om en tid da Jerusalem skulle bli kringsatt av
fiender og murene skulle brytes ned og templet likeså. Jødene skulle falle for
sverds egg og føres fangne til mange folkeslag. Alt dette gikk bokstavelig i
oppfyllelse i år 70 da Titus med sin hær kringsatte byen og inntok den. Templet
ble brent og over 200000 jøder ble drept. Resten ble ført som fanger og solgt
som slager til mange folkeslag.
Da han kom
nær og så byen, gråt han over den, og sa: Visste også du, om enn først på denne
din dag, hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
For dager
skal komme over deg, da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, og de skal
kringsette deg og trenge deg fra alle kanter. Og de skal slå deg til jorden, og
dine barn i deg. De skal ikke la stein bli tilbake på stein, fordi du ikke
kjente din besøkelsestid.
Luk 19:41
-
Evangeliet
går til hedningefolkene
Det var
klart at jødene skulle først og fremst høre evangeliet og få frelsens tilbud.
Da de ikke tok imot gikk evangeliet til hedningefolkene. Paulus ble kalt til
hedningenes apostel og han grunnla mange menigheter blant folkeslagene i den daværende
siviliserte verden. han sier: Det er for lite at du er min tjener til å
gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake. Så vil jeg
da gjøre deg til et lys for hedningefolkene, for at min frelse må nå til
jordens ende.
Jes 49:6
Men Herren
sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt
navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn.
For jeg skal
vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
Apg 9:15
-
Nå kom de
2000 år med landflyktighet hvor Israel var blant folkeslagene. Men det var
mange løfter i Guds ord om at både Juda og Israel skulle finne tilbake til sitt
eget land i Midt
-
Østen. I
endens tid
skulle dette hende. Vi har bevitnet at Israel igjen har fått sitt eget land og
dette varsler oss om at tiden for deres frelse og verdens forløsning stunder
til.
Israel i
nåtid:
Israel —
Guds øyensten!
Av Jan Kåre
Christensen
Smyrna Oslo
Romerbrevet
11:1-36.
11 Jeg spør da: Har Gud forkastet sitt
folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins
stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folk han hadde vedkjent seg.
Vet dere ikke hva Skriften sier i fortellingen om Elia, der han står fram for
Gud og anklager Israel? 3 Herre, dine profeter har de drept, og dine altere har
de revet ned. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet. 4
Men hva er Guds svar til ham? Jeg har holdt sju tusen mann igjen som ikke har
bøyd kne for Ba'al. 5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen
som Gud har valgt ut av nåde. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av
gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde. 7 Hva så? Det Israel
strever etter, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre
er blitt forherdet, 8 slik det står skrevet:
Gud har gitt dem en sløvet ånd,
øyne som ikke ser og ører som ikke
hører,
helt til denne dag.
9 Og David sier:
La deres bord bli en snare og felle,
så de snubler og får sin straff.
10 La det bli mørkt for øynene på dem,
så de ikke kan se,
og la deres rygg være bøyd for alltid.
11 Så spør jeg: Snublet de for at de skulle
falle? Slett ikke! Nei, ved at de falt kom frelsen til de andre folk, og så
skulle jødene bli misunnelige på dem. 12 Når deres fall har ført til rikdom for
verden og tapet av dem er blitt til rikdom for de andre folk, hvor mye mer skal
det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
13 Jeg sier dette til dere som tilhører
hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste
høyt; 14 jeg gjør det med det håp at jeg kan gjøre mine landsmenn misunnelige
og frelse noen av dem. 15 Er det blitt til forsoning for verden at de ble
forkastet, hva må det ikke føre til at de blir godtatt? Jo, liv av døde! 16 Er
det første brødet hellig, er hele deigen hellig. Er roten hellig, er grenene
det også. 17 Noen av grenene er nå brukket av, og du som var en vill oljekvist,
er blitt podet inn blant grenene og har fått del i sevjen fra roten. 18 Men
innbill deg ikke at du er bedre enn grenene. Gjør du det, så husk at det ikke
er du som bærer roten, men roten som bærer deg! 19 Du sier kanskje: «Grenene
ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.» 20 Javel, men de ble brukket
av på grunn av vantro, og du blir stående på grunn av tro. Vær ikke overmodig,
men frykt Gud! 21 Sparte han ikke de naturlige grenene, skal han heller ikke
spare deg. 22 Så ser du altså at Gud er både god og streng. Streng er han mot
dem som er falt, men mot deg er han god, dersom du holder fast på hans godhet.
Ellers skal du også bli hogd av. 23 Men også de andre skal bli podet inn,
dersom de ikke holder fast på sin vantro. Gud har makt til å pode dem inn
igjen. 24 Du ble hogd løs fra et vilt oliventre og mot naturens orden podet inn
på det gode treet. Hvor mye mer skal ikke de naturlige grenene bli podet inn på
sitt eget oliventre, de som av naturen hører til der? 25 Brødre, jeg vil si
dere en hemmelighet, så dere ikke skal ha for store tanker om deres egen forstand:
En del av Israel er blitt forherdet, inntil folkeslagene er kommet inn i fullt
tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet:
Fra Sion skal redningsmannen komme,
han skal ta bort all ugudelighet fra
Jakob,
27 og dette er den pakt jeg vil slutte
med dem
når jeg tar bort deres synder.
28 På grunn av evangeliet er de blitt Guds
fiender, for at dere skal få frelsen. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket
av Gud - for fedrenes skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin
utvelgelse. 30 Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn,
fordi de andre var ulydige. 31 På samme måte har de nå vært ulydige, men den
miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn. 32 Gud la alle under
ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
33 Å, dyp av rikdom
og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er,
og hvor ufattelige hans veier!
34 Hvem kjente Herrens tanke,
eller hvem var hans rådgiver?
35 Hvem gav ham noe først,
så han skulle få vederlag?
36 Fra ham og ved ham og til ham er
alle ting.
Ham være ære i evighet! Amen.
Romerbrevet 11:1-36
Skal vi
forstå konflikten nede i Midt-Østen og da spesielt i Israel. Så må vi kjenne
til historien som Guds ord fremsetter. Samtidig kjenne til de herlige og store
løfter som Gud har gitt Israel som nasjon. Når en har fått innsikt i dette så
vil en forstå at denne konflikten er dypest sett ikke en konflikt mellom Jøder
og Arbabere, men mellom Gud og Satan. Dette høres selvfølgelig veldig ut og en
forenkling. Ja, så er det det. Men vi kommer ikke utenom at denne konflikten er
mer av åndelig en fysisk karakter.
Når vi ser
det lille landet Israel og hvor mye som Araberne og Muslimene har av land, så
er faktisk det henimot 1000 ganger større land når vi tar med de områdene som
Palestin-Araberne har okkupert av Israel på Vestbredden og Gaza. Med at sør i
Israel har Araberne med Egypt okkupert Sinai halvøyen. Ved Dødehavet og øst
over har Jordan Araberne okkupert deler av det landet som Israel skal ha i 1000
års riket og som Gud har gitt dem. Nordover har Libanon og Syria okkupert
områder som også Gud har gitt til Israel da Israel skal bli en nasjon under
Kristus fra Nilen i sør til Eufrat i nord.
Nå er vi
virkelig inne på hvorfor Israel har fått landet sitt igjen og hvorfor de er
utsatt for et slikt press fra uten omverden. Det er deres løfter gitt dem av
Gud. Gud angrer ikke sine nådegaver, kall og utvelgelse. Israel ble utvalgt for
4000 år siden da Abraham fikk et kall fra Gud og Kong David inntok Jerusalem
for 3000 år siden og siden da har det vært og kommer for alltid til å bli
Israels evige hovedstad som de aldri skal dele med noen andre da det er der
Kristus Jesus skal sette seg på Konge tronen og regjere over hele verden i 1000
år.
2 I de siste dager skal det skje
at Herrens tempelberg skal stå
grunnfestet høyt over alle fjell
og løfte seg opp over høydene.
Dit skal alle folkeslag strømme.
3 Mange folk drar av sted og sier:
«Kom, la oss gå opp til Herrens fjell,
til Jakobs Guds hus,
så han kan lære oss sine veier,
og vi kan ferdes på hans stier!»
For Herrens lov skal gå ut fra Sion,
Herrens ord fra Jerusalem.
4 Han skal skifte rett mellom folkeslag,
felle dom for mange folk.
De skal smi sine sverd om til plogskjær
og spydene til vingårdskniver.
Folk skal ikke mer løfte sverd mot folk
og ikke lenger lære å føre krig.
Jesaja 2:2-4
At Israel er
fremtidens og historiens folkeslag, det er det som er hovedårsaken for
konflikten nede i Midt-Østen. Hvorfor får Israel «kjeft» uansett? Det står i
Rom. 11. 28b. Men på grunn av utvelgelsen er de elsket av Gud - for fedrenes
skyld. 29 For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.
Hvor lenge
står Guds løfte fast for og til Israel? Skriften gir svar:
35 Så sier Herren,
han som satte solen til å lyse om dagen
og ordnet det så
at månen og stjernene lyser om natten,
han som rører opp havet så bølgene bruser,
— Herren, Allhærs Gud, er hans navn:
36 Lar jeg disse ordninger vike,
lyder ordet fra Herren,
skal også Israels ætt for alltid
opphøre å være mitt folk.
37 Så sier Herren:
Hvis himmelen der oppe kan måles
og jordens grunnvoller der nede kan
utforskes,
da vil jeg også forkaste
hele Israels ætt
på grunn av alt de har gjort, sier Herren.
Jeremias 31:35-37
Guds ord vil
aldri vike fra Israel, før vil himmel og jord forgå. Da vil Guds løfte til
Israel ikke lengre stå lag, for da er alt oppfylt i Kristus til fulle.
Jeg tror det
er rett å si at alle de 7 jødiske høytider, beskrevet i 3.Mos 23, har et
profetisk perspektiv! De utgjør en profetisk anskuelsesundervisning for de
store begivenheter som strekker seg fra Kristi død til tusenårsriket og den
kommende herlighet. Høytidene kan deles i to avdelinger. De 4 første følger
etter hverandre på våren. Disse er påsken, de usyrede brøds høytid, førstegrødens
høytid og pinsen. Alle disse er profetisk oppfylt i fortid i og ved Kristi død,
oppstandelse og Åndens komme på pinsedag. De tre siste 3 høytidene, som blir
feiret på høsten (ca. 4 måneder etter pinse), har med kommende begivenheter å
gjøre, og vil profetisk få sin oppfyllelse fra og med bortrykkelsen. Disse er
basunenes høytid, forsoningsdagen og løvhyttefesten.
Løvhyttefesten
(Hebraisk: Sukkot), som bl.a. beskrives i 3.Mos 23:39-43 og Neh 8:14-15, feires
også i Israel i dag. Denne siste av Israels høytider blir feiret som i det
gamle testamentet, ved at det bygges løvhytter som blir pyntet med frukt og
blomster. Løvhyttefesten er til minne om ørkenvandringen etter utfrielsen av
Egypt, og var på bibelsk tid en av de tre pilegrimshøytider (ved siden av påsken
og pinsen). Også i dag drar mange jøder til Jerusalem for å feire dagen,
spesielt ved Vestmuren.
Løvhyttefesten,
som er tiden for glede og fest etter at man er ferdig med innhøstningen, peker
frem mot det messianske 1000-årsriket. Under rikets tid vil hungersnødens tid
være over, både i Israel og i verden for øvrig, gjennom oppfyllelsen av ordene
i Hos 2:21-22: Det skal skje på den dag at jeg vil bønnhøre, sier Herren. Jeg
vil bønnhøre himmelen, og den skal bønnhøre jorden. Jorden skal bønnhøre kornet
og mosten og oljen, og de skal bønnhøre Jisre'el. Først da skal klagesangen,
som har lydt gjennom Israels lidelseshistorie, bli avløst av lovsang og
jubelrop. Jes 35:10 sier om denne tid: Herrens forløste skal vende tilbake og
komme til Sion med frydesang. Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede
skal de nå, sorg og sukk skal fly. I de dager skal Israels posisjon i verden
radikalt endres i tråd med 5. Mosebok:
Herren skal gjøre deg til hode og ikke til
hale. Du skal alltid være ovenpå og aldri ligge under, såfremt du hører på
Herrens, din Guds bud, som jeg i dag byder deg å ta vare på og holde.
5.Mos 28:13
Og i Sakarja
kan vi lese:
I de dager skal det skje at ti menn av alle
hedningefolkenes tungemål skal gripe fatt i kappefliken til en jødisk mann og
si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere!
Sak 8:23
Vi merker oss
spesielt Sak 14:16, hvor sammenhengen handler om Jesu komme til Oljeberget for
å opprette Davids falne hytte (Jfr. Amos 9:11 og Apg 15:16), at alle de som
blir tilbake av alle de hedningefolk som angrep Jerusalem, skal år etter år dra
opp for å tilbe Kongen, Herren, hærskarenes Gud, og for å delta i
løvhyttefesten. Først da skal løftene om Israels landløfter få sin endelige
oppfyllelse, også de strategisk viktige jødiske områdene Judea og Samaria (Den
såkalte Vestbredden). Alle menneskelige forsøk på å skape fred i Midtøsten vil
i beste fall bli kortvarige. Noen sann og blivende fred blir det ikke før
Fredsfyrsten kommer for å sette alle ting i rette stand.
Da først
skal det også bli et ordnet forhold mellom jøder og arabere, mellom Abrahams
ætt gjennom Isak og Jakob (opphav til jødene) og Abrahams ætt gjennom Ismael og
Esau (opphav til araberne). De underfulle ord i Jes 19:23-25 skal da få sin
endelige oppfyllelse:
På den tid
skal det være en ryddet vei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til
Egypt, og egypterne til Assyria. Og egypterne skal tjene Herren sammen med
assyrerne. På den tid skal Israel være den tredje med Egypt og med Assyria, en
velsignelse midt på jorden, fordi Herren, hærskarenes Gud, har velsignet det og
sagt: Velsignet være mitt folk Egypt og mine henders verk Assyria og min arv
Israel!
Jes 19:23-25
Når dette er
sagt tror jeg det er rett å si, at selv 1000-årsriket vil bli som et preludium
til den dag Gud vil opprette en ny himmel og en ny jord. Først da skal all
ondskap og all forbannelse være borte, og troens folk, Herrens forløste, vil i
all evighet få nyte samfunnet med Lammet!
Israel er
det landet som ligger mellom de to elvene. Det er Nilen og Eufrat. David
stjernen taller om Jesus som er kommet ut av Kong Davids lend eller sæd. Israel
er det landet som ligger mellom de to elvene. Det er Nilen og Eufrat. David
stjernen taller om Jesus som er kommet ut av Kong Davids lend eller sæd. Hvilke
underbare løfter og fremtid for Israel!
Men for å kunne si noe om utvelgelsens mysterium på en lettfattelig måte, la
oss være med på følgende tankeeksperiment. Tenk deg følgende: Før Gud i det
hele tatt hadde skapt universnummert, hadde han en plan klar for
frelseshistorien og spesielt jordens historie. Guds utvelgelse er nemlig
frelseshistorisk meget konkret. Da Gud hadde skapt universnummert og jorden
med, så han på sitt skaperverk og fant at det var godt. Da fikk han inderlig
lyst til å gjøre det han hadde bestemt seg for, nemlig å skape mennesker som
han kunne elske og bli elsket og lovprist tilbake fra. Gud så ut over alle sine
solsystemer og galakser og myriader av planeter og valgte seg ut et lite
støvkorn i universnummert som heter Tellus, altså vår jord. På denne planeten
ønsket Gud å åpenbare seg. Nettopp her ville han synliggjøre sin gode vilje.
Men Gud måtte velge ut et brohode til vår jord. Da valgte han videre ut et
bestemt geografisk område på denne planeten, nemlig det vi i dag kaller Israel.
Dette landet skulle være Guds nedslagsfelt for hans åpenbaring blandt de
mennesker han hadde skapt på jorden.
Så velger
Gud ut en bestemt person, Abram fra Ur i Kaldea, for gjennom ham å begynne sin
utvelgelsesprosess på jorden. Abram, som senere fikk navnet Abraham av Gud,
vokste opp i hedenskapets mørke. Han fikk utvelgelsens ordre om å dra ut av Ur
for å reise til det landområdet Gud hadde utvalgt, Kanaans land, kfr. 1.Mos 12.
Samtidig som Gud utvelger Abraham, gir han 7 sterke, klare og ubetingede
løfter:
om utvelgelse av et folk, det jødiske folk.
om landområde eller bosted for dette folk
på en bestemt plass på jorden.
om at dette folk skal bli til velsignelse
på jorden.
om forbannelse/velsignelse for de folk og
personer som forbanner/velsigner dette jødiske folk.
"Eder
alene har jeg villet kjennes ved, egentlig utvelge, blandt alle jordens
ætter." (Jer 1:5)
Les også
5.Mos 14:2 og 4.Mos 14:2. Hvorfor utvelges Israel? Les 5.Mos 7:6-8.
Gud
stadfester sitt suverene valg og likesom sirkler og spisser inn sitt utvalgte
åpenbaringssted på et bestemt geografisk område på vår jord. Midt i det
utvalgte landet Israel, nevnt som en avkrok i datidens verden, utvalgte Gud seg
den lille uanselige byen, Betlehem, til brohode for sin frelse fra himmelen.
"Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blandt Judas tusener
..." Tidligere hadde han valgt Jerusalem til hovedstad, der hans
åpenbaringssted på jorden , nemlig Templet skulle reises, 2.Kong 21:7, og der
senere frelseshistoriens mest sentrale begivenheter skulle finne sted, nemlig
Jesu korsfestelse og oppstandelse.
Gud har
likesom en annen måte å velge ut på enn vi mennesker tenker er rett og rimelig.
Abraham er nevnt, Jakob fremfor Esau velges ut; Paulus drøfter denne
«urettferdige» utvelgelse i Rom 9:11-16. Josef var den nestyngste av Jakobs
barn, kong David i sin tid den yngste av Isais sønner, Ruth var av hedningerot
og kom inn i Jesu slektstavle, Salmon får sønnen Boas med skjøgen Rahab og vi
ser her at David og Batsebas sønn Salomo var med i Jesu familie.
Guds Ord
forteller oss imidlertid at spesiell utvelgelse medfører spesielt ansvar og
straff for utroskap og svikt. Israels Gud hadde i sin visdom forutsett
syndefallet og laget en frelsesplan fra begynnelsen av. Nettopp Guds utvelgelse
av det jødiske folk gjør at han straffer Israel kraftigere enn alle andre folk
på jord (Amos 3:2).
Fordi han
valgte seg ut et bestemt folk for sin frelse kunne Jesus si: «Frelsen kommer
fra jødene». Og ut av dette folk utvelger han et menneske, nemlig sin egen
Sønn, Jesus Messias. «Og det kom en røst fra himlen: Dette er min Sønn, den
utvalgte. Hør ham!» Det var jo han som var kommet først og fremst for å ta seg
av de bortkomne av Israels folk som han hadde utvalgt. Dette har vi et klart
bevis for i Matt 15:21-24. Jesus gjorde likevel et unntak på grunn av denne ikke-jødiske
kvinnes ydmykhet.
Som Guds
Sønn med et bestemt oppdrag velger Jesus ut tolv apostler av fra Israels folk
helt utenom Israels religiøse elite. På tross av loddtrekningen efter Judas
frafall som apostel, utvalgte Gud Paulus til sin spesielle apostel til
hedningefolkene (Acta 9:15) for at utvelgelsen også skulle utvides til dem (Kol
3:12 og 1.Tess 1:4). Leser vi bl.a. Rom 11:11 kan det synes som at Israel måtte
bli delvis og midlertidig forherdet for at også hedningene skulle få del i Guds
utvelgelse.
Om denne
utvelgelsen sier Paulus: «Brødre, legg merke til det kall dere fikk: Ikke mange
vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt. Men det
dåraktige i verden, det UTVALGTE Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Og det
som er svakt i verden, det UTVALGTE Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.
Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det UTVALGTE Gud seg, det som
ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - forat intet kjød skal rose
seg for Gud.» Så ser vi her at utvelgelsens prinsipp og grunnlag er det samme
for Israel som for oss av hedningerot, nemlig Guds frie valg, av nåde og
miskunnhet alene.
Så er det
gjennom Guds utvelgelse og handling med det jødiske folk og Israel, at jeg
personlig forstår noe av Guds uendelige nåde. På tross av frafall, synd og
tross mot Gud, tilgav han sitt eiendomsfolk Israel igjen og igjen og gav dem
aldri opp. 2000 år efter det som hendte i Betlehem, viser Gud i vår generasjon
at han fremdeles står fast ved sine løfter til dette folk, og vil ha med dem å
gjøre, og handle med dem som han sa gjennom sine utvalgte profeter.
For veldig
mange derimot, også blant de kristne, er dagens Israel og det jødiske folk ikke
noe spesielt fremfor alle andre land og folk. Tror vi på Biblens
utvelgelsestanke, må vi se at Israel fremdeles har en spesiell plass i nåtidens
og fremtidens historie. Og så blir det løgn og si at Israel er forkastet fordi
de forkastet Jesus som Messias, og at menigheten har overtatt Israels plass og
løfter. Denne form for teologi, kalt erstatningsteologi, må vi forkaste. Paulus
avviser denne tanke klart i bl.a. Rom 11:1 og 17-24. Av Rom 11:25-32 og 2.Kor
3:15-16 fremgår det klinkende klart at Israels Gud fremdeles står fast ved sin
utvelgelse av det jødiske folk. Bibelen beskriver efter min mening det jødiske
folk som fremtidens folk, som Gud vil bruke på en spesiell måte, kfr. f.eks.
Sak 8:13-23.
Israel i
fremtid:
1000
års-riket!
Vi har Guds
rike som vi kaller for riket for Israel eller 1000 års-riket. Ved Jesu gjenkomst
blir dette riket etablert. Det var nær ved å bli etablert ved Jesu første
komme, men da jødene ikke ville ta imot kongen i dette riket, ble tilbudet om
det trukket tilbake. Det var da kallet gikk ut til hedningene fordi jødene
forkastet sin Messias.
Dette riket
vil ha Jerusalem og Israel som sitt utgangspunkt, men det vil strekke seg over
hele verden. Det vil heller ikke være et rike som helt ut greier å få underlagt
seg hele verden. På slutten av dette rikets tid vil det bli et
verdensomspennende opprør mot riket. Denne tidsperioden vil ende med dom.
Ved Jesu
gjenkomst vil han renske ut alt det som ikke hører med til hans rike.
"Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike
alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett (ikke holder Jesu Torah)... Da
skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han
hører." (Mat.13,41 og 43.)
Jødene skal
være prester og konger i dette riket: Jesus skal være kongen, og de 12
apostlene skal sitte i templet i Jerusalem og styre over Israels 12 stammer.
(Mat.19,28.) Den kristne menighet skal ha overordnede oppgaver i rikets tid.
Jesus skal være hodet for den kristne menigheten. Jesus skal styre både ut ifra
himmelen og ut ifra Jerusalem.
Riket for
Israel er en viktig frelses-historisk fase av Guds rike. Det er det riket som
all bibelsk profeti omhandler. Det er et konkret og historisk rike. Det skal
opprettes i Israel med Jerusalem som sin hovedstad. Messias skal være konge i
dette riket. Det skal styres med rett og rettferdighet. Det skal strekke seg
utover i all verden. Det skal bestå i 1000 år.
Etter den
tid kommer de kommende tidsperioder med sitt eget teologiske innhold. De
kjenner vi ikke så meget til. "for at han i de kommende tidsaldere kunne
vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus."
(Ef.2,7.)
Da Jesus kom
første gangen, kom han bl.a. med det mandatet å opprette riket for Israel i
Israel. Det er en spesiell periode der både Messias og nye åndelige prinsipper
skal gjennomføres- først i Israel og senere i hele verden. Det som skal
kjennetegne denne perioden, er bl.a. følgende:
1.) Messias
skal være konge.
2.) De
troende jøder og hedninger skal styre sammen med Messias.
3.) Folkene
skal måtte underlegge seg Messias og hans styre.
4.) Det skal
være et rettferdig styre. "men han skal dømme de ringe med rettferdighet,
og skifte rett med rettvishet for de saktmodige på jorden, og han skal slå
jorden med sin munns ris og drepe den ugudelige med sine lebers ånde."
(Es.11,4.)
5.) Det skal
være en fredstid ut over hele verden.
E.W
Bullinger beskrev riket for Israel på følgende måte:
1.) Det har
Messias som sin konge.
2.) Det er
fra himmelen og under himmelen på jorden.
3.) Det er
begrenset i sin funksjon.
4.) Det er
politisk i sitt område.
5.) Det er
jødisk og eksklusivt i sin karakter.
6.) Det er
nasjonalt i sitt aspekt.
7.) Det er
det spesielle emne for G.T.s profeti.
8.) Det er
husholdningsmessig i sin karakter. (Se Companion Bible.s.155 i Appendiks.)
Dette styret
og dette riket var godt kjent gjennom profetenes mange utsagn om dette.
"Og det skal skje i de siste dager, da skal fjellet det Herrens hus står,
være grunnfestet (etablert) på toppen av fjellene (rikene) og høyt hevet over
alle høyder, og alle hedningefolkene skal strømme til det. Og mange folkeslag
skal gå av sted og si: Kom la oss gå opp til Herrens berg, til Jakob Guds hus,
så han kan lære oss sine veier, og vi ferdes på hans stier. For fra Sion skal
lov (Torah) utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Og han skal dømme mellom folkeslagene
og skifte rett for mange folkeslag, og de skal smi sine sverd om til hakker og
sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et
annet, og de skal ikke mer lære å føre krig." (Es.2,1-4.)
"Hør på
meg, mitt folk. Vend øret til meg, du min menighet. For Torah (Guds
undervisning) skal utgå fra meg, og min rett vil jeg sette til et lys for
folkene. Min rettferdighet er nær. Min frelse bryter fram, og mine armer skal
hjelpe folkene til rette. På meg skal øyene (kontinentene) vente, og på min arm
skal de bie." (Es.51,4-5.)
Riket for
Israel har både et himmelsk og et jordisk utgangspunkt. Det styres både fra
himmelen og fra Jerusalem. Derfor er det også kalt for "himlenes
rike". De prinsippene som det bygger på, er av himmelsk natur.
"Opphøyet er Herren, for han bor i det høye. Han fyller Sion med rett og
rettferdighet." (Es.33,5.)
Moses
Maimonides (Rambam), som er en av jødenes store rabbinere, avsluttet sitt store
verk: Mishneh Torah med en beskrivelse av Messias og Messias-riket på følgende
måte: "enhver som ikke tror på ham (Messias) eller ikke ivrig venter på
hans komme, benekter ikke bare profetenes Skrifter men også Skriftene i Torahen
og Moses skrifter- han som er vår lærer."
Ved Jesu
første komme hadde dette riket kunne ha blitt etablert dersom jødene hadde tatt
imot kongen i dette riket, som er Jesus fra Nasaret. Jødene fikk tilbudet om
opprettelsen av riket som KALL, MULIGHET og UTFORDRING. Jesus kunne bare tilby
dem riket. Han kunne ikke tvinge det inn på dem.
Tiden var også
kommet til at riket kunne ha blitt etablert. I følge Daniels profeti om de 70
åruker (Dan.9,24-27.) skulle det gå 483 år fra dette dekretet om å gjenreise og
ombygge Jerusalem og til Messias skulle stå fram.. Det er det samme som de 69
årsuker (69 ganger 7 er 483 år.). Når vi setter begynnelsen av dette dekretet
til år 445 før Messias, kommer vi til 32 etter Messias.
(Det er
flere oppfatninger hva som er det korrekte årstallet for Jesu død. Både årene
30, 31, 32 og 33 har vært nevnt som det korrekte året.
Vi skal i
det følgende nevne noen forhold til som tilsier at år 32 er det korrekte året.
Vi vet fra NT, at det ble et mørke over hele landet fra den sjette og til den
niende time (Mat.27,45), og det til tross for at det var FULLMÅNE i Israel på
dette tidspunktet. Det hadde dermed skjedd noe helt ekstraordinært.
Historieskriveren
Thallus skrev i året 52 etter Messias at et mørke dekket hele jorden i påsken i
året 32. En annen historiker, Phlegeon, skrev at dette mørket varte i 3 timer,
fra den sjette og til den niende time.
Dette blir
sterke bevis på at Jesus døde i år 32 etter Messias.
Både døperen
Johannes og Jesus sa at dette riket var nær på Jesu tid "I de dager stod
døperen Johannes fram i Judeas ørken (landsbygden) og sa: Omvend dere, for Guds
rike er nær." (Mat.3,1-2.)
"Fra
den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himmelens rike er
kommet nær." (Mat.4,17.)
Jesus la
fram det læremessige innholdet for riket i Bergprekenen og i sine taler. Når
han snakket rett ut uten lignelser var det riket for Israel han snakket om. Når
han talte i lignelser var det rikets hemmeligheter han utla. Disse går bl.a. ut
på at opprettelsen av riket var blitt utsatt på grunn av at jødene ikke ville
ta imot Jesus og hans undervisning. Det som var nært som et tilbud, ble trukket
tilbake.
Profetene
hadde store problemer med å forene lidelsesiden og herlighetssiden ved Messias.
De kjente ikke til og kunne ikke ane at jødene ikke ville ta imot Messias og
riket, når kongen først var kommet. "Om denne frelse (frelsen i den
messianske menighetens tid) var det profetene gransket og ransaket, de som
profeterte om den nåde som dere (jødene) skulle få, i det de ransaket hvilken
eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut
vitnet om Kristi lidelser og herlighetene deretter." (1.Pet.1,10-11.)
De kjente
ikke til at det skulle komme en tid på ca. 2000 år der riket skulle bli utsatt
og jødene skulle bli satt til side som hovedbærerne for Guds planer i verden.
Denne tiden kaller vi for den kristne menighets tidsperiode.
Profeten
Daniel fikk riktignok et syn om at riket skulle opprettes i forbindelse med de
10 kongene i endens tid, men han kunne ikke ane at det skulle gå 2000 år fra
den tid da Messias kom første gangen og til dette kunne la seg realisere.
"Og i disse kongers dager (de 10 kongene) vil himmelens Gud opprette et
rike, som ikke skal ødelegges i tidsaldrene, og dette rike skal ikke overlates
til noe annet folk (enn jødefolket). Det skal knuse og gjøre ende på de andre
riker, men selv skal det stå fast i tidsalderen." (Dan.2,44.)
(En god del
er her hentet fra nettet, men jeg står inne for det).
Menighetens
oppgave under 1000 års riket
Dette må bli
det mest interessante? Les om det i den relaterte linken, der jeg legger den ut
helt ved slutten av denne artikkelen!
Men kort
fortalt så vil menigheten bli delt i tre (3).
1.) De som
ikke holder mål, vil gå fortapt i sammen med de vantro.
2.) De aller
fleste vil ikke være med å styre, men vil være en del av det Kongerike av
prester som er under Herrens kommando.
3.) En del
vil være med å styre og komme først tilbake med Jesus på hester for å nedkjempe
Antikrist og hans sammensvorne ved Harmageddonslaget for deretter å styre over
en by, to, fem eller ti byer. Har du tenkt å være med å styre byer, forbered
deg i ånden på det, og tenk på hvilken by du vil være med å styre. Skriften
oppfordrer oss alle til å forberede oss på den kommende tidsalder og gjøre oss
skikket til oppgavene og gjerningene.
Når vi leser
Guds ord nøye, spesielt Matteus evangeliet ser vi at det er hele tiden
konsekvenser selv for en troende. Det er ikke en gang frelst alltid frelst. Det
er mange som blir regnet å være en del av menigheten men ikke er det. Og det er
de som er en del av menigheten, men som ikke vil få full lønn. Og det er de som
ingen regner med, som vil få full lønn. Det er kun Gud som kjenner hjertene!
Matt. 22. 11
Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann
som ikke hadde bryllupsklædning på. 12 Og han sa til ham: Min venn! hvorledes
er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde. 13 Da sa
kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket
utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel. 14 For mange er kalt, men få er
utvalgt.
Denne hadde
kommet så langt at han var kommet innenfor, men manglet bryllupskledning, den
rene fine drakten som er de helliges rettferdige gjerninger. Hvis en er
gjengiftet som troende, eller er gift på nytt med en fraskilt, lever som homo
eller lespisk men regner seg som en troende, vil alle disse syndene utelukke en
til å få del i sluttfrelsen selv om en har engang har kjent Jesus. Man kan ikke
som kristen leve et dobbeltliv, en må omvende seg om en vil frelses fra synden.
Det hjelper ikke å bekjenne synden uten å omvende seg konkret fra den syndige
handlingen, f.eks. er man gift med en fraskilt, det er først når man forlater
den fraskilte parten og lever enten som enslig eller forliker seg med sin
første ektefelle at en viser omvendelsen i samsvar med Skriften. Det er den som
holder ut inntil enden som skal bli frelst sa Jesus selv ved flere anledninger.
Alle typer synd holder oss uten forbi sluttfrelsen selv om en blir akseptert i
og av menigheten. Det er Gud og kun han som skal avgjøre alt til slutt om vi får
del i sluttfrelsen.
1. Kor. 6. 9
Eller vet I ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill!
Hverken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige
eller de som synder mot naturen, 10 eller tyver eller havesyke eller drankere
eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. 11 Og således var det med
somme av eder; men I har latt eder avtvette, I er blitt helliget, I er blitt
rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.
Ved
inngangen til 1000 års riket vil Jesus etter seieren ved Harmageddon holde dom
over folkeslagene hvordan de har opptrådt overfor Guds eiendomsfolk Jødene og
ved at de har delt landet. Ved avslutningen av 1000 års riket vil det bli et
kort siste oppgjør og et siste revolt med Satan som da vil bli sluppet løs
etter 1000 år i fengsel. Dette oppgjøret vil bli slått ned med en gang, men vi
ser at mennesket i seg selv er uforbederlig og fort lar seg forføre hvis ikke
Kristus kommer til med sin Ånd.
1000 års
riket er forgården til himmelen, og Jesus sa vi skulle be at hans rike skulle
komme. Det skjer ved hans 1000 årige styre, men det er først når Gud skaper en
ny himmel og en ny jord at dette kommer til å skje 100 %, selv 1000 års riket
om det er vidunderlig og herlig, så har det sine begrensninger og vil avslutte
med dom.
Jeremias 23.
3. Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem
bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal
være fruktbare og bli mange.
Dette er ved
inngangen til 1000 års riket og Herren vil samle alle Israels 12 stammer til et
i Israel, hvilken dag og hvilken fremtid?
Under 1000
års riket vil vi holde sabbat, feire løvhyttefesten og ofre i templet ikke for
synden skal bli fjernet, men en påminnelse om at vi alltid trenger Jesu
rensende blod som eneste botemiddel imot synd.
1. Joh. b.
1. 6 Dersom vi sier at vi har samfund med ham, og vandrer i mørket, da lyver vi
og gjør ikke sannheten; 7 men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i
lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra
all synd. 8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og
sannheten er ikke i oss; 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og
rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.
10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, da gjør vi ham til løgner, og hans ord
er ikke i oss.
Selv under
1000 års riket trenger vi Jesu rensende blod og ikke minst i dagens samfunn
trenger vi dette blod til renselse og tilgivelse og frelse.
Jesus
åpenbares, men ikke for syndens skyld. - Så skal og Kristus, etter å være ofret
én gang for å bortta manges synder, annen gang bli åpenbaret, ikke for syndens
skyld, men til frelse for dem som venter på ham. Heb 9,28. Da er det
fredsfyrsten av Juda som kommer. - En ung løve er Juda. Kongespir skal ikke
vike fra Juda, ikke herskerstav fra hans føtter, inntil fredsfyrsten kommer og
folkene blir ham lydige. 1M 49,9. Juda fyrsten er den rettmessige arving til
Davids trone i Jerusalem. Profeten Sakarias forteller at Jesus skal være konge
over hele jorden. - Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dag skal
Herren være én og hans navn ett. Sak 14,9. Det er rike begivenheter som blir
løftet frem i profetboken. På samme måten som ypperstepresten ikke ble værende
inne i det høyhellige, men ble på nytt synlig for folket, slik er også Jesu
gjenkomst. - På den dag skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt
imot Jerusalem i øst. Sak 14,4. Via Kedrondalen og den Gyldne port vil Jesus
komme inn på tempelområdet. I dag har muslimene murt igjen muren og laget
gravsted på østsiden mot Oljeberget for å hindre Juda fyrsten sitt inntog til
sin trone. Men det vil bli noen geografiske endringer som rydder alle
hindringene bort. - Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det
blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre
halvdelen mot sør. Sak 14,4. Juda fyrsten som kommer, har vært i Jerusalem før.
Bare se på hans naglemerkede hender! Det er presten som ga seg selv for folket.
Ingen Fredsfyrste er som Jesus! - Ja, han skal bygge Herrens tempel. Han skal
vinne herlighet og sitte og herske på sin kongetrone, og han skal være prest
der han sitter på sin trone, og freds råd skal det være mellom dem begge. Sak
6,13. Han som ga seg selv for deg, vil også være din konge!
Når vi ser
det lille landet Israel og hvor mye som Araberne og Muslimene har av land, så
er faktisk det henimot 1000 ganger større land når vi tar med de områdene som
Palestin-Araberne har okkupert av Israel på Vestbredden og Gaza. Med at sør i
Israel har Araberne med Egypt okkupert Sinai halvøyen. Ved Dødehavet og øst
over har Jordan Araberne okkupert deler av det landet som Israel skal ha i 1000
års riket og som Gud har gitt dem. Nordover har Libanon og Syria okkupert
områder som også Gud har gitt til Israel da Israel skal bli en nasjon under
Kristus fra Nilen i sør til Eufrat i nord.
Israel er
landet fra elv til elv, det ser vi i flagget, fra Nilen til Eufrat. 1MO 15,18
På den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: "Til din ætt* har Jeg
gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven (floden)
Eufrat.
For å
stadfeste det som står skrevet om Israels grenser så nevnes disse grensene
første gang i 1.Mos.15.18, for der står det: Den dag gjorde Herren en pakt med
Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store
elv, elven frat.(Eufrat) Og vi vet jo denne elven Frat ligger ved Irak. Så
nevner han i v.19-21 en del folkeslag og deres land skulle innesluttes i pakten.
Her nevner Herren Hetittene som er dagens Tyrkere. De bodde ved Hebron men
flyktet senere til de tyrkiske områdene Altså så skal Israel faktisk gå fra
Egyptens grenser,opp hele dagens palestina inkl. Gaza til Tyrkia, Libanon,og en
del av Syria og over til Iraks grense, ved elven Eufrat. Legg også merke til at
det står også om ammorittene. Dette er faktisk Jordan i dag. Her har faktisk
Gud gitt en pakt til jødene at Israel skal bli så stort en dag. Israel eide
dette store landet en gang, men mistet det ved land flyktighet. I dag har
Israel begynt å innta sitt land som Gud har gitt dem. Stykke for stykke vil han
gi dem tilbake det de eier. Norge eller andre verdens nasjoner har ikke slik
pakt med Gud. Det er bare jødene som har. Hadde ikke Gud overvåket denne
pakten, hadde Israel vært utslettet for lenge siden. Israel som mennesker har
ikke kraft og styrke i seg selv til å holde de andre nasjonene unna, men ved
Guds styrke og hjelp vokter han over sitt folk.
Fra
Wikipedia:
Esekiel
47,13–20[7] gir en ettereksilsk definisjon av grensene. Definisjonen i Esekiel
beskriver Israels lovede land, som, ifølge Esekiels profeti, er en gjentagelse
av det lovede land med stammelokasjoner for Israel å returnere til etter deres
fangenskap (Esekiel var under det babylonske fangenskapet etter Jerusalems fall
i 597 og 586 f.Kr. ved Nebukadnesar II). Definisjonen er en påminnelse om at
Guds løfte og ønske for Israel ikke var fullstendig kansellert ved situasjonen
som førte til fangenskap. Grensene til landet, slik som de er beskrevet i
Esekiel, inkluderer den nordre grensen til det moderne Libanon, østover (veien
mot Hethlon) til Zedad og Hazar-enan i det moderne Syria; sør ved sørvest til
Busra ved den syriske grensen (Hauran-området i Esekiel); følger Jordanelven
mellom Vestbredden og Gileads land til Tamar (Ein gedi) på vestbredden til
Dødehavet; Fra Tamar til Meribah Kadesh (Kadesh Barnea), så langs Egyptelven
(se ordskifte nedenfor) til Middelhavet.
Derfor
definerer fjerde mosebok 34 og Esekiel 47 forskjellige men like grenser som
inkluderer hele nåtids Libanon, både Vestbredden og Gazastripen og Israel,
bortsett fra Sør-Negev og Eilat. Små deler av Syria er også inkludert.