Nr. 2764:
Saken
skal nå behandles av Sivilombudsmannen med Unibuss sin diskriminering av meg
for å ha spilt på kristne radio program!
Sak 83559
Oslo 4.10.2020
Sivilombudsmannen
Postboks
3,
Vil
til slutt gjennom de mailene jeg har sendt for å prøve å forklare grundig, godt
og forståelig hvorfor den dommen imot meg er uriktig, et justismord og egentlig
et makkverk av en dom da den frikjenner den skyldige.
Og den
som er uskyldig, får blemmen og ingen medhold og forståelse at det er også viktigst
i denne saken at jeg blir ivaretatt som menneske og bussjåfør!
Arbeidsmiljøloven,
menneskerettighetsforskrifter og mange andre lover blir også bryt her.
Jeg
har også et vern imot falske anklager og å kunne utføre jobben min da det er
ikke jeg, men kundene som kan trekke seg unna min sfære og jobb som bussjåfør
da jeg er bundet til førersete for å kunne styre bussen trygt gjennom Oslos
gater uten og blir tillagt slike løgner at jeg spiller overdreven høyt på
radioen!
Jeg er
låst til førersete som sjåfør, har ingen mulighet til å trekke bak over i
bussen som passasjer som klager kan.
Smidighet
er viktig i sammen med andre mennesker.
Jeg forteller
om dette i et intervju i Korset Seier angående denne saken, se her:
Der
referer jeg følgende:
– Ute
etter å ta meg
MOTTATT
ADVARSEL: Jan Kåre Christensen, bussjåfør og blogger.
På egen
blogg har han publisert den skriftlige advarselen fra Unibuss. Der kommer det
frem at flere passasjer har klaget på at Christensens for å ha spilt kristen
musikk og forkynnelse med høyt volum.
Angivelig
skal han ha “kjørt på med høylytt religionspropaganda hvor det tydelig ble
fortalt hatske og rasistiske historier om blant annet muslimer og jøder.” Andre
beskyldte han for å være” Visjon-Norge kollaboratør” og at musikken han spilte”
sjenerte hele bussen”.
Bussjåføren
fra Oslo opplever klagene som overdrevne og usanne:
- Jeg lytter
kun til godkjente radiostasjoner som har konsesjon i Norge. Dette er kanaler
som alle bussjåfører har tilgang til. Ingen av programmer jeg har lyttet til
har rasistisk innhold. Jeg har ikke med egne CD-plater og lydnivået er helt
normalt. Her er det noen som har vært ute etter å ta meg, mener han.
- Har du
hatt til hensikt å misjonere?
-Jeg skal
ikke legge skjul på at jeg blir glad når folk får høre det kristne budskapet.
Jeg mener det er verdens budskapet, men det er ikke poenget her. Jeg hører på
kristen radio for min egen oppbyggelse, noe som jeg har rett til å gjøre.
Opplever
seg diskriminert
At
passasjerer reagerer, kan Christensen leve med, men busselskapet respons mener
han grenser til forfølgelse.
- Det er
umulig å unngå at noen reagerer på et kristent budskap, det må jeg godta, men
responsen fra Unibuss opplever jeg som hets og forfølgelse. De forventer at jeg
bare skal føye meg, men vi lever i et demokrati, der vi må respektere
hverandres meninger.
-Buss er
kollektivtransport, har du forståelse for at kristne programmer kan virke
påtrengende på noen passasjerer?
- Nei, det
har jeg verken forståelse eller sympati for. Jeg kjører kun store busser på 20
meter, lyden rekker maks tre meter. Hvis noen ikke vil høre på kristne
programmer, kan de bevege seg lenger bak. En bussreise varer noen minutter, det
skulle ikke være så vanskelig å høre på litt annerledes radio, mener han.
-
Selskapet har brutt loven
Jan Kåre
Christensen mener det er selskapet, og ikke han, som har brutt norsk lov.
På bloggen
viser Christensen til et svarbrev fra Likestillings- og diskrimineringsombudet,
der det står at hans tilfelle kan «være diskriminering på grunn av religion
etter likestillings- og diskrimineringsloven § 6”»
På dette
grunnlaget har han klaget saken inn til Diskrimineringsnemnda. Får han ikke
medhold her, vil han gå til rettssak.
- De vil at
jeg slutter å høre på kristne programmer, men jeg mener dette både er
urettferdig og et inngrep i min sfære. Jeg bør få høre på programmer på lik
linje med alle andre, det finnes verken lovverk eller interne retningslinjer
som forbyr meg å gjøre dette.
Per
Christian Bing, personalsjef i Unibuss, kan bekrefte at de har mottatt varsel
fra Diskrimineringsnemnda og sendt tilsvar.
Siden saken
nå ligger der, ønsker han ikke å kommentere innholdet, men i svaret til Distrikts
nemnda skriver han at selskapets regler for radiobruk er at volumet skal være
“på et nivå som ikke forstyrrer kundene.”
Jeg har
aldri forstyrret noen kunder. Men det er kunder som åpenbart ikke liker det
kristne budskapet i det offentlige rom.
Jeg som alle
andre bussførere har en hverdag bak rattet der radioen er en trofast og god
følgesvenn.
Det er å
gripe inn i min personlige sfære med å avstraffe meg som Unibuss og
Diskriminergsnemda gjør.
Dette
skriver også min advokat Josefine Wærstad om.
Christensen
fikk en tjenestepåtale 11. november 2019 fra Unibuss (s. 36). I tjenestepåtalen
er det vist til fem kundeklager i tidsrommet august 2019 – oktober 2019.
Christensen har tidligere fått fire tjenestepåtaler for andre forhold.
Yrkestrafikkforbundet ved advokat Josefine Wærstad tok 20. november 2019 (s. 50)
kontakt med Unibuss for å få omgjort tjenestepåtalen. Unibuss avslo
forespørselen 18. desember 2019 (s. 41). Partene hadde et møte 29. mai 2020,
der Unibuss blant annet tok opp en klage datert 20. mai 2020 over høylytt
radio. Samme dag var gruppeleder med Christensen på busstur for å veilede om
akseptabelt volumbruk på radioen (s. 229).
Christensen
fikk en ny tjenestepåtale 10. juni 2020 (s. 173). Der ble det opplyst om at
avslutning av arbeidsforholdet ville kunne bli aktuelt. Unibuss har følgende
retningslinjer om radiobruk i sin sjåførhåndbok per 16. desember 2019: «Vær
nøye med å ha volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer kundene.» Frem
til 15. desember 2019 het det følgende om radiobruk i sjåførhåndboken: «Vær
nøye med å ha på volumet på et slikt nivå at det ikke forstyrrer din
kommunikasjon med kundene». Christensen brakte saken inn for
Diskrimineringsnemnda ved klage av 23. januar 2020. Partenes anførsler
Christensen har i hovedsak anført: Christensen er diskriminert og trakassert av
Unibuss på grunn av sin tro/sitt livssyn, ved at han fått tjenestepåtaler. Det
er Unibuss som velger hvilke reaksjoner sjåføren skal få når det kommer en
klage. Det er også Unibuss som velger hvilke klager de skal se bort fra. Det er
dermed ikke klagene i seg selv eller Ruters håndtering som er tema, men
tjenestepåtalen som Christensen har fått. Det å høre på kristen radio må regnes
for et religionsuttrykk på lik linje med å bære kors eller hijab, og er dermed
omfattet av lovens diskrimineringsvern. Christensen liker å høre radio når han
kjører buss, både religiøse kanaler og P1 og P4. Han har ikke radioen høyt på,
men det kan ha hendt at han har skrudd opp lyden noe om det er en sang eller
noe annet han har hatt spesielt lyst til å høre. Han har ikke brutt noen retningslinjer,
dersom det ikke er lov å høre på programmer med religiøst innhold bør dette
presiseres. Det er heller ingen retningslinjer for hvor høyt man kan ha radioen
på, eller at man må slå av om noen klager. Dersom ikke han, på samme måte som
andre, kan velge hvilken kanal han vil høre på, så er dette mobbing og
diskriminering fra arbeidsgiver. Unibuss kan ikke gi han tjenestepåtale på
grunn av at han hører på en kristen radiokanal. Unibuss kan gi bestemmelser om
hvilken lydstyrke sjåførene kan ha, men ikke om hvilke kanaler sjåførene kan
høre på. Han har bare hørt på lovlige radiokanaler med konsesjon. Advarselen er
begrunnet dels i volumet, og dels i innholdet i radioprogrammene. Advarselen
innebærer et forbud for Christensen å høre på radioprogrammer med religiøst
innhold. Advarselen er et uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene
kan ivaretas ved at de kan flytte seg bakover i bussen. For Christensen er
forbudet inngripende.
Unibuss
kunne som alternativ hatt retningslinjer om volum, eller at sjåføren må skru av
dersom det kommer klager eller at sjåføren ikke kan høre på religiøse
programmer dersom bussen er full og passasjerene ikke kan flytte seg bakover i
bussen. Det at Unibuss ikke har klare retningslinjer for volum og innhold, kan
i seg selv tilsi at inngrepet er et uforholdsmessig inngrep i
religionsfriheten, se LDN 46/2014 om bruk av kors i NRKs nyhetssending.
Christensen har ikke fått veiledning om hva som er tillatt når det gjelder bruk
av radio i bussen, eller om det er noen restriksjoner på hvilke kanaler
sjåførene kan høre på. I mai 2020 kjørte han en tur sammen med gruppeleder der
kanal og lydstyrke skulle være så likt som mulig som ellers. Lydnivået var da
helt normalt. Ledelsen og andre kan gjerne komme uanmeldt på bussen for om mulig
å avdekke avvik. Kundeklagene oppleves som grunnløse og oppkonstruerte av den
grunn at han ikke liker høy lyd. Den siste kundeklagen av 20. mai kan umulig
være reell siden han snakket med kunden som stod bak sperrebåndet. Det er
fysisk umulig å føre en samtale med høy lyd under slike forhold. Han har
tidligere fått tjenestepåtale som har blitt trukket tilbake. Dette er mobbing
og trakassering og uholdbart fra Unibuss sin side. Han er den eneste som
opplever dette, og han har ikke gjort noe galt på over ti år. Han har blitt
utsatt for overdrevne påstander om dårlig arbeid. Det er stadige møter og nå
også spørsmål om oppsigelse. Unibuss bestrider sykemeldingen hans fra 26. juni
til 3. juli.
(sitat
slutt.)
Dette
forholdet er oversett, ikke tatt med og er av avgjørende betydning.
Jeg er
bundet til førersete, hører på radio ikke høyere enn andre.
Men jeg
velger nok en del radiokanaler som er såkalte nisjekanaler, dermed er det jeg
som skal beskytes og vernes fremfor noen andre.
Dette
faktumet er ikke tatt med, kun udokumenterte og ugildhet og fargede kundeklager
som er egentlig et angrep mer enn det er en kundeklage på kristen tro og
kristne radioprogrammer som bl.a. nettstedet Søkelys belyser her:
Religionsuttrykk
Det å høre
på kristen radio må anses som et religionsyttrykk og behandles på tilsvarende
måte som bruk av religiøse symboler slik som hijab, jf. Ot. prp. Nr. 33
(2004-2005) s. 103, eller kors, jf. LDN 46/2014.
Faktum –
volum og innhold
Advarselen
er begrunnet i en kombinasjon av volum og innhold av det Christensen har hørt
på radio. Christensen angir at han ikke har hatt særlig høyt volum, og at
klagene ikke ville ha vært gitt dersom han hadde hørt på annet innhold. Unibuss
AS legger til grunn at volumet sannsynligvis har vært for høyt basert på
opplysningene i klagene.
Spørsmålet
om Christensen har hørt på høyt volum eller ikke, er ikke relevant i saken
fordi advarselen etter sitt innhold også berører innholdet av det Christensen
har hørt på.
Presisering
av sakens tvistetema
Når
advarselen omhandler både volum og innhold innebærer advarselen at Christensen
opplever at hans arbeidsforhold står i fare dersom han hører på radio med
kristens innhold, uavhengig av volum. Advarselen må derfor for Christensen sin
del bedømmes som et forbud mot å høre på radio med religiøst innhold. Dette er
et forbud som ikke er praktisert konsekvent, da det ikke gjelder noe generelt
forbud mot å høre på religiøst innhold på radioen i virksomheten. Andre
ansatte, som ikke allerede har fått
advarsel,
kan altså i utgangspunktet fritt høre på hvilket innhold de vil.
Direkte/indirekte
diskriminering – §§ 7 og 8
Advarselen
må bedømmes som direkte diskriminerende. Klagen gjelder ikke den generelt
utformede regelen i personalhåndboken, men den konkrete advarselen som også
omfatter innholdet av det Christensen har hørt på. Advarselen har altså direkte
og uløselig knytning til det religiøse innholdet. Saken ville stilt seg
annerledes dersom advarselen kun gjaldt volumet. Formål og forholdsmessighet –
§ 9 Unibuss AS henviser til hensynet til passasjerene, og at disse skal fritas
fra å bli påtvunget andres livssyn.
Spørsmålet
om formålet er saklig er ikke avgjørende. Advarselen må uansett anses som et
uforholdsmessig inngrep. Hensynet til passasjerene vil som regel være ivaretatt
ved at de kan bevege seg bak i bussen. På Christensen sin side er advarselen
inngripende, da den oppleves som et totalforbud mot å høre på religiøst innhold
på radioen. Det vil være mulig å ivareta formålet med mindre inngripende
tiltak. Noen eksempler på alternative tiltak er: – Å definere hvilket volum de
ansatte kan høre på radio på. -Å endre instruksen til at det ikke er tillatt å
høre på religiøst innhold dersom bussen er så full at det ikke er mulig å
bevege seg bakover i bussen.
– Å endre
instruks til at sjåfør er forpliktet til å skru av eller ned radioen dersom
kunde beklager seg over innhold/volum.
Christensen
har etterspurt andre, mindre inngripende tiltak, jf. vedlegg 1 og 2.Det at det
ikke er gitt klare retningslinjer for volum og innhold, taler i seg selv for at
advarselen
utgjør et
uforholdsmessig inngrep i religionsfriheten, jf. LND 46/2014:
«NRKs forbud
for nyhetsprogramledere mot å bære religiøse symboler under TV-sending er
betegnet som «en regel», men denne er etter det nemnda forstår ikke skriftlig
formalisert. Slik nemnda ser det, burde regelen vært skriftliggjort i form av
retningslinjer eller lignende. Hensynet til klarhet og forutsigbarhet for ansatte,
men også hensynet til journalister som søker ledige
nyhetsprogramlederstillinger i NRK, tilsier dette.»
Konklusjon
Etter
dette anføres det at Christensen er diskriminert etter likestilling- og
tilgjengelighetsloven §6. Oslo,
12.03.20
Josefine Wærstad
Sluttkommentar:
Jeg vil gi
noen eksempler på kunder som har klaget, hvordan jeg har behandlet dette. I
realiteten er problemet at jeg som bussfører aldri vil kunne tilfredsstille
kunder som er vanskelige og som ikke liker kristen radioprogrammer og mener som
gamle kommunister at all form for Guds tro hører ikke hjemme i det offentlige
rom.
Uansett
hvordan en vender og vrir på det, jeg som har en jobb til dels i det offentlige
rom som alle andre bussførere, må også vernes for påståtte og løgnaktige
beskyldninger. Der faktisk falske kundeklager skal enten overses eller
imøtegås!!!!!!!!!!!!!!!!
En gang slo jeg
av radioen, en gang skrudde jeg ned lyden. En gang så hadde jeg på nyheter og
vedkommende mente jeg HADDE SPILT PÅ KRISTEN PROGRAMMER OG DERMED SKULLE HUN
KLAGE TIL RUTER.
Det er på
det nivået som klagene er på. At Diskriminergsnemda gjør som Unibuss som driver
med hevnakt og represalier på meg uten filter legger slike kunders synspunkter
til grunn er ikke noe annet enn alarmerende og viser at dommen imot meg er og
forblir å være et justismord.
En kenguru
dom ala Nord Korea og Kongo.
Uverdig en
rettstat som Norge der en ikke vrir dommer imot noen eller for noen!
Håper med
dette at dere har fått en forståelse hvor ille den dommen i fra
Diskriminergsnemda er.
Der begge
konklusjonen fra dommen er uriktige, som er følgende:
Sak 20/42
Diskrimineringsnemnda
har gitt følgende uttalelse:
Unibuss
AS har ikke diskriminert Jan Kåre Christensen på grunn av religion.
Unibuss
AS har ikke utsatt Jan Kåre Christensen for gjengjeldelse.
Ivar
Danielsen
nemndleder
Ingun
Fornes May-Britt Erstad
(Sitat
slutt.)
Jeg har
gjennom det som er skrevet til dere, videre hva som ligger i saken hos Diskriminergsnemda
kraftig dokumentert at jeg er både diskriminert på grunn av religion.
Unibuss har
utsatt meg for gjengjeldelse og hevnakt med bl.a. uten filter lagt flere
tjenestepåtaler som er direkte usanne, diskriminerende og
forskjellsbehandlinger av bussførere med at kundeklager som er direkte usanne
og løgnhistorier legges til grunn for tjenestepåtaler i hytt og vær av Unibuss.
Disse
tjenestepåtalene har Unibuss helt bevist brukt imot meg for å kunne si meg opp
som de nå truer også med.
Unibuss har
egentlig brukt disse falske kundeklagene imot meg for alt det er verd. At
Diskriminergsnemda uten filter de også, legger disse klagene som «sannhet» når
det er løgn.
Viser at
dommen imot meg er 100 % uriktig, spesielt i konklusjonen at det er motsatt enn
konklusjonen i dommen.
Konklusjonen
i dommen har jeg vitterlig bevist som å være usanne, diskriminerende, hevnakt,
represalier, gjengjeldelse og oppspinn fra Unibuss sin side imot meg!
Sannheten er
at jeg er blitt diskriminert, og Unibuss har gjennom år drevet med hevnakt og
gjengjeldelse i ulike former etter bl.a. de tjenestepåtalen de trakk både i
2008 og i 2017.
Jeg er
både blitt diskriminert og er blitt utsatt for gjengjeldelse og hevnakt.
Vil også ta
med til slutt at flere kundeklager på min radiospilling går direkte uten «for»
høy lyd, på at jeg spiller kristne programmer.
Jeg er da
åpenbart blitt utsatt for diskriminering p.g.a. min kristne tro, eller for å si
det mer korrekt. For å ha spilt på kristen radio programmer.
Her er et
eksempel fra 2016 som også er med i dommen fra Diskriminergsnemda:
04.02.2016 Møte med fører angående kundeklage fra
12.1.16. Kunden melder om andakt/misjonering og kritikk av andre religioner
avspilt i bussens radio. Kunden klagde til fører, men fikk beskjed om at «her
er det jeg som bestemmer»
Videre har jeg hatt mange ganger instruktører på bussen, de har aldri klaget på
radiovolumet.
Men klaget
på andre forhold som en gjengjeldelse og om mulig å finne feil på meg.
Her er et
av mange eksempler:
11.02.2015
Instruktør Espen Pokorny hadde
skjult oppfølging av fører 29383. Tilbakemelding fra oppfølgingen er at «han
kjører generelt litt hardt, og er offensiv …. Litt «brøytende» ut i kryss og
rundkjøringer.» (dette var kun for å finne noen feil på meg.)
Jeg fikk ekstra opplæring for om mulig å kunne finne noen feil på meg.
Her var ikke
radiomisbruk nevnt, ingen ganger ellers av noen fra Unibuss.
Med andre
ord, det er ikke noe problem. Kun en agenda som passer ledelsen i Unibuss for å
finne feil på meg og drive med gjengjeldelse.
Se her:
17/18.3.2016
Ekstra opplæring av fører; fartstilpasning, Plassering, Vikeplikt, Speilbruk,
Brems, Tegn, Kundebehandling. Instruktører Kathiravelu og Sauge.
Vil avslutningsvis si at jeg ser på dette som dramatisk, når Unibuss har delt
ut tjenestepåtaler i nord og syd, øst og vest for at jeg har spilt på kristne
radioprogrammer med normal lydstyrke, uten høyere enn hva som er gjengs blant
andre sjåfører. Dette er lov å velge selv kanaler for alle bussførere da vi
ikke har noen spilleliste som bl.a. forretninger har.
De har nå
fått medhold hos Diskriminergsnemda. Da har det vært svært viktig for meg å
bruke god tid. Dokumentert, forklaret og vise til at dommen i fra
Diskriminergsnemda som jeg klager på.
At jeg
ønsker å få medhold at den er uriktig, først på konklusjonen at jeg ikke er
blitt diskriminert. Og er ikke utsatt for gjengjeldelse!
Jeg er som
sagt åpenbart både blir utsatt for mobbing, trakassering, diskriminering,
gjengjeldelse, hevnakt og maktmisbruk av ledelsen i Unibuss egentlig fra 2007!
Dette er massivt dokumentert om det meste ikke er skriftlig dokumentert, kun
toppen av isfjellet!
Det
dysfunksjonelt arbeidsmiljø i Unibuss er også unødvendig dårlig p.g.a. ledelsen
i Unibuss dårlige håndtering av bussførere, ikke minst meg.
Jeg ser ikke
på meg selv som et offer.
Virkelige
offer et ledelsen i Unibuss som tror de gjør en god jobb når den jobben de gjør
er langt under pari!
Dette har
jeg påpekt, derfor driver de med hevnakt og gjengjeldelse imot meg og prøver å
finne feil på meg. Om det er kristne radioprogrammer, kjørestil, feilparkert
buss etc.
Bare det er
noe som de mener er klanderverdig, for om mulig å blåse dette opp til det ugjenkjennelige.
Og nå truer de med å gi meg sparken, tygg på det ord.
De vil
avslutte mitt tjenesteforhold. Der hovedanklagene er at jeg har spilt på
kristne radioprogram. Dette er virkelig ille!
Se her,
dette er selvfølgelig Diskrimineringa og gjengjeldelse da jeg tross er blant
den gruppen bussførere som kjører skadefritt og i interne tester har jeg alltid
vært blant de beste førerne når det gjelder på all form for kjøring.
Dette er
virkelig hevnakt av verste sort som ledelsen i Unibuss driver med.
Dette er selvfølgelig
diskriminering og en form for gjengjeldelse, selv en 4 åring ser det. At
Diskriminergsnemda ikke ser det, er bare trist. Dette klager jeg på!
Mvh
Jan
Kåre Christensen
Krokstien
2 c
0672
Oslo
Telf:
99598070
