lørdag 20. april 2019

Nr. 2447: Gud vil at vi også skal få erfare «gode» dager som troende, etter alle «slagene» rettet imot oss!


Nr. 2447:
Gud vil at vi også skal få erfare «gode» dager som troende, etter alle «slagene» rettet imot oss!

Lewi Pethrus skriver i boken seierstider – brytningstider i kapitelet seierstro – vår ledestjerne følgende: Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!

«De store skarene begynte å svikte ham da han begynte å tale om sin lidelse og død. Til og med de tolv han hadde utvalgt som sine apostler, sviktet ham og flyktet. Før det skjedde hadde en av dem lykkes med å selge han for tretti sølvpenger til hans fiender. Den mest betrodde av dem alle fornektet sitt disipelskap tre ganger under den offentlige rettergangen imot ham.

Han bannet på at han ikke kjente ham. Menneskelig sett så sluttet kristendommens start med at dens grunnlegger hang ensom og forlatt av Gud og mennesker på et kors mellom to røvere. Dette var ifølge Jesus fiender kristendommens sammenbrudd i selve starten, og mange av de troende jøder så i dette hans nederlag for bestandig.

De så ikke den Guds frelsesplan som lå bakom disse sett så nedslående ytre hendelser. Men i det som så ut til å være det største nederlag, lå den største seier for Guds sak som noensinne er blitt vunnet.

Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!»
(sitat slutt).


Pastor, bibellærer, apostel og profet Lewi Pethrus

Lukas 4. 13 Og da djevelen hadde endt all fristelse, vek han fra ham for en tid.

Det er en tid for alt sier skriften.

Predikeren 3. 1. Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.  2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;  3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;  4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;  5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde seg fra favntak har sin tid;  6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;  7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;  8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.

Jeg har erfart at for åndslivet og det å leve helliget og rent. Så er faktisk motstand, vanskelighet og prøvelser mange ganger «bedre» enn fremgang, hyllest og «gode» dager. Dette ser vi bl.a. med Kong David.

1 Sam. 13. 1. Året etter, på den tiden kongene pleier å dra i krig, sendte David av sted Joab og mennene hans, hele Israels hær. De herjet blant ammonittene og beleiret Rabba. Selv satt David hjemme i Jerusalem.

Kong David gjorde noe som «alle» andre seierrike Konger villa ha gjort etter å ha vunnet seier på seier, det var å «unndra» seg striden som han var «satt» til å lede.
Det er noe som heter å nyte sitt otium, «hvile» på laurbærene eller å «suge» på karamellen. For oss troende passer det meget dårlig, vi står i en kamp som varer livet ut.

2 Tim.2. 12 holder vi ut, skal vi og herske med ham; fornekter vi, skal han og fornekte oss,

Det er en fiende som er klar til å ta oss, konstant mer eller mindre. I hvert fall hvis vi tror at vi kan leve som verden. Det er egentlig det Kong David gjorde, han ble for verdslig. Men det er et fiendskap mellom oss og verden, der vi aldri kan synke ned å leve på et verdslig nivå som troende og tro at vi er «fritatt» fra Satans listige og slu angrep, der er vi ikke!

Vi som troende står i en helt annen kamp enn verdens barn. Der Verdens barn har en standard, har Gud en helt annen standard. Det tror jeg ble Kong Davids bane. Han var ikke nøye nok, det er akkurat det som Verdens standard er, en er lempelig overfor der Gud er nøye, og der Gud er lempelig, er verdens barn nøye!
Det er to forskjellige Riker som står imot hverandre og kjemper.
Gud er veldig nøye med moral og etikk, men mer lempelig med «sølv og gull!», han eier tross alt hele denne verden.
Mens Verdens barn er veldig nøye med «sølv og gull», der Gud er lempelig da det er vår moral, eller mangel på moral som skiller oss mellom ham og oss.

Jesaja 59. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Gud vil «teste» oss, slik at han kan se hva som bor i våre hjerter, og vi selv kan få den nødvendige selvinnsikten vi trenger.

Ordspr 24:10 Viser du dig motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.

Satan har en «plan», denne «planen» er veldig ofte Guds «instrument» for at hans vilje skjer.
Med andre ord, det er ingen som «tjener» Gud så «godt» som Satan, når vi som troende slik som Jesus ikke gir etter for Satan eller vår fiendes listige spille og angrep!

Dette er det «normale» kristenlivet, at Satan, de onde åndsmaktene og verden er ute etter oss i større eller mindre grad. Dette er ting som vi ikke kan få gjort noe med så lenge denne Verdens Gud er Satan. Nå blir det mye om ham, men samtidig er den Onde med å fremme Guds vilje i denne verden i den forstand at han «tester» og «prøver» oss om vår overgivelse til Kristus er ekte og sann.
Samtidig gjennom hans motstand så kommer «sannheten» ut da den Onde ikke holder noe skjult for omverden. Han vil at alt om oss skal komme ut, først og fremst våre feilsteg. Finner han ikke noe der, så fordreier og lyver han slik det ser ut som at vi som troende er alt annet enn den vi er.

Jesus hadde det rykte på seg at han var en Samaritan og besatt. Jeg har det «rykte» på meg gjennom Jan Aage Torp og hans disipler at jeg er en hetser og Anders Behring Breivik tilhenger og disippel. Sannheten er så langt i fra dette det er mulig å komme!

Det er gjennom det vanskelige og prøvsomme perioder i livet, at «oppstandelse» morgen vet enn å sette pris på og være takknemlig for.

Vi synger i Sildiregn på Nr. 171 en sang om dette: Kong Saul forbød alt folket mat – Jonatan åt av Herrens fat. Han stakk sin stav i honning klar. Og hans øyne fikk en glans så underbar. Kor: I klippen honning er, i klippen honning er – Overflod av honning nu i klippen er. Kom, smak og se at Gud er god. I klippen overflod av honning er. Sjelden god og innholdsrik sang som forteller om det som jeg her beskriver.

Det er her illustrert med det harde berget, Klippen. Klippen er også et bilde på Jesus som Moses slo på, akkurat som Jesus som ble slått. Så kom det ut vann i fra Klippen til Israels barn. Gjennom Jesu vunder og sår, så kom det ut frelse, legedom og alt godt til oss.

Det er faktisk en verdslig sang av DeLillos som synger av noe ved det samme.

Smak av honning

Mange lever kun for penger
Som de faktisk ikke trenger
Jobber både natt og dag
I et evig statusjag
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn

Å ligge på et svaberg og bare være til
Og kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
Å vite at man ikke har behov for noen ting
Nei bare kjenne gleden for alt som er omkring
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning

Kapitalens krokodiller
Stive blikk bak mørke briller
Alt de ser er kun profitt
Og de glefser alt er mitt
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn

Vandre langs en blomstereng med henne du har kjær
Hvor alt er nytt og duggfriskt etter vennlig regnevær
Det er hva jeg kaller en smak av honning
Å høre at hun hvisker jeg er så glad i deg
Å kysse henne kjærlig der blandt gress og timotei
Det er hva jeg kaller en smak av honning

Mange glemmer det å lytte
For det gir dem ingen nytte
Kjøp og salg" er deres sang
Mammons akkompagnement
Men hva blir det så igjen
Av det søte liv min venn

Det er hva jeg kaller en smak av honning
Å lytte til en stemme en stille sommerkveld
Hvor tonen er så fin og myk og varm og sensuell
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
Å kjenne at du lever med alt som du har kjær
Og vite hun du elsker hun sitter der så nær
Det er hva jeg kaller en smak
Av honning
(Sitat slutt.)

Alt dette forteller oss at det er ikke alltid kamp, det er også seier.
Det er ikke alltid regn. Det er også solskinn.
Det er ikke bare strevsomt, vanskelig og prøvsomt, men vi som troende skal få oppleve et land som flyter over av melk og honning.

2 Mosebok 33. 3. Dra op til et land som flyter med melk og honning; jeg vil ikke selv dra op med dig, fordi du er et hårdnakket folk; jeg vilde ellers komme til å ødelegge dig på veien.

2 Mosebok 3. 17 Og jeg har sagt at jeg skal føre dere bort fra plagene i Egypt og opp til landet til kanaaneerne og hetittene, amorittene og perisittene, hevittene og jebusittene, til et land som flyter av melk og honning.

Det er enten landet med melk og honning, eller en ørken. Slik er det også med oss som troende, vi erfarer etter vanskelige og prøvsomme perioder i vårt liv som troende. At utgangen blir enten en ørken, eller så blir det et overflodsliv i og med Gud. Et land som flyter over av «honning og melk.»

Sluttkommentar:

Efes. 6. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Historien er under – lærerik – spennende!

Det som er det store med kristendommen og det vi tror på, er at våre prøvelser, lidelser og det negative vi erfarer som mennesker er for en hensikt. Det både tester oss, dyktiggjøre oss og det gjør at vi kjenner en fullkommen glede. Det er fordi vi har erfart det negative, at vi setter pris på det positive. Så fra et kristent perspektiv, er ikke noe av hva vi erfarer som mennesker «negativt!»
Alt er egentlig «positivt» da det «negative» har en «positiv» effekt på og for oss. Nå kunne vi tatt så mange historier og skildringer i fra bibelen. Ja, hele bibelen. Men la oss ta med noe ord og setninger fra Josef.
Josef var en av tolv brødre, den som ble mest avholdt av sin Far Jakob. Samtidig fikk han også de desidert største åpenbaringer og drømmer fra Gud, da blant sine brødre.
Dette var ingen grunn til å bli hatet og senere solgt av sine brødre til noen handelsmenn, noen midianittene.
Det så ut som han hadde «ramlet» inn i den store ulykken da han ble solgt som slave, og senere havnet i Potifar hus.
Der ble han løyet på og senere havnet i fengsel, var det mulig å havne dypere og i en vanskeligere og mer preker situasjon?
Neppe, men ut ifra det, begynte også hans «opphøyelse» og Guds plan å utkrystallisere seg. Alt annet er vel historie for den vante bibelleser?

Josef begynte å tyde drømmer i fengsel, bl.a. for to personer, en munnskjenk og en baker. Han ble «glemt» også av disse, selv om han tydet deres drømmer og det gikk i oppfyllelse.
2 nye og lange år gikk, før han fikk muligheten til å tyde nye drømmer.
Men nå var det ikke hvem som helst sin drøm, men Farao. Datidens største og mektigste mann.
Her tydet han Faros drøm, og ble etter dette mannen som var nest etter Farao. Videre så ble han ikke bare opphøyet, men hans brødre kom og bøyde seg for ham som han allerede hadde drømt om!

Hva sier Josef etter alt han hadde gått igjennom, selv om veldig mye av det hele var utrolig negativt og fornedrende!

1 Mosebok 50. 15 Da Josefs brødre så at faren var død, sa de: «Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham!» 16 Så sendte de bud til Josef og sa: «Før han døde, påla din far oss 17 at vi skulle si deg dette: Kjære, tilgi brødrene dine den uretten de gjorde da de syndet og handlet ondt mot deg. Tilgi nå uretten som er gjort av oss som tjener din fars Gud.» Josef gråt da de snakket slik til ham.
    18 Siden kom brødrene selv og kastet seg ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere.» 19 Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? 20 Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag. 21 Så vær ikke redde! Jeg skal sørge for dere og barna deres.» Slik trøstet han dem og talte til hjertet deres.

Legg merke til at Josef så alt som skjedde som Guds plan, både med han, brødrene og «hele verden!»

Nå var han blitt den nest etter Farao gjennom dette, han kunne ikke komme «høyere» opp.
Alt det han gikk igjennom, var en del av Guds plan!
Etter kveld, kommer en aften.
Etter mørke, bryter lyset frem!
Det går alltid til seier, glede og hvile for oss troende!

tirsdag 16. april 2019

Nr. 2446: Selv om PBE vil nå komme oss i møte, får vi ingen «erstatning» eller «oppreisning, alt må vi selv påkoste da reglene i Norge overbeskytter det offentlige Norge!


Nr. 2446:
Selv om PBE vil nå komme oss i møte, får vi ingen «erstatning» eller «oppreisning, alt må vi selv påkoste da reglene i Norge overbeskytter det offentlige Norge!

Bilde av tingrettsdommer Edvards Os som mener jeg lyver når jeg påstår at PBE ved vår daværende saksbehandler gav oss tillatelse til å bygge mur.
Naboen, de har murer på 2.5 meter som Kaja Aubert Lange sa. Hun var som sagt godt kjent her og da hun gav oss tillatelse til å bygge muren vår så ble vi som sagt enige om at hvis vi bygget vår mur på 1.5 – 2 meter ble den lavere enn naboens. At jeg lyver om dette er ikke noe annet en løgn fra tingrettsdommer Edvards Os for at hans løgndom imot oss skal «passe» inn i hans totalt feilaktige dom imot oss!

Tingrettsdommer Edvards Os som lyver i dommen imot meg

Det er flere som har tatt kontakt, og ellers andre som har spurt om økonomien oppe i det hele. Hva med den?

Til det er det bare å si, at dette «gildet» har vi måtte betale selv.
Det er ikke slik at det er hjelp å få, bortsett fra hos Herren.
Det er det som er så fantastisk med Gud, og den troen vi har.
Den «yter» hjelp og bistand, selv om det går igjennom stort sett menneskelige kanaler etc.

Da Jan Aage Torp løy til politiet og klarte å fordreie dem til å gå til sak imot meg og den Himmelske blogg med påskudd av at vi hadde kalt Torp for narsissist, spedalsk og en horkarl. Så fikk jeg dekket alt bortsett fra det vi sendte til Strasbourg i Frankrike til Menneskerettighetsdomstolen der.
De 50.000, - kr vi brukte på den saken var i en viss forstand vel brukte penger for gjennom denne saken ble det kjent over hele Norge hva Guds ord sa om det kristne ekteskapet. Det er livslangt og Torp er nå kjent over hele Norge som horkarl og ekteskapsbryter, litt av en status å få blant det Norske folk.

I denne saken imot hele det offentlige apparatet har det vært mye arbeid, vi har betalt alt selv og inntil nå har det kun vært tap på tap!

Den som tror at dette har mye for seg, må tro om igjen. For et urettferdig system det Norske rettsvesen er.
De fordreier alt ditt som de vil, og får ut den dommen de vil.
Faktumet er at i denne rettsaken imot regjeringsadvokaten så løy tingrettsdommer Edvards Os flere plasser i dommen imot meg.
Her skriver jeg om dette i en annen artikkel:


Edvards Os skriver:

DOM fra Oslo tingrett 11 desember 2018
 
Saken gjelder gyldigheten av avslag på dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. 

Før muren ble satt opp, var saksøker i kontakt med saksbehandler Lange i kommunen. De hadde to telefonsamtaler. Han spurte bl.a. om oppføring av mur på den gamle muren. Det kan ikke utelukkes at det i samtalen oppsto misforståelser eller uklarheter. Saksøker oppfattet det slik at han ble fikk bekreftet at det tiltaket ikke var søknadspliktig når det allerede var en mur der, og uansett burde kommunen ha veiledet på en annen måte ved å stille spørsmål, samt forklare hva som forutsettes og hva som må sjekkes. Den aktuelle saksbehandleren kjente eiendommen godt gjennom sin befatning med den opprinnelige byggesaken for de fire eneboligene og ferdigattesten for dette tiltaket. Kommunens veiledning har vært mangelfull og saksøker har derfor vært i god tro når han satte opp støttemuren.

Til støtte for påstanden har saksøkte i det vesentlige anført: 
Klager viser til at muren ikke medfører vesentlig ulempe. Vi er ikke enige i dette, siden det må anses som en vesentlig ulempe at hensynene bak planen vesentlig tilsidesettes. Det er for øvrig heller ikke et selvstendig argument for dispensasjon at ulempene er små, se Sivilombudsmannens uttalelse i SOM-2011-1023. Det må foreligge klare og relevante fordeler ved tiltaket for at det skal kunne gis dispensasjon. Fravær av ulemper er ikke nok.

Betydning av veiledningen fra kommunen. Tiltakshaver har oppfattet kommunens veiledning slik at støttemuren ikke var søknadspliktig. Slik veiledning gis på grunnlag av den informasjonen som tiltakshaver gir, og muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen. I dette tilfellet er det et stort avvik mellom hva som er tillatt etter regelverket, og hva som er oppført. Vi kan ikke se at det er sannsynliggjort at kommunen har gitt samtykke til en mur av denne størrelsen, plassert i regulert veigrunn. Tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.

Vilkårene for dispensasjon etter pbl. § 19-2 er ikke oppfylt.

Retten er enig med Fylkesmannen i at hensynene bak reguleringsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt ved tiltaket. Avviket mellom tillatt samlet høyde etter reguleringsplanen (0,5 meter), og den aktuelle støttemuren (1,85 meter) er på ca. 1,35 meter. Dette er forholdsmessig betydelig avvik. Tiltaket innebærer også et inngrep som er i direkte motstrid med intensjonen i reguleringsplanen om bevaring av eksisterende terreng, og tiltaket er i seg selv dominerende.   Retten kan heller ikke se at de påberopte fordelene ved støttemuren er klart større enn ulempene. Det vises særlig til at de forhold saksøker har påberopt, herunder at eiendommen får et bedre uteareal, at tiltaket sikrer mot avrenning ut i veien, estetiske hensyn, og kostnadene blir betydelige dersom tiltaket ikke godkjennes, etter en riktig lovforståelse har begrenset vekt. Etter rettens syn er det ikke påvist klare, relevante og tungtveiende fordeler ved å gi dispensasjon til tiltaket. På den annen sider veier ulempen ved at de hensyn reguleringsplanen skal ivareta tilsidesettes dersom det gis dispensasjon, tungt.

Rettens konklusjon er dermed at vilkårene for å gi dispensasjon til støttemuren etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd ikke er oppfylt.

Retten kan heller ikke se at den påberopte telefoniske veiledningen fra kommunens saksbehandler kan lede til at vedtaket kjennes ugyldig. Fylkesmannens merknader til denne anførselen er gjengitt over, og retten tiltrer disse. Det tilføyes at tiltakshaver etter rettens syn ikke kan anses for å ha vært i aktsom god tro med hensyn til søknadsplikten. Muntlig veiledning per telefon, med de feilkilder og notoritetsmangler dette naturlig medfører, setter ikke reguleringsbestemmelser til side og gir ikke saksøker et rettskrav på dispensasjon, når det - som her - er nødvendig for at tiltaket skal bli lovlig.

Etter Fylkesmannens vurdering var altså fordelen ved å dispensasjon for boden ikke klart større enn ulempene. Det ene av de to kumulative vilkårene etter § 19-2 annet ledd var dermed ikke oppfylt. 

Retten er enig i dette, og kan i det alt vesentlige gi sin tilslutning til Fylkesmannens vurdering. Retten ikke se at det hefter feil ved de rettslige og faktiske premissene for vedtaket, eller subsumpsjonen.
Retten bemerker at den omsøkte boden åpenbart vil gi flere konkrete fordeler for tiltakshaver, herunder mer oppbevaringsplass og oppbevaringsplass med trappefri adkomst. Retten kan heller ikke se at boden er til nevneverdig sjenanse for naboer eller andre. Videre vil det påføre tiltakshaver et økonomisk tap dersom boden må fjernes. Dette er imidlertid forhold av begrenset vekt. 

Holdt opp mot de relevante ulempene, som er overskridelse av maksimalt tillatt BYA, prinsippet om at eventuelle endringer skal skje gjennom endringer av planer og ikke gjennom dispensasjoner, mulige presedensvirkninger og håndhevingshensyn, er det etter rettens syn klart at fordelene ikke er klart større enn ulempene.

Det foreligger dermed heller ikke når det gjelder boden grunnlag for å gi dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. Det betyr igjen at Fylkesmannens avslag på søknaden om dispensasjon for tiltaket er gyldig. 

Oppsummert innebærer dette at ingen av innsigelsene mot Fylkesmannens vedtak har ført fram. Staten skal derfor frifinnes.

Staten har fått fullt medhold og har derfor i utgangspunktet krav på erstatning for sine sakskostnader etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 første og anneedd. Retten har vurdert, men ikke funnet grunn til å frita saksøker for dette erstatningsansvaret etter bestemmelsen i tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Saken har ikke vært tvilsom, og selv om styrkeforholdet mellom partene er ulikt, anses det i denne saken ikke å foreligge tilstrekkelig tungtveiende grunner til å frita saksøker for omkostningsansvaret etter tvistelovens hovedregel. 

Staten har fremlagt kostnadsoppgave med krav om 40 600 kroner i erstatning. Kravet gjelder i sin helhet salær. Motparten har ikke hatt merknader til kravets størrelse, og retten anser kravet for å ligge innenfor rammen av tvisteloven § 20-5. Erstatning for sakskostnader tilkjennes derfor med 40 600 kroner.

DOMSSLUTNING

1. Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet frifinnes.

2. Jan Kåre Christensen dømmes til å betale 40 600 – førtitusen sekshundre - kroner i erstatning for sakskostnader til Staten ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Betalingsfristen er to – 2 – uker fra dommens forkynnelse.
(sitat slutt).
Her er en triade av løgner, usannheter og fordreininger da sannheten. At en seriøs dommer kan skrive slik skjønner jeg ikke i det hele tatt.

For å ikke gå inn på alt her, så legger jeg ved mitt skriv til Oslo tingrett som Edvards Os overhode ikke tror på.

Sluttinnlegg/dokumentasjon til Oslo Tingrett, vedrørende sak imot PBE i Oslo, Staten v/Kommunal- og moderniseringsdepartementet             Oslo 21/11-2018

Rent juridisk er det Fylkesmannen stadfestelse av PBE vedtak vi klager på og vil ha omgjort til at vi får beholde bod, trapp og mur som det står i dag. At ikke PBE vedtak om vandalisering av vår eiendom ikke blir opprettholdt. Men omgjort til at alt skal bli stående uten forandring.

Mvh
Jan Kåre Christensen

1.)  Oslo kommune skriver dette i sitt vedtak.


Staten bestrider at det foreligger brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11. 

Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger. Staten viser til Plan- og bygningsetatens brev av 30. januar 2017 til Byrådsavdeling for byutvikling hvor det angis at saksbehandleren det henvises til ikke har sagt at en mur av denne størrelsen plassert i regulert veigrunn er unntatt søknadsplikt. Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren. 
Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir. Muntlig veiledning på telefon har ikke bindende virkning for kommunen, og tiltakshaver må selv bære risikoen for å ha oppført søknadspliktige tiltak uten tillatelse.
(sitat slutt).

Legg merke til at denne prosessen med veilederplikten som Oslo kommune mener de har gjort riktig, er stadfestet av Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

A.) «Saksøker hevder å ha fått muntlig godkjenning til å oppføre støttemuren fra kommunen flere ganger.»

Ja, jeg har fått veiledning flere ganger, her er hva som faktisk skjedde.

Vi flyttet inn her i 2012. I 2013 ringte vi ned til vår daværende saksbehandler Kaja Lange Aubert. Det ble ringt ned 2 – 3 ganger, for å være sikker på at vi gjorde det riktige.
Det er ikke lett å gjengi dette fem år etterpå, og når det var flere telefonsamtaler føles det som en når det er fem år etterpå.
Samt, at Oslo kommune har overhode ikke vært interessert å høre vår versjon, de hadde bestemt seg for 3 – 4 år siden at vi skulle få nei på alt.

Hva skjedde da med de telefonsamtalene vi hadde med vår daværende veileder Kaja Lange Aubert?

Mener å huske at vi ringte ned medio mai og august 2013? Det ligger fem år tilbake i tid, det er lenge siden og vanskelig å huske detaljert hvert ord slik det ble sagt, men etter min erindring svarte hun slik som dette.
Da spurte jeg om følgende, vi har satt opp trapp og har lyst å sette opp mur. Trapp mener jeg vi satte opp 2013, da vi før dette hadde hatt et tau som vi slengte oss ned på i Stormyrveien, og tro det eller ei, det er til dette nivået Oslo kommune har gitt oss pålegg om å gå tilbake til, at vi skal bruke et tau å slenge oss ned på veien med. Du tror det ikke, men slik hadde vi det før vi bygget trappa som Oslo kommune har gitt oss pålegg om å rive, fatte det den som kan.

Jeg spurte om hva som skal til for å bygge en mur, til det fikk jeg til svar at om det var bygget en mur der fra før, så var det ikke søknadspliktig å bygge en oppå den. Dette svarte Kaja Lange Aubert.
Jeg sa ja, og da svarte Kaja Lange Aubert at da var det ikke SØKNADSPLIKTIG DA DET VAR BYGGET EN MUR FRA FØR!
DETTE GÅR NOK BRA!

Jeg sa videre at vi ser for oss en mur på 1.5 meter og 1 meter gjerde.
Dette var ikke noe problem sa hun, da andre fra før av har høyere mur enn dere.

I 2013 ringte jeg til og med en ekstra gang, sånn for sikkerhets skyld og spurte om det samme, og de samme svarene ble gitt.
BYGGING OPPÅ GAMMEL MUR VAR IKKE SØKNADSPLIKTIG.
Så lenge det var en mur der fra før, så slapp vi å søke selv om muren ble annerledes. Med andre ord, vi fikk tillatelse i forkant av vår bygging av mur, Oslo kommune bryter Norsk lov ved å bestride dette.

PBE sier imidlertid noe annet nå, nemlig:
b.) «Det kan imidlertid ha blitt sagt at utbedring/tilbakeføring av opprinnelig mur langs veien ikke ville være søknadspliktig. Den eksisterende muren det vises til var en lav mur i stablestein og kan ikke sammenlignes med den oppførte muren.»

Oslo kommune har ikke overhørt denne samtalen.
Det har kun jeg og Kaja Lange Aubert, ingen andre.

Når Oslo kommune begir seg ut på å forklare hva som er blitt sagt i en telefonsamtale som de ikke har overhørt. Så gjør de to store feil her.
For det første så lyver de, og etterpå fantaserer de noe som de mener er blitt sagt. Dette i seg selv, gjør at hverken Oslo kommune, Fylkesmannen eller Sivilombudsmannen har noen troverdighet når de kan tillatte seg å begå slike brølere. Dette er også imot Norsk lov og vanlig anstendighet å dikte ting inn i et dokument.

Hadde den oppdiktede og løgnaktige fremstillingen som PBE her gir vært sann, så hadde vi selvfølgelig aldri satt opp mur.
Det er selvfølgelig renspikka løgn som PBE driver med.
Dessverre har både Fylkesmannen og Sivilombudsmannen latt dette passere, det forteller bare at deres troverdig i denne saken er lik null.

Hva har egentlig både Oslo Kommune, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen gjort her? Når det kan fastslås med stor sikkerhet at alle offentlige etater ikke snakker sant og ikke er villige å ta innover seg at vi har fått muntlig godkjennelse, så innebærer det at deres generelle troverdighet slår helt avgjørende sprekker!
Ja, de svarer ikke på våre henvendelser angående dette, og når de det gjør så har de enten fabrikert enten en «sannhet» eller snakker usant og dikter opp hva som eventuelt kunne og er blitt sagt i flere telefonsamtaler de aldri har overhørt eller referert tilbake til Kaja Lange Aubert som gav oss muntlig tillatelse til å bygge.



Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.

c.) «Forvaltningens veiledningsplikt må ses i lys av at veiledning i hovedsak foregår muntlig over telefon, og at opplysninger gis på et generelt grunnlag på bakgrunn av den informasjonen som tiltakshaver gir.»

Dette blir også løgnaktig og feil å skrive. Vi har ikke fått generell veiledningsplikt, men konkret veiledning ved flere anledninger. Derfor å skrive slikt, da forsømmer de sin tjenesteplikt atter igjen. Løgnene vil hvis ingen ende ta for diverse instanser vi har vært i kontakt med. De mangler impulskontroll fullstendig. En dag er dette lov, neste dag er det ulovlighet.

d.) «Ingen brudd på veiledningsplikten etter fvl. § 11»

Dette hevder Oslo kommune, men det er ikke bare brudd på veiledningsplikten. Det er også brudd på Norsk lov. Dette sier Norsk lov.

Kong Kristian den femtes lov.

Ved forordning 14 apr 1688 ble loven satt i kraft fra Mikkelsdag (29 sep) 1688. Her er bare tatt med de bestemmelser som antas å være gjeldende fremdeles. Om opphevelse av forskjellige bestemmelser og om endel bestemmelser som antas bortfalt, henvises til eldre utgaver av Norges Lover.

Femte Bog. Om Adkomst, Gods og Gield.
I Cap. Om Contracter og Forpligter.
1 Art.En hver er pligtig at efterkomme hvis hand med Mund, Haand og Segl lovet og indgaaet haver.
2 Art. Alle Contracter som frivilligen giøris af dennem, der ere Myndige, og komne til deris Lavalder, være sig Kiøb, Sal, Gave, Mageskifte, Pant, Laan, Leje, Forpligter, Forløfter og andet ved hvad Navn det nævnis kand, som ikke er imod Loven, eller Ærbarhed, skulle holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere.
(sitat slutt).

Sluttkommentar:

Gjennom hva vi har gått igjennom både overfor den offentlige forvaltningen og i rettssystemet. Så er vår tillitt minimal.
At vi må punge ut med hundretusener og møter en forvaltning og et rettssystem som fordreier, manipulere og lyver er lite troverdig!
Men det er noe å ta med seg, det er tross alt lærerikt å gå igjennom slike ting.
Da ser en ting på en helt annen måte, det er kun Herren, og Herren alene som det er verd å sette sin litt til. Ikke noen mennesker, uansett hvilken tittel eller stilling de har.

Salme 118. 5 Ut av trengselen kalte jeg på Herren; Herren svarte mig og førte mig ut i fritt rum.  6 Herren er med mig, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske gjøre mig?  7 Herren er med mig, den som hjelper mig, og jeg skal se med lyst på dem som hater mig.  8 Det er bedre å sette sin lit til Herren enn å stole på mennesker.  9 Det er bedre å ta sin tilflukt til Herren enn å stole på fyrster.