Sider

onsdag 26. oktober 2011

Nr. 248: Omskjærelse!

Nr. 248:

Omskjærelse eller Brit Mila!

Brit Mila er det jødiske ordet for omskjæring. Ifølge loven i jødedommen skal alle gutter omskjæres 8 dager etter at de er født. Denne loven gjeder ikke for jenter.

Brit Mila skal ifølge jødedommen være et tegn på en pakt som ble bestemt mellom Gud og Abraham, denne pakten ble senere fornyet mellom Gud og den jødiske befolkning.

Det er meget, meget sjelden jeg blir skremt, men det ble jeg nå da jeg har fulgt med på den utviklingen som skjer her i vårt kjære Norge overfor omskjæring av guttebarn. Dette er fra NTB Nyheter:
Både Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Barneombudet, Human-Etisk Forbund, Ressurssenteret for menn og Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo ønsker slutt på praksisen, skriver Dagsavisen.
Hvert år blir om lag 2.000 nyfødte gutter omskåret i Norge. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i slutten av april et forslag til lovregulering av rituell omskjæring av guttebarn ut på høring. I høringsnotatet blir det foreslått at inngrepet må utføres av leger eller andre eksperter, og at det skal være gratis. Hensikten er å forebygge komplikasjoner og hindre smerter og traumer.
Overgrep
– Dette er et overgrep mot barnet, sier Lars Gule, som er tidligere leder av Human-Etisk Forbund og har sendt en privat høringsuttalelse.
– Det begrenser barnets mulighet til å ta et mer fritt livssynsvalg i moden alder. Barnet blir merket for livet med tilhørighet til et bestemt livssyn, sier han til Dagsavisen.
– Barn må selv ha lov til å velge sin religiøse identitet. Omskjæring er et irreversibelt inngrep som merker barnet for livet. Man får aldri forhuden tilbake, sier nestleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen.
FNs barnekonvensjon
Barneombudet har også gått ut mot høringsforslaget.
– Jeg mener diskusjonen burde dreie seg om dette i det hele tatt skal foregå, sier barneombud Reidar Hjermann.
Han foreslår at det settes en aldersgrense for omskjæring.
Etter norsk lov har en 15-åring selv rett til å bestemme over religiøse forhold, mens 16 år er den helserettslige myndighetsalderen.
Hjermann viser også til FNs barnekonvensjon.
– Artikkel 12 omtaler barns rett til deltakelse og innflytelse over eget liv. Man har ingen mulighet til å samtykke når man er helt nyfødt. Det er ingen menneskerett å skjære forhuden av et annet menneske.
Leger skeptisk
Legeforeningen peker på at inngrepet er unødvendig.
– Det beste hadde vært om dette ble ulovlig. Unødvendige inngrep på friske mennesker ligger langt utenfor det helsevesenet skal drive med, sier Hege Gjessing, president i Den norske legeforening.
Helse- og omsorgsdepartementet ser for seg to alternativer til lovregulering av inngrepet. I den ene modellen åpnes det for at også andre enn leger skal få tillatelse til å utføre inngrepet på bestemte vilkår. I den andre modellen legges det opp til at kun leger får utføre inngrepet.
Statens helsetilsyn mener rituell omskjæring av gutter ikke bør lovreguleres og ønsker ikke å ha tilsyn med rituelle omskjærere som ikke er leger, dersom slike får tillatelse til å utføre inngrepet (sitat slutt).

Er dette slutten for jøder i Norge og da også på virkelig demokrati? Statsminister Jens Stoltenberg sa etter 22. Juli udådene skulle det bli mer demokrati og mer åpenhet, dette er det stikk motsatte.

Hvor blir de kristne og muslimene av?

Det er forstummende og ille at dette som er virkelig viktig å skrive og belyse blir nå helt overlatt til jødene i Norge som ikke er 2000 engang, å kjempe for dette.

Omskjæring er hele vanlig i resten av verden og har foregått i minst 4000 år siden Abraham fikk beskjed i fra Gud. Her stammer omskjæring i fra og den skal forgå for alltid som et paktstegne mellom Gud og Israel, noe som flere har adoptert, ikke minst muslimene. 1/3 del av gutter i verden er omskjært.

1. Mosebok 17. 17 Da kastet Abraham seg til jorden og lo. Han sa med seg selv: «Kan en mann som er hundre år, få barn, og kan Sara med sine nitti år føde?» 18 Og Abraham sa til Gud: «Måtte du la Ismael få leve for ditt åsyn!» 19 Da sa Gud: «Ja, men du skal få en sønn med Sara, din kone, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham, en evig pakt for hans ætt etter ham. 20 Din bønn for Ismael har jeg hørt. Jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og gi ham en meget tallrik ætt. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. 21 Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde neste år på denne tid.» 22 Da Gud hadde sluttet å tale med Abraham, fór han opp fra ham.
23 Samme dag tok Abraham sin sønn Ismael og alle menn blant sine husfolk, både de som var født i huset, og de som var kjøpt for penger, og skar av forhuden på dem, slik Gud hadde sagt ham. 24 Abraham selv var 99 år da han ble omskåret. 25 Og Ismael, hans sønn, var 13 år da han ble omskåret. 26 Samme dagen ble de omskåret, både Abraham og sønnen Ismael. 27 Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset, og de som var kjøpt hos fremmede, ble omskåret sammen med ham.

Da Gud gav Abraham løfte om Isak gjorde han dette. Og Isak ble i motsetning til alle andre omskåret på den 8. dagen noe som skjer med alle jødiske guttebarn siden Isak, dette er i sammen med å holde sabbaten et pakts tegn mellom Israel og Gud, som Gud selv har forordnet. Derfor å nekte jødene å gjøre dette inngrepet, er å gå imot Guds selv.

1. Mosebok 21. Herren tok seg av Sara som han hadde sagt, og gjorde med henne slik som han hadde lovt. 2 Sara ble med barn og fikk en sønn med Abraham på hans gamle dager, på den tid Gud hadde nevnt for ham. 3 Abraham gav sønnen som han hadde fått med Sara, navnet Isak. 4 Og han omskar Isak da han var åtte dager, som Gud hadde pålagt ham. 5 Abraham var hundre år gammel da han fikk sønnen Isak.
6 Da sa Sara: «Gud har laget det slik at jeg må le. Og alle som hører dette, kommer til å le av meg.» 7 Og hun fortsatte: «Hvem skulle ha sagt til Abraham: Sara skal gi småbarn bryst! Og så har jeg født ham en sønn på hans gamle dager.»

Dette som skjedde med Isak, det er noe som en skulle gjøre med alle gutte babyer, men Gud har aldri forordnet det for jente babyer, kun gutter.

Mannlig omskjæring
Hva: Et medisinsk inngrep som består i at man fjerner forhuden på penis. Behandlingen kan bli utført av medisinske eller religiøse/kulturelle grunner.
Eldgammel skikk: Et bilde som viser omskjæring på voksne menn er tidfestet til 2350- 2000 år f. Kr. Omskjæring var vanlig flere steder i oldtiden, ikke minst i Egypt. I Bibelen fortelles det at omskjæring av guttebarn ble praktisert av israelittene. Det sies at Gud påbød Abraham og hans familie og tjenere å omskjære seg, og at påbudet ble videreført i Moseloven. Innen kristendommen anser de fleste påbudet om omskjæring for avskaffet sammen med andre bestemmelser i Moseloven. Omskjæring praktiseres fremdeles innen jødedommen. Skikken praktiseres dessuten innen islam, hos aboriginere i Australia og i mange afrikanske samfunn. Ofte som et innvielsesrituale.

Når: Jødene omskjærer sine guttebarn på den åttende dagen etter fødselen. Muslimer omskjærer også vanligvis guttebarn, enten på spedbarnsstadiet eller senere. Noen muslimer lar gutter omskjæres ved begynnelsen av puberteten. Dersom en voksen mann som ikke er omskåret konverterer til jødedommen eller islam, lar han seg vanligvis omskjære.

Medisinsk grunn: Noen blir omskåret på grunn av trang forhud (at man ikke klarer å trekke tilbake forhuden). Inngrepet blir vanligvis gjort under lokalbedøvelse.

”Godkjent” skikk: I motsetning til omskjæring av jenter/kvinner, blir omskjæring av gutter/menn av mange sett på som en godtatt skikk. Kvinnelig omskjæring er et mye større og farligere inngrep og defineres i dag som kjønnslemlestelse noe det også er. Ja, det er en barbarisk skikk.
Omskjæring av gutter har som regel ikke vært forbudt, og det har blitt sett på som en viktig religiøs praksis for jøder og muslimer (Wikipedia m.fl).

Hva sier nå jødene i Norge?

I USA er 80 prosent av mennene omskjært, og på verdensbasis 30 prosent, påpeker Kohn.

– Nesten løgn

Han tilbakeviser påstanden om at det ikke finnes medisinske grunner for omskjæring.
– Det er nesten som å lyve, sier Kohn og viser til to undersøkelser som påpeker at risikoen for å bli smittet av HIV-viruset for heterofile menn reduseres med 60 prosent dersom man er omskåret. Han sier at det finnes masse forskning som underbygger at jødiske menn i svært liten grad får kjønnssykdommer og at underlivskreft er omtrent ikke-eksisterende hos jødiske kvinner.
– Verdens Helseorganisasjon, WHO, går ikke bare ut og anbefaler omskjæring i Afrika, men har seks aktive programmer der de underviser og hjelper afrikanske menn i omskjæring som et ledd i kampen mot spredning av AIDS, påpeker Kohn.

Viktig for jøder

– Hva betyr omskjærelsen for en jøde?
– Omskjærelse er den viktigste identitetsmarkøren for jøder. Den er så grunnleggende at veldig mange sekulære jøder har dette som en siste skanse, på en måte, for å sin egen jødiske selvforståelses del.
– Hva tror du er barneombudets hensikt i denne saken?
– Jeg tror ikke barneombudet har noen som helst religiøs motivasjon her. Men jeg tror det er en kunnskapsløshet og manglende forståelse og empati for den religiøse dimensjonen i saken. Barneombudet har ikke respekt for religiøse argumenter generelt, og uttalelsen er et symptom på dette, sier jødenes talsmann.
– Den norske grunnloven hindret opprinnelig jødene adgang til Norge. Hvordan ville en aldersgrense mot omskjæring, slik barneombudet foreslår, fungere for jøder?
– Uttalelsen griper direkte inn i religionsfriheten. Her blir barns rettigheter satt opp mot religionsfriheten som om vi ikke var opptatt av barna våre. Hva er dette for noe tull? Man kan ikke sette disse tingene opp mot hverandre, og jeg reagerer på barneombudets bruk av barnekonvensjonen i denne saken, sier Ervin Kohn (sitat slutt).

Vi må be, stå opp og forsvare her i det såkalte flerkulturelle Norge at dette er fullstendig overkjøring av annerledes troende og tenkende enn oss. Dette er så historieløst og er slik jeg ser det, sterke demoniske krefter som virker imot jødene – Guds eget folk som han selv har utvalgt gjennom fedrene. Og muslimer og andre blir også rammet. Dette burde virkelig få langt flere til å forsvare hva demokrati, ytringsfrihet, likestilling og toleranse er.

Jeg som troende og kristen er ikke for selv å bli omskåret, jeg er da vitterlig hverken jøde eller muslim, men en frelst hedning som Gud godtar uten omskjæring. Hadde jeg vært jøde, så hadde saken stilt seg helt annerledes, det er det empati er. Å sette seg inn i andre følelser og tenkemåte. Det som gjør meg nesten syk, er at så mange ledende i Norge har ingen forståelse for hvordan andre tenker som tilhører mindre og annerledes grupperinger en dem selv. La enhver få lov å ha sitt ståsted, om en er muslim, kristen, ateist, jøde eller hva den enn nå er som er ståstedet. Vi er alle avhengig av hverandre og trenger hverandre, og mangfoldet beriker, ikke tar noe i fra oss. Men selv Aftenposten tar inn slike graverende artikler som Jostein Gaarder som oste av jødehat og jødeforakt, dette som kronikk. Nei og atter et nei til mer av samme slag som dette egentlig er. Intoleranse, overkjøring, overstyring og maktovergrep imot jøder som er Norske og tilhører det Norske samfunnet på lik linje med alle andre.

Jeg ønsker å gjengi denne artikkelen slik at den blir liggende på nette for all tid til skrekk og gru over hva enkelte kan få seg til å mene og det kommer som en kronikk i Aftenposten som skal være Norges mest seriøse og reflekterte avis, jammen sa jeg smør. Tenk, jødene som har en historie som ingen andre og selv Gud har gitt dem landet og de er det eneste folket som har bodd i “jødeland” som et eget folk og med egen stat, skal ikke bli og være anerkjent lengre, dette er akkurat som ekstreme muslimer og ekstreme sosialister med SV og andre kommunister mener, dette foregår i dag i Norge og de blir sett på å være seriøse og skikkelige mennesker som får stor spalteplass og “annerkjennelse”.

Guds utvalgte folk.

ISRAEL ER HISTORIE. Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen. Staten Israel i sin nåværende form er historie, skriver Jostein Gaarder.
INGEN VEI TILBAKE. Det er på tide å øve inn en ny lekse: Vi anerkjenner ikke lenger staten Israel. Vi kunne ikke anerkjenne det sørafrikanske apartheidregimet, og vi anerkjente ikke det afghanske Taliban-regimet. Så var det mange som ikke anerkjente Saddam Husseins Irak, eller serbernes etniske rensing. Nå må vi venne oss til tanken: Staten Israel i sin nåværende form er historie. Vi tror ikke på forestillingen om Guds utvalgte folk. Vi ler av dette folkets griller og gråter over dets misgjerninger. Å opptre som Guds utvalgte folk er ikke bare dumt og arrogant, men en forbrytelse mot menneskeheten. Vi kaller det rasisme.
Grenser for toleranse.
Det er grenser for vår tålmodighet, og det er grenser for vår toleranse. Vi tror ikke på guddommelige løfter som begrunnelse for okkupasjon og apartheid. Vi har lagt middelalderen bak oss. Vi ler beklemt av dem som fortsatt tror at floraens, faunaens og galaksenes gud har valgt seg ut et bestemt folk som sine favoritter og gitt dem morsomme steintavler, brennende busker og license to kill. Vi kaller barnemordere for barnemordere og aksepterer aldri at slike har noe guddommelig eller historisk mandat som kan unnskylde deres skjenselsgjerninger. Vi sier bare: Skam over all apartheid, skam over etnisk rensing, skam over samtlige terroranslag mot sivilbefolkning enten de begås av Hamas, Hizballah eller staten Israel!
Skruppelløs krigskunst.
Vi erkjenner og tar inn over oss Europas dype ansvar for jødenes skjebne, for den skjendige mobbingen, pogromene og Holocaust. Det var historisk og moralsk nødvendig at jødene fikk sitt eget hjem. Men staten Israel har med sin skruppelløse krigskunst og sine motbydelige våpen massakrert sin egen legitimitet. Den har systematisk forbrutt seg mot folkeretten, internasjonale konvensjoner og et utall FN-resolusjoner og kan ikke lenger forvente beskyttelse fra samme hold. Den har teppebombet verdens anerkjennelse. Men frykt ikke! Trengselstidene er snart over. Staten Israel har sett sitt Soweto. Vi er ved vannskillet nå. Det er ingen vei tilbake. Staten Israel har voldtatt verdens anerkjennelse og får ikke fred før den legger ned sine våpen.
Uten forsvar, uten hud.
Måtte ånd og ord blåse Israels apartheidmurer overende. Staten Israel eksisterer ikke. Den er uten forsvar nå, uten hud. Må verden derfor se i nåde til sivilbefolkningen. For det er ikke de sivile enkeltmennesker våre domsprofetier er rettet motvia vil alt folket i Israel vel, alt vel, men vi forbeholder oss retten til å ikke spise Jaffa-appelsiner så lenge de smaker vondt og er giftige. Det var overkommelig å leve i noen år uten de blå apartheiddruene.
De feirer triumfene.
Vi tror ikke at Israel sørger mer over førti drepte libanesiske barn enn de i mer enn tre tusen år har jamret over førti år i ørkenen. Vi noterer oss at mange israelere feirer slike triumfer slik de en gang jublet over Herrens landeplager som "passende straff" for det egyptiske folk. (I den fortellingen opptrer Herren Israels Gud som en umettelig sadist.) Vi spør oss om de fleste israelere mener at ett israelsk liv er mer verdt enn førti palestinske eller libanesiske. For vi har sett bilder av israelske småpiker som skriver hatske hilsener på bombene som skal slippes over sivilbefolkningen i Libanon og Palestina. Israelske småpiker er ikke søte når de kroer seg av fryd over død og pinsel på den andre siden av frontene.
Blodhevnens gjengjeldelse.
Vi anerkjenner ikke staten Israels retorikk. Vi anerkjenner ikke blodhevnens gjengjeldelsesspiral med "øye for øye og tann for tann". Vi anerkjenner ikke prinsippet om ti eller tusen arabiske øyne for ett israelsk øye. Vi anerkjenner ikke kollektiv straff eller populasjonsslankekurer som politisk våpen. To tusen år er gått siden en jødisk rabbi kritiserte den urgamle doktrine om "øye for øye og tann for tann”. Han sa: "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem". Vi anerkjenner ikke en stat som tuftes på antihumanistiske prinsipper og ruinene av en arkaisk nasjonalreligion og krigsreligion. Eller som Albert Schweitzer utla det: "Humanitet vil si aldri å ofre et menneske for en sak".
Barmhjertighet og tilgivelse.
Vi anerkjenner ikke det gamle Davidsriket som normgivende for det 21. århundres kart over Midtøsten. Den jødiske rabbi hevdet for to tusen år siden at Guds rike ikke er en krigersk gjenreising av Davidsriket, men at Guds rike er inni oss og iblant oss. Guds rike er barmhjertighet og tilgivelse. To tusen år er gått siden den jødiske rabbi avvæpnet og gjennomhumaniserte gammel krigsretorikk. Allerede på hans tid opererte de første sionistiske terrorister.
Israel hører ikke.
I to tusen år har vi terpet humanismens pensum, men Israel hører ikke. Det var ikke fariseeren som hjalp mannen som lå i veikanten fordi han var falt blant røvere. Det var en samaritaner, i dag ville vi si en palestiner. For først er vi mennesker - kristen, muslim eller jøde så. Eller som den jødiske rabbi sa: "Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet?" Vi aksepterer ikke bortføring av soldater. Men vi anerkjenner ikke deportasjon av hele folkegrupper eller bortføring av lovlig valgte parlamentsmedlemmer og regjeringsmedlemmer heller. Vi anerkjenner staten Israel av 1948, men ikke den av 1967. Det er staten Israel som ikke anerkjenner, respekterer og bøyer seg for den folkerettslige staten Israel av 1948. Israel vil ha mer, mer vann og flere landsbyer. For å oppnå dette vil enkelte med Guds hjelp ha en endelig løsning på palestinerspørsmålet. Palestinerne har så mange andre land, har enkelte israelske politikere hevdet, vi har bare ett.
USA eller verden?
Eller som staten Israels høyeste beskytter uttrykker det: "May God continue to bless America." Det var et lite barn som bet seg merke i det. Hun vendte seg mot sin mor og sa: "Hvorfor avslutter presidenten alltid sine taler med å si God bless America? Hvorfor sier han ikke God bless the world?"Så var det en gang en norsk dikter som ga fra seg følgende barnlige hjertesukk: "Hvi skrider Menneskeheden saa langsomt frem?" Det var han som skrev så vakkert om "Jøden" og "Jødinden". Men han avviste forestillingen om Guds utvalgte folk. Selv kalte han seg muhammedaner.
Sindighet og miskunn.
Vi anerkjenner ikke staten Israel. Ikke i dag, ikke i skrivende stund, ikke i sorgens og vredens time. Hvis hele den israelske nasjon skulle falle for eget grep og deler av befolkningen må flykte fra sine okkuperte områder tilbake til nok en diaspora, så sier vi: Må omgivelsene være sindige og vise miskunn med dem nå. Det er for evig og alltid en forbrytelse uten formildende omstendigheter å legge hånd på flyktninger og statsløse. Fred og fritt leide for den evakuerende sivilbefolkning som ikke lenger har noen stat som kan beskytte dem. Ikke skyt på flyktningene! Ikke sikt på dem! De er sårbare som snegler uten sneglehus nå, sårbare som langsomme karavaner av palestinske og libanesiske flyktninger, forsvarsløse som kvinner og barn og gamle i Qana, Gaza, Sabra og Shatila. Gi de israelske flyktningene husrom, gi dem melk og honning! La ikke ett israelsk barn bøte med livet. Altfor mange barn og sivile er myrdet allerede.

Relatert link: http://no.wikipedia.org/wiki/Empati

Ingen kommentarer: