Nr. 1204: Evangelist Finn Arne Lauvås ville ha druknet meg da han hadde sjansen sa han, da han døpte meg. Er det helt greit som forkynner å trykke andre ned?

Nr. 1204:
Evangelist Finn Arne Lauvås ville ha druknet meg da han hadde sjansen sa han, da han døpte meg. Er det helt greit som forkynner å trykke andre ned?

http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-299-jeg-har-absolutt-ingen-tiltro.html

Bilde inne i grotta på Patmos. Noen lamper og ikoner minner oss om at dette er en ortodoks helligdom, men det er ikke vanskelig å føle historiens sus fra den gang Johannes var på denne øya. Mange legender om Johannes finns på Patmos. Her inne i grotta er det en sten hvor man mener at Johannes sekretær Prokoros satt og skrev. Legenden forteller at en stor sprekk i hvelvingen over hulen kom ved at fjellet sprakk når Jesus åpenbarte seg og sa "Jeg er Alfa og Omega." Der Apostelen Johannes fikk budskapet til de syv sendemenighetene.

Et av det budskapene tror jeg gjelder oss som troende i endetiden mer enn noe annet, det er til menigheten i Laodikea som bl.a. fikk dette: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.»

Jeg vil bruke det som jeg har skrevet sist om på den Himmelske blogg at Evangelist Finn Arne Lauvås ville om han hadde vist bedre druknet med da han døpte meg. Dette kom etter jeg gikk imot hans nye lære der Israel som folk og nasjon ikke har noe fortrinn og videre betydning i det profetisk ord og for Gud.

Det er greit at vi var kraftig uenig, men å drive med slik jeg ser det hersketeknikk og ønske død over en annen broder, er dette greit av forkynnere og de som har ansvar i menigheten? Det skjer aldri noe med disse dårlige hyrdene som trykker ned og harselerer med andre? Eller kan det nå bli en forandring i Guds menighet at det blir konsekvenser for å opptre slikt som dette her nevnt og på lignede måte?

Hva sier skriften om de dårlige hyrdene? Eller for å snu på det hele, det er svært vanskelig å være en Ordets forkynner i dag!

Hva jeg mener med det? Jo, tenk deg godt om. Her skal en forkynne et budskap til mennesker som også skal LØNNE DEG! DEN ER IKKE LETT!

Menneskene i dag, i menigheten vil ha det som klør i øret!

Dette er faktisk utalt av Apostelen Paulus, at i endetiden skal menneskene. Også i menigheten bli så pervertert og ødelagt, at samvittigheten har de kastet i fra seg. De vil ha det som klør i øret og det skal bli vanskelige tider. I en slik åndelige og moralsk tilstand er det svært, svært vanskelig å være tro både imot kallet sitt, og tro imot ordet.

Jeg vil også forsvare slike forkynnere som Finn Arne Lauvås og andre som har sviktet, det er ikke lett å stå oppreist i denne tiden da åndskampen er så hård!

Jeg vet av egen erfaring, hadde ikke jeg hatt en vanlig sivil jobb. Kona mi jobber slik at vi er null avhengig av støtte av et eneste menneske.

Jeg er privilegert, vi er ikke avhengig av støtte fra og av noen!

Selvfølgelig, de som vil, de kan støtte oss. Her er kontonummeret i posten eller som det nå heter, DNB:

0535 06 05845

Men hva for de forkynnerne som er avhengig av økonomisk støtte blant et frafallent folk?

De må hvis de ønsker å forkynne og leve av evangeliet forkynne det som folket vil ha, det er innlysende og dessverre en kjensgjerning at slikt er det.

Men er det nødvendig å oppføre seg simpelt og dårlig som Finn Arne gjorde?

For meg så var det å bli døpt i vann og Ånd noe av det herligste og viktigste jeg har erfart i kristenlivet. Da er det ekstra trist at den personen Gud brukte til å lede meg igjennom til dette oppfører seg så simpelt og dårlig. Men det er dessverre her vi er kommet i dag at menigheten er preget og styres av de dårlige Hyrdene som vi bl.a. finner i Esekiels omtale av og om hyrdene i Guds menigheten.

Esekiel 34. 1. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?  3 Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke.  4 Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem.  5 Og således blev de adspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de blev til føde for alle markens ville dyr og blev adspredt.  6 Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høi bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter efter den.  7 Hør derfor Herrens ord, I hyrder!  8 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord -  9 derfor, I hyrder, hør Herrens ord! 10 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem. 11 For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer og vil spørre efter min hjord og se til den. 12 Likesom en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblandt sine adspredte får, således vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de er adspredt på en dag med skyer og skodde. 13 Og jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor. 14 På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høie fjell skal deres havnegang være; der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. 15 Jeg vil selv fø min hjord og selv la den hvile, sier Herren, Israels Gud. 16 Det fortapte vil jeg opsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkte det efter hvad rett er. 17 Og I, min hjord, så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg dømmer mellem får og får, mellem værer og bukker. 18 Er det ikke nok med at I får beite den beste beitemark, siden I trår ned resten av eders beitemark med eders føtter? Er det ikke nok at I får drikke det klare vann, siden I gjør resten grumset med eders føtter? 19 Og min hjord - skal den ete det som er trådt ned av eders føtter, og drikke det som er gjort grumset av eders føtter? 20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellem de fete får og de magre får. 21 Fordi I støter alle de svake bort med side og bog og stanger dem med eders horn, til I får adspredt dem og drevet dem utenfor, 22 så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mere være til rov, og jeg vil dømme mellem får og får. 23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. /  24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt. 25 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av landet, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Og jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse; jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være. 27 Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av deres hånd som holdt dem i trældom. 28 Og de skal ikke mere være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 29 Og jeg vil la en plantning vokse op for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån. 30 Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud. 31 Og I, min hjord, den hjord jeg før, I er mennesker; jeg er eders Gud, sier Herren, Israels Gud.

Jeg tar med hele kapitelet, da det er så innholdsrikt og omfattende. Men det er ikke tvil om at dette er mange ganger også realitetene og en kjensgjerning at det er få og ingen gode hyrder i dag i menigheten. De baker ut og viser ingen omsorg for fårene. De unnlater å oppsøke de forvillede, de som tar kontakt skyver de i fra seg. Og de som ikke klarer lengre å gå for egen «maskin» blir overlatt til seg selv, for å dø rent åndelig sett. Og skulle noen finne på å kritisere og si hva som er sannheten, så blir vedkommende uglesett og frosset ut, hvis en også bli advart imot. Da er det ikke lett for Gud å bruke sin menighet til å være en rednings stasjon for de forkomne og forvillede mennesker som det er så mange av i dag!

Sluttkommentar:

Dessverre, menigheten er kommet inn i en slik dårlig forfatning, at det er synd både på forkynneren og fårene. Hva må til? Jeg tar meg til slutt hva som må til fra mine bibelkommentarer fra Johannes Åpenbaring til menigheten til Laodikea, som er et budskap til endetidens menigheten fremfor noen andre.

Budskapettil menigheten til Laodikea for mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring, jeg tar kun med slutten som viser løsningen ut av det hele. Har forklart nok hvilken tilstand og tilstander det er.

Johannes Åpenbaring 3. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se.

Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplate øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til!

Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle.

Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.

19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om!

Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13?

 v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.

21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone.

Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske.

Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

 

22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!

For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte!

Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4.

Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13.

 De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser.

 I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9.

 Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende.

 Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende".

Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp.

Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.

Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1197-da-evangelist-finn-arne-lauvas.html
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1202-hvorfor-evangelist-finn-arne.html