Nr. 3466: Hva gjør deg skikket for ekteskap? Minst to ting, ikke vært gift før og orden på eget liv og økonomi!

Nr. 3466:

Hva gjør deg skikket for ekteskap? Minst to ting, ikke vært gift før og orden på eget liv og økonomi!

 

https://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-516-ha-meg-som-forbilde-som-jeg-har.html

 

Menigheten – ikke mint de pinse/karismatiske – fellesskapene. Er blitt muligvis det motsatte av hva Jesus mente der de profilerte forkynnerne sitter meget godt i det.

Men mange av menighetens medlemmer sliter med bl.a. forbrukslån, gjelde på andre måter. Dette er ikke i samsvar med Guds gode vilje temmelig åpenbart.

Illustrasjonsbilde der denne forkynneren dessverre som mange andre ikke selv levde som han skulle.

  

Jeg var ute med en ganske nyfrelst broder som ønsket å bli gift.

Han var singel!

Har hatt flere samtaler med menn som er ugift – single – men ønsker å gifte seg.

Der de oppfyller det første med å ikke være gift som troende.

Det er det første, og viktigste.

Singel i bibelsk forstand er å ikke ha vært gift som troende.

Er dette så viktig?

Ja, som troende er vi bundet til vår ektefelle så lenge vedkommende lever.

Det er kun død – og utelukkende død! Som gir adgang til et nytt ekteskap!

Rom. 7. 2 En kvinne som har en ektemann, er bundet til ham, men hvis hennes mann dør, er hun løst fra sin manns lov.

3 Hvis hennes mann lever og hun blir sammen med en annen, skal hun kalles en horkvinne. Men hvis hennes mann dør, er hun fri fra hans lov og er ingen horkvinne om hun blir sammen med en annen mann.

1930 oversettelsen:

Rom. 7. 2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. 3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

 

https://blog.janchristensen.net/2014/01/nr-745-en-mann-en-kvinne-en-pakt-ett.html

 

Som mann ut ifra skriften er en familiens overhode, og har ansvaret for det økenomisk og det åndelige!

 

Hva er maskulinitet og det å være en mann ut i fra et kristent ståsted?

Her har jeg opplevd at de kristne menn blir sviktet av de som er ledere og som skulle ha erfaring og gjøre dem til disipler.

Det er det som skriften sier, at disippelgjøring er en bærebjelke i den kristne tro.

 

Lukas 6. ⁴⁰ En disippel er ikke over sin lærer. Men når han er fullt forberedt, blir han som sin lærer.

 

Nå er det selvsagt ikke slik at alle menn blir sviktet av de som er eldre og mer modne.

Det er dessverre alt for mange troende menn som egentlig ikke er skikket for ekteskap og dårlig skikket.

Da med hensyn til å bære det ansvaret det er gå inn i et ekteskap.

Der en som mann ut ifra skriften er en familiens overhodet og har ansvaret for det økenomisk og det åndelige.

 

Selv enkle forståelser hvordan en skal opptre som mann, skjønner mange ikke!

 

Nå har jeg truffet på en del enslige menn som ønsker og vil gifte seg.

Som troende er mange av disse oppriktige i sin kristne tro.

Men den hjelp, veiledning og forståelse en trenger for å gå inn i ekteskapet er fraværende.

Skriften sier som nevnt:

«En disippel er ikke over sin lærer. Men når han er fullt forberedt, blir han som sin lærer.»

 

Det kristne felleskapet er bygget opp slik at en skal LÆRE BORT, OG DISIPELGGJØRE DE SOM ER KOMMET TIL TRO!

 

Hvordan fungerer det innenfor pinsebevegelsen og det karismatiske felleskapet som jeg kjenner best til?

Ja, det er helt sikkert mange som også får hjelp på flere plan.

Som går videre i sin åndelige og menneskelige utvikling på en god og rett måte.

Men alt for mange, kommer ikke videre.

De er ikke skikket for det ansvaret og det som trengs for å bli og være en god ektemann.

De vil muligvis aldri bli et overhodet i familien som mannen skal være i en familie ut i fra et kristent ståsted?

 

Vi som troende skal ikke utsuge og utnytte hverandre, men hjelpe og veilede hverandre!

 

Hvordan opptrer mange pinse/karismatiske forkynnere?

De ser virkelig sunne og karismatiske ut.

Vellykket og fremstår som uovertrufne!

 

Det er de menneskene som hører, støtter og ber for disse som kommer til meg og føler og opplever at de ikke strekker til.

De får det ikke til, og ønsker å gifte seg i mange tilfeller.

Det er de som enten er gift eller skilt som også tar kontakt.

Om de er i mindretall for meg.

 

Vi skal hjelpe hverandre – men hvordan?

 

Her er selvsagt 1000 kroner spørsmålet.

Dette er selvsagt individuelt, og her kan en som lærer ikke alltid hjelpe fullt ut.

Mange steg må en ta også alene.

En kan være en medhjelper og samtalepartner til hjelp og velsignelse.

Og be med, og for hverandre.

Ikke legge sten til byrden, men hjelpe slik at vi alle lykkes i våre liv.

Også her på jorden, ikke bare i «Himmelen!»

 

Bare det å forstå systemet her i Norge – og ta ad Notam til det er en stor hjelp!

 

Jeg mener at mange troende ikke får hjelp av noen.

Hverken foreldre eller andre.

Da må en faktisk lære seg å spare for å bygge opp egenkapital for å kunne kjøpe seg hus eller leilighet.

For mange er det andre løsninger.

Å gi til velføde predikater og menigheter. Og dermed som helt automatisk skal Gud hjelpe og forsørge enn er ikke slik det alltid fungerer vel?

Vi skal søke først Guds rike og lære oss å gå Herrens vei.

 

Av de jeg har truffet på så er det mange som sitter med forbrukslån, og betaler skyhøye avdrag til bankene!

 

Samtidig skal de gi til menigheten og bli flådd!

Apostelen Paulus hadde det samme problemet, selv da.

 

1 Kor. 4. ⁶ Dette, brødre, har jeg overført på meg selv og Apollos for at dere skal lære å tenke over det som står skrevet, og for at ingen av dere skal bli oppblåst i forhold til hverandre.

⁷ For hva gjør deg annerledes? Hva har du som du ikke har fått? Og hvis det er noe du har fått, hvorfor skryter du av deg selv som om det er noe du ikke har fått?

⁸ Til min store glede er dere tilfreds. Og til min store glede er dere rike. For dere er herskere uten oss. Og måtte dere også bli herskere med oss som medherskere!

⁹ Det synes som om Gud har stilt oss apostler frem som de siste, de dødsdømte, for at vi skal være et skuespill for verden, både for budbringere og mennesker.

¹⁰ Vi er tåper for Kristus, men dere er kloke i Kristus. Vi er svake, men dere er sterke. Dere blir æret, vi blir foraktet.

¹¹ Inntil denne tid har vi vært sultne og tørste, dårlig kledt og slått, og vi er hjemløse.

¹² Vi strever og arbeider med våre egne hender. Når noen rakker ned på oss, må vi velsigne, og når noen forfølger oss, må vi holde ut. Og når vi blir hånet, må vi be.

¹³ Vi har vært denne verdens avskum og alles søppel frem til nå.

¹⁴ Jeg skriver ikke dette for å gjøre skam på dere, men til kjære barn som jeg formaner.

¹⁵ Men selv om dere måtte ha tusener av skolemestre i Kristus, har dere ikke mange fedre, for til Jesus Kristus er det jeg som har født dere gjennom budskapet.

¹⁶ Derfor ber jeg dere: Vær mine etterfølgere!

 

Det er det samme som skjedde for 2000 år siden!

 

Det er forkynnere som utnytter andre, der de skulle vært til hjelp og velsignelse.

 

«Jeg skulle ønske dere kunne tåle litt galskap fra meg», siterer Paulus i 2. Korinterbrev 11.

Med andre ord er de påfølgende versene en litt spesiell tekst, hvor vi også leser om det spesielle begrepet «superapostel». Et ord som minner litt om ordet «superkristen» (et ord som vi derimot ikke finner i Bibelen).

Men hvem var disse superapostlene?

 

Vranglære og forsvarstale

 

Utgangspunktet for at Paulus tar opp dette med superapostlene er todelt. For det første er han redd for at korinternes tanker skal bli ført på avveier og bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.

Det virker som at menigheten tåler svært godt at noen forkynner en annen Jesus enn tidligere forkynt, får en annen ånd enn de allerede har fått eller et annet evangelium enn de hadde tatt imot.

For det andre har Paulus fått en del beskyldninger fra disse superapostlene han trenger å forsvare og forklare.

Han skriver i 2. Kor 11,5-6: «Jeg mener at jeg ikke står noe tilbake for disse superapostlene. Om jeg er ulærd i talekunst, er jeg ikke uten kunnskap, og den har jeg alltid og i alle spørsmål lagt fram for dere.»

Superapostlene var trolig dyktigere i gresk og mer velformulerte formidlere enn Paulus. De så på seg selv som verdige apostler, men satte spørsmålstegn ved Paulus som apostel.

For hvordan kunne en apostel gå gjennom så mange lidelser som Paulus? De mente også at Paulus virket sterk og myndig i brevene han skrev, men svak og lite å bry seg om da han møtte opp i egen person.

Supre etter verdens standarder

Paulus manglet alle ytre tegn på suksess og velsignelse. Han var ydmyk, sjenert, fysisk forfulgt, selvforsørgende, ubegavet og fysisk svak. Superapostlene var motsetningen. De var modige, talentfulle, respektert, friske og tok gjerne imot penger fra menigheten.

Det betyr at Paulus ikke mener at disse apostlene faktisk er så supre, men bruker uttrykket sarkastisk for å beskrive hvordan de fremstår i egen kraft. Disse er bare supre etter verdens standarder. Ikke nødvendigvis etter Guds standard.

Paulus var ulærd i talekunst, men forkynte likevel evangeliet.

Selv om disse apostlene virket ut som flotte folk, tjenere for rettferdighet og med forkynnelse som hørtes veldig «kristent» ut, var de falske apostler. De var mer opptatt av sin egen ære enn å ære Gud.

Sluttkommentar:

Her har menigheten spilt falitt, men å ikke kunne hjelpe.

Menigheten er som en skole og lære sted.

Der vi skal kunne samles, gjøre hverandre gode.

Slik at vi kan være lys og salt i denne verden.

Der vi skal bli overvinnere og seire som troende.

Ikke utnytte hverandre, men hjelpe hverandre videre fremover på Himmelveien!