Nr. 700: Vi er alle Guds medarbeidere – derfor trenger vi din støtte i forbønn, økonomisk og at du stiller opp på møtene våre!

Nr. 700:

Vi er alle Guds medarbeidere – derfor trenger vi din støtte i forbønn, økonomisk og at du stiller opp på møtene våre!

Smyrna Oslo er en unik menighet både i Oslo og Norge. Her er Evangelist og bibellærere Jan Kåre Christensen avbildet sammen med sin Elskede kone Berit

Vi er alle Guds medarbeidere og skal stå i sammen med et felles mål, oppgave og tjeneste

1 Kor. 3. 6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst; 7 derfor er hverken den noget som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. 8 Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn efter sitt eget arbeid. 9 For vi er Guds medarbeidere; I er Guds akerland, Guds bygning.

Vi har tjente Gud og dere dag og natt nå i fire år, selv om jeg har gått i full jobb.

Ap.gj. 20. 20 hvorledes jeg ikke holdt tilbake noget av det som kunde være eder til gagn, men forkynte eder det og lærte eder det offentlig og i husene, 21 idet jeg vidnet både for jøder og for grekere om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus. 27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd til frelse.

Skal dette fortsette og utvikle seg? Da trenger vi din og deres støtte.

Jeg ønsker og vil fullføre min tjeneste, da trenger vi din støtte ved at du blir med i virksomheten. At du ber for oss og støtter oss økonomisk. Her er vår konto i posten:

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Vi har fått til utrolig mye i løpet av de fire årene vi har holdt på, men skal dette fortsette og utvikle seg. Så opplever jeg at vi er nå kommet til en skillevei der vi trenger støttepartnere som står med. Eller så må vi ta det litt med ro og la ting også få bero og jeg trenger å leve også et sosialt liv, ikke bruke all min fritid på blogg og hjemmeside. Jeg går tross alt i full jobb. Vil du bli med? Og liker du det vi gjør og ser verdien av det? Da er det fullt mulig å støtte oss på flere måter som allerede nevnt. Men jeg gjentar vår kontonummer slik at du kan støtte oss også økonomisk:

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Hva vi har fått til, noe av det.

Synes på de fire årene vi har nå holdt på med Smyrna Oslo, hjemmesiden og bloggene har vi fått til veldig mye. Og mye av det vi har fått til, er egentlig i begynner fasen. For å nevne noe:

Bibelkommentarer over samtlige bøker i bibelen ligger ute på nette med egen bibeloversikt over hver bok i bibelen: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view

Bøker og linker: http://janchristensen.net/index2.php?side=linker

Mange artikler både på blogg og hjemmeside: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://blog.janchristensen.net/

Bibelundervisning både ved tale og video: http://janchristensen.net/index2.php?side=video

+ mye mer. Dette er noe av hva som vi har fått til og vil utvikle, men da trenger vi hjelp og støtte i fortsettelsen.

Jeg går i full jobb, har familie, hus og alt annet. Mens de som er i fulltids tjeneste, som regel gjemmer seg bak sin egen kontor pult og er nesten umulige å nåes. Men hva med oss og meg? Alle som skriver på blogg eller mail prøver jeg å svare så godt det lar seg gjøre, selv om de ikke hjelper og støtter oss. Er dette rett spør jeg meg selv?! Det som er riktig og vi trenger hjelp til med er at du som har tro for og står med oss i arbeidet og tjenesten vår, støtter oss på alle måter og alle områder som de har mulighet og kjenner for det!

Har du tro på arbeidet og tjenesten vår? Da trenger vi din hjelp og støtte for å komme videre på veien og inn i en rikere tjeneste og gjerning for Herren.

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

La det bli alvor og ta oss seriøst og ta seriøst at det å støtte vranglærere er å støtte Satan.

Vi står i en Åndskamp – der Satan «bruker» de som ikke står for Gud og hans ord. Men Herren bruker de som går redelig frem og står for ham og hans ord. Men vi lever ikke i en åndelig sfære og svever høyt under himmelen på en blå sky. Nei, vi lever på denne jorden og Gud har gjort det slik at vi alle er avhengig av hverandre for å lykkes og vi alle er hans medarbeidere. Men vi har et ansvar hvem vi støtter og vi må støtte de som lever og preker rett. For de skal kalle store i Guds rike og i Guds menighet.

Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

Gud taler om den som deler ut de åndelige rikdommene skal få støtte med de naturlige rikdommene. Her har en et ansvar om å la de som forkynner Guds ord å få støtte og ikke bli oversett og skal «klare» seg selv.

2 Kor. 9. 6 Men dette sier jeg: Den som karrig sår, skal karrig høste, og den som sår med velsignelser, skal høste med velsignelser. 7 Hver gi så som han setter sig fore i sitt hjerte, ikke med sorg eller av tvang! for Gud elsker en glad giver. 8 Og Gud er mektig til å gi eder all nåde i rikelig mål, forat I alltid i alle ting kan ha alt det I trenger til, og således rikelig kan gjøre all god gjerning, 9 som skrevet er: Han strødde ut, han gav de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid. 10 Og han som gir såmannen såkorn og brød til å ete, han skal og gi eder utsæd og øke den og gi vekst til fruktene av eders rettferdighet, 11 idet I blir rike i alle ting til all opriktig kjærlighet, som ved oss virker takksigelse til Gud.

Gi det du setter deg fore i ditt hjerte sier skriften.

Skal Guds verk gå videre både i denne generasjonen og til den kommende gererasjon hvis Herren drøyer, så må en være sitt ansvar bevist og støtte, hjelpe og be for de/dem som forkynner Guds ord.

Har du tro på Smyrna Oslo og den tjenesten og gjerning Herren har gitt meg?

Da vil jeg også si, utvikle og forbedre det vi har gjort og gjør. Da trenger vi alles forbønn og økonomisk hjelp. Her er vår kontonummer:

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Sluttkommentar:

Andre tier eller forsvarer i dag det meste og har en forkynnelse som klør i øret. Men hva har jeg og Smyrna og Oslo? Vi legger vinn på å gjøre det samme som Apostelen Paulus som jeg har som et av mange forbilder. Skal menigheten bli og være det som Gud har ment og tenkt? Da må vi tilbake til den Apostoliske og profetiske linje der hele Guds råd til frelse, forløsning og gjennopprettelse blir forkynt og holdt frem!

Ap.gj. 20. 27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd til frelse.

Og det er et ord som har ringt for meg igjen og igjen ved skrivelse av denne artikkelen:

Sak 4:10 For hvem vil forakte den ringe begynnelses dag? Med glede ser de syv øine blyloddet i Serubabels hånd, disse Herrens øine som farer omkring over hele jorden.

Vi må aldri måle ting opp i hvor lite eller stort det er, men hva som blir forkynt, og ikke minst, levd. Når andre forkynnere skiller og gifter seg igjen både en og flere ganger og tillatter seg det meste, så har jeg gjennom alle år gått på arbeid, tjent Gud på fritiden og hatt samme kone. Ha meg som forbilde sa Paulus, det samme kan jeg også si. http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html

Hva mer er det å si? Vil du/dere at menigheten Smyrna Oslo og min tjeneste skal fortsette og utvikle seg? Da er det viktig og nødvendig å bli med. Ved å komme på møtene, forbønn og støtte oss/meg økonomisk:

Har du tro på dette vi driver på med? Jeg tenker spesielt undervisningen vi legger ut? Bibelkommentarene og alt annet trenger vi hjelp med da jeg går i fullt arbeid. Skal jeg ta meg fri, trenger jeg din støtte økonomisk og i bønn, vil du være med?

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn! Mulighetene er mange, men da må vi stå sammen og hjelpe hverandre fremover i tjenesten.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/

Nr. 699: Min tjeneste og hva vi står for i Smyrna Oslo har mye til felles med profeten Jeremias da vi tjener Gud i en oppløsning og frafallstid for Guds menighet!

Nr. 699:
Min tjeneste og hva vi står for i Smyrna Oslo har mye til felles med profeten Jeremias da vi tjener Gud i en oppløsning og frafallstid for Guds menighet!

Her et bilde av meg Jan Kåre Christensen som forkynner hele Guds råd til frelse

Jeremias oppdrag og tjeneste

Jeremias 1. 1. Ord av Jeremias, Hilkias' sønn, en av prestene i Anatot i Benjamins land. 2 Herrens ord kom til ham i de dager da Josias, Amons sønn, var konge i Juda, i det trettende år av hans regjering, 3 og siden i de dager da Jojakim, Josias' sønn, var konge i Juda, inntil enden av Judas konge Sedekias', Josias' sønns ellevte år, da Jerusalems innbyggere blev bortført i den femte måned. 4 Herrens ord kom til mig, og det lød så: 5 Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene. 6 Men jeg sa: Akk, Herre, Herre! Se, jeg forstår ikke å tale; for jeg er ung. 7 Da sa Herren til mig: Si ikke: Jeg er ung! Men til alle dem jeg sender dig til, skal du gå, og alt det jeg byder dig, skal du tale. 8 Frykt ikke for dem, for jeg er med dig og vil redde dig, sier Herren. 9 Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn, og Herren sa til mig: Se, jeg legger mine ord i din munn. 10 Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned, til å bygge og til å plante. 11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: Jeg ser en stav av det våkne tre. / 12 Da sa Herren til mig: Du har sett rett; for jeg vil våke over mitt ord, så jeg fullbyrder det. 13 Og Herrens ord kom til mig annen gang: Hvad ser du? Jeg svarte: Jeg ser en kokende gryte, og den er vendt hit fra nord. 14 Og Herren sa til mig: Fra nord skal ulykken slippes løs over alle landets innbyggere. 15 For se, jeg kaller på alle folkestammer i rikene mot nord, sier Herren, og de skal komme og sette hver sin stol ved inngangen til Jerusalems porter og mot alle dets murer rundt omkring og mot alle Judas byer. 16 Og jeg vil avsi mine dommer over dem for all deres ondskaps skyld, fordi de forlot mig og brente røkelse for andre guder og tilbad sine henders verk. 17 Men du skal omgjorde dine lender og stå op og tale til dem alt det jeg byder dig; vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre dig redd for dem! 18 Og se, jeg gjør dig idag til en fast borg og til en jernstøtte og til en kobbermur mot det hele land, mot Judas konger, mot dets høvdinger, mot dets prester og mot folket i landet. 19 Og de skal stride mot dig, men ikke få overhånd over dig; for jeg er med dig, sier Herren, og vil redde dig.

Hva var Jeremias gjerning og oppgave? Den var todelt. Den første delen var:

1.) Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned.

Den andre delen var:

2.) Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å til å bygge og til å plante.

Opplever at jeg selv har mye av det samme. Derfor står det i Guds ord:

Rom. 12. 3 For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro. 4 For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning, 5 således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer. 6 Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til, 7 eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen, 8 eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

Jeg får tilbakemeldinger at jeg kun skal fokusere om frelse og det som alle kan forenes om. Men min tjeneste er ikke bare rettet mot de ikke troende, men også mot de troende at de skal som det står i Efeserbrevet 4. 14 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster, 15 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus, 16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

Eller om en er lærer, på lærdommen!

Jeg har fått et kall og har en utrustning til ikke bare tale til de ikke troende, men også de troende. Selv om jeg erfarer som Jeremias at budskap ikke alltid blir tålt og likt, så er det det som er nødvendig, rett og riktig. Jeremias første del var følgende: «Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å rykke op og rive ned, til å ødelegge og bryte ned». Vi leser at det var å rive, rykke opp, ødelegge og bryte ned. Når det var gjort, så kom del to: «Se, jeg setter dig idag over folkene og over rikene til å til å bygge og til å plante». Da kommer den positive og oppløftende siden når alt ligger til rette for det. Derfor må en se min tjeneste, oppgave og gjerning todelt. Først den avslørende, refsende og som avslører. Dernest så kommer den som bygger opp, vederkveger og styrker de troende.

Skal menigheten bli det som Gud hadde ment er det like viktig å få ryddet bort allt som er ubibelsk og som ikke tåler å bli prøvet av Gud. Som det som oppbygger og vederkveger. Det er balanse, fremfor alt, sunn balanse.

Hvorfor jeg har tatt opp slike kontrovsielle sider ved Guds ord!

Selvfølgelig kunne jeg gjort som Evangelist Emanuel Minos og alle andre og bare føyd under teppet alt som er vanskelig og vært enig med den jeg sist snakket med og vært kjempepopulær blant de troende. Men er dette rett? Og må en bli som alle andre for å bli akseptert og godtatt? Det tror jeg så vist ikke, jeg vil stå for det som Gud har vist meg og åpenbart for meg siden ungdommen. Ikke legge noe til eller trekke fra, men holde frem Guds ord og gjøre som Apostelen Paulus gjorde:

Ap.gj. 20. 26 Derfor vidner jeg for eder på denne dag at jeg er ren for alles blod; 27 for jeg holdt ikke noget tilbake, men forkynte eder hele Guds råd.

Apostelen Paulus forkynnte hele Guds råd til frelse, og holdt ikke noe tilbake. Dette har vært mitt mål og «goal» siden ungdommen, å holde frem alt som har betydning, er bibelsk og rett.

Som sagt, det er til tider fristende og jeg får også tilbakemeldinger av ca. 70-80 % som skriver til oss at jeg skal bli som alle andre. Da skal fremgang og aksepten komme. Men det er derfor Gud har salvet, utrustet og gitt meg den tjenesten for å ikke være som alle andre som profeten Jeremias.

Jer 15:17 Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet; grepet av din hånd har jeg sittet ensom; for du fylte mig med harme.

Vet ikke om jeg alltid kan si det så sterkt som Jeremias, men at vi Smyrna Oslo ikke er med på den utviklingen som er innforbi kristenheten der nikolaittenes lære.

Tar med som en kort innføring hva nikolaittenes lære er:

Nikolaittenes lære er beslektet med Bileam. Nikolaittene var en sekt som man mener ble oppkalt etter en diakon som heter Nikolaus. De lærte en falsk kristen frihet, der en ikke var så nøye med avgudsoffer og hor, og som hadde en falsk lære om kristent fellesskap. Dette begynte å gjøre seg gjeldende i Pergamum. Det var ikke bare eiendommer de skulle ha felles, men alt skulle de ha felles. De gikk så langt at de lærte at man kunne ha felles hustruer. Dette førte til hor, til synd mot det sjette bud. Bileams lære gikk nettopp ut på dette at når det ikke gikk å forbanne Israel, så gav han rådet til at man heller forførte dem med avgudsdyrkelse og hor.

Nikolaittene mente at ”kjødets urenhet ikke påvirket sjelens renhet.” (The deeds of the flesh do not affect the purity of the soul, and consequently have no bearing on salvation.) De tolket Guds nåde som en tillatelse til å være likeglade med syndige vaner. Deres lære forfektet at syndige tanker, mentalitet, handlinger og liv, (altså aktiv synd), ikke påvirket frelsen. Evangeliet, mente de, tilbød en teknisk, teologisk og ”åndelig” frelse, hvor Gud erklærte mennesker rettferdige, uten å gjøre noe i eller med dem. De hevdet videre at denne ”Guds handling” utenfor mennesket, ikke behøvde å vise seg i liv og vandel. På den måten ble lovens krav satt ut av spill for de som var frelst. De mente også at denne frelsen var kontraktsbundet fra Guds side, slik at den aldri kunne brytes.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 2. 6 Men den ros skal du ha, at du hater nikolaittenes gjerninger, slik jeg selv gjør.

Om det var ting som skortet i det inderlige samfunns forholdet så hadde de allikevel Guds ord kjært. Nikolaittenes gjerninger er egentlig det Apostelen Johannes gikk imot i sitt første brev. At en kan synde med legemet men allikevel være en levende troende. Dette er kort fortalt hva nikolaittenes gjerninger er; å synde med legemet men allikevel være tilgitt og leve med Herren. Dette er selvfølgelig vranglære når synd blir allment akseptert både i våre liv og i menigheten.

15 Også du har noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære.

Menigheten i Efesus hadde avslørt nikolaittenes gjerninger. Menigheten her hadde både godtatt, legemilitert og det hadde blitt en lære som bibelen omtaler som surdeig ut av dette. Her henviser Jesus til Bileams lære som det samme som

Nikolaittenes lære. Bileam velsignet Israel men samtidig forledet ham dem til synd. Han fikk de unge menn til å drive hor med de midianittene unge piker og samtidig i seansen tilba de deres avguder. Vi ser at liv og lære skal være i overensstemmelse skal Gud velsigne. (sitat slutt).

Hvor står menigheten i dag, da i særdeleshet pinse/karismatiske felleskap og menigheter som vi tross alt er kommet ut av?

Vi leser i 2. Tim. 4. 2 Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!

Vi leser om at i endetiden – vår tid – skal en ikke tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr!

Det er i denne tiden og under disse forholdene Smyrna Oslo og jeg er satt til å være som en motvekt imot dette frafallet og forførelsen som sprer mer og mer om seg. Derfor må min tjeneste og det budskapet Gud har gitt meg sees i forhold til den kolossale utglidingen og de rådende forholdene det er innforbi Guds menighet blitt.

Sluttkommentar:

Nå hverken ønsker eller prøver jeg å kopiere Jeremias. Men når en leser Jeremias bok og Klagesangene, så finner en utrolig mye likt og som passer overens. Jeremias tjeneste Gud trofast og med oppriktighet i en frafalls og fornedrelse tid for Guds menighet – akkurat som vi i dag.

Men Gud er med og hører på bønn og har lovet å svare oss når vi søker ham av hele vårt hjerte.

Jer 29:13 og I skal søke mig, og I skal finne mig når I søker mig av hele eders hjerte.

Når en har slike herlige ord og løfter, på tross av frafallet og forførelsen som er tiden. Det gjør meg frimodig og til en overvinner. Det er ikke måte på hvor herlig Guds ord er og det kommer imot oss:

2 Pet. 1. 3 Eftersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som kalte oss ved sin egen herlighet og kraft 4 og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulde få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten.

Hver er det Gud har gitt oss? «har gitt oss de største og dyreste løfter».

Det å være frelst og født på nytt i denne verden, der er å ha fått dette, og tygg på det: «har gitt oss de største og dyreste løfter».

Det er ikke noe som kan sammenlignes med det å være frelst og bevart i denne verden for Kristus. Derfor er det også med stor frimodighet, glede og begeistring jeg fremdeles holder frem Guds ord. Ønsker å gjøre også i fortsettingen det som Apostelen Paulus sa til sin medarbeider og venn Timoteus: «Forkynn orde om det passer eller ikke (det står det i grunnteksten), overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!

Jeg ønsker og vil fullføre min tjeneste, da trenger vi din støtte ved at du blir med i virksomheten. At du ber for oss og støtter oss økonomisk. Her er vår konto i posten:

Kontonummer i Posten: 0535 06 05845

Vær velsignet i den Herre Jesu Kristi Navn!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-514-endelig-i-nytt-hus-pa-hellerud.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-676-du-er-langt-mer-betydningsfull.html http://blog.janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/index.php http://www.youtube.com/user/smyrnaoslo http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=guds-raad-til-frelse

Nr. 698: Gjengifte blant forkynnere, Hyrder og de med ansvar er dobbel synd da de er forbilder og mønster for hjorden og menigheten!

Nr. 698:
Gjengifte blant forkynnere, Hyrder og de med ansvar er dobbel synd da de er forbilder og mønster for hjorden og menigheten!

Høsten 2011 la et utvalg på vegne av Misjonssambandet, Indremisjonsforbundet, Normisjon, Norsk Søndagsskoleforbund, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, Den Norske Israelsmisjon, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn og Den Evangelisk Lutherske Frikirke frem en utredning i bokform om etiske spørsmål knyttet til samliv under tittelen ”Samlivsetikk og kristen tro”. Her kommer her et utdrag i fra dette.

Bilde av meg og min kone som har feiret både sølvbryllup og har nå vært gift snart 26 år, et forbilde til etterfølgelse.

Samliv i lys av Bibelen

Hva er ekteskapet?

Det gamle testamente

Ekteskapet er en skaperordning. I skapelsesberetningen i 1 Mosebok 1 og 2 åpenbarer Gud selv ekteskapet slik til Adam og Eva: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød» (1 Mos 2,24). Vi merker oss de tre leddene: (1) oppbruddet, (2) trofastheten mot hustruen, (3) ett kjød, trolig både snevert i seksuell forstand, og videre om ektefolks samliv. Guds utgangspunkt for å skape kvinnen var mannens ensomhet. Gud sier at det er «ikke godt for mennesket å være alene» (1 Mos 2,18). Derfor skaper han kvinnen til å være hans «medhjelp». Slik ser vi at ekteskapet er en skaperordning. Det er ikke en ordning som Gud laget etter syndefallet, for å begrense utøvelsen av noe som enkelte ser på som ondt eller mindreverdig. Det er heller ikke et forsøk på å ordne rettslig et uunngåelig onde. Seksuallivet er et gode Gud har skapt, og han ordnet ekteskapet som den rette ramme rundt seksuallivet - før syndefallet. Ekteskapets hensikt er dobbel: For det første er samliv mellom kvinne og mann nødvendig for forplantningen; jfr. 1 Mosebok 1,28: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden». For det andre kan ektefellene gjensidig støtte hverandre, presisert med ordene «det er ikke godt for mennesket å være alene». Her er det vel verdt å legge merke til flere fine avsnitt om kjærlighet og trofasthet mellom ektefellene i et godt samliv, blant annet i Ordspråkene 5 og i Salomos Høysang. Det gamle testamente (GT) foreskriver ingen spesiell juridisk ramme eller form rundt ekteskapet. Israelsfolket brukte muntlige avtaler omkring de fleste juridiske forhold, selv om skrivekunsten gradvis ble kjent. Det ser ut til at ekteskapsinngåelse var en avtale mellom to familier. Foruten selve ektepakten var det gjerne spørsmål om penger og andre ytelser – det kan tales om brudepris. I den senere jødedom var dette en sum bruden skulle ha som en reserve å leve på om hun skulle bli sendt bort fra mannen, skilt. Vi hører ikke om noen skriftlig ektepakt i GT, derimot står det i 5 Mosebok 24 om at en fraskilt kvinne har rett til et skilsmissebrev. Vedkommende kvinne er da lovlig skilt, og altså ikke en som har rømt fra mannen. Med tanke på et eventuelt nytt ekteskap, var det et viktig dokument. Alt som i GT fortelles om bryllup og ekteskapsinngåelse, taler mot at dette skulle være en privat kontrakt mellom bare de to. Et bryllup inkluderte hele nærmiljøet, og enhver seksuell kontakt forut for bryllupet avvises bestemt (se f.eks. 2 Mos 22,16 f og 5 Mos 22,28 f). I slike tilfeller mistet mannen etter Moseloven den rett han ellers ville hatt til skilsmisse. Før vi vender oss til Det nye testamente (NT), gjør vi oppmerksom på GTs eksempler på polygami. Om Salomo står det at han hadde 700 hustruer av fyrstelig rang, og dessuten 300 medhustruer (1 Kong 11,3). Dette var et brudd på Moselovens kongelov, som forbyr kongene å ha mange hustruer (5 Mos 17). Nå står det ikke uttrykkelig i teksten at «mange» var alle utover én, og vi ser ingen steder noen direkte kritikk av at David hadde flere koner. Også Abraham tok seg flere hustruer etter Saras død, heller ikke dette kritiseres i GT. 5 Selv om ikke disse kritiseres direkte for sitt flerkoneri, ser vi tydelige trekk i fortellingene av at det førte med seg mange problemer: rivalisering mellom konene, krenkede følelser, ulik behandling av barna, maktkamp m.m. Vi kommer tilbake til en drøfting av saken i neste punkt. 1.2 Det nye testamente

Utsagnene om ekteskap i NT bygger på grunnlaget fra GT, ikke minst skapelsesberetningen. Nå tar ikke NT noe sted opp ekteskapet som egen sak, men det berøres i flere sammenhenger, for eksempel i de mange formaningene til et rent liv og i avsnittene om skilsmisse og gjengifte. Når Jesus utfordres i spørsmål om skilsmisse og gjengifte, ser vi at han nettopp trekker frem skapelsesberetningens ord om «ett kjød». Han innskjerper kraftig konsekvensene av dette i møte med jødenes utartede skilsmissemoral. Han går på en måte bak Moselovens ordninger, og minner om Skaperens opprinnelige hensikt (Matt 19,1–12). I dette avsnittet kommer Jesus også inn på spørsmålet om å leve enslig for Guds rikes skyld. Han taler om noe, som med bakgrunn i det nye gudsriket, kan gjøre ekteskapet uaktuelt for enkelte. Han taler om «dem som har gjeldet seg selv for himmelens rikes skyld» (v. 12). Dette er neppe fysisk å forstå, men handler om noen som har «gitt avkall på kjønnsliv for himmelrikets skyld» slik NT-05 gjengir det. Slik ligger det trolig på linje med det som Paulus skriver om i 1 Korinterbrev 7, der han anbefaler ugifte og enker å leve enslig for å kunne ofre all tid til utbredelsen av, og omsorg for Guds rike (1 Kor 7,25–40). Men han gjør det også helt klart at ikke alle kristne har fått nådegaven til å leve ugift (v. 7). Derfor synder ikke den som gifter seg, sier han uttrykkelig i vers 36. Paulus løfter også frem ekteskapets positive rolle og funksjon, i det han i 1 Timoteus’ brev 4,1–8 advarer mot dem som «forbyr folk å gifte seg». I vers 4–5 sier han at «alt det Gud har skapt [også ekteskapet] er godt, og ikke noe er å forkaste når det mottas med takk, for det blir helliget ved Guds ord og bønn.» Dette siste er for øvrig kirkens begrunnelse for å holde bryllupet i kirken; i seg selv er jo ekteskapet som en skaperordning like gyldig om det er borgerlig inngått. NT drøfter ikke spørsmålet om monogami og polygami eksplisitt. Det er likevel tydelig at monogamiet forutsettes på flere steder. I 1 Korinterbrev 7,2 heter det at hver mann «for hors skyld skal hver mann ha sin egen hustru, og hver kvinne sin egen mann.» Forutsetningen kommer også frem i Jesu lille tillegg til 1 Mosebok 2,24 i Matteus 19,5, der han sier at «de to skal være ett kjød». Ordet «to» står ikke GTs hebraiske tekst, men er med i den greske oversettelsen Septuaginta. Vi tror at Jesus har hatt en særlig hensikt med å ta det med. Han griper tilbake til situasjonen slik den opprinnelig var i begynnelsen, altså før syndefallet. Vi vil i denne sammenhengen også nevne et uttrykk fra brevene til Timoteus og Titus: Her heter det at en tilsynsmann og eldste må være «én kvinnes mann» (1 Tim 3,2 og Tit 1,6), og dette må vi forstå som en direkte avvisning av polygamiet. Henvisningene har trolig også relevans for spørsmålet om gjengifte, som vi vil drøfte inngående senere.

Skilsmisse

Det gamle testamente Hele Bibelen ser entydig negativt på oppløsning av ekteskapet, også GT. Mest bastant kommer dette til uttrykk i Malaki 2,16: «For jeg hater skilsmisse, sier Herren, Israels Gud.» I sammenhengen forekommer blant annet uttrykk som «pakt» og «troløs», begreper som har både juridisk og religiøs klang. Men Moseloven var også en slags grunnlov for et helt folk. Den må ta hensyn til de harde hjerter, slik Jesus uttrykte det i Matteus 19,8. GT tillater skilsmisse i alle fall ved to anledninger: a) en mann kan skille seg fra en utro kone, som prinsipielt er dødsdømt sammen med den utro mannen (3 Mos 20,10) og b) når mannen «har funnet noe ved henne som byr ham imot» (5 Mos 24,1). I sistnevnte tilfelle kan mannen gi henne et skilsmissebrev, noe som gir henne rett til å gifte seg på nytt. Det ser ikke ut til at kvinnen har en tilsvarende rett til å ta ut skilsmisse. En slik forskjell ble praktisert av jødene på Jesu tid. Det er verdt å merke seg at jødenes teksttolkning vedrørende skilsmisse gikk ut på at en mann langt på vei hadde plikt til å skille seg fra en utro kone – noe som hang sammen med at hun prinsipielt var dødsdømt. Han hadde etter flere jødiske lovtolkeres rettstolkning ikke lov til å leve sammen med henne lenger. 3.2 Det nye testamente Vi vet av tallrike skrifter fra Jesu tid at de skriftlærde diskuterte nettopp formuleringen i 5 Mosebok 24,1. Hvor mye skulle til av «noe som byr ham imot» før han hadde rett til å skille seg fra henne? Rabbi Schammai og hans skole var meget strenge, og godtok bare utroskap som skilsmissegrunn. Annerledes var det i Rabbi Hillels skole, som er blitt verdensberømt for sin liberale holdning, uttrykt i setningen «det er grunn nok at hun har svidd grøten». Denne diskusjonen er tydelig bakgrunnen for fariseernes spørsmål til Jesus i Matteus 19. De vil friste ham, og vil ha ham til å plassere seg på skalaen. Han sjokkerer både dem og disiplene med et meget strengt svar. Også disiplene steiler og trekker den konklusjonen at det ikke er godt å gifte seg på slike vilkår (v. 10). Hva var det Jesus hadde sagt? Han tok utgangspunkt i skapelsesfortellingen. Han gjentar 1 Mosebok 2,24 med tillegget «de to», og trekker følgene konklusjon: «Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille» (v. 6). Disiplene spør hva 5 Mosebok 24 da sier. Jesus svarer med de kjente ord om «de harde hjerter» som bakgrunn for tillatelsen til skilsmisse. «Men fra begynnelsen var det ikke slik,» sier han. Så kommer det ordet som vi finner igjen på flere steder i evangeliene i litt ulik form: «Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, og gifter seg med en annen, han begår ekteskapsbrudd. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han begår ekteskapsbrudd» (Matt 19,9. Se også Matt 5,32, Mark 10,9–12 og Luk 16,18). Skilsmisse er altså ikke i tråd med Guds opprinnelige vilje for ekteskapet, og derfor i utgangspunktet ikke rett. Nå tar Jesus imidlertid ett uttrykkelig forbehold: «av noen annen grunn enn hor». Dette leddet omtales som «utuktsklausulen» eller «unntaksklausulen», og er med i Matteus 5,32 og 19,9, men ikke hos Markus eller Lukas. Hos Jesus er det likevel ikke noe skilsmissepåbud ved utroskap. Nettopp blant Guds folk, som har lært tilgivelsen å kjenne, skal ektefeller også kunne tilgi hverandres utroskap, men dette gjøres ikke til noe krav. Paulus tar opp spørsmålet om skilsmisse i 1 Korinterbrev. Deres kulturelle bakgrunn var nokså annerledes. Her hadde de templer der hundrevis av tempelprostituerte solgte sine tjenester. De appellerte både til begjæret og til religiøse følelser. Derfor bruker apostelen hele 1 Korinterbrev 7 til samlivsspørsmål. 10 Om ekteskapet slår han som Jesus kategorisk fast at det i utgangspunktet ikke er rett å skille seg (v. 10). Paulus presiserer at dette er ikke noe råd fra ham selv, men et bud fra Herren. Men også han tar ett forbehold: I menigheter med mange blandede ekteskap (en ikkekristen og en kristen) kan det tenkes situasjoner der den ikke-kristne ektefellen insisterer på å skilles. Er det ikke mulig å bli enige om å fortsette ekteskapet, så får en heller passivt gå med på skilsmisse. «En kristen bror eller søster er ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred» (v. 15). Forøvrig legger han til at ingen må se på slike blandede ekteskap som urene. Er det mulig, skal en kristen nettopp forsøke å bli værende i et blandet ekteskap. Det er jo mulighet for at den ikke-kristne kan bli frelst, v. 12–16. Ut fra dette ser vi at NT klart sier at en kristen ikke skal skille seg. Likevel nevnes to unntak eksplisitt: Ved utroskap kan den som er sveket skille seg, og hvis en ikke-kristen ektefelle insisterer på skilsmisse, kan en kristen gå med på det. 3.3 Skilsmisse som aktuell problemstilling Når vi så vender oss til aktuelle, sjelesørgerisk vanskelige situasjoner i vår egen tid, er vi fortsatt forpliktet på det Bibelen sier om selve saken – og andre bibelske anliggender som spiller inn. Det høye antallet skilsmisser utgjør et stort problem i dag, både samfunnsmessig, familiært og personlig. Opp mot halvparten av inngåtte ekteskap oppløses, med de vanskeligheter dette medfører for partene. Den som har sittet i rådgivning eller sjelesorg med ektefellene – eller ikke minst barna – vet noe om hva hver skilsmisse koster av menneskelige belastninger. Her har kristne enkeltpersoner og fellesskap veldige utfordringer i å møte mennesker i vanskelige livssituasjoner med den samme varmen og omsorgen som Mesteren selv viste. Skilsmisse er ikke ønsket av Gud, men tillates likevel i noen tilfeller. Vi har sett at NT eksplisitt nevner to akseptable grunner: hor og en ikke-kristen ektefelle som ønsker skilsmisse. Hva da med ekteskap som er preget av vold eller mishandling eller der den ene ektefellen har store rusproblemer? I slike tilfeller kan ektefeller kjenne seg tvunget til å avslutte ekteskapet – ikke minst av hensyn til barna og eget liv. Vi vil understreke at ansvaret for skilsmissen da må plasseres hos den ektefellen som på fundamentalt vis svikter sine forpliktelser overfor ektefelle og barn. Det går an å hevde at samlivsbrudd i disse situasjonene kan parallellføres med de årsakene som allerede er nevnt. Å velge rus foran familien kan forstås som et grunnleggende svik på linje med utroskap (jfr. Matt 5,32). Mishandling av en ektefelle kan være like ødeleggende for et samliv som det at en ikke-kristen støter fra seg vedkommende (jfr. 1 Kor 7,12–15). Til dette er 1 Timoteus’ brev 5,8 relevant der Paulus slår fast at «den som ikke har omsorg for sine egne, og særlig for husets folk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.» Uansett vil vi understreke at det er umulig å beskrive alle de tragiske situasjonene som kan gjøre en skilsmisse til «det minste onde». Til en viss grad må den enkelte svare for sin situasjon i lydighet mot Guds ord, troen og samvittigheten. Her kalles vi også som kristne sjelesørgere til å gå sammen med mennesker i en vanskelig situasjon – for om mulig å kunne være til hjelp ved å bære hverandres byrder. Nå kan det sies at både kirkehistorien og vår egen tid kan vise hvordan unntakene fra skilsmisseforbudet i NT blir brukt som en brekkstang for å begrunne skilsmisse i en rekke ulike anledninger. Vi holder fast ved at Bibelen er meget restriktiv med å tillate skilsmisse, men det kan oppstå situasjoner som er så spesielle at også kristne ikke ser annen mulighet enn å gå til separasjon og skilsmisse. I visse tilfeller kan det kanskje være en mulighet å gå til et midlertidig samlivsbrudd uten å ta ut separasjon og skilsmisse, for på den måten å holde døren åpen for at underets Gud kan gripe inn. Advarselen i 1 Korinterbrev 7,5 gjelder noe annet; der 11 handler det om hvordan to kristne ektefeller kan velge å ta en pause i det seksuelle samliv «for å leve i bønn». I alle tilfeller kalles vi til mer enn råd og meninger overfor ulykkelige mennesker, som ofte vil ha behov for både praktisk hjelp, omsorg og støtte.

Gjengifte

Det gamle testamente Moseloven tillot gjengifte etter en lovlig skilsmisse (5 Mos 24). Der sies det også at det etter en skilsmisse og et gjengifte ikke er mulig for kvinnen å gifte seg med sin første mann, for hun er blitt uren (v. 4). Det «er avskyelig for Herrens åsyn», og vil «føre synd … over det landet Herren din Gud gir deg til arv.» Profetenes skrifter viser til disse lovene når de sammenligner Israels frafall fra pakten med Herren med utroskap i et ekteskap. Etter loven skulle ikke Gud kunne ta dem tilbake igjen. Men Gud innbyr likevel Israel til å fornye pakten (Jer 3 og Hos 2,14–23). Blant de spesielle krav til prestene i den gamle pakt finner vi også et forbud mot å gifte seg med en fraskilt kvinne (3 Mos 21,7). Vi finner altså at GT retter særskilte krav til prester, også på det ekteskapelige området. En vanlig israelitt hadde adgang til å gifte seg med en fraskilt. 4.2 Det nye testamente NT ser ut til å stenge veien for et nytt ekteskap etter skilsmisse. Hovedgrunnen til dette er at ekteskapet fra Guds side er ment som et livslangt, forpliktende forhold mellom ektefellene, og et nytt ekteskap etter skilsmisse vil stenge veien for forsoning med den første ektefellen. Kristne mennesker skal strekke seg langt for å legge til rette for fortsatt, eventuelt gjenopptatt samliv. Spørsmålet berøres blant annet i Markus 10,11–12, Lukas 16,18, Romerne 7,1–3 og 1 Korinterbrev 7,10–11, som alle ser ut til å avvise enhver mulighet for gjengifte etter skilsmisse. Det har vært noe mer diskusjon omkring Jesu ord i Matteus 5,32: «Men jeg sier dere: Hver den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, er årsak til at hun bryter ekteskapet. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.» Det er særlig ordene «av noen annen grunn enn hor» som gir anledning for diskusjonen. Mange fortolkere argumenterer i dag for at det er en konflikt mellom hva Jesus virkelig sa og hvordan urmenigheten fremstilte hans synspunkter. Disse tenker at Jesus kategorisk avviste alle former for gjengifte. Klausulen forstås da som et senere tillegg til Jesu opprinnelige ord. Vi kan ikke gå god for en slik tilnærming til bibeltekstene. Dette handler ikke om hva som opprinnelig sto i evangeliene, men om at Bibelens forfattere bevisst valgte å endre Jesu veiledning. På den bakgrunn vil vi ta også disse ordene («unntaksklausulen») på alvor, og forsøke å forstå dem slik de var ment da Jesus uttalte dem. Matteusevangeliet er talt inn i en jøde-kristen sammenheng. Ordene fra Jesus falt i en samtale med fariseere som spurte: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin hustru av hvilken som helst grunn» (vår uthevning). Antakelig ville de ha ham til å dømme mellom den relativt strenge Schammai-skolen og den noe mer åpne Hillel-skolen, og dessuten få avklart om Jesus var strengere enn Moseloven, slik at de kunne få noe å anklage ham for. Jesus svarer ikke ved å støtte den ene eller andre retningen, men griper tilbake til Guds opprinnelige mening med ekteskapet, slik det tidligere har blitt påpekt. 12 De som mener Jesus åpner for gjengifte for den såkalt uskyldige (eller den part som er sveket), må tenke at han sier omtrent det samme som Schammai-skolen – altså tillater han gjengifte kun etter hor fra ektefellens side. Det gjør imidlertid disiplenes reaksjon videre i kapittel 19 litt uforståelig. De reagerer voldsomt på denne ekteskapsveiledningen, og underforstått synes de at Jesus er meget streng i dette spørsmålet. Språklig kan ordene «av noen annen grunn enn hor» knyttes både til første ledd og til begge ledd. Tenker vi at Jesu ord bare gjelder skilsmissen, sier teksten et absolutt nei til nytt ekteskap. Hvis vi knytter unntaket til både skilsmissen og det nye ekteskapet, blir den logiske meningen at den som skiller seg på grunn av hor, og gifter seg igjen, ikke driver hor. Selv om siste løsning er språklig mulig, vil vi avvise den siden i lys av at alle andre tekster konsekvent avviser gjengifte. Dette støttes dessuten av det faktum at skilsmisse ved utroskap var påbudt etter jødisk tankegang. Det er derfor mulig at Jesus ved unntaksklausulen vil presisere at den som er tvunget til skilsmisse etter utroskap ikke skal anklages for ekteskapsbrudd og synd. Det kan i så fall forklare hvorfor unntaksklausulen bare finnes i Matteus – et skrift som primært henvender seg til jødekristne lesere. Noe diskusjon har det også vært omkring hva Paulus sier om saken i 1 Korinterbrev 7. Det er liten uenighet om at første del av vers 15 angir en legitim grunn til skilsmisse, slik vi tidligere har vist: Når en ikke-kristen ektefelle insisterer på å skilles, så er den kristne ektefellen fri til å gå med på det. En kristen er «ikke trellbundet i slike ting, for Gud kalte oss til fred», sier apostelen. Noen vil forstå uttrykket «ikke trellbundet» i retning av at man da er fri både til å skille seg, og til å gifte seg igjen – man er ikke bundet lenger. Vi vil fastholde at en slik forståelse kolliderer med apostelens klare budskap i vers 10–11, som han har fra Herren, og hvor det står at en kvinne ikke skal skille seg, og dersom hun er skilt, skal hun enten forbli ugift eller forlike seg med sin mann. I samme kapittel leser vi i vers 27–28: «Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli fri. Er du ikke bundet til en kvinne, da søk ikke en kvinne. Men om du likevel gifter deg, så synder du ikke». Diskusjonen om disse versene dreier seg om uttrykket «ikke bundet til». Ordene kan referere seg til en enslig, en som ennå ikke er gift, eller bundet til en kvinne, og Paulus oppfordrer i så fall til å vurdere å leve enslig. Men ordene «ikke bundet til» kan mer bokstavelig oversettes «blitt løst fra». På den bakgrunn er det blitt hevdet at den som er blitt løst – altså skilt – av en legitim grunn ikke synder ved å inngå nytt ekteskap. Dette virker imidlertid som en kunstig fortolkning i lys av de tekstene som så konsekvent avviser gjengifte – blant dem vers 10 og 11 i samme kapittel. Også de som finner det mulig å åpne for gjengifte når skilsmissen er legitim, må fastholde at NT er meget restriktiv med å tillate skilsmisse og gjengifte. Den fremste årsaken til dette er – som tidligere anført – muligheten for tilgivelse og forsoning mellom ektefellene. Kristne skal kunne be om kraft til å tilgi også ekteskapsbrudd, slik at man kan forsone seg med ektefellen igjen. På bakgrunn av tekstene kan vi ikke tilrå gjengifte. En slik handling stenger muligheten for forsoning og fortsatt samliv med den første ektefellen. Å fortsette å leve ugift etter en skilsmisse er det NT anbefaler. Dette er en naturlig konsekvens av at ekteskapet er livslangt. De to ektefellene er blitt sammenføyd av Gud selv. Den saken vi her har diskutert er svært komplisert, samtidig som svarene har store konsekvenser for menneskers liv. I det hele tatt er vi her inne på spørsmål som i hvert enkelt tilfelle er vanskelige og personlig belastende. Det er derfor viktig at den enkelte – gjerne i samtaler med en sjelesørger – svarer for seg selv i lydighet mot Guds ord, troen og sin samvittighets overbevisning. 13 4.3 Synet på gjengifte gjennom kirkens historie Oldkirken. Tendensen i oldkirken er helt klar: Helt fra Hermas Hyrden til Augustin finner vi avvisning av skilsmisse og gjengifte. Enkelte kirkefedre var så strikte at de er mest opptatt av spørsmålet om en enke eller enkemann har rett til å gifte seg igjen. Klemens av Alexandria godtar skilsmisse etter utukt, men gjengifte er akseptabelt kun etter at den fraskilte er død. Origenes tenker på liknende måte. Noen få unntak finnes. Ambrosiaster (år 370) mente at mannen (ikke kvinnen) etter en lovlig skilsmisse på grunn av utukt, hadde rett til nytt ekteskap. Augustin, som er den av kirkefedrene som mest utførlig har drøftet temaet, kunne til nød godta skilsmisse etter utukt, eller hvis en vantro ektefelle krevde det. Men han kunne ikke under noen omstendigheter godta gjengifte etter skilsmisse. Hos ham har også den senere katolske lære om ekteskapet som et sakrament slått klart igjennom. Det begrunnes særlig ut fra Efeserbrevet 5,32; det latinske ordet for «mysteriet» er her «sacrament». Gjennom Middelalderen ser vi to motstridende tendenser. På den ene siden ble ekteskap og seksualitet betraktet negativt. Det førte til krav om sølibat til prestene og at klostervesenet vokste frem. På den annen side ble ekteskapet sett på som et sakrament og som noe uoppløselig. Gjengifte var prinsipielt uakseptabelt. En annen sak er at kirken mot god betaling kunne erklære et ekteskap for ugyldig. På den denne uheldige måten åpnet en veien for et nytt ekteskap. Reformasjonen. Luthers syn på gjengifte må vi forstå på bakgrunn av situasjonen i middelalderen. Han mente livet hadde vist at det for de alle fleste var umulig å leve seksuelt avholdende. Da var det bedre med et lovregulert ekteskap nummer to enn de mange løse forbindelsene som katolisismens ekteskapsforbud for prester, munker og nonner hadde ført til. Han mente at det var feil å se på ekteskapet som et sakrament. Han forsto unntaksklausulen slik at den også omfattet retten til et nytt ekteskap for den part som er sveket eller er uskyldig. Luther hadde en nokså romslig forståelse av «uskyldig» i denne sammenheng. Luther går i konkrete situasjoner langt i retning av å godta både skilsmisse og gjengifte. En finner hos ham åpninger for dette langt ut over de to mulige tilfellene NT nevner for skilsmisse. En viss kasuistisk tendens kan spores hos Luther. Det vil si at han satte opp lange lister over mulige skilsmisseårsaker som kan godtas med tanke på nytt ekteskap. De fleste reformatorene fulgte i hovedsak Luther. Gjennom Melanchthons skrift «Traktaten om pavens makt og overhøyhet» (punkt 78) er et ledd om godkjenning av gjengifte også kommet med i Konkordieboken, et skrift som ikke er med blant Den norske kirkes bekjennelsesskrifter. Den nyere tid. Ortodoksien fulgte i Luthers fotspor i synet på skilsmisse og gjengifte. Men fra pietismens tid av kom det inn et mer restriktivt syn. I vårt århundre er begrepet «uskyldig part» blitt adskillig mer problematisert. Psykologisk innsikt har vist at det ofte er skyld hos begge parter når det kommer til et samlivsbrudd, selv om det kan gi mening å snakke om en uskyldig eller sveket part i forbindelse med konkret utroskap. Dagens bibelforskere er uenige om en skal forstå unntaksklausulen som en godkjenning også for nytt ekteskap. Mange bibelkritiske eksegeter argumenterer for at «unntaksklausulen» er et senere tillegg, uten at det betyr at disse mener kirken bør avvise gjengifte konsekvent. Blant kristne ledere i dag finnes det også dem som hevder at det rent eksegetisk ikke er rom for gjengifte i NT, men at kirken i dag like fullt må åpne for det. Begrunnelsen er gjerne at dagens situasjon er annerledes enn situasjonen på Jesu tid og at vi står i en annen 14 kulturell sammenheng. Noen sier at gjengifte kan være i Jesu ånd, selv om de kolliderer med Bibelens bokstav. Men også et tradisjonelt syn på muligheten for gjengifte, der det åpnes for nytt ekteskap for den som er blitt sveket eller forlatt, har i dag sine talsmenn.

4.4 Aktuelle utfordringer knyttet til gjengifte

Bibelen forplikter oss, ikke bare i teorien, men også i praktisk sjelesorg. Det finnes imidlertid situasjoner der ett bibelsk bud kan se ut til å kollidere med et annet. Sett at en mann var gift med en kvinne en kort tid og så ble skilt. De fikk ingen barn sammen. Så flytter han sammen med en annen kvinne. De får barn sammen, og ser ut til å fungere godt som familie, men gift er de ikke. Så blir kanskje hele familien frelst. Hva bør de da gjøre? Det kan hevdes at de to bør de flytte fra hverandre, og mannen bør undersøke muligheten av å forlike seg med sin fraskilte kone. På den annen side ville dette sett fra barnas synspunkt være å ta fra dem hjemmet, og skille dem fra enten far eller mor. Dette ville åpenbart være uheldig, for ikke å si skadelig. Men som samboere kan de ikke fortsette, de må da enten gifte seg eller flytte fra hverandre. Vi ser da ut til å tvinges til å velge mellom et gjengifte eller en «familie»-splittelse. Slike etiske konflikter kaller på grundige sjelesørgeriske samtaler, og må løses for Guds ansikt og over en åpen Bibel. I det skisserte tilfelle vil vi tenke at hensynet til barnas situasjon (jfr 1 Tim 5,8) må gå foran en prinsipiell avvisning av gjengifte. I andre tilfeller kan det være mer vanskelig å finne en god løsning. I tillegg til eksempelet over, er det en rekke andre problemstillinger som bør drøftes.

Vi vil forsøke å ta opp noen slike:

4.4.1. Ekteskap etter tidligere samboerforhold

Som tidligere påpekt er et ekteskap noe annet enn samboerskap. Det får også betydning for hvordan vi betrakter et oppløst samboerskap. Vi står i slike tilfeller ikke overfor en skilsmisse, selv om vi ikke vil avvise at de involverte kan oppleve samlivsbruddet slik. Siden et oppløst samboerskap ikke kan sees på som en skilsmisse, kan ikke kristen etikk avvise muligheten for at tidligere samboere kan inngå ekteskap. Det dreier seg ikke om gjengifte. Vi innser imidlertid at en slik veiledning kan oppleves urettferdig. Vi kan komme i den situasjonen at vi aksepterer at en kvinne – som gjennom flere år har vært samboer og har barn fra dette forholdet – gifter seg, mens en annen kvinne, som kanskje bare var gift i noen måneder blir frarådet å gifte seg på nytt. Særlig utfordrende vil dette være hvis den skilte kvinnen ikke bekjente troen da ekteskapet gikk i stykker. Dermed er det ikke sagt at kristne i alle situasjoner bør tilrå at tidligere samboere gifter seg. Særlig viktig er hensynet til involverte barn. Disse kan bli den tapende part når foreldre starter et nytt samliv. I enkelte situasjoner kan det derfor være klokt å avstå fra, eller i det minste vente med, å inngå ekteskap etter et tidligere samboerforhold. Det gjelder ikke minst dersom samboerforholdet var veletablert og langvarig. En begrunnelse kan dessuten være ønsket om å fremheve og styrke ekteskapets særstilling og status. 4.4.2 Nyfrelste med flere samliv bak seg Enkelte vil begrunne et ja til gjengifte på følgende vis: Skal en gjøre alvor av syndenes virkelige forlatelse, må en fullt og helt sette en strek over fortiden, – også eventuelt tidligere skilsmisser – og la «synderen» leve videre som en «fri» mann eller kvinne. Hvis Gud har tilgitt og glemt synden, da skal ikke vi huske den, og holde den mot en som kommer for å gifte deg igjen. «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt» (2 Kor 5,17). Til dette vil vi svare: Det er sant at synden er tilgitt og glemt når mennesker søker Gud i anger og tro. Men som skaperordning har ekteskapet først og fremst en mellommenneskelig side. Og sporene etter et tidligere ekteskap er der også hos en nyomvendt. Dem kan en ikke løpe fra. En har heller ingen samfunnsmessig rett til det, like lite som en kan løpe fra økonomisk gjeld en måtte ha. Overfor Gud kan vi si at alle frelste står som om vi er «uten en fortid». Men på skaperplanet – overfor hverandre – bærer vi alltid fortiden og sporene med oss. Og disse må vi forholde oss til. Med hensyn til muligheten for et nytt ekteskap ser vi derfor ingen prinsipiell forskjell mellom om skilsmissen fant sted før eller etter omvendelsen. Samtidig utfordrer slike situasjoner oss til å møte nyfrelste på en varm og inkluderende måte.

4.4.3 Tvangsekteskap

«Å tvinge noen til å inngå ekteskap er forbudt ved norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter» (Innledning til konvensjoner og lover om tvangsekteskap). Tvangsekteskap har tradisjonelt ikke vært ansett som et stort problem i norsk kultur. Men vi møter det i vårt internasjonale arbeid og ikke minst blant innvandrere i vårt eget land. Et grunnleggende anliggende i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter av 1948 er at ekteskap skal inngås frivillig. Artikkel 16 (nr. 2) fastslår at «Ekteskap må bare inngås etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefellene». Denne lovgivningen er klar og slår fast at ethvert ekteskap som er inngått under tvang, er etter loven ugyldig! Bestemmelsen omfatter både psykisk og fysisk tvang. Hvorvidt et ekteskap er gyldig eller ugyldig blir dermed en sak for domstolen. Når vi i vårt arbeid kommer i kontakt med mennesker som mener seg utsatt for tvangsekteskap, vil det være riktig å vise til denne lovgivningen. Det finnes også ulike instanser som kan bistå personer som mener de har vært utsatt for tvangsekteskap, bl.a. «Kompetanseteamet mot tvangsekteskap». Selv om loven er klar og tydelig på dette området, kan vi likevel oppleve at det er krevende å håndtere konkrete tilfeller. Som sjelesørgere og veiledere har vi ikke mulighet til å fastslå om mennesker har brutt ut av et tvangsekteskap. Her må vi henvise til politi og påtalemyndighet. Det vi kan bidra med er å være en samtalepartner og støttespiller for mennesker som eventuelt er kommet i en slik situasjon. Hvordan stiller vi oss så til dem som har fått oppløst sitt «tvangsekteskap» ved at ekteskapet er kjent ugyldig? Etter vår vurdering er et ugyldig ekteskap ikke å forstå som et bibelsk ekteskap. Den som har blitt løst fra et slikt samliv, er dermed fri til å inngå ekteskap. Hvorvidt vi i sjelesørgerisk veiledning vil tilrå et nytt ekteskap vil derimot måtte vurderes ut ifra en bredere basis.

4.5 I møte med mennesker som er gift på nytt

Det finnes ulike syn blant kristne på gjengifte. Også innad i NLM har det vært en del nyanser. Noen har argumentert for et «gammel-luthersk» syn og akseptert nytt ekteskap for den part som er sveket i forbindelse med utroskap. Selv om en organisasjon må kunne forvente lojalitet blant ansatte og tillitsvalgte, er det samtidig viktig å respektere ulike syn – og håndtere det på en forsvarlig måte. I økende grad vil vi i det kristne arbeid komme i kontakt med mennesker som er gift på nytt. Noen spør om et restriktivt syn på gjengifte innebærer å hevde at disse lever i synd. Enkelte har hevdet at vedkommende må skille seg igjen for å bli frelst. Vi kan ikke se at en slik forståelse har støtte i Bibelen. Det er stor forskjell mellom å fastholde at Bibelen sier nei til gjengifte og å slutte seg frem til at skilsmisse er nødvendig for de som likevel velger å gifte seg på nytt. Vi vil i denne sammenheng vektlegge at Moseloven tillot gjengifte. Bestemmelsen i 5. Mosebok 24,1–4 om at en skilt kvinne hadde rett til skilsmissebrev, ga henne muligheten til å inngå nytt ekteskap, men forbød henne senere å gå tilbake til sin første ektefelle (jfr Jer 3,1). Det er derfor grunn til å tro at både Jesus og de første kristne møtte mennesker som var gift for annen gang – i pakt med gjeldende retningslinjer. Ut i fra evangelienes tekster er det lite trolig at Jesus mente at disse levde i et ugyldig ekteskap, og dermed i hor. Ingen bibelske tekster oppfordrer mennesker som var gift for annen gang til skilsmisse. Fra tid til annen vil vi møte mennesker som er gift på nytt – eller har giftet seg med en fraskilt – og som har kommet frem til at de har handlet galt. Vi vil da oppfordre vedkommende til å bekjenne sin synd, angre og be Gud og mennesker om tilgivelse. Noen vil i neste omgang spørre om de bør fortsette i dette ekteskapet eller skille seg. Vi tror ikke det er etter Guds vilje å tilrå skilsmisse. For det nye ekteskapet er gyldig etter norsk lov – og for den saks skyld etter Moseloven. En skal ikke prøve å rette opp en synd ved å gjøre en ny synd. Her er en i en etisk konflikt der en uansett kommer i klemme mellom ulike idealer. En blir igjen nødt til å velge mellom ulike onder. Enkelte kristne har, av ulike grunner, kommet frem til at Bibelen tillater dem å gifte seg på nytt. Begrunnelsene kan være ulike. Hensynet til eventuelle barn og deres behov for å vokse opp i en hel familie kan spille inn. Det finnes eksempler på at mennesker har rådført seg med kristne ledere og fått råd om å gifte seg igjen, ofte ut fra en annen forståelse av bibelversene enn den vi her forfekter. I møte med ulike syn på spørsmålet om gjengifte, ønsker vi ikke å likestille ulike skrifttolkninger. På den annen side vil vi vise respekt og forståelse for dem som argumenterer for at Bibelen åpner for gjengifte for den part som er sveket. Når vi innser at det her finnes ulike skrifttolkninger ut i fra et konservativt bibelsyn, må vi også vise vilje til å gi disse rom i vår organisasjon. Det gjelder både dem som står for et slikt syn og dem som har valgt å gifte seg på nytt. I kapittel 6 blir dette nøyere drøftet. Det skal samtidig påpekes at det finnes argumentasjon til støtte for gjengifte som er grunnleggende bibelkritisk, og som vi vil avvise bestemt. En ekstra utfordring i møte med mennesker som har valgt å gifte seg på nytt, er den psykologiske. Kanskje vil noen i ettertid se andres feil klarere enn sine egne, og komme til den konklusjon at en selv er den «uskyldige part». Det kan også være mulig å få sjelesørgere med seg på resonnementet, så lenge en selv alene får legge saken frem. Her tilskynder vi sjelesørgere og forkynnere å være varsomme med å gi noen den attest at de var «uskyldig» skilt, og ikke tilrå noen å inngå nytt ekteskap. Samtidig er vi klar over at det finnes eksempler der det er relativt klart hvem av partene som må bære hovedansvaret for at ekteskapet gikk i stykker. Det gjelder ikke minst når utroskap er inne i bildet. Da vil det ofte være tydelig at det finnes en part som ble sveket og en part som svek. Det er derfor viktig at en sjelesørger ikke er for rask til å påpeke at det alltid finnes to sider av en sak.

4.6 Et fellesskapsperspektiv på gjengifte

«Det er ikke godt for mennesket å leve alene», heter det i forbindelse med innstiftelsen av ekteskapet i Edens hage (1 Mos 2,18). Slik sett forstår vi at skilte mennesker kan ønske å gifte seg på nytt. Likevel møtes vi altså av en rekke bibeltekster som avviser gjengifte. Disse forplikter oss og må være avgjørende. Det er dessuten viktig ikke å ha som forutsetning at livet bare er meningsfullt for de som lever i et ekteskap. Det kan være på sin plass å peke på at Bibelen også har en del tekster som løfter frem velsignelsen ved å leve et liv alene (1 Kor 7). Antallet samlivsbrudd (med påfølgende nytt samliv) har økt de senere tiår i Norge. Det skaper mye smerte i manges liv. Ofte er et nytt ekteskap ingen god løsning. Flere amerikanske undersøkelser, blant annet referert av forskningsprosjektet «The National Marriage Project» ved universitetet i Virginia, viser at skilsmisseandelen er betydelig høyere blant dem som er gift for annen gang enn dem som er gift første gang (tilsvarende undersøkelser er så langt ikke publisert i Norge). Forskerne hevder at det er en myte at mennesker lærer av sine feil fra første ekteskap og blir lykkeligere ved neste korsvei. Foruten individuelle konsekvenser av de mange brutte relasjoner, er de kollektive konsekvensene av vår tids mange skilsmisser overveiende negative – i form av sykemeldinger, økte offentlige utgifter og, ikke minst, problemer for involverte barn. Spørsmålet om gjengifte bør således ikke reduseres til et spørsmål om hvorvidt den skilte vil oppleve økt livskvalitet ved et nytt ekteskap. Det er også nødvendig å reflektere over situasjonen for eventuelle barn og over samfunnsutviklingen generelt. Vi bør kort sagt ha et kollektivt perspektiv. Gjengifte handler ikke bare om hva den enkelte som har gjennomgått en skilsmisse mener er best for ham eller henne, det dreier seg om hvilket samfunn vi vil ha. Kanskje vil en konsekvent avvisning av gjengifte innebære at mennesker ser med større alvor på både inngåelsen av ekteskapet og selve samlivet. Det hadde vært en stor gevinst for samfunnet. Mennesker bør ha som grunnholdning til ekteskapet at de bare har en eneste mulighet, og at skilsmisse (og nytt ekteskap) ikke er en reell mulighet. I vår tid bør kirken mer enn noen gang sloss for verdien av trofasthet, også når det koster.

Sluttkommentar:

Har allerede skrevet så mye om dette. Henviser da til relaterte linker, blogg og hjemmeside.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/ http://www.youtube.com/user/smyrnaoslo http://janchristensen.net/

Nr. 697: ÅND ER ALDRI NEVNT I SKRIFTEN SOM EGEN PERSON MED EGET NAVN, kun med egenskaper. Ergo, å gjøre Ånd til egen person er å tale imot Guds egen formulering og hans uttrykksmåte!

Nr. 697:

ÅND ER ALDRI NEVNT I SKRIFTEN SOM EGEN PERSON MED EGET NAVN, kun med egenskaper. Ergo, å gjøre Ånd til egen person er å tale imot Guds egen formulering og hans uttrykksmåte!

Age Samuelsen synger: «Hva kan vel jeg for det». Jeg kan ei heller noe for at treenighetslæren er ingen bibelsk og nytestamentlige lære med å tro på tre likeverdige Guder etc. Og jeg kan ei heller hindre noen fra å tro på denne feilaktige lære. Men for den som vil vite mer, studer på bloggen og hjemmesiden vår. Og lurer du på noe? Skriv her på bloggen eller send inn spørsmål til oss.

Begynner vi å studere på hvordan treenighetslæren ble utformet så får en hageslep og skjønner bare ved dette at dette er ingen sann kristen lære. Den kom ut som en motsats til den første kristnes tro på at det var Israels og Jødenes Gud de første kristne trodde på. Og at en først ville ha Maria inn som en tredje person i Guddommen, men det ble for kontroversielt og en da formulerte det slik at det ble Den hellige ånd istedenfor Maria. Snakk om å tro på en fabel ved å tro på tre likeverdige Guder i en felles Guddom.

1.) Guds Ånd er aldri nevnt med eget navn. Ergo, å gjøre da Den hellige ånd til en egen Gud og egen person er å legge noe til som skriften advarer oss imot å gjøre. Vi legger ting til og trekke noe i fra som er veldig alvorlig å gjøre ut i fra Guds ord. Treenighetslæren fører til fall.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 22. 18 Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; Her kommer noen virkelig strenge ord, ja et budskap som ikke minst omhandler vår tid der en skulle tro at en hadde de beste forut setninger for å følge Guds ord. De plagene som en her skal få kan ikke være noe annet enn den andre død – ildsjøen eller helvete. Slik ser jeg det enn så alvorlig det er.

19 og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok. Her møter vi det samme bare omskrevet. Nå er det å trekke noe bort i fra Guds ord det gjelder. Hvis vi trekker noe bort skal vår del i himmelen bli tatt bort. Ikke få adgang til livets tre og få komme inn i staden eller byen, det Nye Jerusalem. Dette er om å gjøre eller er det ikke det? For meg betyr dette alt!

2.) Mennesket Ånd er aldri som Guds Ånd nevnt med eget navn. Ergo, å gjøre da menneskets egen Ånd til en egen person er å legge noe til som skriften advarer oss imot å gjøre. Vi legger ting til og trekke noe i fra som er veldig alvorlig å gjøre ut i fra Guds ord. Heldigvis, her gjør de aller fleste ikke feil da en ser at mennesket er en todelt skapning med et ytre og et indre menneske.

3.) Satan eller Antikrist Ånd er aldri som Guds Ånd eller menneskets Ånd nevnt med eget navn. Ergo, da kan vi aldri gjøre Ånd til en egen person. Hvis vi det gjør, så bryter vi med hvordan bibelen omtaler Ånd. Jeg kunne tatt mange eksempler med du finner disse eksemplene og mye mer i andre artikler jeg har skrevet på bloggen eller hjemmesiden vår. Det er bare å begynne å lese.

4.) Englene blir benevnt som Ånder, tjenende Ånder. Men er en engel to personer eller en? Selvfølgelig èn. Da f.eks. å gjøre Den hellige ånd til en egen person som hverken har eget navn eller på noen som helst måte i skriften blir fremstilt som en egen person er å bryte fullstendig med både bibelens grammatikk og Norsk grammatikk. Den som det gjør, tolker både skrift og alt annet feil. Bibelens skal forståes bokstavelig om ikke noe annet indikere rer for noe annet.

5.) Kong David omtalte og mange andre av bibelens menn og kvinner Den hellige Ånd som Guds Ånd og på den måten gjorde Den hellige ånd til en del av Gud, men aldri som en egen person.

Salme 51. 13 Kast mig ikke bort fra ditt åsyn, og ta ikke din Hellige Ånd fra mig!

Legg merke til at Kong David etter sitt fall og da han ba om tilgivelse sa at Gud ikke måtte ta SIN ÅND I FRA HAM. Dette er så enkelt og klart det kan få blitt, Den hellige ånd er en del av Gud selv, men aldri en egen person.

6.) Jeg spør meg selv hvorfor en holder fremdeles fast ved treenighetslæren? Eneste svaret jeg kan gi her er at arroganse og tradisjon som holder igjen. Ved siden av det så koster det for mye å slippe denne vranglæren da omkostningene virker for store? Enn kan miste både titel, ære, makt og mye annet!

7.) Å tro på tre likeverdige Guder er også brudd imot det første og andre budet.

2. Mosebok 20. 1. Da talte Gud alle disse ord og sa: 2 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder foruten mig. 4 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede eller nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. 5 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerninger på barn inntil tredje og fjerde ledd, på dem som hater mig.

Vi skal ikke ha andre Guder foruten den eneste sanne Gud Faderen. Jesus selv kalte Faderen for min Gud og min Far etc. Jesus levde, trodde og anerkjente kun Gud Fader som den eneste sanne Gud, aldri hverken seg selv eller Guds Ånd som den eneste sanne Gud, kun og alene Gud Fader. Vi skal ikke gjøre oss utskåret Gudebilder, det gjør vi ved å få til at det er ekstra Guder i Guddommen etc. Det er i enkelte tilfeller rett å nevne Jesus, Englene og oss mennesker som Guder, men aldri som den eneste sanne Gud. Det er kun og alene Gud Fader som er.

Joh. e. 17. 3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus.

1 Tim. 1. 17 Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.

8.) De første kristne trodde ikke på en triade-Gud eller tre likeverdige Guder. Hvor finner vi det i deres skrifter i det nye testamente? Ikke en plass, men tvert imot. Vi kan bare se på den «trosartikkelen» de hadde om Gud:

1 Kor. 8. 4b. t det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

9.) Treenighetslæren hindrer og forleder muslimer til å ikke tro. De tror på den eneste sanne Gud, men veien der tar de feil. Det er ikke Muhammed, men Jesus. Ved å gjøre Jesus til den eneste sanne Gud etc. så forleder vi muslimer til å forkaste bibelens Jesus. Og hva sa Jesus?

10.) Israelitter eller troende Jøder om de kun tror på GT, eller Messianske Jøder som også tror på NT og Jesus. Der er veldig mange som forkaster treenighetslæren da jeg har snakket med flere. Gjør det ikke noe inntrykk? Det er tross alt de som har gitt oss bibelen og hva vi tror på. Mange av dem ser på oss kristne som avgudsdyrkere, vranglærere etc.

Sluttkommentar:

Hva kan vel jeg for det synger Åge Samuelsen. Jeg kan ei heller noe for at treenighetslæren er ingen bibelsk og nytestamentlige lære med å tro på tre likeverdige Guder etc. Og jeg kan ei heller hindre noen fra å tro på denne feilaktige lære. Men for den som vil vite mer, studer på bloggen og hjemmesiden vår. Og lurer du på noe? Skriv her på bloggen eller send inn spørsmål til oss.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-204-jesus-sier-han-og-faderen-kommer.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-206-jesus-only-lren-er-ogsa-vranglre.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-212-jesus-den-hellige-and-gud-fader.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-214-guddommen.html http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hva-er-den-hellig-aand

Nr. 696: Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!

Nr. 696:

Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!

Nettporno ligger kun noen få bokstaver på tastaturet eller bevegelser på musa. En går da rett inn i den demoniske verden der Satan råder og regjerer. Akkurat som en gjør det ved å tillatte og akseptere at homoseksuelle får leve i synd fritt og gjengifte blir tillatt blant oss troende. Bilde viser at tastatur og datamaskin, noen trykk her og Satan har deg på kornet.

Da Tv’en kom inn blant de troende

Dette var før min tid, da jeg er oppvokst med TV og media. Men det var de som talte imot film og annet, men da Tv’en kom ble de som var imot film. Plutselig for de filmene da hadde advart imot på kino. Med andre ord, det en var imot ble enn for. Da gjerne snikende og nesten lydløst hadde Tv’en åpnet en helt ny verden for enn. Nå skal jeg ikke gå i dybden her, men det er mye av det samme vi finner angående porno og nettporno.

Porno og pornografisk litteratur og film var vanskelig å få tak i før i forholdt til hva som ligger åpent og tilgjengelig på nette i dag.

Vi vet at de som fikk takk i pornografisk material før måtte selv ofre noe for å få tak i dette. Enten for selv å kjøpe dette eller en måte oppsøke disse miljøene på.

Dette som ble «overvåket» av andre og som kostet penger, er nå nesten fritt tilgjengelig på nette, veldig mye gratis og ikke minst. Tilgjengelig og ingen legger merke til hva du gjør.

Satan vet å lure, forføre og fornedre oss troende. Jeg skriver i overskriften: «Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!».

Verdens mennesker kan gjøre «hva» de vil da de vandrer i mørke, men vi som troende er Lysets barn og skal bære dets frukter sier skriften.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 5. 5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike. Hva er hor eller utukt i tanker? Urent og usedelig begjær. Gud ser alt dette, for han kjenner hjertet. Matt 5:28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. Gjengifte for troende uten for hors skyld er å innlede et urent forhold som vil dra både en selv og andre med inn i fortapelse. Det å ikke leve i samsvar med Guds ord er noe som skriften sidestiller med å være en avgudsdyrker!

6 La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Det er nok av dem som vil si at det ikke er så farlig. Gud har tilgitt, andre er fordømmende og arrogante osv. Nei, det er skriftens ord som ene og alene er vår rettesnor her, ikke noe annet!

7 Gjør ikke felles sak med dem! Det er alltid i denne tidshusholdningen nok og flere mennesker som vil si deg hva Satan vil en hva Gud vil. Satan er denne verdens fyrste og Gud. Sier du ja til synden sier du ja til mørket. Vi blir oppfordret til å ikke gjøre felles sak med verdens og kjødets barn. Her må vi alle passe oss for å ikke havne i fiendens klør!

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lyset er kanskje det som flest ganger i Bibelen er brukt som bilde på det som har med Guds rike å gjøre. Og da Gud skapte verden, visste Han at lyset var en forutsetning for alt liv. Først måtte lyset komme. Så kunne livet spire fram. Men også i den åndelige verden er det slik. Om Døperen Johannes ble det sagt at han skulle vitne om lyset, det sanne lys, som lyser for hvert menneske. I Johannes-evangeliet ser vi at lyset, Ordet og Jesus på en måte er flettet sammen til ett begrep. Slik er det i Guds rike. Uten Ordet om Jesus ville vi alle leve i et åndelig mørke. Evangeliet måtte åpenbares for at vi skulle nå fram til frelse. Lyset måtte finne oss for å fri oss fra det evige mørke. Også kong David hadde kjennskap til denne sammenhengen: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. (Salme 119,105) Lyset forbinder vi med noe godt og varmt, noe som gir trygghet og glede. Men lyset kan også være farlig. Den som har noe å skjule, er livende redd for at sterke lyskastere blir slått på for å avsløre det som er gjemt i mørke. Og i åndelig sammenheng kan lyset nettopp ha en slik avslørende funksjon. I Joh.3,19-20 leser vi: Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

9 Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet. For det første ærer det Gud at vi vandrer i lyset. For det andre har vi en natur som ikke greier noe annet (1. Joh.3:9), men en tredje ting er at mørket skader oss. Joh 12:35 sier noe interessant. ”Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet nemlig ikke hvor han går hen og Joh 11:10 hvor Jesus sier: ”Den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham”. Når vi vandrer i lyset, så følges det ad av rett og sannhet. Salme 23. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.

10 Prøv hva som er til glede for Herren! Matteus' evangelium 22. kapittel, vers 29: "Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft." Dette er basisen. Men vi trenger også å prøve, feile og lære å gå Guds vei. Dette er en stadig lærings prosess som vil vare dette livet, og sikker også deler av det kommende!

11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller. Vi skal ikke ta del eller forsvare mørket. Mørke skal få leve sitt liv uten vår deltagelse og ved at vi støtter opp om det. Tvert imot, vi skal om mulig også tale imot synd, mørke og perversiteter. Først blant troende, dernest blant ikke troende!

12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Har man levd noen år, så trenger en ikke å få repetert hva Satan står for hver dag. Vi vet at det som kommer frem er bare toppen av et isfjell over hva Satan står for. Men vi skal være klar over det og i enkelte sammenhenger og settinger trengs det også å belyses og navngi dette. Ta f.eks. homoseksualitet. Der må de som har drevet på med dette lenge nok gå med bleier som små barn da deres indre organer er blitt sprengt av disse unaturlige og perverse handlinger.

13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, Alt, ja absolutt alt vil komme for dagen. Vi tror at noe ikke blir registrert, men det gjør det i den himmelske computer. På hvilken måte vet jeg ikke. Men når alt kommer frem i Guds lys blir det avslørt! (sitat slutt).

Jeg mener at det å tillatte gjengifte blant de troende er den mest alvorlige synden som har skjedd i Guds menighet siden Apostlenes dager. Selvfølgelige er drap og andre ting «verre» synder. Men når ting blir legalisert og allment godtatt, som er fiendes verk. Da åpenbarer Satan seg som en lysets engel. På mange måter er det slik også med nettporno. Dette er så tilgjengelig for oss som mennesker, og ikke minst kristne mennesker. Derfor kommer Satan og hans demoner inn «bakveien» i våre liv hvis vi ikke tar oss selv i vare og den onde gir vi innpass i vårt liv.

1 Joh. b. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.

Hvor jeg vil hen!

Det jeg vil si, er at nettporno er synd for oss som kristne å frivillig oppsøke. At vi går forbi, kommer oppi andre eller på andre måter ser på dette er ikke til å unngå da porno i bladhyller, på nett og TV flommer imot oss som en elv. Men å oppsøke dette frivillig er å gå Satans ærend.

Har du sett på nettporno eller gjort andre synder er det mulighet for tilgivelse og gjennopprettelse hos Gud. Og kjenner du fremdeles på fordømmelse, så er det bare ditt hjerte som spiller det et puss.

1 Joh. b. 3. 19 Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; 20 for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.

Vi er tilgitt og alt er glemt har vi bekjent det som synd, og omvendt oss fra det.

Det hjelper ingenting å bekjenne ting som synd hvis vi ikke samtidig omvender oss i fra det.

Stole ikke på de kristne eller Satan. Men på Guds ord og Kristus alene.

I Guds menighet er snart det meste tillatt, selv det å gifte seg med en fraskilt eller selv være fraskilt og gifte seg på nytt som en troende. Det finnes ingen begrensninger lengre. Men nettporno er også synd, noe som vi må vende oss i fra og ta avstand i fra.

Jeg får tilbakemeldinger om det er de som er imot all verdens form for synd, men selv har sett på nettporno etc.

Satan er som en blekksprut med sine fangarmer mot oss troende. Klarer og evner han ikke å lure og forføre oss på den ene måten. Så prøver han på den andre måten. Nettporno ved siden av gjengifte blant oss evangeliske kristne virker til å være som det sterkeste angrepet han har imot oss? Derfor tar jeg avstand i fra både nettporno og gjengifte. Men samtidig, det er tilgivelse og gjennopprettelse å få hos Gud, ikke glem det kjære venner!

Nettporno fører deg inn i den okkulte og demoniske verden, og at det er så lett og så fristende. Dette benytter Satan seg av.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det, men aldri oppsøk den delen av nette. Og havner enn inne på slike sider, så kom deg ut der i fra så fort som mulig. Nettporno vil ta deg inn i en verden der rett blir galt, og galt blir rett. Dette kunne jeg ha skrevet så mye mer om, men stopper her.

Sluttkommentar:

Det finnes drøssevis av synder der ute, og som er «lette» å ta avstand i fra. Men det er alltid noen synder som er vanskeligere og lettere vinner innpass. Og for den som vil leve overgitt Gud og hans vilje, for han eller henne så kan det ikke være en eneste synd som skiller mellom oss og Gud. For det er våre synder som skaper skille mellom oss og ham.

Jesaja 59. 1. Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Guds hånd er aldri for kort til å frelse, men det er våre misgjerninger har gjort skilsmisse mellem oss og vår Gud, og våre synder som har skjult hans åsyn for oss, så han ikke hører.

Jeg nevner nå til slutt den overskriften eller heddingen jeg har på denne artikkelen: «Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!».

Vi vet at den som spiller fotball har gjerne andre skader enn den som driver med friidrett etc. Jeg tror at hvis en vil leve 100 % for Gud så må en ta avstand i fra all synd. Homoseksualitet, drap og tyveri er «lette» synder for den som vil leve for Gud å ta avstand i fra i det store og det hele? Men hva med gjengifte og nettporno? Slik jeg ser det, så er det kjempeviktig at vi også tar 100 % avstand i fra dette på lik linje med drap, homoseksualitet etc.

Synd er synd i Guds øyne, om det er «små» som «store» synder. Alt dette vil lede oss bort i fra Herren og inn i Satans favntak. Jeg tar 100 % avstand i fra alle former for synd, om det er drap eller nettporno. Om det er gjengifte eller å leve som lesbisk eller homse. Det er synd. Men for den som vil leve for Gud, 100 %. Er de «små» revene like farlige som de «store» revene, eller de «små» eller «store» synder.

Høys 2:15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.

Fang revene sier Kong Salamo. For meg er nettporno en av de revene, og kanskje etter skilsmisse og gjengifte den farligste reven for oss kristne, ikke minst for den som vil følge Gud og Lammet overalt!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-691-datingnettsteder-er-en.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=kjenne-og-vite-om-satan-og-hans-strategi-og-virkemaate http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-401-det-er-narsissistisk-og-falsks.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-395-pastorer-og-forkynnere-som-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-525-kong-david-hadde-valget-mellom.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-526-demonene-har-fotfeste-i-de-alle.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-403-pornografi-i-alle-former-og.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-694-de-frafalne-kristne-advarer-imot.html http://blog.janchristensen.net/2013/10/nr-695-det-er-i-var-viljes-beslutning.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=satan

Nr. 695: Det er i vår viljes-beslutning som avgjør om vi lever et liv fri fra synd eller i synd!

Nr. 695:

Det er i vår viljes-beslutning som avgjør om vi lever et liv fri fra synd eller i synd!

Profeten Daniel satte seg fore, bestemte seg og tok en viljes-beslutning om å leve et rent og hellig som varte livet ut. Her er Daniel som en ganske ung mann bortført til Babel, men der tjente han Gud og levde hellig og rent. På tross av at han var ført ut i eksilet mot sin vilje. Hemmeligheten til å tjene Gud er å gjøre det meste ut av enhver situasjon og se muligheten for Gud.

Profeten Daniel, et forbilde og hadde et liv til lærdom for oss alle!

Daniel 1. 8 Men Daniel satte sig fore at han ikke vilde gjøre sig uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk, og han bad den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre sig uren.

Daniel var kun ca. 17 år gammel da han tok denne viljes-beslutning, men lå alt til rette for ham å gjøre dette? Selvfølgelig ikke.

2 Kongebok 25. 1. I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig mot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring. 2 Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias' ellevte år. 3 På den niende dag i måneden var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete. / 4 Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og han tok veien til ødemarken. / 5 Men kaldeernes hær satte efter kongen og nådde ham igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham. 6 Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i Ribla og avsa dom over ham. / 7 De drepte Sedekias' sønner for hans øine, og han lot Sedekias selv blinde og lot ham binde med to kobberlenker; så førte de ham til Babel. 8 I den femte måned, på den syvende dag i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babels konges menn, til Jerusalem. 9 Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han op med ild. 10 Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned murene rundt omkring Jerusalem. 11 Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen. 12 Bare nogen av de ringeste i landet lot høvdingen over livvakten bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere. 13 Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte kobberet av dem til Babel. 14 De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten.

Daniel var blant de som kom til Babel fra Israel

Daniel 1.1. I Judas konge Jojakims tredje regjeringsår drog Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og kringsatte det. 2 Og Herren gav Judas konge Jojakim i hans hånd, og likeledes en del av karene i Guds hus, og han førte dem til Sinears land, til sin guds hus - han lot karene sette inn i sin guds skattkammer. 3 Og kongen sa til Aspenas, sin øverste hoffmann, at han skulde ta med sig nogen av Israels barn, både av kongeætten og av de fornemste, 4 unge gutter som var uten lyte og fagre å se til, og med evne til å tilegne sig all slags visdom og vinne kunnskap og bli kyndige i videnskap, og som var dyktige til å tjene i kongens palass, og at de skulde oplæres i kaldeernes skrift og tungemål. 5 Og kongen fastsatte hvad de hver dag skulde ha av kongens kostelige mat og av den vin han drakk, og bød at de skulde opdras i tre år, og når disse år var omme, skulde de bli kongens tjenere. 6 Blandt dem var av Judas barn Daniel, Hananja, Misael og Asarja. 7 Og den øverste hoffmann gav dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar og Hananja Sadrak og Misael Mesak og Asarja Abed-Nego.

Men ut i fra dette, så tok Daniel en viljes-beslutning om å følge Guds ord koste hva det koste ville. Dette gikk på dypet, da avgjørelsen ikke bare gjaldt da han var i sin ungdom, men livet ut!

Hadde Daniel de beste forutsetningene for å ta slike valg og bli den Guds mann og profeten han ble? Selvfølgelig ikke. Han kom ut i fra et folk som var ulydig imot Herren, Guds straff gikk over dem og han var meget ung. Men allikevel, på tross av dette bestemte han seg og satte seg selv fore at han ville ikke gjøre seg uren. De ytre omstendighetene er ikke avgjørende, men hjertes bestemmelse.

Hvordan berører og forandrer Gud oss?

Vi leser: 1. Tess. 5. 23 Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!

Gud vil hellige oss helt igjennom, men Satan vil lure og besnære oss. Satan kan klare og lure selv den «beste» og mest helhjertet troende hvis han ikke tar seg selv i vare og passer på.

1 Joh. b. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.

Selv «verdens» beste bibellærere Derek Prince ble lurt av Satan da hans første kone døde og han giftet seg på nytt med ei fraskilt. Kong David ble lurt, Samson ble lurt og utallige andre. Derfor er det så viktig å ta seg selv i vare.

Derek Prince ble lurt, men ikke profeten Daniel. Hvorfor? Han tok en bestemmelse da han var 17 år som han levde hele live på. Dette er forbildelig for oss. Men er det så viktig å følge Guds ord til punkt og prikke? Og hele livet?

Vi kan tale imot andre, og påpeke andres feil, synder og mangler. Og slik det er blitt i dag der tilsynelatende de som også lever i synd, ikke er så nøye med sitt liv etc. har fremgang. Jeg kan ikke og prøver ei heller å gi et fullgodt svar på alt dette. Men jeg vet for min egen del, det å følge Guds ord nøye er alfa og omega for å erfare Guds fulle velsignelse, hallelujah!

Det finnes andre synder enn å gifte seg med ei fraskilt eller som fraskilt gifte seg på nytt. Men vi kommer ikke utenom at som en brennende troende så er de «små» og aksepterte syndene som er de farligste egentlig. La meg ta et annet eksempel:

Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren. Skal skrive en egen artikkel om dette som kommer etter denne.

Sluttkommentar:

Vårt sjelsliv består av tre deler:

1.) Forstand.

2.) Følelser.

3.) Vår vilje.

Alt disse tre bestanddelene vil Gud hellige og gjøre oss hele på.

Vi leser i Salem 23. 3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

I Grunnteksten står det at han gjenoppretter min sjel. Det er akkurat hva Gud gjør, han gjør oss hele som mennesker til ånd, sjel og legeme. Det gjorde han med Daniel, og det vil han også gjøre med meg og deg. Det var Daniels viljes-beslutning som avgjorde at han levde et liv fri fra synd eller i synd. Slik er det også med oss, det er når Gud får gripe vår vilje fullt ut, at vi blir seirende troende mennesker.

Fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 2. 12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! Paulus omtaler menigheten som en Far snakker til sin barn når det skal begynne å stå på egne ben og klare seg selv. En er tilstede men også borte. Nå er det egentlig opp til barnet – som her menigheten – å vise hva den vil og evner. Forutsetningen er der, men videre vei og retning avgjør og bestemmer en selv.

13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Men Paulus kommer med en kjensgjerning som han hadde erfart selv; det er Gud som gjør en i stand til å tjene og elske ham. Vi skal ta våre bestemmelser og ha våre mål, men alt dette står Gud bak. Det er i ham vi lever, beveger, rører og er til.

14 Gjør alt uten misnøye og innvendinger, Kommer ikke det hele fra hjerte og en ønsker det selv, da gjør en det av misnøye og en har innvendinger mot å gjøre Guds vilje. Å tjene Herren er med glede, hvis en gjør noe for en må er det døde gjerninger sier Skriften.

15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden Denne verdens barn trives i mørke og med synd. For en troende trives en men å være motsatsen, ved å leve som et Lysets barn noe som en også er. Vi leser i bergpreken, der finner vi den samme standarden som Paulus beskriver på de troende. Paulus sier; så dere kan være uklanderlige og rene. Jesus sier i Matt.5. 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

16 og holder fast på livets ord, og jeg skal få den ros på Kristi dag at mitt strev og mitt livsverk ikke har vært forgjeves. Paulus hadde som mål for alt det han gjorde, Jesu Kristi dag. Dagen vi skal møte Jesus, bli han lik og vil få igjen hva som har skjedd med våre liv som troende, enten godt eller ondt. Skal vi få noe igjen den dagen er det avhengi av hvordan vi stiller oss ovenfor Guds ord og innretter vårt liv, ved å leve deretter.

17 Om jeg nå selv skal ofres når jeg gjør min hellige tjeneste og bærer deres tro fram som et offer, så er jeg likevel glad og gleder meg sammen med dere alle. I GT hadde en flere ofringer som en gjorde og praktiserte hele tiden. Nå i NT har vi et offer å frembringe; oss selv. Det er en glede at for den enkelte og det bringer glede også til andre troende at vi går Guds vei og gjør Guds vilje.

18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. Det ordet som Paulus nevner her glede, skal hvile over og være en del av hele den troendes liv og tjeneste for Herren og hverandre. Glede er også en del av den nye naturens substans da glede er det neste som kommer etter kjærlighet av Åndens frukt.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-530-katastrofen-bibellrer-og-pastor.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr-448-terje-berntzen-tidligere-stor.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-679-evner-en-ikke-til-ha-et-stabilt.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-361-jan-age-torp-skjnner-ikke-og-vil.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-232-det-gjr-vondt-for-et-menneske.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-282-dde-david-wilkerson-fr-tiden.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-689-evangelist-svein-nordvik-hevder.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/ http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/