Nr. 2967: Rolf Mandelid med knusende seier over Unibuss, som led nok et knusende nederlag i retten etter X antall rettsaker imot egne ansatte!

Nr. 2967:

Rolf Mandelid med knusende seier over Unibuss, som led nok et knusende nederlag i retten etter X antall rettsaker imot egne ansatte!

 

https://blog.janchristensen.net/2021/12/nr-2964-unibuss-vedvarende-mobbing-av.html

 

https://blog.janchristensen.net/2021/12/nr-2963-herlig-kjre-buss-ut-i-fra-oslo.html

 

Rolf Mandelid bilde, smilende som alltid

 

Rolf fikk en meningsløs tjenestepåtale. Ble tatt ut av tjenesten og fikk nesten «sparken» ved å bli plassert i vaskebanen.

 

Rolf har her gjort et fremragende stykke jobb med å gå imot ledelsen. Fått jobben tilbake om han var uønsket i Unibuss som meg.

Da uønsket av ledelsen, ikke blant de ansatte.

 

Les dommen, og det kommer klart frem av Unibuss driver et skittent spill med splitt og hersk.

Her heldigvis lykkes de ikke selv om Rolf måtte slutte å kjøre buss for en stund, og ble omplassert til vaskebanen.

 

Det aller viktigste med denne dommen er slik jeg ser det, at år en bedriten og syk arbeidsgiver som Unibuss gir ut tjenestepåtaler i øst og vest.

At det kan de bli stilt til ansvar for, som her i Norsk rett.

Der de faktisk kan tape og må trekke en tjenestepåtale.

Full seier til Rolf Mandelid, gratulerer!

 

Unibuss prøvde også å stoppe selve rettsaken, dette lykkes de ikke med heller, hallelujah!

 

Det var en ting som ikke ble diskutert i retten som kunne vært interessant. Det er om det er lov å bruke video imot en ansatt i retten?

Dette ble ikke diskutert. Men dette med at Unibuss nå trekker tjenestepåtale, det er meget viktig og interessant med denne dommen.

Her er denne dommen viktig og banebrytende!

 

Her er dommen, les selv og gjør deg opp dine meninger:

 

 

 

OSLO TINGRETT

 

 

 

 

 

 

DOM

 

Avsagt:                        22.12.2021 i Oslo tingrett,

 

Saksnr.:                       21-073368TVI-TOSL/03

 

 

 

Dommer:                     Tingrettsdommer                Linn Eckhoff Dolva

 

 

 

Saken gjelder:             Krav om at skriftlig advarsel i arbeidsforhold kjennes ugyldig

 

 

 

 

 

 

 

 

Rolf Mandelid                                              Advokat Fredrik Jadar

 

 

 

mot

 

 

 

Unibuss AS                                                 Advokat Johannes Straume

 

 

 

 

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

 

DOM

 

 

Saken gjelder krav om at tjenestepåtale (skriftlig advarsel) i arbeidsforhold kjennes ugyldig, og krav om avvisning på grunn av manglende rettslig interesse.

 

1.   Framstilling av saken

 

 

Rolf Mandelid (Mandelid) er ansatt som bussjåfør i rutebusselskapet Unibuss AS (Unibuss). Han er født 29.01.1971 (50 år) og har jobbet som bussjåfør i Unibuss på fulltid fra 19. september 2011. Mandelid har ikke tidligere vært involvert i noen trafikkulykke.

 

 

Unibuss-konsernet er et av Norges største busselskap og består av selskapene Unibuss AS (rutebuss) og datterselskapene Unibuss Ekspress AS og Unibuss Tur AS. Unibuss AS er det største heleide datterselskapet til Sporveien AS (Oslo kommune). Unibuss kjører blant annet på oppdrag for Ruter i Oslo sentrum.

 

 

29. juni 2020 kjørte Mandelid nattruten på buss 37 mellom Helsfyr og Nydalen. Dette var hans siste tur før han skulle tre av.  Mandelid kjørte nedover St. Halvards gate (Ring 2), og skulle svinge til høyre i lyskrysset St. Halvards gate / Schweigaards gate. Da han var i ferd med å svinge til høyre i lyskrysset traff en syklist bussen. Syklisten hadde kommet nedover St. Halvards gate og skulle videre rett frem i retning sentrum.

 

 

Bussen Mandelid kjørte da ulykken inntraff var en 18 meter lang leddbuss, 2017 årsmodell

Solaris Urbino 18,75.

 

 

Mandelid stanset bussen litt lenger nede i St. Halvardsgate. Partene er uenige om hvordan Mandelid ble oppmerksom på ulykken. Etter at Mandelid hadde stoppet bussen gikk han ut for å se hvordan det hadde gått med syklisten. Da han skjønte at det etter forholdene hadde gått bra, dirigerte Mandelid trafikken frem til politiet kom.

 

 

Politibetjent Harald Johannesen (politibetjent Johannesen) kom raskt til stedet. Johannessen er en del av patruljeseksjonen. Han snakket med Mandelid og syklisten, og laget en skisse over åstedet. Det ble senere samme dag foretatt avhør, og det ble laget en illustrasjonsmappe fra åstedet. Politiet fant ikke grunnlag for å ta beslag i Mandelids førerkort. Saken ble henlagt av politiet 3. juli 2020 etter bevisets stilling.

 

 

30. juni 2020 - dagen etter ulykken - ble Mandelid innkalt til en samtale med gruppeleder Hege Karoline Kristiansen (Kristiansen), og gruppeleder Espen Pokorny i Unibuss hvor Mandelid forklarte seg om hendelsen.

 

 

Unibuss tok ut en video fra bussen på tidspunktet ulykken fant sted. Kameraene var vinklet mot vinduer og dører fra innsiden av bussen. Partene er uenige om hva som kan utledes av videoen både hva gjelder syklistens hastighet og plassering. Unibuss mener at videoen

viser at Mandelid burde ha sett syklisten i sidespeilet, og at han derfor ikke var tilstrekkelig aktsom i situasjonen. Unibuss tok av den grunn kontakt med politiet for å overlevere videoen med tanke på gjenåpning av saken. Unibuss oppgav at videoen ble overlevert politiet i august 2020. Det fremgår av protokoll fra Unibuss møte med Mandelid 20. august

2020 at politiet hentet videoen 18. august 2020. Mandelid er usikker på om videoen ble overlevert til politiet. Videoen har blitt borte. Den står ikke ført inn i sakens dokumenter hos politiet, og politiet har ikke bekreftet at videoen har blitt mottatt. Retten kommer tilbake til dette under rettens vurdering.

 

 

Mandelid avviklet ferie etter ulykken, og ble deretter omplassert til vaskehallen. Han var omplassert fra 6. juli 2020 til 1. oktober 2020.

 

 

18. august 2020 ble det avholdt nytt møte med Mandelid og Unibuss. Tilstede var Mandelid, daværende tillitsvalgt Annstein Garnes (Garnes), driftssjef Miguel Paulos (Paulos) og personalsjef Per Christian Bing (Bing). Det fremgår av protokollen at Mandelid ikke blir satt tilbake i tjeneste før politiet har gjennomgått videoen og på nytt konkludert i saken.

 

 

Det ble avholdt et forhandlingsmøte 4. desember 2020 etter arbeidsmiljøloven § 17-3 mellom Unibuss og Mandelid. Tilstede på møtet var Rolf Mandelid via telefon, Garnes, Monica Nkechi Okpe fra Fellesforbundet, Bing og advokat Johannes Straume. Saken gjaldt følger av anført suspensjon fra stilling. Det følger av protokollen fra møtet at Mandelid blant annet krevde følgende:

 

 

Stryke den gitte tjenestepåtalen av 3 november 20, grunn Mandelid har ikke gjort noe galt og saken er henlagt hos Politiet som ikke noe straffbart begått.

 

 

I retten ble det opplyst at det hadde vært et møtet i november hvor Mandelid enten skal ha blitt varslet eller fått en muntlig tjenestepåtale. Det var imidlertid uklart hvem som var tilstede på møtet, og hva som ble sagt. Ingen av partene husket dette.

 

 

23. februar 2021 ble Mandelid med grunnlag i hendelsen tildelt en tjenestepåtale fra

Unibuss for at han ikke var tilstrekkelig aktsom. Tjenestepåtalen var datert 3. november

2020, men det er uomtvistet at den først ble oversendt skriftlig i e-post 23. februar 2021. Tjenestepålen lyder slik:

 

 

Tjenestepåtale –uhell med syklist 28.06.2020

 

Syklisten kom i sykkelfeltet og han er synlig på videoen ved 2 dør forfra på leddbussen. I

det du svinger leddbussen ned mot Schweigaardsgate blir syklisten truffet av bussen slik

at han faller av syklisten. Rolf Mandelid blir varslet av passasjerer om uhellet og stopper bussen i Schweigaardsgate. Rolf Mandelid varsler deretter TL og løper tilbake til ulykkesstedet. Rolf Mandelid forteller at syklisten var omtåket, men at det ikke var noe alvorlig skade. Politiet ankommer ulykkesstedet etter kort tid og tar forklaring fra vitner og Rolf Mandelid. Politiet henlegger saken etter noen dager.

 

Unibuss valgte å ta ut video fra hendelsen. Videoen viser at syklisten kommer syklende i sykkelfeltet og hans overkropp vises ved leddbussens 2. dørsett sett forfra, før bussen svinger ned mot Schweigaardsgate. Rolf Mandelid og tillitsvalgt har også sett denne videoen. Unibuss informerer deretter politiet om at det er tatt ut video fra hendelsesforløpet og det avtales at politiet skal hente denne videoen. Videoen ble etter noe tid hentet, men i ettertid har politiet forlagt/rotet bort denne.

 

Rolf Mandelid tildeles med dette en tjenestepåtale, da han i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig aktpågivende. Det forventes at lignende forhold ikke gjentar seg slik at ytterligere disiplinære forføyninger unngås.

 

 

Advokat Fredrik Jadar (advokat Jadar) sendte varsel om rettslige skritt 12. mars 2021 på vegne av Mandelid.

 

 

Advokat Jadar tok på vegne av Mandelid ut stevning mot Unibuss den 20. mai 2021, med krav om at tjenestepåtalen kjennes ugyldig. Advokat Johannes Straume (advokat Straume) tok i tilsvar datert 21. juni 2020 på vegne av Unibuss til motmæle, med påstand om at saken avvises, subsidiært at Unibuss frifinnes.

 

 

Hovedforhandling ble gjennomført 25.-26. november 2021. Det ble ført totalt 4 vitner, og retten var på befaring. Bevisførselen i saken er for øvrig slik som fremgår av rettsboken.

 

 

2.   Saksøkerens påstandsgrunnlag

 

 

2.1. Innledning

Saken skal fremmes, og tjenestepåtalen Mandelid fikk av Unibuss skal kjennes ugyldig. Retten kan prøve om saksbehandlingen som ligger til grunn for den skriftlige advarselen

var forsvarlig, og om faktum som arbeidsgiver har lagt til grunn for advarselen er riktig. Det er uavklart om retten også kan prøve arbeidsgivers hensiktsmessighetsskjønn.

 

2.2. Avvisning

 

Kravet til rettslig interesse er oppfylt, jf. tvisteloven § 1-3. Det stilles ikke strenge krav til rettslig interesse i saker en arbeidstaker reiser mot en arbeidsgiver, jf. HR-2018-1036-A.

 

Adgangen til søksmål mot skriftlige advarsler hvor privat ansatte sanksjoneres av arbeidsgiver er avklart i Høyesteretts kjennelse i HR-2018-492-U. Kravet om ugyldiggjøring er et rettskrav samtidig som kravet til aktualitet er oppfylt for Mandelid.

 

Utgangspunktet er at gyldigheten av beslutninger i medhold av styringsretten kan prøves rettslig. Det tas utgangspunktet i advarselens innhold og form. Det avgrenses mot

uformelle uttalelser, tilrettevisninger eller tilbakemeldinger fra arbeidsgiver. Kravet til aktualitet henger blant annet sammen med de materielle rettsvirkninger som en advarsel har i arbeidsforholdet, herunder i en eventuell senere sak om oppsigelse eller avskjed.

 

Tjenestepåtalen mot Mandelid er i både innhold og form å anse som en sanksjon. Krav om ugyldiggjøring er derfor et rettskrav. Søksmålet er anlagt «innen rimelig tid,» vil kunne påvirke en eventuell senere oppsigelse og kan påvirke Mandelids interne karrieremuligheter negativt. Videre påvirker tjenestepåtalen Mandelids trivsel og arbeidsmiljø negativt. Kravet til aktualitet er oppfylt.

 

Saken skal fremmes.

 

2.3. Ugyldighet

 

Foruten lov, arbeidsavtale og tariffavtale er arbeidsgivers styringsrett begrenset av allmenne saklighetsnormer. Den skriftlige advarselen Mandelid fikk skal kjennes ugyldig, fordi den strider mot allmenne saklighetsnormer for arbeidsgivers styringsrett, jf. blant annet Rt-2001-418 (Kårstø-dommen).

 

Den skriftlige advarselen som denne saken gjelder bygger på et sviktende og uforsvarlig faktisk grunnlag, samt på utilstrekkelig og uforsvarlig saksbehandling. Det er ikke grunnlag for å belaste Rolf Mandelid med karakteristikken uaktsom kjøring / ikke tilstrekkelig aktpågivende. Arbeidsgivers saksbehandling er i all hovedsak basert på en video som nå er borte, og som – i beste fall - kun var egnet til å gi et (utilstrekkelig) bruddstykke av det totale trafikkbildet / Mandelids handlemåte da uhellet fant sted.

 

Retten prøver fullt ut om arbeidsgiver har lagt et riktig faktum til grunn for advarselen, herunder om det faktum som arbeidsgiver har lagt til grunn kvalifiserer til karakteristikken uaktsom kjøring / ikke tilstrekkelig aktpågivende. Arbeidsgivers eventuelle etterfølgende tilpasninger til politidokumentene skal retten se bort ifra. Arbeidsgiver viste verken interesse for eller var i besittelse av politiets etterforskning da advarselen ble gitt. Det samme gjelder arbeidsgivers etterfølgende video - «rekonstruksjon», som fremstår som et subjektivt partsinnlegg med klare feil og mangler.

 

Arbeidsgiver er underlagt en særlig streng bevisbyrde i tilfeller der en ansatt belastes med et straffesanksjonert faktum hvor en syklist kom til skade.

 

 

 

Saksøkerens påstand

1. Saken fremmes.

2. Skriftlig advarsel (tjenestepåtale) overfor Rolf Mandelid datert 03.11.2020 er ugyldig.

3. Unibuss AS dømmes til å betale kostnadene med saken.

 

 

3.   Saksøktes påstandsgrunnlag

 

 

3.1. Innledning

 

Prinsipalt anføres at saken skal avvises, fordi kravene til rettslig interesse ikke er oppfylt. Subsidiært anføres at det ikke er grunnlag for å kjenne den skriftlige advarselen mot Mandelid ugyldig.

 

3.2. Søksmålet skal avvises

 

Høyesteretts kjæremålsutvalg har i HR-2018-492 uttalt at "et krav om tilbaketrekking/gyldigheten av advarsel etter omstendighetene må kunne anses som et rettskrav". I denne saken tilsier ikke "omstendighetene" en rettslig prøving. Ingen av de særegne forholdene i nevnte avgjørelse foreligger. Advarselen er ikke en ulovlig gjengjeldelse, den har ikke fått konsekvenser for Mandelid. Et varsel om at gjentagelse kan få konsekvenser er relativt standard i en advarsel.

 

Kravet til aktualitet er heller ikke oppfylt. Saken har ikke fått konsekvenser for Mandelid. Det er kun anført hypotetiske fremtidsvurderinger. Advarselen avslutter saken.

 

Domstolene skal ikke være en personalavdeling som potensielt skal kunne saksbehandle alle skriftlige advarsler som måtte være gitt.

 

3.3. Subsidiært: Advarselen skal ikke kjennes ugyldig

 

Unibuss har gitt Mandelid en skriftlig advarsel fordi han "ikke var tilstrekkelig aktpågivende".

 

Unibuss har hatt en forsvarlig saksbehandling, og et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen. Tjenestepåtalen er ikke vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. Unibuss har sett videoen og hatt samtaler med Mandelid. Unibuss har ikke misbrukt sin styringsrett.

 

Mandelid hadde den aktuelle dagen et sammenstøt med en syklist, og Unibuss mener at dette sammenstøtet kunne vært unngått om Mandelid hadde vært mer aktpågivende.

 

Unibuss har hatt et godt bilde av hva som har skjedd – bl.a. fordi man – i motsetning til politiet – har sett videoen fra bussen. Arbeidsgiver må kunne gi beskjed om at man mener at Mandelid «ikke var tilstrekkelig aktpågivende.» Dersom syklisten hadde blitt alvorlig skadet ville det ha ledet til en skikkelig etterforskning, og domfellelse. En alvorlig personulykke kunne også ha ledet til at arbeidsforholdet ble avsluttet.

 

 

Saksøktes påstand

 

 

1.   Søksmålet avvises.

2.   Unibuss AS frifinnes.

3.   Unibuss AS tilkjennes sakens omkostninger.

 

 

4.   Rettens vurdering

 

 

4.1. Innledning

 

 

En skriftlig advarsel er en styringsrettsbeslutning. Styringsretten har et ulovfestet utgangspunkt. Rettsgrunnlaget for styringsretten springer ut av kontraktsforholdet mellom arbeidsgiveren og arbeidstakeren.

Styringsretten er underlagt begrensninger i arbeidsmiljøloven, tariffavtaler, den individuelle arbeidsavtalen og gjennom ulovfestede allmenne saklighetsnormer.

 

 

Når det gjelder skriftlige advarsler har arbeidsmiljøloven ingen reguleringer. Heller ikke tariffavtalen i bussbransjen (bussbransjeavtalen 2022-2222 mellom NHO /LO og Fellesforbundet) regulerer skriftlige advarsler. Mandelids arbeidsavtale regulerer ikke skriftlige advarsel. Styringsretten for skriftlige advarsler i arbeidsforhold begrenses derfor av ulovfestede allmenne saklighetsnormer, jf. Rt-2001-418 (427) Kårstø-dommen.

 

 

Retten vil først vurdere om saken skal avvises, eller om det er grunnlag for å fremme saken.

 

 

4.2. Vurdering av begjæringen om avvisning av saken

 

 

4.2.1.       Innledning

 

 

Retten har kommet til at saken ikke skal avvises da Mandelid har rettslig interesse i å prøve gyldigheten av advarselen, jf. tvisteloven § 1-3.

 

 

Bestemmelsen i tvisteloven § 1-3 oppstiller 3 vilkår for at en sak reist for domstolene kan fremmes til behandling. Saken må gjelde et rettskrav, det må påvises et reelt behov for å få kravet avgjort (aktualitetskravet) og partene må ha en tilknytning til kravet.

 

 

Frem til 2018 var det en alminnelig oppfatning om at det ikke var søksmålsadgang mot skriftlige advarsler for ansatte i privat virksomhet. Dette gjaldt uansett form og innhold. I det offentlige har dette imidlertid vært motsatt. En advarsel er å anse som et enkeltvedtak. Gyldigheten av enkeltvedtak kan prøves for domstolen.

 

 

Ved Høyesteretts avgjørelse i HR-2018-492-U endret imidlertid rettstilstanden seg for søksmålsadgang mot skriftlige advarsler for ansatte i privat virksomhet. Saken gjaldt en skriftlig advarsel fra en arbeidsgiver til en overstyrmann. Advarselen gjaldt alvorlige forhold som brudd på taushetsplikt, ordrenekt og uønsket atferd overfor en kvinnelig ansatt. Arbeidsgiver hadde også varslet at flere hendelser ville medføre at arbeidsforholdet

ble vurdert. I avgjørelsen ble det vist til at bestemmelsen i tvisteloven § 1-3 er en dynamisk bestemmelse som vil kunne endre seg over tid og i tråd med samfunnsutviklingen, jf.

avsnitt 18. Bestemmelsen er således en del av Høyesteretts rettskapende virksomhet. I

avsnitt 18 uttaler Høyesterett:

 

 

«Bestemmelsen er utformet – og ment praktisert – slik at den nærmere forståelsen av bestemmelsen vil kunne endre seg over tid. De nærmere avgrensninger etter § 1-3 vil nødvendigvis til en viss grad bero på skjønn, og i grensetilfelle vil det være avgjørende om det er naturlig og rimelig at tvisten skal kunne bringes inn for domstolene, ...»

 

Det fremgår av avgjørelsen at en arbeidstaker i privat virksomhet kan prøve gyldigheten av beslutninger arbeidsgiver treffer i medhold av styringsretten, jf. avsnitt 30. Høyesterett uttalte videre i avsnitt 31:

 

 

På denne bakgrunn er det ankeutvalgets syn at et krav om tilbaketrekking/gyldigheten av advarsel etter omstendighetene må kunne anses som et rettskrav. En alminnelig forutsetning må være at søksmålet blir anlagt innen rimelig tid etter at advarselen ble gitt, se Rt-2010-897 avsnitt 23. Det må samtidig avgrenses mot mer uformelle uttalelser, tilrettevisninger eller

tilbakemeldinger fra arbeidsgiver som ikke kan anses som sanksjoner. (rettens understreking)

 

 

Om kravet til aktualitet uttales det i Torghatten kjennelsen avsnitt 33:

 

Spørsmålet er om også vilkåret om aktualitet i samme bestemmelse er oppfylt. Som nevnt vil en advarsel normalt ikke ha noen umiddelbare virkninger for arbeidsforholdet, men vil kunne være av betydning ved en eventuell senere oppsigelse eller avskjed dersom det har oppstått nye kritikkverdige forhold.

 

Retten vil på denne bakgrunn vurdere om Mandelids krav om å kjenne tjenestepåtalen mottatt 23. februar 2021 ugyldig etter omstendighetene kan anses som et rettskrav. Retten vil deretter vurdere kravet til aktualitet. Tilknytningsvilkåret er åpenbart oppfylt. Rolf Mandelid er rett saksøker.

 

4.2.2.       Rettskrav

 

 

Søksmålet må gjelde et rettskrav – det vil si et krav som er regulert av rettsregler og at saksøker må ha et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til saksøkte.

 

 

Dersom tjenestepåtalen etter omstendighetene er å anse som en sanksjon er den etter rettens oppfatning et rettskrav, jf. Torghatten kjennelsen avsnitt 31.

 

 

Det er uklart hva som ligger i begrepet sanksjoner. Tjenestepåtale er et offentlig begrep og det er derfor naturlig å søke veiledning i hva som anses som sanksjoner i offentlige forhold. I offentlige forhold er skriftlige irettesettelse å anse som en ordensstraff, jf. statsansatteloven § 25 tredje ledd bokstav a. Ordenstraff er et enkeltvedtak, jf, forvaltningsloven § 2 annet ledd, som igjen er gjenstand for søksmål. I avgjørelsen av om en skriftlig irettesettelse skal anses som en ordensstraff eller ikke tas det utgangspunkt i forføyningens form og innhold, jf. blant annet Rt. 2003 s. 480.

 

 

Av personalhåndbok for Oslo Kommune 2021 punkt 3.10.2 fremgår at en skriftlig tjenestepåtale er ment som en sanksjon, det vil si en korreks for tjenesteforsømmelser av mer alvorlig karakter. Det følger av punkt 3.10.2:

En skriftlig tjenestepåtale er ment som en sanksjon, det vil si en korreks ved tjenesteforsømmelser av mer alvorlig karakter. Dette i motsetning til en tilrettevisning, som primært er ment å skulle vise arbeidstakeren til rette, eventuelt advare mot gjentatte forsømmelser mv. Tjenestepåtale fremtrer således som en formell reaksjon med hjemmel i personalreglementets § 11 og dok. 25 (del A) § 14.1.

 

 

Når arbeidsgiver har gitt arbeidstaker en tjenestepåtale, er det gitt en reaksjon i forhold til de kritikkverdige forhold. Tjenestepåtale er en sanksjon, og forholdet anses å være avgjort ved påtalen. Det må derfor skje noe mer før arbeidsgiver har anledning til å vurdere oppsigelse. En eventuell senere oppsigelse må basere seg på gjentatte eller nye forhold som gir tilstrekkelig grunnlag for å avslutte arbeidsforholdet. For å oppnå endring av atferd, vil det i de fleste tilfeller være mer hensiktsmessig å gi arbeidstaker en tilrettevisning/advarsel enn en tjenestepåtale.

 

 

Retten mener at tjenestepåtalen Mandelid mottok 23. februar 2021 må anses som en sanksjon. I vurderingen har retten sett hen til tjenestepåtalens form og innhold.

 

 

Personalansvarlig Bing forklarte i retten at skriftlige advarsler i Unibuss som regel blir benevnt tjenestepåtaler. Det gis imidlertid også skriftlige advarsler som benevnes advarsel og ikke tjenestepåtale i Unibuss. Unibuss er heleid av Sporveien AS (Oslo Kommune) hvor begrepet tjenestepåtale ble brukt. Bruken av begrepet tjenestepåtale stammer derfor i følge vitnet Bing fra den kommunale arven. Som det fremgår ovenfor er tjenestepåtaler i

offentlig sammenheng ansett som en sanksjon. Sett hen til bakgrunnen for bruken av begrepet tjenestepåtale i Unibuss bør de forhold som gjør at en tjenestepåtale anses som en sanksjon i offentlige forhold også gjøre seg gjeldende for Unibuss. Retten vil likevel bemerke at personalsjef Bing forklarte at eksempler på tjenestepåtaler i Unibuss kan være bruk av mobiltelefon under kjøringen, gjentatt for sent komming m.m. Det kan etter rettens oppfatning ikke være slik at enhver tjenestepåtale i Unibuss må anses som en sanksjon. Dette vil avhenge av tjenestepåtalens form og innhold.

 

 

Det er etter rettens oppfatning klart at tjenestepåtalen Mandelid mottok ikke er å anse som en uformell uttalelse, tilrettevisning eller tilbakemelding fra arbeidsgiver som ikke kan anses som en sanksjon som Høyesterett avgrenser mot i Torghatten kjennelsen.

 

 

Personalsjef Bing oppgav at det ikke blir gitt mange tjenestepåtaler i Unibuss. Det er også kun de mer alvorlige sakene som løftes opp til han. Gruppleder Pokorny og Kristiansen bekreftet at det ikke blir gitt mange tjenestepåtaler. Pokorny anslo at det var om lag 6 måneder siden forrige tjenestepåtale ble gitt. Det er åpenbart at en uaktsom kjøring som leder til et en ulykke med en syklist er alvorlig, og berettiger etter rettens oppfatning en tjenestepåtale såfremt den er basert på et forsvarlig grunnlag og riktig faktum. Formuleringen som er brukt i tjenestepåtalen tilsvarer en strafferettslig sanksjon. Det fremgår av tjenestepåtalen at:

Rolf Mandelid tildeles med dette en tjenestepåtale, da han i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig aktpågivende. Det forventes at lignende forhold ikke gjentar seg slik at ytterligere disiplinære forføyninger unngås.

 

 

Ordlyden i tjenestepåtalen «ikke tilstrekkelig aktpågivende» tilsvarer ordlyden i vegtrafikkloven § 3. Overtredelse av bestemmelsen er straffbart, jf. vegtrafikkloven § 31 første ledd.

 

 

Retten legger på bakgrunn av en samlet vurdering av ovennevnte forhold til grunn at tjenestepåtalens form og innhold gjør at den må anses som en sanksjon, og derfor et rettskrav.

 

 

4.2.3.       Aktualitet

 

 

Søksmålet er etter rettens oppfatning fremsatt i tide. Søksmålsfristene i arbeidsmiljøloven §

17-4 kommer ikke til anvendelse. Fristen må derfor slik retten ser det utledes av kravet til rettslig interesse, jf. tvisteloven § 1-3. Desto lengre tid vedkommende bruker på å anlegge søksmål, desto mindre aktualitet.

 

 

Det finnes ingen lovfestet søksmålsfrist mot styringsrettsbeslutninger. Den skriftlige tjenestepåtalen ble mottatt 23. februar 2022. Det fremgår av referat fra forhandlingsmøte 4. desember 2020 at Mandelid ønsket å stryke tjenestepåtale datert 3. november 2020. Som tidligere nevnt kunne ingen av partene ordentlig huske møtet hvor det skal ha blitt gitt eller varslet muntlig om tjenestepåtalen. Det er imidlertid uomstridt at Mandelid først mottok en skriftlig tjenestepåtale per e-post 23. februar 2021. Det er på det tidspunktet

søksmålsfristen etter rettens oppfatning begynner å løpe. Det vil ikke være søksmålsadgang mot en muntlig advarsel.

 

 

Rettslige skritt ble varslet 12. mars 2021, og stevning til tingretten inngitt 20. mai 2021. Søksmål ble derved varslet mindre enn en måned etter at tjenestepåtalen var mottatt, og stevning inngitt 3 måneder etter at tjenestepåtalen var mottatt.

 

Av Rt. 2010 s. 897 fremgår at søksmål som er anlagt over to år etter var for lenge. Søksmålet er derfor på ovennevnte bakgrunn klart anlagt «innen rimelig tid.»

For at aktualitetskravet skal være oppfylt må tjenestepåtalen også kunne få konsekvenser for Mandelid.

 

 

Retten forstår Torghatten-kjennelsen dithen at det er tilstrekkelig at advarselen vil kunne være av betydning ved en eventuell senere oppsigelse eller avskjed dersom det har oppstått nye kritikkverdige forhold, jf. avsnitt 22, jf. avsnitt 33.

 

 

Dersom det er gitt en advarsel, kan i utgangspunktet ikke arbeidstaker bli sagt opp eller avskjediget uten at noe nytt er kommet til, jf. Rt- 1982-1729 (på side 1735). Det er på den annen side sikker rett at tidligere advarsler vil kunne stå sentralt ved vurderingen av om oppsigelse eller avskjed er rettmessig ved nye kritikkverdige forhold, jf. Rt-1982-1729 (på side 1735) og Rt-2001-1362, hvor det på side 1377 heter:

 

 

«Ved vurderingen av om pliktbrudd fra arbeidstakerens side kan danne grunnlag for oppsigelse, vil det kunne være et moment om det er gitt advarsel, hvor det er blitt gjort klart at fortsatt pliktbrudd vil kunne medføre oppsigelse. Foruten at en advarsel vil sikre beviset for at det forhold advarselen gjelder, faktisk har funnet sted, og at bedriften har lagt vekt på forholdet, vil det at arbeidstakeren til tross for advarselen har handlet slik han har gjort, vise at arbeidstakeren ikke ønsker å innrette seg, ...»

 

 

Spørsmålet er om også vilkåret om aktualitet i samme bestemmelse er oppfylt. Som nevnt vil en advarsel normalt ikke ha noen umiddelbare virkninger for arbeidsforholdet, men vil kunne være av betydning ved en eventuell senere oppsigelse eller avskjed dersom det har oppstått nye kritikkverdige forhold.

 

 

Av tjenestepåtalen fremkommer det klart at det forventes at lignende forhold ikke gjentar seg slik at ytterligere disiplinære forføyninger unngås. Vitne Bing bekreftet også at en tjenestepåtalen vil kunne få betydning for en senere oppsigelsessak. Vitnet Garnes forklarte at allerede i opplæringen blir det formidlet at en tjenestepåtale vil påvirke karrieremuligheter. Tjenestepåtalens innhold og form tilsier også at kravet til aktualitet er oppfylt. Jo mer alvorlig forhold en tjenestepåtale gjelder desto større betydning vil den

med all sannsynlighet ha for en senere sak.

 

Tjenestepåtalen vil videre kunne påvirke Mandelids karrieremuligheter negativt. Mandelid har forklart at en karrieremulighet er å bli enten trafikkleder, eller picket.

 

Kravet til aktualitet er på ovennevnte bakgrunn oppfylt.

 

4.2.4.       Oppsummert

 

Det stilles ikke strenge krav til rettslig interesse for å få prøvd krav en arbeidstaker reiser mot en arbeidsgiver, jf. blant annet HR-2018-1036-A avsnitt 41.

 

 

Oppsummert er tjenestepåtalen å anse som et rettskrav, som har tilknytning til Mandelid og kan få konsekvenser for Mandelid (aktualitet). De kumulative vilkårene i tvisteloven § 1-3 for å få kravet realitetsbehandlet av domstolen er dermed oppfylt. Mandelid har således rettslig interesse i å få prøvd sitt krav, jf. tvisteloven § 1-3.

 

 

Kravet om å kjenne tjenestepåtalen ugyldig fremmes etter dette til behandling.

 

 

5.   Vurdering av gyldigheten av vedtaket

 

 

5.1. Innledning

 

Retten vil i det følgende vurdere gyldigheten av tjenestepåtalen mot Mandelid.

 

 

Retten kan prøve om tjenestepåtalen bygger på en forsvarlig saksbehandling, og om det er lagt riktig faktum til grunn for tjenestepåtalen, jf. blant annet avgjørelsene i Rt-2001-418 (427) Kårstø-dommen, og HR-2016-2286-A avsnitt 39. Når det gjelder kan skjønnet kan retten prøve om det foreligger misbruk av styringsretten, jf. Rt. 2014 s. 402 avsnitt 69 flg.

 

 

Beviskravet er sannsynlighetsovervekt.

 

 

5.2. Forsvarlig saksbehandling

 

 

Retten har kommet til at tjenestepåtalen er gitt med grunnlag i uforsvarlig saksbehandling. Det forelå ikke et forsvarlig grunnlag for tjenestepåtalen. Tjenestepåtalen må derfor kjennes ugyldig.

 

 

I Rt-2001-418 (Kårstø-dommen) uttaler Høyesterett på s. 427:

 

 

Styringsretten begrenses imidlertid også av mer allmenne saklighetsnormer. Utøvelse av arbeidsgivers styringsrett stiller visse krav til saksbehandlingen, det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig, eller basert på utenforliggende hensyn.

 

 

Videre følger det av HR-2016-2286-A (seniortiltak-Rygge kommune) avsnitt 39:

 

 

Det er på det rene at arbeidsgivers styringsrett begrenses av mer allmenne saklighetsnormer. Det stilles visse krav til saksbehandlingen, og det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn, jf. Rt-2001-

418, på side 427 (Kårstø).

 

 

Domstolene skal imidlertid ikke foreta noen generell overprøving av om arbeidsgivers beslutninger innenfor rammene for styringsretten er nødvendige eller optimale. Spørsmålet er om det foreligger misbruk av styringsretten, jf. Rt-2011-841 avsnitt 58 (Oslo kommune).

 

 

Dette danner det rettslige utgangspunkt for rettens vurdering av saken.

 

 

Ulykken fant sted 29. juni 2020 kl. 06.44 i krysset St. Halvards gate / Schweigaards gate. Mandelid var i rutegående trafikk fra Helsfyr til Nydalen. Han hadde kjørt nattevakt og dette var hans siste tur før han skulle tre av. Politiet kom først til ulykkesstedet. Politiet snakket med Mandelid, fornærmede og laget en illustrasjonsmappe. Det ble ikke foretatt midlertidig førerkortbeslag fra Mandelid. Saken ble henlagt etter bevisets stilling 3. juli

2020.

 

Som grunnlag for tjenestepåtalen har Unibuss særlig vist til uttak av video fra bussen, og møter med Mandelid.

 

 

Kristiansen som er gruppeleder og har personalansvar for sjåførene hadde sammen med Pokorny møte med Mandelid dagen etter ulykken. Pokorny ledet møtet og Mandelid opplevde tonen som konfronterende og forutinntatt. Det var ifølge Mandelid liten vilje til å lytte til hans opplevelse av hendelsen. Mandelid hadde selv ingen representant i møtet. Retten har fått fremlagt notater fra møtet. Det foreligger ikke et formelt referat. Vitnet Kristiansen oppgav i retten at hun var relativt ny i jobben på det tidspunktet og at det skulle vært et referat fra møtet. Av notatene fremgår at Mandelid oppgav:

 

 

«hadde han ikke tatt god sving hadde syklisten gått under bakerste hjul. Minner fra Galgeberg: Kjører, ikke mange folk på bussen, bommen åpner seg, legger ikke merke til noen syklist, ser i speilet, tar en god sving. Nedover Galgeberg mellom lyskrysset ser ingen sykler/ registrerer ingen sykler, svinger til høyre, tar god sving, i det han svinger ser han syklisten, syklisten treffes bakerst ved bakhjulet. På grunn av at han legger seg godt ut går det bra.»

 

 

Vitnet Garnes forklarte i retten at Mandelid hadde ringt etter møtet. Han var veldig oppskaket. Møtet hadde vært svært ubehagelig, konfronterende, og Mandelid følte at han hadde blitt presset til å si ting.

 

 

Videre fremgår det av notatene at:

 

 

«Mandelid stadig bemerker syklistens eget ansvar. Når han svinger til høyre ser han i sidespeilet og ser syklisten. Dagen før hadde han sagt til Espen at PAS hyler og skriker og sier det var noen ved bussen.»

 

 

Mandelid bestrider at en passasjer gjorde han oppmerksom på ulykken. Det foreligger heller ingen andre opplysninger om dette i saken.

 

 

Pokorny forklarte at han var på vei til jobb da Kristiansen ringe og fortalte om ulykken.

Han dro derfor isteden til ulykkesstedet for å bistå fører. Pokorny oppgav i retten at han har sett videopptaket fra bussen en rekke ganger. Da han så det første gang ble han sjokkert. Pokorny oppgav at syklisten var ved dør 2 før Mandelid begynte å svinge. Han mente at Mandelid burde ha sett syklisten både ved kontroll og etterkontroll i speil.

 

 

Driftssjef ved Alnabru Miguel Paulos beskriver innholdet på videoen i e-post datert 10. juli

2020 til politiet slik:

 

 

Hei

Viser til samtale med Victor hos dere og sender som avtalt en forklaring på hva vi har sett på video av hendelsen.

 

Årsaken til at vi tar kontakt med dere er at vi mistenker at det er et vesentlig avvik i forklaringen til føreren og det som vi ser på videoen.

På videoen ser vi at bussen kjører nedover Strømsveien og skal svinge ned

Schweigaardsgate.

Bussen er 18,5 m lang, men vi ser forhjul, styre og hodet til syklisten ved dør 2 på bussen (som er ca 6-7 m fra fronten på bussen) så han har syklet og tatt igjen bussen

før svingen ned til Schweigaardsgate. Fører av bussen kan ikke ha brukt speilet for da

ville han sett at han hadde en syklist i sykkelfeltet på innsiden av bussen.

Når bussen svinger ned Schweigaardsgate ser vi at syklisten blir klemt inne mellom bussen og kantsteinen og forsvinner fra bildet.

Antakeligvis har han falt på fortauet og rullet under bussen bak siste sett med dekk.

Føreren kjører litt videre før han stopper opp, sikrer bussen og løper for å hjelpe syklisten. Ber om en rask tilbakemelding på om dere ønsker å se videoen selv om

saken har blitt henlagt.

 

Driftssjef Paulos beskriver etter rettens oppfatning en uaktsom kjøring av Mandelid, og har åpenbart et ønske om at straffesaken skal gjenåpnes. Tjenestepåtalen er også underskrevet av Paulos. Han vitnet ikke i retten. Det oppgis i e-posten at syklisten antageligvis har falt

på fortauet og rullet under bussen bak siste dekk. Ifølge syklisten var han aldri under bussen. Mandelid var også klar på at han har brukt speilet, og først så syklisten da han hadde begynt å svinge.

 

Daværende tillitsvalgt i Unibuss Garnes har også sett videoen. Garnes forklarte at han fikk se video fra alle 6 kameraene på bussen. Han bekreftet at det dukket opp en syklist i dør 4 som deretter dukker opp i dør 3, dør 2 også blir borte. Svingen var ifølge Garnes i gang da syklisten dukket opp. Dette samsvarer med Mandelids forklaring. Ifølge Garnes kan syklisten ha ligget bak bussen. Da ville han ikke vært synlig i speilet. Det er også en stor dødvinkel på både høyre og venstre side. Ifølge Garnes er det ingen av kameraene som er rettet mot ansiktet til sjåføren så det er ikke mulig å se på videoen om han brukte speilet. Hva som var synlig for Mandelid kunne derfor ikke vises på den interne videoen. Etter Garnes skjønn har ikke Mandelid gjort noe galt. Han var derfor også opptatt av at politiet kunne motta videoen slik at Mandelid ble renvasket, og komme tilbake i trafikk.

 

 

Garnes forklarte at det var veldig dårlig stemning på møtet da de så videoen. For Garnes var det helt klart at Unibuss ikke ønsket Mandelid tilbake som sjåfør.

 

 

Videoen er borte så retten har ikke selv mulighet til å danne seg et bilde av hva videoen viser. Pokorny oppgav at videoopptak lagres på en kassett i bussen. Det lagres på kassetten i 3-5 dager før det overskrides. Videoen ble tatt ut av videoansvarlig på Alnabru og lagt på en stikk. Garnes hadde også kontaktet politiadvokat Christina Borch. Hun avviste å ha mottatt videoen. Den var ifølge henne ikke levert på politihuset. Det er uomstridt at

videoen politiet skulle motta er borte. Pokorny oppgav at Unibuss ikke hadde en egen kopi av videoen.

 

 

Retten har ikke sett videoen. Det har heller ikke politiet. Basert på forklaringene om videoen i retten, sammenholdt med dokumentbevis som gjengir innholdet på videon, er det etter rettens oppfatning uklart i hvilken grad den alene sannsynliggjør uaktsom kjøring.

 

Vitnene Bing, Pokorny, Garnes og Mandelid som har forklart seg i retten har ulik oppfatning av hva som kan utledes av videoen. Det er slik retten ser det Unibuss som har ansvaret for å oppbevare en kopi av det som har vært det avgjørende grunnlaget for tjenestepåtalen. En tvilsrisiko om hva som kan utledes av videoen må derfor gå utover Unibuss.

 

 

Unibuss har laget en egen rekonstruksjon av hendelsen i anledning hovedforhandlingen som er lagt frem for retten. Mandelid deltok ikke på rekonstruksjonen. I videoen er det zoomet inn på sidespeil, og syklisten kjører i samme hastighet som bussen. Videoen gir derfor etter rettens oppfatning ikke et korrekt bilde av hvordan situasjonen artet seg for Mandelid, herunder hvordan Mandelid fordelte øvrig oppmerksomhet i trafikkbildet, syklistens høye hastighet og plassering forut for forbikjøringen og blindsoner m.m i høyresving. Det ville også etter rettens oppfatning ha vært naturlig at Mandelid som fører av bussen deltok på en slik rekonstruksjon da han var nærmest til å forklare seg om egen kjøring.

 

 

I vurderingen av om Unibuss gjennom videoen og samtaler med Mandelid har hatt et forsvarlig grunnlag for tjenestepåtalen har retten også sett hen til de opplysninger som fremkommer av politiets etterforskning. Politiets etterforskning inngikk ikke i Unibuss saksbehandling forut for tjenestepåtalen. Innsyn i politidokumentene, som eventuelt kunne ha foranlediget ytterligere undersøkelser, ville etter rettens syn ha gitt Unibuss et bedre grunnlag for avgjørelsen om tjenestepåtale.

 

 

Politiet kom raskt til stedet. Det var Politibetjent Harald Johannessen som jobber i patruljeseksjonen som ankom stedet først. Politiet vurderte blant annet på bakgrunn av samtaler med Mandelid og syklisten at det ikke var grunnlag for midlertidig førerkortbeslag, jf. vegtrafikkloven § 33 nr. 3. Det følger av bestemmelsen at:

 

 

Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra ham. (rettens understreking)

 

 

Beviskravet for midlertidig beslag av førerrett er sannsynlighetsovervekt. Aktsomhetsnormen er streng. Retten har ikke holdepunkter for at politiet har gjort en uforsvarlig vurdering ved og ikke beslaglegge Mandelids førerkort.

 

 

I anmeldelse av vegtrafikkulykke datert 29.06.2020 kl. 09:49 fremkommer det at ulykken fant sted kl. 06:44. Hendelsesforløpet beskrives slik:

 

 

Enhet B kom syklende fra St. Halvards gate og ned Schweigaards gate i retning sentrum. Enhet A stod stille eller kjørte veldig sakte ned Schweigaards gate i retning sentrum.

 

 

Enhet B syklet bak enhet A i så stor fart at han ikke klarte å bremse opp for bussen. Enhet B krasjet inn i enhet A sin høyre side, muligens ved bakhjulet. Enhet B veltet da over ende, og falt i bakken. Enhet B var aldri under bussen. Fører av enhet B hadde kun litt vondt i høyre fot etter sammenstøtet. Ble fraktet til OKL av ambulansen. Sjåfør av enhet A rakk aldri å se sjåføren av enhet B før sammenstøtet.

 

Videre fremgår det av anmeldelsen s. 5 under overskriften årsaksforhold:

 

Fornærmede sa han hadde kommet syklende ned St. Halvards gate og svingt ned

Schweigaards gate i

retning sentrum. Fornærmede forklarte at han hadde stor fart og hadde ikke klart å stoppe for bussen.

Dette medførte at han hadde havnet på bussen sin høyre side og krasjet med bussen slik at han falt i

bakken. Mistenkte hadde ikke rukket og ser fornærmede før ulykken skjedde, og han hadde forsikret seg

om at det ikke var noen syklister i sykkelfeltet i St. Halvards gate da han fikk grønt lys for å svinge ned Schweigaards gate. Fornærmede hadde også beklaget seg til mistenkte og fortalte at han ikke hadde klart å bremse fort nok.
Mistenkte kjørte en leddbuss og kjørte svær sakte. Mandelid forklarte i avhør kl. 1010 på stedet at:

like før bakparten på bussen var ferdig med svingen så Mandelid i sidespeil på høyre side at det var en syklist som traff bussens bakpart. Mandelid hadde ikke sett syklisten før sammenstøtet og følte seg sikker på at syklisten ikke hadde stått i krysset da han kjørte. Mandelid kjørte da bussen litt lenger ned i gaten og stanset før han løp opp for å se hvordan det gikk med syklisten.

 

 

Fornærmede forklarte i telefonavhør kl. 11:50 samme dag:

 

han kom kjørende nedover St. Hallvards gate på Vålerenga. Han hadde grønt lys i krysset forut for krysset der ulykken skjedde, og hadde god fart, omtrent 30 km/t. Foran fornærmede lå det en buss. Fornærmede skulle rett frem i krysset St. Halvards gt./Schweigaards gate, og syklet i eget sykkelfelt. Sykkelfeltet opphører i forbindelse med krysset, og fortsetter på andre siden av krysset. Fornærmede rakk og bremse ned en del men anslår at hastigheten hans var 10-15 km/t da han traff bussen rett foran bakdøra, kanskje litt lengre frem.

 

 

Fornærmede oppgir imidlertid også at blinklyset kom på omtrent samtidig som bussen begynte å svinge, og at han har hatt flere «close calls» med andre som ikke bruker blinklys i det samme krysset, men bussene er vanligvis flinke. Mandelid oppgir at han blinket før han begynte å svinge.

 

 

Saken ble henlagt etter bevisets stilling 3. juli 2020. Et alternativ ville ha vært å henlegge saken som «intet straffbart forhold». Det ble ikke gjort. I straffesaker er det krav om bevis utover enhver rimelig tvil. I sivile saker er beviskravet sannsynlighetsovervekt.

 

Opplysningene som retten har vist til ovenfor både hva gjelder syklistens forklaring om fart, blinklys, hvor han kom fra og skulle, samt Mandelids umiddelbare forklaring om hendelsen, er opplysninger av relevans for vurderingen av Mandelids kjøring herunder aktpågivenhet.

 

 

Unibuss var ikke kjent med hva syklisten hadde forklart da de gav Mandelid en tjenestepåtale. Unibuss har først i forbindelse med denne saken fått fremlagt dokumentene

i politiets etterforskning. Vitnet Bing bekreftet at de ikke hadde gjort forsøk på å få tilgang til dokumentene eller innholdet i dokumentene tidligere. Unibuss kontaktet heller ikke syklisten selv for å høre hans forklaring om hva som hadde skjedd. For retten fremstår

dette som underlig all den tid Unibuss var opptatt av at saken skulle forfølges videre, og derigjennom kunne ha fått innsyn i hvilket grunnlag politiet fattet sin henleggelses beslutning på.

 

 

Retten finner det sannsynliggjort at den interne videoen som ble hentet ut av bussen har vært styrende for Unibuss saksbehandling. Unibuss har utelukkende bygget tjenestepåtalen på videoen og samtaler med Mandelid. Basert på de forklaringer og dokumentbevis som er fremlagt i retten var dette ikke et tilstrekkelig (forsvarlig) grunnlag til å konkludere som Unibuss gjorde med at Mandelid i dette tilfellet ikke var tilstrekkelig aktpågivende.

 

 

Som nevnt tidligere har retten ikke sett videoen. Forklaringene om som kan utledes fra videoen er forskjellig. Da Unibuss ikke har sørget for å oppbevare en kopi av videoen må tvilsrisikoen om videoens innhold gå utover Unibuss. Opplysninger innhentet fra politiet, og som ble gjort kjent for Unibuss i etterkant av tjenestepåtalen, tilsier at hendelsesforløpet ikke er like opplagt som Unibuss anfører. Retten viser til forklaringen fra Mandelid på stedet, og syklisten. Videre viser retten til at politiet på stedet vurderte at det ikke var grunnlag for førerkortbeslag, og at det legges en streng aktsomhetsnorm til grunn for vurderingen. Politiet har derfor innledningsvis vurdert Mandelids aktsomhet under kjøringen annerledes enn Unibuss.

 

 

Retten har på bakgrunn av en samlet vurdering av de forhold som er gjengitt ovenfor kommet til at Unibuss ikke hadde et forsvarlig grunnlag for tjenestepåtalen datert 3. november 2020 (oversendt skriftlig 23. februar 2021) mot Mandelid. Saksbehandlingen har ikke vært forsvarlig, og den skriftlige tjenestepåtalen må kjennes ugyldig.

 

 

Når retten har kommet til at den skriftlige advarselen bygger på uforsvarlig saksbehandling, og et uforsvarlig grunnlag, er det ikke nødvendig for retten å vurdere om den bygger på feil faktum.

 

6.   Sakskostnader

 

Mandelid har fått medhold i sitt krav om at tjenestepåtalen skal kjennes ugyldig. Mandelid har dermed fått fullt medhold i sin påstand, jf. tvisteloven § 20-2 annet ledd første punktum.

 

Hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første ledd tilsier at Mandelid har krav på full erstatning for sine sakskostnader. Etter rettens syn foreligger det ikke «tungtveiende grunner» som gjør det «rimelig» å frita tapende part for sakskostnadsansvaret etter tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Det er dermed ikke grunnlag for å gjøre unntak fra hovedregelen etter denne bestemmelsen.

 

Utgangspunktet etter tvisteloven § 20-5 første ledd første punktum er at en part kan kreve dekket alle nødvendige kostnader. Dette omfatter i utgangspunktet alle de utgifter parten har hatt ved saken.

 

Mandelid sin prosessfullmektig, advokat Fredrik Jadar, har innlevert kostnadsoppgave der det er krevd til sammen 242 000 kroner i sakskostnader. Motparten har oppgitt at timeantallet som er brukt på saken er alt for høyt. Han viser videre til at saksøker ikke har noen økonomisk risiko da regningen vil bli dekket av fagforbundet.

 

Sett hen til tidsbruken som fremgår av oppgaven, legger retten til grunn at sakskostnadene har vært rimelige og nødvendige for å ivareta Mandelids interesser i forbindelse med saken, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd.

Mandelid tilkjennes dermed fulle sakskostnader.

 

Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er avvikling av andre saker.

 

DOMSSLUTNING

 

1.            Saken fremmes.

 

2.            Skriftlig advarsel (tjenestepåtale) overfor Rolf Mandelid datert 03.11.2020 er ugyldig.

 

 

3.   Unibuss dømmes til å betale 242 000 – tohundreogførtitotusen- kroner i saksomkostninger til Rolf Mandelid innen 2-to-uker fra forkynnelse av denne dom.

 

Retten hevet

 

Linn Eckhoff Dolva