Nr. 557: Paulus avsluttet sin tjeneste blant Israels barn!

Nr. 557:

Paulus avsluttet sin tjeneste blant Israels barn!

Apostelen Paulus ble frelst for å forkynne i en tredelt oppgave: hedninger og konger og for Israels barn. Paulus avsluttet sin tjeneste med å forkynne for Israels barn som er mellom Ap.gj. 28 og 2. Tim. 4. Som er en periode på 2 år som vi finner lite omtalt i Guds ord, men allikevel viktig. Der var han antageligvis blant jøder i Spania? Og han var sikkert også en siste gang i Jerusalem? Illustrasjonsbilde fra Jerusalem der Apostelen Peter døde og ligger begravet, ikke i Roma som Apostelen Paulus døde. Anbefaler et besøk i Paulus kirken men ikke Peters kirken i Roma (nb, provoserer jeg nå, tro?). Illustrasjonsbilde viser bl.a. Klippe moskeen som snart kommer til å bli revet for å gjøre plass til først Antikrist Tempel, dernest Esekiel Templet som skal stå der under 1000 års riket.



Paulus kall, oppgave og tjeneste!

Apgj 9:15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

Innledning

Det står svært lite i Guds ord om dette. Hva Apostelen Paulus avsluttet sin tjeneste med å forkynne for Israels barn, som er mellom Ap.gj. 28 og 2. Tim. 4. Som er enn periode på ca. 2 år som vi finner lite omtalt i Guds ord, men allikevel viktig. Der var han antageligvis blant jøder i Spania? Og han var sikker en siste gang i Jerusalem?

Her fra artikkelen: «Hvor dro de tolv apostler?»

Hvor tilbrakte Peter mesteparten av sin tid etter de tolv årene i Palestina? Den greske historiker Metaphrastes forteller at «Peter ikke bare var i disse vestlige områdene»? det vestlige Middelhav? «men spesielt at han også var der i lang tid.» Her finner vi Peters hovedoppgave i sitt arbeid for de ti tapte stammene. «. . .en lang tid i England, der han omvendte mange nasjoner til troen.» (Se margnoter på s. 45 i Caves Antiquitates Apostolicae.)

Peter forkynte evangeliet i England, ikke i Rom. Det sanne evangelium var ikke blitt forkynt offentlig i Rom før Paulus kom dit i år 59 e.Kr. Paulus nevner aldri Peter i sitt brev til brødrene i Rom? de fleste av disse var blitt omvendt på pinsefestens dag i år 30 e.Kr. Ikke engang jødene i Rom hadde hørt Evangeliet bli forkynt før Paulus kom dit. Her finner vi Lukas' inspirerte beretning om Paulus' ankomst til Rom: «Etter tre dager kalte han [Paulus] sammen de fremste menn blant jødene der i byen» (Ap.gj. 28,17). Og videre: «De sa da til ham: Vi har ikke fått noe brev om deg fra Judea. Heller ikke er det kommet brødre hit som har meldt fra eller sagt noe ondt om deg. Men vi vil gjerne få høre hva du mener, for vi kjenner til at denne sekt overalt møter motsigelse. Etter at de da hadde avtalt en dag med ham, kom enda flere til ham i hans herberge. Han la da ut for dem og vitnet om Guds rike, og søkte å overbevise dem om Jesus ut fra Mose lov og profetene, fra tidlig morgen til sen kveld» (Ap.gj. 28,21?23).

Her finner man avgjørende beviser for at jødene i Rom aldri hadde hørt apostelen Peter preke.

Men det hadde vært en «Peter» i Rom ? helt fra Claudius Cæsars dager. Denne Peter satt i en framtredende stilling. Han var den øverste leder for de babylonske mysterier. Embetet hans gikk ut på å være en «Peter»? en fortolker, eller en som åpner for hemmeligheter. På babylonsk og på hebraisk betyr Peter «en som åpner», derfor blir uttrykket brukt på hebraisk om «førstefødt, en som først åpner morslivet».

Denne Peter i Rom ble også kalt Simon? Simon Magus, trollmannen Simon (Ap.gj. 8). Han var lederen for den sammensvergelse som var klekket ut av prestene i de babylonsk-samaritanske mysterier. Disse sammensvorne prøvde å bruke Jesu navn som en kappe for sin diabolske religion. De grunnla det som idag paraderer som en falsk «kristen religion» (se 3 Joh.). Simon Peter, Jesu apostel, befant seg i England, og ikke i Rom. Det var i England han prekte evangeliet om Guds rike. Det faktum at Peter forkynte på De britiske øyer er i seg selv et bevis for at de ti tapte stammer av Israels hus allerede var der. Simon Peter hadde fått i oppdrag å gå til de ti tapte stammer. Og slående nok begynte større indre kriger å ramme England rundt år 60 e.Kr. Det er dette Jakob advarer mot i sitt brev (kap. 4, vers 1) til de tolv Israels stammer. Kan historien være klarere?

Hvor ble Peter og Paulus gravlagt?

Gjennom flere hundre år har den kristne verden tatt for gitt at Peter og Paulus ble begravet i Rom. Det virker som ingen har tenkt på å utfordre tradisjonen. Vi vet at Paulus ble brakt til Rom i år 67 e.Kr. Han ble halshogd og begravd ved veien til Ostia. Men ligger levningene hans fremdeles der? Den vanlige tradisjon hevder også at apostelen Peter ble brakt til Rom under keiser Neros tid og led martyrdøden omtrent på samme tid. Det er en rekke gammel litteratur? Noe falskt, og noe ekte? Som bekrefter at Simon Magus, den falske apostel som paraderte som Peter, også døde i Rom. Spørsmålet er: Hvilken Simon er det som idag ligger begravd under Vatikanet? Foreligger det beviser for at levningene av apostlene Paulus og Peter ble flyttet fra Rom? Og hvor i så fall befinner de seg i dag?

Det er en bestemt grunn til at Vatikanet har vært så tilbakeholdne med å hevde at graven til apostelen Peter er blitt funnet. De er klar over at det er Simon Magus, den falske Peter, som ligger begravd der, og ikke apostelen Peter. Her er hva som skjedde: I året 656 e.Kr. bestemte pave Vitalian at Den romersk-katolske kirke ikke var interessert i levningene av apostlene Peter og Paulus. Paven beordret derfor levningene sendt til den engelske konge Oswy. Her er en del av pavens brev til kong Oswy:

«Vi har derfor gitt ordre om at de velsignede gavene til de hellige martyrer, det vil si relikviene etter de velsignede apostler Peter og Paulus, samt etter de hellige martyrer Laurentius, Johannes, Paulus, Gregor og Pancratius, skal overlates til dem som frambærer dette brevet, forat de skal overlevere dem til Deres Eksellense» (Bede's Ecclesiastical History, bok III, kap. 29. Kan noe være mer forbløffende? Paven sendte benene til Peter og Paulus (kalt «relikvier» i pavens brev) fra Rom til England ? til «Israels land».

Ca. 150 år tidligere tok Constantius av Lyons levningene etter alle apostlene og martyrene fra Gallia og begravde dem i en spesiell grav i St. Albans i England (se Life of St. Germanus).

Var Paulus også i England?

Nå skal vi se på enda flere beviser for at apostlene virket for de tapte får av Israels hus på De britiske øyer. Fra et gammelt verk, utgitt av William Camden i 1674, leser vi: «Den sanne kristendom ble tidligst plantet her av Josef av Arimatea, Simon Seloten, Aristobulus, Peter og Paulus, slik det går fram av Doroteus, Theodoretus og Sephronius» (Remains of Britain, s. 5). Paulus er også innbefattet! Hadde Paulus planer om å dra fra Italia til Spania og deretter til England? Her er svaret: «. . .vil jeg dra veien om dere til Spania» (Rom 15,28). I sitt brev til korinterne bekrefter Clemens av Roma reisene til Paulus i vest. Men innbefattet det England?

Den greske kirkehistoriker Theodoret har dette å si: «At St. Paulus brakte frelse til øyene som ligger i havet» (bok 1 over Salmene cxvi, s. 870). De britiske øyer! Men var dette bare å preke for hedningene? Aldeles ikke. Glem ikke at den tredje og siste del av misjonsbefalingen som ble gitt til Paulus, etter at han hadde forkynt Jesus for kongene og herskerne i Rom, var å frambære Jesu navn til «Israels barn» (Ap.gj. 9,15)? de ti tapte stammer. Dette er ikke en profeti om jødene, som Paulus tidligere hadde forkynt for i den greske del av verden i det østlige Middelhav. Dette er en profeti om den oppgaven Paulus hadde på De britiske øyer. (sitat slutt).

Hva skal vi tro? Han er Hedningenes apostel

Det viktigste med Paulus var at han forkynte evangeliet til ikke-jøder. Det er viktig å legge merke til det, fordi kristendommen i begynnelsen ble oppfattet som en spesiell utgave av jødedommen, eller det man kan kalle en jødisk sekt. Med det ville man gi uttrykk for at verken de kristne selv eller samfunnet rundt dem betraktet kristendommen som en ny tro, men som en spesiell tolkning av jødedommen.

I Apostlenes gjerninger blir det beskrevet at først og fremst Paulus begynte å forkynne om Kristus til mennesker som ikke var jøder, til hedninger som ikke-jødene ofte ble kalt i Det nye testamentet. Kristendommen ble snart til en selvstendig religion. Den har nok forbindelse til jødedommen, men den er noe annet og mer enn det. Gradvis vokste den til en verdensomspennende tro, slik kristendommen er det i dag. Med rette kaller man derfor Paulus for kristendommens grunnlegger. Det er i høy grad hans fortjeneste at den ble etablert som en selvstendig tro og at kristendommen ble utbredt også utenfor jødiske kretser.

Paulus sier da også i noen av sine brev at det ikke er nødvendig for de kristne å bli omskåret og heller ikke å leve etter de spesielle religiøse spisereglene eller liknende som er en viktig del av jødedommen. I det hele tatt trenger ikke de kristne å leve etter den jødiske Moseloven. Det er fordi Jesu død og oppstandelse gjør at man som kristen er satt fri fra loven. Det er et svært viktig tema i de brevene som Paulus skrev til galaterne og romerne.

Men han hadde oppdrag å forkynne for konger og Israels barn

Vi leser om møte med Kong Agrippa her i Ap.gj. 25. Paulus kolliderte igjen og igjen med jødene og de jødiske myndigheter – fariseerne og de skriftlærde – ikke minst i sitt forsvar for at de hadde begått justismord på Jesus – som var deres Messias. Det burde de forstått ut fra hele GT – ikke minst av profetene som forutsa hans komme i detalj. Han deres store Frelser som de fornektet og førte til korsdøden.

Det endte med flere mordplaner på Paulus, så fengsling, forhør og dom inntil hans store forsvarstale innfor Festus og Kong Agrippa. Det var et rettsoppgjør! Noen prøver å åndeliggjøre og ufarliggjøre denne store forsvarstale til Paulus slik at det nærmest bare er forkynnelse det dreier seg om. De synes å ville redusere relevansen til for eks dagens situasjon, hvor vi igjen må drive apologetikk, angripe myndighetenes operasjoner i det verdslige regiment og deres lovgivning og urettferdige domsavsigelser. Slikt som rammer enkeltpersoner og institusjoner når man får en ugudelig lovgivning – som enda nekter forkynnelse for de små i skolen. Man bortforklarer at Paulus fullt og helt opererte som sin egen forsvarsadvokat – overfor deres rett - om de store stridsspørsmål innenfor jødenes religion han var anklaget for. Anklagere som Festus fant så tåpelig at han egentlig helst ville frigi Paulus – og dessuten mente han var fra forstanden. Man forklarer Paulus`s tale som en ren åndelig forkynnelse som intet har med forsvar og lov å gjøre. Dette er fullstendig feil. Det fremgår klart av teksten der Paulus taler til Kong Agrippa med følgende ord i Ap.gj. kp 25-26: 1 Paulus' forsvarstale for kong Agrippa: Han taler om sitt liv og sin tro, sin omvendelse, sitt kall og sin apostelgjerning, 1-23. Festus og kong Agrippa ytrer sig om Paulus' tale, 24-29. Hans uskyldighet sannes, 30-32. Alt med klar relevans om det han var fengslet og domfelt for.

Og han fortsetter: ”For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. 22 Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: 23 at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene. 24 Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd. 25 Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord. 26 For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok. 27 Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror. 28 Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen. 29 Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker. 30 Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem, 31 og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker. 32 Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren. ”

Paulus stod anklaget for en domstol og var ønsket avlivet fordi han forkynte sannheter om sin Messias tro og virksomhet som jødene mente stred mot deres tro, lære og lov. Han hadde en sak etter jødenes lov. Han la opp forsvaret sitt nettopp ved å fortelle om – føre sannhetsbevis for – at det han sa var sant og rett og at han dermed var uskyldig anklaget. Han ytret også sin glede over at han stod overfor en kongemakt som kjente virkeligheten i det han snakket om – ja så godt at når Paulus fortalte de klare fakta – tilføyde han med stor frimodighet en personlig henvendelse til Kongen med påstand om at han også trodde profetene – at det han sa var sannhet også for Kongen. Forsvaret hans var så godt og overbevisende at da Festus og Agrippa gikk litt avsides for samtale, kom det altså: Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren. ”

Paulus siste del av tjenesten var å forkynne for Israels barn, noe han gjorde de 2 siste årene av sitt liv

Apgj 9:15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn;

Den tredje og siste delen av Paulus Apostel og misjonsgjerning finner vi lite omtalt og også misvisende omtalt. Men skriften er klar og historien forteller oss at Paulus avsluttet sin gjerning blant sitt eget folk! Derfor er det på mange måter den «glemte» og «utelatte» del av Paulus liv og virke! Har fler noe å bidra med her, så enten skriv til meg eller skriv på bloggen kjære venn! Legenden forteller også følgende: «Som romersk borger hadde han rett til å bli halshugget, en betraktelig mindre pinefull død enn korsfestelse. Dette skal ha skjedd ved Via Ostia, nær klosteret Tre Fontane. Klosternavnet, tre kilder, viser til legenden om at hans avhugde hode spratt tre ganger(!), og hvert sted det traff bakken sprang det opp en kilde. (dette er selvfølgelig tull). http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html

Keiser Konstantin bygde en kirke over hans grav, som med tiden har blitt utvidet til St. Paul utenfor murene, en av Romas største kirker. I 2006 ble det kjent at en sarkofag med hans navn var funnet i denne kirken».

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/2013/03/nr-476-paul-concluded-his-service-among.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=apostelen-paulus-misjonsreiser http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvor-dro-de-tolv-apostler