Nr. 247: Islam, Buddha, Darwin, kommunister og andre religioner og ismer og sismer!

Nr. 247:

Islam, Buddha, Darwin, kommunister og andre religioner og ismer og sismer!

Joh. e. 16. 9 Synden er at de ikke tror på meg.
6. 28 Da sa de til ham: «Hva er da de gjerninger Gud vil vi skal gjøre?» 29 Jesus svarte: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: å tro på ham som Gud har sendt.» Det er hovedsynden som gjelder alle mennesker som ikke vil tro og ta imot Guds gave til oss.

Jeg synes egentlig ikke at det å gå imot religioner, ateisme, big bang-teorien, kommunismen og andre ideologier gjennom bloggene våre og hjemmesiden er det store hovedpoenget, selv om det i og for seg kan ha betydning. Men det å imøtegå ubibelsk forkynnelse og lære og hva som er rett teologi og lære på det kristne område, er i stedet særdeles viktig og nødvendig.

Hva trenger menneskene å gjøre i dag, uansett idelogi og tro?

Det er enkelt, tro på Jesus som din stedfortreder innforbi Gud, synden er å ikke tro på ham.

1. Tim. 2. 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. 5 For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus, 6 som gav seg selv som løsepenge for alle. Slik var hans vitnesbyrd da tiden var inne.

Selve essensen og hva som er viktig, er å komme i kontakt med Gud gjennom hans elskede sønn Jesus Kristus, alt annet er ikke i samsvar med hva Gud ønsker og vil. Derfor kan en “samle” alle som ikke tror på dette, og bekjenner dette, som stygghetene på jorden sier Apostelen Johannes. Mens alle kristne menigheter og forkynnelse som viker bort i fra Guds ord er en del av Babylon den store skjøgen.

Men hva lærer andre religioner?

Det viktigste er som sagt hva de ikke lærer, at det finnes kun frelse i Jesu navn alene.

Ap.gj. 4. 10 så skal dere alle og hele Israels folk vite dette: Denne mannen står frisk foran dere i kraft av Jesu Kristi, nasareerens navn, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde. 11 Han er den steinen dere bygningsmenn vraket, men som er blitt hjørnestein. 12 Det er ikke frelse i noen annen, for i hele verden er det blant mennesker ikke gitt noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»

1. Muslimene lærer riktignok at Jesus var Marias sønn, men kun en stor profet som lærte og levde i samsvar med Guds vilje, men som ikke sonet vår synd og som ikke døde på korset. Muhammed var den siste og største profeten som står over Jesus. Jødene drepte Jesus sier muslimene, ikke romerne som bibelen sier. Muslimene kan tolerere kristne og jøder hvis de underordner seg dem. Muslimenes fremste mål er å innføre sharialover og ethvert land som får dette er et muslimsk land å regne som og kan aldri bli noe annet. Derfor er det alvorlig og alarmerende at de nå fremsetter ønske og krav om en shariadomstol her i landet og andre land som England, Sverige, Danmark og her i Norge. Ved det vil muslimene få et brohode her i Skandinavia, som de har fått i Spania som de hevder er et muslimsk land fordi de engang var det.

2. Muslimene lærer at Jesus ble korsfestet, men at han ikke døde. Jesus ble rykket opp og satte seg ved Guds høyre hånd, men at han ikke sonet noen synd eller ble korsfestet.
En annen muslimsk lære går ut på at ble han tatt ned og ble holdt i skjul for å ikke bli angrepet, og reiste til India for å forkynne til de ti stammene fra Israel. Her er det sprikende forklaringer også i dag innen Islam, men de lærer at han ikke døde på Golgata og sonet synden vår og på den måten behaget Gud. Islam er en totalitær religion som egentlig alle andre religioner er. Men Islam er den farligste og verste som setter sin ideologi ut i livet, uten å tenke og regne med omkostningene. Jesus er omtalt flere steder i Koranene, blant annet i Sura.

Islam og mange andre religioner er på steinalder nivå der kunnskapsløsheten er stor og Islam betyr underkastelse, der kvinnene spesielt blir undertrykket til det hensynsløse blant mange med tildekkelse, omskjæring, tvangsekteskap gjerne med nære slektninger, lemlestelse og død!

Koranene spriker også i lære, er historieløs og motsier seg selv på mange punkter. Men regelen er da, det som er sist sagt er gyldig!

Islams fem søyler er de fem sentrale ritene innen islamsk trosutøvelse: trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen og veledigheten.
Men det viktigste i Islam er trosbekjennelsen: Trosbekjennelsen (shahadah) er den viktigste av de fem søylene. Å erklære at man er muslim skjer ved at man uttaler trosbekjennelsen: 'Ašhadu 'al-lā ilāha illā-llāhu wa 'ašhadu 'anna Muħammadan rasūlu-llāh. Jeg bevitner at det finnes ingen gud utenom Allah, og at Mohammed er hans profet.
Denne erklæringen kalles også ash-shahadatan (de to vitnemålene) fordi den består av to deler. Tror man dessuten på trosartiklene, er man muslim.

Buddhismen er en forbedring av det gamle menneske, og har ikke noe frelses grunnlag i sin lære som i kristendommen. Buddha oppdaga dei fire sanningane om liding:
Alt i verda er liding
Årsaka til liding er livstørsten
Lidinga kan stoppast ved å stoppe livstørsten.
Livstørsten og lidinga stoppar ved å fylgje den åttedelte vegen.

Karma
For buddhistane er alt som skjer med oss, eit resultat av handlingane våre. Vi må difor syte for å leve eit rett og godt liv. Alt vi gjer eller tenkjer, blir lagra i undermedvitet. Seinare i livet, eller når vi døyr, vil desse inntrykka kome fram som positive eller negative opplevingar. Ved atterfødinga - reinkarnasjonen - haustar ein fruktene av sitt/sine tidligare liv. Kvaliteten på dette livet blir bestemt ut frå den karma ein har bygd opp ved hjelp av gode eller dårlege gjerningar. " Det vi sår, vil vi hauste."

Buddhismen er den einaste av verdsreligionane som lærer at det ikkje finst nokon allmektig skapargud. Det fins gudar i buddhismen, men dei har inga skapande eller frelsande makt. Buddha sjølv er heller ingen gud. Gudane i buddhismen er ikkje anna enn menneske som på grunn av godleiken sin blir fødd på nytt som gudar. Nett som menneska på jorda er dei avhengige av læra til Buddha for å nå nirvana.
Frelse
Ved rett forståing av menneskets situasjon (at dei er fanga av karmalova) og ved å forhalde seg til dette på rett måte, er det mogleg å sleppe ut av dette krinsløpet. Det betyr ikkje at karma er avskaffa, men at ein blir fri frå den makta han har over ein. Gjennom denne prosessen kan ein skape den gode karma og oppnå nirvana. Dette er ikkje ei utsletting av sjela. Det er ei forvandling av medvitstilstanden og kan oppnåast her på jorda. I åtte punkt fortalde Buddha korleis ein kunne oppnå denne tilstanden. Den som oppnår Nirvana blir Buddha. Buddha er ikkje ein gud, men ein tilstand.

Hinduismen
Gud er i alt. Overalt finest lokale guddommar, som er ulike former for den same guddommen. Desse skal minne oss om Guds eksistens, den eine Gud som står bak det heile.
Guddommen er som ei kraft som gjennomsyrer alle ting og alt levande. Guddommen eller prinsippet heiter braman.
Ein slik religion blir kalla ein panteistisk religion. Hinduane trur at universet går igjennom endelause syklusar av skaping, oppretthalding og øydeleggjing.

Tre sentrale gudar som og kan vise seg i menneskapnad, er:

Brahma - skaparen. Herskar over alle skapningar.
Vishnu - skal halde verda ved like. Kontrollerer menneska sine skjebner.
Shiva - øydeleggjaren. Kilden til både det gode og det vonde. Øydeleggjer alt liv, men er og den som gjenskaper nytt liv.
Karma
Hinduane trur på karma, lova om årsak og verknad, der kvart individ skapar sin eigen skjebne med sine tankar, ord og gjerningar.
Kastestellet
Dette er ei sterk drivkraft til å leve eit godt liv og ta vare på seg sjølv. Men ein vil ikkje utan vidare hjelpe andre. For liding er straffa for eit dårleg liv tidlegare.
Ein vert fødd inn i ei sosial gruppe/kaste og der må ein leve heile livet. Frå gammalt av var det fire kastar:

Prestekasten
Krigarkasten
Arbeidarkasten
Tenarkasten
Utvida til 3000 ulike kastar ved århundreskiftet. Forboden ved lov 1947. Ein skulle ikkje gjera forskjell på folk ut frå kva kaste dei tilhøyrde.
Frelse
Braman, verdssjela, er ei ubeskriveleg kraft. Ho verkar i heile universet. For mange hinduar er menneskesjela, atman, ein del av verdssjela. Fordi sjela til mennesket er fanga i kroppen, er ho bunden til å bli fødd på nytt og på nytt - sjelevandring/reinkarnasjon. Dette er ikkje av det gode. Målet er å bli fri frå kroppen og frå sjelevandringa. Då går menneskesjela tilbake til den åndelege verda. Sleppe atterfødinga og nå fram til moksha. Berre ved å bli fria ut frå den materielle verda kan ein koma unna sorg og smerte.

Vegar til frelse - tre ulike retningar

gjerningsvegen - gode gjerningar, offer til gudane og eit godt liv
kjærleiksvegen - kjærleik til og innleving i guddommen. Tilbeding og eit personleg gudsforhald
sannkjenningsvegen - ein må forstå at menneskesjela er ein del av braman og som finst i alt. For å verta eitt med denne må ein meditera, drive med yoga og praktisere askese
Ei likning som fortel sameininga mellom atma og braman:
Ein lotusblome veks ved stranda av Ganges, den heilage elva. Ein doggdrope renn sakte ned langs stengelen på lotusblomen og fell til sist ned i elva og blir eitt med det mektige vatnet. På same måten lengtar menneskesjela etter å bli eitt med verdssjela. Kvar og ein bør leve slik at han eller ho kjem nærare det endelege målet: moksha, utfriinga frå kroppen.
Hinduane trur ikkje at nokon bestemt religion lærer den einaste rette veg til Gud. Alle ekte religiøse vegar er delar av Guds kjærleik og ljos.
Det har vorte hevda at det einaste som er felles for hinduane, er at dei ærar kua. Kvifor kua vert betrakta som heilag veit ein ikkje. Kua er det levande symbol på Moder jord og kor gavmild ho er mot mennesket. Kua er og eit symbol på livet og på ikkje - vald.

Heilage skrifter

Vedane - fire samlingar med religiøse songar. Dette er dei eldste skriftene
Upanishadane - forklarer det religiøse innhaldet i vedane. Det er her ideen om ein gud eller heilag kraft, Den Eine, vert utvikla.
Bhagavadgita og Mahabharata - Dei viktigaste bøkene i hinduismen. Fortelingar om dei menneskelege eigenskapane ved guddommen.
Høgtider
Divali - nyttårsfesten - lysfesten
Kvar gud har sin dag som vert markert på ulik vis.

Sikhismen

Sikhenes religiøse lære oppstod i et nordindisk bhakti-miljø, som forkastet hinduismens ritualer og kastesystemer og istedet la vekt på yoga, et indre liv preget av mystikk og forestillingen om en enhetlig, altomfattende guddom. Sikhismen deler imidlertid grunnleggende trekk med hinduismen, f.eks. læren om karma og gjenfødsel. Den har imidlertid også lånt vesentlige trekk fra islam: fremhevingen av monoteisme, den sentrale betydning av én hellig bok, oppfatningen av de troende som ett folk, og fraværet av presteskap. Spesielt har sufismen, den islamske mystikken, vært viktig.

Nanak forfattet et stort antall hymner som er samlet i sikhenes hellige bok, Guru Granth Sahib, Adigranth.I disse hymnene fremsettes sikhismens grunnleggende lære. Målet for det religiøse liv er forening med Gud som er én, evig, allvitende og allmektig. Gud er å finne i det enkelte menneskets sjel, men foreningen er likevel bare mulig ved en nådeshandling fra Guds side, for mennesket er dominert av begjær, egoisme og uvitenhet. Når mennesket frelses, frigjøres det fra gjenfødsel og oppnår en tilstand av evig og uendelig lykksalighet.

Sikhenes gudshus, gurdwara, er i likhet med moskeer først og fremst forsamlingshus, men må alltid inneholde et eksemplar av Guru Granth sahib. På taket skal sikhenes gule flagg være heist. Menn og kvinner deltar sammen i gudstjenesten, som består i lesning eller sang av hymner fra Guru Granth Sahib. Sikhene har religiøse fester, f.eks. feiring av Guru Nanaks og Guru Gobind Singhs fødselsdager. Feiringene består ofte av prosesjoner og høytlesning fra Guru Granth Sahib. Sikhene avstår fra alkohol og tobakk, men har ikke absolutte matforskrifter.

Historie
Sikhismen ble under Guru Nanak og de ni etterfølgende guruene (til 1708) utviklet til en stor religiøs bevegelse med sentrum i Punjab. Under den fjerde guru, Guru Ram Das (aktiv 1574–81), ble Amritsar («nektardammen») grunnlagt. Den femte guru, Guru Arjan (1563–1606), påbegynte byggingen av Det gylne tempel i Amritsar, som med det ble sikhenes hellige by.

Under presset fra muslimske herskere organiserte sikhene seg etter hvert som et krigersamfunn (khalsa). Denne utviklingen begynte under den 6. guru (Guru Hargobind, død 1645) og ble fullført under den 10. (og siste) guru (Guru Gobind Singh, død 1708). Medlemmene av krigersamfunnet ble pålagt å bære fem kjennetegn: uklippet hår og skjegg, skjult under en turban; en kam; et armbånd av stål; et sverd; en kortbukse. De skulle også bære tilnavnet Singh, «løve».

Sikhene førte stadig kamp mot Mogul-styret i Delhi. Under Ranjit Singh (1780–1839) grunnla de et eget rike med sentrum i Lahore. I 1849 ble de militært beseiret av britene, og riket innlemmet i Britisk India. Sikhene forble lojale mot det britiske styret under det store opprøret i 1857, og kom derfor til å spille en viktig rolle i hæren, politiet og administrasjonen. De beholdt slike posisjoner også etter Indias frigjøring i 1947. Frigjøringen innebar imidlertid en deling av Punjab mellom India og Pakistan, mange sikher ble drept og 2,5 millioner sikher flyktet til den indiske delen av Punjab. I 1966 ble Punjab delt i et hindudominert Haryana og et sikhdominert Punjab.

Jødedommen og kristendommen tar jeg ikke med da det er så godt dokumentert fra før her på bloggen og hjemmesiden vår. Om darwin, ateismen, kommunistene etc. tar jeg ikke med ellers vil artikkelen bli mer som en bok og for lang.

Min erfaring

Jeg arbeider og kjenner en god del mennesker med tro på disse religionene. Her i det flerkulturelle Oslo er det ikke uvanlig å møte andre med en helt annen tro. Men det er veldig få som er overbevist om sin egen tro, og det er deres åndelige overhode som Imamer, prester, munker som i det store og hele tar seg av religionen. De selv leser veldig lite i koranen og andre hellige bøker hvis de i det hele tatt leser? De er som Norske statskirke troende på mange måter.

Hva trenger alle disse menneskene? Jesus!

Det er kun Jesus og hans fullbrakte verk på Golgata som fører en i kontakt med Gud, ikke noe annet eller andre.

Joh. e. 14. 6 Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.
Matt. 16. 13 Da Jesus kom til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte han disiplene: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» 14 De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elia, og andre igjen Jeremia eller en annen av profetene.» 15 «Og dere,» spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» 16 Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» 17 Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. 18 Og det sier jeg deg: Du er Peter; på denne klippe vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. 19 Jeg vil gi deg himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» 20 Og han forbød disiplene strengt å si til noen at han var Messias.

Navnet Jesus er en gresk form av et vanlig jødisk navn, Jeshu'a (arameisk, hebr. Jehoshu'a, 'Gud frelser'); Kristus er gresk av den jødiske tittelen Messias, den salvede. På Jesu tid var Messias en eskatologisk skikkelse; kongen av Davids ætt som skulle utfri Israel. Navnet Jesus Kristus uttrykker derfor de troendes tidligste bekjennelse: Jesus er Messias. Det greske Kristus (eg. Christos) hadde ikke samme titulære klang og ble oppfattet som et navneledd. Jesu verdighet ble derfor uttrykt med tittelen kurios, Herre, og den kristne bekjennelsen ble Herre Jesus, dvs. Jesus er Herre. I sin levetid ble Jesus trolig kalt Jesus Galileeren eller Jesus fra Nasaret (Mark 1,24; 10,47; Matt 21,11; 26,69ff; Luk 24,19).

At Jesus sonet vår synd er evangeliets kjerne! Kristus er således forsoningens redskap, for å føre alt inn under den allmektige Guds hånd, forat Hans kjærlighet, hellighet og makt skal bli kjent og elsket av hele Hans skapning.

Relatert link: http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-store-forsoningsdagen