onsdag 5. oktober 2022

Nr. 3077: Nå har Bjørnar K. Grønhaug i Eftasåsen 4 her i Oslo klaget på avslag om utbygging til regelrytterne i Plan og bygningsetaten her i Hovedstaden!

 Nr. 3077:

Nå har Bjørnar K. Grønhaug i Eftasåsen 4 her i Oslo klaget på avslag om utbygging til regelrytterne i Plan og bygningsetaten her i Hovedstaden!

 


Tiltakshaver Madeleine Hagen, med ektefelle Bjørnar Grønhaug og arkitekt Matthew Dalziel vil med dette klage på avslag om påbygg og bruksendring gitt i brev datert 08.09.2022.

Vedlagt ligger klagebrev fra tiltakshaver, uttalelse fra arkitekt og bilder med analyse av borettslagets bygningsprofil.

https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?mode=&caseno=202116078

 

For meg så fremstår PBE som noen arrogante, til dels onde og meningsløse regelryttere som prøver å bruke alt de kan finne på av regler og synspunkter imot innbyggerne her i Hovedstaden.

Vi følger med på denne saken, og noen andre saker på den Himmelske blogg.

Og fremfor alt, selvfølgelig vår sak der makt- og myndighetsmisbruk er så overveldende klart.

Først veiledet de oss hvordan bygge, så skal vi rive.

Svar får vi ikke på det som vi ønsker og ber om.

Selv om Forvaltningsloven pålegger dem å gjøre det.

Fatter ikke at flere ikke skjønner at Oslo By ikke er tjent med PBE slik det fremstår i dag, de er rett og slett ikke skikket til jobben de er satt til å gjøre åpenbart!


Her kommer noe i fra søknaden til Madeleine og Bjørnar.

 

Saksnummer: 202116078 - 16 Dato: 21.09.22
Tiltakstype: Tomannsbolig/rekkehus
Tiltaksart: Påbygging
Adresse: Eftasåsen 4, 0687 Oslo
Eiendom: 145/47/0/0
Søker: Romfarer arkitekter AS
Tiltakshaver: Madeleine Hagen


Klage på avslag på søknad om påbygg og bruksendring


Plan- og bygningsetaten har avslått vår søknad om påbygg i høyden, med begrunnelse om byggegrense mot vei og fordi tiltaket ikke er i samsvar med de bindende utbyggingsalternativene for borettslaget. Ut over at det ikke er angitt byggegrense for mener PBE at heving av taket vil være et brudd med opprinnelig gesimslinje som et klart enhetlig trekk i bebyggelsen. PBE mener også at tiltaket vil gi en økt opplevd
volumvirkning som gjør at boligen vil bryte med den enhetlige visuelle profilen i borettslaget.
Vedlagt ligger bilder som viser hvordan boligene i området ser ut og hvordan vårt påbygg vil passe inn i den visuelle profilen.
Vedlagt ligger også tegninger fra vår arkitekt, som viser hvordan påstanden om brudd med opprinnelig gesimslinje er feil, fra et arkitektonisk perspektiv.
Under følger en gjennomgang av avslaget og våre tilsvar på PBEs kommentarer.


1. Tiltakets utforming


PBE skriver: Til forskjell fra tidligere godkjente tilbygg, og tilbyggene som er vist på bindende utbyggingstegninger, er det omsøkte tiltaket et påbygg som medfører heving av både møne- og gesimshøyde med 1 meter. I tillegg omfatter søknaden også innsetting av to takvinduer i fasaden mot nord, et vindu i gavlen mot øst og to vinduer i gavlen mot vest, som heller ikke er i tråd med den bindende fasadeutformingen, som er vist på utbyggingstegningene.

 

3. Den delen av tiltaket som ligger utenfor byggegrensen er liten, og vil etter vårt syn i liten grad føre med seg ulemper for trafikksikkerheten, drift, eller vedlikeholdet av veien. At ulempene er små, er allikevel ikke tilstrekkelig for å kunne gi en dispensasjon. Da det også er et krav at overvekten av fordeler er klart større enn ulempene.
Tiltakshavers svar: Vi mener at fordelene er klart større enn ulempene, da tiltaket ikke vil medføre noe som helst påvirkning på trafikksikkerheten, drift eller vedlikehold av veien -
det er rett og slett ingen ulemper i det hele tatt. Vi skal jo bygge i høyden og bor allerede i 2. etg i en vei som ligger i nedoverbakke og svinger vekk fra boligen. Men fordelene er
flere og store, ikke bare for dette prosjektet, men for borettslaget og boligsituasjonen i Oslo som helhet.


Plan- og bygningsetaten konkluderer med at vilkårene for dispensasjonen ikke er oppfylt jf. pbl. § 19-2 andre ledd.


1. Uavhengig av om vilkårene i pbl. § 19-2 andre ledd er oppfylt, er det fortsatt opp til kommunens forvaltningsskjønn å bestemme om dispensasjonen skal gis. Dette kommer frem av pbl. § 19-2 første ledd, hvor det står at kommunen kan gi
dispensasjon. Etter en konkret vurdering konkluderer vi i denne saken med at vi ikke gir dispensasjon.
Tiltakshavers svar: Vi ber om at kommunen utviser skjønn og gir tillatelse til å gjennomføre ansøkt byggeprosjekt og på den måten bidra til at det økende problemet med utflytting, boligmangel og prisøkning dempes.

 

 











Ingen kommentarer: