Nr. 3190:
Er det Menigheten eller Israel som er Jesu Kristi brud?
http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring
Bilde av Abrahams tjener Elieser som får overtalt Rebekka til å bli med til Kanaans land for å gifte seg med Isak. Dette er et bilde på menigheten og Jesus.
Joh.e. 3. 29 Han som har bruden, er brudgommen. Men brudgommens venn som står og hører på ham, blir fylt av glede av brudgommens røst. Denne gleden er nå fullstendig.
Her står Døperen Johannes som en representant for alle hellige i GT. Som er ikke bruden, men brudgommens venn.
Dette emnet har jeg ikke studert noe spesielt, men vil prøve å se på dette for om mulig å komme til noe klarhet i dette.
Det er slik jeg forstår det, kommet noen som mener at bruden er Israel, ikke menigheten.
Men hva sier egentlig skriften?
Her fra minebibelkommentarer Johannes Åpenbaring 19. 7 La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand,
Johannes Åpenbaring er ikke i kronologisk rekkefølge 100 % om vi kan se en klar linje fra en begivenhet og til neste. Nå har vi som menigheten feiret bryllup og blitt Jesu brud for evig og alltid. Men som en brud skal ut på et bryllup reise skal menigheten ned på jorden for å utføre gjerninger i sammen med sin brudgom; Jesus Kristus.
Judas b. 14 Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: «Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall 15 for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere.»
8 og hun har fått en drakt av skinnende rent lin. – Linet er de helliges rettferdige gjerninger.
Dette at linne er de helliges rettferdige gjerninger sikter hen til hvordan vi har levd våre liv som frelste. Vi vil bære et skinn på og i våre herlig gjorte legemer, alt etter som vi har levd som frelste. Noen vil ha et sterkt skinn, andre svakere. Alt ettersom vi har levd som troende.
1. Kor. 15. 35 Men nå vil vel noen si: «Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?» 36 Du uforstandige menneske! Det du sår, får da ikke liv igjen uten at det dør. 37 Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. 38 Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin. 39 Heller ikke har alle levende vesener samme slags kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk. 40 Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. 41 Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. 42 Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd, er forgjengelig, men det som står opp, er uforgjengelig. 43 Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men det står opp i kraft.
9 Så sier han til meg: «Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.» Og han la til: «Dette er Guds sanne ord.»
Salig er det å få høre budskapet om Jesus. Men du blir virkelig salig når du tar imot det og aksepterer han som din personlige frelser og Herre. Livets viktigste valg er hvordan du stiller deg ovenfor Jesus Kristus. Det er her du vil bli bedømt av Gud Fader hvordan du forholdt deg til hans Sønn.
1. Joh.b. 5. 10 Den som tror på Guds Sønn, har vitnesbyrdet i seg. Men den som ikke tror Gud, har gjort ham til en løgner, fordi han ikke har trodd Guds eget vitnesbyrd om sin Sønn. 11 Og dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. 12 Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet.
(sitat slutt.)
2 Kor. 11. 2 For jeg er sjalu på dere med en gudelig sjalusi, fordi jeg har lovet dere bort til en mann. Og jeg vil fremstille dere som rene jomfruer for Kristus.
3 Men jeg er redd for at dere muligens, slik Eva lot seg forføre av slangens list, i deres sinn vil avvike fra deres renhet i Kristus.
1930 oversettelsen:
2 Kor. 11. 2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus; 3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
Det er slik Guds ord fremstiller saken mellom oss og Jesus!
Da mellom oss kristne – menigheten og Jesus.
Vi er i en trolovelse tid, der vi vil bli prøvd om vi er verdige Jesus.
Bryllupet vil skje i Himmelen – det nye Jerusalem mens den store trengsel foregår.
Der vi kommer tilbake med Jesus ved avslutningen på den store trengsel, og inngangen til 1000 års riket.
Da for å regjere med Jesus – i 1000 år.
Israel vil da ta imot Jesus og vil ikke være Jesu brud.
De vil da regjere over hele Israel ifølge det løfte gitt til Abraham og flere ganger til Israel som vi finner i GT.
Jeg er enig med Thoralf Gilbrandt som sa noe slikt fritt sitert.
Menigheten «sogner» under Jesus.
Israel «sogner» under Gud Fader.
Nå er det mange år siden Gilbrandt døde, men slik jeg forsto Gilbrandt. Var at det er forskjellen på menigheten og Israel, og på tidshusholdningene.
Vi som menigheten skal styre i sammen med Jesus under 1000 årsriket. Bl.a. over alle byene under 1000 årsriket, vi er bruden som regjerer i samme med Jesus.
Lukas 19. 11 Til dem som hørte dette, fortsatte han å tale i en lignelse, for da de nærmet seg Jerusalem, trodde de at Guds rike skulle komme til syne i neste øyeblikk.
12 Så sa han: “Et fremtredende menneske dro til et fjerntliggende land for å ta til seg de som er av riket og så vende tilbake.
13 Da kalte han til seg ti slaver, gav dem ti miner* *1 mine = ,5 kg gull
14 Men borgerne satte ham lavt og sendte en delegasjon til ham for å si: ‘Vi vil ikke ha deg som hersker over oss.’
15 Men det skjedde at han kom tilbake og overtok riket som sitt. Og han kalte til seg de slavene som han hadde gitt pengene for å finne ut hvor mye de hadde tjent på sin virksomhet.
16 Da stod den første frem for ham og sa: ‘Herre, med én mine har jeg tjent ti.’
17 Da sa han: ‘Godt gjort, min gode slave. Fordi du har vist deg å være trofast i lite, skal du ha fullmakt over ti byer.’
18 Den andre kom og sa: ‘Herre, se — med én mine har jeg tjent fem.’
19 Han sa til ham: ‘Da skal du ha fullmakt over fem byer.’
20 En annen kom og sa: ‘Se — Herre, her har du minen din. Jeg hadde gjemt den i et tøystykke.
21 Jeg var redd for deg. For jeg visste at du var et strengt menneske som ikke tar inn av det du har lagt ut, men som høster av det du ikke har sådd.’
22 Da sa han: ‘Ditt eget utsagn dømmer deg, du onde slave, fordi du visste at jeg var et strengt menneske som ikke tar inn av det jeg har lagt ut, men som høster av det jeg ikke har sådd.
23 Hvorfor satte du ikke heller pengene i banken? Da kunne jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Deretter sa han til dem som stod ved siden av: ‘Ta minen fra ham og gi den til ham som har ti miner.’
25 Men da sa de: ‘Men, Herre, han har ti miner.’
26 Og han svarte: ‘Den som har, skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt også det han har.’
27 Men de blant mine fiender som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, skal dere føre hit og drepe foran øynene på meg.’”
28 Da det var sagt, dro de opp mot Jerusalem.
Jesus talte om at vi skulle ha fullmakt over byer og regjere med ham.
2 Tim. 2. 11 Dette er et troverdig ord: Hvis vi dør med ham, skal vi også leve med ham.
12 Hvis vi holder ut, skal vi også herske med ham. Og hvis vi fornekter ham, skal også han fornekte oss.
13 Men hvis vi er troløse, forblir han trofast. For ingen kan fornekte seg selv.
Slik jeg leser bibelen, så er det lite og ingen støtte for at Israel er Bruden.
Det er vanskelig å se at dette er noe en finner støtte for i det nye testamente.
Jeg holder meg her til hva Thoralf Gilbrandt sa, at menigheten.
De som er blitt frelst i fra pinsedag til Jesus kommer igjen.
Om de er jøder eller hedninger, det er Jesu Brud.
Samtidig, det er ikke slik at jeg har et bibelsyn som ikke kan diskuteres og en kan komme med motargumenter imot. Det hadde vært kjedelig!
Vil ta til slutt et eksempel i fra GT som forteller hvem som er bruden. Jeg bygger ikke utelukkende min undervisning på dette. Men det støtter oppunder dette min undervisning og lære.
1 Mosebok 24. 1. Abraham var nå gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting. 2 Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend, 3 så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt, 4 men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak. 5 Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra? 6 Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit! 7 Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra. 8 Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit! 9 Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed. 10 Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med seg alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by. 11 Og han lot kamelene legge seg utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann. 12 Og han sa: Herre, min herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min herre Abraham! 13 Se, nå står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann. 14 La det nå bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre. 15 Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at Rebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen. 16 Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen. 17 Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke! 18 Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte seg og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke. 19 Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok. 20 Og hun skyndte seg og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke. 21 Og mannen så på henne og undret seg, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke. 22 Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer. 23 Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der. 24 Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. 25 Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte. 26 Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren 27 og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender. 28 Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette. 29 Rebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden. 30 For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster Rebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden. 31 Og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene. 32 Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i. 33 Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal! 34 Da sa han: Jeg er Abrahams tjener; 35 og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener. 36 Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier. 37 Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor; 38 men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn. 39 Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig? 40 Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus. 41 Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig. 42 Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes! 43 Se, nå står jeg her ved denne kilde; la det nå bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke, 44 og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn. 45 Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke! 46 Og hun skyndte seg og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke. 47 Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer. 48 Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn. 49 Dersom I nå vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre. 50 Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt. 51 Se, der står Rebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt! 52 Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren. 53 Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav Rebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver. 54 Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nå fare hjem til min herre! 55 Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise. 56 Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre! 57 Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv! 58 Så kalte de på Rebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. 59 Så lot de Rebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise. 60 Og de velsignet Rebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie! 61 Og Rebekka og hennes piker gjorde seg ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok Rebekka med sig og drog avsted. 62 Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai Ro'i; for han bodde i sydlandet. 63 Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående. 64 Og da Rebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte seg og steg ned av kamelen. 65 Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig. 66 Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort. 67 Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.
Alt hva Gud gjør senere i alle husholdningene, gjennom tiden. Det vil en finne skjult tilstede i 1 Mosebok. Slik også med Jesus og bruden.
I kapittel 22 møter vi Abraham som offrer Isak som er et forbilde – kanskje det sterkeste i hele bibelen. Et forbilde på Jesu offerdød for hele menneskeheten.
I kapitel 23 dør Sara som er et bilde på at Israel ikke bare forkastet Jesus. Men også de første kristne sitt budskap om riket og evangeliet.
I kapitel 24 møter vi her at Elieser – som er bilde på Den hellige ånd. Finner en brud for Isak.
I kapitel 15 får vi vite navnet på denne tjeneren.
1 Mosebok 15. 1. Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor. 2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.
Her møter vi at Rebekka som et bilde på menigheten – blir hentet til Isak i fra «hedningeland» til Isak som bodde i løftes landet som her er et bilde på himmelen.
I kapitel 25 møter vi Abraham som igjen gifter seg. Da med Ketura og får også nye barn.
1 Mosebok 25. 1. Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura. 2 Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah. 3 Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le’ummerne 4 Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda'a; alle disse var Keturas barn. 5 Og Abraham gav Isak alt det han eide.
Sluttkommentar:
For meg er det vanskelig ut i fra Guds ord å få det til at det er noen andre en menigheten som er Jesu brud.
Selv når vi leser Efeserbrevet 5 sammenligner Apostelen Paulus menigheten med bruden. Der forholdet mellom oss og Jesus, er egentlig ekteskapet er et bilde på menigheten og Jesus.
At det er Israel som er bruden, det kan jeg ikke se er dekning for i Guds ord.
Det er de som er frelst – født på nytt i fra pinsefestens dag inntil Jesus henter menigheten hjem til Himmelen – det nye Jerusalem.
Som er bruden!
Det er ikke til å komme i fra at her snakker vi om nåde over nåde. Vi som hedninger var uten håp, uten Gud, borte i fra løftene. Vi var så langt borte som mulig. Ikke er vi bare kommet nær ved Jesu blod. Vi er hans brud, hvor stor og herlig dette er, vil vi måtte trenge en hel evighet for å trenge inn i!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar