Sider

tirsdag 29. januar 2013

Nr. 542: Mitt klare råd til de kristne i Norge: Aldri tillatte gjengifte innforbi de troende rekker, det er umulig å dømme eller bedømme hvem som er «skyldig» eller «uskyldig»!

Nr. 542:

Mitt klare råd til de kristne i Norge: Aldri tillatte gjengifte innforbi de troende rekker, det er umulig å dømme eller bedømme hvem som er «skyldig» eller «uskyldig»!

File 1:9 Så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange.

Det er ikke alltid en opplever at kart og kompass stemmer. Derfor er min klare oppfatning aldri å tillatte gjengifte innforbi de troende rekker det er umulig å dømme eller bedømme hvem som er «skyldig» eller «uskyldig»! Jeg har jobbet med disse spørsmålene og med mennesker angående dette i flere tiår, derfor er min klare oppfatning til eldre jeg blir, aldri tillatt gjengift av troende mennesker! Det livslange ekteskapet er det som skaper de trygge og gode rammene. Her illustrasjonsfoto to hender som søker imot hverandre



Paulus brukte utrykket den gamle Paulus, det er noe med et levd liv som taler for seg!

En ting er teologi, det må vi ha. Men også hva vi går igjennom og erfarer. Min erfaring er følgende: Enten så tillatter en gjengifte, og da finner alle et «smutthull» for å kunne finne en ny partner. Eller så tillatter enn ikke gjengifte. I realiteten finnes det ingen gylden middelvei her! Gang etter gang har jeg kommet opp i situasjoner der begge to har grunner for skilsmisse, og da mener de seg berettiget å kunne gifte seg igjen, den går bare ikke!

I realiteten må en velge mellom to ting, enten godta gjengifte eller se på gjengifte som hor. Hva lærer skriften?

Til mer jeg ser på dette, så finner jeg mindre og mindre grunnlag for gjengifte for troende kristne mennesker etter et samlivsbrudd. Det er dypest sett hor, enten å gifte seg på nytt som troende hvis den første ektefellen lever. Eller å innlede et forhold og gifte seg med en som har vært gift før som troende.

Hva med de som har vært gift før de ble frelst? Min klare oppfatning etter hva jeg har godt igjennom er at den som har et eller flere bryte forhold før enn blir frelst er mindre skikket og egnet til å være forkynner og lærer for andre da en automatiske drar de holdningene med seg inn i det nye livet. Jeg har også erfart at det er de som har unger før de ble frelst også drar de holdningen med seg inn i det nye livet også som forkynnere. En forkynner og en som lærer andre må være «ren». Der barn, skilsmisse og alt annet gjør enn mindre egnet og istand til å lære andre. Skilsmisse og gjengifte er langt mer omfattende en det enn veldig ofte tror og tenker seg. Det omfatter alle områder i vårt liv! Derfor er gjengifte å drive hor lærer skriften.

La oss ta en samling av skriftsteder fra Det Nye Testamente som underbygger dette. At det er umulig å tillatte gjengifte blant oss troende uansett årsak da det dypest sett er umulig å kunne vite om det er noen som er såkalt uskyldig eller skyldig. Derfor er min klare oppfatning at enhver menighet, bevegelse, kirkesamfunn og fremfor alt, den enkelte at det er kun to valgmuligheter når en kommer til det praktiske liv. Det er: Aldri tillatte gjengifte innforbi de troende rekker, det er umulig å dømme eller bedømme hvem som er «skyldig» eller «uskyldig»!

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Her underviser den Herre Jesus Kristus at det er også hor å gifte seg med en fraskilt.

Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

Her underviser Apostelen Paulus det er kun død som får et ekteskap til å tillatte gjengifte.

1 Kor. 7. 10 De gifte byder jeg, dog ikke jeg, men Herren, at en hustru ikke skal skille sig fra sin mann; 11 men er hun skilt fra ham, da vedbli hun å være ugift eller forlike sig med sin mann - og at en mann ikke skal skille sig fra sin hustru.

Her underviser Apostelen Paulus for to troende et det etter et samlivsbrudd kun to alternativer, alt annet er brudd på Guds gode vilje. Det er enten å forlike seg eller leve enslig.

Efes. 5. 28 Så er mennene skyldige å elske sine hustruer som sine egne legemer. Den som elsker sin hustru, elsker sig selv; 29 ingen har jo nogensinne hatet sitt eget kjød, men han før og varmer det, likesom Kristus gjør med menigheten; 30 for vi er hans legemes lemmer. 31 Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød. 32 Denne hemmelighet er stor; men jeg tenker hermed på Kristus og på menigheten.

Her underviser Apostelen Paulus at forholdet mellom mann og kvinne er et forbilde på Kristus og menigheten, derfor den store motstand imot det kristne ekteskapet.

Hvor vil jeg hen? At det er etter jeg har studert, preket, hatt sjelesorg, møtt mennesker. Alt hva jeg har lest og gått igjennom at det er kun to alternativer her som Guds menighet må ta stilling til. Det er følgende: I realiteten må en velge mellom to ting, enten godta gjengifte eller se på gjengifte som hor!

Sluttkommentar: Ekteskapet er Guds villet, det er en Guds intuisjon mitt i en frafallen og bedervet menneskeslekt. Hva kan ektepar gjøre for å garantere at ekteskapet vil holde? Det første og viktigste er å adlyde Gud og Hans Ord. Dette er et prinsipp som bør trede i kraft allerede før ekteskapet. Gud sier, “Går to sammen hvis de ikke har bestemt det på forhånd?” (Amos 3:3). For den gjenfødte troende så betyr dette å ikke starte et forhold med en fraskilt eller en hedning. For hva har rettferdighet og ondskap til felles? Eller hva kan lys ha til felles med mørker?” (2. Korinterne 6:14).

Et annet prinsipp som beskytter ekteskapet er at mannen adlyder Gud og elsker, ærer og beskytter sin kone som han ville gjort med sin egen kropp (Efeserne 5:25-31). Prinsippet er at konen skal adlyde Gud og overgi seg selv til mannen “som til Herren” (Efeserne 5:22). Ekteskapet mellom en mann og en kvinne er som bildet mellom Kristus og menigheten. Kristus ga seg selv for menigheten og Han elsker, ærer og beskytter menigheten som Sin “brud” (Johannes åpenbaring 19:7-9).

Da Gud brakte Eva til Adam i det første ekteskapet så skaptes hun av hans “kjøtt og ben” (1. Mosebok 2:21) og de ble til “ett kjød” (1. Mosebok 2:23-24). Dette innebærer mer enn bare en fysisk forening. Det innebærer å møte hverandre mentalt og i sjelen for å leve som ett. Dette forholdet strekker seg langt over sensuell eller emosjonell tiltrekkelse og inn i riket av åndelig “enhet” som kun kan oppnås ved å ære hverandre slik de ærer Gud. Forholdet skal ikke fokuseres på “meg og mitt” men “oss og vårt”. Dette er en av hemmeligheten bak et ekteskap som varer. Å få et ekteskap til å holde til døden er noe begge må kjempe for, og hvile i Gud at det han har sammenføyet vil han også holde i sammen. Sammenligne ekteskapet med forholdet til Gud er en god vei å gå, og dette er også med på å ære Gud. Ekteskapet er Guds villet, det er en Guds intuisjon mitt i en frafallen og bedervet menneskeslekt.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-49-hvorfor-mener-du-at-jan.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-509-gi-rom-for-gjengiftede.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-541-hva-skal-en-kristen-gjre-hvis.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/index2.php?side=linker

Ingen kommentarer: