onsdag 13. juni 2012

Nr. 432: GUD FADER SKAL ALDRI PINE ET ENESTE MENNESKE I ALL EVIGHET! OG INGEN HAR EN UDØDELIG SJEL!

Nr. 432:

GUD FADER SKAL ALDRI PINE ET ENESTE MENNESKE I ALL EVIGHET! OG INGEN HAR EN UDØDELIG SJEL!

Gud får skylden for mange ting, og de troende står på ingen måter tilbake med sine vrangtolkninger og feiltolkninger av skriften. 2. Pet. 3. 16 likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang.

Læren om menneskets udødelige sjel føyer seg inn i rekken av ubibelsk lære frembåret av den katolske kirka. Paven er ikke Jeus stedfortreder på jord, det er en total ubibelsk lære, han er en vanlig dødelig menneske som trenger frelse like mye som alle andre.



Gud er ikke noe monster eller en diktator, men kjærlig, rettferdig og god. Derfor er hele læren om et evig brennende helvete og at mennekse har en udødelig sjel helt absurd og totalt meningsløst. Gud som er fullkommen vil aldri gjøre noe som ikke har noen hensikt? Aldri! Aldri! Gud ville da aldri pine noen, og så skulle de aldri få noen mulighet til omvendelse? Nei. Unnlatter en å tar imot Jesus eller tror på Jeus men ikke er omvendt. Da er man fortapt. Eller som skrfiften sier; levende død!

Hvor kommer læren om sjelens udødelighet i fra? Det var de gamle egypterne og grekerne som trodde på det, og den katolske kirka adopterte disse elementene inn i sin lære. Der ogås flerguderi kom inn gjennom treenighetslæren. Og Paveembete er også et gammelt babylonisk og hednesk embete som den katolske kirka adopterte. Fint at den falske profeten Ulf Ekman tilkjennegir at dette gjelder også i dag for Guds folk. Det underbygger bare mine påstander om at han er en falsk profet som skriften sier at det skulle komme mange av blant de troende etter de første kristnes bortgang.

Feighet og umodenhet at en ikke tar opp dette i forkynnelse og undervisning!

Det er feigt, umodent og ikke reelt at dette ikke blir forkynt mer og klarer da de aller fleste troende er forledet til å tro at et evig helvete og at menneske har en udødelig sjel ikke blir tatt opp mer. De er snare til å advare imot de som forfekter denne lære. Men selv unnlater de å forkynne hva de tror på da selv ikke troende er imot en slik barbarisk og meningsløs lære.

Her fra mine bibelkommentarer Judas brev 7 Et annet eksempel er Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, hvor folk levde i hor likesom disse englene, og i unaturlige lyster. Nå ligger de der som et eksempel på straffen i en evig ild.

Det er ille med synd, men synd avler synd. Til slutt blir synden moden. Jakob 1. 15 Når lysten er blitt svanger, føder den synd, og når synden er moden, føder den død. Vi gjør klokt i å se alvorlig på den aller minste synd og det aller minste feilgrep. Judas begynte med å stjele av kassen og senere forrådet han Jesus for noen lusne sølvpenger. I Sodoma og de tre andre byene på slettelandet var synden overmoden og den ble straffet med en evig ild sier skriften som var totalt utslettelse. For aldri mer å stå opp igjen, det eneste vi ser i dag er ildens virkninger.
Slik vil det gå med alle ugudelige, de vil bli totalt utslettet som Sodoma og Gomorra som vi finner i 1.Mosebok 19 sier skriften som er den evige ild! Gud gjør med sin skapning akkurat det han selv vil og har forut bestemt.

Tror de evangelisk kristne på denne læren mer? Eller er de for feige til å stå frem?

Min erfaring er at de troende er svært umodne, svært feige og lite voksne på de aller fleste felt i livet. Det skulle ikke vært slik og burde ikke vært slik. Gud er fulkommen og han inviterer oss til å bli som ham. Hvis de aller fleste troende tror på helveteslæren og at menneske har en udødelig sjel, hvorfor forkynner de nesten ikke dette? Men stenger ut de som hevder noe annet og kaller dem både for sekt, vranglærere og annnet. Det vitner om umodenhet, feighet og åndelig lunkenhet. Jeg tror ikke på noe av dette da det ikke stemmer med skriften.

Fortapt - Evig pine? Ikke få av de som sliter med psykiske problemer, har havnet i en slik beklagelig tilstand, på grunn av læren om et brennende pinested. Tanken på en Gud som demonstrerer så sterke psykiske trekk, at han rett og slett finner glede i å påføre de han hevder å elske, maksimal smerte og lidelse er en vannvittig ide. Det hender at vi blir anklaget for å ikke tro på fortapelsen. Påstanden kommer gjerne fra medkristne som har kommet til å tro at de ugudelige til slutt skal fortsette å være bevisste i all evighet, mens de pines. Vi tror absolutt på fortapelsen, men kan ikke finne at Bibelens lære er samstemt med det katolske skjærsild - dogmet, som er bakgrunnen for læren om en Gud som i all evighet skal pine menneskene. Vi verken kan eller tør bygge vår tro og lære på tilfeldige bibeloversettelser, som har valgt tolkninger som er i samsvar med hedensk, katolske tradisjoner. (Bibelen ble oversatt av katolske munker.) Nei, vi foretrekker å konsultere grunnteksten, kun der finner vi Bibelens opprinnelige mening. ´Ordet "pine" i de fleste norske oversettelser kommer fra det greske "kôlasin." Sa´nt nok kan dette ordet benyttes for å beskrive smerte, men ordets primære betydning er "straff".

Med to mulige tolkninger må vi innhente opplysninger fra andre bibeltekster, om vi skal være sikre på å finne rett forståelse. Bibelen lærer at de ugudelige vil bli tilintetgjort. Det innebærer at de ikke lenger eksisterer. Se Mal.4:1. "Dagen som kommer, skal brenne dem opp....så verken rot eller gren blir igjen." Sal. 21:10. Heb. 10:27. og Åp. 20:9 De ugudelige vil bli "Fortært," Sal. 145:20 sier "Utryddet," Jes. 41:11,12 sier at de vil "gå til grunne og bli borte." Andre skriftsteder forteller at de fortapte skal bli til aske, (Jes.47:14, Esek.28:18) og at de døde verken vet noe, tenker, føler eller utføre gjerninger. Her gis et bilde av en fullkommen utslettelse av de som ikke lot seg frelse. Resultatet ev denne utslettelsen / fortapelsen , er uten tvil evig og ingen vil få en ny anledning. Ja, vi tror absolutt på en evigvarende fortapelse, men dette betyr en evigvarende konsekvensstraff, ved å bli utslettet / tilintetgjort, og ikke en evig pine i bevisst tilstand.

Evig ild Selve ordet "helvete" kommer fra greske "Gehenna" en søppelplass utenfor Jerusalem, hvor ilden brant evig (hele tiden), i hvert fall så lenge det var noe og brenne. Men når alt som kunne brennes var borte, sluknet ilden. Da var det bare aske igjen. Merk deg følgende bibeltekst: Judas brev, vers 7, forteller at Sodoma og Gomorra, "er gitt som et eksempel, og ligger under straffen i evig ild." ilden varte så lenge det var noe å brenne, men konsekvensen var evig. Der hvor disse byene engang lå, finner du nå bare aske. Samtidig blir vi fortalt at det som skjedde med disse byene, skal være et eksempel på den skjebnen de ugudelige går i møte. Og da kan vi trekke slutningen at de ugudelige, på samme måte som innbyggerne i de to byene, vil brenne opp og bli til aske, og at den fullstendig ødeleggelsen er evigvarende. Da er det konsekvensen som er evig, og ikke ilden. Utrykket "uslukkelig" som er brukt i Matt. 3:12 og Luk. 3:17, sier derfor at ingen kunne slukke ilden, den var "uslukkelig", før den hadde gjort det den var tiltenkt, nemlig å brenne opp alt til aske. Jeremia forteller at Gud ville tenne en ild i Jerusalems porter som ikke kunne slukkes. Profetien ble oppfylt da byen ble ødelagt av Nebukanesar. Ilden brant så lenge det var noe å brenne. Når vi ser hvordan det greske ordet evighet "aionios", er brukt i forbindelse med ildens ved verdens ende, ser vi at det er ildens evigvarende ødeleggende effekt, som er vektlagt, og ikke dens varighet.

En lignelse Det er av noen hevdet at historien om Lasarus gir næring til ideen at fortapelsen respekterer pine. Denne beretningen er en lignelse, som innebærer at det er en fiktiv og usann historie, som har til hensikt å kommunisere et prinsipp. Om lignelsens mange detaljer skulle tolkes som reelle, ville vi sitte igjen med en absurd teologi, som ikke samstemmer med resten av Bibelen. Lignelsen om Lasarus bygger på elementer fra datidens folketro, og har til hensikt å vise at våre valg for evigheten må tas mens vi lever. Etterpå er det for sent. Jesus benyttet seg ofte av både ordtak og muntlige historier når han skulle få sine tilhørere til å fatte et åndelig prinsipp. Ideen at et menneske har en udødelig sjel, kom inn i hebraisk tenkning, fra hedenske filosofer, i den mellomtestamentlige perioden, men har ingen røtter i Det gamle testamentets skrifter. Hvis andre lignelser i Bibelen skulle formilde objektive sannhetspunkter, burde vi få problemer med at Jesus både er et brød og et lam, at himmelen er en mynt, at Guds barn er salt, at Guds Ord er korn. Vi må ikke gjøre Bibelens lignelser til virkelige hendelser for å tilfredsstille det katolske dogmet om skjærsilden. Noe den satte i sene for å skremme folk til å kjøpe avlat (syndstilgivelse). Hvis jeg skulle tro at Gud finner glede i å pine, i all evighet, de menneskene han elsket så høyt at han ga sitt liv for å frelse dem, da måtte jeg revurdere alle Bibelens erklæringer om Guds kjærlighet. Dersom en mann, når han dypt og oppriktig er glad i en kvinne, og hans kjærlighet ikke blir gjengjelt, søker å påføre henne maksimalt med smerte og lidelse, ville enhver psykiatrisk sakkyndig stille diagnosen; "Varig svekkede sjelsevner med sterke psykopatiske trekk." Fortjener ikke Gud en bedre omtale enn det? Skulle jeg tro at Gud er slik, ville himmelen og kristendommen straks miste mye av sin attraksjon for meg. Da ville jeg nok fylle mitt sinn med alle tenkelige grunner for at det sannsynligvis ikke var noen Gud likevel. Eller jeg ville bli en kristen av ren og skjær panisk redsel for å bli pint i all evighet. Alle vet vi hvor ondt det er og brenne seg. Tanken på at hele kroppen skulle brenne i all evighet, mens alle smerteopplevelser er inntakt, kan gjøre hvem som helst gal. Med en slik tro, ville jeg nok oppsøke kristne miljøer som fortalte at frelsen, for å unngå omtalte skjebne, er enkel og lett å oppnå. Dette er trolig årsaken til at menigheter med en lettvint, overflatisk og ubibelsk frelsesforkynnelse, som f.eks. "èn gang frelst alltid frelst", ofte tiltrekker seg mennesker som tror på og er redde for evig pine, som for mange er hovedmotivet for å være en kristen. Men så er da også denne læren et hedensk fremmedelement i kristendommen, og må sannsynlig gis mye av æren for ateismens fremgang og for den enestående vekst Human Etisk Forbund kan glede seg over.

Men vis denne bibelforståelse gjenkjennes som hedensk, er jeg med ett satt fri til å elske og sette pris på Gud og Jesus, ikke av redsel for å pines, men av beundring for hans karakter og kjærlighet. Da framstår han ikke som en ondsinnet psykopat, som finner glede i å pine andre, men som en kjærlig far som ikke vil tvinge eller manipulere noen. Ja, han respekterer til og med de som sier nei til hans tilbud. All synd skal og må utslettes. Ingen som ikke har latt seg skille fra sin synd, men liker den, kan overleve i Guds nærhet eller finne glede i å leve på den nye jord når all synd er borte. Derfor lar han de som velger ikke å bli frelst, være som om de aldri hadde levd.

Les på bloggen vår eller hjemmesiden vår om hva Guds ord sier om dette emne. Har du noe å tilføe så skriv en artikkel eller skriv her på bloggen. Vi tar inn mye bare det ikke stemmer med den tradisjonelle helvetslæren for den gjør Gud til et monster og en diktator!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/

Ingen kommentarer: