Nr. 234: Oslo trenger vekkelse! Forbønn!

Nr. 234:

Oslo trenger vekkelse!

Oslo trenger vekkelse og Smyrna Oslo er en menighet for Oslo by er jeg overbevist om. Men fremfor alt trenger Oslo by vår forbønn og mennesker som bryr seg og har medfølelse, sympati og vil stå opp for andre.

Forbønn

Det var en bok som jeg leste i ungdommen som har gjort utrolig stort inntrykk på meg og som har fulgt meg gjennom hele livet. Det er boka: Alfred Lorenzen: Forbønnens hensikt og makt Filadelfiaforl. Gitt ut i 1982. som var på 79 sider.
Der boka tar for seg hvor viktig det er at vi går inn og strider i bønn for andre enn oss selv, dette har vi mange eksempler på i skriften hvilke forandringer dette skaper, ære være Gud og Lammet som kjøpte oss fra verden og til seg selv!

Dette trenger vi nå for Oslo etter hva som har skjedd bare de siste tiden der vi har terrordådene fra Behring ved Regjeringsbygget og på Utøya, samtid at det er blitt drept bare her i Oslo by fem (5) personer den siste mnd. her i byen.

Eksempler på forbønn fra skriften

Ønsker å ta med tre (3) Eksempler på forbønn fra skriften. Der andre ber for andre og situasjonen løser seg og skaper forandring. Dette er uegoistisk og på lik linje med Jesus som ba på korset for sinne drapsmenn at Gud skulle tilgi dem for de visste ikke hva de gjorde og Stefanus den første kristne martyr gjorde det samme overfor de som drepte ham som vi leser i Ap.gj. 7.

1.) 1. Mosebok 18. 16 Nå brøt mennene opp og gikk i retning av Sodoma. Abraham gikk med; han ville følge dem på veien. 17 Da tenkte Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg vil gjøre? 18 Abraham skal jo bli et stort og tallrikt folk, og i ham skal alle folk på jorden velsignes. 19 Jeg har utvalgt ham for at han skal pålegge sine sønner og etterkommere å holde seg til Herrens vei og gjøre det som er rett og riktig, så Herren kan la Abraham få det han har lovt ham.» 20 Så sa Herren: «Sannelig, det lyder høye klagerop over Sodoma og Gomorra; deres synder er overmåte store. 21 Nå vil jeg gå ned og se om de har båret seg så ille at som det høres etter den klagen over dem som er nådd opp til meg; og har de ikke det, vil jeg vite det.»
22 Så snudde mennene seg og gikk av sted til Sodoma. Men Herren ble fremdeles stående hos Abraham. 23 Abraham trådte nærmere og sa: «Vil du virkelig rive bort de rettferdige sammen med de ugudelige? 24 Om det nå er femti rettferdige i byen? Vil du rive dem bort da? Vil du ikke spare stedet av hensyn til de femti rettferdige som er der? 25 Det er da ikke din vis å gjøre slikt, å la rettferdige dø sammen med ugudelige, så det går den rettferdige likedan som den ugudelige. Nei, det er ikke din vis! Han som er hele jordens dommer, skulle ikke han gjøre det som rett er?» 26 Da sa Herren: «Finner jeg femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele byen for deres skyld.»
27 Abraham tok atter til orde og sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren, enda jeg bare er støv og aske. 28 Enn om det mangler fem på de femti rettferdige? Vil du ødelegge hele byen på grunn av de fem?» Han svarte: «Nei, finner jeg førtifem, skal jeg ikke ødelegge den.» 29 Abraham fortsatte å tale til ham: «Om det finnes førti?» sa han. Han svarte: «For de førtis skyld skal jeg ikke gjøre det.» 30 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler! Enn om det finnes tretti der?» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det så sant jeg finner tretti.» 31 Abraham sa: «Se, jeg har våget meg til å tale til Herren. Enn om det finnes tjue der?» Han svarte: «For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge byen.» 32 Da sa Abraham: «Herren må ikke bli harm om jeg taler en eneste gang til! Enn om det finnes bare ti?» Han svarte: «For de tis skyld skal jeg ikke ødelegge den.» 33 Da Herren hadde talt ut med Abraham, gikk han bort, og Abraham gikk hjem.

2.) 2. Mosebok 17. 8 Siden kom amalekittene til Refidim og begynte strid med israelittene. 9 Da sa Moses til Josva: «Velg deg ut mannskap, dra av sted og kjemp mot amalekittene! I morgen vil jeg stille meg øverst på haugen med gudsstaven i hånden.» 10 Josva gjorde som Moses sa, og tok opp kampen mot amalekittene. Samtidig steg Moses, Aron og Hur opp på toppen av haugen. 11 Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste. 12 Men så begynte Moses å bli trett i hendene. Da fant de en stein og la den til rette for ham; den satte han seg på, og Aron og Hur støttet hendene hans, en på hver side. Så var hendene hans støe helt til solen gikk ned. 13 Slik vant Josva over amalekittene og deres hær med kvasse sverd.
14 Siden sa Herren til Moses: «Skriv dette opp i en bok, så dere ikke glemmer det, og gjenta det for Josva! For jeg vil utrydde minnet om amalekittene fra jorden.» 15 Da bygde Moses et alter og kalte det «Herren er mitt hærmerke». 16 Han sa: «En hånd er utrakt fra Herrens trone. Han skal stride mot amalekittene fra slekt til slekt.»

3.) Ap.gj. 12. 1. På den tid lot kong Herodes noen av menigheten gripe og fór hardt fram mot dem. 2 Jakob, bror av Johannes, ble henrettet med sverd. 3 Da Herodes merket at jødene likte dette, gikk han videre og arresterte også Peter. Det var i de usyrede brøds høytid. 4 Etter at han var tatt, ble han satt i fengsel, hvor fire vaktskift på fire mann hver ble satt til å holde vakt over ham. Etter påske ville Herodes så føre ham fram for folket. 5 Peter ble da sittende i fengslet, og imens bad menigheten inderlig til Gud for ham. 6 Natten før Herodes skulle føre ham fram, lå Peter og sov mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og fengslet ble bevoktet av vaktposter som stod utenfor døren. 7 Med ett stod en Herrens engel der, og et lys strålte i rommet. Han vekket Peter med et puff i siden og sa: «Skynd deg, stå opp!» Da falt lenkene av hendene hans, 8 og engelen sa til ham: «Ta på deg beltet og sandalene dine.» Da han hadde gjort det, sa engelen: «Kast kappen om deg og følg etter meg.» 9 Og han fulgte etter ham ut. Han forstod ikke at engelen og det som hendte, var noe virkelig, men trodde det var et syn. 10 De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham. 11 Peter kom til seg selv igjen og sa: «Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes’ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på.» 12 Da dette var blitt klart for Peter, gikk han til huset hvor Maria bodde, mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var kommet sammen der for å be. 13 Han banket på ytterdøren, og en tjenestepike som hette Rode, kom for å lukke opp. 14 Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter stod utenfor. 15 «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være hans engel.» 16 Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring. 17 Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvorledes Herren hadde ført ham ut av fengslet. Så sa han: «La Jakob og brødrene få vite dette.» Deretter gikk han igjen og drog til et annet sted.

1.) Da Abraham selv hadde det godt, så hadde ikke hans nevø Lot det godt. Han hadde selv valg å bosatte seg der.

1. Mosebok 13. 10. Da så Lot ut over landet, og han så at hele Jordan-sletten like til Soar overalt var rik på vann, som Herrens have, som Egyptens land - det var før Herren hadde ødelagt Sodoma og Gomorra.

Det så tilsynelatende tiltalende ut for det menneskelige øye, men synd og hovmod var menneskene i det område preget av og de valgte syndens brede vei, som påkalte Herrens dom.
Når Gud skulle døme dem var Lot i ferd med å få oppleve denne dommen da han var en av innbyggerne der. Hva gjorde hans onkel Abraham når han fikk beskjed om den kommende dom og ødeleggelse? Han gikk i forhandling og forbønn for ham, selv om han ikke fortjente det og burde ha levd slik med Herren at Gud kunne ha fått talt selv til ham.

Salme 25. 14 Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning.

Lot fikk ikke rettledning men Abraham fikk da Gud hadde fortrolig samfunn med ham. Abraham gikk inn i en forbønns tjeneste for Lot og eventuell andre rettferdige mennesker der og lykkes selv om dommen kom. Vi leser at Gud begynte med om det fantes femti rettferdige der, så skulle dommen ikke komme, men Abraham fik tallet ned til 10, men det var kun 3 rettferdige der som fikk unnslippe dommen. Forbønn er ikke for en selv først og fremst, men for andre. Bønn for andre er også mange ganger sunnere og gjennom å be for andre, vil Guds velsignelse komme tilbake til oss. Det å investere i andre, er egentlig å investere i sitt eget ve og vel. Job ba for sinne venner, og ble selv helbredet, herlig, vidunderlig og stort!

Job 42. 10 Da Job hadde bedt for vennene sine, vendte Herren hans lagnad. Han lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt før.

2.) Her ser vi hvordan bønn åpner for Guds kraft og seier. Når Moses bad fikk Israel overtaket, men når hans hånd sank (ble trett) fikk Amalek overtaket. Men i vers 12-13 står det så fint: ”Men da Moses hender ble tunge, tok de en stein og la under ham, og han satte seg på den. Og Aron og Hur støttet hans hender, en på hver side. Så holdt hans hender seg støe helt til solen gikk ned. Og Josva slo Amalek og hans folk med sverdets egg.” Samdrektig bønn er herlig og uovervinnelig. En slår tusen og to titusen, hvilket pluss er ikke felleskapet og be for og med hverandre. Og be for den fortape verden som trenger Jesus så prekært, også her i Norge og Oslo.

3.) Her ser vi litt inn i de veldige muligheter vi har i felles bønn. ”Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om skal de få av min far i himmelen”, Matt.18,19. Ser du bønnens seier?
Det var dette menigheten gjorde da Peter ble kastet i fengsel. Ap.gj.12,3ff og i vers 5: ”I mellomtiden ble Peter holdt i fengsel. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten.” Og Gud sendte sin engel og førte Peter ut av fengselet. Seier ved bønn!
Det er så mange mennesker som er kastet i vantroens og syndens fengsel i dag! Men bønn i Jesu navn av menigheten, der to av dere blir enige om å be om, der blir det seier! Fangene blir ført ut av fengselet og satt i frihet ved evangeliet om Jesus.

”Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.” Joh.8,36. Den seirende bønn er en vedholdende bønn. Den gir ikke opp! ”Vær vedholdende i bønn, så du våker i den med takk til Gud.” Kol.4,2.

Konklusjon:

Bønn for andre, både alene og i sammen med andre er av avgjørende betydning at Guds hensikter skal bli satt ut i livet. Bønn for andre er det “normale” kristenlivet, da vi er her på jorden for at andre mennesker skal få oppleve Jesus og evangeliet.
Dette er egentlig en form for Getsemana kamp, men for andre enn en selv.
Det var en bønneseier! Det var her Jesus sa ”JA” til å gå lidelsens vei og bli gjort til synd for oss. På korset ble seieren utført og realisert. Det er fullbrakt!
Getsemanes bønneseier ligger i dette: ”Skje ikke min vilje, men din.” Hele slektens frelse hviler i dette. Ble Jesus bønnhørt? Ja, Guds vilje skjedde. Jesus tok syndens, lidelsens, Guds vredes kalk og tømte den. Kalken er tom, ikke en dråpe igjen. Han ble lydig inn til døden, ja korsets død.
Som frukt fra Getsemanes og korsets seier rekker Jesus deg frelsens og nådens beger. ”Jeg vil løfte frelsens beger”, vitner salmisten om i Salme 116.12-14. Her kan du få drikke av livets vann til frelse, fornyelse og evig liv.
Jesus hadde sitt Getsemane, du og jeg har vårt Getsemane. Kampen står om min vilje og Guds vilje. ”Skje ikke min vilje men din”. ”Skje din vilje som i himmelen, så og på jorden.” Guds vilje er det aller beste som kan skje med meg. Det er det gode, velbehagelige og det fullkomne. Rom.12,2. Gud gir oss alltid det beste, ikke det nest beste. Derfor kan vi være trygge og glade når Guds vilje skjer med oss.
Men kamp blir det; bønnekamp. Men her skal du få be sammen med Jesus, stride sammen med ham og seire sammen med ham. Seier blir det når Guds vilje skjer! Da seirer Ånden over kjødet, Kristus seirer i deg og du skal seire med Ham.
Alt får du i bønn. ”Den som seirer, han vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og satt meg med min Far på hans trone.” Joh.åp.3,21.

Be denne bønnen i sammen med meg: Fader i Jesu navn, send vekkelse, reis opp troende i Norge og i Oslo som vil stå for deg, rens din menighet fra synd og gjengiftede mennesker som ødelegger menigheten, Gud vis deg stor og reis deg! Rens meg og fyll meg, gjør det samme med andre og la mennesker få nåde på tross av deres synd og lave moral, forbarm deg og gi oss vekkelse og omvendelse.

Salme 103. 1. Av David. Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. 2 Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!
3 Han tilgir all din skyld og leger all din sykdom. 4 Han frir ditt liv fra graven og kroner deg med godhet og miskunn. 5 Han fyller ditt liv med det som godt er, og gjør deg ung igjen som ørnen.6 Herren griper inn og frelser, lar alle undertrykte få sin rett. 7 Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. 8 Barmhjertig og nådig er Herren, langmodig og rik på miskunn.9 Han anklager ikke for alltid og er ikke evig harm. 10 Han gjør ikke med oss etter våre synder, og lønner oss ikke etter våre misgjerninger. 11 Så høy som himmelen er over jorden, så stor er Herrens nåde mot dem som frykter ham. 12 Så langt som øst er fra vest, så langt tar han våre synder bort fra oss. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. 15 Menneskets dager er som gresset, mennesket er som blomsten på marken. 16 Når vinden farer forbi, er den borte, stedet den stod på, vet ikke mer av den. 17 Fra evighet til evighet er Herrens miskunn over dem som frykter ham. Hans rettferd når til barnebarn 18 når fedrene holder hans pakt og husker på hans bud, så de lever etter dem. 19 Herren har reist sin trone i himmelen, han rår som konge over alt. 20 Lov Herren, dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst. 21 Lov Herren, alle hans hærskarer, dere hans tjenere, som gjør det han vil! 22 Lov Herren, hele hans skaperverk, på alle steder hvor han rår. Min sjel, lov Herren!

Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=bonnen-nokkelrollen-i-den-troendes-liv