Nr. 1932: Jesus avvæpnet og beseiret Satan og alle hans allierte på Golgata, derfor er kampen over, selv om vi erfarer noen etterdønninger av Satans makt og innflytelse!

Nr. 1932:

Jesus avvæpnet og beseiret Satan og alle hans allierte på Golgata, derfor er kampen over, selv om vi erfarer noen etterdønninger av Satans makt og innflytelse!

Alt det Gud har, gjør og står for prøver Satan å etterligne. Satan har også sin trone der han regjerer ut i fra.

Skriften sierdette, som jeg underviser fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 2. 2 Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. 

Paulus tar seg selv med: ”Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre”. Ef.2,2-3. Det må bli et før og nå i et menneskes liv dersom de vil høre Kristus til. Det er ikke tale om å bli bedre enn andre, men å bli en kristen betinger et brudd med denne verdens syndige vesen, og en overgivelse til Kristus.” Det var før sin omvendelse at Paulus mente om seg selv at han var bedre enn alle andre. I Filipperbrevet skriver han: ”Jeg har riktignok det jeg kan vise til av menneskelige fortrinn. Om noen mener seg at han kan stole på slikt, kan jeg det enda mer.” Men etter sin omvendelse har tonen blitt en annen: ”Vi har vår ros i Kristus og setter ikke vår lit til noe menneskelig.” Ved denne klare Kristusbekjennelse kom han i motsetningsforhold til folket og til tidens religiøse ledere. Men etter møte med den oppstandne Jesus Kristus var det en umulighet for ham å forkynne noe annet evangelium enn det han hadde mottatt. Den Hellige Ånd hadde klart avslørt for Paulus hvem han var. ”Jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv bor det ikke noen godt.” Han fastholder både for seg selv og for alle andre at eneste vei til frelse var å vende seg til Jesus Kristus for å ta imot  den ufortjente nåde og tilgivelse fra ham. Han fikk selv oppleve den forfølgelse som han tidligere hadde satt i gang overfor de kristne. Men han som tidligere brente av hat mot de kristne, brenner nå av kjærlighet til både jøder og hedninger. ”Jeg har en stor sorg i hjertet. Noe som alltid piner meg. Jeg skulle gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn.” Rom.9,3.
 

Det er ikke vanskelig å registre at de antikristelige krefter er virksomme i dag. Det går både på forkynnelse og former. De mest aktive til å forfølge kristne er nettopp de som mener om seg selv: ”Jeg har riktig-nok det jeg kan vise til av menneskelig fortrinn.” Når både ordførere, politikere, bispedømmerådet og media motarbeider en bispekandidat fordi han velger å stå på Skriftens ord, er de alle med på å avsløre det store skille det er mellom denne verden og Guds rike. Egentlig er dette bare naturlig skriver Paulus i Korinterbrevet: ”Slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.” ”Så snart motsetningsforholdet tages bort er det at være kristen vrøvel.”

Fra mine bibelkommentarerKolossenserbrevet 1. 10 Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud.

Når den troende vokser i forståelse av både seg selv og andre i dette å leve Herren til behag og når en begynner å forklare hva det innbefatter, kan nok kjødelige kristne reagere med enten sjokk eller bli aggressiv. Slik kan en ikke tale, skrive og mene osv. men nok om det. Paulus taler meget sterkt om våre LIV skal være Herren verdig. Alle kommer vi til kort der mang en gang men dette er og forblir Herrens mål med oss. Som er fullt ut til glede for ham, ingenting i våre liv skal være i mørke men i lyset. Bære frukt i all god gjerning innbefatter å være moden, vokser enn i kjennskap til Gud. Vi som troende begynner å vokse i kjennskap til Gud her på jorden etter vi er kommet til tro men vi trenger en hel evighet for å lære han fullt ut å kjenne.

11 Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. 

Vi som troende har vanskeligheter, mange ganger har noen mer enn andre. Men uansett så er det ressurser hos Gud til å dekke våres alles behov. Kraften fra Gud og ved hans nærvær skal vi bli komplettert av hans Ånd i alle deler. Men vi må være innstilt på å være tålmodige fordi gjennom lydighet og tålmodighet skal vi testes og det skal bli åpenbart hva som bor i våre hjerter.

12 Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.

Vi har fått del i en arv som verdens barn ikke har. De sloss om smulene mens vi sitter med den rikes bord som er vår Fars (Lukas 15). Det er ikke enda åpenbart fullt ut, men i Ånden ser vi det og handler og lever deretter. På vandringen takker vi da vi har fått en slik stor nåde, å være i lyset. I lyset ser vi helt andre ting og erfarer helt andre ting enn de som lever og vandrer i mørke.

13 For han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike.

En gang var også vi mørkets barn og levde som de. Vi visste ikke bedre, i hvert fall de fleste av oss. Men nå er vi blitt utfridd, og det har skjedd en kolossal omveltning, vi er nå plassert i Guds Sønns elskede rike. Det som preger det riket et motsatsen til det rike vi var i før. Før mørke, nå lys. Før hat, nå kjærlighet. Før løssluppenhet, nå ansvar med å følge Jesus og Guds ord. Før alt tillatt, nå lever vi under Guds vilje og bundet til Kristus og Guds ord. Alt er blitt nytt, derfor må vi leve deretter eller så vil det bli verre stilt med oss enn de som aldri har erfart dette.

14 I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for syndene.

Vi er kjøpt fri ved hans dyre blod. Det vi nyter og skal ha glede av i evigheters evigheter er ikke lettkjøpt fra Guds side. Han gav avkall på sin egen sønn og lot han dø i vårt sted. Tilgivelsen for våre synder er så dyp at Gud kommer dem aldri mer i hu og alt av syndens virkninger har han satt i gang en helbredelses- prosess for, noe som bibelen kaller for vår helliggjørelse.

2. 13 Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder.

Vi var fiender av Gud og sto i oppesesjon til ham gjennom våre liv og ved vår ferd. Og de fleste av oss trivdes med det. Men Kristus kom ikke bare til denne jorden men også inn i våre liv. Da ble vi levende vi som før var døde. Er dette reelt? Det vi trivdes med før gjør vi ikke nå lengre, det er blitt en stor omveltning som blir større for hver dag når vi går med ham

14 Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset.

Gjelden ble bare større og større til eldre man ble og å ta seg i sammen gjorde som regel vondt verre. Loven har egentlig kun hatt en hensikt, vise oss våre sanne stilling og natur. Rom.3. 20 Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Men Kristus kom med hvit maling og gjorde alt nytt billedlig talt. Alle våre synder i fortid, nåtid og fremtid henger på Golgata. De vi vet om og de vi ikke vet om. Er dette god preking? Det mener jeg. De er spikret der og kommer ikke videre. Han strøk det ut og bort.

15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.

Satan og demoene hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonen hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men ikke lengre, nå var de beseiret. Seieren er fullkommen. Gud Fader er tilfredsstilt gjennom Jesu verk på Golgata. Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og adoptere oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonen har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid!   

Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss, kun nåden i Kristus Jesus.

(sitat slutt).

Lewi Pethrus skriver i boken seierstider – brytningstider i kapitelet seierstro – vår ledestjerne følgende: Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!

«De store skarene begynte å svikte ham da han begynte å tale om sin lidelse og død. Til og med de tolv han hadde utvalgt som sine apostler, sviktet ham og flyktet. Før det skjedde hadde en av dem lykkes med å selge han for tretti sølvpenger til hans fiender. Den mest betrodde av dem alle fornektet sitt disipelskap tre ganger under den offentlige rettergangen imot ham.

Han bannet på at han ikke kjente ham. Menneskelig sett så sluttet kristendommens start med at dens grunnlegger hang ensom og forlatt av Gud og mennesker på et kors mellom to røvere. Dette var ifølge Jesus fiender kristendommens sammenbrudd i selve starten, og mange av de troende jøder så i dette hans nederlag for bestandig.

De så ikke den Guds frelsesplan som lå bakom disse sett så nedslående ytre hendelser. Men i det som så ut til å være det største nederlag, lå den største seier for Guds sak som noensinne er blitt vunnet.

Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!»

(sitat slutt).

Jesus seier på Golgata er altinkluderende!

Men fokuset her i denne artikklene og noe andre artikkler jeg har hatt, er Jesu seier over fienden vår – Satan!

Dette inkluderer alt hans velde, men i utgangspunktet hadde Satan stor makt.

Hans navn var da Lucifer – Lys Engelen der det ser ut som at han hadde 1/3 part av englene som han rådet over, og Jesus 2/3 parter.
Det skapte misunnelse, bitterhet og ærgjerrighet hos ham. Han ville faktisk ikke bare ha mer enn Jesus, men overta ham og hans stilling og posisjon i det Himmelske med å bli Jesus lik. Faktisk, han ville bli over Jesus.

Det var et opprør imot Guds skaperordning, og et opprør imot Gud fader selv!

Han ble da fratatt som høye makt, ble ikke lengre Lys Englen Lucifer. Men Høvdingen over mørkets hær da 1/3 part av englehæren fulgte Satan, eller som han da var – Lucifer – med i hans opprør!

Etter syndefallet i Himmelen, så hadde Satan fremdeles en viss makt som ble «utvidet» når mennesket falt i Edens hage.
 

Da ble han denne verdens Gud, Herre og Fyrste. Før dette var han Fyrsten i lufthimmelen og fikk komme faktisk innforbi Gud ved enkelte anledninger som vi leser bl.a. i Jobs bok og Sakarja om.

Men etter Golgata – ble han fratatt all reel makt!

Han har i dag en viss makt, men på «lånt» tid!

Han har for det første kun den makten som vi gir ham, ikke mer!

Han styrer alle ikke troende sitt liv i mindre eller større grad.

Han styrer ikke noen troende sitt liv, uten de gir ham makt da vi er Guds eiendom. Kjøpt og betalt med Jesu dyre blod!

Det er klart i fra Guds ord at Satan vet han har kort tid igjen, i denne tiden vi lever i dag.

Derfor setter han sin makt og innflytelse inn på å få gjør mest mulig av sin gjerning. Som er død, fordervelse, ødeleggelse og utslettelse av og forringelse av alt som er hellig. Det som Gud har utvalgt og som er Guds eiendom.

Dette vil nå sitt endelikt ved slaget ved Harmageddon omtalt flere plasser i Guds ord. Bl.a. i Sakarja boken, Joel og ikke minst i Johannes Åpenbaring kapitel 16 og andre plasser i Guds ord!

Se minebibelkommentarer Johannes Åpenbaring og har du spørsmål om dette, så skriv inn til meg og jeg vil svare på den Himmelske blogg!

Fra minebibelkommentarer Hebreerbrevet 2. 5 Det er heller ikke under englers herredømme Gud har lagt den kommende verden som vi taler om.

Her tar Paulus frem at Gud har aldri satt englene i sentrum. Og i 1. 14 sier han at de er tjenende ånder. Det er vi som mennesker som skal være med å styre, ikke englene.

Rom. 8. 17 Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham; så skal vi også få del i herligheten sammen med ham.

6 Om dette er det en som har vitnet et sted: Hva er et menneske, siden du kommer det i hu, en menneskesønn, siden du tar deg av ham?

Det er et paradoks at vi mennesker er stilt lavere enn englene men allikevel var det et menneske Guds Sønn ble. Skulle ikke han da heller bli en engel og redde 1\3 av dem som falt og ble med Satan? Nei, det er et menneske og oss Gud tar seg av. De englene som har falt har ingen mulighet til gjenopprettelse.

7 En kort tid har du stilt ham lavere enn engler. Men du har kronet ham med herlighet og ære,

Selv Jesus ved å bli menneske var lavere stilt lavere en englene. Englene kan se tom Faderens åsyn og være i hans nærhet uten å forgå. Vi mennesker kan ikke det.

8 alt har du lagt under hans føtter.

Når det står: «lagt alt under ham», da er ingen ting unntatt; alt skulle underlegges ham. Ennå kan vi ikke se at alt er lagt under ham.

Men i og med Jesus så ”satset” Gud Faderen alt på ham. Skulle det bli frelse, forløsning og vi mennesker kunne ha med Gud å gjøre. Var alt knuttet til om Jesus besto testen og Faderen ville anerkjenne det!

9 Men vi ser at Jesus, som for en kort tid var stilt lavere enn englene, er kronet med herlighet og ære, fordi han led døden. Slik skulle han ved Guds nåde smake døden for alle.

Jesus holdt ut å være menneske og fullførte sin gjerning. Men det var på den mest bitre måten. Han ble ikke spart for noe, selv døden fikk ham i sitt favntak.

10 For Gud som er alle tings grunn og opphav, ville føre mange barn til herlighet. Da måtte han la høvdingen som leder dem til frelsen, nå fullendelsen gjennom lidelser for Guds sønn.

Dette er et slikt stort paradoks at vi må ta evigheten til hjelp for å forstå og komme til bunns i dette. At Gud selv kunne tillatte og vedkjenne seg at frelsen måtte og skulle gå igjennom fornedrelse, lidelse og død.

11 Han som helliggjør, og de som blir helliggjort, har alle samme opphav. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem brødre.

Nå kommer vi inn på de dypere ting i kristenlivet. Det Jesus var så overveldende stort var ikke bare at Jesus døde for synden, men synderen døde også med ham, da biledelig talt.

Helliggjørelse prosessen varer livet ut, men det er en livsbetingelse at den fungerer for at vi skal være levende Guds barn.

12 Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre og lovsynge deg i menigheten.

Det er i Jesus navn, ikke i våre egne navn eller noe kirkesamfunn sitt navn muligheten til seier ligger. Da kommer også lovsangen når det vi har i Jesu navn erfares.

13 Videre: Jeg vil sette min lit til ham. Og enda et sted: Se, her er jeg og de barn Gud har gitt meg.

At dette omhandler Jesus er det ikke tvil om. Han skammer seg ikke over å kalle oss brødre. Gud har satt sin litt til Jesus derfor kan og vil han stole også på oss!

14 Siden barna er mennesker av kjøtt og blod, måtte også han bli menneske som de. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen,

Jesus ble menneske og ikke en engel. Uten at han hadde blitt som en av oss så hadde ikke han vært i stand til å frelse og fri oss ut fra synd, trelldom og døden som er vår siste fiende som Jesus også beseiret.

1.    Kor. 15. 54 Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er opp slukt, seieren vunnet

15 og befri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sitt liv.

Alle som har gått forut både de som levde da og vi som lever i dag er frelsen inkludert. Om vi skal se døden og ikke får oppleve opprykkelsen er frelsen akkurat like stor, herlig og sikker.

16 Det er jo ikke engler han tar seg av; men han tar seg av Abrahams ætt.

Her har vi det igjen, det er ikke englene som er Guds siktemål men oss mennesker. Og velsignelsen ligger innfor rekkevidde kun gjennom å få del i samme tro som Abraham hadde og da blir vi også en del av hans ætt.

Gal. 3. 14 Dette skjedde for at folkeslagene ved Jesus Kristus skulle få del i den velsignelse som var lovt Abraham, og for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

17 Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder.

Gjennom at Jesus ikke forble å kun være hos Gud og være som ham i hans likhet. Men ble et menneske og kjente alt som oss. Så bla han vår fullkomne øversteprest.

18 Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som fristes.

Jesus sto kampen og lidelsen ut, og han har fullt ut forståelse av å være menneske. Men han står ikke på avstand og mener vi kan og skal klare kampen alene. Han vil hjelpe og komme oss til unnsetning ved sin Ånd som vil styrke, veilede, trøste og komplettere oss!

Relaterte linker:

http://blog.janchristensen.net/2017/04/nr-1907-vi-kommer-aldri-til-mte-noen.html

http://blog.janchristensen.net/2017/02/nr-1837-vi-er-skapt-i-guds-bilde-med-en.html
http://blog.janchristensen.net/2017/02/nr-1836-hvor-vil-den-hellige-and-vre-i.html
http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved