søndag 23. april 2017

Nr. 1917: Takker for all Forbønn gjennom alt det som vi som Fam. har gått igjennom i det siste, Gud står med!

Nr. 1917:
Takker for all Forbønn gjennom alt det som vi som Fam. har gått igjennom i det siste, Gud står med!
Bilde av bedende troende, det gjør en markant forskjell. Bønn, med å be med og for hverandre.
Det utgjør en langt større forskjell. Jeg takker Gud for alle som har bedt for meg og min familie, ikke minst i det siste halve året. Fortsett, kampen er ikke over enda!
Matt. 18. 19 Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.


Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 4. 2 Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud! 

Å ha en stayer evne og kunne holde ut er av avgjørende betydning. Noen bønnesvar kommer med en gang mens andre må vi vente på. Noen bønnesvar kommer ikke i det hele tatt. Grunner for dette kan være mange, men det er hindringer i bønn som kan ligge i oss selv, hos andre eller hos de onde åndsmakter. Vi gjør klokt i å være utholdne og samtidig takke i bønnen.

3 Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet; for dens skyld sitter jeg nå i fengsel. 

Paulus ba ikke om de skulle be om hans fengsel opphold skulle ta slutt, det hadde han visshet om at han skulle bli en fri mann igjen. Men når han slapp ut og ellers; ”Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet”. Dette å be er viktig at det ikke er en formel bønn. Paulus ville ha konkrete bønner og konkrete bønnesvar. Her var det for åpning for Ordets forkynnelse og de sannhetene Gud hadde betrodd ham skulle han få formidlet videre.

4 Be om at jeg må få kunngjøre den slik som jeg skal. 

Paulus viste han å nå hjertene og få de rette anledningen var av stor betydning. En dag kan et menneske være veldig åpen for Gud og åndelige signaler, neste dag helt stengt. Å bruke de rette ordene er veldig viktig hvis resultatet skal bli sjelers frelse og Guds rikes fremgang. Det er ingen selvfølge å lykkes, vi trenger alle stor nåde og visdom. Når Paulus trengte forbønn kan vi også frimodig be om forbønn av andre medsøsken.

5 Vis forstand i omgang med dem som står utenfor, og kjøp den rette tid. 

Vi kristne er veldig flinke til å avspore Gud. Diskutere politikk, moral osv kan veldig lett bli en avsporing. Det skal stor nåde fra Gud å kunne diskutere og blande seg inn i politikk og andre samfunns engasjerende ting. Samtal om Guds ord og Jesus. Blodet og den evige dom. Da er inne på evangeliets kjerne og de spørsmåla som er ytterst nødvendige.

6 Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.

Dette å tale vennlige ord gjelder alle mennesker, men i denne sammenheng er det rettet til vår omgang med ikke troende. Jesus kunne være ytterst brutal imot de religiøse (Matt.23), men alltid mild overfor syndere og feilende mennesker. Vi er mange ganger motsatt, brutale mot verden men milde mot religiøse hyklere. Her har rett og slett Satan fått lurt hele Guds menighet. Men det er mulig å omvende seg og bli som Jesus. Der taler en hardt til verden og snilt til hyklerne i Guds menighet!

7 Tykikus skal fortelle dere alt om hvordan det går med meg. Han er en kjær bror og en trofast tjener og medarbeider for Herren. 

Tykikus skulle fortelle dem alt i sammen, han var en avholdt bror og en trofast tjener. Bare i de små orda forteller Paulus at her var den en mann å stole på. Hvordan omtaler vi hverandre? Et skjevt ord kan gjøre stor skade, tenk på det. Et godt ord betyr mye, men aldri omtal en med gode ord når det kommer skjeve ord etterpå. Da er det bedre å si at vedkommende stoler jeg ikke på.

8 Jeg sender ham til dere nettopp for at dere skal få høre hvordan det er med oss, og for at han skal gi dere nytt mot. 

Tykikus var en medtjener som sto på likefot med Apostlene og som overbrakte dette og flere andre brev til menighetene i omegn. Han skulle også fortelle ting muntlig og de fikk de anledning å spørre Tykikus. De første kristne hadde nok mye mer dialog seg imellom en vi har i dag der monolog er veldig utbredt.

9 Sammen med ham sender jeg Onesimus, den trofaste og kjære bror som er fra deres by. Disse to kan fortelle dere alt herfra.

Onesimus er viet et helt brev i bibelen til, brevet til Filemon. At denne nyvunne broderen fikk så stor tillitt vitner også om evangeliets forvandlende kraft og den kjærlighet som er mellom brødrene etter en er kommet til tro. At han fikk reise så fritt må vi også se med den bakgrunn at Paulus gikk god for han og Paulus stilte økonomiske garantier for han. Fil. 18 Har han gjort deg urett, eller skylder han deg noe, så sett det på min regning! 19 Dette skriver jeg, Paulus, med min egen hånd: Jeg skal betale! Jeg vil ikke snakke om det du skylder meg: deg selv.

10 Aristark, min medfange, hilser dere, og det samme gjør Markus, fetter til Barnabas. Dere har fått beskjed om ham; ta godt imot ham hvis han kommer.

Vi hører prekener fra Kolossenser brevet og andre brev i nytestamente. Men når vi går igjennom bibelen så får vi ofte en helt ny forståelse. Ikke minst når det gjelder person galleriet vi møter av menn og kvinner som tjente Herren og menigheten.

Aristark var Paulus medfange og til glede og oppmuntring for ham.

Markus Barnabas søskenbarn var nå hos Paulus. Den uoverstemmelsen de hadde hatt seg imellom var nå legt og forholdet gjenopprettet.

11 Jesus, som har tilnavnet Justus, hilser også. Disse tre er de eneste jødekristne som arbeider sammen med meg for Guds rike, og de har vært til stor trøst for meg.

Dette var uten tvil en jøde som var kommet til troen. Den første kristne menighet besto av både jøder og hedninger. Etter hvert så har det blitt mer og mer hedninger som har blitt kristne. Men snart skal evangeliet tilbake til Jødene, de skal være 1000-årsriket store misjonerer.

12 Epafras, som kommer fra deres egen menighet, hilser dere. Han er Kristi Jesu tjener og kjemper alltid for dere i bønn, for at dere skal bli stående, modne og fullt visse om alt som er Guds vilje.

Epafras hadde grunnlagt menigheten i Kolossæ, og kanskje også i Hierapolis og Laodikea. Kanskje var han mer Evangelist enn Hyrde? Hemmeligheten til å lykkes i tjenesten og være til størst velsignelse er også å være på rett plass. Det er de som skal virke fra plass til plass som Evangelister og de som skal stå som Hyrder og lærer. Men å avskrive en Evangelist for ikke kunne ta opp også lærespørsmål er ubibelsk. 2.Tim.4.2a. Forkynn Ordet. 5 Men du må være nøktern i alt det du gjør. Ta på deg lidelse, gjør din gjerning som evangelist og fullfør din tjeneste.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Det å be, er en forrang og forrett vi som troende har. Det med å be for andre, bare nevne de og saken er av avgjørende betydning.

Jesu viktigste oppgave nå, er at han ber for oss troende innforbi Faderen.

Fra minebibelkommentarer Hebrerbrevet 7. 24 Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid.

Her må vi bare ta av oss hatten for Gud hvor overmåte godt og vidunderlig han har gjort det. Vi må bryte ut som Paulus i Rom. 11 når en ser Herrens vei og uransakelige visdom.

Rom.11. 33 Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud!
Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier!
34 Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver?
35 Hvem gav ham noe først, så han skulle få vederlag?
36 Fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i evighet! Amen.

25 Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Dette at Jesus døde og stod opp igjen legger grunnlaget for hans vedvarende prestetjeneste. Hans største og viktigste tjeneste for oss er at han ber for den troende og taler vår sak innforbi Faderen. At dette blir så lite undervist om er en tragedie.

Joh. e. 17. 9 Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine.

1. Joh. b. 2. 1. Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige.

26 Ja, en slik øversteprest var det vi måtte ha: hellig, god og ren, skilt ut fra syndere og opphøyd over himlene.

Vi leser om den store forsoningsdagen i 3. Mosebok 16. at Ypperste presten også måtte gjøre soning for sin egen synd.

v. 11 Når Aron fører fram sin egen syndofferokse og gjør soning for seg og sin husstand, skal han slakte oksen.

Vi kan aldri finne noen slike svakheter med Jesus, selv Satan måtte gi tapt her.

Joh. e. 14. 30 Jeg skal ikke si mye til dere etter dette, for denne verdens fyrste kommer. Han har ingen rett over meg.

27 Han trenger ikke, slik som andre øversteprester, å bære fram offer hver dag, først for sine egne og dernest for hele folkets synder. Offeret har han båret fram én gang for alle da han ofret seg selv.

Selve hovedhensikten med Jesu tjeneste og liv var ikke bare å etterlatte seg en lære. Ei heller helbrede, drive ut onde ånder og refse Fariseerne og de skriftlærde. Men at han led og død.

Markus 9. 30 De brøt opp derfra og la veien gjennom Galilea. Han ville ikke at noen skulle få vite det, 31 for han var opptatt med å lære disiplene. Da sa han til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og de skal slå ham i hjel, og tre dager etter skal han oppstå.» 32 Dette skjønte de ikke, og de våget ikke å spørre ham.

28 De som loven innsetter til øversteprester, er svake mennesker. Men det ordet som ble stadfestet med ed, og som kom senere enn loven, innsetter Sønnen, han som har nådd fullendelse til evig tid.

Jesu liv og gjerning var helt annerledes da forut setningene var totalt annerledes. Loven var som å gå med krykker. En person som ikke kan bære sin egen vekt vil en ikke se hvor skrøpelig en er før en prøver å gjøre noe. Slik er det med de som vil prøve å følge loven, det er dømt til å mislykkes til mer som en prøver. Men Jesus både fjerner vår synd og gir oss muligheter til å behage Gud ved at hans Ånd er sett og kjøre reglene finner vi i de nytestamentlige skrifter.

Joh. e. 3. 31 Han som kommer ovenfra, står over alle. Den som kommer fra jorden, er av jorden og taler jordisk. Han som kommer fra himmelen, står over alle.
(sitat slutt).

Taler vår sak. vi gjør våre feil, ja vi synder også.

Men da kommer vi innforbi Gud, legger det hele foran ham.
Jesus er vår stedfortreder og mellommann. Han taler vår sak, og det blir seier.

Faktisk, Gud gir også oss seier når vi ikke strekker til og gjør vår aller beste.

Jo, vi skal alltid gjøre vårt beste, men skriften sier at han er trofast, selv om vi ikke er det.

2 Tim. 2. 11 Det er et troverdig ord; for er vi død med ham, skal vi og leve med ham; 12 holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss; 13 er vi troløse, så er han trofast; for han kan ikke fornekte sig selv.

Det å bare at dere har nevt meg og min familie en eller mange ganger innforbi nådens trone.
Det er av så stor betydning at hele Satans hær og Satan selv skjelver.

Så stor makt er det i bønn, ikke minst bønn som vi som troende er enig å be om.

Vi sitter på verdens største ressurser og muligheter gjennom bønnen til Gud i Jesu navn.

Fra mine bibelkommentarerHebreerbrevet 4. 14 Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!

Prestene og Ypperstepresten virket i templet og i Jerusalem på en periode av ca. 1500 år. Preste tjenesten begynte i Siloa og etter Kong David inntog Jerusalem ca. 1000 år f.kr ble tjenesten i Jerusalem til år 70 e.kr da Templet ble jevnet med jorden. Men Jesus gjør tjeneste i selve himmelen for vår skyld.

15 For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.

At Jesus ble menneske fullt ut gjør at han forstår oss også fullt ut og er i stand til være vår talsmann og forbeder innforbi Faderen. Men grunnen for det var at han var og er uten synd!

16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.

I den gamle pakt var alt beroende på presten og Ypperste presten. Hva de gjorde for deg innforbi Guds ansikt. Men i den nye pakt er alt beroende på hva Jesus gjør innforbi Faderen og at vi ikke skusler bort muligheten vi har i Jesu blod og komme innforbi Faderen med alt og få bønnesvar og hjelp i den rette tid.

Hebr. 10. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.


Hebr. 10. 19 Så kan vi da, brødre, i kraft av Jesu blod med frimodighet tre inn i helligdommen.

Vi synger i en sang: Her trives min sjel så usigelig vel. Når vi har fått slike forretter som den gamle pakt aldri var i nærheten av å ha for alle troende. I den gamle pakt fikk kun noen få troende del i den Hellige Ånd. Men nå har alle troende den iboende Kristus og hans Ånd. Og vi alle har frimodighet å komme innforbi den levende Gud med absolutt alt i Jesu blod og Jesu Navn.

20 Han har innviet en ny og levende vei for oss dit inn gjennom forhenget, det vil si hans jordiske legeme.

Jesus var den første som gikk inn og siden da har adgangen vært åpen for alle troende. Gud gjør ikke forskjell på noen og han er uendelig raus mot alle sine barn.

21 Når vi har så stor en prest over Guds hus,

Ja vi har virkelig en stor prest over Guds hus som er menigheten. Vi har ingenting å skamme oss over på verken våre egne eller andres vegne.

22 så la oss tre fram med oppriktig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset for vond samvittighet og legemet badet i rent vann.

Det er når vannbadet i ordet og samvittigheten vår ikke er skadelidende på noen måte, at vi blir fullt ut disponible og i stand til å ta imot alt hva Gud Faderen vil gi oss av sine skatter og hvordan han vil velsigne oss.

23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp; for han som gav løftet, er trofast.

Det er ganger der vi kan oppleve som Job at det går nedover men da skal vi si at det går oppover. For er Guds barn går det alltid oppover og hjemover uansett hva omstendighetene og følelsene sier!

24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.

Å ha omtanke for hverandre er et av de sikreste kjennetegn på at en er en levende kristen. Det er smittende å være god og da blir det naturlig for nestemann å være likeså. Vi heier hverandre frem og skryter av hverandre.
 

2 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Jan Kåre. Vet du om du vil få et hint om utfallet av dommen før den den 28.4 eller må du vente i uvisshet helt frem?

Jan Kåre Christensen sa...

Det kan være at Brynjar Meling får først beskjed? Slik var det forje gang, men uansett!

Anser ikke denne dommen som viktig, da uansett utfall blir det anke til høyesterett!

Dette blir nok bare som et «springbrett» til høyesterett!

Selve «kampen» kommer nok til å stå i høyesterett er jeg stygt redd for, dessverre om jeg er 140 % uskyldig i denne saken!