Nr. 976: Finnes det en tredje middelvei til himmelen for alle de som er gjengiftet som kristne og alle andre som ikke «får» det til?

Nr. 976:

Finnes det en tredje middelvei til himmelen for alle de som er gjengiftet som kristne og alle andre som ikke «får» det til?

Jeg er virkelig forundret over kristne som tror at bare en bekjenner Jesu navn så er en sikret himmelbilletten. Tenk om det hadde vært så enkelt? Da hadde sikkert himmelen veien vært som en autostrader på veien ditt. Men det sier ikke skriften, tvert imot! Smal er den vei som fører til livet, der gjengifte stenger deg ute eller gifte deg med en fraskilt. Det lærer Jesus og Paulus.

Jeg har forkynt imot gjengifte i ånd og kraft. Tror det ikke er en mann i dette landet som har evnet å bragt dette tema på banen så klart og tydelig, med Guds nåde og hjelp! Bilde av min vakre kone Berit som har vært min trofaste følgesvenn i snart 30 år!

Det finnes mange farer for den troende, det er ingen selvfølge å nå himmelen!

Ønsker å ta frem en del «krykker» som bekjennende kristne tror er akseptable, og som er «bedre» enn f.eks. å ikke tro på noe. Ser en det fra et humant ståsted, så kan det være riktig. Men ser en det ut i fra Guds ord, så vil det få fatale følger og konsekvenser. Det er ingen gylden middelvei til himmelen. Ei er veien ditt som en autostrader der alt går som en setter på cruise kontrollen og bilen nesten kjører av seg selv.

1.)  Enten er vi på himmelveien, eller så er vi det ikke. Er du f.eks. gjengiftet som en kristen, da er du ikke på vei til himmelen om hele verden sier noe annet. Guds ord står over alle mennesker, både meg og deg. Absolutt alle!

2.)  Humanisme og kristendom er mange ganger den rakke motsetningen. Jeg får ofte høre at du mangler sosiale antenner og annet i den retningen. Det er klart at jeg vet at de aller fleste mennesker er temmelig rundhåndet mot hverandre i mange tilfeller, og bra er det. Men når det kommer til tro, kontra ikke å tro. Så er det to forskjellige ting. Her gjelder det om en enten tror, og følger det. Eller ikke tror, og gjør som en selv vil. Gjengifte blant verdens barn er i dag en like stor selvfølge som å spise. Men hva sier Guds ord for en troende? Det er synd og gjør du det, så setter du og den du gifter deg med utenforbi Guds nåde!

3.)  Er du gjengiftet, hva da? Dette er selvfølgelig et meget vanskelig spørsmål, men allikvel. Jeg tror ikke på formidlende omstendigheter her, selv om det er enorme konsekvenser. Jeg forstår meget godt at dette er ikke lett, det er som en umulighet å gjøre noe med det spesielt hvis det er barn inne i bildet, men allikvel. Hva sier skriften? Skriften sier meget klart at du lever i synd eller hor.

1 Kor. 7. 10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Rom. 7. 2 En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.  3 Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen.

Lukas 16. 18 Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.

Matt. 19. 3 Noen fariseere kom for å sette ham på prøve, og de spurte: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone av en hvilken som helst grunn?»  4 Han svarte: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne  5 og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’  6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Når skriften er så klar, så kan jeg på ingen som helst måte ikke si at det er kun en mulighet her. Det er faktisk å «skille» seg for å enten leve enslig eller forsone seg med sin rette ektefelle. Her trengs det råd, veiledning og støtte. Men skriften er veldig klar, om det er barn inne i bilde eller ikke. Et «ugyldig» ekteskap er synd, punktum og ferdig arbeid.

4.)  Hva med den såkalte «uskyldige», kan han/hun gifte seg igjen? Her er også skriften veldig klar om det kan se ut som Jesus talte om en uskyldig part. Det gjorde ikke han, da det er både en dårlig oversettelse her og Jesus talte om trolovelstiden, der en kunne skille seg før en hadde inngått et ekteskap. Det var dette Josef ville gjøre med Maria men en engel sa han at han ikke skulle gjøre det.

5.)  Sannhetten er at det aldri egentlig er ingen «uskyldig» når det gjelder et samlivsbrudd?! Jeg er nå såpass gammel og har sett det meste. Det er her to parter i et forhold der en som regel har skyld i det begge to hvis ekteskapet går i stykker. Derfor er den såkalte «uskyldighets-regelen» bare et stort visvas og vil lede alle og enhver ut u uføre og bort i fra Gud og Guds ord.

6.)  Det å tillate gjengifte innforbi de kristnes rekker står og faller egentlig med en ting, er den såkalte uskyldige fri å gifte seg etter et samlivsbrudd? Her er skriften veldig klar, nei!

7.)  Summen av Guds ord er sannhet sier skriften. Derfor la oss se på noen skriftsteder, for å finne ut om dette med gjengifte og den såkalte uskyldige part er bibelsk. Vi begynner med Paulus:

1 Kor. 7. 10 Til de gifte har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra mannen sin. 11 Men hvis hun likevel skiller seg, skal hun leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.

Her sier Apostelen for troende er det kun to valgmuligheter.

1.)  Leve enslig resten av livet, eller så lenge den andre lever.

2.)  Forsone seg med sin ektefelle.

Alt annet er å bryte med Guds vilje og da er det synd, det lærer Guds ord.

8.)  Hva da med Jesu ord om den såkalte uskyldige part i Matteus?

Rom 7:3: Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann.

I Guds øyne vil gjengifte uten at ektefellen er død, forbli ett problem, da du fortsatt er din første ektefelles kone eller mann. Guds Ord beskriver dette som ekteskapsbrudd.

Mark.10:11-12: «Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd.

Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun ekteskapsbrudd. Det vil si det som gjør at du lever i vedvarende synd er ditt seksuelle liv med din nye ektefelle.

Å skille seg vil du kunne få tilgivelse for. Å gifte deg på nytt vil du kunne få tilgivelse for, om du omvender deg og går ut av det. Men å leve seksuelt med det som i utgangspunktet ikke er din rettmessige ektefelle vil føre deg i vedvarende synd i mot Gud og din egen kropp. Hor er ikke synd som er utenfor legemet, men det er synd i mot din egen kropp.

1Kor 6:18 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme.

Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!

Hor

I det nye Testamentet beskrives hor med to ulike betydninger. På norsk sier Bibelen at synden som kunne oppløse ekteskapet, er hor. På norsk blir dette ordet gjerne oppfattet som seksuell aktivitet av en gift person. På gresk forteller Bibelen oss noe helt annet. Ordet som Jesus brukte for hor er Porneia, som oversettes utukt, seksuell aktivitet av en UGIFT person. Dette gjelder en person som aldri hadde vært gift. En person som giftet seg med en fraskilt kvinne, begår ikke Porneia, men Moicheia, som oversettes med utroskap, seksuell aktivitet av en gift person.

Om en ugift mann og en gift kvinne har samleie gjør mannen seg skyldig i Porneia, og kvinnen i Moicheia. Porneia og Moicheia er to vidt forskjellige handlinger.

Porneia, brukes som det vanlige ordet for utukt og løsaktighet, en person som ikke er gift, og aldri har vært gift. Moicheia, brukes om ekteskapsbrudd. Mark.10:11-12: Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd.(Moicheia)Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun ekteskapsbrudd. (Moicheia) Luk.16:18: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor (Moicheia)

Matt.5:32: «Men Jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor(Porneia), er årsak til hun bryter ekteskapet(Moicheia). Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet(Moicheia).

Matt.19:9: Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor(Porneia), og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet(Moicheia). Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet(Moicheia).

9.)  Hvordan da forstå Jesu ord i Matteus? Det er talt til jøder, ikke hedninger. For dem sikter dette utelukkende til den tiden som det var «mulig» å gjøre en forandring, under trolovelstiden. Ikke da man var gift. Dette var noe som Josef ville gjøre, men gjorde det ikke etter engelens befaling.

Matt. 1. 18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, mannen hennes, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd. 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» 22 Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten:

         

    23  Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn,

           og de skal gi ham navnet Immanuel

– det betyr: Gud med oss.

    24 Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok henne hjem til seg som sin kone 25 og levde ikke sammen med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.

10.)                    Hva da med de som er gjengiftet men ikke vil omvende seg?

De skal støtes ut av menigheten, og vi skal ikke engang spise i sammen med dem. Dette er hva skriften sier og lærer!

Vi leser om menighetstukt flere steder i det Nye testamente, her er noen skriftsteder:

2. Tess. 3.14: “Men dersom noen ikke lyder vårt ord her i brevet, da merk dere ham; ha ingen omgang med ham, for at han må gå i seg selv. Hold ham ikke for en fiende, men forman ham som en bror.” Skille seg fra, men ikke i fiendskap.

Matt. 18. 15 Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror; 16 men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord. 17 Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

Det er viktig at en går frem med visdom og forstand her. Jesus taler om å først gå frem i enerom. Dette gjelder ikke til forkynnere som offentlig lærer feil eller lever usømmelig, men “vanlige” menighets medlemmer.

I ungdommen var jeg temmelig blåøyd og naiv. Da sendte jeg brev og ringte for å samtale med personer som lærte og levde feil. Det var virkelig å kaste perler til svin. Aldri var det noen som gadd og ville høre av offentlige forkynnere, de turte alltid frem som de alltid hadde gjort.

Men i menigheten skal vi ta vare på hverandre, utstøtelse er siste utvei etter at alle andre metoder og muligheter er brukt.

På en måte så kan en si at på det nivå som en person lever, så skal en behandle han\henne. I nyfrelst broder og en garvet Pastor skal selvfølgelig behandles forskjellige men faktisk. Alle er i behov av vår kjærlighet og omsorg som troende. Det er det som Paulus nevner som “straffen” for å ikke leve sømmelig, at en blir skilt fra det kristne felleskapet. Men det blir dessverre svært lite praktiser da tom forkynnere kan være gjengift ørten ganger og lære en hel del vrang lære uten å bli avsatt og boikottet. Men den som står uavkortet på Guds ord i liv og lære, vil få og ha problemer. Vi trenger vekkelse og ikke svekkelse!

Vi trenger også å ha mer bordfelleskap i menigheten for å snakke ut med hverandre, og ikke om hverandre. Vi trenger ikke alltid si at Gud sier, men det er mulig å nevne f. eks for vedkommende at jeg føler en uro i min ånd eller jeg har hørt jeg har kjent etc. Vi må og skal ikke være for snar til å dømme sier skriften!

Men faktisk utstøtelse av det kristne felleskapet er noe som skulle vært praktisert men i dag må vi dessverre snu dette på hodet. Det er i ferd med å bli slik at alt er tillatt både med hensyn til liv og lære. Det er derfor Gud har oppreist Smyrna her i Oslo by for å være som en fane og rettesnor for alle andre i liv og lære. Store ord? Men faktisk, det trengs noen som går foran i denne frafalls tiden, før det vil være for sent og når ingen kan arbeide sier Jesus!

Judas brev Og nogen skal I tale til rette fordi de tviler, 23 andre skal I frelse ved å rive dem ut av ilden, andre igjen skal I miskunne eder over med frykt, idet I hater endog den av kjødet smittede kjortel. 24 Men ham som er mektig til å verne om eder, så I ikke snubler, og å stille eder lyteløse frem for sin herlighet i fryd.

Det er ikke tvil om at vi skal både gå varsom frem og enkelte ganger så skal vi ta autoritet og sette mennesker også på plass. Men så langt som det er mulig, alltid i en diskre og på privat basis. Vi har med levende mennesker å gjøre. Men når det gjelder offentlige forkynnere, som ikke lever og lærer rett. F. eks som Pastor Jan Hanvold, Biskop Per Oskar Kjølaas og andre.

Menighetstukt

Jeg angrer på at jeg enkelte ganger under diskusjoner, samtaler og veiledning ikke har skilt nok mellom sak og person. Dernest kommer en veldig lett over fra en god samtale\dialog til å angripe vedkommende når en ikke er enig. Samtidig må den fornærmede også kunne stå oppreist med at vi har med mennesker å gjøre. Der vi alle prøver å forsvare og “håndheve” hva vi mener er rett og bibelsk. Det beste etter eventuelt  uoverstemmelser er å be rolig i sammen og gjerne lese Fadervår til slutt. Det har kostet meg meget å komme ditt jeg er i dag.

En av grunnene til det var at jeg har også hatt for store forhåpninger til troende mennesker. De er faktisk mange ganger mer feilende en verdens barn, det er derfor de har innsett at de trenger Jesus og evangeliet.

Hvem skal da utelukkes av menigheten? Det er først og fremst de som ikke VIL OMVENDE SEG! DET ER DE SOM IKKE ØNSKER FORANDRING OG MENER DET ER TILLATT FOR DEM Å LEVE OG LÆRE SOM DE GJØR OM DET IKKE STEMMER MED GUDS ORD OG SKRIFTEN!

Dette med menighetstukt har vært veldig misbrukt, ikke minst overfor de som levde med Gud og gikk hans vei. Slik før og slik i dag. Men belyser vi dette emne ut i fra Guds ord, så taler skriften om at vi ikke skal godta de som ikke lever og lærer rett, da i særdeleshet de som skal forkynne og lære andre.

Jakob 3. 1. Mine brødre! ikke mange av eder bli lærere, eftersom I vet at vi skal få dess tungere dom.

Det er forkynnerne som har hovedskylden for den utglidningen vi ser i dag, det er det ingen tvil om.

2. Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.

Holder noen seg til den “gode” og “rette” forkynnelsen, da vil en bli og være et ærens kar. Holder noen seg til den “dårlige” og “ubibelske” forkynnelsen, da vil også vedkommende bli og være en lite fruktbærende og til dels en livløs troende. Forkynnelsen er med å fostre, utvikle og sette oss i stand til å kunne gjøre all god gjerning.

2. Tim 2. 2 og det som du har hørt av mig i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er duelige til også å lære andre!

Det dreier seg om hvordan skape og fostre fram åndelige og Kristus like mennesker som igjen vil påvirke og lære andre i den samme retningen og på samme måten.

Jeg tror på menighetstukt, men fremfor alt. Vi skal og må lære å snakke med hverandre som brødre og søstre i Kristus. Faktisk, den biten må også være på plass. Når vi gikk ut av menigheten som vi tilhørte før vi startet Smyrna Oslo så oppførte vår tidligere Forstander seg som en raring. Jeg ville ha samtale minst fem ganger, men vedkommende ville ikke engang prate. Vi ser her og mange andre tilfeller, dessverre hvilken dårlig og uåndelig forfatningen menigheten og de troende er i!

Vi var på tur med noen til Israel g jeg spurte de om hvilken menighet de gikk i. De hadde gått ut av en og til flere, da de ville gå i en menighet som hadde kjærlighet. De hadde begge skilt og giftet seg på nytt, og levde da i synd. Men de ville finne en menighet som godtok deres synd. Slik er det også blitt i dag, og det er ikke vanskelig å finne en menighet som godtar dette og andre synder i dag. Hvor langt på natt er vi kommet mon tro? Ser det bare mer og mer, vi trenger et Ordets og åndens folk i denne tiden!

Det er selvfølgelig ikke lett å utøve menighetstukt i dag da flere og flere “bare” velger å gjøre som de selv har bestemt.

Min tidligere bibel skole lærer fra Smyrna Bibelinstitutt fra Våler\Tønsberg var veldig radikal på skilsmisse og gjengifte. I dag er han vel en av de mest liberale på det område når han i dag er både skilt og gjengift. Hadde kontakt med en her som ville være med å skrive bibelkommentarer her på hjemmesiden vår, men han tålte ei heller Guds ord da han var gjengift som troende! Trist at det er blitt slik, men jeg tror allikevel på Guds ord som det står skrevet, om endetids mennesker skal være temmelig korrupt og ødelagt. De troende ser det ut som ut i fra Guds ord og hva jeg erfarer skal være like ille med alle. Det skal ikke være forskjell da alle, både troende og ikke troende skal være slik pervertert og ødelagt at Gud har “gitt” dem opp og overlatt dem til seg selv og kjødets ødeleggelse som Apostelen Paulus skriver om.

1. Kor. 5.5 Overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, forat hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.

Det er det som er i ferd med å skje, at Gud overlater de gjenstride, for å ikke kalle dem super-gjenstridige. I Satans varetekt slik at han kan få ha sin vei og vilje med dem og ikke han selv. En blir rett og slett overlatt her i tiden i den ondes vold, da er frafallet kommet lang når en ikke lengre er gjenstand for det godes påvirkning!

Dette med menighetstukt har gjennom hele kirke historien vært veldig misbrukt da det har vært og er et påskudd å få bort de sanne og bibeltro kristne fra menigheten og offentligheten.

Kristen Norge kalte det menighetstukt når ei dame som skulle synge som var ugjenfødte og sambo. Også var positive til homoseksuelle da ikke fikk synge. Vi kan ikke drive menighetstukt mot noen før de er blitt født på nytt og har tatt imot Jesus. Fra den dagen så skal en få høre også hvor skapet skulle stå! Ikke før, men da.

Hvorfor fungere ikke menighet tukten i dag slik Gud vil? Fordi vi lever i dag som vi finner i Dommer boka 21. 25 I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hvad rett var i hans øine.

Det er her Guds menighet i Norge står, derfor er også bibelsk menighetstukt så vanskelig å gjennomføre. Og forkynnerne går foran som et dårlig eksempel.

Sluttkommentar:

Jeg har prøvd å forklart med hjelp av Guds ord og undervisningen til Jesus og Paulus at gjengifte for en troende etter skilsmisse som en troende er synd, ekteskapsbrudd eller hor.

Dette igjen leder til et av to valg. Enten utestengelse av menigheten og det kristne felleskapet, eller omvendelse der de impliserte skal bli ivaretatt i det kristne felleskapet.

Relaterte linker: