Legg merke til utgangen av deres liv – hvordan vi dør vitner om vårt liv indirekte sier skriften!
Begynt er ikke fullført sies det. Det er virkelig sant. Har sett mange være ivrige og helhjertet som kristne en tid, så dabber det av. Og de som sto for Herren og Guds ord før, i dag er det liberale som få. Legg merke til utgangen av deres ferd, det sier skriften. Dessverre så svikter mange Herren på den måten at en ikke utvikler og vokser som en kristen. Andre ved å bli fanger inn av vranglære, men de aller fleste ved at de bakker ut og ikke lengre tør og vil stå opp for sannheten.
Bilde av Toralf Gilbrandt som sto på Guds ord nesten til slutten av sitt liv. De siste årene av hans liv ble en stor tragedie der han også gikk god for de falske profetene Ulf Ekman, Aril Edvardsen og andre. Bl.a. sa han om Ulf Ekman at ha var Nordens beste bibellærere. Det er direkte løgn, Ulf Ekman er og forblir å være en bedrager, løgner og alt annet en stor bibelærer. Dessverre var Gilbrant var en viktig brobygger mellom Pinsebevegelsen og trosbevegelsen, og gikk offentlig god for Livets Ord-pastor Ulf Ekmans bok "Doktriner" på slutten av 90-tallet. Ikke rart at han hadde sviktende helse på slutten av sitt liv som også andre frafalne pinsepredikanter har.
Hva profeten Joel Barsjø sa:
Barsjø som var med i Smyrna Oslo på begynnelsen av 1990 tallet sa følgende om dette med å dø og utgangen. Fikk mennesker en lett utgang var det et tegn på at de var forberedt for himmelen. Måtte de gå igjennom lidelser, sykdom og annet. Så var det Herrens måte å istandsette dem. Tror det ligger mye her.
Fra mine Bibelkommentarer Hebreerbrevet 13. 7 Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!
Dette er skrevet til menigheten i Jerusalem som hadde hatt mange virkelig gode åndelige ledere. Enkelte var også døde eller var ikke lengre til stede i Jerusalem. Ta lærdom av dem og lev deretter.
17 Vær lydige mot deres ledere og rett dere etter dem! For de våker over deres sjeler og skal en gang avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre det med glede, uten å sukke. Ellers blir det ikke til gagn for dere.
Gud har satt Hyrder i Guds menighet. Vi skal vise dem respekt og det gjør de seg fortjent til med å være gode forbilder og eksempler. De skal en dag legge frem regnskap for våre liv da vi vil få igjen hvordan vi brukte våre liv til som frelste. 2. Kor. 5. 10 For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt. (sitat slutt).
De «gamle» kristne trodde på at Gud vitnet med hvordan vi gikk over floden. Det samme som Barsjø nevnte. Derfor må vi legge merke til om kristne holder ut inntil enden av sitt liv. Det hjelper ikke å begynne herlig og ende opp som en som sviktet og ikke besto prøven og testen.
Hvorfor svikter så mange troende Herren? Av flere grunner som nevnt. Men da gjør Gud ting gjerne ting på sin måte ifølge Barsjø og hva mange lærte og trodde før. Da får de en vanskelig utgang av livet der de blir små i seg selv og ser sin egen avhengighet og tilkortkommenhet.
Sluttkommentar:
Det jeg vil si med dette er at Gud behandler oss, og da må det enkelte ganger noe til som ikke helt stemmer med vårt Guds bilde, at Gud er bare god. Men det er han ikke, han behandler oss slik at vi skal bli skikket og verdige for hans Rike. Derfor må vi lære å ta imot både tukt og formaninger. Dette hører med til vår åndelig oppdragelse og at vi er ektefødte barn av Gud. Og har vi «unndratt» oss, og vi er Guds barn. Da vil Gud mange ganger gjøre utgangen på vårt liv vanskelig slik at vi skal bli funnet verdig for den kommende verden. Dette gjør Gud av kjærlighet, imot oss, da han er og forblir god!
Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 12. 5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg.
At Paulus gikk så sterkt i rette med dem var smertefullt men allikevel nødvendig. Å få høre en går vil er faktisk en del av det å bli tuktet og refset av Herren. At Gud også bruker mennesker til å behandle en gjør mange ganger prosessen mer ydmykende, men det er nødvendig å få korreks også!
6 For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av.
Det å få refs er et bevis på at du er et ektefødt Guds barn. Jeg som Far oppdrar mine egne unger, ikke naboens. Slik er det også med Gud, han oppdrar kun sine egne barn.
7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far?
En dag vil all smerte være en saga blott. Nå i mellomtiden oppdrar Gud oss for den kommende herlighet. Det er helt naturlig at det også er en prosess i smerte. Alt liv som vokser har også smerte elementer i seg. Hadde det vært dødt hadde det aldri kjent til forandring og smerte.
8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
Her er Paulus inne på det som er naturlig også for oss. Som et tegn på at en er et ekte barn så hører også lærdom, tilrettevisning og tukt med, selvfølgelig også på det åndelige planet.
9 Vi har hatt våre jordiske fedre som tuktet oss, og vi hadde respekt for dem. Har vi ikke mye større grunn til å bøye oss under ham som er åndenes Far, så vi kan vinne livet?
Vår Far i himmelen er vår alles åndenes Far. Han behandler oss både likt og induelle. Likt på den måten at ingen har fortinn hos ham pga ytre ting, anseelse og rang i menneskers og egne øyne. Induelle pga hver enkelt behandler han slik det er best og tjenelig for den enkelte.
10 For fedrene tuktet oss bare en kort tid, slik de fant det for godt. Men han gjør det til vårt beste, for at vi skal få del i hans hellighet.
Gud i himmelen er en ansvarsfull, pålitelig og kjærlig Far. Han er den aller beste både Far og Mor. Ingenting av hva han gjør kan noen gjøre bedre og etter ham enda bedre. Salme 103. 13 Som en far er barmhjertig mot sine barn, slik er Herren barmhjertig mot dem som frykter ham. 14 For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.
11 All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.
Her er det som Paulus gjentar seg selv. Men minste motstands vei ligger for oss mennesker men det er veldig ofte ikke Guds vei. Når Israels barn gikk ut av Egypten gikk de gjennom den mest farefulle vei, og den vanskeligste. Men det var Guds vei og der kunne Gud gjøre storverk og vise hvem han var.
Relaterte linker: http://janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-530-katastrofen-bibellrer-og-pastor.html http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-435-mannen-som-dde-som-ananias-og.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-282-dde-david-wilkerson-fr-tiden.html http://blog.janchristensen.net/2011/04/nr-127-david-wilkerson-dde-tragisk-var.html http://janchristensen.net/index2.php?side=linker
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar