Nr. 3103: Det er et maktovergrep av det offentlige som vi kommer til å kjempe imot helt til rettferdigheten seirer, og vi får beholde mur, trapp og bod «lovlig»!

 Nr. 3103:

Det er et maktovergrep av det offentlige som vi kommer til å kjempe imot helt til rettferdigheten seirer, og vi får beholde mur, trapp og bod «lovlig»!

 

https://blog.janchristensen.net/2019/04/nr-2446-selv-om-pbe-vil-na-komme-oss-i.html

 

I saken med oss og det offentlige så fremstår Tingrettsdommer Edvard Os som mer som et eventyr forteller enn som dommer da han dikter ting inn i dommen at vi ikke ble veiledet. Det som han dikter inn er at vår mur er så enorm stor, det er den ikke. Klart vi ble veiledet hvordan bygge av vår daværende saksbehandler Kaja Aubert Lange sa klart og tydelig at vi kunne bygge en mur som ikke var høyere enn 2 meter for da holdt vi oss under naboen på andre siden av veien. Gud er mitt vitne at jeg snakker sant og det offentlige med tingrettsdommer Edvard Os lyver!

 

Nå på mandag avgjøres det om vi får beholde bilen vår og om vi skal straffes med å frarøves penger av det offentlige.

https://blog.janchristensen.net/2022/11/nr-3102-mandag-skal-namsmannen-avgjre.html

 

Det påstås at vi har bygget noe ulovlig, som ikke stemmer.

Hele saken imot oss er løgn og et narrativ!

Har prøvd å forklare det hele nå gjennom flere år.

Dessverre så har ikke våre argumenter blitt hørt, kun neglisjert.

Da er hele saken imot oss pillråtten. Her er det kun det offentlige som kjører på, og forteller hva som er hva.

Slikt er uverdig i et demokrati som Norge er, eller?

 

Eneste sikre her, er at vi aldri kommer til å foreta oss noe som helst.

Men la mur, trapp og bod stå det står i dag!

Utfallet på det hele avgjør ikke jeg, men har ikke tenkt og kommer ikke til å røre noe av det hele vi har bygget. Det er kjempeflott og er ikke ulovlig på en prikk et eneste sted!

 

Har skrevet så mye, men det er ekstremt trist at så mye bygget på den dommen ifra Oslo Tingrett som var et justismord.

Hele dommen var løgn og en fordreining av sannheten.

 

Her er noe av dommen, som vi ser på å være et overgrep.

Ikke minst i ettertid da vi skjønner at det som her skrives, er ikke sant.

Hovedpunktet under disse forhandlingene passet jeg på å at var «vanntett» da jeg også skrev på forhånd om dette, og snakket vel og lenge om det i retten. Men hva gjør Dommeren? Dette var den uredelige dommer Edvard Os. Jo, han dikter inne en løgnhistorie at jeg ikke har forstått hva jeg er blitt fortalt.

 

Edvards Os skriver:

 

DOM fra Oslo tingrett 11 desember 2018

 

Saken gjelder gyldigheten av avslag på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. 

 

Før muren ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller uklarheter. Saksøker oppfattet det slik at han ble fikk bekreftet at det tiltaket ikke var søknadspliktig når det allerede var en mur der, og uansett burde kommunen ha veiledet på en annen måte ved å stille spørsmål, samt forklare hva som forutsettes og hva som må sjekkes. Den aktuelle saksbehandleren kjente eiendommen godt gjennom sin befatning med den opprinnelige byggesaken for de fire eneboligene og ferdigattesten for dette tiltaket. Kommunens veiledning har vært mangelfull og saksøker har derfor vært i god tro når han satte opp støttemuren.

 

Til støtte for påstanden har saksøkte i det vesentlige anført: 

Klager viser til at muren ikke medfører vesentlig ulempe. Vi er ikke enige i dette, siden det må anses som en vesentlig ulempe at hensynene bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for øvrig heller ikke et selvstendig argument for dispensasjon at ulempene er små, se Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og relevante fordeler ved tiltaket for at det skal kunne gis dispensasjon. Fravær av ulemper er ikke nok.

 

Betydning av veiledningen fra kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke var søknadspliktig. Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen. I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn. Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

(sitat slutt).

 

Her er en triade av løgner, usannheter og fordreininger av sannheten. At en seriøs dommer kan skrive slik skjønner jeg ikke i det hele tatt.

 

For å ikke gå inn på alt her, så legger jeg ved mitt skriv til Oslo tingrett som Edvards Os overhode ikke tror på.

 

Sluttinnlegg/dokumentasjon til Oslo Tingrett, vedrørende sak imot PBE i Oslo, Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet             Oslo 21/11-2018

 

Rent juridisk er det Fylkesmannen stadfestelse av PBE vedtak vi klager på og vil ha omgjort til at vi får beholde bod, trapp og mur som det står i dag. At ikke PBE vedtak om vandalisering av vår eiendom ikke blir opprettholdt. Men omgjort til at alt skal bli stående uten forandring.

 

Mvh

Jan Kåre Christensen

 

      Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.

 

Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11

 

Staten bestrider at det foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

 

Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren. 

Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

(sitat slutt).

 

Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

 

     «Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»

 

Ja, jeg har fått veiledning flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.

 

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.

Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.

Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 7- 8 år siden at vi skulle få nei på alt.

 

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

 

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.

Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

 

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.

Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!

DETTE GÅR NOK BRA!

 

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.

Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

 

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.

BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.

Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

 

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:

b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

 

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.

Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

 

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.

For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

 

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.

Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.

Dessverre har både Statsforvalter og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

 

Hva har egentlig både Oslo Kommune, Statsforvalter og Sivilombudsmannen gjort her?

Når det kan fastslås med stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!

Ja, de svarer ikke på våre henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.

Sluttkommentar:

Hele dommen og saken imot oss er fabrikert. Det hele opplegget imot oss er ikke noe annet enn mørkets krefter som står bak, ikke la deg lure til å tro noe annet. Jeg har hevdet det samme hele tiden, mens disse andre her enten husker ikke.

Dikter opp hva som er blitt sagt, det er rett og slett ikke noe annet enn åpenbart kriminelle mennesker som holder på slik som hele det offentlige holder på imot oss!
Vår versjon er sann, og jeg har skrevet og talt det samme gjennom alle år. Mens det offentlige har forandret, fortiet eller på andre måter har sine sprikende og mislede versjoner.

Det er ikke noe annet enn et justismord i fra Oslo Tingrett som enkelte hevder var en dom. Ja en dom, et justismord!

 

Fra Wikipedia Justismord:

Justismord er en når en person dømmes for en forbrytelse vedkommende ikke har begått. Opprinnelig har begrepet vært knyttet til en uskyldig som ble dømt til døden og henrettet. Siden er det også brukt om uriktige domfellelser knyttet til andre forhold av alvorlig karakter. Bruken er ikke bare avhengig av straffens lengde, men at det også dreier seg om alvorlige forbrytelser.

Det vil også være et justismord dersom tiltalte dømmes selv om beviskravene ikke er oppfylt, samtidig som det kan være all grunn til å tro at vedkommende er skyldig.

Prinsippet om at all (begrunnet) tvil skal komme tiltalte til gode (In dubio pro reo) gjelder for å hindre justismord. Prinsippet har røtter tilbake til romerretten. Det er stadfestet i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6.2 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 14.2.

Justisfeil omfatter ethvert avvik fra straffesakens optimale utfall. Justisfeil kan derfor slå i begge retninger, fra manglende oppklaring til uriktig domfellelse