Sider

søndag 19. mai 2013

Nr. 606: Lebesbymannen Anton Johansen – en nytestamentlig profet!

Nr. 606:

Lebesbymannen Anton Johansen – en nytestamentlig profet!

Apgj 11:28 og en av dem, ved navn Agabus, stod op og varslet ved Ånden at det skulde komme en stor hungersnød over hele jorderike; den kom også under Klaudius. Apgj 21: 10 Mens vi nu blev der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea; 11 han kom til oss og tok Paulus' belte og bandt sig selv på hender og føtter og sa: Så sier den Hellige Ånd: Den mann som eier dette belte, ham skal jødene binde således i Jerusalem og overgi i hedningenes hender. 12 Da vi hørte dette, bad vi ham, både vi og de der på stedet, at han ikke måtte dra op til Jerusalem. 13 Men Paulus svarte: Hvorfor gråter I og sønderriver mitt hjerte? Jeg er rede ikke bare til å bindes, men også til å dø i Jerusalem for den Herre Jesu navn. 14 Da han nu ikke lot sig overtale, slo vi oss til ro og sa: Skje Herrens vilje!

En profet i det nye testamente og en i gamle testamente virket på ulike måter da den gamle pakt var menneskene under loven, mens vi i den nye pakt er under nåden i Kristus Jesus. Den gamle pakt og den nye pakt må og skal på ingen måte forveksles. For meg så fremstår Lebesbymannen Anton Johansen – en nytestamentlig profet! Selv om en del av hans profetier ikke gikk i oppfyllelse, hvorfor de ikke gikk i oppfyllelse er en vesentlig årsak at vi lever i den nye pakt der Gud tilgir og viser miskunn når menneskene omvender og forandrer seg. Her er Lebesbymannen Anton Johansen avbildet på et skriv eller en kort liten bok gitt ut etter hans død



Den nye testamentlige profet peker på retningen

Hvorfor skjedde ikke alt som Lebesbymannen Anton Johansen profeterte? Dette er selvfølgelig mye å skrive om? Da profeten Jona kom til Ninive, så ser vi det samme. Han forkynnte Guds budskap, og da det ble omvendelse så sparte Gud byen. Tok Jona feil? Nei, men hadde de ikke omvendt seg så hadde dommen skjedd. Slik var det også med Lebesbymannen Anton Johansen.

En nytestamentlig profet har et uklanderlig liv, det er hans fremste kjennetegn.

Vi leser i Bergprekenen at de falske profeter lever som det passer dem selv. Mens Herrens sanne vitner lever helt i overstemmelse med Guds vilje. Dette gir også Lebesbymannen Anton Johansen slik troverdighet da han alltid levde som han prekte.

Lebesbymannen Anton Johansen profeterte at i 1953 ville det skje en katastrofe over de landene som lå i Nordsjøen og nedover. Det som skjedde var at selve stormsenteret gikk lengre sørover slik at Nederland ble hardes rammet. På mange måter ble de andre landene spart. Skjedde ikke hans profeti? Jo mener jeg, men Gud viste nåde da jeg tror at det tross alt hadde vært vekkelser, ikke minst under den 2. verdenskrig.

Her fra Wikipedia det som skjedde i 1953: Watersnood van 1953 var en kombinasjon av en springflo og en sterk storm fra nordvest som rammet kysten av Nederland, England, Belgia, Frankrike og Danmark natten mellom 31. januar og 1. februar 1953. Totalt døde 2385 mennesker, 1836 i Nederland, 18 i Vest-Flandern i Belgia, 307 i England og 224 på sjøen da flere trålere og dessuten fergen MV Princess Victoria gikk ned med 133 mennesker. Princess Victoria sank i kanalen som skiller Skottland og Nord-Irland.

Stormen fra nordvest hadde en gjennomsnittlig styrke på 97 km/t med vindstøt på opptil 144 km/t, og sørget sammen med springfloen for at vannet i Nordsjøen klokken 3:24 nådde en rekordhøyde på 4,55 m over NAP ved Vlissingen. (sitat slutt).

Lebesbymannen Anton Johansen profeterte dette etter hans syn i 1907: Da jeg hadde sett i ånden den skade som ulykken gjorde i mitt hjemland, ble jeg i ånden ført til de store byer ved Englands østkyst, der ulykken gjorde voldsomme ødeleggelser. Hele østkysten og store strekninger langt inn i landet ble her oversvømt. Særskilt byen Hull og traktene der omkring ble stygt ramponert. Skottland fikk ta en hård støt, og det syntes som om en stor del av dette landet sank i havet. Lenger sønnenfor fikk jeg se London. Det viste seg å være den by i England hvor ulykken hadde størst omfang. Havner og kaier ble fullstendig spolert. En mengde store hus var styrtet sammen, og i vannet syntes masser av flytende vrakgods. Flere fartøyer hadde forlist i havnen og somme til og med blitt slengt opp blant husene på land. Det ble for England en ulykke hvis make det aldri før hadde sett. Ute på havet forliste en mengde fartøyer, og mange sjømenn omkom. En stor mengde av fisken og silden i havet fløt omkring blant bølgene i store stim.

Flodbølgen fortsatte inn i den engelske kanal og ødela her havner og byer på begge sider. Særskilt hørte jeg den franske byen Rouen ble nevnt og et par steder på Frankrikes nordkyst, som jeg ikke nå husker navnene på. Videre hørte jeg store deler av Holland og Belgia samt den tyske nordkyst nevntes som hårdt hjemsøkte steder. Blant de verst utsatte byene hørte jeg Antwerpen og Hamburg nevnt. Hamburg fikk jeg også se, og det syntes som om denne by nest etter London var den sværest hjemsøkte. Jeg hørte også nevnt at store varelagre her gikk tapt. Danmarks nord- og vestkyst og de havner og byer som ligger her, og hele den svenske vestkysten fikk en sterk føling av ulykken. På svensk side hørte jeg Gøteborg, Malmø og Helsingborg ble nevnt. Også i Østersjøen og ned mot Middelhavet trengte flodbølgen, men skadene var antagelig ikke her så store, for på disse steder hørte jeg ikke noe navn ble nevnt, og synet viste seg her utydeligere. Omtrent samtidig med vulkanutbruddet fikk jeg se i ånden en veldig orkan som strakte seg over to verdenshav. Da den vistes for meg omtrent samtidig med vulkanen, er jeg ikke riktig sikker på hvilken av ulykkene som kom først. Det var ikke så godt å utskille, men etter hva jeg tror, kom vulkanutbruddet først. Hvor vidt disse to ulykker hang sammen med hverandre, kan jeg ikke si. Det var antagelig høst eller vår da denne ulykken kom, for ingen steder så jeg sne på marken. I ånden ble jeg ført til Stillehavet og traktene omkring Panamakanalen, hvor denne orkan oppsto. Navnene på disse trakter nevntes for meg med stor tydelighet, og fra min plass i rommet kunne jeg med stor tydelighet skjelne landets karakter og form. Orkanen raste med voldsomhet over hele Nord-Amerika. Fra Nord-Amerika og Canada fortsatte orkanen over hele Atlanterhavet bort mot Europa. Den trengte over Spania, Frankrike og Marokko inn i Middelhavet og inn mot Russland. Også over England gikk den fram med stor voldsomhet og fortsatte opp mot de skandinaviske land. En mengde sjømenn og fartøy gikk under. Jeg hørte røsten sa: «Det er synd på sjøfolket.» Orkanen gjorde også stor skade i Danmark og Sverige, der jeg hørte også denne gang navnene Gøteborg, Malmø og Helsingborg. Norge fikk også en hård påkjenning av den, men de norske fjell syntes å legge en demper på orkanen. Vulkanutbruddet og orkanen syntes å komme ikke lenge etter verdenskrigens slutt. Jeg har sammen med hundreder og tusener i mer enn to år bedt Herren skåne menneskene for denne ulykke. Og - selv om disse ulykker skal la vente på seg, må menneskene ikke glemme å be Herren bevare seg for dem, for de syntes absolutt å komme. Jeg ville først ikke tro Herrens ord om vulkanen, for jeg tenkte med meg selv: dette er jo ikke den stad på jorden hvor vulkaner og jordskjelv pleier å forekomme. Men Herren sa bestemt at ulykken skulle skje. Store gruveulykker og oversvømmelser inntraff også. Gruveulykkene hjemsøkte i første rekke Tyskland og Nord-Frankrike, og oversvømmelsene Vest-Tyskland, hvor veldige strekninger ble satt under vann. Det var forferdelige skade som disse oversvømmelser forårsaket. Flere gruver ble fylt av vann, og andre styrtet sammen på grunn av underjordiske katastrofer. Imidlertid ble det rustet med stor hast. (sitat slutt).

Her ser vi Guds nåde.

Det er ca. 45 år mellom det som Anton Johansen så og selve hendelsen. To verdenskriger, men årstallet stemmer. For meg er dette en treffende profeti i nytestamentlig målestokk da Gud også forandrer på ting, og både trekker sin dom tilbake og utsetter den. Vi lever ikke i den gamle pakt, men i den nye pakt der Gud også viser nåde og miskunn mot de og dem som forandrer seg til det bedre.

Mika 7:18 Hvem er en Gud som du, en Gud som tar bort misgjerning og går overtredelse forbi for dem som er tilbake av hans arv? Han holder ikke til evig tid fast ved sin vrede, for han har lyst til miskunnhet.

Mika 6:8 Han har åpenbaret dig, menneske, hvad godt er; og hvad krever Herren av dig uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?

Han profeterte også om mange andre ting, som stemmer. Blant annet den Spanske borgerkrigen. Det viser at han hadde med Gud å gjøre. Og de gangene han ikke traff, hva med dem? For meg så mener jeg at Gud viser nåde, miskunn og trekker sin dom tilbake eller utsetter den hvis menneskene forbedrer og omvender seg veldig ofte. Vi leder i nådens tidshusholdning, ikke under loven.

Han profeterte om den 1. verdenskrig, men etter dette så profeterte han også om den 2. verdenskrig perifert, men klart om den Spanske borgerkrig.

Her er Anton Johansen egne ord: Nye kriger skal oppstå allerede i midten av 30-årene, hvoriblant de nå nevnte var blant de første. Det skal bli en blodig krig i Spania.

Fra wikipedia: Den spanske borgerkrig ble utkjempet mellom 1936 og 1939 i Spania mellom den spanske høyresiden (kalt nasjonalister) og venstresiden (kalt republikanere), og endte med høyresidens seier. Etter at venstrekoalisjonen Frente Popular kom til makten under ledelse av Manuel Azaña i 1936 ble en periode med stor ustabilitet og konflikt i Spania innledet. Vold mellom militante grupper kom ut av kontroll etter drapet på den konservative parlamentariske lederen José Calvo Sotelo. Samme år forsøkte en gruppe høyere offiserer å begå statskupp mot den nye regjeringen. Opprøret ble etter hvert støttet av konservative spanske grupper, som Confederación Española de Derechas Autónomas, eller C.E.D.A), karlistene og den fascistiske Falange (Falange Española de las J.O.N.S.).[1] Nasjonalistene hadde aktiv militær støtte og fikk våpen fra Tyskland og Mussolinis Italia. Republikken fikk kjøpt en del militært utstyr fra Sovjetunionen og Mexico, men den vestlige ikke-intervensjonspolitikken medførte snart at den republikanske regjeringen ikke fikk kjøpe våpen. De siste to årene av krigen sloss venstresiden i praksis uten noen våpenhjelp utenfra. (sitat slutt).

Han profeterte om Titanic, den 1. verdenskrig, ulykker i sin egen famille og mye mer. Det som ikke stemte, det forteller om at vi lever i den nye pakt der Gud viser nåde, når menneskene forandrer seg og omvender seg, Hallelujah og Amen vil jeg si høyt!

Her noe utdrag fra hva han profeterte og noen ord om ham:

Den nordiske profeten Anton Johnsen ble født den 24. mai 1858 i Angesdalen i svensk Lappland, nær norskegrensen. Her hadde foreldrene en liten gård, men etter mange uår besluttet de i 1874 å flytte nordpå til et sted ute ved havet. De bosatte seg i Lebesby ved Laksefjord i Norge ikke langt fra Nordkapp. Begge foreldrene var sterke og arbeidsomme mennesker, og her kunne de i tillegg til jordbruk også drive fiske. Anton, som var den eldste av åtte søsken, var 16 år da de flyttet til Norge og han ble der resten av sitt liv.

Anton var livet igjennom en vel ansett og respektert mann, og likesom foreldrene var han uhyre flittig. Foruten å passe jordbruk og fiske var han i 30 år ansatt ved politiet. I mange år var han assistent i den norske landmålingskommisjonen i Finnmark, og han satt i kommunestyret i 18 år, og i tillegg til dette påtok han seg det ulønnede verv som kirketjener. I hele bygda var han kjent som en ærlig og pålitelig mann, hvis hjelp man alltid kunne regne med.

Hans clairvoyante evner, som senere skulle gjøre ham kjent langt ut over landets grenser, viste seg første gang, da han var 16 år, og familien var kommet til Lebesby. Plutselig så han i et syn sine to yngre brødre ligge på havets bunn. I det øyeblikket druknet de virkelig. I de kommende år så han mange ulykker, før de skjedde, ikke bare på hjemstedet, men også ute i verden. Han forteller selv om det slik: "Når synerne kom, gik det først ligesom et slør for mine øjne. Så var det næsten, som om jeg fik nye øjne, og det, jeg derefter så, stod lige så klart for mig, som havde jeg set det med mine jordiske øjne. Og synerne blev altid stående så længe, at jeg roligt kunne iagttage og opfatte dem." Slik så han på et tidligt tidspunkt to fryktelige jordskjelv, det ene i San Fransisco i 1906, hvor denne millionbyen praktisk talt blev jevnet med jorden, og det andre i Messina i 1908, hvor 84000 mennesker omkom. Men den altoverskyggende begivenhet i livet hans fant sted natten mellom den 13. og 14. november 1907, da han nesten var 50 år gammel.

Han forteller selv om dette: "Dagene før den 13. november var forløbet roligt, der var ikke hændt noget særligt. Om aftenen gik jeg tidligt i seng og faldt straks i søvn. Men ved midnat blev jeg vækket af en stemme, som sagde; Dig skal det være givet at kende himmeriges hemmeligheder.; Samtidig blev jeg omstrålet af et overvældende himmelsk lys og følte mig opløftet til en sfære af ubeskrivelig renhed; lyset var så stærkt, at det næsten blændede mig. Hele rummet var et eneste lyshav af ubeskrivelig skønhed, og dén, der fulgte mig, sagde: Således ser der ud i de evige boliger.; I det øjeblik frygtede jeg for, at jeg skulle blive fristet til hovmod, og jeg bad stille mit Fadervor. Derefter hørte jeg om de hændelser, som i de kommende år ville indtræffe for mig og mine nærmeste, og samtidig med at det blev fortalt mig, så jeg, hvordan det ville ske. Det første var min brorsøns død allerede næste dag. I ånden blev jeg ført til det sted, hvor ulykken ville ske, og jeg så, hvordan han i stormen blev slynget over bord og druknede, og det skete, som jeg havde set det. Denne nevø stod mig særligt nær, og det gjorde et frygteligt indtryk på mig. Stemmen, som talte til mig, kom fra min højre side, den var mild og behagelig og meget tydelig, sproget var det norske, jeg selv talte. Samtidig blev jeg gennemstrømmet af en rensende, himmelsk kraft, jeg følte mig i umiddelbar nærhed af det guddommelige. "

En av de mest interessante visjonene hans var om enorme geologiske endringer av jordskorpen en gang i fremtiden. Slik står det beskrevet i boken om Lebesby-mannen (her oversatt til moderne norsk):

"Naturkatastrofer oppsto i flere deler av verden, og i jordens indre begynte flere steder en urolig virksomhet. Store jordskjelv og veldige vulkanutbrudd hjemsøkte de forskjellige trakter av jorden og delvis steder som tidligere alltid har vært forskånet. Da jeg hadde sett verdenskrigen og alle de ulykker og lidelser den skulle føre med seg over folkene, ble jeg i ånden ført til landene og kystene omkring Nordsjøen, hvor disse ulykker ble åpenbart for meg. Et av de første navn jeg hørte i forbindelse med jordrystelsene var Island, men om det var her eller på bunnen av Nordsjøen som ulykken hadde sitt opphav, kunne jeg ikke oppfatte så nøye. Jeg ble svært forundret, da Herren nevnte disse steder, for jeg visste jo at dette ikke var den trakt på jorden der vulkaner og jordrystelser pleide å forekomme. Men Herren nevnte navnene med bestemthet flere ganger og at jeg virkelig ikke hadde tatt feil, forsto jeg enda mer da jeg straks etter fikk se hele ulykken og de plasser som ble hjemsøkt av denne. Ulykken rammet alle Nordsjø-stater, men intet land ble så hårdt hjemsøkt av den som England. Røsten sa meg også at ulykken skulle komme for Englands hovmod. Det hvilte skumring over samtlige Nordsjø-stater, og ingen stjerne lyste på himmelen. Fra sjøen blåste en sterk vind, og i de norske fjell hadde sneen ennå ikke begynt å falle for året. I ånden ble jeg ført til traktene ved Trondheim. Jeg sto på stranden og så ut over havet, da med en gang grunnen begynte å skjelve under meg. Husene inne i Trondheim dirret som løv, og et par høye trebygninger falt da stranden styrtet sammen. Straks deretter hørtes et veldig drønn ute fra havet og en veldig styrtflod kom rullende med voldsom fart og slo mot fjellveggene. På de lavlendte steder fortsatte den innover stranden. Flodbølgen oversvømte store deler av byen og forårsaket stor skade. Store lager styrtet og ble skyllet bort av bølgene. Oversvømmelsene strakte seg langs hele den norske kysten helt fra Sør-Norge og opp til traktene ved Bodø, og jeg hørte navn på flere av de byer som ligger her.

Da jeg hadde sett i ånden den skade som ulykken gjorde i mitt hjemland, ble jeg i ånden ført til de store byer ved Englands østkyst, der ulykken gjorde voldsomme ødeleggelser. Hele østkysten og store strekninger langt inn i landet ble her oversvømt. Særskilt byen Hull og traktene der omkring ble stygt ramponert. Skottland fikk ta en hård støt, og det syntes som om en stor del av dette landet sank i havet. Lenger sønnenfor fikk jeg se London. Det viste seg å være den by i England hvor ulykken hadde størst omfang. Havner og kaier ble fullstendig spolert. En mengde store hus var styrtet sammen, og i vannet syntes masser av flytende vrakgods. Flere fartøyer hadde forlist i havnen og somme til og med blitt slengt opp blant husene på land. Det ble for England en ulykke hvis make det aldri før hadde sett. Ute på havet forliste en mengde fartøyer, og mange sjømenn omkom. En stor mengde av fisken og silden i havet fløt omkring blant bølgene i store stim.

Flodbølgen fortsatte inn i den engelske kanal og ødela her havner og byer på begge sider. Særskilt hørte jeg den franske byen Rouen ble nevnt og et par steder på Frankrikes nordkyst, som jeg ikke nå husker navnene på. Videre hørte jeg store deler av Holland og Belgia samt den tyske nordkyst nevntes som hårdt hjemsøkte steder. Blant de verst utsatte byene hørte jeg Antwerpen og Hamburg nevnt. Hamburg fikk jeg også se, og det syntes som om denne by nest etter London var den sværest hjemsøkte. Jeg hørte også nevnt at store varelagre her gikk tapt. Danmarks nord- og vestkyst og de havner og byer som ligger her, og hele den svenske vestkysten fikk en sterk føling av ulykken. På svensk side hørte jeg Gøteborg, Malmø og Helsingborg ble nevnt.

Også i Østersjøen og ned mot Middelhavet trengte flodbølgen, men skadene var antagelig ikke her så store, for på disse steder hørte jeg ikke noe navn ble nevnt, og synet viste seg her utydeligere. Omtrent samtidig med vulkanutbruddet fikk jeg se i ånden en veldig orkan som strakte seg over to verdenshav. Da den vistes for meg omtrent samtidig med vulkanen, er jeg ikke riktig sikker på hvilken av ulykkene som kom først. Det var ikke så godt å utskille, men etter hva jeg tror, kom vulkanutbruddet først. Hvor vidt disse to ulykker hang sammen med hverandre, kan jeg ikke si. Det var antagelig høst eller vår da denne ulykken kom, for ingen steder så jeg sne på marken. I ånden ble jeg ført til Stillehavet og traktene omkring Panamakanalen, hvor denne orkan oppsto. Navnene på disse trakter nevntes for meg med stor tydelighet, og fra min plass i rommet kunne jeg med stor tydelighet skjelne landets karakter og form. Orkanen raste med voldsomhet over hele Nord-Amerika. Fra Nord-Amerika og Canada fortsatte orkanen over hele Atlanterhavet bort mot Europa. Den trengte over Spania, Frankrike og Marokko inn i Middelhavet og inn mot Russland. Også over England gikk den fram med stor voldsomhet og fortsatte opp mot de skandinaviske land. En mengde sjømenn og fartøy gikk under. Jeg hørte røsten sa: "Det er synd på sjøfolket."

Orkanen gjorde også stor skade i Danmark og Sverige, der jeg hørte også denne gang navnene Gøteborg, Malmø og Helsingborg. Norge fikk også en hård påkjenning av den, men de norske fjell syntes å legge en demper på orkanen.

Vulkanutbruddet og orkanen syntes å komme ikke lenge etter verdenskrigens slutt. Jeg har sammen med hundreder og tusener i mer enn to år bedt Herren skåne menneskene for denne ulykke. Og - selv om disse ulykker skal la vente på seg, må menneskene ikke glemme å be Herren bevare seg for dem, for de syntes absolutt å komme. Jeg ville først ikke tro Herrens ord om vulkanen, for jeg tenkte med meg selv: dette er jo ikke den stad på jorden hvor vulkaner og jordskjelv pleier å forekomme. Men Herren sa bestemt at ulykken skulle skje." (sitat slutt).

Sluttkommentar:

La oss be at Gud reiser opp en eller flere som Lebesbymannen Anton Johansen som levde som han prekte. Og så inn i fremtiden for å kunne formidle et budskap slik at menneskene kunne søke Gud mens det enda er tid, før det er for sent å søke ham. Vi kunne gått enda lengre inn i hans profetier om bl.a. at Jødene skulle vende tilbake til sitt eget land Israel. Og mange flere. Det som står for meg er at vi er frimodige selv om hele menneskemengden er mot eller for oss. Om omstendighetene taler til vår fordel eller bakdel. Guds ord og hans åpenbaringer er mer sanne enn hva vi mennesker mener, tenker og tror.

2 Kor. 6. 1. Men som medarbeidere formaner vi eder også at I ikke forgjeves må ta imot Guds nåde. 2 Han sier jo: På den tid som behaget mig, bønnhørte jeg dig, og på frelsens dag kom jeg dig til hjelp. Se, nu er en velbehagelig tid, se, nu er frelsens dag!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-126-kan-en-handfull-mennesker-ha.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr-447-et-profetisk-milj.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-461-renger-guds-menighet-strre.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-522-den-gammel-testamentelige-og-den.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-528-et-profetisk-budskap-til-de.html http://janchristensen.net/ http://trygve4.tripod.com/anton.html http://no.wikipedia.org/wiki/Anton_Johansen

Ingen kommentarer: