Nr. 1774: Det er en middelaldersk vranglære at Gud skal pine mennesker for alltid, skriften sier at de skal bli tilintetgjort i sammen med Satan i ildsjøen hvis de unnlater å tro på Guds frelsestilbud i Kristus Jesus!

Nr. 1774:

Det er en middelaldersk vranglære at Gud skal pine mennesker for alltid, skriften sier at de skal bli tilintetgjort i sammen med Satan i ildsjøen hvis de unnlater å tro på Guds frelsestilbud i Kristus Jesus!

http://blog.janchristensen.net/2016/11/nr-1769-terje-hegertun-professor-ved.html

Også avgått Biskop Tor B. Jørgensen hevder noenlunde det samme som Hegertun. Skal selvfølgelig være forsiktig å stemple andre, men i mine øyne er disse ulver i fåreklær som mener at alle mennesker blir «frelst» til slutt!

 

Terje Hegertun har offentlig gått ut å proklamert i sammen med avgått Biskop Tor B. Jørgensen at livet har kun en utgang, det er Guds evige Himmel.

Da for alle, uansett tror eller ikke tro. Her er det kun en åpen port, da alle mennesker vil til slutt komme til Gud!

Skriften er veldig, veldig klar. Livet har to utganger. Enten et liv i sammen med Gud Fader i all evighet.

Hvis en ikke blir aktet verdig å være med i Guds evig Himmel.

Så lærer skriften at Satan, Antikrist og den falske profet skal bli tilintetgjort i Ildsjøen.

Alle som ikke er verdige til Guds evige Himmel vil bli tilintetgjort eller «brent» opp hvis de ikke har sitt navn skrevet i Livets bok hos Lammet!

Det hadde vært en selvmotsigelse at Gud skulle pint, plaget og torturert menneskene i all evighet. Bare fordi de ikke tok imot Jesus Kristus som sin personlige frelser.

Har du Jesus som din personlige frelser? Ikke lever i synd? Da er sjansen stor for at du vil bli funnet verdig innforbi den levende Gud!

1 Joh. b. 5. 9 Tar vi imot menneskenes vidnesbyrd, da er Guds vidnesbyrd større; for dette er Guds vidnesbyrd at han har vidnet om sin Sønn. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vidnesbyrdet i sig selv; den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner; for han har ikke trodd på det vidnesbyrd som Gud har vidnet om sin Sønn. 11 Og dette er vidnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. 13 Dette har jeg skrevet til eder forat I skal vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn.

Det er her hele evangeliet ligger. Hvordan stiller du deg overfor Jesus? Alt annet i livet er av inderordnet betydning.

Legg merke til disse sterke ordene her: «Den som har Sønnen, han har livet; den som ikke har Guds Sønn, han har ikke livet. «

Videre i v. 13: «Dette har jeg skrevet til eder forat I skal vite at I har evig liv, I som tror på Guds Sønns navn.

Det er ved troen på Jesus at vi blir akseptert innforbi den levende Gud!

Terje Hegertun tar stilling til dette viktige spørsmålet med å analysere sitt eget hjerte. Men hva sier skriften om våre hjerter?

Jeremia 17. 9 Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?

Ja, hvem kjenner det? Noen godt kommer der i fra, og noe ond. Stole på dette er som å stole på et skip som er sprunget lekk!

Jeg synes faktisk Korset Seier svarte Terje Hegertun meget godt, tar ut litt fra deres tilsvar til Hegertun som de skal få lovord i fra meg om.

Han har flere spenstige spørsmål, men burde ikke en teologiprofessor heller tatt utgangspunkt i Bibelen enn i sitt eget menneskekjærlige hjerte? Han sier: «Jeg tror at den ubetingede nåde er en konsekvens av den absolutte kjærlighet. Tanken om en hevngjerrig Gud er derfor utelukket.» Til det svarer Paulus: «Ta ikke hevn, mine venner, men overlat straffen til Gud. For det står skrevet: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren» (Rom 12,19). Det kommer en dommens dag, en regnskapets time; Paulus vil at hans venner skal vite det.

”

Vi bør holde «folkelige fortapelsesfortellinger.

Rettferdige dom

Hegertun spør: «I et domsperspektiv, hva innebærer det at Guds nåde er for dem som fortjener det minst og at Gud elsker sine fiender?» Og litt lenger ut om «Guds endelige dom … at vi må forutsette at den kommer til å avspeile en rettferdig og nådig Gud…» Gode tanker. For at Gud elsker sine fiender, er jo selve kjernen i nådens tidsalder (mellom Jesu død og hans siste komme til dom/frelse), uttrykt slik av Paulus: «Da vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død» (Rom 5,10).

Men Paulus skriver også om «Guds rettferdige dom» om hva som «er rettferdig i Guds øyne», nemlig at de kristne i Tessalonika skal «få Guds rike», mens «Dem som volder dere trengsler, skal han gi trengsler til gjengjeld». Jeg er enig med Hegertun i at vi bør holde «folkelige fortapelsesfortellinger (…) på solid distanse». Men hva med Paulus, som også vet hvordan?

Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror (2 Tess 1,5–10).

Trang og smal

Hegertun problematiserer «hvor rimelig det er» at vi i våre «korte år på jorden» må «treffe valg som skal være bestemmende for en hel evighet». Men er ikke det menneskets storhet at vi av Gud har fått valget å svare ja eller nei på hans kall? Utfordret ikke Jesus mange enkeltpersoner der og da i sine liv? Den rike unge mannen, han som ville ta avskjed med dem der hjemme for eksempel. De traff sine evighetsvalg, slik vi må gjøre.

Angående det å sove godt i en verden med folk «som ikke tror» som vil gå «evig fortapt», rimer det? Ja, det rimer, for vi må sove for å fungere godt og både Jesus og Paulus har sagt at vi lever våre liv best uten bekymring og med vedvarende «glede» i hjertene. Det er Jesus som har tatt verdens synd på seg; det verken kan eller skal vi. Vi lider på grunn av fortapelsen, men Bibelen forteller meg at det ikke skal ta nattesøvnen min. I stedet skal jeg gå ut og forkynne evangeliet!

Hegertun sier at «spørsmålene påvirker (…) mitt møte med aktuelle bibeltekster og skiller mellom de som «taler tydelig (…) mens andre er tvetydige». Men gjelder ikke første eksegese-regel å tolke de uklare bibelsteder i lys av de klare lenger? Jesus har faktisk profetert at «vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den» (Matt 7,13–14).

Jesu lære

Jeg ser at Hegertun, lik biskop emeritus T. B. Jørgensen og Hegertuns kollega Hegstad bruker uttrykket «fortapelsens mulighet» (Dagen, helvetesdebatt, 27.9.16). Joh 3,16 sier det motsatte, nemlig at frelsen er muligheten; fortapelsen realiteten: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»

Paulus sier at vi (troende) var «av naturen under Guds vrede, likesom de andre» (Ef 2,3). Og blir du stående under Guds vrede uten at Jesu blod dekker deg, går du fortapt, sier Guds ord. Det er der frelsen kommer inn som mulighet. «Hva et helvete framstår som, er det bare vår egen virkelighet som jevnlig gir oss noen inntrykk av», sies det konkretisert med grusomhetene i Aleppo og «unevnelige krenkelser, misbruk og fornedrelser».

Helvete er et mye misbrukt ord i pressen, om alt fra en tapt fotballkamp til islamisters og incestforbryteres ondskap. David Pawson, kjent forkynner på Youtube, svarer journalister som spør ham om helvete rimer med Jesu ord om kjærlighet: «Alt jeg har lært om helvete, har jeg lært av Jesus. Skal vi ta Jesu ord om kjærlighet som sanne, men hans ord om helvete som falske?» Da skiftes tema.

Helvete er, som tidligere nevnt «en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt»; et bevisst liv borte fra Gud. Om Gud skulle vært fornøyd med snille, velmenende mennesker, hadde han samtidig sagt: Min Sønns offer var ikke fullkomment. Men det var det. Størst er derfor kjærligheten som «ikke (er) det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder» (1 Joh 4,10).

(sitat slutt.)

Har skrevet så mye om dette emne, les de artikklene og du vil helt sikkert bli beriket. Og har du spørsmål, send det til meg.

Relaterte linker:

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved

http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-286-vil-gud-tillate-alle-ugudelige.html
http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-285-er-gud-et-monster-diktator-eller.html
http://undervisning.janchristensen.net/2016/11/nr-104-er-alle-mennesker-guds-barn.html
http://undervisning.janchristensen.net/2016/09/nr-103-den-endelge-dom.html
http://undervisning.janchristensen.net/2016/09/nr-102-sadisme-i-guds-navn.html