Nr. 2796:
God omtale i Avisen Oslo, nå sendt til Diskrimineringsnemnda!
Her er skjermbilde ifra Avisen Oslo der de omtaler Unibuss sin mobbing, diskriminering, personforfølgelse, trakassering og grove forskjellsbehandling av meg og alle andre.
Når en overvektlegger kundeklager, da blir det hele et narrative imot meg som bygges kun på noen u-verifiserte kundeklager, snakk om la seg narre av løgner!
Her er brevet/mailen sendt:
Diskriminergsnemda sak 20/420 og 20/42
Oslo 5/12.2020
1.) Sender med vedlegg som viser at nå er jeg blitt sagt opp for å spille på kristne radioprogrammer.
2.) Dette bygges bl.a. på mitt nederlag i Diskriminergsnemda.
3.) Jeg fikk omtale i avisen Avisen Oslo. Der skjønner de åpenbart at jeg er blitt diskriminert.
Her:
https://www.ao.no/alle-bed-skal-vare-luket-fri-for-lovetann/o/5-128-5021
Magne Storedal skriver dette, som åpenbart er diskriminering og gjengjeldelse jeg blir utsatt for av Per Christian Bing og Unibuss.
Hvorfor da skrive om saken?
Jo, fordi vi etter mitt syn er på vei mot et samfunn som i liten grad gir rom for det som er litt annerledes. I stedet for å gi plass og rom for det smått eksentriske, så slår vi ned på det.
Alle bed skal være luket og fri for løvetann.
Og det er ikke en kritikk som retter seg spesielt mot Unibuss som arbeidsgiver. Over alt pågår det en uniformering i arbeidslivet som gir mindre armslag for å være personlig i jobbutførelsen.
Det meste er nedfelt i regelverk både om hvordan man skal og ikke skal oppføre seg på jobb. Også i rollen som forbrukere og konsumenter tåler vi mindre avvik enn før.
Sliten, på vei hjem fra jobb, er de fleste slett ikke i modus til å høre kristenmusikk på et halvt øre forrest i bussen. Mellom strenge regelverk og et klagelystent publikum, er det vanskelig for personlighetstyper som Jan Kåre Christensen å finne plass. Nå har vi da også vært med Jan Kåre på jobb for å høre hvor høyt han har radioen på. Gitt at han er sannferdig om hvilket volum han spiller på - selvfølgelig har vi bare hans ord for det - så er det sannelig ikke mye å klage over. Når han kjører, fanger øret nesten ikke opp lyden fra radioen fra sitteplassene forrest i bussen.
Selvfølgelig kan vi ikke utelukke at lyden har vært så høy og enerverende at busspassasjerer har hatt all mulig grunn til å klage.
Hadde Jan Kåre Christensen nøyd seg med å lytte til radiokanaler som bare spilte alminnelig populærmusikk, ville neppe klagene kommet. Gitt samme volum, er det mye mer sannsynlig at det innkommer klager på kristenmusikk enn på populærmusikk.
Har jeg rett i min formodning, ligger det i oppsigelsen også et element av innskrenket trosutøvelse for Christensen. Det tror jeg kristenfolket noterer seg.
Christensen kommer fra Skudeneshavn i Rogaland og bor i Oslo med sin kone. Gjennom å spille musikken og budskapet fra sin egen menighet kjenner han på tilhørighet til et samfunn som er viktig for ham. Det gir ham styrke.
Christensen kjører buss i sju, åtte, ni timer om dagen uten å kunne kommunisere stort med kolleger eller med oss som passasjerer. Det er ensomt å kjøre buss.
Burde vi ikke som medmennesker tåle hans kristenboble selv om den innebærer lyd vi ikke alltid ønsker å høre?
Jeg syns det.
For mange år siden hadde jeg gleden av å kjøre buss med en bussjåfør som ble viden kjent for sine morsomme annonseringer av neste stoppested. For eksempel sa han:
«Hvis det er noen som har funnet hverandre på denne bussen, vil jeg anbefale neste stoppested: Sagene kirke!»
Jeg er ikke sikker på at stand up-bussjåføren fra bussreisene for lenge siden, kunne ha gjort samme performance i dag. Det er synd.
Husk at innsigelsene mot Christensen ikke går på det essensielle ved å være bussjåfør. At han holder ruta og ikke er farlig i trafikken. Det er tross alt bare hans ratting av radioen som er problemet.
(sitat slutt.)
Fra Avisa Oslo:
Bare noen utdrag som viser at etter Diskriminergsnemda dømte til fordel for Unibuss, så var det meste fritt frem for denne verstingen i arbeidslivet:
Jan Kåre Christensen (56) mener han er urettmessig sagt opp fra jobben som bussjåfør i Unibuss fordi han spiller kristen radio på høyt volum på jobb. – Jeg blir diskriminert for min kristne tro.
Siden 2005 har Jan Kåre Christensen jobbet som bussjåfør i Oslo sentrum, men 1. mai står 56-åringen uten jobb. I november fikk han oppsigelse fra Unibuss. Årsaken mener han er at han spiller høylytt kristen radio i bussen.
– Jeg er personlig kristen, og anser meg som pinsevenn. Når jeg er på jobb åtte, ni, ti timer om dagen hører jeg på radio. Noen ganger er det P2, noen ganger P1 og noen ganger er det Radio 3,16, som er radiokanalen til Filadelfia Kristiansand. Det mener tydeligvis Unibuss er et problem, sier han.
Klager fra passasjerer
Christensen forteller at han første gang i 2016 fikk klage på at han spilte høylytt radio på jobb i bussen. Han forteller at han har dempet radioen og endret kanal når passasjerene har klaget, men at det også har kommet klager direkte til Ruter. Det har ført til at Unibuss, som er Christensens arbeidsgiver, nå har sagt ham opp.
– Jeg mener jeg er sagt opp på bakgrunn av bagateller og at dette er en usaklig oppsigelse. Jeg har bedt de verifisere klagene, men det kan de ikke. Instruktører har hatt både anmeldte og uanmeldte kontroller av meg, men ingen har hatt noe å si på kjøringen min, sier han.
Han mener det er innlysende at han har fått oppsigelsen fordi klagerne ikke liker innholdet han spiller i bussen.
– Jeg blir diskriminert for min kristne tro av både passasjerene og Unibuss, sier han.
– Er det et alternativ å skru av radioen når du er på jobb?
– Jeg har rett til å høre på radio i arbeidstiden, og det ikke bør ha noen betydning hva det er jeg hører på.
– Har du skrudd ned lyden når passasjerer kommer bort til deg og ber deg slå av radioen?
– Noen ganger bytter jeg kanal. Jeg har erfart at det er minst vellykket å diskutere med folk, men jeg mener at passasjerene også bør være litt fornuftige. Jeg kjører en 19,5 meter lang buss, og det går fint å flytte seg bakover i bussen dersom man ikke liker det sjåføren spiller.
Unibuss: – Må ta hensyn til passasjerene
Avisa Oslo har forelagt Unibuss AS klagene fra Christensen. Bussjåføren har gjentatte ganger angrepet arbeidsgiveren på sin egen blogg, og Unibuss opplyser at de er kjent med kritikken fra ham.
De kan ikke kommentere personalsaker, men kommunikasjonssjef i Unibuss, Emilie Mejlænder, skriver i en e-post til Avisa Oslo at de følger opp klager som kommer inn.
– Bussførere i Unibuss står fritt til å høre på det de vil på radio under kjøring. Samtidig er det å være bussfører et serviceyrke hvor man må ta hensyn til passasjerene. Våre retningslinjer er at man ikke kan ha så høyt volum på radioen at det forstyrrer passasjerene som reiser med oss. Kundenes reiseopplevelse er svært viktig for Unibuss, og hvis vi mottar klager, er det noe vi naturligvis følger opp internt med dem det gjelder, sier hun.
Mejlænder understreker at det ikke forekommer diskriminering i busselskapet, slik Christensen påstår:
– Unibuss er veldig stolt over å ha et stort mangfold på arbeidsplassen. Vi har kolleger fra over 50 ulike nasjonaliteter, og alle skal selvfølgelig respekteres for sin religion eller trosretning. Det skal ikke forekomme noen form for diskriminering på bakgrunn av religion eller livssyn. I denne saken har Diskrimineringsnemda behandlet, og deretter enstemmig avvist, påstanden om at Unibuss har opptrådt diskriminerende. For Unibuss handler denne saken om hensynet til passasjerene, sier hun.
– Den aktuelle føreren har fått anledning til å ta hensyn til passasjerene gjentatte ganger over svært lang tid, legger hun til.
Mener tro er årsaken
Advokat Josefine Wærstad i YTF (Yrkestrafikkforbundet) fører saken til Christensen. På spørsmål om hun mener han er urettmessig oppsagt svarer hun ja.
– Jeg vurderer at oppsigelsen er urettmessig. Det er også bakgrunnen for at vi har krevd et forhandlingsmøte. Vi var veldig overrasket over at oppsigelsen kom, i og med at Christensen har gjort som han har fått beskjed om. Det fremgår ikke i oppsigelsesbrevet han har fått hva som er den konkrete begrunnelsen for oppsigelsen, så det er rett og slett litt diffust for oss, sier hun.
– Vi vil ha klarhet i det og har krevd en skriftlig begrunnelse, så får vi se hva som kommer ut av det, legger hun til.
Christensen mener fremdeles det er innholdet på radiokanalene som er bakgrunnen for klagene fra passasjerene, og dermed også oppsigelsen.
Han forteller om konkrete tilfeller der passasjerer har kommet bort og bemerket innholdet i programmene han hører på.
– Den ene gangen hørte jeg på andakten på P1. Dersom vi ikke skal ha forståelse for hverandres tro blir det vanskelig å være arbeidstaker fremover. Vi lever i et kristent land, og spesielt i den tiden vi går inn i nå er det mye kristent budskap på radio, sier han.
Bekymret
Bystyrepolitiker Espen Andreas Hasle (KrF) blir bekymret når han hører om saken.
– Vi kan ikke ha et samfunn hvor det å ha en tro er et problem. Jeg har en bekymring for at det i samfunnet blir stadig mer uglesett å utøve sin tro. Det å ha en tro er en ressurs for samfunnet. At det er synlig i offentligheten og folk er åpne om å dele det på en respektfull måte, er viktig for at vi kan leve godt sammen i et åpent samfunn. Jeg vil støtte alle som ønsker å utøve sin tro, sier han.
KrF-politikeren påpeker at han ikke kjenner bussjåførens sak konkret og uttaler seg på generelt grunnlag.
Bestrider oppsigelsen
Christensen har tidligere gått til Diskrimineringsnemda med saken sin, men der ble det avgjort at Unibuss ikke hadde diskriminert Christensen. Han klaget avgjørelsen til Sivilombudsmannen, men der ble saken forkastet.
Nå sier han at han vil ta saken til arbeidsretten dersom han ikke får beholde jobben.
– Jeg er 56 år gammel, det er ikke bare bare å bli arbeidsledig i den alderen. Jeg er villig til å gjøre alt for å beholde jobben.
– Er du villig til å skru av radioen i bussen?
– Jeg er villig til å svitsje over til en annen kanal, men jeg bestrider fremdeles at det er oppsigelsesgrunn å lytte til radio, avslutter han.
(sitat slutt.)
Sluttkommentar:
Det er underlig i denne saken at alle andre enn Diskriminergsnemda og Sivilombudsmannen ikke ser at jeg er blitt og blir mobbet, diskriminert, personforfulgt, trakassert og grovt forskjellsbehandlet?
Hele narrative imot meg bygges kun på noen u-verifiserte kundeklager, snakk om la seg narre av løgner!
Hva gjør avisen Avisen Oslo?
Mye bra, spesielt det å være med meg på bussen.
Ja, ja, får bare håpe dere får opp øynene og gir meg det medholdet og den retten jeg fortjener og trenger.
Tross alt, Unibuss bygger denne diskriminering som «godkjent» og rett, sunn og sann alt p.g.a. at Diskriminergsnemda gav de blankofullmakt til det ved å stå på forfølgernes side!
Eneste rette her er å ta en ny runde i nemda der alle forhold blir belyst. Samt at u-verifiserte kundeklager ikke blir vektlagt.
Se videoen som Avisa Oslo laget, den viser at jeg overhode ikke hører på høy lyd.
Dette sa min advokat allerede i 2017 som jeg tar med til slutt.
Advokat Josefine Wærstad i 2017:
- Det anføres at det ikke bør gis advarsel for kundeklager, uten at det er en viss grad av sikkerhet for at de representerer den objektive sannheten. Ut i fra tjenestepåtalen ser det ut til at Christensen har fått totalt 3 kundeklager. Det synes ikke særskilt mye for en bussjåfør i Oslo, som frakter mange passasjerer, daglig. Det stilles spørsmålstegn ved om det er god personalpolitikk å gi tjenesteportaler for alle kundeklager, eller om dette heller bør reserveres for tilfellet at sjåføren får et påfallende antall klager på kort tid for samme forhold, under henvisning til aml. §4-1 og 4-3. Det anføres også at å ta inn kundeklager i tjenestepåtale, uten at klagene representerer et markert avvik fra det normale, er et uforholdsmessig tiltak etter personopplysningsloven, jf. poppl §11 bokstav d.
Her må noen komme inn og rette opp forhold før skadene blir enda større. Det er helt unødvendig!
Men som sagt, når «vaktbikkja» som Diskriminergsnemda ikke evner å se hva som er diskriminering eller ikke, da blir det ikke lett!
Se på videoen her, som avslører alle kundeklagene som renspikka løgn:
Mvh
Jan Kåre Christensen
Krokstien 2 c
0672 Oslo
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar