Nr. 764: Hvem er den tolvte Apostel?

Nr. 764:

Hvem er den tolvte Apostel?

Jesus valgte ut tolv Apostler, men den ene, Judas Iskariot sviktet Herren og sitt kall og tjeneste. Endte som en sviker og hengte seg selv, mer tragisk enn dette kunne det ikke være. Men hvem er da den 12 Apostel eller som tilhører Lammets tolv Apostler? Dette prøver jeg å gi et svar på i denne artikkelen.

Bilde av sarkofagen under hovedalteret i Pauluskirken. Som kan være at Apostelen ligger begravet. Anbefaler hvis du vil dra til Roma et besøk der langt foran et besøk i Peterskirken der garantert Peter ikke ligger begravet da han aldri var i Roma som Paulus var flere ganger. Det har lenge vært antatt at krypten inneholdt en sarkofag, men store stykker marmor rundt og under alteret har vært i veien. Etter å ha fjernet to store marmorblokker fant arkeologene sarkofagen som har vært skjult i nærmere 1700 år. Inskripsjonen på sarkofagen lyder "Paulo Apostolo Mart", som er latin for "Paul Apostel Martyr".

Utvelgelsen av de tolv Apostler og Judas

Fra mine bibelkommentarer Markus evangeliet 3. 14 Han pekte ut tolv, [som han også kalte apostler,] for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne De skulle være med ham og få opplæring og veiledning av mesteren selv. Men det å ha disipler under seg er også noe en finner både i GT og innforbi hva jødene praktiserte.

15 og ha makt til å drive ut de onde åndene. Ha makt over de onde ånder var vesentlig. Det er en tanke som slår meg i dag hvorfor så mange forkynnere og andre har problemer i sitt kristenliv. Kan det være at de ikke har makt over de onde åndene? Gud vil vi skal ha seier og fremgang.

16 [Han utpekte de tolv:] Det var Simon, som han ga navnet Peter, At Peter ble nevnt først kommer nok av at han var den fremste i den forstand at han talte på vegne av de andre ofte. Og både på pinsefestens dag og i Kornelius hus var det han som talte og løste opp for syndens fanger slik at de ble ført inn i Guds rike og Guds menighet.

17 Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner – Her nevnes to brødre som sammen med Peter ble Jesus nærmeste blant disiplene. Johannes har også skrevet fire brev. 1., 2., 3., og Åpenbaringen samt Johannes evangeliet.

18 og Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus, Simon Kananeos Andreas, Peters bror er nevnt først. Her er det navn som er riset inn i historien for alltid. Selv i det nye Jerusalem er deres navn å finne. Åpenb.21. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.

19 og Judas Iskariot, han som forrådte ham. Det er aldri i en kurv uten et dårlig eple sier ordtaket. Selv i Jesu disippel flokk var det en som ikke fullførte løpet. Dessverre slik var det den gang og slik er det også i dag. Begynt er ikke fullført. Synden for Judas begynte nesten uskyldig da han stjal litt av kassa men endte i selvmord og forødelse.

Fra Wikipedia: Etter at Jesus Kristus hadde forkynt i nesten et og et halvt år, valgte han ut tolv av disiplene sine for at de skulle være apostler. Apostlene var menn som han sendte av gårde for at de skulle gjøre et spesielt arbeid. Dette arbeidet bestod blant annet i at de skulle forkynne at Guds rike var kommet nær. Etter at Judas Iskariot hadde forrådt Jesus på skjærtorsdag ble Mattias valgt til å erstatte ham. (sitat slutt).

Ordet apostel kommer av gresk apostolos etter verbet apostello = å sende, og betyr altså sendebud eller befullmektiget. Bakgrunnen for den kristne språkbruk er det jødiske miljø, hvor salach, utsending, er en juridisk term: «En utsending med fullmakt til en bestemt oppgave». Apostelen representerer den som har sendt ham, og er bemyndiget av ham. Apostler i NT er fremfor alt de tolv disiplene, som Jesus utvelger for å grunnlegge sin menighet. De skal være «hos ham», forkynne Evangeliet og drive ut onde ånder (Mark 3,14-15). De sendes på oppdrag for å tale i hans navn, bemyndiget av ham (Matt 10,1-40), med en spesiell autoritet over menighetens liv og lære, som de skal styre (Matt 16,18-19); 18,18). De utgjør fundamentet for menigheten; deres antall svarer til det gamle Israels tolv stammer. De skal sammen med Menneskesønnen være dommere på den ytterste dag (Matt 19,28). Til dem gir den oppstandne Kristus misjonsbefalingen (Matt 28,18f). De skal være hans vitner, det vil si vitne om at den oppstandne Kristus er den Jesus de har levd og arbeidet sammen med, fra dåpen i Jordan til himmelfarten (Apg 1,8.21-22).

I det fremtidige nye Jerusalem vil navnene på de tolv Apostler stå på grunnsteinene.

Åpenb.21. 14 Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler.

Etter oppstandelsen ble Mattias valgt, men dette gjør ham ikke til den tolvte Apostel. Men han er et vitne om Jesus oppstandelse som var nødvendig før Paulus ble frelst. Det som disiplene gjorde feil, ved at de brukte et gammel testamentlig måte å velge på ved loddkasting.

Her forskjellige ting jeg har skrevet på bloggen når dette emne er blitt diskutert:

Paulus den 12 Apostel og hedningens Apostel! Galaterbrevet 2. 6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre, 7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne - 8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene - 9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunns-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne, I Det nye testamente brukt om utsendinger av forskjellig art: en gang om Jesus som Guds utsending (Hebr 3,1), et par ganger om utsendinger, sendebud (Fil 2,25, 2 Kor 8,23), men i regelen om Kristi sendebud med autoritet fra ham. Innenfor denne siste betydningen anvendes apostel på to skarpt atskilte måter: ordet brukes dels om alle kristne misjonærer (f.eks. Apg 14,4, Rom 16,7), dels utelukkende om apostelkollegiet, de 12 apostler. Hertil kommer at Paulus med særlig ettertrykk gjør krav på å være Kristi apostel, «kalt til apostel», «hedningens apostel» (Kol 1,1, Rom 1,1, 1 Kor 1,1, Rom 11,13, 1 Kor 9,1 ff.). Tidlig på 100-tallet døde den videre språkbruk ut, og apostel ble siden bare brukt om de som Jesus hadde utvalgt, og om Paulus, som Herren hadde stilt ved deres side ved en særlig nådesakt (Gal 1, 1 Kor 9). I kunsten fremstilles apostlene med hvert sitt attributt, som i regelen hentyder til deres dødsmåte: Peter med nøkler eller opp-nedvendt kors, Paulus med sverd og bok, Andreas med X-formet kors, Jakob d.e. i pilegrimsdrakt, Johannes med en kalk som en slange slynger seg ut av, Filip med et T-formet kors eller korsstav, Bartolomeus med kniv, Thomas med vinkelhake eller lanse, Jakob d.y. med en tøyvalkerstokk, Matteus med hellebard eller sverd, Judas Taddeus med knortekjepp, Mattias med øks. Jesu tolv disipler.

Videre med en disputt med Torstein Langesæter:

For meg er Apostelen Paulus den 12 Apostelen som ble innsatt av Jesus etter han ble møtt av Jesus selv på veien til Damaskus. Vil du også fornekte dette Torstein at Paulus ble møtt av den Herre Jesus Kristus selv på vei til Damaskus? Så forherdet kan du vel ikke være angående Paulus kjære venn og broder? Ap.gj. 9. 1. Men Saulus fnyste fremdeles av trusel og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten 2 og bad ham om brev til Damaskus, til synagogene der, forat om han fant nogen som hørte Guds vei til, både menn og kvinner, han da kunde føre dem bundne til Jerusalem. 3 Men på reisen skjedde det at han kom nær til Damaskus, og med ett strålte et lys fra himmelen om ham, 4 og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: Saul! Saul! hvorfor forfølger du mig? 5 Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. 6 Men stå op og gå inn i byen, så skal det bli dig sagt hvad du har å gjøre! 7 Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet, for de hørte vel røsten, men så ikke nogen. 8 Saulus reiste sig da op fra jorden; men da han åpnet sine øine, så han intet; de ledet ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. 9 Og i tre dager var han uten syn og hverken åt eller drakk. 10 Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! 11 Og Herren sa til ham: Stå op og gå bort i den gate som kalles den rette, og spør i Judas' hus efter en som heter Saulus, fra Tarsus! for se, han beder, 12 og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias, som kom inn til ham og la hånden på ham forat han skulde få sitt syn igjen. 13 Men Ananias svarte: Herre! jeg har hørt av mange om denne mann hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem, 14 og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle dem som påkaller ditt navn. 15 Men Herren sa til ham: Gå avsted! for han er mig et utvalgt redskap til å bære mitt navn frem både for hedninger og konger og for Israels barn; 16 for jeg vil vise ham hvor meget han skal lide for mitt navns skyld. 17 Så gikk Ananias avsted og kom inn i huset og la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt mig, Jesus, han som åpenbarte sig for dig på veien hvor du kom, forat du skal få ditt syn igjen og bli fylt med den Hellige Ånd. 18 Og straks falt det likesom skjell fra hans øine, og han fikk sitt syn igjen, og han stod op og blev døpt, 19 og han tok føde til sig og blev styrket. Han blev da nogen dager hos disiplene i Damaskus. 20 Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn. 21 Og alle som hørte det, blev ute av sig selv av forundring og sa: Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navn? og han var kommet hit for å føre dem bundne til yppersteprestene. 22 Men Saulus blev enn mere styrket, og han målbandt jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at Jesus er Messias.

Paulus den 12 Apostel og hedningens Apostel! Galaterbrevet 2. 6 Men de som gjaldt for å være noget - hvor store de var, er mig det samme; Gud gjør ikke forskjell på folk - de som gjaldt mest, påla mig intet videre, 7 tvert imot: da de så at det var mig betrodd å forkynne evangeliet for de uomskårne, likesom Peter for de omskårne - 8 for han som gav Peter kraft til apostel-tjeneste blandt de omskårne, han gav og mig kraft til det blandt hedningene - 9 og da de fikk vite om den nåde som var mig gitt, da gav Jakob og Kefas og Johannes, de som gjaldt for å være støttene, mig og Barnabas samfunds-hånd, at vi skulde gå til hedningene, men de til de omskårne, I Det nye testamente brukt om utsendinger av forskjellig art: en gang om Jesus som Guds utsending (Hebr 3,1), et par ganger om utsendinger, sendebud (Fil 2,25, 2 Kor 8,23), men i regelen om Kristi sendebud med autoritet fra ham. Innenfor denne siste betydningen anvendes apostel på to skarpt atskilte måter: ordet brukes dels om alle kristne misjonærer (f.eks. Apg 14,4, Rom 16,7), dels utelukkende om apostelkollegiet, de 12 apostler. Hertil kommer at Paulus med særlig ettertrykk gjør krav på å være Kristi apostel, «kalt til apostel», «hedningens apostel» (Kol 1,1, Rom 1,1, 1 Kor 1,1, Rom 11,13, 1 Kor 9,1 ff.). Tidlig på 100-tallet døde den videre språkbruk ut, og apostel ble siden bare brukt om de som Jesus hadde utvalgt, og om Paulus, som Herren hadde stilt ved deres side ved en særlig nådesakt (Gal 1, 1 Kor 9). I kunsten fremstilles apostlene med hvert sitt attributt, som i regelen hentyder til deres dødsmåte: Peter med nøkler eller opp-nedvendt kors, Paulus med sverd og bok, Andreas med X-formet kors, Jakob d.e. i pilegrimsdrakt, Johannes med en kalk som en slange slynger seg ut av, Filip med et T-formet kors eller korsstav, Bartolomeus med kniv, Thomas med vinkelhake eller lanse, Jakob d.y. med en tøyvalkerstokk, Matteus med hellebard eller sverd, Judas Taddeus med knortekjepp, Mattias med øks. Jesu tolv disipler.

At Mattias ble valgt, så var det ikke som Apostel, men som et vitne på at Jesus var oppstanden. Mens derimot Paulus ble utkåret og valgt til å være Apostel, ikke sant Torstein? Skjønner ikke ditt negative forhold til Paulus? Han er da en jøde og har skrevet Hebreerbrevet og til sammen halve det nye testamente. Liker du ikke ham? Og at vi ikke skal holde sabbaten er ikke fra Paulus, men fra Den hellige Ånd og Apostelmøte i Jerusalem, derfor blir dine påstander ikke sanne Torstein. Ap. gj. 15. 28 For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge nogen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting: 29 at I avholder eder fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor; dersom I vokter eder for disse ting, vil det gå eder vel. Lev vel! Dette var fra både de jødekristne i Jerusalem og fra de som forkynte til hedningen som sa dette, og den som sa dette «først» var Gud selv med å gi sitt vitnesbyrd om dette ved sin egen Ånd!

Disiplene «tok» seg til rette og valgte feil! Derfor! Loddkasting var utpreget i GT, men forbudt i NT. Les her fra GT om loddkasting. 1Krøn 6:61 Men de andre Kahats barn av stammens ætt fikk ved loddkasting ti byer av den halve Manasse stammes halve del. Jos 23:4 Nu har jeg ved loddkasting tildelt eder de folk som ennu er tilbake, som arvelodd, efter eders stammer, og likeså alle de folk som jeg har utryddet, fra Jordan til det store hav i vest. 1Krøn 6:63 Meraris barn efter sine ætter fikk ved loddkasting tolv byer av Rubens stamme og av Gads stamme og av Sebulons stamme. 1Krøn 6:65 De gav dem ved loddkasting av Judas barns stamme og av Simeons barns stamme og av Benjamins barns stamme disse byer, som de nevnte ved navn. 1Krøn 24:5 Og de inndelte dem ved loddkasting, begge ætter; for det fantes fyrster for helligdommen og Guds fyrster både blandt Eleasars sønner og blandt Itamars sønner. Jos 21:8 Disse byer med tilhørende jorder gav Israels barn levittene ved loddkasting, således som Herren hadde befalt ved Moses. Jos 19:51 Dette var de arvelodder som Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer skiftet ut ved loddkasting i Silo for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt. Således var de ferdig med å skifte ut landet. 4Mos 34:13 Og Moses bød Israels barn og sa: Dette er det land I skal få til arv ved loddkasting, og som Herren har befalt å gi de ni stammer og den halve stamme. 4Mos 33:54 Og I skal skifte landet mellem eder ved loddkasting efter eders ætter; den store ætt skal I gi en stor arv, og den lille ætt skal du gi en liten arv; enhver skal få sin del, efter som loddet faller; efter eders fedrenestammer skal I skifte det mellem eder. 4Mos 36:2 og de sa: Herren har befalt min herre å gi Israels barn landet til arv ved loddkasting, og min herre har fått befaling av Herren om å gi vår bror Selofhads arv til hans døtre. Jos 13:6 alle de som bor i fjellbygdene, fra Libanon til Misrefot-Ma'im, alle sidonierne. Jeg vil selv drive dem bort for Israels barn; men del du landet ut ved loddkasting til arv for Israel, således som jeg har befalt dig! Jos 14:2 ved loddkasting, så de fikk hver sin arv, således som Herren hadde befalt ved Moses. Det var de ni og en halv stamme som dengang fikk arv; 4Mos 26:55 Men ved loddkasting skal landet skiftes ut; efter navnene på sine fedrenestammer skal de ta arv. Hvor i NT står det om loddkasting?????????????????????? Ikke et eneste sted, bortsett fra der disiplene valgte feil. Hva blir vi ledet av i NT? Guds ord og Guds Ånd, Hallelujah! Rom. 8. 9 Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til. 10 Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. 11 Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder. 12 Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet; 13 for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve. 14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. 15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader! 16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn.

Paulus navn kommer til å stå på en av grunnsteinene der Judas navn «skulle» stått, hallelujah Amen! "Bymuren hadde tolv grunnsteinar, og på dei var det skrive tolv namn, det var namna på dei tolv apostlane til Lammet."

Torstein, Paulus ble kalt av Gud, som utvalgte han fra mors liv og kalte ham ved sin nåde. Paulus er enestående i sammen med Peter og Johannes var de tre som er mest fremtredende blant de tolv Apostlene, med Paulus son nr. 1 og Johannes son nr. 2 og Peter på en god 3. plass. Disiplene gjorde feil ved å velge Mattias som Apostel. Dette var som du skriver falskt! Men at Jesus valgte ut Paulus t.o.m. fra før han ble født, det er en evig sannhet, hallelujah! Jeg elsker både Jesus og Paulus, og den dag vi kommer til himmelen skal jeg bøye meg i beundring for ham, og kysse hans føtter. Etterpå det så vil jeg at han skal fortelle meg alt jeg lurer på. Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 1. 12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg. Jeg takker Gud for bibellærere. De åpner opp skriftene for oss og åpenbarer mange under og mysterier i troen. Men faktum er at åpenbaringen av Jesus Kristus ikke kan læres. Den må gives ved den Hellige Ånd. Og den kommer til dem som, lik Paulus, stenger seg inne i sitt eget Arabia, besluttet på å kjenne Kristus. Denne kvaliteten skiller de to grunnleggende typer kristne. Det ene slaget sier: "Jeg ga mitt hjerte til Jesus" - men det er også alt de kan hevde om sin tro. De fryder seg over at de er på vei til himmelen og ikke til fortapelsen. Men de går ikke lenger i sin vandring med Kristus. Det andre slaget sier: "Jeg ga mitt hjerte til Jesus - men jeg vil ikke være tilfreds før jeg kjenner hans hjerte." Denne tjeneren vil ikke hvile før han bærer Kristi byrde, vandrer slik Kristus vandret, behager Gud slik Kristus behaget Gud. Slik besluttsomhet kan ganske enkelt ikke læres bort. Men vær allikevel advart - dersom du i sannhet ønsker Jesus å gi deg sitt hjerte, så må du være forberedt på å gjennomgå lidelser. Sannelig, den åpenbaringen av Kristus du vil motta vil være ledsaget av lidelser og prøvelser slik du aldri har erfart det tidligere. Paulus sier at han mottok åpenbaringer fra Gud som hadde vært skjult for menneskers øyne i århundrer. "Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden." (Ef. 3:5). Når Paulus taler om å motta åpenbaringer (se 2.Kor. 12:7), så bruker han et ord som betyr "ta bort dekket fra, åpne opp skjulte ting." Gud tok bort lokket fra store troens mysterier - og han viste Paulus miraklene i sitt frelsesverk. Tilslutt henviser Paulus til en ytterst viktig visjon han mottok rundt fjorten år tidligere, like etter at han var blitt frelst. Han beskriver å ha blitt "rykket like inn i den tredje himmel ... og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale." (2.Kor. 12:2-4). Kort sagt så ble Paulus gitt en usigelig åpenbaring fra himmelen. Hvilken utrolig overflod av åpenbaringer som Paulus ble gitt! Han erfarte en utrolig vandring gjennom himmelen og så og hørte ting som aldri hadde blitt sett i denne verden. 13. januar 2014 kl. 16.26 Jan Kåre Christensen sa... 13 Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. Jesus sier selv i Mat 5,11: ”Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld”. Jesus ble spottet og forfulgt, derfor må også hans troende regne med å bli det, men nettopp da er de salige. Det fortelles om Peter og Johannes at de ble hudstrøket, og det ble befalt dem at de ikke skulle tale i Jesu navn. Så sier Guds ord: ”De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld” Apg 5,41. Apostlene så det som en nåde fra Gud at de fikk lide for Kristus. Apostelen Paulus sier i 2 Tim 3,12: ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt”. Med andre ord den som elsker Jesus Kristus og vil leve i samfunnet med ham i samsvar med Guds bud og formaninger, han eller hun kommer til å bli forfulgt. I Norge har vi vel ikke noen direkte fysisk forfølging, men vi har verbal forfølgelse som opptrer på forskjellige måter. Den som vil holde fast ved Guds ord og bud og leve etter dem, blir mange ganger diskriminert, latterliggjort og hånet. Men apostelen Jakob skriver at vi skal bare akte for glede når vi kommer i mange prøvelser (Jak 1,2). Apostelen Peter sier i 1 Pet 1,6: ”Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser”. Guds ord oppfordrer oss følgelig til å juble og være glade selv om vi har prøvelser og må lide. Hvordan gikk det så med Herrens apostler? De fleste led martyrdøden. Apostelen Johannes som ble forvist til øya Patmos ”for Guds ord og Jesu vitnesbyrds skyld” (Åp 1,9) og senere døde i Efesos. 14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene. Paulus var det vi vil kalle for ekstrem og helhjertet. Han var den mest helhjertet og den som gikk lengst i å forfølge de kristne. Han ikke bare forfulgte dem i sitt eget hjemland, men også utenfor Israels grenser. 15 Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville Forutbestemmelse for sitt kall og tjeneste er det også andre menn og kvinner i bibelen som har erfart, f.eks. Jeremia. Det tror jeg også finnes i dag. Men de aller fleste får veien lagt foran seg og de blir tilt på valg, vil du gå eller la hver? Valget er da den enkeltes! 16 åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker. Det er valg som kreves å tas i enerom alene med Gud. Det er tross alt den enkelte som skal bære kallet, budskapet og være redskapet. Menneskers annerkjennelse og hjelp kommer og skal alltid komme som nr. 2 og som en eventuell stadfestelse. Gud er vår beste samarbeidspartner og rådgiver!

Det viktige å forstå her var at disiplene valgte feil! Men Jesus valgte rett da han utvalgte Saulus som fikk navnet Paulus, til å bli den 12. og viktigste Apostelen.

Torstein du skriver: «Paulus var ein løgnar. Orda hans stemmer ikkje med Yeshua sine eller GT». Hva mener du med dette? Paulus har skrevet halve NT med Hebreerbrevet og følgende brev utenom: Paulus' brev til romerne* Paulus' 1. brev til korinterne* Paulus' 2. brev til korinterne* Paulus' brev til galaterne Paulus' brev til efeserne Paulus' brev til filipperne Paulus' brev til kolosserne Paulus' 1. brev til tessalonikerne* Paulus' 2. brev til tessalonikerne* Paulus' 1. brev til Timoteus* Paulus' 2. brev til Timoteus* Paulus' brev til Titus Paulus' brev til Filemon Skal vi forkaste alle disse brevene?

Torstein Jeg begynner å bli lei av masse ditt, du er herved advart om at neste gang slipper ikke ditt innlegg igjennom før du svarer meg på disse tre spørsmålene, og dokumenterer det ut i fra Guds ord, og ikke disse evindelige linkene du kommer med. 1.) Hvor finner du Mattias nevnt igjen i Apostelgjerningene eller noen andre steder at han var blitt en av Lammets tolv Apostler? 2.) Du må si hva i Paulus brever og undervisning, litt på vei som ikke stemmer og begrunne det ut i fra Guds ord. 3.) Hvor i NT står det av vi skal holde sabbaten? Tvert imot, det var ikke Paulus som forkastet sabbaten for oss hedninge kristne, men menigheten i Jerusalem. Hvordan kan du motsi dette? Mvh Jan K

Sluttkommentar:

Apostelen Paulus bruker i Efeserbrevet 3,8. «Jeg som er den minste av de hellige..» (1978 overs.). Ordet som Paulus bruker her er elachistotero. Dette er altså oversatt med den «minste» eller «ringeste». Ser vi på bøyningen av dette adjektivet finner vi to endelser. -isto -tero. Den første er endelsen for superlativ og den siste er endelsen for komerativ. Med andre ord er dette smør på flesk og uttrykket betyr rent bokstavelig «ringere -este» eller den «ringere enn den ringeste». Om vi hadde skrevet noe slik på norsk ville det jo blitt et ikke eksisterende ord. I NT gresk tar ofte forfatteren seg slike friheter og nye ord blir dermed dannet. Dette er litt uvant for oss, men på gresk er dette helt vanlig. Paulus er altså ikke bare liten eller minst, han er mindre enn den minste av de hellige. Dermed blir de fleste norske oversettelser for svake. Den gamle oversettelsen fra 1930 skriver: Meg den aller ringeste av alle de hellige.... Dette er kanskje den beste oversettelsen av dette vers. 1988 oversettelsen fra Norsk Bibel skriver bare « ..den minste av de hellige»

Det var Gud som valgte ut Saulus som senere ble Paulus, ikke noen mennesker. Dette skriver han også om i Galaterbrevet:

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 1. 10 Søker jeg nå å bli anerkjent av mennesker – eller av Gud? Prøver jeg kanskje å gjøre mennesker til lags? Var det fremdeles mennesker jeg ville være til lags, da var jeg ikke Kristi tjener. Hvis et annet evangelium lærer oss, men et annet evangelium kan ikke gi oss evig liv, "et annet evangelium vil forvrenge Kristi evangelium." Bibelen fremhever tydelig at det er ikke gis tillatelse til et annet evangelium enn Jesu Kristi evangelium, som er fra Gud. Selv engleåpenbarelser kan ikke rokke ved dette.

11 Jeg sier dere, brødre: Det evangelium jeg har forkynt, er ikke menneskeverk. Dette ga ham myndighet på lik linje med de tolv. Han sto ikke tilbake for de som enkelte så på som “over apostler”, 2. Kor. 11, 5: ” … jeg står ikke på noen måte tilbake for disse ” skriver han. Dette syn på seg selv og sitt kall var avgjørende for apostelen.

12 Jeg har heller ikke mottatt eller lært det av noe menneske, men ved at Jesus Kristus åpenbarte seg for meg. Jeg takker Gud for bibellærere. De åpner opp skriftene for oss og åpenbarer mange under og mysterier i troen. Men faktum er at åpenbaringen av Jesus Kristus ikke kan læres. Den må gies ved den Hellige Ånd. Og den kommer til dem som, lik Paulus, stenger seg inne i sitt eget Arabia, besluttet på å kjenne Kristus. Denne kvaliteten skiller de to grunnleggende typer kristne. Det ene slaget sier: "Jeg ga mitt hjerte til Jesus" - men det er også alt de kan hevde om sin tro. De fryder seg over at de er på vei til himmelen og ikke til fortapelsen. Men de går ikke lenger i sin vandring med Kristus. Det andre slaget sier: "Jeg ga mitt hjerte til Jesus - men jeg vil ikke være tilfreds før jeg kjenner hans hjerte." Denne tjeneren vil ikke hvile før han bærer Kristi byrde, vandrer slik Kristus vandret, behager Gud slik Kristus behaget Gud. Slik besluttsomhet kan ganske enkelt ikke læres bort. Men vær allikevel advart - dersom du i sannhet ønsker Jesus å gi deg sitt hjerte, så må du være forberedt på å gjennomgå lidelser. Sannelig, den åpenbaringen av Kristus du vil motta vil være ledsaget av lidelser og prøvelser slik du aldri har erfart det tidligere. Paulus sier at han mottok åpenbaringer fra Gud som hadde vært skjult for menneskers øyne i århundrer. "Den var ikke i tidligere tidsaldre gjort kjent for menneskenes barn slik som den nå er blitt åpenbaret for hans hellige apostler og profeter ved Ånden." (Ef. 3:5). Når Paulus taler om å motta åpenbaringer (se 2.Kor. 12:7), så bruker han et ord som betyr "ta bort dekket fra, åpne opp skjulte ting." Gud tok bort lokket fra store troens mysterier - og han viste Paulus miraklene i sitt frelsesverk. Tilslutt henviser Paulus til en ytterst viktig visjon han mottok rundt fjorten år tidligere, like etter at han var blitt frelst. Han beskriver å ha blitt "rykket like inn i den tredje himmel ... og hørte usigelige ord, som det ikke er tillatt for et menneske å tale." (2.Kor. 12:2-4). Kort sagt så ble Paulus gitt en usigelig åpenbaring fra himmelen. Hvilken utrolig overflod av åpenbaringer som Paulus ble gitt! Han erfarte en utrolig vandring gjennom himmelen og så og hørte ting som aldri hadde blitt sett i denne verden.

13 Dere har hørt om hvordan jeg fór fram den gang jeg levde som jøde, hvor voldsomt jeg forfulgte Guds kirke og forsøkte å utrydde den. Jesus sier selv i Mat 5,11: ”Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld”. Jesus ble spottet og forfulgt, derfor må også hans troende regne med å bli det, men nettopp da er de salige. Det fortelles om Peter og Johannes at de ble hudstrøket, og det ble befalt dem at de ikke skulle tale i Jesu navn. Så sier Guds ord: ”De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld” Apg 5,41. Apostlene så det som en nåde fra Gud at de fikk lide for Kristus. Apostelen Paulus sier i 2 Tim 3,12: ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt”. Med andre ord den som elsker Jesus Kristus og vil leve i samfunnet med ham i samsvar med Guds bud og formaninger, han eller hun kommer til å bli forfulgt. I Norge har vi vel ikke noen direkte fysisk forfølging, men vi har verbal forfølgelse som opptrer på forskjellige måter. Den som vil holde fast ved Guds ord og bud og leve etter dem, blir mange ganger diskriminert, latterliggjort og hånet. Men apostelen Jakob skriver at vi skal bare akte for glede når vi kommer i mange prøvelser (Jak 1,2). Apostelen Peter sier i 1 Pet 1,6: ”Derfor jubler dere av glede, selv om dere nå en liten stund, når så skal være, har sorg i mange slags prøvelser”. Guds ord oppfordrer oss følgelig til å juble og være glade selv om vi har prøvelser og må lide. Hvordan gikk det så med Herrens apostler? De fleste led martyrdøden. Apostelen Johannes som ble forvist til øya Patmos ”for Guds ord og Jesu vitnesbyrds skyld” (Åp 1,9) og senere døde i Efesos.

14 Jeg gikk lenger i min jødedom enn de fleste jevnaldrende i mitt folk og var enda mer brennende for tradisjonene fra fedrene. Paulus var det vi vil kalle for ekstrem og helhjertet. Han var den mest helhjertet og den som gikk lengst i å forfølge de kristne. Han ikke bare forfulgte dem i sitt eget hjemland, men også utenfor Israels grenser.

15 Men Gud, som utvalgte meg fra mors liv og kalte meg ved sin nåde, bestemte at han ville Forutbestemmelse for sitt kall og tjeneste er det også andre menn og kvinner i bibelen som har erfart, f.eks. Jeremia. Det tror jeg også finnes i dag. Men de aller fleste får veien lagt foran seg og de blir tilt på valg, vil du gå eller la hver? Valget er da den enkeltes!

16 åpenbare sin Sønn for meg, for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene. Da rådførte jeg meg ikke med mennesker. Det er valg som kreves å tas i enerom alene med Gud. Det er tross alt den enkelte som skal bære kallet, budskapet og være redskapet. Menneskers annerkjennelse og hjelp kommer og skal alltid komme som nr. 2 og som en eventuell stadfestelse. Gud er vår beste samarbeidspartner og rådgiver!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-507-paulus-reise-til-spania.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-576-apostelen-peter-grav-er-aldri.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-557-paulus-avsluttet-sin-tjeneste.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-421-1-uke-i-roma.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html