Avisen Dagen og andre forsvarer og tillater ekstreme mennesker å komme til ordet bare de taler varmt og godt om Israel, dette er veldig uheldig for alle som vil stå opp for Israel!
Gud trenger ingen som forsvarer ham eller hans folk dypest sett, men det er ikke dermed at vi skal sitte med hode i fanget. Men allikevel, det finnes en balanse som Avisen Dagen og andre har forlatt når de gang på gang lar ekstreme, sarkastiske og til dels ufine meninger stå på trykk gang etter gang. Sjefsredaktør Vebjørn Selbekk som ikke er sitt redaktør ansvar bevisst nok, og som er ansvarlig for det som han lar gjentatte ganger stå på trykk enten i Avisen Dagen eller på Dagens nettside. Her bilde av to super-ekstreme herremenn Mads Gilbert og Erik Fosse
Hvis en taler varmt om Israel er det meste lov ellers for enkelte, som også kaller seg troende!
Israel har sin plass, sin sentrale plass. Me ta f.eks. Israel kanalen på Visjon Norge, hva gjør den? Den sprer også propaganda for Satans kanskje fremste representant her i Norge såkalte Pastor Jan Hanvold som er en falsk profet, hva hjelper det da å tale varmt om Israel. Og de er også på hans kanal, Visjon Norge. Det er latterlig, fordummende og forførisk det som Israel kanalen holder på med når de taler varmt og Israel men samtidig går i tospann med Jan Hanvold.
Avisen Dagen tar aldri et oppgjør med dette, hvorfor?
Vi må lære oss alltid å skille mellom snør og bart, mellom godt og ondt mellom hvit og svart, mellom ekte og falskt og hva som er hva uansett i hvilket landskap en beveger seg, også om en er Israel venn eller Sionist. Jeg er for Israel, men jeg hater den falske kristendommen som f.eks. Jan Hanvold og det karismatiske representerer. Vi må og skal skille fra hverandre hva som er hva.
Det som skårer mest for avisen Dagen er Israel stoff, derfor tar en ikke et oppgjør med dette? Det ser slik ut. Ser av de som også skriver som debattører på deres nettside er veldig mange Israel venner som går alt for langt i sine uttalelser gang på gang. Men blir de slettet eller bedt om å ta seg en pause? Det ser ikke slik ut, derfor er Dagen og redaksjonen der unnfallende overfor slike og det er feigt og lite modent og voksent.
Jeg elsker og forsvarer Israel, men jeg vil også tale godt om andre så langt som det er mulig.
Skriften taler om i Hebreerbrevet 12. 14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren.
Her svikter avisen Dagen og mange andre.
Vi skal legge vinn på helliggjørelse noe de ikke gjør når de f.eks. kan tillatte Hanvold og likesinnede. Og vi skal så langt som mulig søke fred og ikke være unødvendig provoserende imot andre, selv de vi er dypt uenig i.
Det er flere grunner for at vi ikke skal provosere unødvendig.
1.) De vi skal nå som er radikale f.eks. imot Israel er kanskje på letting etter sannheten, men har søkt på feil sted. Derfor er mange ganger deres Israel-hat et skrik om hjelp. Tenker på Mads Gilbert og Erik Fosse f.eks. som må ha det veldig vondt med seg selv med et så nedlatende syn på Israel som tross alt er et fritt, velfungerende og demokratisk land i motsetning til dessverre de aller fleste Arabiske nasjoner og stater der Islam står i høysete.
2.) Guds ord sier vi skal jage etter fred med andre, ingen skal ha noe å utsette på oss unødvendig. Tenker på enkelte på Dagens blogg som Helen34 (synonymnavn) og andre som har et hat imot alle som ikke er radikale nok for Israel og imot alle andre. For meg er hun og likesinnede i samme grøfta som Mads Gilbert og Erik Fosse, bare i motsatt grøft. Det er den massive fiendtligheten mot alle som ikke taler Israels sak, og Fosse og Gilbert og likesinnede er i motsatt ende, de tåler ikke et varmt og godt ord om Israel og de som står opp for Israel. Det er ekstreme mennesker på begge sider, om i Midt-Østen og Israel er det Araberne som står for volds spiral med sine terrorist aksjoner og bomber imot Israel, der tar jeg i det store og det hele Israels parti.
3.) Sannheten vil alltid seire til slutt, derfor kan vi senke skuldrene og ha tro til Gud at han ser vår sak, også angående Israel.
4.) Som troende så står vårt «forsvar» av Israel alltid «under» det å peke på forsoningen. Israels sak er viktig, men frelsen i Kristus er viktigere og det er viktigere at vi ser alt i lys av evangeliet. Derfor er det dobbelt moral å forsvare Israel og samtidig samarbeide med falske profeter som Jan Hanvold.
5.) Vi vet hvem som skal seire til slutt, det er Guds menighet og Israel. Vi kjenner slutten fra begynnelsen da vi har åpenbarings kunnskap om dette gjennom bibelen.
Det er noe som er viktig, som ligger på mitt hjerte. Det er at vi som troende, og som nasjon må lære å bruke et ord og utrykk som jeg liker veldig godt. Det er vår jøde-kristne arv.
Hva er dette? Har skrevet om dette før, gjengir det på nytt her, og vil avslutte denne artikkelen med dette. Helt sikker noe for avisen Dagen og andre å skrive om: Jødiske-kristen arven: Fra Wikipedia: Jødisk-kristne (i britisk engelsk, jødisk-kristne) er brukt i USA siden 1940-tallet for å henvise til standarder for etikk er felles med jødedommen og kristendommen. Begrepet brukes også i en historisk mening å referere til sammenhengene mellom forløperen til kristendommen og jødedommen (sitat slutt).
Lær deg dette utrykket: Judeo-Christian.
Dette er såpass viktig og lite forstått her i Norge at vi bygger på en jødisk-kristen forståelse av dypes sett det meste. Derfor legger jeg ut den engelsk oversettelsen oversatt med Googles hjelp fra Wikipedia, les det selv om det er noen oversettelse feil:
Historie av begrepet:
Den tidligste bruken av begrepet "jødisk-kristen" i sin historiske betydning datoer til 1829 i misjonær tidsskriftet Joseph Wolff, og før det som «jødisk kristen" i et brev fra Alexander M'Caul datert 17 oktober 1821. den tidligere vises i diskusjoner teorier om fremveksten av kristendommen, og begge er brukt med en annen følelse enn den vanlig i dag. "Jødisk-kristne" her referert til jødiske konvertitter til kristendommen. Begrepet "jødisk-kristen" hadde blitt brukt i denne forstand så tidlig som 1785 i Richard Watson essay "The Undervisning og vitnesbyrd fra Den hellige ånd", og "jødisk-kristen" (som et adjektiv) så tidlig som 1644 i William Rathband er en Briefe Fortelling av en kirke kurs. "jødisk-kristen" brukes i 1841 til å bety en kombinasjon av jødiske og kristne tro, og med 1877 til å bety en felles jødisk-kristen kultur, som brukes i uttrykket "den jødisk-kristne karakter tradisjoner". Tidlig tysk bruk av begrepet judenchristlich ("jødisk-kristen"), i en desidert negativ forstand, kan bli funnet på slutten skrifter Friedrich Nietzsche, som understreket det han så som forsømte aspekter av kontinuitet mellom den jødiske verden visning og at kristendommen. Uttrykket vises i Antikrist, utgitt i 1895 og skrevet flere år tidligere, en fyldigere utvikling av Nietzsches argument kan bli funnet i et tidligere verk, på Genealogy of Morality. Begrepet "jødisk-kristne" vinner ikke popularitet før etter Holocaust i Europa. Reagerer mot anti-semittisme av Nazi-Tyskland, søkte europeiske og amerikanske kommentatorer å redefinere jødedommen som en integrert del av historien til The West. Begrepet har siden blitt brukt som en del av det amerikanske sivile religion siden 1940-tallet for å referere til standarder for religiøse etikk sies å bli holdt i felles av jødedom og kristendom, for eksempel de ti bud eller store budet.
Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-216-palestinerne-har-sin-egen-stat.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-91-er-israel-og-jdene-et-utvalgt.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-37-hvilket-parti-br-en-stemme-frp.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-158-sv-og-andre-forsvarer-terror.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-192-usa-verdens-nest-viktigste-land.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=israel-guds-oyensten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=gaar-isreael-vennene-antikrist-aerende http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=linjene-i-esekiel-40-48 http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Loosningen-paa-konflikten-i-Israel
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar