Nr. 224: Det er Herrens velsignelse som gjør rik og gir sann og ekte glede!

Nr. 224:

Det er Herrens velsignelse som gjør rik og gir sann og ekte glede!

Ord. 10. 22 Det er Herrens velsignelse som gjør rik, og eget strev legger ikke noget til.
5. Mosebok 8. 18 kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir dig kraft til å vinne dig rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han tilsvor dine fedre, således som det kan sees på denne dag.

Hva er viktig i livet og viktigst? Skal vi slutte å jobbe og bare stole på Herren eller er det å være ekstrem? Menigheten i Tessaloniki hadde kommet inn i et feil spor der de hadde gitt opp alt da de trodde at Jesus hadde hentet bruden og de hadde ikke fått blitt med.

Min erfaring er at mange av de falske profeter lever godt på godtroende og naive troende som støtter dem og de håver inn millioner. Leste nå at Visjon Norge med den falske profeten Jan Hanvold fikk inn 75 millioner i året mens andre som lever og forkynner rett og sant sliter og mange av de forkynnerne må ta seg vanlig arbeid for å få endene til å møttes, er dette Herrens velsignelse eller er det at Gud ikke er med?

Jeg vet ikke alt, og det er jeg glad for. Men jeg vil sette opp 10 punkter for å oppleve Guds velsignelse, og det i rikelig mon. Jeg setter opp punktene og utdyper de senere etterpå:

1.) Vær alltid ærlig.

2.) Søk alltid familiens beste.

3.) Sett andre høyere enn deg selv.

4.) Lev alltid moralsk rett.

5.) Gjør alt så godt du kan.

6.) Vær aldri misunnelig på andre.

7.) Prioritere å gi til Guds sak og vær raus overfor andre.

8.) Still opp for andre.

9.) Gå også dine egne veier, følg ditt hjerte.

10.) Vit at den store lønningsdagen er ikke på jorden men fremfor Kristus.

Dette har vært som noen leveregler for meg siden ungdommen, og som jeg lever etter også i dag. Og dessverre, jeg har ikke alltid fulgt dette, men når jeg følger disse “reglene” så velsigner Herren meg gang etter gang, også i overflod.

Joh. e. 10. 10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

1.) Vær alltid ærlig.

Ordspr 11:3 De opriktiges rettsinn leder dem, men de troløses forvendte sinn ødelegger dem.

Samfunnet leger opp til at det er “bedre” i mange tilfeller å gå imot Guds ord enn å følge Guds ord. Man vær klar over det, uansett. Det vil straffe seg før eller siden med å være uærlig. Dette er på søndags skole nivå, men å følge og leve etter dette er et sikker tegn på at enn er moden.

2.) Søk alltid familiens beste.

Efes. 6. 2 Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte - 3 forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet.

Det er spesielle løfter med å være grei og sette sine foreldrer høyt, det er at du skal få leve lenge i landet og at alt skal gå godt for deg og dine.

3.) Sett andre høyere enn deg selv.

Her fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 2. 3 Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.

Å måtte alltid hevde sine egne meninger er ikke sunt og bibelsk uten en alltid henvender seg til Guds ord. Være ydmyke er å ikke sitte inne med alle svarene på forhånd og ikke være nedlatende og arrogant. Sett andre høyere enn seg selv kan en bl.a. gjøre ved å lytte, stille opp og la vær å gå bak ryggen på noen.

4 Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.

Her menes det å ikke aktivt se etter andres feil og mangler men stille opp og være parat når det trengs. Både åndelig og praktisk. En skal evne å sette seg inn i andres situasjoner og andres meninger, ikke bare sitt eget. En lever for andre en seg selv.

5 Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus!

Dette er en av biblenes viktigste skriftsteder, som vi skal strebe etter å leve deretter. Egil Strands håndbok til det nye testamente skriver så flott om dette:
Phroneo (sinn) betyr ikke å tenke bare rent teoretisk og læremessig, men å ha sitt sinn, sin vilje og lyst knuttet til det en tenker; phroneo er derfor vanligvis ikke nøytral og passiv tenkning – unntagen der hvor det dreier seg om vanlig vurdering, som f. eks i Fil.1.7 – men retningsgivende og derfor nøye knuttet til et menneskes motiv, altså til hva bibelen kaller hjertet.

Det går på hele personens innstilling føyer jeg selv til.

4.) Lev alltid moralsk rett.

Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

Egentlig så er kristenlivet enkelt og ukomplisert. Ikke forman andre lengre en du selv er kommet og lever. Så enket er det, det er det Jesus sier her. Når du lever som du preker, da er du på rett vei og Gud har behag i deg.

Rom. 15. 18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning.

Paulus var først nøye med sitt eget liv, så med andres, det er rette rekkefølgen.

5.) Gjør alt så godt du kan.

Pred. 9. 10 Alt det din hånd er i stand til å gjøre med din kraft, det skal du gjøre! For det finnes hverken gjerning eller klokskap eller kunnskap eller visdom i dødsriket, dit du går.

At så pass mange kristne ikke evner å henge med i arbeidslivet vitner om at de troende egentlig lever i et selvbedrag. Hvis ikke troen gjør seg utslag i et godt liv, og i et liv der en evner å arbeide og forsørge seg selv og sin familie, så vitner det om at det er en teoretisk kristendom som blir praktisert. Leser vi gjennom kirkehistorien og når evangeliet har gått frem på misjonsmarken så har kristendommen alltid skapt arbeidsglede. Jeg skjønner at det alltid vil være noen som faller utenforbi, men ikke i en så stor utrekning som vi ser i enkelte kristne miljøer. Det står i skriften at den som ikke vil arbeide skal heller ikke spise, så å jobbe og også jobbe litt overtid og ta i der det trengs er åndelig.

6.) Vær aldri misunnelig på andre.

2. Mosebok 20. 17 Du skal ikke begjære din næstes hus. Du skal ikke begjære din næstes hustru eller hans tjener eller hans tjenestepike eller hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.

Dette er hentet fra de ti bud og er det budet som er blitt delt men som er et. Det er sant at vi troende skal ikke leve etter Janteloven men vi skal ikke være Playboyer eller kjeltringer heller, som vi finner i mange miljøer blant de kristne, spesielt i tros\karismatiske menigheter de falske kristne florer det av, dessverre!

7.) Prioritere å gi til Guds sak og vær raus overfor andre.

Gir en til Sarons Dal, Oase, Visjon Norge eller en annen karismatiske gruppering så støtter en ikke Guds sak eller Herren, men Satan. Derfor vær nøye hvor du gir og til hvem, du kan kanskje gi til fienden hvis du ikke følger godt nok med. Støtt Herrens tjenere og de som preker som de lever, og preker hele Guds råd til frelse. Vær raus, Gud vil velsigne deg og dine rikelig tilbake, ikke alltid på det materielle. Men på andre måter med god helse, godt ekteskap og lydige barn.

8.) Still opp for andre.

Jesus satte hele loven og det gamle testamentes ofringer og alt annet til side for at et nytt bud skulle gjelde med en ny pakt som var opprettet i hans blod.
Det nye budet var at vi skulle elske hverandre. De første kristne solgte alt og delte seg imellom. Alt skal vi gjøre for felleskapet, og la andre mennesker lære å stole og feste tillitt til deg, da er du mitt i Guds vilje med ditt liv skal du se.

9.) Gå også dine egne veier, følg ditt hjerte.

Jeg har alltid likt å lese, høre om og synes det er spennende med oppdagere, eventyrer og andre som har vært først ute, om det er på det profane eller kristne område. Det være seg Columbus, Roald Amundsen, T. B. Barratt eller Moody, deres livshistorier er spennende og innholdsrike. Men lær deg selv å drøm litt, på dine område og sett drømmene ut i livet, det er å være i Guds vilje med sitt liv. Det heter den som intet våger intet vinner, ta også sjanser og noen risikoer, det kunne være at Gud er med på det? Han liker at vi gjør det!

10.) Vit at den store lønningsdagen er ikke på jorden men fremfor Kristus.

1 Kor 5,1: «Vi skal alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det som han har gjort, enten godt eller ondt».

Og i 1 Kor 3,11-15 leser vi:
«For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv, kostelige steiner, eller med tre, høy, strå, da skal det verk enhver har utført, bli åpenbart. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som enhver har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, med da som gjennom ild.»

Av dette ser vi at bortrykkelsen ikke bare taler om et salig håp og en herlig forrett, bortrykkelsen er også nøye knyttet til den store regnskapsdag da vi skal stå til ansvar innfor den levende Gud.
Kristi domstol er dommen over Guds hus. Den representerer en domshandling forskjellig fra den store hvite trones dom som vil finne sted etter tusenårsriket. Ved den hvite trone skal ugudelige mennesker dømmes og gå fortapt, men ved den tid har de troende allerede vært hjemme hos Herren i mer enn tusen år.
Kristi domstol er også en domshandling forskjellig fra dommen over folkeslagene som vil finne sted her på jorden før tusenårsriket blir opprettet. Da vil Kongen rense ut av sitt rike dem som volder mén og anstøt - han vil bestemme hvem som skal få del i det gudsrike som skal opprettes på jorden. Denne domshandling gjelder altså mennesker som ennå lever på jorden, mens dommen ved den store hvite trone skildrer de døde som står for Gud etter at himmel og jord er veket bort.

En annen slags dom
Kristi domstol er noe forskjellig fra begge disse domshandlinger. Kristi domstol er en domstol bare for troende.
Nå er det kanskje dem som vil innvende: Men sa ikke Jesus at den som tror på ham ikke kommer til dom? Hvordan kan da Paulus si at vi alle skal åpenbares for Kristi domstol. Jo, begge deler er sant og riktig. Den troende blir ikke dømt sammen med verden. Det er ikke frelse eller fortapelse som skal avgjøres for vår del innfor Kristi domstol, det er spørsmål om å få lønn eller tape lønnen. For å ta et eksempel:

Det er stor forskjell på den dommeren som sitter i en rettssal og dømmer forbrytelser og den dommeren som løper med en fløyte ute på fotballbanen og dømmer om sportsprestasjoner.
Bibelen forteller oss at de troende blir dømt på tre forskjellige måter: Som en frelsesøkende synder ble vi dømt ved vår omvendelse, da erkjente vi vår synd og ble rettferdiggjort ved forløsningen i Kristus Jesus. På denne domshandling eller frifinnelsesdom hviler vår frelse. For det andre kan en troende bli dømt som Guds barn eller hans sønner under vår vandring gjennom livet. Paulus sier: «Når vi dømmes, da refses vi av Herren for at vi ikke skal fordømmes sammen med verden.» Gud tukter oss for å føre oss i erkjennelse og for at vi kan få del i hans hellighet. For det tredje kan vi som troende bli dømt som tjenere. Og det er denne dom som finner sted ved Kristi domstol. Gud er ikke bare vår Frelser og vår himmelske Fader, han er også vår Herre. Han vil kreve sine tjenere til regnskap for hva han har overgitt hver enkelt.

Oppgjøret
Denne domshandling kalles i Bibelen Guds domstol, Kristi domstol, «dagen», hin dag, vår Herre Jesu Kristi dag, og i Johannes første brev 4,17 kalles den «dommens dag» - også for de troende kommer det en oppgjørets og dommens dag.
Prøven framfor Kristi domstol vil altså finne sted etter bortrykkelsen. Flere ting tyder på at det vil skje ganske kort etter oppløftelsen, iallfall ser vi at før Lammets bryllup skal feires, har bruden iført seg det skinnende hvite lin som er de helliges rettferdige gjerninger - da er altså livsverket prøvet og godkjent av Gud. Og vi finner at endog før trengselen bryter løs på jorden, så har de 24 eldste som sitter på troner for Guds åsyn fått sine kroner utlevert. Det vil skje på «hin dag» sier apostelen Paulus.
Når vi framstilles for Kristi domstol er de troende allerede fullendt og forvandlet. Vi har nådd fram til endemålet for vår tro, sjelens evige frelse. Vi står der i våre herlige oppstandelseslegemer. Selv om lønnen ennå ikke er avgjort, så er vår frelse sikret. Vi vil også være fullendte og helliggjort helt igjennom. Derfor vil ingen forsøke å rettferdiggjøre seg eller unnskylde noe feiltrinn hos seg selv. Vi vil selv gi Gud rett i alt og se og dømme som han gjør det.

Denne avgjørelsen innfor Kristi domstol kan ikke finne sted før alle de troende fra den gamle pakt og fra menighetens tid er samlet der oppe. Hele Guds menighet må stå der. Det er spørsmålet om belønning som skal avgjøres, og prisen kan ikke bli utdelt før alle som deltar i løpet har fullført. Derfor venter de hellige som er sovnet inn på at vi skal fullføre vårt løp. Det står også om de hellige fra den gamle tid at de ikke kan nå fullendelsen uten oss. Og apostelen Paulus visste at han også måtte vente inntil «hin dag» før han kunne motta rettferdighetens krans.

Den store regnskapsdagen
Dette blir den store regnskapsdag for oss alle.
Den som skal dømme er Herren, den rettferdige dommer. Han skal selv komme og hente oss hjem til seg, og han skal selv avgjøre spørsmålet om belønning til sine tjenere. Det er godt å vite at det kommer en dag da det siste avgjørende og rettferdige ord skal sies i enhver sak. Da skal enhver av oss avlegge Gud regnskap for seg selv.

Det som skal bedømmes er de troenes livsverk. Det er i den betydning ikke våre synder som skal dømmes, men vårt «verk». Synden er ikke der som fordømmelsesgrunn, for den er renset bort i Jesu blod og vi har fått tilgivelse for den. Vi leste at det var det som var bygget på grunnvollen som skulle prøves. Det er vår tjeneste for Gud som skal bedømmes.
Våre ord og gjerninger skal prøves. Det kommer til å gå meget nøye for seg, for vi leser at for hvert unyttige ord skal det avlegges regnskap - og hvert beger kaldt vann gitt i kjærlighet skal belønnes. Ingenting er ikke av betydning!

Åpnet opp med at det er Herrens velsignelse som gjør rik og han skal gi deg kraft til å vinne rikdom, hva menes med det? Jo når andre tar snarveier i livet sitt og ser ut til de både blir velsignet og vinner seg rikdom, så skal du klare det samme, om en bedre. Med å gå Herrens vei og frem etter hans vei og vilje.
Når andre unnlater å gjøre det som er rett og du gjør det rette skal han mangfoldige gjøre deg tilbake det som andre “vinner” med å gjøre urett! Det er Herrens velsignelse, nåde og miskunn det!

Lukas 18. 28 Da sa Peter: «Hva med oss? Vi har forlatt alt vårt og fulgt deg.» 29 Han sa til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller kone eller søsken eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld, 30 skal få mangedobbelt igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.»

Det er det som er Guds velsignelse, vi skal klare oss i denne verden mot alle odds da denne verden ligger i det onde og vi skal på tross av det som Lysets barn klare oss ved å gjøre rett og arbeide hardt! Mens andre snylter, bedrar og driver med Kama deri skal vi være velsignet både i dette livet og i det kommende, herlig!

KAN DU TELLE GUDS VELSIGNELSER?

Kan du telle Guds velsignelser som faller på din vei,
kan du også telle himlens stjernehær.
Om du føler deg forlatt av Gud, på bønn han svarer ei,
må du tro at han i hjertet ditt er nær.

Kor:
Dekker skyer troens himmel,
Løftets stjerner lyser klart.
Han bevarer deg i alt så underbart.
Selv om fienden skaper tvil og uro,
Jesus elsker deg, og i farens stund
Han tar deg inntil seg.

Har du lest om Gud da han besøkte gamle Abraham.
Han i undring lyttet til hva Herren sa, at på denne tiden neste år,
du kommer ei på skam.
Da skal Sara Løftets sønn i armen ha.

Fra Egyptens trelldom broder Moses førte Israel
Gjennom havet under sky var Kristus med.
Ved sin sterke hånd han ledet dem fra morgen og til kveld.
Over hele leiren senket han sin fred.

Relatert link: http://janchristensen.net/Ladhed.pdf