Nr. 752: Likesom menneske som er skapt i Guds bilde er todelt, er Gud todelt med en usynlig og synlig substans!

Nr. 752:

Likesom menneske som er skapt i Guds bilde er todelt, er Gud todelt med en usynlig og synlig substans!

Apostelen Paulus taler om menneske som todelt, et ytre og indre menneske. Slik er Gud også, der Gud Fader en den «usynlige» delen og den virkelige og sanne Gud. Akkurat som vårt virkelige og sanne jeg er vårt indre menneske. Bilde av Hippokrates som var det som ble kalt ”Legekunstens Fader” og som vi må tilskrive mye av den viten vi har i dag om temperamentet og mange andre ting.

Jeg har alltid vært opptatt med det indre i menneske. Og for å få et riktig bilde på det, så må vi ha ne bibelsk forståelse. Apostelen Paulus taler om det indre og det ytre menneske.

Ef 3:16 at han efter sin herlighets rikdom må gi eder å styrkes med kraft ved hans Ånd i eders innvortes menneske,

Det innvortes menneske er som et bilde på Gud Fader, usynlig tilstede men det er vårt virkelige jeg. Og det ytre menneske er som Kristus Jesus, som viser men vi er på innsiden akkurat som Jesus viste oss hvem Gud Fader var.

”Den som har sett meg har sett Faderen.” (Joh.14.9) I Johannes evangelium står det: ”Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.” (Joh.1.18).

Hvordan vite hvem vi er? Da trenger vi å lære å kjenne oss selv. Tar med til slutt de fire temperamentene fra Wikipedia som forteller mye om oss og hvilken sjels og åndsliv vi har og trenger å utvikle for å blir Gud lik.

Fra oldtiden kjenner man doktrinen som tillegges Hippokrates og legen Galenos, om de fire temperamenter, det sangvinske (lette og lystige) (av lat. sanguis, 'blod'), det melankolske (tunge og nedtrykte) (av gr. melas, 'sort', og khole, 'galle'), det koleriske (hissige og oppfarende) (av gr. khole), og det flegmatiske (trege og rolige) (av gr. phlegma, 'seig kroppsvæske, slim').

Antroposofisk temperaments typologi Koleriker – Jeglegemet, Blodkredsløbet, Ildelementet. Sangviniker – Astrallegemet, Nervesystemet, Luftelementet. Melankoliker – Fysisk legeme, Kroppen, Jordelementet. Flegmatiker – Livslegemet, Kirtelsystemet, Vandelementet.

Ifølge Rudolf Steiners teorier kommer de forskellige temperamenter til udtryk fysisk, og viser sig i ydre udtryk, som højde, drøjde, gang, bevægelser, vanemæssige adfærdsmønstre osv. Et menneske har aspekter fra to eller flere af de fire temperamenter, og de blandes på kryds og tværs.

Melankoliker

(Melania chole)

Det ydre udtryk: Med dette temperament har vi et menneske med en tung, fast og slæbende gang, med langsomme, ubeslutsomme og til tider klodsede bevægelser. Melankolikeren har en lang og knoglet kropsbygning, med en lidt doven og træt fremtoning. hænger lidt forover, med et sænket mørkt og glansløst blik. Ansigtet har nedadgående træk, og som ældre kan det sammenlignes med den tragiske græske teatermaske. Håret toner imod de mørke nuancer, der får den lyse, næsten blege teint, til at stå frem i relief.

Socialt set: Mennesker med dette temperament er ærlige og loyale, de kan være lidt stille og til tider svære at få forbindelse med, da de er meget indadvendte og eftertænksomme. I en gruppe medbringer de stabilitet og omhyggelighed, samt en stor bevidsthed og medfølelse for de svage eller dårligt stillede. Melankolikere er utrolig kreative, og i aktiviteter såsom poesi og kunst er de fabelagtige og ofte perfektionistiske. En overdrevet eller negativ del af at være melankolsk er, at melankolikeren kan blive så involveret i det han/hun laver, at de glemmer at tænke på andre.

Tankelivet er rigt og dybtgående hos en melankoliker, der ofte opsøger triste og tunge tanker, og dvæler i fortidens sorger, og kan blive helt opslugt af al den tragedie og grusomhed der er i verden. Melankolikeren kan sidde alene, og gruble længe, grundigt og koncentreret, over forskellige bevidste valgte emner. Dette kan få et menneske med et sådant temperament til at virke indadvendt, langsommelig og selvoptaget, dog saglig og velovervejet når han/hun endelig udtrykker sig, med sin rolige og ubetonede stemme.

Igennem følelseslivet gennemlever melankolikeren igen og igen, ligesom i tankelivet, følelser fra fortiden fra forskellige sorger og triste hændelser. Dette kan gøre vældig ondt, og en melankoliker kan derfor virke enormt trøstesløs, mørk og dyster. En melankoliker gemmer nemlig alle sine sorger og følelser dybt inde i sig selv, og bærer ene og alene rundt på dem resten af livet. Grundet dette har en melankoliker tendenser til at kunne udvikle tungsind og andre former for depressioner. En melankoliker lever efter Murphys lov; og er negativ og bange for hvad fremtiden kan bringe. Man kender derfor dette temperament ved den løftede advarende pegefinger, der kan fortælle om hvor farligt og forfærdeligt alt sammen er. Det er almindeligt at et menneske med dette temperament føler sig udenfor og enormt alene, og har tendens til selvmedlidenhed.

I viljeslivet har melankolikeren svært ved at komme fra start f.eks. ved nye opgaver og forhindringer, og bremser derfor tit sig selv p.ga sine indre overbevisninger, om sine egne fysiske eller psykiske begrænsninger.

Flegmatiker

(Flegma)

Det ydre udtryk: Her er et temperament der giver mennesket en lidt slæbende gang, med slappe løse led. Flegmatikeren bevæger sig langsomt og roligt af sted, med en lidt udflydende motorik. Kropsbygningen er stor, rund og kraftig. Ansigtet er rundt med en ubevægelig mimik, der stort set aldrig viser nogen form for deltagelse. Øjnene er matte, ofte lyse, med et roligt indadvendt veltilpas blik.

Socialt set: Mennesker med dette temperament er som regel lette at omgås, da flegmatikere elsker at hygge, og har en medfødt venlighed, empati og et stort hjerte. Dette medfører at en flegmatiker er utrolig omsorgsfuld, trofast og pålidelig i et venskab. På den anden side, skyggesiden om man vil, er en flegmatiker enormt krævende og egoistisk, og kan være passiv og indadvendt. Det kan være svært at få et menneske med dette temperament til at deltage i forskellige aktiviteter, da flegmatikeren ikke kan lide forandringer og nye udfordringer.

I det flegmatisk tankeliv går tingene langsomt, men tages et emne op, stoppes tankeprocessen ikke før den er nået til vejs ende. Der bliver tænkt meget systematisk og en flegmatiker finder fakta og videnskabelige undersøgelser, for at underbygge sine tanker, og dette kan tage dagevis. Efterfølgende kan flegmatikeren udlægge en dyb og grundig analyse af det pågældende emne. Andre kan miste tålmodigheden i mellemtiden, og opleve en flegmatiker ubeslutsom og langsommelig.

Flegmatikerens følelsesliv er næsten upåvirkeligt, et menneske med dette temperament lever i sin egen indadvendte veltilpashed. Derfor kan mobning, og hvad alle de andre tænker om ham/hende, ikke bekymre en flegmatiker, der lader det prelle af, og står uberørt tilbage uden de store reaktioner på de ubehageligheder det lige var blevet udsat for.

Viljeslivet hos en flegmatiker er fyldt af gentagelser, da sådan et menneske elsker og finder tryghed i sine vaner og daglige rutiner. Yderligere findes der en stor udholdenhed og stærk vilje i dette temperament, hvis en flegmatiker ikke vil et eller andet, er der ingen der kan få ham/hende til det, man kunne hælde til at kalde dette menneske for stædigt.

Sangviniker

(sanguis)

Det ydre udtryk: Med sangvinikeren har vi et temperament der giver mennesket en hurtig, hoppende, ja næsten flyvende gang, med flagrende, lette og elegante bevægelser. Et menneske med dette temperament har en høj, tynd og smidig kropsbygning, med en slank muskulatur. Teinten er lys, uden at være bleg, og håret toner mod de lyse nuancer. Ansigtet er altid i bevægelse, og sangvinikeren udtrykker og afspejler konstant hvad der sker i dets indre, gennem mimikken og de levende, blå øjne.

Socialt set: En sangviniker er en selskabsjunkie, der ofte søger bekræftelse gennem andre mennesker. Et menneske med dette temperament udstråler glæde og elskværdighed, og er enormt udadvendt og fuld af energi. Sangvinikeren er tit med på den værste, og er opfindsom, initiativrig og impulsiv, man vil derfor aldrig kede sig i selskab med en sangviniker. Der er dog også dårlige sociale egenskaber hos sangvinikeren, der kan være løgnagtig, utilregnelig og utålmodig. Et menneske der bærer dette temperament kan virke kaotisk og humørsvingende.

I en sangvinikers tankeliv er der aldrig stille, tankerne og associationerne flyver af sted, og det kan være svært for dette menneske at holde fokus og fordybe sig. Det er igen p.ga. de astrale kræfter der virker i dette temperament, der kan medføre en masse kaos, men også en strøm af fantasifulde og originale idéer, som en sangviniker kan vælge at modtage. Man møder hos dette temperament et stemningsbetonet sind, der er hurtigopfattende og optimistisk. Sangvinikeren, med sin overfladiske og flyvske tankegang, får tit udtalt sig for hurtigt, om alt mellem himmel og jord, uden at have klargjort sin pointe eller hvor han/hun vil hen med dette udsagn. Derfor kan et sådant menneske virke lidt naivt og uden dybde, og der mangler ofte troværdighed.

I følelseslivet er en sangviniker en intens livsnyder, der lever i nuet og nyder det. Et menneske med et sådant temperament har et stort hjerte, og deler begejstret ud af sin kærlighed til alle omkring sig. Men også her er det kortvarige følelser, der svinger fra det ene til det andet alt efter hvad omgivelserne har at byde på.

Viljeslivet gennemtrænges også af astrallegemet, der her får sangvinikeren til at hige efter spænding og hele tiden søge noget nyt, da han/hun hurtigt keder sig og bliver rastløs.

Koleriker

(xanthe chole)

Det ydre udtryk: Et kolerisk menneske har en meget selvbevidst, målrettet og fast gang, der med hvert skridt planter foden med hælen først, hårdt og bestemt. Kolerikerens bevægelser er fremadrettede og iltre, med en rank fremtoning. Selve kropsbygningen er lille og kraftig, lidt fortættet og firskåren, med et hævet og målbevidst hoved. Et menneske med dette temperament, har meget energiske og skarpskårne ansigtsudtryk, med intense, glødende sorte øjne. Blikket kan virke stirrende eller vredt, men dette må opfattes som et udslag af energi, der ligesom håret, – der går mod de mørke toner, eller helt klassisk det røde hår, – viser de stærke Jeg- og ildkræfter der er dominerende i dette temperament.

Socialt set: Et menneske med dette temperament er den fødte ledertype, der effektivt planlægger, og derefter autoritært uddelegerer rollerne. Kolerikeren er meget hurtig, bestemt og direkte i sin mimik og talemåde, og kan derfor ubevidst komme til at støde, eller såre andre mennesker. Dette er også et temperament med en enorm udadvendthed, der med sit ildvæsen gløder og er fuld af initiativ, mod og dristighed. Yderligere er kolerikeren en loyal og solid ven, men kan være styrende, diktatorisk og lidt egocentrisk i en gruppe.

Tankelivet er rigt hos en koleriker, det er ikke et tankemylder som hos sangvinikeren, men klare, hurtige og praktiske tanker. Dette gør en koleriker god til at diskutere, med en hurtig og indlysende for- eller modargumentation, der kan manipulere modparten. Yderligere kan den hurtige tænkning, påvirke et menneske med dette temperament negativt, og gøre det til et dømmende, bedrevidende og selvhævdende menneske.

I en kolerikers følelsesliv findes der ikke den mindste smule af mindreværd, tvært imod kan der være tale om mereværdskomplekser. Vrede og ildfyldte følelser bluser også op i dette område, der kan få en koleriker til at afreagere på helt uskyldige medarbejdere, venner, familie, eller hvem der lige er i nærheden.

I viljeslivet giver den stærke Jegkræft kolerikeren styrke. Et kolerisk menneske besidder altså en utrolig kraftfuld, dynamisk og selvsikker viljestyrke, der ikke er til at rokke ud af kurs. Her i viljeslivet er et menneske med dette temperament enormt rutinepræget, med faste kontrollerede vaner.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/

Nr, 756: Storslått minnemarkering 27. januar 2014 ved Akershuskaia, Oslo med tilstedeværelse av Hans Majestet Kong Harald vedrørende Den internasjonale Holocaustdagen!

Nr. 756:

Storslått minnemarkering 27. januar 2014 ved Akershuskaia, Oslo med tilstedeværelse av Hans Majestet Kong Harald vedrørende Den internasjonale Holocaustdagen!

Jeg deltok for andre gang i dette arrangement. Her med bilde av Hans Majestet Kong Harald tatt av meg Jan Kåre Christensen og bilde av kantor Reuven Sternlieb:

Den internasjonale holocaustdagen (27. januar) er en årlig internasjonal minnedag over holocaust, opprettet etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 60/7 den 11. november 2005. Dagen blir markert den 27. januar til minne om samme dato i 1945, da styrker fra Den røde armé fra Sovjetunionen frigjorde de rundt 7 000 tilbakevendte og overlevende fangene i Auschwitz i det tyskokkuperte Polen.

Den internasjonale Holocaustdagen 2014

mandag 27. januar kl. 15.00

I Minnesmerket over deporterte norske jøder

Kongens gate, Akershuskaia, Oslo

Med tilstedeværelse av Hans Majestet Kong Harald - Tenning av fakler ved jødiske barn - Kunstnerisk innslag - Hovedtale: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Korte appeller ved representanter for • De mosaiske trossamfunn i Norge • Norske romaniorganisasjoner • Norske romorganisasjoner • LLH • Politiske fangers forening - Sang ved kantor Reuven Sternlieb, DMT Oslo Direktør Guri Hjeltnes, HL-senteret, leder minnemarkeringen

II Fanehallen, Akershus Festning - fra ca. kl. 15.45

- Servering av suppe / sosialt samvær - Håkon Harket: Paragraf 2 – fra 1814 til 2014

Direktør Guri Hjeltnes, HL-senteret, leder arrangementet

Relaterte linker: http://janchristensen.net/israels_historie.pdf http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-613-hviler-det-blodskyld-pa-norge.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-338-takk-statsministeren-for-be.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-334-jeg-er-stolt-statsminister-jens.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-248-omskjrelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-160-er-statsminister-jens.html

Nr. 753: Artikkel til deg som ønsker å leve 100 % for Herren og møter motstand, hykleri, baktalelse, stenge dører og løftebrudd av andre troende, spesielt lederskapet!

Nr. 753:

Artikkel til deg som ønsker å leve 100 % for Herren og møter motstand, hykleri, baktalelse, stenge dører og løftebrudd av andre troende, spesielt lederskapet!

Jeg skriver ikke bare imot og for ting, men også til mennesker. Nå blir jeg 50 år dette år, og det kommer en generasjon etter meg som skal tjene Herren og gå Guds vei som jeg har gjort siden jeg ble frelst og født på nytt som 16 åring. Jeg prøver å stålsette, forberede og gi instrukser til de som kommer – etter meg. På mange måter de som gikk foran meg, deres liv og eksempel har til dels virket imot hensikten da deres vei var så annerledes enn min. dette vil jeg prøve å ta opp i denne artikkelen og belyse en del ting med dette. Bilde fra filmen Trading Places eller som på Norsk Rollebytte med skuespillerne Eddie Murphy og Dan Aykroyd

https://www.youtube.com/watch?v=ZjDbJQKDXCY

De som gikk foran oss pionerene og grunnleggerne av de forskjellige vekkelsesbevegelser hadde stor fremgang og annerkjennelse fordi de levde for Gud og gikk Ordets vei.

I dag er mye av dette snudd på hode. De som har fremgang og får annerkjennelse og mennesker som tilslutter seg deres virksomhet er haltende, lunkne og ubibelske i sin forkynnelse og praksis i det store og det hele. Det har skjedd et rollebytte, en forandring. Akkurat som det skjedde i filmen Rollebytte. Her fra Wikipedia om filmen: Handlingen som foregår er følgende: De steinrike brødrene Duke har Wall Street som arbeidsplass og inngår en dag et veddemål om hva som er viktigst av arv og miljø. For å avklare saken sørger de for at Louis Winthorpe III, juniorsjefen (Aykroyd) i Duke & Duke, blir kriminalisert og plasserer den svarte bomsen, Billy Ray Valentine (Eddie Murphy), i sjefsstolen. Billy får Louis' leilighet med butler og det hele, Louis havner på gata hvor han etterhvert blir tatt vare på at gatepiken Ophelia (Curtis) (sitat slutt).

Jeg har sett denne filmen, og den har et viktig poeng som Guds ord taler også om.

Fork 10:6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.

I denne filmen så blir den rike plassert som uteligger og bomsen som sjef. Dessverre så er dette min erfaring at slik foregår dette mye i Guds menighet, men her er det en virkelighet og ikke en film.

Vil du leve for Herren 100 % og følge Guds ord nøye? Regn med å bli motarbeidet på alle hold av de kristne og stå nesten alene! Hvis ikke, så er jeg redd du vil feil regne, og det kraftig.

Jeg vil bare at du skal stålsette deg og regne med fakta. Og hva er løsningen, eller en del av løsningen? Det tror jeg er å «finne» Guds vilje med sitt liv og tjeneste. Det er ikke den som har den «største» tjenesten som har den viktigste og «rette» tjenesten i Guds menighet som regel. Men den som forkynner og lever rett, selv.

Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

Det handler om å fullføre sin egen tjeneste, oppgave og de muligheter som en har, selv når en blir motarbeidet, spent føttene under og baktalt.

2 Tim 4:5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!

Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 4. 17 Si til Arkippus: Pass på den tjenesten du har fått for Herren, så du fullfører den. Det ser ut som Arkippus har etterfulgt Epafras som menighetens Forstander?! Han fikk den oppfordringen av Paulus å fullføre tjenesten. Det kan være de som ville ha Epafras tilbake. Men det var nok ikke Guds vilje. Vekkelsesmøter skal bli avløst av bibeltimer og menighetens medlemmer på bli studenter i Guds ord. Da er det en rett åndelig utvikling.

Jeg har lært av hva jeg har gått igjennom, og det er aldri å regne med mennesker, men kun med Gud og følge det som bor i ens eget hjerte og sinn. Dessverre så er de aller fleste kristne så innsauset, forført, dullet og dalet med at de vet egentlig ikke hva det dreier seg om. Men å prøve å forklare dem dette er som regel håpløst og sløsing av ens egne krefter og tid. Vil nevne fem ting som er viktig for å kunne tjene Herren på tross av det frafallet som er i tiden.

1.) Ta vare på deg selv og ditt eget åndsliv.

Det går an å bli så opptatt med alle andre, både på den ene og andre måten. Men du er den viktigste personen for å ta vare på deg selv. Og ikke regn med andres uforbeholdne støtte hvis du går Guds vei, dessverre. Men regn med Herrens støtte og de som han sender i din vei. Og dessverre, de aller fleste evner ikke i dag å lytte til Herrens tale. Derfor må du prioritere også deg selv, ikke bare den oppgave og tjeneste du har for Gud for å nå alle andre. Hvis du ikke tar vare på deg selv og ditt eget åndsliv, da vil du selvfølgelig ikke ha noe å gi og formidle til noen.

2.) Ta vare på de mennesker som du er satt i sammen med, det er vittigere enn å forandre alle andre.

Alle har vi noen vi står i relasjon til, om det være seg ektefelle, familie, arbeidskollegaer, i menigheten eller hvor det nå enn er. De menneskene er vi satt til å verne, beskytte, gi kjærlighet og motta deres kjærlighet og omtanke. Vi har alle noen, og skulle vi ikke ha noen. Så kan vi forberede og be om å få en eller flere. jeg er sikker på at Gud vil alltid lede deg i sammen med en eller flere. og de menneskene skal en være en velsignelse for og til.

3.) Skaff deg gjerne en sivil jobb, enn å prøv å bli en heltidsforkynner som kristen folket ikke vil ha.

Jeg satset 110 % på å bli heltidsforkynner i ungdommen, men det gikk ikke. Jeg er veldig, veldig glad i dag at jeg satte med på skolebenken igjen, tok litt utdannelse og gjorde deg jeg kunne for å komme tilbake til samfunnet, da jeg ble forkastet som forkynner av pinsebevegelsen her i Norge. Å sette seg ned å sture og furte, og til slutt bli bitter og bli en taper. Det er jeg så utrolig glad at jeg ikke gjorde. Dette vil jeg virkelig råde alle til, følg ditt kall og dine «drømmer». Går det ikke, så la livet gå videre og finn andre muligheter til både å tjene Herren og overleve eller å leve som et menneske. For meg var det å forsørge familien og ta utdannelse og få meg jobb av en himmelsk og overmåte stor velsignelse, lykke og alt som er godt. Det er klart at det var et nederlag, først. Men jeg er glad for at mitt og et nederlag vendte jeg, ikke Gud, til seier. Det er hva vi selv gjør ut av våre prøvelser til som er avgjørende om det blir en velsignelse eller forbannelse.

Sal 84:7 Når de vandrer gjennem tåredalen, gjør de den til en kildevang, og høstregnet dekker den med velsignelse.

Hvem er de som gjør den til en kildevang når en går gjennom tåredalen? Det er en selv – meg og deg det! Åge Samuelsen synger i en av sine sanger at Gud gjør den til en kildevang, men det lærer ikke skriften. Det er vi som gjør det, ved å bestemme om tåredalen skal være en forbannelse eller kildevang. Jeg er glad at jeg valgte det siste, Hallelujah! Det kan også du gjøre kjære venn Amen!

4.) Finn deg et virkeområde, som er for deg der du får ut dine tanker, meninger og synspunkter.

At Gud har gitt deg og meg noe er jeg sikker på, det er derfor vi møter motstand, forakt og utestengelse som Jesus og alle Guds menn og kvinner har erfart i en større eller mindre utstrekning og grad. Men det er så viktig, sunt og bra å få kanalisert og komme inn i en tjeneste, oppgave og hensikt der en får formidlet og forkynt de sannheter og det som Gud har vist en og lagt en på hjerte.

5.) Be og søk Gud, gi aldri opp. Det vil alltid i det lange løp lønne seg å gå Ordet vei fremfor alle andre veier.

Utestengelse, forkastelse, baktalelse og alt dritt av andre troende spesielt er bare en stor velsignelse, mulighet og døråpner for noe helt annet og bedre, for Gud.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 3. 7 Skriv til engelen for menigheten i Filadelfia:

Dette sier Den Hellige og Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som åpner, så ingen kan stenge, og stenger, så ingen kan åpne: Filadelfia heter i dag Alashehir. Den er en av syv byer som du finner i dagens Lilleasia eller Tyrkia. Den ble grunnlagt ca 150 f.Kr. av Attalos II, kongen i Pergamon. Navnet Filadelfia betyr "broderkjærlighet". Navnet har den sannsynligvis fått etter sin grunnlegger, som også kalles "Filadelfos" (han med broderkjærligheten), på grunn av sin lojalitet til broren, kong Emenes II av Lydia. Byen er en slags grenseby, plassert i skjæringspunktet mellom andre byer. Ble også kalt "Porten til Østen" eller "Lille Aten". Igjen presenterer Jesus seg. Nå som den sannferdige og som den som løser og stenger. Ingen over seg, bortsett fra Faderen. Ingen ved siden av seg. Matt. 28. 18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.

8 Jeg vet om dine gjerninger. Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og likevel har du holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn. Her møter vi en mønstermenighet som følger Jesus og Guds ord. Om en har liten kraft i seg selv og verdens resurser er overveldende er det de Herren står ved. Hvilket herlig ord; jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. Evangeliet skal de få kraft og mulighet til å forkynne som om de ”eide” alt. 1. Kor. 3. 21 Derfor må ingen rose seg av å være tilhenger av noe menneske. For alt hører dere til, 22 enten det er Paulus, Apollos eller Kefas, verden, liv eller død, det som nå er eller det som kommer – alt er deres. 23 Men dere hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.

9 Se, jeg skal la noen komme fra Satans synagoge, av dem som lyver og sier de er jøder og ikke er det. De skal komme og kaste seg ned for dine føtter, og de skal forstå at jeg har elsket deg. Igjen skal de bli utfordret på de med falske læresetninger og som selv er avveket i sitt trosliv. Men menigheten skulle forbli tro fordi Herren var med og han gir både visdom og kraft. Lyset er sterke enn mørket og sannheten sterkere enn løgn!

10 Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil jeg bevare deg gjennom den tid av prøvelser som skal komme over hele verden for å prøve dem som bor på jorden. Her skulle det komme en forestående trengsel som menigheten skulle bli skånet i fra. Slik som menigheten også skal bli bevart fra den store trengsel. Herren elsker sin menighet og vil skåne den for den kommende trengsel når de tar vare på hans ord og blir i Kristus. Salme 32. 7 Hos deg kan jeg skjule meg, du bevarer meg fra trengsel og lar frelsesjubel lyde omkring meg.

11 Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, så ingen tar fra deg din krone! Jesus kommer snart. Nøyaktig time vet vi ikke men at det nærmer seg er sikker. Menigheten her fikk forsikring av Herren selv at han kom snart og de skulle holde fast på det de hadde, så ingen tok fra dem kronen.

12 Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en søyle i min Guds tempel, og aldri mer skal han forlate det. Jeg vil skrive min Guds navn på ham sammen med navnet på min Guds by – det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen, fra Gud – og også mitt eget nye navn. Menigheten trenger søyler, som er trofaste og ofrer alt for Jesus og menigheten. Ved disse personene går Guds verk og Guds menighet videre og overlever fra generasjon til generasjon. Vi møter det nye Jerusalem mye mer omfattende beskrevet i kap. 21-22.

13 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

Her må en kunne si at menigheten hadde virkelig hørt. Men oppfordringen er allikevel å høre, lære og adlyde livet ut! (sitat slutt).

Mitt opp i det hele har jeg prøvd, ønsket og lykkes med å være en Filadelfia kristen, noe jeg ber Gud om hver dag å fortsette å være. En som tar vare på Guds ord, fornekter ikke hans navn og som har en åpen dør satt foran meg, Hallelujah. Dette tilbudet er for alle – troende – selv i dag når dette skrives i januar 2014!

Sluttkommentar:

Vil også si en ting, det er at en aldri må forakte det som ser så lite og ringe ut. Guds verk har alltid begynt i det lille og ringe.

Sak 4:10 For hvem vil forakte den ringe begynnelses dag? Med glede ser de syv øine blyloddet i Serubabels hånd, disse Herrens øine som farer omkring over hele jorden.

Gi aldri opp, bli ikke lei, og går ting godt? Alt er Guds nåde!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2013/05/nr-599-bibelsk-rad-og-veiledning-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-684-bibelsk-rad-og-veiledning-til.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-656-gjengiftetde-forkynnere-er-et.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-506-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-590-yvind-kleiveland-ble-skilt.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-583-evangelist-benny-hinn-gift-pa.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-155-hvorfor-angriper-du-herrens.html http://blog.janchristensen.net/2011/06/nr-149-hvem-er-de-falske-profetene-i.html http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-2_6535.html http://janchristensen.net/

Nr. 754: Den som er gjengift eller gift med en fraskilt kan ikke regne med å komme til himmelen!

Nr. 754:

Den som er gjengift eller gift med en fraskilt kan ikke regne med å komme til himmelen!

Bilde av Pastor-paret Tore og Heidi Kransberg på Visjon Kirken og Visjon Norge, Jan Hanvolds nærmeste medarbeider og ungdomsleder, skilt og gjengift som «far» selv. Det er ikke en gang frelst, alltid frelst. Og den hovmodigheten som han og mange omgir seg med, er meg helt ubegripelig når de ikke evner, vil og lever i samsvar med Guds ord og den nytestamentlige lære.

Jeg får en del mailer som går på dette at jeg ikke kan dømme noen etc. Da spesielt med hensyn til gjengifte eller at en har giftet seg med en fraskilt.

Her er en av mange mail jeg får inn som jeg gjengir for å belyse tema og jeg navngir ikke personen da det kunne vært mange og hvem som helst: «Jeg kommer ihvertfall ikke til helvete fordi jeg har giftet meg flere ganger i mitt liv.... Den mannen jeg har nå har Gud gitt meg... og jeg er en gave til min mann».

Jeg betviler ikke at de er en «gave» til hverandre, men hvilken gave?

Jeg dømmer ingen, men jeg fremholder hva Guds ord og det nye testamente lærer. Og at dette skaper sårhet og motstand, det skulle bare mangle da de aller fleste i den protestantiske verden ikke fremholder virkelig hva Guds ord lærer om dette emne.

Slik jeg ser det, så er Guds ord veldig klart her. Som Guds ord er for det meste i lære og trosspørsmål.

At jeg blir angrepet mest av de kristne, da fordi jeg holder frem mitt bibelsyn, er det greit? Angrepene på meg kommer stort sett fra de som bekjenner Jesu navn. Men er de født på nytt spør jeg meg selv mang en gang, og det tror jeg ikke de alltid er.

Hva er problemet egentlig, skilsmissen eller å gifte seg på nytt eller gifte seg med en fraskilt?

Klart at det å skille seg ikke er bra, og for all del. Det håper jeg alle unngår, men dessverre, det er ikke tilfelle. Men det Guds ord sier er hor, det er å gifte seg på nytt etter et samlivsbrudd eller å gifte seg med en fraskilt. Så får enhver gjøre opp regnskap selv innforbi Gud. Men alle som er gjengift som en troende eller gift med en fraskilt som en kristen skal egentlig etter Guds ord utelukkes av den lokale menighet.

Dette jeg her forkynner er egentlig noe som er blitt praktisert gjennom hele menighetens 2000 lange historie mer eller mindre. Men faktisk så var det ved reformasjonen og ved pien bevegelsens frembrudd at disse ting rent læremessig ble rokket ved. Dernest så var det en oppblomstring i verden ved den såkalte 68-generasjonen. Og etter at verdens barn begynte å skille og å gifte seg på nytt som andre bytter skjorter. Så begynte de troende å etterape verden. Uansett, det som er vår rettesnor som troende, det er kun og alene Guds ord. Der er skriften klar, gjengifte eller å gifte seg med en fraskilt er å leve i hor!

Er dette så farlig? Er ikke Gud nådig og tilgivende? Jo, men bare hvis vi er i Kristus og vi vandrer i lyset.

Er du noe bedre enn andre får jeg spørsmål om igjen og igjen. Jeg er sikker som gjennomsnitt kristne i det meste, men Guds ord er klart. Det forholder jeg meg til.

Du er ikke skilt selv, derfor har du ingen rett å utale deg får jeg også høre. Men dette faller for sin egen urimelighet. En trenger ikke å falle ned for 10 meters høyder for å vite at det må være forferdelig? Selvfølgelig ikke, alle har rett å utale seg og ha en klar oppfatning.

Er alle ekteskap sammenføyet av Gud? Ja, da ekteskapet er en institusjon opprettet av Gud, derfor er alle ekteskap av Gud selv om de som inngår ekteskapet t.o.m. ikke tror på Gud. Det er ekteskapet som institusjon og som ordning som Gud hegner om og verner.

Du er fordømmende får jeg høre. Det stemmer sikker da Guds ord er veldig kvast her for å si det mildt overfor kjødet vårt, som higer etter synd, og atter mer synd.

Det finnes mange grunner med meg som ikke er bra, da jeg er en synder frelst av nåde. Men en ting vil jeg, og kommer fremdeles til å gjøre. Holde frem Guds ord, og hva Jesus og de første kristen lærte.

Her kommer litt undervisning om disse tingene:

Skilsmisse og gjengifte Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Skriftbelegget De skriftstedene som først og fremst gjelder i spørsmålet om skilsmisse og gjengifte er følgende: 5 Mos 24,1 ff Når en mann har tatt en kvinne til ekte, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne og så sende henne bort fra sitt hus. (5 Mos 24,1).

Dette er det skriftstedet som Jesus henviser til i Mark 10 og Matt 19. Det handler om ordningen med skilsmissebrev når et ekteskap gikk i oppløsning. Dette var noe som var tillatt i jødisk lov med bakgrunn i de gammeltestamentlige skriftene. Det var lite tenkelig at en enslig kvinne (det var kvinner dette i praksis vedrørte) ikke skulle inngå et nytt ekteskap. I det jødiske samfunn på den tiden var dette helt grunnleggende i hele samfunnsoppbygningen og i forhold til de sosiale kår. Det var også nettopp dette som skilsmissebrevet skulle ivareta. Skilsmissebrevet satte kvinnen fri fra det ekteskapet som var brutt. Mannen hadde ingen krav lenger overfor denne kvinnen. Hun var fri i forhold til inngåelse av et nytt ekteskap.

Mark 10,1 - 12 Han brøt opp derfra og kom til Judea og til landet på østsiden av Jordan. Igjen drog folk i flokk og følge til ham, og han lærte dem som han pleide. Også noen fariseere kom, og for å sette ham på prøve spurte de: ”Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?” ”Hva har Moses pålagt dere?” sa han. De svarte: ”Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og skille seg fra henne.” Da sa han til dem: ”Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor, og de to skal være ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.” Da de var kommet i hus igjen, spurte disiplene ham om dette. Han sa til dem: ”Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd mot den første. Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, bryter hun ekteskapet.” (Mark 10,1 - 12)

Dette skriftstedet vil de fleste være enige om at handler om ekteskapets ukrenkelighet. Gud har fra først av innstiftet ekteskapet, og dette skal ikke krenkes. Det vil være noe ulik tolkning av hvordan skilsmissebrevet, og ”påbudet fra Moses” skal forstås (mer om dette nedenfor). Utgangspunktet for denne teksten er at fariseerne setter Jesus på prøve. De legger fram et spørsmål som det var forskjellige tolkninger på. I korthet kan ”striden” blant fariseerne nedfelles i tolkningene til de to jødiske skriftlærde Hillel og Shammai. Grunnspørsmålet var hvorvidt man kunne skille seg av hvilken som helst grunn med utgangspunkt i 5 Mos 24,1 ff. Jesu svar til fariseerne er i første omgang en avskrivning av problemstillingen. For fariseerne og de skriftlærde gikk spørsmålet ut på å kunne ”frikjenne” den som tok ut skilsmisse. Spørsmålet angikk ”frikjennelsesgrunnene”. Jesu svar, der han henviser til hva Gud ville helt fra skapelsen av, er å understreke at et hvert ekteskapsbrudd er et brudd på Guds vilje. Det er med andre ord ikke snakk om å kunne ”frikjenne”. Å inngå skilsmisse vil uansett medføre en erkjennelse av at Guds vilje og ordning brytes.

Noen vil hevde at Jesus opphever den ordningen som er gitt via Moses. Andre vil hevde at det Jesus gjør er å sette denne ordningen inn i sin rette sammenheng. At han tolker den opp imot Guds skaperordning og begrunner den inn i syndefallets tid. Ordningen er da ikke uttrykk for Guds opprinnelige vilje fra skapelsen av, men gitt for å begrense syndefallets skadevirkninger. Den er gitt på grunn av ”de harde hjerter”. Jesu svar til fariseerne innebærer et klart oppgjør med den tolkning disse la til grunn for å forstå 5 Mos 24,1 ff. En tolkning der man var ute etter å finne ”godkjente” skilsmissegrunner. Det som de fleste vil være enige om er at adressaten i det Jesus her sier er den som bevisst bryter ut av ekteskapet (med tanke på å ekte en annen). Det er skilsmissen som er hovedtema og ikke en eventuell ny ekteskapsinngåelse. Matt 19,1 - 12 De spurte ham: ”Hvorfor har da Moses bestemt at mannen skal gi hustruen skilsmissebrev, og så kan han skille seg fra henne?” Han svarte: ”Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik. Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd.” (Matt 19,7 - 9).

Jesu håndtering av spørsmålet om skilsmisse og gjengifte er også omtalt i Matt 19,1 - 12. Denne teksten legger ikke til noe vesentlig ut over det som refereres i Mark 10. Også her taler Jesus rett inn i sin samtids forståelse av 5 Mos 24,1 ff og inn i samtidens oppfattelse av skilsmisse, hor og utukt.

Noen vil hevde at Jesus her gjør hor til en gyldig grunn for skilsmisse.

Andre vil hevde at Jesus her først og fremst plasserer ansvaret der det hører hjemme. Dette med bakgrunn i hans klare avvisning av hele tankegangen (å finne gyldige grunner for skilsmisse). Jesus refererer igjen til jødisk lov der det var mannen som kunne skille seg fra hustruen og ikke omvendt. Mannen må bære ansvaret for den situasjon som oppstår. Men der kvinnen selv har levd utuktig (her brukes ordet porneia – seksuell løsaktighet eller utukt) må hun bære dette ansvaret.

1 Kor 7,8 - 16 Til dem som er gift har jeg dette påbudet, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men hvis hun skiller seg, skal hun leve ugift, eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin kone. Til de andre sier jeg - dette er mine egne ord, ikke Herrens: Dersom en kristen bror har en kone som ikke er troende, og hun gjerne vil bli hos ham, skal han ikke skille seg fra henne. Og dersom en kvinne har en mann som ikke er troende, og han gjerne vil bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen. (1 Kor 7,10 - 13).

I dette skriftmaterialet vil noen finne en legal skilsmissegrunn i det tilfelle der den ikke - troende i ekteskapet vil bryte ut. Den gjenværende vil da kunne være fri til å gifte seg på nytt.

Men man kan også hevde at Paulus her inntar den samme kompromissløse holdning til hor og utukt som vi finner hos Jesus. ”Verken utuktige (pornoi) ... eller horkarer (moikjoi) skal arve Guds rike” (1 Kor 6,9). Altså verken de som lever i løse seksuelle forbindelser eller de som bryter det seksuelle samliv i et ekteskap, skal arve Guds rike. En vil da si at Paulus uforbeholdent slutter seg til Jesu fordømmelse av seksuelt samliv utenfor ekteskapets ramme. I vers 10 trekkes følgende av et slikt syn, slik også Jesus gjør, ved å forby skilsmisse. Paulus understreker at dette er et ord fra Herren. Jesu sterke avvisning av skilsmisse i Matt 19 og Mark 10 blir sett på bakgrunn av sammenhengen mellom skilsmisse og hor. Det som kan virke overraskende er at Paulus så henvender seg til den kvinne som likevel skilles. Her tilsynelatende som den aktive part. Hun skal leve som ugift eller forlike seg med sin mann.

Sammenhengen Paulus skriver inn i her er sammensatt. Det vi tydelig kan lese ut av brevene til korintmenigheten er at det er en menighet og et miljø som har problemer med å forholde seg til ”de to regimenter”. Det er noen som vil leve avholdende innenfor ekteskapet, og det er anfektelser hos de troende på grunn av blandede ekteskap. Det kan også synes å være et ideal for mange å leve i kyskhet.

I denne sammenhengen sier Ole Modalsli: ”Vers 11 taler ikke om enhver kvinne som har lidt den skjebne å bli skilt. Verset gjelder en kvinne som aktivt har skilt seg eller skiller seg. Den grammatiske form tillater riktignok både oversettelsen ”er blitt skilt” og ”har skilt seg”. Men sammenhengen taler for den aktive betydningen av verbet: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann (v. 10b). Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru (v. 11c). Mellom disse setningene står som i en parentes utsagnet om en kvinne som har skilt seg fra mannen og som har muligheten for å forlike seg med ham igjen. Om motivene for hennes skilsmisse er aldri så fromme, må hun vite at det for henne ikke vil gå an å inngå nytt ekteskap. Denne aktive betydningen av verbet ”har skilt seg” finner vi bl.a. hos Schlatter, Odland, Conzelmann, Barrett og Danbolt. På denne måten gir 1 Kor 7,11 intet forbud mot gjengifte for den forstøtte. (Ole Modalsli, Praktisk teologi, nr.1/1990, s.33).

Paulus gir deretter sin veiledning for de blandede ekteskapene.

Når den ikke - troende part i et blandet ekteskap samtykker i å fortsette ekteskapet, skal ikke den ikke - troende part forstøtes. I denne rådgivningen påberoper ikke Paulus seg samme myndighet som ovenfor ved å vise til et Herrens påbud. Det er her ikke er snakk om at den vantro part krever skilsmisse. Det er tvert imot den troende det refereres til som den som ikke skal forstøte. Grunnlaget for ikke å forstøte er at den ikke - troende fortsatt ønsker samliv. Motsatt dersom den vantro part ikke ønsker å fortsette samlivet, da skal den troende ikke nekte en skilsmisse (vers 15). Man ser da hos Paulus den samme klare holdning til hor og skilsmisse som hos Jesus, men samtidig en tilpasningsdyktighet midt i en verden med ”harde hjerter”.

Guds bud er hellig og godt

Det står skrevet: ”Ekteskapet skal holdes i ære av alle.” (Hebr 13,4). Det gjelder altså både for den gifte og den enslige at en ved sitt liv og sine ord avlegger et vitnesbyrd for Guds gode vilje, og ikke mot den. De seksuelle samliv hører hjemme i det monogame, livslange ekteskap. Det innebærer at Bibelen setter klare grenser for seksualitetens utfoldelse. Både seksuelt samliv før ekteskapet, samboerforhold og seksuelt samliv mellom mennesker av samme kjønn er i strid med Guds vilje. Den som fastholder en livsstil innen slike former, krenker Guds vilje for seksualiteten og ekteskapet og kommer under Guds dom med sitt liv.

Derfor kaller vi til omvendelse fra slike livsmønstre og handlinger. Herrens apostel sier: ”For dette er Guds vilje – deres helliggjørelse: Dere skal holde dere borte fra hor; enhver skal vite å vinne seg sin egen hustru i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.” (1 Tess 4,3 -5,7)

Familien, den grunnleggende institusjon

Familien er den viktigste sosiale enhet i samfunnet. Derfor underviser Bibelen meget om livet i familien. Guds vilje for ektefeller, for foreldre og barn trenger på ny å bli løftet fram i forkynnelse og undervisning. Et godt familieliv kommer ikke av seg selv, men krever aktiv innsats for dag til dag og fra alle medlemmene i familien. Også i denne del av vårt liv trenger vi å søke Herrens veiledning, hans støtte og kraft.

For at samlivet mellom ektefellene og mellom foreldre og barn skal utvikle seg positivt, må vi møte hverandre med de holdninger som Skriften viser oss som grunnleggende: Kjærlighet, respekt, vennlighet, omsorg og tilgivelse. Hovedansvaret for barna har Gud gitt til foreldrene. Det er deres store kall og oppgave å oppdra med ”den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.” (Ef 6,4).

Dette innebærer en oppdragelse på kristen grunn, der foreldrene skal be om visdom til å vise den rette balanse mellom kjærlighet og fasthet, mildhet og disiplin.

Moderne psykologi har lært oss hvor avgjørende de første leveår og oppvekstmiljøet er for vårpersonlighetsutvikling. Dette er med på å understreke den sentrale rollen som foreldrene er gitt i Bibelen. Denne oppgaven kan ikke løses tilfredsstillende hvis ikke ektefellene har tid med hverandre og tid med sine barn.

I denne sammenheng kan det ikke anses som et ubetinget gode at begge foreldrene arbeider utenfor hjemmet når barna er små. Vi vil advare mot en livsstil der vi blir styrt av materielle mål. Samtidig som den enkelte familie må finne sin vei i avveiningen mellom yrkesaktiv innsats utenfor hjemmet og yrkesaktiv innsats i hjemmet, er det viktig å peke på barnets behov som en grunnleggende verdi i denne sammenheng. Vår tid trenger en fornyet visjon av at foreldreoppgaven er en av de viktigste i kulturen overhodet.

Skapt i Guds bilde

En hører i dag i urovekkende grad om økende kvinnemishandling og overgrep mot barn. Respekten for enkeltindividet, dets verdighet og ære, svekkes. Gjennom pornografiske blader og filmer forsimples Guds tanke om seksualitet og samliv. Kristi kirke kan ikke godta noen form for mishandling og misbruk av mennesket. Gud skapte oss i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem. Han kalte mennesket til fellesskap med seg og gav oss sine bud, som er gode. De mange negative trekk i tiden skyldes i stor grad at respekten for Guds bud er svekket. I denne situasjonen kaller vi dere alle til fornyet tro på Guds gode vilje, som mann og kvinne, som foreldre og barn, som ektefeller og som samfunnsborgere.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-745-en-mann-en-kvinne-en-pakt-ett.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://www.vl.no/troogkirke/apen-kirkegruppe-galt-hvis-vi-homofile-skal-ta-ansvar-for-seksuallivet-til-alle-i-kirken/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=ildsjoen http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=satan http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-85-er-adventistene-en-sekt-hva-er-en.html http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=fokus-paa-naadeforkynnelsen http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler

Nr. 747: Hvorfor er de som kjemper mest imot de homoseksuelle omtrent likegyldig, ja enkelte ganger forsvarer gjengifte blant de kristne? Begge deler er synd!

Nr. 747:
Hvorfor er de som kjemper mest imot de homoseksuelle omtrent likegyldig, ja enkelte ganger forsvarer gjengifte blant de kristne? Begge deler er synd!

Hverdagsbibelen er oversatt av Elisabeth og Sten Sørensen. Sten Sørensen var gift i ungdommen med ei dame som fikk psykiske problemer, han skilte seg og giftet seg på nytt. Hvor råtten kan man være spør jeg meg? I dag har han en fremtreden plass i kristen Norge, og ingen reagerer på noe. Snakk om å bli rundlurt av den Onde. Sten Sørensen nye kone er ikke hans kone etter Guds ord, men hans samboer http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-467-pastor-sten-srensen-fra-karmy-er.html

Hei!

Du skriver mye om synd og ubibelsk. Og på en sunn og god måte, men har du lagt merke til at de som kjemper mest imot de homoseksuelle nesten overser spørsmålet om gjengifte. Ja, de hopper bukk over dette og det er en omtrent ikke sak?

Anonym

Øyvind Benestad, Jan Hanvold, Jon Kvalbein og mange andre fronter kampen imot de homoseksuelle her i Norge. Men jeg har aldri hørt de advarer imot gjengifte blant de troende på samme måte. Da blir en enten så rund og medgjørlig, eller en forsvarer gjengifte som Jan Hanvold gjør til gangs med å også være skilt og gjengiftet selv ørten ganger. Snakk om hykleri!

At det er et slikt utpreget hykleri, det har det alltid og vil alltid forbli blant de religiøse. Men i dag har dette med hykleri vokst over hodene på alle. En tåler og vil ikke snakke om gjengifte blant de kristne, det er et tabuområde.

Det er tabu å snakke om gjengifte blant de kristne, og hevde at gjengifte og å bli gift med en fraskilt er hor. Da er en ultraradikal, uforsonlig, dømmende og alt annet får en slengt imot seg. Men en er egentlig bare en sunn og normal kristen.

Det er fristeder for snart alle typer synder selv blant de kristne.

Er en skilt som troende eller gift med en fraskilt, da er det et fristed å være Pinse Karismatisk kristen.

Er en lesbisk eller homoseksuell, da er det et fristed å bli en statskirke kristen.

Når disse typene synd får fritt spillerom, hva med andre typer sex? Alt må da bli tillatt og være allright når dette går, eller så gjør vi forskjell og diskriminerer og legaliserer enkelte typer synd?

Hva da med gruppe-sex, dyre-sex eller såkalt zoofili, maschosistisk eller sadistisk sex, samboere, swinging, venne-sex (der en som enslig har sex med andre enslige) pedofili og prostisjon? Når gjengifte, gifte seg med fraskilte, homoseksuelle og lesbiske forhold er snart fullt ut akseptert blant de kristne. Da må alt det andre komme etter? Og noe som er veldig, veldig rart. Er at de som selv lever i synd som gjengift, er slik på hugget for å advare imot de som er homoseksuelle og lesbiske. Dette må være hykleri av øverste klasse og fra øverste hylle!

Tabu-lagt å snakke om synd blant de kristne. Det er nitrist at det er slik, og hvor skal synderne være? Ute og ikke inne blant de kristne. Det er først når de har omvendt seg fra sin synd, og lever rett, at en er velkommen inn i menigheten.

Sluttkommentar:

Menigheten skulle vært sannhetens støtte og grunnvoll, men er blitt en røverhule! Er det rart at vi er kommet inn i den fasen som heter Laodikea tiden for menigheten?

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 3.

14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea:

Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse.

Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne. Videre så er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far. Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske angående Gud eller Guddommen. Den ene læren som i utgangspunkter er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke de første kristne og bibelen.

1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham. Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd. Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller ydmykt bøye oss for Guds ord.

Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen.

1.) At jeg er der.

2.) At de jeg forventet å være der er der ikke.

3.) De jeg forventet ikke å se der er der.

Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds Ord er klart! Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Og treenighetslæren er selvmotsiggende og ubibelsk. La meg ta et eksempel. 1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forsjel på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person.

Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne?

Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Viderført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord.

15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm!

Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand.

16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.

Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem! Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som levde i lovløshet!

17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.

Denne dobbelheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov.

18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til!

Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.

19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!

Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13? v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.

21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte! Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4. Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1. Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.

De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3. Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser.

I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.

Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.

Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".

Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.

Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.

Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-745-en-mann-en-kvinne-en-pakt-ett.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://www.vl.no/troogkirke/apen-kirkegruppe-galt-hvis-vi-homofile-skal-ta-ansvar-for-seksuallivet-til-alle-i-kirken/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=ildsjoen http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=satan http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-85-er-adventistene-en-sekt-hva-er-en.html http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=fokus-paa-naadeforkynnelsen http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler

Nr. 745: En mann, en kvinne, en pakt, ett ekteskap – en gang

Nr. 745:

En mann, en kvinne, en pakt, ett ekteskap – en gang

Et ekteskap som kristne er det kun døden som gir anledning til et nytt ekteskap. Bilde av min kone Berit, vi har nå vært gift i 26 år. 

Beklager først at jeg ikke har hatt en god nok evne og salvelse til å få frem hvor ille, manipulerte, forført, villedet, korrupt, styrt av demoner, ubibelsk, dårlig moral, menneskestyrt og bedragersk de Norske og Vestlige kristne er, beklager! Menigheten er halt, blind, stum, vanfør, ussel, ynkelig, fattig og naken.

De er som en stor Mafia gjeng som er styrt av Satan, demoner og sitt eget kjød. Egentlig kjenner ikke de Herren selv, men lever i en åndelig tåkeheim, samtidig tror de om seg selv at de har det rett med Gud akkurat som menigheten i Laodikea innbilte seg en virkelighet som ikke var sann og reel. De er navlebeskuende og beveger seg i et åndelig landskap der en blir innadvendt, kjødelig og kommer aldri ut i Guds barn herlig frihet og den etiske og moralske standarden som Gud har satt for sine barn. Sannheten er at menigheten ved den forkynnelsen, eller manglende forkynnelse. Det liv og de holdninger som blir mer og mer rådende og vinner innpass. Så gjør en seg ikke rede til å møte Jesus i skyen, men Antikrist i sammen med alle andre forførte religioner!

Har som jeg har skrevet om før, pålagt med selv å ha et avbrekk på bloggen til medio januar 2017 da for å prioritere andre ting!

Men du kan sende inn spørsmål fremdeles (jk.chris@online.no eller 99598070) og støtte oss økonomisk:

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Kommer til å legge ut en del innlegg som står på hjemmesiden vår som bl.a. annet ikke er på blogg og noen gamle innlegg redigert igjen. Kommer ikke til å skrive selv noe nytt da jeg vil prøve å konsentrere med om andre arbeidsoppgaver for en stund fremover. Legge ut taler, bibelkommentarer m.m.

Efes. 6. 18b-20a hold ut i bønn for alle de hellige, også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, det som jeg er sendebud for.

Beklager også at jeg ikke skriver om mine feiltrinn og nederlag i detaljer, for å vise hvor sårbar jeg også er. Men så står det også skrevet at den som taler skal tale som Guds ord. Og det underlig og et stort paradoks opp i dette, er at jeg har funnet ut at når det gjelder på den etiske og moralske standarden som er det som er frukten i vårt kristne liv. Så er det Smyrna Oslo og Katolikkene mot resten av «røkla», da vi er snart de eneste som advarer imot gjengifte, lesbisk og homoseksuelle praksis. Alle andre enten forsvarer eller prøver å tie dette i hjel!

Dette ser vi mer og mer av i dag: Nå snakket Jesus om mange troende som med stor iver påkalte ham som "Herre" (iveren ser vi av at han bruker repetisjon "Herre, Herre"), men som IKKE ville komme inn i Guds rike fordi de ikke gjorde hans fars vilje - de gjorde "lovløshet". Disse sa han at han ALDRI hadde kjent ham - enda de hadde drevet ut onde ånder og gjort mange mektige gjerninger i hans navn. Han ville si til dem; Bort fra meg, dere som gjør lovløshet. (Matt.7,21-23). Under og tegn i seg selv er ingen sikkerhet for at noen følger Kristus, det er eneste sikre tegn er at en følger Guds ord i liv og lære!

Artikkel: 

En mann, en kvinne, en pakt, ett ekteskap – en gang

Innledning

Den 22 mai 2007 gikk Werner ned på kne og fridde til meg og jeg sa ja. Det var en utrolig god følelse å bli valgt og å kunne gå mot et ekteskap og et forhold som varer livet ut. Ingenting skulle kunne ta vekk denne gleden og troen på ekteskapet. Frem til noen uker senere da pappa ringte meg og sa at han ville ta ut separasjon fra mamma. De siste årene hadde de begge levd et kristenliv i revers og vært utro mot hverandre. Pappa sa at det var ikke n oe kjærlighet eller tillit igjen og at han hadde gitt henne nok sjanser. Mamma sa det var han som først tok initiativet til å gå ut på byen og møte andre mennesker og hun ble bare med. Men det som var tydelig var at de begge hadde gjort mange feil og søkt etter lykke og bekreftelse på helt feil plasser. Min mor hadde ved et tidligere tilfelle da min far hadde flyttet ut, pratet med pastoren i menigheten vår. Da hadde han sagt at siden hun var den uskyldige part, så måtte hun huske på at hun var fri til å g ifte seg igjen. Hun visste vel denne gangen at hverken hun eller min far var noen uskyldig part noen av dem, men de ordene som pastoren en gang hadde sagt kom opp igjen som en betryggende løsning. Hun flyttet inn med en mann som hun hadde blitt kjent med d et siste året og trodde at dette var den beste løsningen for henne nå. Hun orket ikke tanken på å leve alene for hun hadde jo så mye kjærlighet og omsorg å gi. Men hun så fort at han ikke var den rette og flyttet ut etter noen måneder. Mine svigerforeldr e hadde fått muligheten til å bli litt kjent med henne og de ba ofte for henne i denne perioden. Da jeg skulle en tur sørover og besøke henne, sendte de med meg en video som het ”Kampen for ekteskapet.” Hun satte seg til for å se den med en gang. En kvinne og en mann fortalte sin historie om skilsmisse og gjenforening. Hun fikk sjokk, kan man gjenforenes etter en skilsmisse? Mens hun så filmen, ble hjertet hennes fylt med håp og lettelsens tårer rant i strie strømmer. Ekteparet gjorde det så klart at det va r den onde som hatet alt Gud hadde skapt og forordnet og som splittet min mor og far. Fra den dagen snudde både mitt og hennes syn på ekteskapet. Hun hadde lovet å være trofast i gode og onde dager og disse dagene som nå er blitt til år er de onde dagene i henne og pappa sitt ekteskap. Min far kalte seg fremdeles en kristen, men var ikke aktiv slik som før. Skulle hun bare trekke på skuldrene og si; «vel, vel, Satan har stjålet min mann og ødelagt min familie og det må jeg bare finne meg i?» Nei! Hun vil kj empe for å ta tilbake det den onde har stjålet! Hun sa min mann er MIN. Ekteskapet er til døden skiller oss. Jesus lærer oss at den rette ånd er; om dere er troløse så er jeg trofast. Slik kan vi også være. Vi kan velge å holde vår del av ektepakten selv o m den andre ektefellen ikke holder den. Å elske dem som elsker meg tilbake er jo ikke spesielt vanskelig. Men Jesus ber oss til og med å elske våre fiender. Nå kan hun ikke gjøre annet enn å elske min far i det stille og på avstand. Han viser ingen interes se til å ville gjenforenes og har fått en kjæreste som han bor sammen med. Så dette har vært mitt utgangspunkt til å få interesse for å undersøke for meg selv hva Guds ord sier om ektepakten, skilsmisse og gjengifte. Jeg har gått fra å være likegyldig, til det er vel greit, til at jeg vet ikke, til dit jeg er i dag og det skal jeg prøve å få satt ord på her.

Hva sier Guds ord

For noen tiår siden var skilsmisse sjeldent i menigheten. Nå er det vanskelig å finne menigheter der det ikke er mange skilsmisser og behovet for å ta disse bibelordene frem i forkynnelsen burde derfor være stor. Men det er ikke ofte jeg har hørt tydelig forkynnelse om at ekteskapet er til døden skiller oss . 1.Kor 6,9: "Eller vet dere ikke at de som gjør urett, i kke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn,....skal arve Guds rike." 1Tess 4:2 - 8 Dere kjenner jo de påbud vi gav der e ved Herren Jesus. For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud . Ingen må bedra eller utnytte sin bror i det han har med ham å gjøre. For Herren er hevner over alt slikt. Dette har vi også før sagt dere og vitnet for dere. For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. Derfor, den som forakter dette, han forakter ikke et mennes ke, men Gud, som gir sin Hellige Ånd i dere . Dette skriftstedet blir i de fleste tilfeller brukt om det å finne seg en ektefelle. Det taler derimot om hvordan du skal vinne din EGEN ektefelle. Den som allerede er din. Den ektefelle du allerede har giftet d eg med. Vi er faktisk kalt til å daglig vinne gunst, velvilje og hjerte til vår ektefelle. Gud som innstiftet ekteskapet er allerede klar over at løpet ikke er vunnet når du fant henne eller han. Det er da livet starter. Ekteskapsinngåelsen består av både synlige og usynlige elementer, det vil si både den fysiske seremonien og guddommelig inngripen. Det er symbolsk i den forstand at det har en ytre form som illustrerer den indre, men det er den indre hendelse som er det sentrale; symbolikken er bare et hjel pemiddel for å kunne motta denne enorme oppgaven med den rette innstilling. Kanskje det er slik at Gud ikke gav oss en ektefelle fordi vi skulle bli lykkelige, men fordi vi gjennom ekteskapet blir helliggjort. Vi sliper hverandre til å bli mer lik Jesus 5 Ef 5,31 - 32: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Denne hemmeligheten er stor - jeg taler her om Kristus og menigheten." Ekteskapet er et bilde på Kristus og menigheten. Verden skulle se på o ss kristne og si: "Se hvor de elsker hverandre!" Våre ekteskap skulle være et synlig bilde av kjærligheten mellom Jesus Kristus og hans brud, menigheten. Rom 7:4 Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en ann en, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud . Det som er grunnen for denne viktige detaljen i Guds ord er at Kristus og menigheten skal være et forbilde og et eksempel for ekteskapet. Akkurat som Kristus er blitt menighetens ektefelle ved at loven døde er det kun døden som skiller d e n ene ektefelle fra den andre. Dette sterke bildet er jo fullkomment ved at ingen kan skille oss fra Kristus. Kristus kan på ingen måte forlate eller skille seg fra oss som Kristi brud. Bildet på Hans fullkomne kjærlighet til oss er Hans uadskille lighet. Vi vet at Han står ved s ine løfter som i Ham har fått sitt JA. Matt 19,4 - 6 "Han svarte og sa: Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen skapte dem til mann og kvinne, og sa: Derfor skal mannen f orlate far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød? Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille." Da Jesus ble testet av fariseer ne så refererte han til begynnelsen. J esus var i opposisjon mot det som fariseer ne lærte og det som hadde blitt jødisk tradisjon. Han satte en ny standard som var høyere og edlere. 1Joh 2,24 - 26 La det som dere har hørt fra begynnelsen, få bli i dere. Dersom det dere har hørt fra begynnelsen, blir i dere, vil også dere være i Sønnen og i Faderen. Og dette er det han har lovt oss: det evige liv. Jeg har skrevet dette med tanke på dem som fører dere vill. Guds standard har alltid vært den samme hans sannheter kommer aldri til å rikke seg, men i d ag er mange kristne ført vill med det at de leser bibelen med "egoistiske briller". "Hvordan kan jeg fortsatt være en kristen, men gjøre mest mulig av det jeg har lyst til. De som fører vill kan også være gode krist n e ledere, men som dessverre ønsker mer å b li likt og beholde flest mulig i sin menighet, at de unngår å konfrontere og tale tydelig om synd og omvendelse. Mark 10,9 "Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille. " Som leder må man aldri råde til skilsmisse. Likevel er det skremmende å se at kristne ledere og forkynnere finner seg i å bruke lettkjøpte utplukkede argumenter for ekteskapsbrudd. Nåde og lov skilles til tross for at Jesu ord er krystallklart vedrørende gjengifte. Du lever i vedvarende utroskap. 6 Luk 16,18 "Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor." Rom 7,2 - 3 "For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen d ør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann ." Mark 10,11 - 12: "Da de var kommet inn i huset, spurte disiplene ham igjen om dette. Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i hor mot henne. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifte r seg med en annen, så driver hun hor." 1.Kor 7,10 - 1 "Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann. Men er hun skilt fra ham, Skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mannen. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru." Paulus viser her til et ord fra Herren. Det oppgis bare to muligheter for de n hustru som er fraskilt : Å bli værende ugift eller forlike s eg med mannen. Selv om din ektefelle gifter seg på nytt, gjelder det te skriftstedet fortsatt for deg. Hebr . 13,4 "La ekteskapet holdes i ære av alle, og ektesengen være usmittet! For Gud skal dømme dem som driver hor og bryter ekteskapet».

Ekteskapet

Men hvorfor er det så viktig at vi holder oss til den første ektefellen vår? Noen sier til og med at de var så ulykkelige i det første ekteskapet at de ikke hadde noe overskudd til å stå i noen tjeneste for Gud og nå er de lykkelig gift for andre gang og står i en sterk tjeneste med sin nye ektefelle. Er det Guds vi lje at vi skal være utykkelige og ikke i en tjeneste? Matt. 19, 6 og Mark. 10, 9 "De er ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har føyet sammen, skal et menneske ikke skille" Du tilhører kun den ene. Han referer er til sin egen skaperordning, ik ke til noe k ristent eller kristelig vielses ritual: Dette gjelder alle mennesker, kristne eller ikke. For alle mennesker og i alle kulturer er det tre ting som konstituerer et gyldig ekteskap: ekteskapsløftet, offentliggjørelsen og fullbyrdelsen. Et ektesk ap mellom ikke - kristne, eller før man blir kristen, er like bindende som mellom kristne. I Guds hjerte er ekteskapet det sterkeste bildet vi har på Guds forsonede verk mellom Kristus og mennesket. Kristi varme, intimitet og vennskap er smeltet inn i det. Ekteskapet vil være en av Guds temperaturmål for menneskets tilstand i forhold til sin Gud. Derfor ønsker Gud å gjenopprette det sanne kristne samlivet. Ekteskapet som en hellig velsignelse fra Gud som styrker og gir oss den nåde som vi trenger for å fort satt vinne vår ektefelle. 8 Frank Åbyholm i sin bok « Gud har talt! Men har du hørt? Ef. 5, 22 Dere hustruer; underordne dere under deres egne menn som under herren. For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser. Dere menn; elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga se g selv for den, for å hellige den ved å rense den ved vannbadet i ordet, slik at han kunne stille menigheten fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, men at den kunne være hellig og ulastelig . " Er det kjærlighet og underordnin g til Jesus og hans ord som kjennetegner menigheten i dag? Du hustru; er det kjærlighet til din mann som gjør at du utfører din rolle i ekteskapet? Ærer du din mann, stoler på han, har tillit til at han forsørger, beskytter og råder deg etter sin beste e vne? Du ektemann; elsker du, tar vare på, før og varmer, tålmodig, tjenende, trofast og overbærende din hustru? Dersom vi ikke tar imot og forstår ordet om mann/ kvinne i ekteskapet, vil vi heller ikke ta imot og forstå ordet om Kristus/ menigheten. Den største sykdom i menigheten er manglende vilje til å underordne seg Kristus og hans ord. Og det virker som mange s ynes Bibelens ord om ekteskapet er belastende, krenkende, diskriminerende og gammeldags. Hvorfor skal det være tungt, vanskelig og urimelig å underordne seg under Jesus og hans ord? Vil han oss noe ondt, plage oss og tyrannisere oss? "

Et kjød

Ekteskapet er uoppløselig. Det er ikke bare en kontrakt mellom to mennesker, men en pakt mellom disse to menneskene og Gud. Det er, som Paulus sier, et stort mysterium. To menneskers samliv er et dypt uttrykk for Guds kjærlighet til oss mennesker, og samtidig en liv svei til og med Gud. Ekteskapet har eksistert fra den gang Gud «skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne» og sammenføyde dem så de «ikke lenger skulle være to, men ett kjød». Det er etter naturens orden og Guds skapervilje at folk inngår ekteskap , lover å elske og st øtte hverandre livet igjennom å stifte familie. Som alt det Gud har skapt, er også det "overmåte godt" M ange har glemt at kjærligheten i ektes kapet er en av de kristnes oppgave r . Ekteskapet skal være en del av vår kristne livsstil, derfor trenger vi å jobbe med ekteskapet på samme måte som vi jobber med vår tro. Ekteskapet og det kristn e samlivet kan ikke separeres fra menneskets åndelige tros grunnlag. Vi trenger å bli mer bevisst på at vanskeligheter i ekteskapet ligger i den kristnes va ndring. Ingen handlinger som tas ut av denne sammenhengen kan rettferdiggjøre egne løsninger. Det finnes pastorer, ledere og forkynnere som åpent har uttalt at deres tidligere ektefeller hindret dem i å utføre sitt kall elle r tjeneste. Det stemmer ikke ove rens med slik vi er kalt til å vandre i tro . Du skal vinne din ektefelle i all ære. I motsetning til de som ikke er kristne . Vår standard er så mye høyere enn verdens. Vi må få en tro på at Gud kan løse og lede oss gjennom alle vanskeligheter. Med andre or d det som står i Galaterbrevet om å arbeide på vår frelse med disse fruktene som resultat, skal også være en del av ekteskapet. Gal. 5,16 - 23 Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. For vår onde natur står med sitt begjær Ånden imot, og Ånden står imot vår onde natur. De to ligger i strid, slik at dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Blir d ere drevet av Ånden, da er dere ikke under loven. Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, f esting og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.

Den uskyldige-part

Teorien om den usk yldige part bygger p å disse to skriftstedene . Matt.5:32: «Men Jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet. Matt .19:9: Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet. Det er disse to skriftstedene som ofte blir kalt unnt akelsesregelen. Med disse skriftstedene for hånden er mange ekteskap blitt oppløst med det grunnlag at den ene ektefellen har vært utro: Derfor har den andre ektefellen krav på å kunne skilles og gifte seg igjen. Dette er en omskriving av sannheten og man trenger ikke å se lenger enn til siste del av versene til å se at der utelukkes muligheten for å kunne gifte seg igjen med noen andre. Det kan være lett å ha en slik tilnærming. Denne løsningen gir åpning for det som i kristne sammenhenger kalles den uskyl dige part. Den som står igjen som uskyldig i et ekteskap hvor ektefellen har vært utro vil ku nne benytte seg av en nyvunne t frihet til å gifte seg på nytt. Dette er ikke en riktig fremstilling av Guds ord. Denne muligheten vil også føre til at de leve r i utroskap i det nye ekteskap et og dermed fortsatt leve r i synd. Det ville i alle tilfeller ikke være mulig å dømme rettferdig med hensyn til den uskyldige part slik vi praktiserer det i norske menigheter i dag. Hvem skal avgjøre hvem som først var utr o? Hvilken form av utroskap skal gjelde og rettferdiggjøre en uskyldig part? Skal syndige tanker føre til en beskrivelse av hor i et ekteskap? Hvor skal linjen trekkes? Hvilke kriterier skal ligge til grunn? Det ville være en umulig situasjon å bedømme det te innenfor begrepet den uskyldige part. Hvordan skal dette avgjøres? Gud vil ikke på noen måte la det være opp til mennesket å dømme i slike umulige situasjoner. Disse hendelser ville ha ført til en fråtsing i meninger, antakelser, spekulasjoner og egne l øsninger som bare ville ha skapt kaos og ikke ført til fred og forsoning for Guds vilje. 11 Skille seg i forlovelsesfasen For å få den hele og fulle oversikten av bruken av disse skriftsteder må vi se det i lyset av at han henvender seg til de jødiske disi pler og til det jødiske samfunnet. N år vi i første kapittel i Matteus evangeliet leste om Josef som søkte å skille seg fra sin hustru, enda de ikke var gift, gjaldt denne åpning for å skille seg fra sin fremtidige brud. Josef hadde lovet Maria og hennes fa milie at han skulle gifte seg med henne. Denne forlovelsesfasen kalles i jødisk tradisjon for Kiddushin. I denne perioden som varte minst 12 måneder levde ikke mannen og kvinne sammen seksuelt, men de ble likevel sett på som mann og hustru. For i jødisk sk ikk var dette løftet like sikkert og alvorlig som selve ekteskapsløftet. Men likevel gav ekteskapsloven åpning for at de kunne skille seg om det viste seg at hustruen hadde vært utro i denne perioden. Dette var også grunnen til at denne fasen varte i over et år, for hvis forloveden hadde vært utro så skulle det være mulig for den kommende ektemannen å få greie på om hun hadde hatt seksuell omgang med en annen mann og blitt gravid. Josef ville derfor skille seg i stillhet på grunn av at loven sa at enhver som var grepet i ekteskapsbrudd kunne steines hvis noen fremsatte anklager om det. At dette kunne løses på denne måte under forlovelsesfasen var at de som skulle gifte seg ikke hadde fullbyrdet ekteskapet og dermed stod ”den uskyldige part” fri til å gift e seg på nytt. Men i våre dager sier vi ikke at vi skiller oss fra forloveden, da gjør vi det bare slutt og har ikke noen teolo giske problemer med det. Men i dagens ekt eskap er det vanlig å ful lbyrde med seksuelt samkvem på bryllupsnatten. Derfor sitter ektefellene i den posisjon at de faktisk lever i konstant utroskap om de gifter seg på nytt. Etter at de to trolovede hadde gjennomgått fase to, selve ekteskapsinngåelsen med bryllupsfesten, kunne de ha seksuelt samkvem med hverandre, og selvfø lgelig bare hverandre. Denne delen ble ofte referert til som at mannen «tok henne hjem til seg.» Om en av partene, for eksempel mannen, fikk pålitelig informasjon om at kvinnen hadde hatt samleie med en annen mann under forlovelsesperioden, kunne han skill e seg fra henne før fase to, selve bryllupet, og da gjennom å gi henne et skilsmissebrev.

Historie

Teorien om den «uskyldige part» sin rett til å gifte seg på nytt er mindre enn 500 år gammel. Tanken om at Matteus kapittel 5 og 19 er skriftsteder eller " klausuler" som gir den «uskyldige part» rett til å gifte seg på nytt, dukket ikke opp før i år 1519, da Erasmus, en stor humanist, presenterte sin tolkning av Første Korinterbrev 7. Erasmus' tolkning av Skriften innførte menneskelig fornuft i tolkningen, i stedet for å la tekst tolke tekst. Hans tolkning av Skriften var preget av humanistiske overtoner, der han vektla menneskers lykke foran lydighet til Guds ord. Erasmus var verken tradisjonalist eller reformator, men ønsket i det ytterste å bli oppfattet s om en gudgitt mann. Han klarte imidlertid ikke å ta oppgjør mot synd og fant heller enklere løsninger som tekket folket. Han gjorde som gnosti kerne sats et på overdreven ånds opplevelse. Ånden op phevet i følge Erasmus de moral etiske lovene som hadde vært g runnpilaren i den jødiske tanken. De siste 50 år har igjen disse vranglærene fått fotfeste i menighetene. Det er ett paradoks at kirken har stadig mer fokus på åndsgaver, helbredelser og tjenester som tar pusten fra oss, men likevel øker antall skilsmisse r i de samme kirkene. Vanvittige manifestasjoner i ånden er en beruselse som fører til mer liberal kristen forståelse, snarere enn å bli mer tro mot ordet. Bibelens ufeilbarlighet ble underminert og Erasmus angrep skriftens riktighet. Han knyttet ikke den kristne gjerning sammen med Guds hellighet over livet. Erasmus underviste at kjærligheten skulle komme foran enhver ekteskapslov og fremhevet at det ikke var "kjærlig" gjort av kirken å insistere på at ulykkelige mennesker skulle fortsette å leve sammen. H an mente at kirken skulle sette dem fri, som levde i såkalt dårlige ekteskap. Reformatorene adopterte Erasmus' syn på skilsmisse og gjengifte, men denne tanken ble ikke undervist i nesten 1500 år før Erasmus, fra Kristus’ tid og de første kristne. Selv o m denne teorien er mindre enn 500 år gammel, har mange kristne lett etter et «smutthull» eller en unnskyldning, som gjør det greit for dem å gifte seg på nytt. Derfor blir Erasmus tolkning av første Korinterbrev gladelig akseptert av kristne som leter ett er muligheter til å følge sin kjødelige lyst til å elske en ny person etter at ens ekteskap har blitt "ødelagt" eller man opplyser at man lever i et ulykkelig ekteskap. 13 I 1532 gjorde kong Henrik VIII akkurat dette. Han ønsket å skille seg fra sin kone Cath erine, for å gifte seg med Ann Boleyn. Han gjorde Erasmus' tolkning av 1. Kor.7 populær og brøt etter hvert med den katolske kirken, fordi han ville gifte seg på nytt. David var og en konge som prøvde å løse et problem på sin måte, med dårlig hell. 2. Sa m 12:7 - 15: Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og fridde deg ut av Sauls hånd. Jeg gav deg din herres hus og din herres hustruer i din favn. Jeg gav deg Israels og Judas hus, og var det fo r lite, så ville jeg ha gitt deg enda mer, både det ene og det andre. Hvorfor har du foraktet Herrens ord og gjort det som er ondt i hans øyne? Hettitten Uria har du slått med sverdet. Hans hustru har du tatt til hustru for deg selv, og ham har du drept me d Ammons barns sverd. Så skal da sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hettitten Urias hustru til hustru for deg selv. Så sier Herren: Se, jeg lar ulykke komme over deg fra ditt eget hus. Jeg vil ta dine hustruer for dine øyne og gi dem til en annen mann. Han skal ligge hos dine hustruer, så solen her er vitne til det. For det du har gjort, gjorde du i det skjulte. Men jeg vil gjøre dette for hele Israels øyne og midt på lyse dagen. Da sa David til Natan: Jeg har syndet mot Herren. Og Natan sa til David: Så har også Herren bortatt din synd, du skal ikke dø. Men fordi du ved denne gjerning har gitt Herrens fiender grunn til å spotte, så skal også den sønnen du har fått, visselig dø. Så gikk Natan hjem igjen. Og Herren slo barn et som David hadde fått med Urias hustru, så det ble sykt . David prøvde å skjule en synd med en annen. Det er ofte det som blir gjort ved gjengifte også. David blir sett på som den største kongen i Israels historie. Likevel gjorde han feil ved å gifte seg med Batseba , Urias hustru. Det ble en forbannelse for David. På tross av dette benyttet David sin mulighet innfor Gud å be for sin sønn med Batseba slik at han ikke døde. Det er tragiske skjebner for flere en de to ektefellene i slike tilfeller. Barna er og blir en uskyldig lidende part i slike situasjoner, men synd får alltid en konsekvenser.

Skilsmisse

Rom 7:1 - 4: Eller vet dere ikke, brødre – jeg taler jo til slike som kjenner loven – at loven hersker over mennesket bare så lenge det lever? For den gifte kvinne er ved loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom manne n dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann. Mine brødre! Slik døde også dere fra loven ved Kristi legeme, for at dere skal tilhøre en annen, ham som ble oppreist fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud . 1Kor 7 :10: Til dem som er gift, har jeg dette bud, ikke fra meg selv, men fra Herren: En kvinne skal ikke skille seg fra sin mann . Ekteskapet er det menneskelige bildet på ekteskapet mellom oss og Kristus. Derfor presiserer Jesus og apostlene dette påbudet om at en ikke må skille seg fra sin ektefelle, men heller fatte mot ved å se at Kristus frelser de mest håpløse mennesker fra de verste situasjoner. For Gud er alt mulig. Ved en skilsmisse frarøver vi Gud muligheten til å gjenopprette og sette i stand det som er blitt ødelagt. Vi må ikke finne menneskelige løsninger som erstatning for å gå Guds vei. 15 Det kan likevel være situasjoner som menneskelig kan virke så håpløse at en ikke ser løsningen. Men det vil være i mot Guds vilje om vi innlater oss på å vei lede mennesker til å foreta en skilsmisse. I perioder kan det være nødvendig å bo for seg selv om situasjonen krever det. Men vi kan aldri frarøve Gud muligheten til å gjenopprette ett fallent menneske. De tekniske tilfeller og antatte muligheter kan kun b edømmes i hvert enkelt tilfelle. Men vi må se med Gud s syn på ekteskapet, skilsmisse og gjengifte. I utgangspunktet finnes ingen mulighet for å gjennomføre en skilsmisse med velsignelse fra Herren. Lik evel fordømmer ikke Guds ord et menneske som er blitt sk ilt. Det er ikke skilsmissen som gjør dette temaet så vanskelig. Men det er at dette automatisk i vårt samfunn tillater en ektefelle å gifte seg på nytt. 1Kor 7:11: Men er hun skilt fra ham, skal hun enten fortsette å leve ugift eller forlike seg med mann en. Og en mann skal ikke skille seg fra sin hustru . Gjengifte avskjærer Gud fra å kunne gjenopprette ekteskapet mellom mannen og kona for alltid. Derfor oppfordrer Guds ord til å forlike seg med kona eller leve enslig. Du tilhører uansett kun den ene mannen eller hustruen i ditt liv. I altfor vanskelige situasjoner kan ektefellene separeres . Det er et nødmiddel, som ikke medfører noen fare for misbruk , slik som skilsmissen lett kan . Det gir ikke lidenskapene frie tøyler, tvert imot, nettopp fordi det t vinger til avholdenhet, vil det virke avskrekkende for den ektefelle som har vanskelig for å overgi seg.

Å gifte seg på nytt

Rom 7:3: Derfor skal hun kalles en horkvinne dersom hun, mens mannen ennå lever, blir en annen manns hustru. Men dersom man nen dør, er hun fri fra loven, og er ingen horkvinne om hun gifter seg med en annen mann . I Guds øyne vil gjengifte uten at ektefellen er død, forbli ett problem, da du fortsatt er din første ektefelles kone eller mann. Guds Ord beskriver dette som ekteska psbrudd. Mark.10:11 - 12: «Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd. Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun ekteskapsbrudd. Det vil si det som gjør at du lever i vedvarende synd er ditt seksuelle liv med din nye ektefelle. Å skille seg vil du kunne få tilgivelse for. Å gifte deg på nytt vil du kunne få tilgivelse for, om du omvender deg og går ut av det. Men å leve seksuelt med det som i utgangspunktet ikke er din rettmessige ektefelle vil føre deg i vedvarende synd i mot Gud og din egen kropp. Hor er ikke synd som er utenfor legemet, men det er synd i mot din egen kropp. 1Kor 6:18 - 20 Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv. Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!

Hor

I det nye Testamentet beskrives hor med to ulike betydninger. På norsk sier Bibelen at synden som kunne oppløse ekteskapet, er hor. På norsk blir dette ordet gjerne oppfattet som seksuell aktivitet av en gift person. På gresk for teller Bibelen oss noe helt annet. Ordet som Jesus brukte for hor er Porneia, som oversettes utukt, seksuell aktivitet av en UGIFT person. Dette gjelder en person som aldri hadde vært gift. En person som giftet seg med en fraskilt kvinne, begår ikke Pornei a, men Moicheia, som oversettes med utroskap, seksuell aktivitet av en gift person. Om en ugift mann og en gift kvinne har samleie gjør mannen seg skyldig i Porneia, og kvinnen i Moicheia. Porneia og Moicheia er to vidt forskjellige handlinger. Porneia, br ukes som det vanlige ordet for utukt og løsaktighet, en person som ikke er gift, og aldri har vært gift. Moicheia, brukes om ekteskapsbrudd. Mark.10:11 - 12: Han sier til dem: Den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd. (Moic heia ) Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, så driver hun ekteskapsbrudd. (Moi cheia ) Luk.16:18: «Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hor (Moic heia ) 17 Matt.5:32: «Men Jeg sier dere at hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor (Porneia) , er årsak til hun bryter ekteskapet (Moicheia) . Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet (Moicheia). Matt .19:9: Men Jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor (Porneia) , og gifter seg med en annen, bryter ekteskape t(Moicheia) . Og den som gifter seg med henne som er skilt, bryter ekteskapet (Moicheia).

Kvinnen som ble grepet i hor

Joh . 8:2 - 11: Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i hor, og de stilte henne fram for ham. Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første stein på henne! Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som stod der. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer ! Fariseerne setter Jesus på prøve med kvinnen som er grepet i hor. Jesus taler inn i de n praksis som de lovlærde i Israel hadde praktisert , å gi tillatelse til skillsmisse ved hor. Jesus sier at fra begynnelse var det ikke slik. Praksis med steining av de som b le grepet i hor var også en læreregel som hadde utviklet seg som en praksis blant rabbinerne. Jesus irettesetter ikke praksisen, men han retter fokus mot anklagerne. Det måtte være en anklager for å kunne dømme noen i hor i ekteskapet. Vi vet at anklageren er djevelen. Jesus avskaffer praksisen med å anklage andre, da dette er djevelen virksomhet. Når det ikke er en anklager da vil det heller ikke være en som dømmes, på tross av om det finnes en handling. Så Jesus gjenoppretter det som i virkelighet er Gud s budskap – k jærlighet. Den nye praksisen innenfor ekteskapet vil være å tilgi, ta til seg og gjenopprette det som ble ødelagt. Dette er kjernen i Jesu budskap. En mann er ikke fri fra ektefellen fordi om det er oppstått ett ekteskapsbrudd gjennom hor. Jes us påpeker bestemt at kvinnen ikke skal synde mer, u nderforstått, hun må ikke fortse tte å leve i hor. Før kunne du frigis fra den ektefelle som ble grepet i utroskap, men da måtte hun steines. Ektefellen som i utgangspunktet var uskyldig ble fri gjennom dø den ved steining av ektefellen. Jesus sier at det er pga deres harde hjerter at de kunne skil le seg. Nå som vi har blitt født på nytt og Gud har tatt ut steinhjertet og vi har mottatt ett kjøtthjerte vil Jesus heve standarden i forhold til hva mennesket faktisk kan gjøre i Kristus. T egnet på at vi er blitt født på ny er at vi elsker! Tilgivelsens kr aft er sterkere enn den gamle lov om skilsmisse og steining. Ekteskapets hellighet driver oss til å strekke oss mye lengre enn verdens metoder for å løse ekteskapsproblemer. Vi skylder Kristus som elsket oss så mye å finne tilgivelse o g gjenopprettelse av ekteskapet.

Èn kvinnes mann

Tit 1:6 - 9 En eldste må være ulastelig, han må være én kvinnes mann og ha troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning. Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å f ormane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot . Dette viser at Bibelen ser på ekteskapet som gyldig kun ved at en mann og en kvinne gifter seg. M enighetstjeneren skal ha hatt kun en hustru og skal ikke ha vært gift før. 1Kor 7:2 Men for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann . Det var ikke praksis i følge jødiske eller samfunnsmessige skikker å ha mer enn en kone i Israel på den tiden som Jesus levde. Det bibelen taler om "en kvinnes man n" er viktig fordi ekteskapet mellom mannen og kvinnen er bildet på Kristus og menigheten. En diakon eller menighetstjerner skal være gode eksempler og ikke gi anledning til diskusjoner eller at det skal settes spørsmål til lederens integritet. Ordspr . 22, 6 «Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den når han blir gammel.» Istedenfor at det blir undervist om dette er det nok av eksempler å se til av ekteskap som ender i skilsmisse. Når kristne ledere, som mange mennesker ser opp til, skiller seg, er dette s terke, negative eksempler. Mange bruker det også som en unnskyldning i sin egen situasjon , "siden den store lederen som har utrettet så mye og er tydelig blitt brukt av Gud er gjengift så må j o det bety at det er lov å gifte seg igjen ." Men hvis Gud ikke kunne brukt syndere så kunne han ikke brukt noen av oss.

Å vise kjærlighet

Jeg kan ikke si at dette er et tema som det er lett å skrive om, og enda vanskeligere er det å skulle konfrontere noen man kjenner og ikke har lyst til å miste relasj onen til. Det er ikke mulig å ta opp slike tema som ekteskap og skilsmisse uten å tråkke på noen tær. Det er et tema som i det norske samfunn berører halvparten av alle ekteskap. Men det må ikke gjøre det slik at ingen tør å forkynne Guds ord angående dett e emnet. Gud ønsker at vi formidle r hjelp i sorgen, smerten og fortvilelsen til mennesker i slike livssituasjoner. Vi må få se i Guds ord den kjærlighet som Jesus har til mennesker i den type utfordringer. Her til kvinnen ved brønnen i Johannes 4:1 - 54 Jesus var trett etter vandringen, og satt nå der ved brønnen. Det var omkring den sjette time. Da kommer en kvinne fra Samaria for å dra opp vann. Jesus sier til henne: Gi meg å drikke! Hans disipler var gått inn i byen for å kjøpe mat. Den samaritanske kvinnen sier til ham: Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke? Jøder har nemlig ikke omgang med samaritanere. Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke – så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vann fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, og li keså hans sønner og buskapen hans? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vann, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann so m veller fram til evig liv. Kvinnen sier til ham: Herre, gi meg dette vannet, så jeg kan slippe å tørste og gå hit for å dra opp vann! Han sier til henne: Gå og rop på din mann, og kom så hit. Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med ret te sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant. Kvinnen sier til ham: Herre, jeg ser at du er en profet! Våre fedre tilbad på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er stedet hvor en skal til be. Jesus sier til henne: Tro meg, kvinne! Den time kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. Dere tilber det dere ikke kjenner. Vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene. I det samme kom hans disipler, og de undret seg over at han talte med en kvinne. Likevel spurte ingen: Hva vil du henne? eller: Hvorfor taler du med henne? Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk inn i 20 byen. Og hun sa til folket der: Kom og se en mann som har sagt meg alt det jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias? De drog da ut fra byen og kom til ham. Kvin nen ved brønn en gikk dit når hun viste at ingen andre kunne se henne , på den varmeste tiden av døgnet. Hun gjemte seg unna på grunn av sin e synder . Synden i hennes liv preget hen nes liv og hennes gjøremål. Alt bl e sirklet rundt hennes synd og hun ble en bundet kvinne . Men så kom Jesus og forkynte at hun kunne få vann og aldri mer tørste. Kvinnen ser sine egne løsninger p å problemene. Med dette mirakel vannet trenger hun aldri mer å g å til denne brønnen. Ingen trenger lengre å få se henne når hun går for å fylle sin krukke. Løsningen hennes ligger på det menneskelige planet. Ofte er det slik med oss også. Vi finner menneskelige løsninger på våre sjelelige og syndige kvaler. Men Gud har en bedre vei. Jesus kommer henne til unnsetning. Han spør henne om hvor hennes mann er. Jesus sirkler seg inn på problemet. Nei hun har ingen mann og den hun nå lever med er ikke engang hennes egen. Jesus vet at det er sannheten som setter fri. Også i dis se problemer må sannheten settes først. Vi må ha den frimodighet som Jesus var i besittelse av. De n setter mennesker fri. Jesus peker på synden i livet til kvinnen, hun får ett møte med frelseren fra Nasaret. Etter å ha mottatt renselse fra sine synder gå r hun tilbake til byen og forteller selv hva som er skjedd. Hun som først trodde hun skulle gjemme seg og aldri mer trenger å konfronteres med menneskene i byen får plutselig frimodighet til å fortelle hvem hun har møtt. Sannheten satte kvinnen i frihet. Det som kunne stoppet opp som en menneskelig løsning fikk en åndelig gjenopprettelse. Det er dette som er kjærligheten fra Gud til oss angående dette emnet. Gud ønsker å gjenopprette sitt forhold til sine barn. Ikke på lettferdig vis, men på en måte som gj enoppretter den åndelige karakteren i mennesket.

Konklusjon

Vi har tro på mirakler og vi har tro på bønn. Hvis datteren min blir syk har jeg tro til at Gud kan helbrede henne, hvis det kommer en uventet regning en måned så har vi tro på en Gud som fo rsørger og Han kan gjøre harde hjerter myke. En mor som har en tenåring s sønn som ikke lenger vil ha noe med henne å gjøre, gir ikke opp sønnen sin med det første. Nei hun ber nok iherdig og daglig om at han skal finne sin vei tilbake. En mor vil ikke si at siden du ikke gjør slik som jeg vil, så får du ikke være min sønn lengre. Vi har tro på at Gud kan gjøre det umulige mulig for Han er den allmektige. Men på ett sted har mange menigheter mistet troen på at det kan skje mirakler; i ekteskapet. Hvis et par i en menighet i dag går fra hverandre og skiller seg, er det vanligere å få høre at man er fri til å gifte seg igjen enn at man får støtte til å be om å få ektefellen tilbake. Når de snakker om nåden til det skilte paret, sier de det slik at den nåden kla rer å slette pakten de har inngått og få blanke ark og muligheten til et nytt liv med en ny familie. Men det er dette som ødelegger hjemmene i Norge, og på den måten ødelegges grunncellene i samfunnsstrukturen. Resultatet blir at samfunn som går i oppløsni ng. I dagens lettvinte verden med raske løsninger er ofte skilsmisse sett på som en ok måte å forandre virkeligheten på. Det er lettere å gå fra hverandre enn å løse utfordringene. Mange ekteskap ender dessverre i skillsmisse uten at det er forbundet med frykt, vold og misbruk i noen form. Det er stadig flere som i etterkant av samlivsbrudd forteller at de fortsatt er gode venner. Det stiller dessverre hele ekteskapsbruddet i et underlig lys. Hvorfor i det hele tatt la seg separere? Hvor er viljestyrk en til å bli, pågangsmotet og utholdenheten? Nåden må aldri benyttes som plaster på syndene våre , ute n oppgjør og omvendelse . I dag opplever vi at nåden brukes sli k, men det er ikke Guds ord. Vi må lytte til det bibelen sier og leve sl ik Gud har bestemt for oss . Det er forskjell på å falle i synd og å legge opp sitt liv i strid med Guds ord. Da lever vi i synd! Guds pakt med oss er at han aldri forlater oss. Gjennom ektepakten er vi like uløselig knyttet sammen og denne pakten er bildet på Kristi trofasthet til oss. Vi er like uløselig bundet ved vår pakt til vår ektefelle som Kristus og menigheten e r knyttet sammen. Jesu etterfølger kan ikke gå imot Guds ord, da vil en også komme på kollisjonskurs med Han som en dag skal dømme levende og døde. Herren Jesus er ett med sitt ord og Han er i går og i dag den samme.

Relaterte linker:  
http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://www.vl.no/troogkirke/apen-kirkegruppe-galt-hvis-vi-homofile-skal-ta-ansvar-for-seksuallivet-til-alle-i-kirken/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=ildsjoen http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=satan http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-85-er-adventistene-en-sekt-hva-er-en.html http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=fokus-paa-naadeforkynnelsen http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler