Nr. 2553: Snakket med en som selv har vært saksbehandler, som mener dette er en meget stygg sak da plan- og byggningsetaten i Oslo har bryte offentlighetsloven systematisk over flere med å unnlate å svare på våre spørsmål, behandlet oss urettferdig sammenlignet med andre!

Nr. 2553:

Snakket med en som selv har vært saksbehandler, som mener dette er en meget stygg sak da plan- og byggningsetaten i Oslo har bryte offentlighetsloven systematisk over flere med å unnlate å svare på våre spørsmål, behandlet oss urettferdig sammenlignet med andre!

Som Dansk så har en sine tanker, selv om en bor i Norge som en fremmed og utlending. Slik som PBE og det offentlige Norge holder på, er de egentlig Molboere? Det har jeg slått fra meg, da de ikke ønsker gang etter gang å svare på våre spørsmål, hvis det ikke passer. 

De er egentlig mer apekatter enn de er molboer. Tar derfor med denne molbohistorien slik at leserne kan forstå PBE bedre, og hvordan og hvorfor de oppfører seg som de gjør (kanskje?)

Apekatten

Et herskap på Mols hadde en apekatt, som de for moro skyld hadde fått sydd pene klær til, så den i farten så ut som en liten gutt.

En mann i nabolaget sendte en dag en bonde bort til herregården med et viktig brev, med beskjed om at han måtte ha svar med tilbake.

Da bonden kom til gården, var herskapet nettopp gått ut i haven, men apekatten sto ved et åpent vindu. Da bonden fikk øye på denne velkledde person, gikk han bort til ham og spurte om herren var hjemme; han hadde et brev til ham, som han skulle ha svar på.

Apekatten nikket og rakte hånden ut etter brevet, som bonden ga ham. Apen tok det, så på seglet, snudde på det, kikket på innholdet og rev til sist brevet i småbiter, som han kastet ut av vinduet. Bonden, som sto og så dette, spurte da om han skulle ha noe svar med tilbake. Apekatten så surt på ham, smilte stygt og ristet på hodet. Så gikk bonden sin vei.

Da han kom hjem, spurte hans herre om han hadde et brev med tilbake.

"Nei," sa han, "det var ingen andre hjemme enn junior, og jeg ga brevet til ham. Han åpnet det og leste, men det var lett å se at han ble rasende over brevet og ikke ville svare på det."

Bilde av en apekatt, som et illustrasjons bilde enten på PBE eller den apekatten som en finner i denne historien.

Traff tilfeldigvis en som selv har vært på andre siden av «bordet» enn oss, fikk god tid med han da vi også spiste i sammen. Der fikk jeg gå igjennom saken vår ganske godt, og han mente bl.a. dette som jeg skriver i overskriften her.

Snakket med en som selv har vært saksbehandler, som mener dette en meget stygg sak da plan- og byggningsetaten i Oslo har bryte offentlighetsloven systematisk over flere med å unnlate å svare på våre spørsmål, behandlet oss urettferdig sammenlignet med andre!

Offentlighetsloven sier bl.a. forskjellsbehandling er ikke tillatt.

Vi er blitt satt i miskreditt gang etter gang, mens andre har fått dispensasjon selv i nærheten av vårt boområde oppimot 57 ganger mer enn oss. Med andre ord, forskjellsbehandlingen i vår sak er systematisk og har pågått over flere år.

§ 6.Forbod mot forskjellsbehandling

Ved behandling av saker etter lova her eller i andre tilfelle der det blir gitt tilgang til informasjon, er det ikkje høve til noka slags forskjellsbehandling mellom samanliknbare tilfelle eller til å avtale at nokon skal ha einerett på tilgang til informasjon. At ein førespurnad er sett fram av ei offentleg eller offentleg tilknytt verksemd, gir ikkje høve til forskjellsbehandling når formålet med førespurnaden ikkje har samanheng med dei offentlege gjeremåla til verksemda.

Forbodet i første ledd er ikkje til hinder for at det kan gjerast avtalar om einerett dersom det er nødvendig for å levere ei teneste i ålmenta si interesse. Det skal gjerast ei ny vurdering av grunngivinga for å gjere slike avtalar kvart tredje år. Avtalar om einerett som blir gjorde i medhald av leddet her, skal vere offentlege. Det kan ikkje gjerast avtalar om einerett til tilgang til informasjon som ålmenta etter føresegner i lov eller forskrift har eit rettskrav på å få innsyn i.

Dersom ikkje anna blir fastsett av Kongen i forskrift, gjeld føresegnene i paragrafen her berre for verksemder som er omfatta av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv 2003/98/EF som endra ved direktiv 2013/37/EU) om vidarebruk av informasjon frå offentleg sektor.

Videre har vi gang etter gang spurt om ting, også de samme tingene og aldri fått svar. De unnlater systematisk og gjennom flere år å underkommunisere og ikke kommunisere i det hele tatt.

31. Avslag og grunngiving

Avslag på innsynskrav skal vere skriftleg. Organet skal alltid vise til den føresegna som gir grunnlag for avslaget, og til kva ledd, bokstav eller nummer i føresegna som er brukt. Dersom § 13 er grunnlag for avslaget, skal organet også vise til føresegna som pålegg teieplikt. Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på. Avslaget skal også opplyse om høvet til å klage og om klagefristen.

Den som har fått avslag, kan innan tre veker frå avslaget vart motteke, krevje ei nærare grunngiving for avslaget der hovudomsyna som har vore avgjerande for avslaget, skal nemnast. Organet skal gi skriftleg grunngiving snarast råd og seinast innan ti arbeidsdagar etter at kravet vart motteke.

Vi har spurt om mange ting som vi aldri har fått svar på. Med andre ord, de har bryte loven her gjentatte ganger, og ikke få svar på et spørsmål når en også gjentar spørsmålene, det er ille.

Dette står i offentlighetsloven: Byggjer avslaget på forskrift, må organet opplyse om dette, og kva punkt i forskrifta avslaget byggjer på.

Når vi ikke får svar om ting vi har spurt om. Her er noen eksempler på spørsmål.

1.)  Vi har spurt om hvorfor de ikke kan når de er så nøye med å følge forskriftene hvorfor de helt bevist overser lov om dispensasjon.

2.)  Naboen på andre siden, har mur som er 20 cm fra veibanen. De får lov å ha den, men vi ikke vår.

3.)  Vi har spurt hvorfor de godkjente og ønsker at vi skal bygge en mer «ulovlig» skrå kant enn den muren vi har i dag. Dette har vi aldri fått svar på.

4.)  Hvorfor får andre i noenlunde i samme situasjon som oss, og i langt «verre» situasjon enn oss dispensasjon?

5.)  Når vi f.eks. sette PBE svar skyldig, så svarer de aldri tilbake. Dette er ikke bra!

Dette her påpekte jeg også i vår klage til Fylkesammen, så dette er ikke noe nytt. Se her hva jeg skrev:

10.)                     Når vi etterspør svar, svarer de som regel aldri. Hvis de svarer, så er det for å tåkelegge. Det er svært vanskelig å føre en god dialog, da PBE egentlig fører enn monolog ovenfor oss og imot oss stort sett!