Nr. 225: Hanna et forbilde for oss alle!

Nr. 225:

Hanna et forbilde for oss alle!

1. Samuelsbok 1. 1. I Ramatajim i Efraim-fjellene bodde det en mann av Sufætten som hette Elkana. Hans far hette Jeroham og var sønn av Elihu og sønnesønn av Tohu, som var sønn av efraimitten Suf. 2 Elkana hadde to koner. Den ene hette Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna var barnløs. 3 Denne mannen drog hvert år opp fra hjembygden sin for å tilbe og ofre til Herren, Allhærs Gud, i Sjilo. Der var de to Eli-sønnene Hofni og Pinhas prester for Herren. 4 Når Elkana holdt offermåltid, gav han sin kone Peninna og alle sønnene og døtrene hennes hver sitt stykke av offerkjøttet, 5 men Hanna fikk dobbelt så mye. For han holdt mest av Hanna, enda Herren hadde stengt hennes morsliv. 6 Medhustruen, som var imot henne, terget henne stadig og ville gjøre henne motløs, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv. 7 Slik gikk det år etter år. Hver gang Hanna drog opp til Herrens hus, terget Peninna henne. Da gråt hun og ville ikke spise. 8 Men Elkana, mannen hennes, sa til henne: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?»
9 En gang de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg og trådte fram for Herrens åsyn. Eli, overpresten, satt på sin stol ved dørstolpen i Herrens tempel. 10 I sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. 11 Hun gav et løfte og sa: «Herre, Allhærs Gud! Dersom du vil se hvor vondt din tjenestekvinne har det, og komme meg i hu og ikke glemme din tjenestekvinne, men la meg få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele livet, og det skal aldri komme rakekniv på hodet hans.» 12 Slik bad Hanna lenge til Herren, og Eli fulgte munnen hennes med øynene. 13 Det var inne i seg hun bad; hun rørte bare leppene, men stemmen hørtes ikke. Derfor trodde Eli hun var drukken, 14 og han sa til henne: «Hvor lenge vil du oppføre deg som drukken? Se til å få rusen av deg!» 15 «Nei, herre,» svarte Hanna, «jeg er en ulykkelig kvinne. Vin eller annen sterk drikk har jeg ikke drukket; jeg bare klager min nød for Herren. 16 Hold ikke din tjenestekvinne for en dårlig kvinne! For jeg har hele tiden talt ut av min store sorg og smerte.» 17 Da sa Eli: «Gå bort i fred! Israels Gud skal gi deg det du har bedt ham om.» 18 Hanna svarte: «Måtte din tjenestekvinne finne godvilje hos deg!» Deretter gikk hun sin vei; hun fikk seg mat og så ikke lenger så sorgfull ut.
19 Neste morgen stod de tidlig opp, bøyde seg og tilbad Herren. Så gav de seg på hjemvei og kom til Rama. Og da Elkana igjen var sammen med sin kone Hanna, kom Herren henne i hu. 20 Før året var omme, ble hun med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel; «for jeg har bedt Herren om ham,» sa hun.
21 Da så Elkana drog opp igjen med alt husfolket sitt og skulle bære det årlige slaktofferet og løfteofferet fram for Herren, 22 ble ikke Hanna med. Hun sa til mannen sin: «Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren, og siden være der all sin tid.» 23 «Gjør som du synes best,» svarte hennes mann Elkana. «Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord!» Så ble kvinnen hjemme og gav gutten bryst til han var avvent.
24 Men da hun hadde avvent ham, drog hun opp med ham. Hun hadde med seg en treårsgammel okse, en efa mel og en skinnsekk med vin og førte ham til Herrens hus i Sjilo. Han var da bare smågutten. 25 Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli. 26 «Hør meg, herre!» sa hun. «Så sant du lever, herre, jeg er den kvinnen som stod her hos deg og bad til Herren. 27 Denne gutten var det jeg bad om, og Herren har hørt min bønn. 28 Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans levetid; det var for Herrens skyld jeg bad om ham.» Så bøyde de seg og tilbad Herren der.

Hanna med opprinnelse i hebraisk channah som betyr den yndige eller benådede, eller i et arabisk ord for «medfølelse, sympati. Hanna var Samuels mor, men var barnløs lenge. 1 Samuel 1:20 og innen året var omme, blev Hanna fruktsommelig og fødte en sønn, og kalte ham Samuel*; for [sa hun] jeg har bedt Herren om ham. {for han er utbedt og jeg bønnhørt av Gud.}

Hanna var aldri opptatt med hva som dreide seg om sin egen akse og sine egne behov, men hva som var Guds vilje og hvilken åndelige behov Israel og Guds menighet var i behov av.

Frafallet var stort i Israel. Hanna selv var barnløs, men hun var ikke opptatt med å få en sønn for sine egne behov, selv om hun ble sett ned på av sin medhustru og sikker mange andre p.g.a. at det å være barnløs i Israel ble sett på å være utenforbi Guds velsignelse. Det var barna som skulle passe på en og brødfø en når en ble gammel, det var ikke som i dag før med et utbygget velferdsordninger og pensjonsordninger.

Vi trenger personligheter i Norge som Hanna som vil gjøre alt for at Guds verk og Guds menighet skal gå frem igjen i vårt kjære Norge.

Hva er viktigst og hva prioriterer vi?

Hanna prioriterte ikke sine egne behov eller hva som vi alle attrår i kjødet, men hva som var behovet for alle i Israel, at det måtte reises opp en ny leder og en profet som kunne føre Israel tilbake til Herren og Guds nærvær ville vende tilbake.

Hele tempeltjenesten lå nede og den åndelige tilstanden var meget laber, ja det var råttenskap og ledere som albuet seg frem og tok seg selv til rette som i dag.

1. Sam. 2.. 12 Men Elis sønner var ryggesløse; de brydde sig ikke om Herren. 13 Sådan var prestenes adferd mot folket: Så ofte nogen kom med et offer, og kjøttet blev kokt, kom prestens dreng og hadde en gaffel med tre grener i sin hånd; 14 den stakk han ned i kjelen eller i gryten eller i pannen eller i potten, og alt det som kom op med gaffelen, tok presten til sig. Således gjorde de med alle israelitter som kom der til Silo. 15 Endog før de brente fettet, kom prestens dreng og sa til den mann som ofret: Kom hit med kjøtt til å steke for presten! Han tar ikke imot kokt kjøtt av dig, bare rått. 16 Så sa mannen til ham: Først må fettet brennes; siden kan du ta for dig efter som du har lyst til. Da svarte han: Nei, nu straks skal du komme med det; ellers tar jeg det med makt. 17 Og de unge menns synd var meget stor for Herrens åsyn; for mennene ringeaktet Herrens offer.

Tenk, dette var det offentlige presteskapet der frafallet var størst. Elis sønner Hofni og Pinehas var ryggesløse og brydde seg ikke om hva som hva rett eller feil eller vanhellig eller hellig. De tok av det som tilhørte Herren og ringaktet Herren og hans offer. Vi leser også at: “Herrens ord var dyrt i de dager; av syner var der lite”.

Hvordan kom forandringen?

Det kom ved at Hanna ville ofre alt for Gud. Hun ville selvfølgelig ha en sønn når hun var barnløs rent menneskelig sett. Og hun ble tilsidesatt av de andre i familien og sannsynligvis også i sin omgangskrets og lokalsamfunn på den tiden. Men hun var ikke sår og tok seg nær av dette akkurat som Kong Saul var når han levde i Ånden og levde med Gud.

1. Sam. 10. 27 Men nogen ugudelige mennesker sa: Hvad hjelp skal denne kunne gi oss? Og de ringeaktet ham og kom ikke med gaver til ham; men han lot som han ikke merket det.

Saul overså de som var imot ham og neglisjerte ham, slik må og skal alle åndelige mennesker være som vil tjene Herren til alle tider. Slik var Hanna og hun ba om en sønn som skulle være en profet for Herren og ville føre Israel tilbake til Gud. Og hun fikk bønnesvar selv om det måtte gå gjennom ild og vann. Presten Eli trodde hun var drukken, men hun ba etter sin hjertenød og etter sine åndelige behov. Når en har et slikt behov, vil og må en regne med å bli misforstått av de aller fleste, selv troende mennesker.

1. Kor. 2. 14 Men et naturlig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til; for det er ham en dårskap, og han kan ikke kjenne det, for det dømmes åndelig.

Hanna fikk også oppleve herlig bønnesvar og det ble vekkelse over hele Israel da Gud gjorde sitt storverk. Det ringte for ørene på alle og enhver, og det begynte med den som ingen regnet med og som var den mest forsvarsløse person en kunne tenke seg, da en barnløs kvinne i det gamle Israel var en person uten rettigheter og muligheter. Men det var henne Gud brukte og det er slike Gud bruker også i dag, de som er villige å overgi seg til Herren 110 % og som har hjertenød og hjertebehov.

Det er flere eksempler på at det er de som er enslige og som ikke “strekker” til i denne verden, som Gud bruker. Det er de som ingen regner med, ikke minst de religiøse, som Gud tar ut og bruker.

1. Tim. 5. 5 Den som virkelig er enke og står alene, har satt sitt håp til Gud og ber og kaller på ham natt og dag.

Det er den typen mennesker vi legger merke til gang på gang som vi ser får ha med den levende Gud å gjøre, den som står alene og stoler kun på Herren. Vi leser om Hanna hvilken posisjon hun “oppnådde” etterat Gud hadde velsignet henne. Hun ble med flere barn en Samuel og vi leser om henne i dag som en “stor” Guds kvinne. Hanna ble ikke noen barnløs kvinne, hun fikk flere barn (1. Sam. 2:21)etter at hun hadde født Samuel, tilsammen 3 sønner og 2 døtre. På samme måte er det med oss alle at vi blir fruktbare når vi har med den levende Gud å gjøre og er etter den Høyestes ønske.
En av de aller fineste lovsangene som noen er kommet med i hele bibelen er denne.

1. Sam. 2. 1. Mitt hjerte fryder seg i Herren, Herren gir meg stor kraft.
Nå kan jeg le av mine fiender, for jeg gleder meg over din frelse.
2 Ingen er hellig som Herren, for ingen er til uten du;
det er ingen klippe som vår Gud.
3 Slutt med alt det stolte skryt, hold opp med all den frekke tale!
For Herren er en Gud som allting vet, han prøver hver en gjerning.
4 Stridsmenns buer brytes i stykker, men de trette ruster seg med kraft.
5 Mette må tjene for sitt brød, men sultne slipper å hungre mer.
Barnløs kvinne får sju sønner, den barnrike visner bort.
6 Herren tar liv og gir liv, han sender mennesker til dødsriket
og kan føre dem opp derfra. 7 Herren gjør fattig, og han gjør rik,
han fornedrer, og han opphøyer. 8 Han reiser de ringe opp av støvet,
og løfter de fattige fra asken. Han lar dem sitte sammen med stormenn
og gir dem en ærefull plass.
For jordens søyler hører Herren til, han bygde verden opp på dem.
9 Han verner sine fromme på veien, men de onde forgår i mørket.
For ingen er sterk i egen kraft.
10 De som strider mot Herren, går til grunne.
Han lar det tordne over dem fra himmelen, Herren dømmer den vide jord.
Måtte han gi sin konge styrke og gi sin salvede stor kraft!

Hvordan var den åndelige tilstanden når Samuel sto frem? Som i Norge i dag, nøyaktig lik.

1. Sam. 4. 12 En mann av Benjamins stamme løp fra fylkingen og kom samme dag til Sjilo med klærne flerret og med jord på hodet. 13 Da han kom dit, satt Eli på sin stol ved veien og passet på, for han var meget bekymret for Guds paktkiste. Da mannen kom inn i byen med meldingen, ble det et jammerskrik over hele byen. 14 Eli hørte skriket og spurte: «Hva slags ståk er dette?» Mannen skyndte seg bort til Eli og fortalte ham det. 15 Eli var 98 år gammel, og han var stiv i blikket, for han kunne ikke se. 16 Mannen sa til ham: «Jeg kommer fra slagmarken, jeg flyktet fra slaget i dag.» Da spurte Eli: «Hvordan er det gått, min sønn?» 17 Han som kom med budet, svarte: «Israel flyktet for filisterne, og det ble stort mannefall blant folket. Begge sønnene dine, Hofni og Pinhas, har mistet livet, og Guds paktkiste er tatt.» 18 Med det samme han nevnte Guds paktkiste, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakken og døde; for han var en gammel og tung mann. Han hadde da vært dommer i Israel i førti år

Eli var akkurat det som lederskapet i Norge er: “stiv i blikket, for han kunne ikke se og for han var en gammel og tung mann”.

Dette er den åndelige tilstanden på lederskapet i kristen Norge. Men hva måtte til? En enkel liten barnløs helhjertet kvinne som Hanna som var grepet av “Jesus”. Det er det som er løsningen på alt, være grepet av Jesus. At Gud sender sin kraft til oss, sin egen kraft for å utette Guds gjerning i oss og ved oss.

Her fra mine bibelkommentarer Fil. 3. 12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Når selv Paulus kunne si at han ikke var fullkommen kan også vi si det. Men han jaget frem mot målet. Vi er mitt i et åndelig maraton løp de aller fleste og ikke en 100 m. Hvordan nå målet og nå målet på best mulig måte? Ved Jesus blir vi frelst og han skal være midtpunktet for alt vi gjør. Vi skal rett og slett leve som Jesus, elske som Jesus osv.

13 Brødre, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg etter det som er foran,

Selve sluttfrelsen hadde han ikke grepet, det har ingen enda. Det skjer når vi møter Jesus fysisk ansikt til ansikt. Hvor viktig er det ikke glemme og tilgi alt det en har gjort. Det er enkelte ganger andre mennesker ikke glemmer selv om en har bedt om tilgivelse. Men kan en klare å glemme og tilgi seg selv så tror jeg det er av større betydning en hva andre sier og mener. Og vi strekker oss ut imot målet, vi ser og går videre.

14 og jager fram mot målet og den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Som å være på en løpebane ser Paulus for seg kristenlivet. Langs veien er det herlige og viktige opplevelse, men fokuset må en ikke bort i fra. Det er å komme i mål og med seierkransen rundt hode. Det finnes ingen snarveier eller muligheter for å jukse for å nå frem. Og det er med et høyt kall. Ingen har et høyere kall enn oss kristne. Vi har i sikte: 2. Pet.3. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

15 Slik skal vi se det, alle vi som har nådd modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det.

Vi kristne skal leve i sammen ikke bare under 1000 års riket og dernest i all evighet. Men her og nå. Men vi er kommet ulikt på vår åndelige modning og vi ser ulikt på mange ting. Men Gud vil gi klarhet i dette.

16 La oss bare, så langt vi er kommet, holde fram i samme spor!

Men det er viktig å akseptere andre men selv ikke gå tilbake på det som Gud har vist en. Det er underlig når noen har sett troendes dåp men forkaster dette og melder seg inn i Statskirka. Statskirka er overmoden for å legges ned, den har overgått seg selv mange ganger. Luther var en underbar Guds mann, men han levde for 500 år siden og reformerte mye. Men det er helt ubibelsk at rettferdige og ugjenfødte skal tilhøre samme felleskap.

17 Ha meg som forbilde, dere også, og se på dem som følger det eksempel vi har gitt dere.

Paulus store forbilde var Kristus. Men det er noe å ha et forbilde, men noe annet å leve opp til det. Paulus evnet det med sin beslutning og ved Åndens hjelp. Hadde Paulus fortsatt med å følge forskrifter og anordninger hadde det ledet inn i hat, intoleranse og parti sinn. Men Jesu kjærlighet hadde smeltet hans hjerte etter han møtte sin Frelser på vei til Damaskus (Ap.gj.9.). Jesu kjærlighet hadde gjort Paulus til en etterfølger og en kunne også ha ham til forbilde.

18 Jeg har sagt det ofte og må si det igjen med tårer at det er mange som lever som fiender av Kristi kors.

Det er en smerte over å se at andre troende kommer til kort, gjerne gang etter gang. Vi er et legeme, når et lem lider og har det vondt smitter det over på alle andre. Salme 119. 158 Jeg ser med avsky på de troløse, som ikke gir akt på ditt ord. Det er dessverre fremdeles ”Judaser” som går blant de troende, som ikke har bryllups kledningen på. Men vi må skille mellom villeder og de som blir villedet. Og mellom bedragere og de som det mislykkes for.

19 De ender i fortapelsen, de har magen til gud og setter sin ære i det som er en skam for dem, og de er bare opptatt av jordiske ting.

Det viser dessverre gang på gang at det er så altfor mange som tar så lett på alt. Gud er rik nok for alle men en må åpne seg opp og slippe han inn. Når fornøyelse og kjødets gjerninger får slå rot selv i den troendes hjerte og sinn. Da kan og vil en gå fortapt hvis en ikke omvender seg igjen (Esekiel 33).

20 Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser.

Vi er på pilegrims reise her, det himmelske løftes landet venter. Vi har en borgerrett her ned, men det er midlertidig og ikke vår egentlige borgerrett. Det er det nye Jerusalem og i Himmelen vi har vær borgerrett. Vi venter på Jesus men han venter på at Gud vår Far skal si til Sønnen; dra og hent dem. Hvilken dag det må bli.

21 Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt.

Etter syndefallet kom død, sykdom og forgjengelighet inn. Det skjedde ikke bare noe med vårt åndsliv som ble formørket og vårt sinn ble uopplyst for åndelige sannheter. Selv vårt legeme er ikke lagget lengre for å leve evig som var Guds tanke med oss. Derfor skal vi få et helt nytt legeme som vi skal bære i all evighet, et helt nytt. For Gud er ingenting umulig. Han som har skapt alt og som opprettholder alt skal også en dag forvandle alt etter sitt eget behag og til vårt beste.