Nr. 565: Har de evangeliske kristne gått av skaffet som gir Pave Frans 1 ti punkter han må følge for å lykkes, og følger alt rundt ham?

Nr. 565:

Har de evangeliske kristne gått av skaffet som gir Pave Frans 1 ti punkter han må følge for å lykkes, og følger alt rundt ham?

Paven og den katolske kirka gjør mye godt (det er derfor de er så «gode» til å forføre). Men vi må også se på hva den ikke gjør og hva de lærer. Da må vi si at Paven er en falsk profet som Jesus selv sa skulle det bli mange av. Matt. 24. 11 og mange falske profeter skal opstå og føre mange vill. Illustrasjonsbilde av Paulus kirka i Roma som jeg vil heller anbefale å besøke enn Peters kirken da Apostelen Peter ikke var i Roma. Men Apostelen Paulus virket der antagelsesvis til sammen flere år og døde der. Bilder tatt av meg mai 2012





Her er noen «positive» uttalelser angående Paven og den Katolske kirken:

Innledning:

Den svenske Pinseavisen Dagen ved journalist Anna Bieniaszewski Sandberg som jeg har skrevet til uten å fått svar angående dette fjollete og totalt meningsløse råd å gi en Pave som står for 100 % motsatsen til hva Guds ord lærer om hvordan en menighet skal være oppbygget. Hun skriver: Pavens ti viktigste oppgaver: Han skal lede 1,2 milliarder katolikker, han skal undervise verden i kristen tro og lede Vatikanstaten. Her er pave Frans`ti viktigste utfordringer. (sitat slutt). Vi som protestanter og pinsevenner har kun et svar til Paven og Pavedømmet: Hold deg unna denne skjøgekirken, ha minst mulig å gjøre med den og formeningen angående den. Men gå du som en troende Guds vei og forkynn evangeliet om tilgivelse fra synd, ikke ved avlat, rosenkransbønner, be til Jomfru Maria, be for døde etc., men ved troen på den Herre Jesus Kristus får vi alle adgang til Gud og frelse. Ikke ved noen annen vei, alt annet er falske profeters tale og undervisning.

Joh. e. 6. 28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger? 29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.

Pave Frans 1 er jesuitt og den første åpne jesuitt prest som er blitt Pave

Dette skriver jeg om her: http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-pave-frans-1-har-hentet-navnet.html

Albert Mohler presidenten for Southern Baptist Theological Seminary sier at pavens autoritet er 'anathema' for evangeliske troende. Det betyr bannlysning, og brukes i menighet for å ekskommunisere medlemmer som ikke lever i tråd med Guds ord.

Albert Mohler mener det er mer som skiller oss fra den romersk-katolske kirke, ikke minst gjelder dette den autoritet som paven tillegges, blant annet til å tilgi synd og legge til rette for avlat. 'Når du forstår hva dette virkelig innebærer vil du også forstå hvor ubibelsk pavedømmet er. De mener at paven, som de anser å være Peters etterfølger, faktisk holder himmelrikets nøkler i sine hender, mens vi mener at de tilhører Kristus og Han har gitt dem til sin menighet'. Videre mener også han at selve pavedømmet som institusjon og hemmelighetene det skjuler, og alle dens liturgier står i motsetning til den åpenbaringen som er gitt oss i Skriften: 'Dette er absolutt fremmed, og står i motsetning til Skriften alene, og den plass Skriften har i Kristi forsamling,' sier Mohler.

Avisene Dagen, Vårt Land, KS og andre som skal gi troende rettledning, opplysning og formidle også to syn. De som er for, og de som er imot Paven og den Katolske kirka har totalt sviktet da de kun gir nærmest et positivt inntrykk rundt Pave Frans 1 og den skjøge kirka som den katolske kirka er.

Her hva Toralf Gilbrant sa om den katolske kirke, ikke minst om forfølgelse:

Pavekirken er den største forfølgermakt som historien kjenner. Den har millioner martyrers liv på sin samvittig¬het. Romerkirkens forfølgelser pågikk gjennom år¬hundrer. Selvsagt er det umulig å gi noen eksakt oppgave over hvor mange som mistet livet under disse for¬følgelser, men det har vært anslått at det kan være omkring 50 millioner mennesker. Kjetterbålene luet over hele Europa. Opptil 3000 mennesker kunne bli brent på et eneste kjempemessig bål. I enkelte byer og landskap ble hele befolkningen utryddet. I særlig grad rammet den katolske forfølgelse valdenserne og hugenottene i Frankrike, og de protestantiske troende i Nord-Europa.

Inkvisisjonens redsler med all sin umenneskelige tortur lar seg ikke beskrive. Særlig etter at dette kjettertribunal ble overlatt til dominikanerne, utøvet disse et fullstendig skrekkvelde. Inkvisitorene hadde en nærmest uinnskrenket makt. Selv fyrster og konger fryktet for dem. Da den spanske prinsen Don Carlos, sønn av Phillip II, gikk inn for å få avskaffet inkvisi¬sjonen, førte dette bare til at kongen selv måtte dømme sin sønn til døden og overgi ham til inkvisisjonen, som tillot prinsen å velge sin dødsmåte. Både høy og lav ble rammet. Faktisk var dominikanerne i særlig grad interessert i å anklage rike mennesker, da munkeordenen ifølge pavelig forordning skulle leve av de midler som inkvisisjonen innbrakte, og hele den eiendom som tilhørte de dødsdømte kjetterne tilfalt dominikanerordenen. Inkvisisjonens ledere hadde ofte stor personlig interesse av sin geskjeft og tilvendte seg store rikdommer. En har endog eksempler på at disse munker holdt hele harem av slavinner, slik som i inkvisisjonsbygningen i byen Aragon, hvor 60 vakre unge kvinner ble befridd av franske tropper i 1707. En kan vanskelig forestille seg den terror som inkvisisjonen utøvde over Europas folk gjennom år¬hundrer. Blant dens offer kan regnes mange av kristen¬hetens store skikkelser. En kan her bare nevne noen av reformasjonens forløpere, så som Savonarola og Johann Huss, som begge ble brent på bålet. Samme skjebne fikk vitenskapsmannen Bruno, fordi han hevdet det kopernikanske system.

Inkvisisjonens makt var ofte helt uinnskrenket. Den svakeste mistanke for kjetteri eller utroskap mot paven, var grunnlag nok for arrestasjon og tortur. De ulykkelige fikk ikke rede på hvem som hadde angitt dem eller hva de var mistenkt for. Kravet var bare at de skulle »tilstå» og gjennom tortur ble de avtvunget nær sagt hvilke bekjennelser som helst. Skildringen av inkvisisjonens pineredskap og torturmetoder er kvalmende lesning. Det er en historie om menneskers oppfinnsomhet i ondskap, om pinebenker, radbrekning, vanntortur, ormegraver, sult, og alle tenkelige former for mishandling. Et av de mer raffinerte torturredskap var »jomfruen», en Maria- statue som var slik konstruert at offeret ble gjennom¬boret av kniver når mekanismen la armene omkring martyren og dro ham inntil seg. Dette ble kalt mariakysset.

Det mest opprørende er vel at alle disse uhyrligheter har foregått i kristendommens navn. Den katolske kirke er den største forfølgermakt historien kjenner. Vi står her utvilsomt overfor det religiøse system som omtales i Åpenbaringsbokens kap. 17 som »den store skjøge». Johannes ser en kvinne, drukken av de helliges blod, »mor til skjøgene og styggheten på jorden», som hersker fra den store by som har makt over kongene på jorden, Åp. 17,18. Johannes kjente jo vel til at denne by var Rom, og det som profetordet her omtaler, kan ikke godt være noe annet enn Romerkirken. Vi ser at i endetiden vil denne frafalne kirken på ny oppnå dominerende politisk makt og fylle sine synders mål. Intet tyder på at denne forfølgermakt vil opptre annerledes i fremtiden enn i fortiden.

Dette innrømmes iblant av katolikkene selv. For noen årtier tilbake skrev et kjent katolsk blad om »bålenes velsignede flammer», og den katolske skribenten Ronald Knox skriver at »en katolsk stat vil ikke avstå fra å bruke undertrykkende midler for å sikre at katolske prinsipper dominerer». Så sent som under den annen verdenskrig fikk en tydelige eksempler på dette i det som skjedde i Jugoslavia. Da tyskerne og italienerne falt inn i landet, var det allerede organisert en katolsk femtekolonne som var med på å nedkjempe den jugoslaviske hær og overgav landet til inntrengerne. I den kroatiske statsdannelsen som ble opprettet, innførte så den katolske armeen Ustashi et fullstendig terrorregime som hadde til hensikt å omvende de gresk-ortodokse serberne til romerske katolikker.

Internasjonale komiteer har siden undersøkt hva som fant sted, og den katolske utryddelseskrig mot serberne er klart dokumentert. Likevel tales det lite om den serbiske tragedie som faktisk truet hele nasjonen med utslettelse og kostet 1.7 millioner menn, kvinner og barn livet. På den mest grusomme måte ble mennesker torturert. En stakk ut deres øyne, hugg av ører, nese og kjønnsorganer, korsfestet dem på dørene til deres egne hus eller drev dem sammen til store massehenrettelser. Det romerske presteskapet samarbeidet intimt med Ustashi og gjorde sitt ytterste for å omvende til katolisismen de overlevende serbere, idet en lovet dem at de derved skulle redde livet. Så lenge en var sikker på Hitlers og Mussolinis seier, skrev en åpent om det som skjedde. I det katolske blad Katolicki Tjednik for august 1941 finnes det en artikkel med overskrift: »Hitler oppeholder misjonen». Her heter det blant annet: »Helt til nå har Gud talt gjennom pavelige sirkulærer, tallrike prekener, lærebøker, den kristne pressen, gjennom misjoner, heroiske eksempler av de hellige osv. De ville ikke høre. De var døve. Nå har Gud besluttet å anvende andre metoder. Han vil forberede misjon, europeisk misjon, verdensmisjon. Den skal settes igang, ikke av prester, men av militære befalhavere ledet av Hitler. Forkynnelsen kommer til å bli vel hørt ved hjelp av kanoner, maskingevær, tanks og bomber. Denne for-kynnelsens språk kommer til å bli internasjonalt. Ingen skal kunne klage over ut han ikke forstår, for alle mennesker vet meget vel hva død er og hva sår, sykdom, hunger, frykt, slaveri og fattigdom er.»

Under trussel om dødsstraff ble 240.000 serbere tvunget til å gjennomgå en katolsk seremoni som markerte deres overgang til pavekirken. De som vegret seg ble drept. Den serbiske kirkes eiendom ble beslaglagt og overgitt til katolikkene. Autoriserte dokumenter som bekrefter slike transaksjoner er undertegnet av katolske erkebiskoper. At paven helt og fullt stilte seg solidarisk med sine tjenere, ble klart demonstrert da erkebiskop Stepinac etter krigen ble dømt til 15 års fengsel for sine ugjerninger. Paven skrev da opp om forfølgelse og ekskommunikerte alle katolikker som avgav vitnemål i saken.

Det som hendte i Jugoslavia under den siste krig er et varsel om hva vi kan vente oss fra den romerske kirke når den igjen kommer til makt. Åpenbaringsbokens skildring av det store Babylon, skjøgen drukken av de helliges blod, er ikke overdrevet. Herrens rop til de av sitt folk som befinner seg innenfor dette kirkesystem er: »Gå ut fra henne, mitt folk, foråt dere ikke skal ha del i hennes synder, og foråt dere ikke skal få noen av hennes plager.» (sitat slutt).

Andreas Hesselberg om den katolske kirke:

Skjærsilden: Den katolske kirken lærer ikke om helvete som et reellt alternativ. Dit kommer man bare hvis man har fryktelig lyst. Ellers får man muligheten til å gjennomgå det de kaller "skjærsilden" Før var dette i bokstavelig betydning en ild, men hvis du hadde penger kunne du kjøpe deg fri fra den. Nå er også dette byttet ut med en slags abstrakt "rensende tilstand". Det sies lite om hvordan det foregår der, men det skal visst ikke være så fryktelig ille.

Læren om skjærsilden er i hovedsak basert på to skriftsteder i Bibelen. Det ene er Matt 12:32. Her snakker Jesus om den utilgivelige synd, som ikke kan tilgis verken i denne verden (eller "tidsalder" i noen oversettelser) eller den kommende. Herfra trekker de den konklusjonen at det ellers er fullt mulig å bli tilgitt synd i den kommende verden. Dette vil jeg påstå er å lese vel mye inn i dette verset. Spesielt i lys av andre skriftsteder som Matt 25:10-13 og Luk 13:23-25, som gir klart uttrykk for at du har én sjanse. Etter det gis det ingen mulighet. Jesu blod renser fra all synd (1Joh 1:7). Det er vår frelsesvei. Om du tar imot dette, så blir du fullkomment renset. Om ikke, så finnes det ikke noe annet som kan rense deg.

Det andre skriftstedet som brukes for å forsvare læren om skjærsilden er 1Kor 3:15. Her står det om at den enkeltes "åndelige byggverk" skal prøves med ild, men selv om det ikke består skal man selv bli frelst, men da "som gjennom ild". Dette bibelverset forteller oss om hvordan vår frelse ikke er avhengig av vår prestasjoner og vårt "byggverk", men av at vi har tatt imot Jesus Kristus som vår herre og frelser. Så om vårt byggverk faller sammen, så er det surt, og kommer nok til å svi på det menneskelige plan, men vår frelse er ikke avhengig av det. I tillegg kan det være verdt å merke seg at Paulus her snakker om noe som skal skje "på den ytterste dag" mens den katolske lære sier at skjærsilden inntreffer rett etter døden. "Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede." Matt 5:29

Dermed kan vi vel konkludere med at skjærsild-tilhengere har lite å vise til i Guds Ord. Spesielt når resten av Bibelen sier noe annet. Ifølge Bibelen er helvete en meget reell mulighet, som man gang på gang blir advart mot. For eksempel Matt 5:29, Matt 7:13, osv.

Helgener: Den Katolske Kirke har helgener. Og de ber dem om forbønn. Men hva er egentlig en helgen? Jo det er et vanlig menneske som etter sin død har blitt kanonisert av Vatikanet. Et helt vanlig menneske, som kanskje har levd et liv mer i tråd med den katolske lære enn de fleste andre, men det er også alt. Å forsøke å kommunisere med de døde er per definisjon åndemaning, noe Bibelen flere steder fordømmer på det sterkeste. Jeg kjenner ikke til noen bibelsk begrunnelse for skikken med helgendyrkelse. Prinsippet om forbønn er klinkende klart - at vi kan be for hverandre. "Der to eller tre er samlet[...]" og så videre. Men hvordan kan vi be avdøde mennesker om å gå i forbønn for oss? Jeg finner ikke noe som helst grunnlag i Guds Ord for at helgener skal være en slags "mellommann" mellom oss og Gud. Guds Ord sier derimot at vi skal be til Gud og Jesus, og at til og med Den Hellige Ånd går i forbønn for oss (Romerne 8:26-27). Jeg kjenner ikke til noen steder i Bibelen hvor det står at vi kan be f.eks. Maria om forbønn. Og hvor er ordet "helgen" nevnt i Guds Ord? Er det liksom ikke "godt nok" å be direkte til Jesus/Gud, og la Ånden gå i forbønn for oss? Jeg mener at å be til helgener er avgudsdyrkelse. Å korse seg foran statuer av diverse helgener ser jeg på som avgudsdyrkelse. I Guds Ord står det at det som vi ber om i Jesu navn, det skal Han gjøre, fordi Faderen blir herliggjort i Sønnen. Det er kun Jesus som er mellommann mellom oss mennesker og Gud vår Far. Jeg låner et argument fra Terje Johansen: "Å be til Jesus er det vi skal gjøre, ikke kysse gamle stokker, frakker, barter og skjegg som de sparer på fordi de mener at disse var hellige menn. Alle som har tatt i mot Jesus har blitt helliget gjennom Jesu forsoning. Derfor er det ingen som er noe fremfor andre, ellers blir jo dette rent menneskedyrking som er det samme som avgudsdyrking." Guds Ord advarer i klare ordelag mot å søke kontakt med de døde (Jesaja 8:19).

Paven: Paven er en annen ting den katolske kirke har som ikke har noen rot i Bibelen. Den katolske tradisjon tilsier at paven er arvtaker etter disippelen Simon Peter. Om ham sier Jesus at "på denne klippe vil jeg bygge min menighet" (Matt 16:18). Peter ble også en sentral skikkelse under opprettelsen av den første menigheten. En av pavens titler er "Kristi stedfortreder". En oppgave som visselig ble gitt til den Hellige Ånd (Se f.eks. Joh 14:25-26) Tro eller gjerninger? Dette er kanskje den aller mest alvorlige feilen i den katolske læren. Bibelen sier vi er frelst ved tro (Mark 16:16, Joh 3:16, Rom 10:9, osv.) Den Katolske Kirke lærer derimot at gjerningene er veien til frelse. Du må skrifte så og så ofte, du må bli salvet med den siste olje før du dør, osv. Det gjør katolisismen til en gjerningsreligion. Du må utføre religiøse handlinger for å få frelse. (eller altså da for å unngå skjærsilden, som egentlig ikke er så ille uansett.) Men det må også nevnes at Bibelen setter en sammenheng mellom tro og gjerninger. Troen på Gud vil, hvis den er ekte, automatisk føre med seg visse handlinger. Ikke religiøse handlinger, men gode gjerninger, evangelisering osv.

Konklusjon: Jeg synes det er sørgelig at mange kristne menigheter i toleransens navn har inngått samarbeid med den Katolske Kirke. Det signalet man sender da, både utad og innad i menigheten, er at denne vranglæren er like bra som den sanne bibelske læren. Den religiøse forførelsen er noe av det verste man kommer borti (Religiøsitet er her definert som ytre religiøse handlinger og ritualer uten noen reell substans, altså som erstatning for et virkelig gudsforhold). Religiøse mennesker tror at de er frelste, og føler seg trygge i sin religiøsitet. Det du har lest her er Bibelsk lære, og det er noe du ikke har råd til å overse. Det gjelder evigheten, så om du skulle ha selv den minste mistanke om at du har basert din frelse på en falsk religion, så skal du låse deg inne på et rom og gå ned på kne i bønn, og ikke reise deg før du har fått svar. Be Gud om å vise deg alt for hva det virkelig er, og gi deg visdom til å skille mellom det ekte og det falske.

Så må jeg legge til et punkt selv:

Avlat: Pave Benedikt XVI tilbyr "fullkommen avlat" og sier det er tre måter avlat kan oppnås på (kilde er nettsiden til Oslo katolske bispedømme): - De troende må motta botens sakrament og den hellige nattverd, valfarte til kirken St. Paul utenfor murene i Roma og be i pavens intensjon. Avlaten kan oppnås for den troende selv eller for avdøde. I kirken bes de troende dessuten om å gå fram til hovedalteret og be Fadervår og Credo, altså den apostoliske trosbekjennelsen. - I de lokale kirkene kan det samme oppnås ved feiringer av apostelen Paulus og på åpningsdatoen og sluttdatoen for det paulinske jubelår; dessuten ved spesielle anledninger definert av stedets ordinarius. Her gjelder de samme krav om skriftemål, nattverd og bønn i pavens intensjon. - Syke som er forhindret fra å være til stede, og som gjør alt for å unngå synd, kan oppnå fullkommen avlat ved å være åndelig til stede ved jubileumsfeiringene og ved å bære fram sine bønner og lidelse til Gud for kristen enhet. For en som leser sin Bibel er det ikke vanskelig å se at dette strider mot Guds klare ord: "Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud og ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i." (Rom 5:1-2)

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom 5:8-9) "For det er èn Gud, og èn mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som en løsepenge for alle..." (1.Tim 2:5-6) "Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og gant en evig forløsning.... hvor meget mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud. Derfor er han mellommann for en ny pakt .." (Hebr. 9:12 og v.14:15a) "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Ef. 2:8-9) Dette med avlat er vranglære fordi det bryter totalt med Guds Ord, og jeg ser det på som min plikt å advare medkristne mot dette. Det er tragisk at apostelen som ved Den Hellige Ånds inspirasjon gav oss ordene om rettferdiggjørelsen ved troen alene, skal bli så misbrukt... Så... er ikke katolikker frelst? Er ikke katolikker kristne? Jeg har ingen myndighet til å bedømme det. Jeg har ingen rett til å ta frelsen fra katolikkene. Dette er noe Gud bedømmer på dommens dag. Men jeg forbeholder meg retten til å ta opp katolisismens vranglære og undervise om hvorfor katolisismen er full av vranglære. Det finnes helt sikkert oppriktige, kristne katolikker som har Jesus i hjertet sitt. Men de bør fokusere på Jesus og Guds Ord, og at tro på Ham alene gir frelse. Hold fokuset på Jesus og Guds Ord. La Den Hellige Ånd fylle deg med kunnskap og åpenbaring om herrenes Herre - kongenes Konge. Det er ikke katolisismens konfesjonsskrifter (f.eks. de på katolsk.no) som skal være utslagsgivende for din tro. Det er ene og alene Guds Ord!

Jeg tror at vranglæren i den katolske kirke er en del av "det store frafallet" (falsk lære). Jeg tror at den katolske kirke har ønsket å sette seg høyere enn selveste Guds Ord. (sitat slutt).

Synet på nattverden: Den katolske kirken lærer at nattverden ikke bare er et sakrament, men et offer. Brød og vin som er innviet blir permanent til Jesu legeme og blod, ikke bare symbolsk, men fysisk. Derfor oppbevares det og kan tas fram igjen for eksempel under sermonien på Kristi legemsfest, torsdag etter i trefoldighetssøndag.

Bente og Abel Struksnæs om den katolske kirke:

Hva er i ferd med å skje? Fra katolikkenes egne kilder finner vi at pavens frontkjempere, jesuittene, har fått oppdraget fra Rom om å forene kirkesamfunnene - gjennom dialoger med andre kirkesamfunn. Fra Jesuittenes Generalkonferens i 1995, står det at «den Hellige Far har gang på gang bedt Jesuittene om å få i stand en mellom-religiøs dialog, en apostolisk prioritering i det tredje millenium.» Og videre: «Det ser ut for at dialog utvikler den samlende og frigjørende potensiale for alle religioner.»…«Mellomreligiøse dialoger er et integrerende element av Jesuittenes misjon.» Fra Jesuittenes generalforsamling står det videre at «vi har et spesielt ansvar for å fremme mellomreligiøse dialoger»... Den jesuittiske arv er «å utvikle en dialogens kultur i vår tilnærming til troende av andre religioner. Denne dialogens kultur skulle bli det spesielle sær-kjennetegn for vårt Samfunn»...

Gjennom Jesuittenes økumeniske bestrebelser forsøker den Katolske Kirke å få dialoger med hinduer, jøder, budhister, forskjellige protestantiske kirkesamfunn osv. Når vi ser at kirkesamfunn går sammen til forskjellige arrangementer, er dette det synlige resultatet av dialogene mellom kirkesamfunnene.

Den katolske kirke har helt siden det Annet Vatikankonsil, fra 1962-65, arbeidet for å forene de forskjellige protestantiske kirkesamfunnene under Roms vinger. Etter den tiden ble protestantene ikke lenger kalt for kjettere, men for «adskilte brødre». Nå har katolikkene fått vind i seilene. Akkurat som det er moderne å forene seg på det politiske, økonomiske og militære området, så skal de også forene seg på det religiøse området. Denne foreningen har resultert i en ting: Det har skjedd en forandring med protestantene. De har nærmet seg den Katolske Kirke.

Protestanter og katolikker gjør stadige overenskomster, bl.a. gjennom «Joint Declaration» (felleserklæringen ang. rettferdiggjørelsesslæren mellom de Lutherske kirkene og den Katolske Kirke) og «Charta Oecumenica», en overenskomst mellom katolikker og protestanter i Europa. I dette dokumentet maner de til «full kirkelig enhet» og til «felles evangelisering og misjon i Europa.» De skal «unngå sårende konkurranse» og «oppfordre mennesker til ikke å forandre sitt kirkelige medlemskap»... Derfor skal kirkesamfunnene drive felles evangelisering for de kirkefremmende, og den enkelte menighet skal arbeide for å nå dem som har «gått ut bakdøra». I praksis betyr denne overenskomsten i «Charta Oecumenica»-dokumentet at alle anerkjenner hverandre som fullverdige alternativer. De skal evangelisere sammen, men ikke forsøke å "stjele" medlemmer fra hverandre. Men hvordan kan protestantiske kirker gå inn i en slik avtale med den Katolske Kirke? Da er friheten i fare, friheten til klart å forkynne et fullstendig bibelsk budskap inkludert budskapet som oppfordrer menneskene til å gå ut fra Babylon (Åp. 18. 4).

I dag er det nesten ingen protestantiske prester som kaller paven for Antikrist. Protestantene på Luthers tid var ikke i tvil. Luther sa: «Jeg sa tidligere at paven var Kristi stedfortreder. Nå hevder jeg at han er vår herres motstander og djevelens apostel.» Den gangen da Luther tok imot den pavelige bullen, sa han: «Jeg forakter den og angriper den fordi den er ryggesløs og usann.. Det er Kristus selv som blir fordømt i den. Det gleder meg at jeg må tåle slike onder for den beste sak som finnes. Jeg merker alt en større frihet i mitt hjerte, for nå vet jeg endelig at PAVEN ER ANTIKRIST, OG AT HANS TRONE ER SELVE SATANS TRONE.» I de Lutherske Bekjennelsesskrifter side 539, står det at «de kjennetegn som karakteriserer Antikrist i følge Skriften, passer fullstendig på Pavedømmet og dets tilhengere.» Luther hadde rett i dette. Alle Bibelens kjennetegn på denne store antikristelige maktfaktoren i Åpenbaringsbokens 13. 17 og 18 kapittel passer på pavemakten. En av titlene på denne forførende maktfaktoren er «Skjøgen». Bibelen kaller den «mor til skjøgene». «Vi er moderkirken», sier Vatikanets talsmann, kardinal Joseph Ratzinger, i deres magasin "The Daily Telegraph", den 4. sept. 2000. Den Katolske Kirke er altså Skjøgen, og i Bibelen, i Åpenbaringsbokens 17. kapittel og 5. vers, leser vi at Skjøgen har skjøgedøtre. Det er kirkesamfunnene som går inn i samarbeidsforhold med skjøgen, og følger flere av de falske læresetninger som hun forfekter. Bibelen advarer oss på det sterkeste til ikke å gå inn i partnerskap med Skjøgen. Den sier: «GÅ UT FRA HENNE MITT FOLK, for at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få noen av hennes plager» (Åp. 18. 4).

På tross av disse klare advarslene, så ser vi at protestantiske kirkesamfunn i dag går inn i økumeniske forbindelser med Skjøgen. I stedet for å protestere mot pavemakten og de falskhetene den står for, går de sammen med den. Dette er klare signaler på frafallen protestantisme.

Hvis du og jeg anser oss for å være en del av Guds folk, så bør vi ikke gå inn i økumeniske forbindelser med pavemakten og frafallen protestantisme. Vi er på det sterkeste oppfordret til å gi en høy og klar advarsel om å GÅ UT fra den store forførende verdensmakten i endetiden; pavemakten. Hvordan kan vi gi riktige signaler om å gå ut fra Babylon, når vi går inn og tilber sammen med Babylon?

Vi vil presisere at det vi advarer imot, er det katolske systemet og de ubibelske lærdommene som dette kirkesamfunnet står for, samtidig som vi vil advare imot frafallen protestantisme. Vi er overbevist om at det finnes mange ærlige og oppriktige Guds barn i disse kirkesamfunnene. Gud må tydeligvis ha Sitt folk selv i Babylon, siden Han sier "Kom ut fra henne, Mitt folk…" (Åp. 18. 4) Gud har lagt på oss en byrde for å gi dette kallet til de menneskene som i uvitenhet er en del av Babylon. "Jeg har gjort deg til vekter", sier Gud. "Du skal høre ord fra Min munn, og så skal du advare dem fra Meg" (Esek. 3. 17). Vi ønsker å møte Guds folk som enda er Babylon, i himmelen. Vi kan ikke holde ut tanken om at deres blod skal kreves av vår hånd, fordi vi har avslått den ubehagelige oppgaven å gi Guds advarsels- og håpsbudskap. Når Gud ga sine skarpe advarsler gjennom profetene i gammel tid, var det ikke for å angripe dem som levde i frafall. Han irettesatte i dypeste kjærlighet. Han så at hvis de fortsatte samme kurs, ville det ende i fortapelsen. Men "Jeg har ikke behag i noens død, sier Herren Gud. Vend derfor om, så skal dere leve!" (Esek. 18. 32)

Den økumeniske bevegelsen maner til enhet. Men skal vi ha enhet ved flertallsbeslutninger, når disse strider mot Guds ord, eller skal enheten dannes på grunnlag av et "SÅ SIER HERREN"? Bibelen gjør det klart at en sann enhet må bygges på alt det Jesus sto for, både i liv og lære (Matt. 28. 18-20). Jesus sa at vi må være ett i Ham (Joh. 17. 21). Katolisisme og økumenikk er noe helt annet. La oss ta noen få korte eksempler: Den Katolske Kirke har ikke gått bort fra et eneste av de ubibelske dogmene som gjorde reformasjonen nødvendig. Fremdeles lærer de at paven er Kristi stedfortreder på jorden, men det er på Kristus (klippen) vi skal bygge vår tro og vår menighet, og ikke på feilende mennesker, (slik som pavene har vært opp gjennom historien). Fremdeles tilber de jomfru Maria, mens Bibelen sier at vi ikke skal tilbe avdøde personer eller bilder/statuer av dem. (5. Mos. 18. 10-12; 2. Mos. 20. 4-6). Fremdeles påkalles helgener. Hver dag leser katolske prester messe for levende og døde, mens Bibelen sier at de døde ikke vet noen ting. De ligger i graven til oppstandelsens dag. (Fork. 9. 5. 6 + 10 og 1. Tess. 4. 15-17). Under hver nattverd «skaper» og "ofrer" de Jesus på nytt, idet de tror at nattverdsbrødet (oblaten) ved prestens velsignelse, bokstavelig blir til Jesu legeme. Bibelen sier derimot at Jesus ble ofret én gang for alle, og at nattverden skal være til minne om det offer Jesus tilveiebrakte på korset for oss (1. Kor. 11. 24; Heb. 9. 24-28).

Dessuten har den Katolske Kirke gjennom tidene innført mange ubibelske skikker, og det er beklagelig at flere protestantiske kirkesamfunn har godtatt flere av disse. Hvilket frafall, hvilken forførelse! (Matt. 5. 17-19). Bibelen sier at kongene på jorden driver hor med Skjøgen, og de som bor på jorden blir drukne av hennes horelevnets vin (Åp. 17. 2). Vi har nå nevnt noen punkter av Skjøgens berusende vin = de falskhetene som Skjøgen skjenker jordens befolkning med. Skjøgen driver altså politisk og religiøst hor med skjøgedøtrene, som blir ført vill av hennes trolldom (Åp. 18.23). Det er bedrøvelig og oppsiktsvekkende at protestantiske kirker nå søker samarbeid med den maktfaktoren som reformatorene kalte for ANTIKRIST =pavekirken. Den gruppe mennesker som en gang måtte flykte for den katolske kirkes bajonetter og overmakt, er nå blitt SAMARBEIDSPARTNER med den samme makten. Hvilken dramatisk holdningsendring, hvilket frafall!

Det er klart at vi skal forsøke å så ut den evangeliske seden til alle mennesker og gjerne ha Bibelstudier med dem, det er vi jo oppfordret til å gjøre, men når et protestantisk kirkesamfunn - som en organisasjon - knytter seg til Skjøgen, da har de gått ett skritt for langt.

Appellen lyder nok en gang til dem som nå samarbeider med Rom: «GÅ UT FRA HENNE MITT FOLK, FOR AT DERE IKKE SKAL HA DEL I HENNES SYNDER, OG FOR AT DERE IKKE SKAL FÅ NOEN AV HENNES PLAGER.» (sitat slutt).

John Berglund om den katolske kirke:

Åpenbaringsboken i Bibelen viser at den katolske kirke igjen skal stå bak forfølgelse, fengsel og dødsstraff. Kirken har ikke forandret seg. Alle dogmer står ved lag og all den autoritet som ble brukt i middelalderen, skal snart benyttes for å knuse de som ikke underkaster seg den nye verdensorden.

Tillat oss å dokumentere, at pavemaktens vilje til å forfølge, ennå er tilstede. I bladet "Katolsk orientering" 25.mars 1992, benekter kirken at pavestolen har hatt eller har anti-israelske holdninger og at den støttet nazi-forbrytere. En rekke katolske kilder dokumenterer imidlertid, at den Katolske kirke bedrev en grusom jødehets og at den skaffet mange nazi-forbrytere falske vatikanpass for å beskytte dem etter den annen verdenskrig. I en nylig utkommet bok fra Document forlag (oversatt av Hans Rustad), skriver Walter Laqueur, at paven og den katolske kirke, var meget godt informert om grusomhetene mot jødene og planene om deres fullstendige tilintetgjørelse. Men kirken forholdt seg passiv, mens den nidkjære katolikken Adolf Hitler ga tillatelse til "den endelige løsningen" på jødespørsmålet. Utryddelsen av denne folkegruppen hadde lenge vært på vatikanets ønskeliste. Vi behøver ikke å gå lenger enn til vårt eget land, for å finne dokumentasjon for pavemaktens jødehat. Det Katolske menighetsbladet "St.Olav" sto fram som jøde hatets høyborg i Oslo både før og under den annen verdenskrig. Mer enn noen annen politisk eller ikke-politisk organisasjon, ja til og med mer enn det norske nazi-partiet, har den romersk-katolske kirke bidratt til å danne grobunn for den grusomme forbrytelsen vi i ettertid kaller Holocaust. Hvis vi tar for oss tidsskriftet St.Olav, fra det første nummer i 1889 og fram til Den andre verdenskrig, gjenspeiler bladet et aktivt jødehat, som er vanskelig å fatte i et "kristent" blad. Omtrent i hvert eneste nummer av bladet i dette tidsrommet, finner vi minst ett større eller mindre innslag av utpreget antisemittisk karakter. Det var aldri snakk om å påpeke teologiske feil ved judaismen. Jødene ble ikke advart mot sitt åpenbare frafall og invitert til å tro rett.

Angrepene var rettet mot spesielt jødene. Det var personer med "jødisk blod i årene", den katolske kirke ville til livs. Det var mennesker - menn, kvinner og barn, gamle og unge - som ble hatet og skulle tilintetgjøres. Kirken ønsket ikke å korrigere et system eller en teologisk retning. Det var politikk og filosofisk ideologi, som styrte kirkens motivasjon. Artiklene i St. Olav gjengir en jevn strøm av ondsinnede notiser med oppdiktede meldinger om angivelige jødiske ritualmord på kristne småbarn. I artikkel på artikkel, ble jødene fremstilt som blodtørstige og maktsyke mennesker som hadde sammensverget seg mot de kristne.

Et av bladene skriver; "Det var ikke uforståelig at den tyske nasjon mistet tålmodigheten. Selv om det er beklagelig at radikale forholdsregler alltid rammer hardt og ofte urettferdig, burde forfølgelsene føre jødene inn på selvransakelsens trange vei og få dem til å gi avkall på å kreve andre rettigheter enn de som tilkommer dem som nasjonal minoritet."

Jødegetto i Russland St. Olav angriper også voldsomt visse rumenske kretser, som faktisk forventet at jødene i behandling og rettigheter skulle likestilles med landets egen befolkning. Det Katolske St.Olav drev åpenbar politisk propaganda mot jødene. Bl.a. skriver de videre; "jødene er legemliggjørelsen av både den antiautoritære politiske liberalisme, den antikapitalistiske sosialismen og den bloddryppende kommunismen.

I Januar 1920, leser vi i St.Olav, at "den egentlige seierherren i 1. verdenskrig ikke var de allierte, men jødene som løp ut av skitne ghettoer, deserkrerte fanene og tilranet seg politisk makt". Vi leser også at tyske jøder som reddet seg ut før de systematiske utryddelsene begynte, ble kalt feige og hånet av det katolske tidsskriftet St.Olav. Begynner du å forstå hvorfor Vatikanet i 44 år har vist Israel en kald skulder og nektet å anerkjenne staten? Samtidig har paven i Rom, flere ganger lagt ut den røde løper både for teroristen Arafat og våpensmugleren erkebiskop Kapputchi.

Det du har lest i denne artikkelen, er lite i forhold til det som er å vite om katolsk antisemetisme. Allikevel benekter pavekirken at den noen gang har forfektet slike holdninger. Prestene som kommer med disse benektelsene, vet meget godt at de skriver løgn. De vet at alle som har tilgang til et bibliotek med katolsk litteratur og som kan lese, er istand til å avsløre løgnen. I katolsk litteratur, kan du også lese at overgrep, løgn, historieforfalskning og mord er helt aksepterte fremgangsmåter, bare kirken har fordel av det. (Et eksempel på det er jesuitt-eden). Temaet denne artikkelen belyser, er nå av spesiell betydning, siden omtrent hele den protestantiske verden er involvert i en kjempeflørt med romerkirken. Alle later som om den mørke middelalders katolske kirke, er død og begravet.

Slik er det ikke. Kirkens holdninger og ideologi, som tillater maktbruk og forfølgelse, lever i beste velgående. Vi ville ikke ha noe å si om dette emnet, hvis ikke Jesus selv hadde noe å si om det. Både vårt mandat og innholdet i det vi formidler, har Guds ord som fundament.

I "Jesu Kristi Åpenbaring" for teller vår Frelser oss "det som snart skal skje" (Åp-l,l) Her blir den katolske kirke identifisert og avslørt som Guds fiende og som kirkemakten som i den siste tid igjen skal forfølge oppriktige troende som holder Guds bud og har Jesu tro. Men "all jorden undret seg og fulgte etterdyret." (Åp. 13,3) (sitat slutt).

Fra de Schmalkaldiske artikler: (Forfattet av Martin Luther) Om pavens overhøyhet:

Paven er ikke hele kristenhetens hode ifølge guddommelig rett eller i kraft av Guds Ord (for det tilkommer bare en eneste, nemlig Jesus Kristus) Av dette følger at alt det som paven har gjort og foretatt seg i kraft av denne falske, frekke, syndige, tilranede myndighet, har vært og fremdeles i del djevelsk dikt og gjerninger(...). Denne pavemakten har vært til forderv for alle de hellige kristelige kirkene... For der står nå alle bullene og bøkene hans hvor han brøler som en løve at ingen kristen kan bli salig uten å være paven lydig og underdanig i alle ting, alt det han vil, alt det han sier og alt det han gjør. Dessuten er som sagt pavedømmet et menneskepåfunn som Skriften ikke påbyr, som ikke er til nytte, men til fånytte. For den hellige kristelige kirken kan også uten et slikt hode bli stående, og fare bedre om et slikt hode ikke var blitt oppfunnet ved djevelens hjelp. Pavedømmet er heller ikke til nytte for kirkene, for det utøver ikke noe kristelig embete. Derfor må kirken forbli og bestå uten paven.

Derfor kan kirken aldri bli bedre styrt og opprettholdt enn når vi alle lever under ett hode, Kristus, ... Dette lærestykket viser med styrke at han er den virkelige Endetids-krist, eller Motkristus. over og mot Kristus har han nemelig plassert og opphøyet seg, ettersom han ikke vil la de kristne bli salige uten hans makt. (...) Dette betyr å "stå imot og opphøye seg over Gud" (2.Tess 2,4), som Paulus sier Alt dette kommer av at han vil være Overherre og styrer den kristne kirken i kraft av guddommelig fullmakt. Derfor måtte han sette seg selv lik, ja, sette seg over Kristus. Han gjorde seg til hode og herre over kirkene og til sist over hele verden. Ja, han lot seg endog bæres som en jordisk gud, og dristet seg til og med til å gi befalinger til englene i himmelen. Når man atskiller pavens lære fra læren i Den hellige Skrift, og holder det ene opp mot den andre, ser man at pavelæren, når den er på det beste, er hentet fra keiserlig og hedensk rett... Endelig er det intet annet en djevelskap at han driver med løgnene sine om messeoffer, skjærsild, klostre og egne gjerninger og gudstjenester. Han gjør det over og mot Gud, fordømmer, døder og plager alle kristne som ikke akter og ærer gruelighetene hans over alle ting. Like lite som vi vil tilbe djevelen selv som herre og gud, vil vi derfor tåle hans apostel, paven, eller Antikrist, til å styre over oss som hode og herre. For løgner og mord og evig forderv for legeme og sjel er kjennemerkene på det pavelige regimentet, som jeg har påvist i mange bøker.

Sluttkommentar: Hvordan kan evangeliske troende være så opptatt, samarbeide og «gå god» for Paven og den katolske kirke? De må få leve sitt liv, men å samarbeide og gi de så my spalteplass om oppmerksomhet uten å fortelle de ubehagelige og vanskelige sannheter, det er å føre mennesker bak lyse. Bønner til Maria, til ulike helgener inkludert Paven, tilbedelse av statuer og bilder er avguder. Det er den perfekte forføring av Satan, han som forfører millioner av troende over hele verden, også i dag! Gi dem ti punkter hvordan Paven skal utføre sitt embete er så på siden at videre kommentar er totalt overflødig, tror nok at jeg må skrive om den katolske kirka enda mer da dessverre at protestantene er på full fart ned til Roma for å motta en jesuitt prest velsignelse som den nye Paven er!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-105-er-den-katolske-kirka-den-store.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-121-kan-vi-lre-noe-av-katolikkene.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-386-kirkefedrene-har-ikke-lsningen.html http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-369-trosbevegelsen-og-katolikkerne.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-394-protestantismen-forkynnelse-om.html http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-443-demonene-invaderer-hele-verden.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-549-skriftsteder-som-er-tilpasset-og.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view