Nr. 770: Hva kjennetegner et sant Guds barn kontra en som gir seg ut for å være det uten å ha de kjennetegn som et barn av Gud har!

Nr. 770:

Hva kjennetegner et sant Guds barn kontra en som gir seg ut for å være det uten å ha de kjennetegn som et barn av Gud har!

Dette blir som en oppfølgnings artikkel til de artiklene der jeg har tatt for meg de forskjellige Pinse Karismatiske forkynnere som Jesus taler om at han ikke vil kjennes ved. Bilde av katten vår, da jeg tar opp i artikkelen bl.a vår natur som utslagsgivende for hvordan vi er og oppfører oss.

1.) Hebre. 12. 5b Min sønn! akt ikke Herrens tukt ringe, og bli ikke motløs når du refses av ham; 6 for den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar sig av. 7 Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? 8 Men er I uten tukt, som alle har fått sin del av, da er I uekte barn, og ikke sønner. 9 Dessuten: våre kjødelige fedre hadde vi til optuktere, og vi hadde ærefrykt for dem; skal vi da ikke meget mere være lydige mot åndenes Fader, så vi får leve? 10 For hine tuktet oss for nogen få dager efter sitt tykke, men han tukter til vårt gagn, forat vi skal få del i hans hellighet. 11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt.

Det er om en tåler tukt eller ikke som viser om en er et ektefødt Guds barn, det er her vi ser forskjellen.

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 12. 5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg. At Paulus gikk så sterkt i rette med dem var smertefullt men allikevel nødvendig. Å få høre en går vil er faktisk en del av det å bli tuktet og refset av Herren. At Gud også bruker mennesker til å behandle en gjør mange ganger prosessen mer ydmykende, men det er nødvendig å få korreks også! 6 For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. Det å få refs er et bevis på at du er et ektefødt Guds barn. Jeg som Far oppdrar mine egne unger, ikke naboens. Slik er det også med Gud, han oppdrar kun sine egne barn.

7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? En dag vil all smerte være en saga blott. Nå i mellomtiden oppdrar Gud oss for den kommende herlighet. Det er helt naturlig at det også er en prosess i smerte. Alt liv som vokser har også smerte elementer i seg. Hadde det vært dødt hadde det aldri kjent til forandring og smerte. 8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn. Her er Paulus inne på det som er naturlig også for oss. Som et tegn på at en er et ekte barn så hører også lærdom, tilrettevisning og tukt med, selvfølgelig også på det åndelige planet. 9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet? Vår Far i himmelen er vår alles åndenes Far. Han behandler oss både likt og induelt. Likt på den måten at ingen har fortinn hos ham pga ytre ting, anseelse og rang i menneskers og egne øyne. Induelt pga hver enkelt behandler han slik det er best og tjenelig for den enkelte.

10 For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet. Gud i himmelen er en ansvarsfull, pålitelig og kjærlig Far. Han er den aller beste både Far og Mor. Ingenting av hva han gjør kan noen gjøre bedre og etter ham enda bedre. Salme 103. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv. 11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. Her er det som Paulus gjentar seg selv. Men minste motstands vei ligger for oss mennesker men det er veldig ofte ikke Guds vei. Når Israels barn gikk ut av Egypten gikk de gjennom den mest farefulle vei, og den vanskeligste. Men det var Guds vei og der kunne Gud gjøre storverk og vise hvem han var.

2.) Hebr. 12. 11 All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg; men siden gir den dem som derved er blitt opøvd, rettferdighets salige frukt. 12 Derfor, rett de hengende hender og de maktløse knær, 13 og gjør rette stier for eders føtter, forat ikke det halte skal komme rent i ulag, men heller må bli helbredet!

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 12. 11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den. Her er det som Paulus gjentar seg selv. Men minste motstands vei ligger for oss mennesker men det er veldig ofte ikke Guds vei. Når Israels barn gikk ut av Egypten gikk de gjennom den mest farefulle vei, og den vanskeligste. Men det var Guds vei og der kunne Gud gjøre storverk og vise hvem han var. 12 Derfor, rett ut de slappe hender og styrk de vaklende knær! Dette er et sitat fra Jesaja som indikerer at forfatningen er meget dårlig. Når en går tilbake til loven og egenrettferdighet er det like alvorlig i Guds øyne som å leve i synd og umoral. Det er kun og alene Jesus som frelser og det er ved ham vi også skal leve som troende. Dette er bibelens og nytestamentes kjernesannhet. Ap.gj. 4. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst. (1930 overs.). Kol. 2. 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham.

13 La føttene gå rett fram på veien, så det halte ikke går av ledd, men heller blir friskt igjen. Igjen siterer Paulus fra GT, nå er det fra Salme 73. Asaf hadde ikke levd nær Herren men kun sett på omstendighetene derfor var det kommet et åndelig mørke over ham. Dette kunne også overføres på menigheten her og de måtte ta lærdom og ikke falle i samme grøften.

3.) Hebr. 12. 14 Jag efter fred med alle og efter helliggjørelse; for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. 15 Og gi akt på at ikke nogen viker tilbake fra Guds nåde, at ikke nogen bitter rot skal vokse op og volde men, og mange bli smittet ved den.

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 12. 14 Legg vinn på å leve i fred med alle og strev etter helliggjørelse, for uten helliggjørelse skal ingen se Herren. At disse tingene hadde skapt store og indre stridigheter i menigheten i Jerusalem er nokså forståelig. Når u over stemmelser kommer til overflaten kommer også stridigheter med som regel. Men slik skal det ikke være, Derfor er det nødvendig at helliggjørelse prosessen tiltar og øker hele livet igjennom!

15 Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den. Paulus adresserte klart hvem som lagde stridigheter. Det var de som gikk bort i fra den frie nåden i Kristus og til loven og tillot seg selv kjødets gjerninger. Men samtidig må en alltid passe seg for å ikke la noen bitter rot få vokse opp. Rom. 16. 17 Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem. 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier. 19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde.

4.) 16 at ikke nogen er en horkarl eller en vanhellig som Esau, som for en eneste rett mat solgte sin førstefødselsrett. 17 I vet jo at han og senere, da han vilde arve velsignelsen, blev avvist - for han fant ikke rum for bot - enda han søkte den med tårer.

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 12. 16 Se til at ikke noen driver hor og lever ugudelig som Esau, han som solgte sin førstefødselsrett for et måltid mat. Her var det en menighet som levde mer i frafall en vekkelse\fornyelse. Når ilden, gløden og kjærligheten blir borte så kommer også synden og den verdslige moralen inn! Da blir ikke Guds ord dyrebart lengre og etterleve og følge det viktig. Salme 119. 4 Du har gitt dine påbud for at de skal holdes nøye.

17 Dere vet jo at da han siden ville få sin fars velsignelse, ble han avvist, enda han gråtende bad om den. For han fant ikke vei til omvendelse. Et frafallent og kjødelig hjerte trives i synden men ikke med konsekvensene og virkningen av synden. Slik som Esau levde er et resultatet av et hjerte som har vendt Gud ryggen. En som synder er ikke en synder bare når han synder men det begynner i sinnet lenge før en aktiv handling. 2. Kor. 10. 4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.

5.) Efes. 5. 7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre! 8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn - 9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 5. 5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike. Hva er hor eller utukt i tanker? Urent og usedelig begjær. Gud ser alt dette, for han kjenner hjertet. Matt 5:28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. Gjengifte for troende uten for hors skyld er å innlede et urent forhold som vil dra både en selv og andre med inn i fortapelse. Det å ikke leve i samsvar med Guds ord er noe som skriften sidestiller med å være en avgudsdyrker! 6 La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Det er nok av dem som vil si at det ikke er så farlig. Gud har tilgitt, andre er fordømmende og arrogante osv. Nei, det er skriftens ord som ene og alene er vår rettesnor her, ikke noe annet!

7 Gjør ikke felles sak med dem! Det er alltid i denne tidshusholdningen nok og flere mennesker som vil si deg hva Satan vil en hva Gud vil. Satan er denne verdens fyrste og Gud. Sier du ja til synden sier du ja til mørket. Vi blir oppfordret til å ikke gjøre felles sak med verdens og kjødets barn. Her må vi alle passe oss for å ikke havne i fiendens klør! 8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lyset er kanskje det som flest ganger i Bibelen er brukt som bilde på det som har med Guds rike å gjøre. Og da Gud skapte verden, visste Han at lyset var en forutsetning for alt liv. Først måtte lyset komme. Så kunne livet spire fram. Men også i den åndelige verden er det slik. Om Døperen Johannes ble det sagt at han skulle vitne om lyset, det sanne lys, som lyser for hvert menneske. I Johannes-evangeliet ser vi at lyset, Ordet og Jesus på en måte er flettet sammen til ett begrep. Slik er det i Guds rike. Uten Ordet om Jesus ville vi alle leve i et åndelig mørke. Evangeliet måtte åpenbares for at vi skulle nå fram til frelse. Lyset måtte finne oss for å fri oss fra det evige mørke. Også kong David hadde kjennskap til denne sammenhengen: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. (Salme 119,105) Lyset forbinder vi med noe godt og varmt, noe som gir trygghet og glede. Men lyset kan også være farlig. Den som har noe å skjule, er livende redd for at sterke lyskastere blir slått på for å avsløre det som er gjemt i mørke. Og i åndelig sammenheng kan lyset nettopp ha en slik avslørende funksjon. I Joh.3,19-20 leser vi: Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

9 Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet. For det første ærer det Gud at vi vandrer i lyset. For det andre har vi en natur som ikke greier noe annet (1. Joh.3:9), men en tredje ting er at mørket skader oss. Joh 12:35 sier noe interessant. ”Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet nemlig ikke hvor han går hen og Joh 11:10 hvor Jesus sier: ”Den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham”. Når vi vandrer i lyset, så følges det ad av rett og sannhet. Salme 23. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.

6.) Efes. 5. 7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre! 8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn - 9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

Godhet: Et sant Guds barn ikke bare gjør gode gjerninger, men han/hun er god fordi en har del i Guddommelig natur, er et Lysets barn og elsker å gjøre godt!

7.) Efes. 5. 7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre! 8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn - 9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet -

Rettferdighet: Et sant Guds barn gjøre ikke bare rettferdige gjerninger etc. men er rettferdig i hele sitt vesen og væremåte. Jukse på skatten, være utro eller gifte seg på nytt som en troende eller gifte seg med en fraskilt er helt utenkelig og utelukket fordi en er både rettferdig lever som en som er rettferdig.

8.) Efes. 5. 7 ha derfor ikke noget med dem å gjøre! 8 For I var fordum mørke, men nu er I lys i Herren; vandre som lysets barn - 9 for lysets frukt viser sig i all godhet og rettferdighet og sannhet –

Sannhet: Sannheten er en person, men vi omgir oss med sannhet og har sannhetens belte om vårt liv. Uten sannhet er vi ikke Guds barn, ved sannhet viser vi at vi er Guds barn.

9.) Joh. e. 10. 9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

Som troende finner en sin tilfredsstilles og glede i det kristne livet. Et pattedyr kan ikke oppføre seg som en fugl og en fugl kan ikke leve som en fisk. Et Guds barn kan ikke leve og oppføre seg som et Djevelens barn likeså lite som et Djevelens barn kan oppføre og være et Guds barn. Det er naturen som gjør en himmelvid forskjell.

10.) Joh.e. 10. 14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine.

Som et Guds barn er en kjent av Jesus og en kjenner ham også. Dette er det evige liv å kjenne Faderen og ham som ble utsendt, Jesus Kristus. Ved det kjennskapet næres og vokser en som et barn – et Guds barn.

11.) Joh 10:27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger meg.

Det er veldig ofte jeg lurer på om hun eller han er kristne da de ikke hører og kjenner forskjell på hva som er av Gud og ikke av ham. Men sannheten er at Guds barn hører Jesu røst, hvis de ikke hører hans tale er de ikke barn av Gud er jeg redd for. Jeg er veldig glad fordi jeg har hørt hans røst og stemme tale til meg både: 1 Kor. 14. 3 den derimot som taler profetisk, taler for mennesker til opbyggelse og formaning og trøst.

Jesu tale til meg, og gjennom meg har alltid vært med de ingrediensene som her nevnt: «opbyggelse og formaning og trøst».

Sluttkommentar:

Har skrevet imot enkelte, og det med rette. Men det som er viktigere å legge seg på hjerte er at et sant Guds barn oppfører, lever og er i sitt vesen som en som har fått del i Guddomlig natur, Guds egen natur.

2 Pet 1:4 og derved har gitt oss de største og dyreste løfter, forat I ved dem skulle få del i guddommelig natur, idet I flyr bort fra fordervelsen i verden, som kommer av lysten,

Jeg liker det ordet og utrykket av vi har fått del i Guddommelig natur. Dette med natur liker jeg, fordi det viser seg at f.eks. at en hund bjeffer og et katt maler og mjauer så kommer det av deres natur. En katt oppfører seg som en katt, hvorfor? Fordi den er en katt. Og en hund? Selvfølgelig, den er en hund og oppfører seg deretter. Slik er det også med oss som Guds barn, vi lever og er i alt hva vi gjør, sier og tror, det som stemmer med Guds ord.

Kunne tatt med så veldig mye mer da dette er et meget stort emne, men at et Guds barn er annerledes enn Satans barn og den som ikke er et Guds barn. Det må vi både tro og forvente! For vi mennesker er åndelig sett, enten Guds barn eller den Ondes barn. Og lever du som den Onde vil, da er du nok ham du tilhører. Men lever du som Gud vil, da regner og tror jeg at du er et Guds barn!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-768-hvorfor-jeg-aldri-vil-at-pastor.html http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-765-emanuel-minos-syk-nsker-forbnn.html http://blog.janchristensen.net/2014/02/nr-762-spiritisten-og-andemaneren-benny.html http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/