Nr. 3120:
Plan og
bygningsetaten bruker barbariske metoder imot oss, fordi de ikke vil innse at
det driver med løgn og renkespill for å gjennomføre sine rett ut onde hensikter
imot oss, selv om saken imot oss er et overgrep!
Vi har
bygget en mur – veiledet av PBE – dog muntlig.
Så påstår
PBE at de ikke husker disse telefon samtalene.
Men det
viser seg at muren er nesten innenfor allikevel.
Dette prøver
PBE å vri seg unna på alle måter med å si at saken er avsluttet!
Men våre
relevante spørsmål har vi ikke fått svar på.
Skal en da
kunne si at saken er avsluttet når forvaltningsloven er brutt?
Fallet på
vår eiendom er stupbratt, da tillater PBE murer på 1.5 meter som er omtrent der
vår ligger som er 1.8 meter.
Her fra Knut
Howlids ankeskriv til Borgarting Lagmannsrett. Som vi dessverre ble nektet å få
omgjort Oslo Tingrett sin feilaktige løgndom imot oss. Til fordel for det narrative
som PBE fikk medhold i.
Rettsikkerheten
i Norge er åpenbart lik null hvis en ønsker å knekke og påføre noen av landets
innbyggere et nederlag.
Se her:
Her er
bildet som PBE legger til grunn for hele søknadsprosessen, som er direkte
misvisende.
Her er det
reelle, der jeg har fylt på med rødt for å vise det fallet som er på vår
eiendom stort sette over det hele, et fall på mellom 70 – 90 grader.
Da tillater
PBE murer som er omtrent lik vår, at vi har fått avslag, er horribelt,
løgnaktig og direkte makt- og myndighetsmisbruk.
Her viser
det fallet som er i dag og som var før, 90 grader der det ikke er mur.
PBE og det
offentlige narrativ er avslørt. Og dessverre, de vil ikke engang kommentere
dette. Det er en form for totalitært styre vi opplever bli utsatt for.
Dette er en av
flere artikler hvordan politiet, påtalemyndigheten og opinionen har kjempet
imot oss.
Alle kjemper
imot oss, det er som det ligger innebygd både i systemet og det Norsk folk at
en skal godta all urett som blir begått imot enn av myndighetene da de er som
Gud å regne!
Selv om de
egentlig er som Styggen selv!
https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3111-plan-og-bygningsetaten-her-i.html
Vi har fått
flere mailer og svar av det offentlige. Det er ikke svar på spørsmål, men stort
sett at en ikke skal pirke borti alle ugjerninger de driver med.
Da de påstår
at de gjør alt rett til enhver tid.
Her er
eksemplene flere, men skal prøve å begrense det til noen få.
Der de
prøver å fremstille et narrebilde som de er ufeilbarlige og vet alltid best.
Vår kjære Advokat Knut Howlid
Her er en
mail ifra plan og bygningsetaten der de skriver bl.a. dette:
https://blog.janchristensen.net/2022/02/nr-2982-na-truer-hilde-olea-simonsen-og.html
Se her:
Advokat
M.N.A.
Knut M Howlid
Mobil (47) 905 20 663 E-post: advokat@howlid.com
Adresse: Gyldenløvesgate 24, N-0260 Oslo Bank: klientkonto 3640.60.47649 E-post: advokat@howlid.com
driftskonto 3640.07.25254
Telefon: (47) 905 20 663
Org.nr. 981 787 552 mva
Oslo
21. jan. 2019
ANKE til BORGARTING LAGMANNSRETT
Sak nr
18-104017 TVI-OTIR/06
Ankende
part: Jan Kåre Christensen,
Krokstien 2 c, 0672 Oslo
Prosessfullmektig: Advokat Knut M Howlid, Gyldenløvesgate
24, 0260 Oslo
Ankemotpart:
Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo
Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/ advokat Elisabeth
Sawkins Eikeland Postboks 8012 Dep,
0030 Oslo
21.12.2018
a Oslo tingrett dom i sak nr
18-104017 med slik slutning:
1.
Staten ved Kommunal- og
moderniseringsdepartementet frifinnes.
2.
Jan Kåre Christensen dømmes til
å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for
sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse.
Jan Kåre Christensen
mener dommen er feil og påanker den til lagmannsretten i sin helhet hva gjelder
uriktig bevisbedømmelse og rettsanvendelse som Christensen mener er beheftet
med avgjørende mangler samtidig som han mener det foreligger
saksbehandlingsfeil.
Anken
omfatter ikke påstand nr 2 for tingretten om at den ankende part får beholde
mur, trapp og bod som det er i dag, men det skal for god ordens skyld
presiseres at dette er hva saken handler om.
Saken er
ikke blitt tilstrekkelig opplyst ved at dokumenter og vitner ikke er blitt
ført, samtidig som ingen av de instanser som har behandlet saken, har foretatt
befaring slik at de ved selvsyn kunne høre Christensen forklaring og se hans
påpekinger på stedet hva gjelder forholdene som vedrører terrenget og
plasseringen angående behovene for trapp, mur og bod.
Det
kreves at lagmannsretten avholder befaring, enten i f b m hovedforhandlingen
event. i forkant.
Fra denne
side er tidligere anført at det har vært feil av tingretten å ikke avholde en
befaring som del av hovedforhandlingen. At det ble oppnådd enighet i
planleggingsmøtet om ikke å foreta befaring, skyldtes at Christensen var uten
erfaring med saksbehandlingen for en domstol da han ikke var representert ved
prosessfullmektig.
Etter
første innledende samtale med meg, tok Christensen inn et krav i sitt
sluttinnlegg at befaring var påkrevet. Samme ble inntatt i mitt første
prosesskrift av 30.nov.2018. I en sak som omhandler flere sider ved en fast
eiendom, kan man ikke få en tilstrekkelig forsvarlig behandling og saken kan
heller ikke bli tilstrekkelig opplyst, uten befaring.
Særlig
vil dette i nærværende sak gjelde for tingretten, når verken Oslo kommune eller
Fylkesmannen var villig til å innkalle til befaring.
Fotos vil
ikke kunne være tilstrekkelig til å ivareta de hensyn som en stedlig befaring
ivaretar.
Støttemuren – forhånds veiledning
Christensen
søkte forhånds veiledning i Oslo kommune ved to anledninger før støttemuren ble
oppført. Christensen har gjort gjeldende at han i begge henvendelsene beskrev
muren, og at han fikk aksept for oppføring av muren uten å måtte søke forhånds
tillatelse.
I de to
telefonsamtalene i 2013 som Christensen hadde med saksbehandler Kaja Lange
Aubert, som kjente området år tilbake gjennom utbyggingsperioden til Krokstien
2, stilte han spørsmål om det var greit å føre opp en ny og høyere mur på den
tidligere gamle muren langsetter Stormyrveien for å få et større og langt bedre
uteareal sørvest for deres bolig på Krokstien 2 c.
Ved begge
anledninger mener Christensen at han av den kommunale saksbehandler fikk klart
til svar at muren ikke var søknadspliktig slik han beskrev den. Selv oppfattet
han det som en bindende aksept og avtale. Det fremstår som klart urimelig om
det er Christensen som i et tilfelle som dette skal ha risikoen for en
eventuell misforståelse.
Det
anføres å foreligge tjenestefeil m.h.t. veiledningen/rådgivningen. Om det hadde
vært grunnlag for noen form for noen form for tvil hos saksbehandler om hva
forespørselen gjaldt, burde hun ha bedt om å få tilsendt en skisse og/eller
skriftlig fremstilling av byggetiltaket for å forvisse seg om at hennes
veiledning/rådgivning var riktig.
Således
har kommunens plikt til forsvarlig veiledning og/eller rådgivning sviktet og i
alle fall ikke blitt forsvarlig avklart vs. en tiltakshaver som henvender seg
til kommunens plan- og bygningsetat med et helt konkret spørsmål om forhånds
tillatelse i en konkret byggesak.
Saksbehandler
ble av undertegnede frafalt som vitne for tingretten. Men det viste seg senere
under hovedforhandlingen at prosessfullmektigen for staten ikke hadde kunnskap
om at vedkommende saksbehandler som Christensen henvendte seg til, også hadde
vært saksbehandler i forbindelse med planleggingen og utbyggingen av Krokstien
2 a b c og d.
Vedkommende
var således lokalkjent i området, kjente til terrenghøydene og formasjonene,
idet hun hadde fulgt utbyggingen av Krokstien fra A til Å så langt Christensen
har kunnskap. Vedkommende vil derfor som vitne tilføre saken nødvendige
opplysninger slik at den blir langt bedre og mer forsvarlig opplyst.
I den
veiledning Christensen fikk, ble det ikke nevnt noe om hensynet til
småhusbebyggelse, kun at Christensens mur ville bli som de andre murene i
nærområdet. Aubert Lange veiledet ut i fra andres hus i Stormyrveien.
På denne
bakgrunn er det feil av tingretten å ikke legge til grunn at tiltakshaver har
vært i god tro mht søknadsplikten. Eneste som har funnet sted av uaktsomhet, er
saksbehandlers håndtering av Christensens henvendelser. Det er feil av
tingretten å ikke se dette som et vesentlig brudd på veiledningsplikten etter
fvl. § 11.
Nytt
BEVIS: Vitne for lagmannsretten: Kaja Lange Aubert
Støttemuren – samtykke fra naboene i Krokstien 2
Nytt for
lagmannsretten vil også være dokumentasjon fra naboene i Krokstien 2 a b og d
som her fremlegges hva gjelder godkjennelse/samtykke til Christensens oppførte
mur slik den er anlagt på hans eiendom.
Nytt
BEVIS: Samtykke 28.april 2016 fra eierne av Krokstien 2 BILAG
1
Boden – samtykke fra naboene i Krokstien 2
Nytt for
lagmannsretten vil også være dokumentasjon fra naboene i Krokstien 2 a b og d
som her fremlegges hva gjelder godkjennelse/samtykke til Christensens oppførte
bod hvilket angår utnyttelsesgraden på eiendommene. Det bekrefter også behovet
for uteboden.
Nytt
BEVIS: Samtykke 28.april 2016 fra eierne av Krokstien 2 BILAG
2
Nytt ang. boden
Et nytt
faktum som ikke kom frem under saksforberedelsen eller i Christensens
forklaring under hovedforhandlingen i tingretten, er det forhold at man må gå
gjennom flere rom for å sette fra seg ting i bod i underetasjen. Det er så
tungvint tilrettelagt at eneste man i praksis kan bruke bodene til, er å
langtidslagre over vinter- og/eller sommersesongen. Med andre ord kan man i
praksis ikke bruke innvendig bod som en ordinær bod, slik huset er tegnet og
bygget - og med en krapp vinklet utvendig
kjellernedgang. I utleieleiligheten er
den lite gjennomtenkte løsningen akkurat den samme, idet man må igjennom flere
rom for å komme til bod. Uteboden disponeres derfor både av eier og leieboer.
I tillegg
kommer behovet for mer areal til oppbevaringsplass, og behovet for oppbevaring
nattestid, samtidig som utendørs lagring under presenning er langt mer
uestetisk.
Av plass
og plasseringshensyn, har det vært påkrevet med en bod utendørs.
Nytt ang. muren
I tingrettens dom på side 9 er det skrevet at såvel Oslo
kommune som Fylkesmannen har hensyntatt at det er hele tomtas fallretning som
skal legges til grunn hva gjelder spørsmålet om hvor høye terrenginngrep som
kan tillate, jf. pbl. § 6.5 andre ledd bokstav a-c - ikke terrengfallet mellom huset og veien.
Denne tolkningen av bestemmelsen mener den ankende part er feil, for det
innebærer at man gir et galt bilde av situasjonen på stedet. Helningen ned mot
veien var ikke en lett skrånet tomt, men bratt og farlig.
Christensens
mur ligger dessuten lavere enn f.eks. naboen over på den motsatte siden av
Stormyrveien uten å være til sjenanse eller hinder for noe eller noen.
På denne
bakgrunn er det feil av tingretten å legge til grunn at avviket er
forholdsmessig betydelig mht høyden på muren, og feil av tingretten å legge til
grunn at oppføringen var et inngrep som står i direkte motstrid om bevaring av
eksisterende terreng.
Det
gjøres gjeldende at her er de formelle grunnvilkårene for dispensasjon oppfylt,
at det faktisk og rettslig er grunnlag for dispensasjon, og at det i dette
tilfellet må kunne gis rom for bruk av dispensasjon.
Forskjellsbehandling
- sammenlignbare innvilgede
dispensasjoner etter pbl § 19-2
Det er
feil av tingretten å ikke legge vekt på den forskjellsbehandling som
Christensen mener har funnet sted i hans disfavør, når man sammenligner med
innvilgede dispensasjoner og henleggelser hva gjelder støttemurer og uteboder
for andre eiendommer i Oslo.
Christensen
la frem for tingretten noen relevante eksempler, og han har nå funnet frem
flere innvilgede dispensasjoner og/eller henleggelser i Oslo - saker som i
rettslig og faktisk henseende må anses tilnærmet like.
Nytt
BEVIS: Eksemplifisering av dispensasjoner/henleggelser betegnet nr. 1 til
8 BILAG 3
Nytt
BEVIS: Eksemplifisering av dispensasjoner/henleggelser betegnet nr. 9 til
13 BILAG 4
Christensen
mener med dette å påvise at saker som i rettslig og faktisk henseende må anses
like, har vært behandlet forskjellig på usaklig grunnlag. Dette er feil
saksbehandling og usaklig forskjellsbehandling sammenlignet med hans sak, og her
foreligger det myndighetsmisbruk.
Det er
tungvint og ikke minst tidkrevende å finne frem i kommunens arkiv, men
Christensen har ytterligere relevante eksempler under arbeid, som han om kort
tid vil ha klar til fremleggelse.
Om
praksis i saker som dette ang. den forskjellsbehandlingen som her har funnet
sted, påberopes det for lagmannsretten to nye vitner som kjenner nærværende sak
og lignende saker.
Nytt VITNE:
Paal Løvås fra konsulentfirmaet Ferdigattest AS, tlf. 934 24 254
Nytt VITNE:
Bård Mæland fra arkitektfirmaet K12 Arkitekter AS, tlf. 404 51 330
Vitnene
vil forklare seg om dispensasjonspraksis som er relevant for nærværende sak
slik de kjenner det gjennom sitt arbeid, saker som i rettslig og faktisk
henseende må anses like, hva gjelder terrengendring p.g.a. muren og
utnyttelsesgrad m.h.t. BYA p.g.a. uteboden.
Det er
feil av tingretten å vektlegge at overskridelse av BYA i seg selv må anses som
en stor og relevant ulempe, når overskridelsen i nærværende sak er så minimal
som her, kun noen få m2.
Det er
også feil å tillegge så stor vekt som tingretten i dette tilfellet har gjort på
prinsippet om at eventuelle endringer skal skje gjennom endringer av planer og
ikke gjennom dispensasjoner.
Dispensasjoner
er tross alt en lovfestet rett som forvaltningen plikter å ivareta til
tiltakshaveres fordel. Det har umulig vært ikke lovgivers mening eller formål
med lovbestemmelsene at adgangen til å gi dispensasjoner skal overstyres av mer
snevre håndhevingshensyn og mulige presedensvirkninger, særlig ikke i et
tilfelle når fordelene for tiltakshaver er av stor viktighet og klart større
enn de ubetydelige ulempene det teoretisk kan tenkes å innebære i boligområdet
av nevneverdig sjenanse for naboer/gjenboere eller tilfeldige
forbipasserende.
Ulempene
har vært små veid i forhold til fordelene. Tiltakene bod, mur og trapp har ikke
fremstått som uestetiske, dominerende eller til sjenanse for naboer/gjenboere,
og heller ikke for noen endret verken for innsyn eller utsikt, samtidig som
hensynene bak lovbestemmelsene det kan dispenseres fra, ikke er blitt vesentlig
tilsidesatt.
Trafikksikkerheten
og vedlikeholdet av veien og veisystemet, samt ivaretakelse av miljø og
samfunnshensyn på eiendommer langs tilstøtende vei, er heller ikke blitt
hindret eller forringet.
Det tas
forbehold om ytterligere anførsler og bevis samt nye vitner utenom de her
annonserte.
Påstand:
1.
Fylkesmannens vedtak av 10. april 2018 er ugyldige.
2. Staten
ved Kommunal- og Moderniseringsdepartementet dømmes til å betale til Jan Kåre
Christensen sakens kostnader både for tingrett og lagmannsrett.
I Knut
Howlids ankeskriv til Borgarting Lagmannsrett skriver han følgende.
I
tingrettens dom på side 9 er det skrevet at såvel Oslo kommune som Fylkesmannen
har hensyntatt at det er hele tomtas fallretning som skal legges til grunn hva
gjelder spørsmålet om hvor høye terrenginngrep som kan tillate, jf. pbl. § 6.5
andre ledd bokstav a-c - ikke
terrengfallet mellom huset og veien. Denne tolkningen av bestemmelsen mener den
ankende part er feil, for det innebærer at man gir et galt bilde av situasjonen
på stedet. Helningen ned mot veien var ikke en lett skrånet tomt, men bratt og
farlig.
I fra dommen
i Oslo Tingrett dikter Tingrettsdommer Edvard Os opp samtalen min med Kaja
Aubert Lange og forholder seg kun til Plan og bygningsetaten her i Oslo sitt narrativ,
les selv her:
https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3103-det-er-et-maktovergrep-av-det.html
https://blog.janchristensen.net/2021/09/nr-2930-siste-skriv-i-var-klage-til.html
https://blog.janchristensen.net/2019/04/nr-2446-selv-om-pbe-vil-na-komme-oss-i.html
DOM fra Oslo tingrett 11 desember 2018
Saken gjelder gyldigheten av
avslag på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd.
Før muren
ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De
hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle
muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller
uklarheter. Saksøker oppfattet det slik at
han ble fikk bekreftet at det tiltaket ikke var søknadspliktig når det allerede
var en mur der, og uansett burde kommunen ha veiledet på en annen måte ved å
stille spørsmål, samt forklare hva som forutsettes og hva som må sjekkes. Den aktuelle
saksbehandleren kjente eiendommen godt gjennom sin befatning med den
opprinnelige byggesaken for de fire eneboligene og ferdigattesten for dette
tiltaket. Kommunens veiledning har vært mangelfull og saksøker har derfor vært
i god tro når han satte opp støttemuren.
Til støtte for påstanden har
saksøkte i det vesentlige anført:
Klager viser til at muren ikke
medfører vesentlig ulempe. Vi er ikke enige i dette, siden det må anses som en
vesentlig ulempe at hensynene bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for
øvrig heller ikke et selvstendig argument for dispensasjon at ulempene er små,
se Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og
relevante fordeler ved tiltaket for at det skal kunne gis dispensasjon. Fravær
av ulemper er ikke nok.
Betydning av veiledningen fra
kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke
var søknadspliktig. Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som
tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning
for kommunen. I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt
etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er
sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen,
plassert i regulert veigrunn. Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha
oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.
Vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2 er ikke oppfylt.
Retten er enig med Fylkesmannen
i at hensynene bak reguleringsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved
tiltaket. Avviket mellom tillatt samlet høyde etter reguleringsplanen (0,5
meter), og den aktuelle støttemuren (1,85 meter) er på ca. 1,35 meter. Dette er
forholdsmessig betydelig avvik. Tiltaket innebærer også et inngrep som er i
direkte motstrid med intensjonen i reguleringsplanen om bevaring av
eksisterende terreng, og tiltaket er i seg selv dominerende. Retten kan heller ikke se at de påberopte
fordelene ved støttemuren er klart større enn ulempene. Det vises særlig til at
de forhold saksøker har påberopt, herunder at eiendommen får et bedre uteareal,
at tiltaket sikrer mot avrenning ut i veien, estetiske hensyn, og kostnadene
blir betydelige dersom tiltaket ikke godkjennes, etter en riktig lovforståelse
har begrenset vekt. Etter rettens syn er det ikke påvist klare, relevante og
tungtveiende fordeler ved å gi dispensasjon til tiltaket. På den annen sider
veier ulempen ved at de hensyn reguleringsplanen skal ivareta tilsidesettes
dersom det gis dispensasjon, tungt.
Rettens konklusjon er dermed at
vilkårene for å gi dispensasjon til støttemuren etter plan- og bygningsloven §
19-2 annet ledd ikke er oppfylt.
Retten kan heller ikke se at den
påberopte telefoniske veiledningen fra kommunens saksbehandler kan lede til at
vedtaket kjennes ugyldig. Fylkesmannens merknader til denne anførselen er
gjengitt over, og retten tiltrer disse. Det tilføyes at tiltakshaver etter
rettens syn ikke kan anses for å ha vært i aktsom god tro med hensyn til
søknadsplikten. Muntlig veiledning per telefon, med de feilkilder og
notoritetsmangler dette naturlig medfører, setter ikke reguleringsbestemmelser
til side og gir ikke saksøker et rettskrav på dispensasjon, når det - som her -
er nødvendig for at tiltaket skal bli lovlig.
Etter Fylkesmannens vurdering
var altså fordelen ved å dispensasjon for boden ikke klart større enn ulempene.
Det ene av de to kumulative vilkårene etter § 19-2 annet ledd var dermed ikke
oppfylt.
Dette
viser bare at dommen er en løgndom!
Hele saken
imot er et narrativ og makt- og myndighetsmisbruk. Da det er helt åpenbart at
fallet på vår eiendom tilsier at den muren som er bygget. Er til fordel for
alle, både oss og for øvrig all bebyggelse her på Hellerudtoppen.
Ikke minst i
Stormyrveien der en får en pen og naturlig, samt en tør vei imot Stormyrveien
og all ferdsel der ifra. PBE og det offentlige presser noe ut av lovverket til
vår disfavør som er et regelrett overgrep!
