Nr. 223:
Bønnesvar kan også være manipulerende og virke mot sin hensikt!
Dette har du sikker aldri hørt før, men allikevel er det en kjensgjerning at vi mennesker lar oss begeistrer av ting, som er gitt oss av Skaperen, selv om enkelte ikke kjenner han og t.o.m. fornekter og forbanner ham!
Fork 8:11 Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister sig til å gjøre det som ondt er.
Dette må vi forstå at mens vi er her nede til huse så er det ikke slik at den som vil leve Gudfryktig går fri alt og den som ikke gjør det, går alt gærent for. Før jeg ble frelst hadde jeg verdens beste liv på mange måter, akkurat som Asaf beskriver en hedning i Salme 73, det var meg. Men etter jeg ble frelst og døpt i vann og Ånd ble alt snudd på hode. Da var det først lidelse, deretter herlighet.
Synden og alt det en kan oppnå i denne verden, svulmer opp i menneske hjerte og en tror at alt er bra, og det er de som regner med at alt godt i livet er “Guds velsignelse” noe det neppe er!
Se på Pastorene Peter Ljunggren og Jan Hanvold med flere!
De ser ut som de klarer seg, ingen hindringer her. Begge to er noen skikkelige rundbrenner og to så like som dem kunne en trodd at de var eneggede tvillinger hvis en ikke viste at den ene var svensk og den andre norsk. Utroskap meg her og der og knuller t.o.m. egne sekretærer og andre i Guds navn og gifter seg på nytt ikke bare en gang, men flere ganger. Begge to sier at de er ledet av Gud, selv om de helt åpenbart er ledet av kjødet sitt, ikke noe annet.
Gud går aldri imot sitt eget ord for å tilfredsstille våre kjødelige behov. De får liksom herlige bønnesvar og mange tror på dem, men er det Gud? Alt det Gud gjør, det stemmer med Skriften, men gjør det her når en også har sex med preti og kleti og jeg vet ikke hva? Dette er selvfølgelig demonisk og de begge er helt sikker demonbesatte for slikt kan man aldri klare å utføre i Jesu navn og alle som står i kontakt med slike vil også få oppleve at demoner angriper og slår dem, ja t.o.m. til døde i enkelte tilfeller. Vi leser flere plasser i skriften at en blir syk og dør før tiden hvis en ikke følger Jesus helt som en troende. Det er bedre å ikke ha med Jesus å gjøre hvis en vil og ønsker som en troende å leve et dobbeltliv.
1. Kor. 11. 30 Derfor er det mange skrøpelige og syke iblandt eder, og mange sovner inn. 31 Men dersom vi dømte oss selv, blev vi ikke dømt; 32 men når vi dømmes, da refses vi av Herren, forat vi ikke skal fordømmes sammen med verden.
Disse Falske Apostler står under Satans kommando og holder seg gjerne friske og raske, men de som kommer i kontakt med dem dør gjerne før tiden og blir påført lidelser som ikke er fra Gud men fra den onde. Derfor er det om å gjøre å være klar over at Jesus selv har sagt hvordan det vil gå med de falske Apostlene og de falske Profeten som påstår at de får bønnesvar meg her og der.
Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? 23 Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!
Dette gjelder selvfølgelig mange, men at det gjelder mange pinse\karismatiske forkynnere er jeg overbevist om. Tenk på Pastorene Peter Ljunggren og Jan Hanvold og mange andre som Jim Bakker, Benny Hinn, Todd Bentley etc. De knuller alle de kommer over, om det er barnepiker, sekretærer og jeg vet ikke hva, dette er total skammelig og helt bak mål, og så innleder de alltid nye ekteskap med nye forvirrede og forførte damer, hvor skal det ende? Ja, en går ikke av veien for å gifte seg på nytt med alle som sier ja, er dette Guds menn. Skulle en si nei, så tvinger og manipulerer en frem et ja, Gud kan ikke stoppe disse da når han er for dem, hvor skal denne galskapen og manipuleringen ende? At det er mange som forsvarer dette gjør det bare mer pinlig og forførisk spør du meg! Jan Hanvold skrek ut her på Radio i Oslo på 107.7 til helvete med alle som ikke godtar at jeg er gjengiftet, rett etterpå sa han at han hadde bedre sex nå med sin tredje “kone” en med de to forje, hvor kvalm skal en bli?
Apostelen Peter sier de er umettelige. Hva betyr umettelig her? Klarer ikke å være fornøyde og er ekstremt grådige. Dette er den perfekte beskrivelsen på Pastorene som her er nevnt, selv om “Fader Minos”, “Fader Østby”, “Fader Yri” og “Moder Lise Karlsen” går god for Pastor Jan Hanvold gang etter gang, så er Hanvold sikker Norges største kjeltring bare mye verre da han går frem i Jesu navn. Det er horribelt, hårreisende og helt uvirkelig at dette går an spør du meg. Men i endetiden vil de ta seg lærere i hopetall da de vil ha det som passer for kjødet og ikke Jesus og hans sanne budskap.
Det er andre eksempler på “bønnesvar” som har bragt mer negativt med seg en positivt, la meg kort nevne noen. Dette er skrevet oss til lærdom derfor må vi alltid be og søke om en ting; Guds vilje. Har noen fremgang og andre ikke, se på livene deres og fruktene ut av deres tjeneste og lov, det er normen og det avgjørende.
Matt. 7. 15 Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver! 16 Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter. 18 Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter. 19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden. 20 Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.
Her kommer to eksempler på “bønnesvar” som Gud ikke sanksjonerte selv om underne skjedde. Dette må vi som sagt ta lærdom av. Jeg selv har opplevd utålige bønnesvar, men lever jeg Kristus livet i dag er det jeg skal bli målt opp på.
Israels barn ble mettet av vakler, men straffen fulgte med da deres trassighet og gjenstridighet mishaget Herren.
4. Mosebok 11. 1. Men folket knurret, og dette mishaget Herren; for da Herren hørte det, blev hans vrede optendt, og ild fra Herren slo ned mellem dem og fortærte nogen ytterst i leiren. 2 Da ropte folket til Moses, og Moses bad til Herren, og ilden blev slukket. 3 Og han kalte dette sted Tabera, fordi Herrens ild hadde slått ned mellem dem. / 4 Men den sammenløpne hop som fulgte med dem, blev grepet av lystenhet; også Israels barn begynte da atter å jamre sig og sa: Å, om vi hadde kjøtt å ete! 5 Vi minnes fisken som vi åt i Egypten for intet, gresskarene og melonene og purren og rødløken og hvitløken. 6 Men nu vansmekter vår sjel, for her er ingenting; Vi ser ikke annet for våre øine enn mannaen. 7 Mannaen lignet korianderfrø, og av utseende var den som bdellium. 8 Folket løp hit og dit og sanket og malte den på håndkvern eller støtte den i morter og kokte den i gryter eller bakte kaker av den, og den smakte som oljekake. 9 Når duggen falt ned over leiren om natten, da falt mannaen ned sammen med den. 10 Og Moses hørte folket gråte rundt om i alle familier, enhver i døren til sitt telt, og Herrens vrede optendtes storlig; og Moses blev ille til mote derover. 11 Da sa Moses til Herren: Hvorfor har du gjort så ille mot din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øine, siden du har lagt byrden av hele dette folk på mig? 12 Har jeg undfanget hele dette folk, har jeg født det, siden du sier jeg skal bære det i min favn, likesom ammen bærer det diende barn, og føre det til det land du har tilsvoret dets fedre? 13 Hvor skal jeg ta kjøtt fra til hele dette folk? For de kommer gråtende til mig og sier: Gi oss kjøtt å ete! 14 Jeg makter ikke å bære hele dette folk alene; det er mig for tungt. 15 Vil du gjøre således mot mig, så drep mig heller med én gang, dersom jeg har funnet nåde for dine øine, og la mig slippe å se min ulykke! 16 Da sa Herren til Moses: Kall mig sammen sytti menn av Israels eldste, de som du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn, og du skal ta dem med dig til sammenkomstens telt, og la dem stille sig op der sammen med dig. 17 Så vil jeg komme ned og tale med dig der, og jeg vil ta av den ånd som er over dig, og legge på dem, så de kan bære byrden av folket sammen med dig, og du ikke skal bære den alene. 18 Og til folket skal du si: Hellige eder til imorgen, så skal I få kjøtt å ete, siden I har grått for Herren og sagt: Å, om vi hadde kjøtt å ete, for i Egypten hadde vi det godt. Nu vil Herren gi eder kjøtt, så I kan ete. 19 Ikke bare én dag skal I ete av det, og ikke to dager og ikke fem dager og ikke tyve dager, 20 men en hel måned, til I ikke lenger tåler lukten av det, og det byr eder imot, fordi I foraktet Herren, som er midt iblandt eder, og gråt for hans åsyn og sa: Hvorfor drog vi da ut av Egypten? 21 Og Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots teller det folk som jeg følges med, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, så de kan ete en hel måned! 22 Skal der da slaktes så meget småfe og storfe til dem at det blir nok for dem? Eller skal alle fiskene i havet sankes sammen til dem, så det blir nok for dem? 23 Da sa Herren til Moses: Er Herrens arm for kort? Nu skal du få se om det vil gå dig som jeg har sagt, eller ikke. 24 Så gikk Moses ut og kunngjorde Herrens ord for folket, og han samlet sytti menn av folkets eldste og lot dem stille sig rundt om teltet. 25 Da kom Herren ned i skyen og talte til ham, og han tok av den ånd som var over ham, og la på de sytti eldste, og det skjedde da ånden hvilte over dem, da talte de profetiske ord, men siden gjorde de det ikke mere. 26 Men det var to menn blitt tilbake i leiren, den ene hette Eldad, og den andre Medad, og ånden hvilte over dem, for de var blandt de opskrevne, men de var ikke gått ut til teltet; og de talte profetisk i leiren. 27 Da løp en gutt ut og meldte det til Moses og sa: Eldad og Medad taler profetisk i leiren. 28 Og Josva, Nuns sønn, som hadde tjent Moses fra sin ungdom av, tok til orde og sa: Min herre Moses, forbyd dem det! 29 Men Moses sa til ham: Er du nidkjær for min skyld? Gid alt Herrens folk var profeter, gid Herren vilde legge sin Ånd på dem! 30 Så gikk Moses tilbake til leiren, både han og de eldste av Israel. 31 Da brøt det løs en storm fra Herren, og den førte vaktler inn fra havet og strødde dem over leiren, omkring en dagsreise på den ene kant og omkring en dagsreise på den andre kant rundt om leiren og omkring to alen over jordens overflate. 32 Da stod folket op og gikk hele den dag og hele natten og hele den næste dag og sanket vaktlene; den som hadde samlet minst, hadde sanket ti homer. Og de bredte dem ut rundt om leiren. 33 Men mens kjøttet ennu var mellem deres tenner, før det var helt fortært, optendtes Herrens vrede mot folket, og Herren lot det bli et meget stort mannefall blandt folket. 34 Og de kalte dette sted Kibrot-Hatta'ava, fordi de der begravde dem som hadde vært så lystne.
Israels barn knurret og ba samtidig. De fikk “herlig” bønnesvar, men allikevel var det ikke det rette svar da de hadde mishaget Herren med sin knurr, han som hadde lovet å forsørge dem med manna fra himmelen og alt annet de trengte til mitt ute i ørkenen. Det å få bønnesvar er ikke alltid et tegn på om vi har det rett med Gud, for Gud lar sin sol og sine velsignelser gå opp over både onde og gode sier skriften. Og det er makt i hans navn om vi også knurrer når vi ber!
4. Mosebok 20. 2 Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron. 3 Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn! 4 Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap? 5 Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke? 6 Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem. 7 Og Herren talte til Moses og sa: 8 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke. 9 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham. 10 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe? 11 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke. 12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem. 13 Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
Moses ba til Herren og han fikk beskjed om å tale til Klippen. Han hadde en gang før fått beskjed om også å slå på klippen, men nå skulle han tale. Han gjorde ikke som Gud hadde sagt men slo på Klippen to ganger i trass men allikvel skjedde underet. Gud er underets Gud selv når hans tjenere svikter som her. Men tenk, Moses opplevde underet og p.g.a. det fikk han ikke komme inn i løftes landet. Jeg tror på bønn, bønnhørelse og alt det der, det har jeg opplevd 1 million ganger at Gud hører, svarer og underet er et faktum! Men å ha et rett liv og en klar og bibelsk lære er av større betydning.
Vil også si at det er veldig viktig å ikke være så opptatt med bare hva Gud skal bruke oss til, men at vi også er elsket for den vi er. Jeg studerte i ungdommen Broder A. A. Allen som var en herlig Guds mann. Men jeg tror han var så betatt av det Gud sanksjonerte i hans liv, at han nærmest maste seg selv ut. Han ba og fastet mye og Gud svarte og sanksjonerte hans liv og tjeneste som vi leser i Apostelgjerningene men han selv fikk nyresten og andre ting av for mye faste og bønn. Til slutt drakk han litt og gjorde andre ting p.g.a. at han ble utmattet og sliten. Det er lov å bli sliten, men da er det bedre åta seg ferie og overlate alt til Herren. Det er ikke vårt verk vi holder på med, men Guds verk er det derfor skal og trenger vi også å overgi alt til ham, det være seg resultatene og alt annet.
Konklusjon: Det er det helhetlige livet som er av størst betydning. Når vi lever rett, ber til Herren og helliger oss selv, da er vi på trygg og sikker vei. Når vi blir et med ordet og ordet blir et med oss, det er her Gud vil ha oss tin enhver tid!
Bønnen Fadervår er en mønsterbønn for alle Jesus sine disipler eller lærlinger.
Relatert link: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=eksegese-av-fader-vaar
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar