Nr. 696: Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!

Nr. 696:

Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!

Nettporno ligger kun noen få bokstaver på tastaturet eller bevegelser på musa. En går da rett inn i den demoniske verden der Satan råder og regjerer. Akkurat som en gjør det ved å tillatte og akseptere at homoseksuelle får leve i synd fritt og gjengifte blir tillatt blant oss troende. Bilde viser at tastatur og datamaskin, noen trykk her og Satan har deg på kornet.

Da Tv’en kom inn blant de troende

Dette var før min tid, da jeg er oppvokst med TV og media. Men det var de som talte imot film og annet, men da Tv’en kom ble de som var imot film. Plutselig for de filmene da hadde advart imot på kino. Med andre ord, det en var imot ble enn for. Da gjerne snikende og nesten lydløst hadde Tv’en åpnet en helt ny verden for enn. Nå skal jeg ikke gå i dybden her, men det er mye av det samme vi finner angående porno og nettporno.

Porno og pornografisk litteratur og film var vanskelig å få tak i før i forholdt til hva som ligger åpent og tilgjengelig på nette i dag.

Vi vet at de som fikk takk i pornografisk material før måtte selv ofre noe for å få tak i dette. Enten for selv å kjøpe dette eller en måte oppsøke disse miljøene på.

Dette som ble «overvåket» av andre og som kostet penger, er nå nesten fritt tilgjengelig på nette, veldig mye gratis og ikke minst. Tilgjengelig og ingen legger merke til hva du gjør.

Satan vet å lure, forføre og fornedre oss troende. Jeg skriver i overskriften: «Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!».

Verdens mennesker kan gjøre «hva» de vil da de vandrer i mørke, men vi som troende er Lysets barn og skal bære dets frukter sier skriften.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 5. 5 For dere skal vite at ingen som driver hor, lever i umoral eller er pengegrisk og altså dyrker en avgud, skal få del i Guds og Kristi rike. Hva er hor eller utukt i tanker? Urent og usedelig begjær. Gud ser alt dette, for han kjenner hjertet. Matt 5:28 Men jeg sier dere: Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte. Gjengifte for troende uten for hors skyld er å innlede et urent forhold som vil dra både en selv og andre med inn i fortapelse. Det å ikke leve i samsvar med Guds ord er noe som skriften sidestiller med å være en avgudsdyrker!

6 La ingen narre dere med tomme ord! For det er slikt som gjør at Guds vrede rammer de ulydige. Det er nok av dem som vil si at det ikke er så farlig. Gud har tilgitt, andre er fordømmende og arrogante osv. Nei, det er skriftens ord som ene og alene er vår rettesnor her, ikke noe annet!

7 Gjør ikke felles sak med dem! Det er alltid i denne tidshusholdningen nok og flere mennesker som vil si deg hva Satan vil en hva Gud vil. Satan er denne verdens fyrste og Gud. Sier du ja til synden sier du ja til mørket. Vi blir oppfordret til å ikke gjøre felles sak med verdens og kjødets barn. Her må vi alle passe oss for å ikke havne i fiendens klør!

8 En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys. Lev da som lysets barn! Lyset er kanskje det som flest ganger i Bibelen er brukt som bilde på det som har med Guds rike å gjøre. Og da Gud skapte verden, visste Han at lyset var en forutsetning for alt liv. Først måtte lyset komme. Så kunne livet spire fram. Men også i den åndelige verden er det slik. Om Døperen Johannes ble det sagt at han skulle vitne om lyset, det sanne lys, som lyser for hvert menneske. I Johannes-evangeliet ser vi at lyset, Ordet og Jesus på en måte er flettet sammen til ett begrep. Slik er det i Guds rike. Uten Ordet om Jesus ville vi alle leve i et åndelig mørke. Evangeliet måtte åpenbares for at vi skulle nå fram til frelse. Lyset måtte finne oss for å fri oss fra det evige mørke. Også kong David hadde kjennskap til denne sammenhengen: Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti. (Salme 119,105) Lyset forbinder vi med noe godt og varmt, noe som gir trygghet og glede. Men lyset kan også være farlig. Den som har noe å skjule, er livende redd for at sterke lyskastere blir slått på for å avsløre det som er gjemt i mørke. Og i åndelig sammenheng kan lyset nettopp ha en slik avslørende funksjon. I Joh.3,19-20 leser vi: Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket høyere enn lyset, fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.

9 Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet. For det første ærer det Gud at vi vandrer i lyset. For det andre har vi en natur som ikke greier noe annet (1. Joh.3:9), men en tredje ting er at mørket skader oss. Joh 12:35 sier noe interessant. ”Jesus sa da til dem: Ennå en liten stund er lyset blant dere. Vandre den stund dere har lyset, for at ikke mørket skal komme over dere. Den som vandrer i mørket, vet nemlig ikke hvor han går hen og Joh 11:10 hvor Jesus sier: ”Den som vandrer om natten, han snubler, fordi lyset ikke er i ham”. Når vi vandrer i lyset, så følges det ad av rett og sannhet. Salme 23. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.

10 Prøv hva som er til glede for Herren! Matteus' evangelium 22. kapittel, vers 29: "Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft." Dette er basisen. Men vi trenger også å prøve, feile og lære å gå Guds vei. Dette er en stadig lærings prosess som vil vare dette livet, og sikker også deler av det kommende!

11 Ta ikke del i mørkets gjerninger, for de er uten frukt, irettesett heller. Vi skal ikke ta del eller forsvare mørket. Mørke skal få leve sitt liv uten vår deltagelse og ved at vi støtter opp om det. Tvert imot, vi skal om mulig også tale imot synd, mørke og perversiteter. Først blant troende, dernest blant ikke troende!

12 Det som slike folk driver med i det skjulte, er det en skam bare å nevne. Har man levd noen år, så trenger en ikke å få repetert hva Satan står for hver dag. Vi vet at det som kommer frem er bare toppen av et isfjell over hva Satan står for. Men vi skal være klar over det og i enkelte sammenhenger og settinger trengs det også å belyses og navngi dette. Ta f.eks. homoseksualitet. Der må de som har drevet på med dette lenge nok gå med bleier som små barn da deres indre organer er blitt sprengt av disse unaturlige og perverse handlinger.

13 Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, Alt, ja absolutt alt vil komme for dagen. Vi tror at noe ikke blir registrert, men det gjør det i den himmelske computer. På hvilken måte vet jeg ikke. Men når alt kommer frem i Guds lys blir det avslørt! (sitat slutt).

Jeg mener at det å tillatte gjengifte blant de troende er den mest alvorlige synden som har skjedd i Guds menighet siden Apostlenes dager. Selvfølgelige er drap og andre ting «verre» synder. Men når ting blir legalisert og allment godtatt, som er fiendes verk. Da åpenbarer Satan seg som en lysets engel. På mange måter er det slik også med nettporno. Dette er så tilgjengelig for oss som mennesker, og ikke minst kristne mennesker. Derfor kommer Satan og hans demoner inn «bakveien» i våre liv hvis vi ikke tar oss selv i vare og den onde gir vi innpass i vårt liv.

1 Joh. b. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.

Hvor jeg vil hen!

Det jeg vil si, er at nettporno er synd for oss som kristne å frivillig oppsøke. At vi går forbi, kommer oppi andre eller på andre måter ser på dette er ikke til å unngå da porno i bladhyller, på nett og TV flommer imot oss som en elv. Men å oppsøke dette frivillig er å gå Satans ærend.

Har du sett på nettporno eller gjort andre synder er det mulighet for tilgivelse og gjennopprettelse hos Gud. Og kjenner du fremdeles på fordømmelse, så er det bare ditt hjerte som spiller det et puss.

1 Joh. b. 3. 19 Og på dette skal vi kjenne at vi er av sannheten, og så skal vi stille våre hjerter tilfreds for hans åsyn; 20 for om enn vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting.

Vi er tilgitt og alt er glemt har vi bekjent det som synd, og omvendt oss fra det.

Det hjelper ingenting å bekjenne ting som synd hvis vi ikke samtidig omvender oss i fra det.

Stole ikke på de kristne eller Satan. Men på Guds ord og Kristus alene.

I Guds menighet er snart det meste tillatt, selv det å gifte seg med en fraskilt eller selv være fraskilt og gifte seg på nytt som en troende. Det finnes ingen begrensninger lengre. Men nettporno er også synd, noe som vi må vende oss i fra og ta avstand i fra.

Jeg får tilbakemeldinger om det er de som er imot all verdens form for synd, men selv har sett på nettporno etc.

Satan er som en blekksprut med sine fangarmer mot oss troende. Klarer og evner han ikke å lure og forføre oss på den ene måten. Så prøver han på den andre måten. Nettporno ved siden av gjengifte blant oss evangeliske kristne virker til å være som det sterkeste angrepet han har imot oss? Derfor tar jeg avstand i fra både nettporno og gjengifte. Men samtidig, det er tilgivelse og gjennopprettelse å få hos Gud, ikke glem det kjære venner!

Nettporno fører deg inn i den okkulte og demoniske verden, og at det er så lett og så fristende. Dette benytter Satan seg av.

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få sagt det, men aldri oppsøk den delen av nette. Og havner enn inne på slike sider, så kom deg ut der i fra så fort som mulig. Nettporno vil ta deg inn i en verden der rett blir galt, og galt blir rett. Dette kunne jeg ha skrevet så mye mer om, men stopper her.

Sluttkommentar:

Det finnes drøssevis av synder der ute, og som er «lette» å ta avstand i fra. Men det er alltid noen synder som er vanskeligere og lettere vinner innpass. Og for den som vil leve overgitt Gud og hans vilje, for han eller henne så kan det ikke være en eneste synd som skiller mellom oss og Gud. For det er våre synder som skaper skille mellom oss og ham.

Jesaja 59. 1. Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre. 2 Men eders misgjerninger har gjort skilsmisse mellem eder og eders Gud, og eders synder har skjult hans åsyn for eder, så han ikke hører.

Guds hånd er aldri for kort til å frelse, men det er våre misgjerninger har gjort skilsmisse mellem oss og vår Gud, og våre synder som har skjult hans åsyn for oss, så han ikke hører.

Jeg nevner nå til slutt den overskriften eller heddingen jeg har på denne artikkelen: «Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren!».

Vi vet at den som spiller fotball har gjerne andre skader enn den som driver med friidrett etc. Jeg tror at hvis en vil leve 100 % for Gud så må en ta avstand i fra all synd. Homoseksualitet, drap og tyveri er «lette» synder for den som vil leve for Gud å ta avstand i fra i det store og det hele? Men hva med gjengifte og nettporno? Slik jeg ser det, så er det kjempeviktig at vi også tar 100 % avstand i fra dette på lik linje med drap, homoseksualitet etc.

Synd er synd i Guds øyne, om det er «små» som «store» synder. Alt dette vil lede oss bort i fra Herren og inn i Satans favntak. Jeg tar 100 % avstand i fra alle former for synd, om det er drap eller nettporno. Om det er gjengifte eller å leve som lesbisk eller homse. Det er synd. Men for den som vil leve for Gud, 100 %. Er de «små» revene like farlige som de «store» revene, eller de «små» eller «store» synder.

Høys 2:15 Fang revene for oss, de små rever som ødelegger vingårdene! Våre vingårder står jo i blomst.

Fang revene sier Kong Salamo. For meg er nettporno en av de revene, og kanskje etter skilsmisse og gjengifte den farligste reven for oss kristne, ikke minst for den som vil følge Gud og Lammet overalt!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-691-datingnettsteder-er-en.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=kjenne-og-vite-om-satan-og-hans-strategi-og-virkemaate http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr442-er-gjengiftetde-forkynnere-verre.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-401-det-er-narsissistisk-og-falsks.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-395-pastorer-og-forkynnere-som-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/12/nr-525-kong-david-hadde-valget-mellom.html http://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-526-demonene-har-fotfeste-i-de-alle.html http://blog.janchristensen.net/2012/04/nr-403-pornografi-i-alle-former-og.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-222-skilsmisse-og-gjengifte-er-bare.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-694-de-frafalne-kristne-advarer-imot.html http://blog.janchristensen.net/2013/10/nr-695-det-er-i-var-viljes-beslutning.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=satan

Nr. 695: Det er i vår viljes-beslutning som avgjør om vi lever et liv fri fra synd eller i synd!

Nr. 695:

Det er i vår viljes-beslutning som avgjør om vi lever et liv fri fra synd eller i synd!

Profeten Daniel satte seg fore, bestemte seg og tok en viljes-beslutning om å leve et rent og hellig som varte livet ut. Her er Daniel som en ganske ung mann bortført til Babel, men der tjente han Gud og levde hellig og rent. På tross av at han var ført ut i eksilet mot sin vilje. Hemmeligheten til å tjene Gud er å gjøre det meste ut av enhver situasjon og se muligheten for Gud.

Profeten Daniel, et forbilde og hadde et liv til lærdom for oss alle!

Daniel 1. 8 Men Daniel satte sig fore at han ikke vilde gjøre sig uren med kongens kostelige mat og med den vin han drakk, og han bad den øverste hoffmann om at han måtte være fri for således å gjøre sig uren.

Daniel var kun ca. 17 år gammel da han tok denne viljes-beslutning, men lå alt til rette for ham å gjøre dette? Selvfølgelig ikke.

2 Kongebok 25. 1. I hans niende regjeringsår, i den tiende måned, på den tiende dag i måneden, drog kongen i Babel Nebukadnesar med hele sin hær mot Jerusalem og leiret sig mot det, og de bygget skanser mot det rundt omkring. 2 Og de holdt byen kringsatt like til kong Sedekias' ellevte år. 3 På den niende dag i måneden var hungersnøden så stor i byen at landets folk ikke hadde noget å ete. / 4 Og byens mur blev gjennembrutt, og alle krigsmennene flyktet om natten gjennem porten mellem begge murene ved kongens have, mens kaldeerne lå leiret mot byen rundt omkring; og han tok veien til ødemarken. / 5 Men kaldeernes hær satte efter kongen og nådde ham igjen på Jerikos ødemarker; og hele hans hær spredte sig og forlot ham. 6 Og de grep kongen og førte ham op til Babels konge i Ribla og avsa dom over ham. / 7 De drepte Sedekias' sønner for hans øine, og han lot Sedekias selv blinde og lot ham binde med to kobberlenker; så førte de ham til Babel. 8 I den femte måned, på den syvende dag i måneden - det var Babels konge Nebukadnesars nittende år - kom Nebusaradan, høvdingen over livvakten, en av Babels konges menn, til Jerusalem. 9 Han brente op Herrens hus og kongens hus, og alle Jerusalems hus - alle stormennenes hus - brente han op med ild. 10 Og hele den hær av kaldeere som høvdingen over livvakten hadde med sig, rev ned murene rundt omkring Jerusalem. 11 Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bortførte resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til kongen i Babel, og resten av hopen. 12 Bare nogen av de ringeste i landet lot høvdingen over livvakten bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere. 13 Kaldeerne slo i stykker kobbersøilene i Herrens hus og fotstykkene og kobberhavet i Herrens hus og førte kobberet av dem til Babel. 14 De tok også askebøttene og ildskuffene og knivene og røkelseskålene og alle kobberkarene som hadde vært brukt til tjenesten.

Daniel var blant de som kom til Babel fra Israel

Daniel 1.1. I Judas konge Jojakims tredje regjeringsår drog Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og kringsatte det. 2 Og Herren gav Judas konge Jojakim i hans hånd, og likeledes en del av karene i Guds hus, og han førte dem til Sinears land, til sin guds hus - han lot karene sette inn i sin guds skattkammer. 3 Og kongen sa til Aspenas, sin øverste hoffmann, at han skulde ta med sig nogen av Israels barn, både av kongeætten og av de fornemste, 4 unge gutter som var uten lyte og fagre å se til, og med evne til å tilegne sig all slags visdom og vinne kunnskap og bli kyndige i videnskap, og som var dyktige til å tjene i kongens palass, og at de skulde oplæres i kaldeernes skrift og tungemål. 5 Og kongen fastsatte hvad de hver dag skulde ha av kongens kostelige mat og av den vin han drakk, og bød at de skulde opdras i tre år, og når disse år var omme, skulde de bli kongens tjenere. 6 Blandt dem var av Judas barn Daniel, Hananja, Misael og Asarja. 7 Og den øverste hoffmann gav dem nye navn: Daniel kalte han Beltsasar og Hananja Sadrak og Misael Mesak og Asarja Abed-Nego.

Men ut i fra dette, så tok Daniel en viljes-beslutning om å følge Guds ord koste hva det koste ville. Dette gikk på dypet, da avgjørelsen ikke bare gjaldt da han var i sin ungdom, men livet ut!

Hadde Daniel de beste forutsetningene for å ta slike valg og bli den Guds mann og profeten han ble? Selvfølgelig ikke. Han kom ut i fra et folk som var ulydig imot Herren, Guds straff gikk over dem og han var meget ung. Men allikevel, på tross av dette bestemte han seg og satte seg selv fore at han ville ikke gjøre seg uren. De ytre omstendighetene er ikke avgjørende, men hjertes bestemmelse.

Hvordan berører og forandrer Gud oss?

Vi leser: 1. Tess. 5. 23 Men han selv, fredens Gud, hellige eder helt igjennem, og gid eders ånd og sjel og legeme må bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!

Gud vil hellige oss helt igjennom, men Satan vil lure og besnære oss. Satan kan klare og lure selv den «beste» og mest helhjertet troende hvis han ikke tar seg selv i vare og passer på.

1 Joh. b. 5. 18 Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke; men den som er født av Gud, tar sig i vare, og den onde rører ham ikke.

Selv «verdens» beste bibellærere Derek Prince ble lurt av Satan da hans første kone døde og han giftet seg på nytt med ei fraskilt. Kong David ble lurt, Samson ble lurt og utallige andre. Derfor er det så viktig å ta seg selv i vare.

Derek Prince ble lurt, men ikke profeten Daniel. Hvorfor? Han tok en bestemmelse da han var 17 år som han levde hele live på. Dette er forbildelig for oss. Men er det så viktig å følge Guds ord til punkt og prikke? Og hele livet?

Vi kan tale imot andre, og påpeke andres feil, synder og mangler. Og slik det er blitt i dag der tilsynelatende de som også lever i synd, ikke er så nøye med sitt liv etc. har fremgang. Jeg kan ikke og prøver ei heller å gi et fullgodt svar på alt dette. Men jeg vet for min egen del, det å følge Guds ord nøye er alfa og omega for å erfare Guds fulle velsignelse, hallelujah!

Det finnes andre synder enn å gifte seg med ei fraskilt eller som fraskilt gifte seg på nytt. Men vi kommer ikke utenom at som en brennende troende så er de «små» og aksepterte syndene som er de farligste egentlig. La meg ta et annet eksempel:

Nettporno er slik jeg ser det utenom skilsmisse og gjengifte Satan mest listige angrep på å lure og besnære oss troende som vil tjene Herren. Skal skrive en egen artikkel om dette som kommer etter denne.

Sluttkommentar:

Vårt sjelsliv består av tre deler:

1.) Forstand.

2.) Følelser.

3.) Vår vilje.

Alt disse tre bestanddelene vil Gud hellige og gjøre oss hele på.

Vi leser i Salem 23. 3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld.

I Grunnteksten står det at han gjenoppretter min sjel. Det er akkurat hva Gud gjør, han gjør oss hele som mennesker til ånd, sjel og legeme. Det gjorde han med Daniel, og det vil han også gjøre med meg og deg. Det var Daniels viljes-beslutning som avgjorde at han levde et liv fri fra synd eller i synd. Slik er det også med oss, det er når Gud får gripe vår vilje fullt ut, at vi blir seirende troende mennesker.

Fra mine bibelkommentarer Filipenser brevet 2. 12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres frelse med frykt og beven! Paulus omtaler menigheten som en Far snakker til sin barn når det skal begynne å stå på egne ben og klare seg selv. En er tilstede men også borte. Nå er det egentlig opp til barnet – som her menigheten – å vise hva den vil og evner. Forutsetningen er der, men videre vei og retning avgjør og bestemmer en selv.

13 For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje. Men Paulus kommer med en kjensgjerning som han hadde erfart selv; det er Gud som gjør en i stand til å tjene og elske ham. Vi skal ta våre bestemmelser og ha våre mål, men alt dette står Gud bak. Det er i ham vi lever, beveger, rører og er til.

14 Gjør alt uten misnøye og innvendinger, Kommer ikke det hele fra hjerte og en ønsker det selv, da gjør en det av misnøye og en har innvendinger mot å gjøre Guds vilje. Å tjene Herren er med glede, hvis en gjør noe for en må er det døde gjerninger sier Skriften.

15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil, midt i en vrang og fordervet slekt. Dere skinner blant dem som lys i verden Denne verdens barn trives i mørke og med synd. For en troende trives en men å være motsatsen, ved å leve som et Lysets barn noe som en også er. Vi leser i bergpreken, der finner vi den samme standarden som Paulus beskriver på de troende. Paulus sier; så dere kan være uklanderlige og rene. Jesus sier i Matt.5. 48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

16 og holder fast på livets ord, og jeg skal få den ros på Kristi dag at mitt strev og mitt livsverk ikke har vært forgjeves. Paulus hadde som mål for alt det han gjorde, Jesu Kristi dag. Dagen vi skal møte Jesus, bli han lik og vil få igjen hva som har skjedd med våre liv som troende, enten godt eller ondt. Skal vi få noe igjen den dagen er det avhengi av hvordan vi stiller oss ovenfor Guds ord og innretter vårt liv, ved å leve deretter.

17 Om jeg nå selv skal ofres når jeg gjør min hellige tjeneste og bærer deres tro fram som et offer, så er jeg likevel glad og gleder meg sammen med dere alle. I GT hadde en flere ofringer som en gjorde og praktiserte hele tiden. Nå i NT har vi et offer å frembringe; oss selv. Det er en glede at for den enkelte og det bringer glede også til andre troende at vi går Guds vei og gjør Guds vilje.

18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. Det ordet som Paulus nevner her glede, skal hvile over og være en del av hele den troendes liv og tjeneste for Herren og hverandre. Glede er også en del av den nye naturens substans da glede er det neste som kommer etter kjærlighet av Åndens frukt.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-530-katastrofen-bibellrer-og-pastor.html http://blog.janchristensen.net/2012/07/nr-448-terje-berntzen-tidligere-stor.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-679-evner-en-ikke-til-ha-et-stabilt.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-361-jan-age-torp-skjnner-ikke-og-vil.html http://blog.janchristensen.net/2011/10/nr-232-det-gjr-vondt-for-et-menneske.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-282-dde-david-wilkerson-fr-tiden.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-689-evangelist-svein-nordvik-hevder.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/ http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/

Nr. 694: De frafalne kristne advarer imot periferere syndere som ikke omhandler dem selv, men andre. Mens de sanne troende advarer også imot de syndene som rammer dem selv!

Nr. 694:

De frafalne kristne advarer imot periferere syndere som ikke omhandler dem selv, men andre. Mens de sanne troende advarer også imot de syndene som rammer dem selv!

Fariseerne og de skriftlærde på Jesu tid er som den Norske kristenheten er i det store og det hele. Det som omhandler andre har de en klar formening om, men det som berører dem, deres vennekrets og menighet/kirke, det tier de stille om, og forsvarere! Verden har egentlig ikke forandret seg stort på 2000 år, da menneskehjerte er likt som det alltid har vært.

Jer 17:9 Svikefullt er hjertet, mere enn noget annet, og ondt er det; hvem kjenner det?

Bilde av et hjerte, det er ikke noe å stole på et menneske eller våre hjerter, kun Gud og hans ord! Vi vet at OKS eller nå Romerikskirken som har bilde av et hjerte i logoen, det forteller mer enn tusen ord hvor de står i det åndelige landskapet.

Hva Jesus sa om datidens religiøse mennesker:

Matt. 23. 2 På Mose stol sitter de skriftlærde og fariseerne. 3 Derfor skal I gjøre og holde alt det de byder eder; men efter deres gjerninger skal I ikke gjøre. For de sier det, men de gjør det ikke; 4 de binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. 5 Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av menneskene; for de gjør sine minnesedler brede og sine dusker store, 6 og de vil gjerne sitte øverst ved gjestebudene og ha de øverste seter i synagogene 7 og få hilsninger på torvene og kalles rabbi av menneskene. 8 Men I skal ikke la eder kalle rabbi; for en er eders mester, men I er alle brødre. 9 Og I skal ikke kalle nogen på jorden eders far; for en er eders far, han som er i himmelen. 10 Heller ikke skal I la eder kalle lærere; for en er eders lærer, Kristus. 11 Men den største blandt eder skal være eders tjener. 12 Den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

Når vi så «lett» kan avsløre dagens kristne menigheter og forkynnere, hvorfor ikke forlate det synkende skipet og bli med f.eks. i Smyrna Oslo? Vi trenger å samles på nytt om Guds ord og bønn kjære venner!

Kong Saul ble forkastet av Gud fordi han sparte det beste og nest beste, men slo resten i bann. Slik er også dagens kristne som kan advare imot f.eks. homoseksuelle hedninger og abort som verdens mennesker lever i. Men gjengifte blant de troende, og i særdeleshet blant forkynnere blir enten stilltiende akseptert eller t.o.m. forsvart. Dette er å spare det best og nest beste som Kong Saul gjorde det.

1 Sam. 15. 1. Samuel sa til Saul: Det var mig Herren sendte for å salve dig til konge over hans folk, over Israel; så lyd nu Herrens ord! 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg vil hjemsøke Amalek for det han gjorde mot Israel, at han la sig i veien for ham da han drog op fra Egypten. 3 Gå nu avsted og slå Amalek, og slå med bann alt hvad hans er; spar ham ikke, men drep både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og får, både kamel og asen. 4 Så kalte Saul folket til våben og mønstret dem i Tela'im; det var to hundre tusen mann fotfolk og ti tusen mann fra Juda. 5 Da Saul kom til amalekittenes by, la han et bakhold i dalen. 6 Og Saul sa til kenittene: Gå bort, skill eder fra amalekittene og dra ned, så jeg ikke skal ødelegge eder sammen med dem! For I gjorde vel imot alle Israels barn da de drog op fra Egypten. Så skilte kenittene lag med amalekittene. 7 Saul slo amalekittene og forfulgte dem fra Havila til bortimot Sur, som ligger østenfor Egypten. 8 Og han tok Agag, Amaleks konge, levende til fange, og alt folket slo han med bann og drepte dem med sverdets egg. 9 Men Saul og folket sparte Agag og det beste og det næstbeste av småfeet og storfeet og lammene - alt som så godt ut - og vilde ikke slå dem med bann; men alt det fe som var ringe og usselt, det slo de med bann. 10 Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød således: 11 Jeg angrer at jeg har gjort Saul til konge; for han har vendt sig bort fra mig og ikke holdt sig efter mine ord. Da optendtes Samuels vrede, og han ropte til Herren hele natten. 12 Morgenen efter stod Samuel tidlig op for å møte Saul; da kom nogen og sa til Samuel: Saul er kommet til Karmel, og der har han reist sig et minnesmerke; siden vendte han om og drog videre ned til Gilgal. 13 Da nu Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har holdt mig efter Herrens ord. 14 Men Samuel sa: Hvad er da dette for en bræken av småfe som lyder for mine ører, og hvad er det for brøl av storfe jeg hører? 15 Saul svarte: De har ført dem med fra amalekittene; for folket sparte det beste av småfeet og av storfeet for å ofre det til Herren din Gud; men resten har vi slått med bann. 16 Da sa Samuel til Saul: Hold op, så vil jeg forkynne dig hvad Herren har talt til mig inatt! Han sa til ham: Tal! 17 Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øine, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet dig til konge over Israel. 18 Og Herren sendte dig avsted og sa: Gå og slå disse syndere, amalekittene, med bann og strid mot dem til du får gjort ende på dem! 19 Hvorfor lød du da ikke Herrens ord, men kastet dig over hærfanget og gjorde hvad ondt var i Herrens øine? 20 Da sa Saul til Samuel: Jeg har lydt Herrens ord og har gått den vei Herren sendte mig; jeg har ført Agag, Amaleks konge, hit og slått Amalek med bann. 21 Men folket tok av hærfanget småfe og storfe, det ypperste av det bannlyste, for å ofre det til Herren din Gud i Gilgal. 22 Da sa Samuel: Har vel Herren like så meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer, hørsomhet bedre enn fettet av værer; 23 for gjenstridighet er ikke bedre enn trolldoms-synd, og trossighet er som avgudsdyrkelse. Fordi du har forkastet Herrens ord, har han forkastet dig, så du ikke skal være konge. 24 Da sa Saul til Samuel: Jeg har syndet; jeg har overtrådt Herrens bud og dine ord; for jeg var redd folket og gav efter for dem. 25 Men forlat mig nu min synd og vend tilbake med mig, forat jeg kan tilbede Herren! 26 Samuel svarte Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med dig; for du har forkastet Herrens ord, og så har Herren forkastet dig, så du ikke skal være konge over Israel. 27 Dermed vendte Samuel sig og vilde gå. Men Saul grep fatt i kanten av hans kappe, så den blev revet av. 28 Da sa Samuel til ham: Herren har idag revet kongedømmet over Israel fra dig og gitt det til en annen, som er bedre enn du. 29 Og Israels trofaste Gud lyver ikke og angrer ikke; for han er ikke et menneske, så han skulde angre. 30 Saul svarte: Jeg har syndet, men vis mig allikevel nu ære for mitt folks eldste og for Israel og vend tilbake med mig! Så vil jeg tilbede Herren din Gud. 31 Da fulgte Samuel Saul tilbake, og Saul tilbad Herren. 32 Så sa Samuel: Før Agag, Amaleks konge, hit til mig! Glad i hu gikk Agag bort til ham, og Agag sa: Visselig, dødens bitterhet er veket bort. 33 Men Samuel sa: Likesom ditt sverd har gjort kvinner barnløse, så skal nu din mor bli barnløs fremfor andre kvinner. Så hugg Samuel Agag ned for Herrens åsyn i Gilgal. 34 Derefter drog Samuel til Rama, men Saul fór op til sitt hus i Sauls Gibea. 35 Og Samuel så ikke Saul mere helt til sin dødsdag, for Samuel sørget over Saul. Men Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.

Amalek er et bilde på kjødet, vi kan ikke «spare» noe av kjødet. Gjengifte er like mye synd som drap. At forkynnere skiller og gifter seg på nytt igjen etter skilsmisse er like mye synd som massedrap for Gud. En liten synd er like ille som mange svære.

Jakob 2. 10 For enhver som holder hele loven, men snubler i én ting, han er blitt skyldig i alle.

Vi er lysets barn, derfor fordrer Herren desto mer av oss!

Jer 30:21 Og hans herlige skal være av hans egen ætt, og hans hersker utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren.

Verdens barn hverken vil eller kan tre nær Herren. Men det kan Guds barn. At forkynnere, Pastorer og andre med leder ansvar i Guds menighet tør og vil tre nær Herren vitner om overmot hvis de er skilt, gjengiftet og lever i hor som troende og forkynnere.

Verdens største og farligste synd må vi se i lys av hvor vi står i det åndelige landskapet.

Verdens barn lever og vandrer i mørke, men hva med Lysets barn? De lever o g vandrer også i mørke når de f.eks. godtar gjengifte blant forkynnere og de med leder ansvar. Hvor vil dette ende?

De frafalne kristne advarer imot periferere syndere som ikke omhandler dem selv, men andre. Mens de sanne troende advarer også imot de syndene som rammer dem selv! Akkurat som på Jesu tid.

Gud forlanger mer av oss troende, ja fullkommenhet. Men hva finner han? Lunkenhet, middelmådighet og unnskyldninger for å ikke følge Guds ord.

Men det skjer også mye godt, og det er de som står for Herren og Guds ord. Her i Norge er dette dessverre ikke de frikirkelige i det store og det hele, men mer blant lutheranere og andre. Snart eneste frimenighet her i Norge som advarer imot synd er Smyrna Oslo, det er heldigvis også noen Lutheranere og andre som tør og er villige til å holde frem Guds ord og forkynne hans råd til frelse, forløsning, helbredelse, gjennopprettelse og helliggjørelse.

Sluttkommentar:

Ønsker du å støtte oss? Vi trenger din støtte nå. Her er kontonummeret i Posten: 0535 06 05845

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-572-hvordan-kunne-det-ga-sa-grnt.html http://blog.janchristensen.net/2013/03/nr-569-finnes-det-avlatsbrev-ogsa-i-var.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-561-romerikskirken-tidligere-oslo.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://janchristensen.net/index2.php?side=linker

Nr. 693: Søkelys er redd for at jeg skal bli stemplet som kjetter fordi jeg ikke tror på en Triade-Gud og et evigvarende helvete for de ikke troende!

Nr. 693:

Søkelys er redd for at jeg skal bli stemplet som kjetter fordi jeg ikke tror på en Triade-Gud og et evigvarende helvete for de ikke troende!

Arius som ikke ville godta den ubibelske treenighetslæren ble kalt for kjetter selv om hans lære var bibelsk og de som gikk imot ham var ubibelske og usanne lærere om Gud. Den som vil gå Guds vei i denne verden må alltid regne med motstand, forakt og bli kalt for både det ene og det andre. Her er Arius den Guds mannen som han var:

Fra Wikipedia: Arius' teologi er blottet for følelsen av gudsmysteriet. Argumentene hans er mer filosofiske enn teologiske og ved hjelp av en steril logikk nådde han frem til sine konklusjoner om Gud. Først og fremst tenkte ut fra nyplatonske forutsetninger, som for eksempel at Gud er evig og en ukjent monade. Denne forståelsen av Gud er utgangspunktet og leder ham til konklusjonen rent logisk at Sønnen ikke kan være gud på samme måte som Faderen. Hans grunnleggende tese blir da at «det var en gang sønnen ikke var». Et veldig viktig skriftsted for ham i denne sammenheng var Ordspråkene 8,22 «Jeg var det første som Herren frembrakte, hans første verk i fordums tid». I et sitat av Arius fra ca. 320 (overlevert av Athanasius av Alexandria og Epiphanus): «Derfor er der tre vesener (hypostaser), Faderen, Sønnen og Den hellig Ånd. Og Gud, der er alle tings årsak, er den eneste uten begynnelse (anarchos), men Sønnen, der ble født uten for tiden av Faderen og skapt og grunnlagt forut for tidsaldrene, var ikke, før han ble født, men, født uten for tiden forut alle, fikk han alene eksistens av den ene Fader.» Arianismen er en teologisk lære som har som bakgrunn fra den aleksandrinske presten Arius' lære. Arius levde cirka 260-336. Ifølge arianismen er Sønnen (Jesus Kristus) et skapt vesen, den første og høyeste av alle skapte vesener, men han er ikke guddommelig. Det har vært en tid da Guds Sønn ennå ikke var, er en kort slagordsform av arianismens kjernepunkt på kristologiens område. Faderen (Gud) har skapt Sønnen av intet, og senere enn ved tidenes morgen. Selv om Sønnen er Faderens mest fullkomne verk er de vesensforskjellige, og Guds Sønn kalles Sønn kun i samme forstand som menneskene kalles Guds folk. På samme vis er Den Hellige Ånd Faderens nest mest fullkomne skaperverk. Faderen er altså alene størst, og Treenighetsbegrepet kan ikke appliseres om Gud..

Søkelys ved Kjell Andersen skriver: Et annet problem Jan Kåre Christensen også sliter med, er at han rent teologisk på mange måter har brutt med det som de fleste oppfatter som klassisk evangelisk kristendom og at han derfor også vil bli oppfattet som en "kjetter" i mange sammenhenger.

Jan Kåre Christensen's "himmelske blogg" har helt åpenbart to primære mål, nemelig å blottlegge troende menneskers synder i samme ånd som driver den kontroversielle "Amigthywind sekten" til å publisere videoer på You Tube som bretter ut feiltrinn og synder som tidligere medlemmer skal ha begått. Det andre målet Jan Kåre Christensen har med sin blogg er å proklamere religiøse budskap som andre kristne oppfatter som vranglære. Som kjent forkaster bibellærer Christensen et av sentraldogmene i den kristne tro som lærer at Bibelens Gud har åpenbaret seg som en treenig Gud, som Fader, Sønn og Hellig Ånd. Jan Kåre Christensens lære om "guddommen" er ikke modalistisk eller preget av "Jesus Only" som i realiteten er en slags "funksjonstrinitarisme", men minner mer om Jehovas Vitners "to-Guds-lære" der Jesus er "en gud under Gud." Selv om Jesus gjentatte ganger identifiserer seg selv som ett med den Allmektige "jeg er" og dermed også identifiserer seg som "allmektig", har Jan Kåre i realiteteten gjort Jesus til en mindreverdig Gud nummer to. Dette er helt avgjort tankegods som er hentet fra Jehovas Vitners bibelforståelse. Mens den kristne kirke lærer at det er en Gud (ett guddomsvesen) som har åpenbart seg som tre personer lærer Jesus Only at den ene Gud har åpenbart seg i tre funksjoner (eller modus). Dermed kan man faktisk omtale "Jesus Only" teologien som en "funksjons-trinitarisme", mens læren til Jan Kåre i realiteten er polyteisme med to guder. Skal man tro hva Jan Kåre forkynner er Den Hellige Ånd slett ikke Gud slik klassisk kristendom lærer og han forkynner dermed et annet evangelium. Et annet klassisk dogme som Smyrna forsamlingens bibellærer forkaster er tanken om at fortapelsen innebærer evig pine. Denne ideen som har blitt omfavnet av en rekke religiøse strømninger har i de siste årene fått økt oppslutning spesielt i liberalteologien samt i enkelte religiøse sekter. "Christensen sprer blasfemisk lære; at hverken Jesus eller Den Hellige Ånd er Gud og at fortapelsen ikke er evigvarende," skriver forkynner Bjørn Storm Johansen i en mail til Søkelys. (sitat slutt).

Dette er harde utfall imot meg og Smyrna Oslo.

Men vi tror på f.eks. det samme som Adventistene om hva fortapelsen innbefatter, de er da på verdens basis ca. 20 Millioner.

Vi tror om Jesus mye av det samme som den Koptiske Kirke, de er X antall Millioner medlemmer. Tar derfor med hva Adventistene og den Koptiske Kirke lærer. Det får være svar godt nok til Søkelys og Kjell Andersen. Har flere artikler om disse emnene både på blogg og hjemmeside.

Adventistene om evig fortapelse som Smyrna Oslo deler samme syn som:

De onde blir tilintetgjort i stedet for å være i en evig fortapelse

Hva tror adventistene om fortapelsen? Adventistene tror på en fortapelse, dvs. at syndens lønn er døden. Bibelen forklarer mange steder døden som en drømmeløs søvn. De tar avstand fra tanken om at Gud skal pine sine skapninger i tider uten ende, noe som gjør Gud til en torturist i særklasse. Det er Guds fiende, djevelen, som er ansvarlig for lidelsen. Gud vil ikke gjennom evigheten beholde noe av djevelens bidrag i tilværelsen. Adventistene tror at synd og mennesker som ikke vil la seg frelse, blir utslettet på dommens dag. Knapt noen annen læresetning enn den om skjærsilden og de ugudeliges evige straffedommer, har skapt flere gudsfornektere, og mer fortvilelse. Adventistsamfunnet står for et positivt og lyst syn på Gud. Han ønsker et frivillig og lykkelig folk, og ikke mennesker som skal skremmes eller trues inn i himmelen. Guds handlinger er ikke vilkårlige og hensynsløse. Han frelser med kjærlighet og ikke med makt eller tvang.

Evangeliekirken i Arendal lærer også rett her:

La meg komme med noen skriftsteder som underbygger det jeg mener.

Først i 1. Mosebok 3:22: Og Gud Herren sa: Se mennesket er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Bare han nå ikke strekker ut sin hånd og tar også av livets tre, og eter og lever evig. Sitat slutt. Her står det faktisk at det IKKE var meningen at mennesket skulle leve evig etter syndefallet! Ingen kan vel være uenig i det?

Det neste jeg vil vise står i 1. Samuel bok 28:15: Og Samuel sa til Saul, hvorfor har du uroet meg og hentet meg opp? Sitat slutt. Her viser Samuel oss at han "sover! i graven. Og skal først vekkes på den ytterste dagen, hvor alle i gravene skal stå opp. Da til den endelig dom. Men en spåkone manet Samuel opp før tiden. Det samme skjedde med Moses og Elias. De ble uroet og ble hentet opp av Jesus. Det samme skjedde også med Martha og Marias bror, Lasarus i graven. Etter 4 dager i graven ble Lasarus uroet og hentet tilbake til livet, men det vanlige hadde vært at han hadde blitt i graven til oppstandelsesdagen. Vi ser her at disse personene var døde og "sover." Et skriftsted til som understreker hvor for eksempel profeten Samuel og Kong Saul og sønnene hans var etter døden. Det kan vi lese i 1. Samuelsbok 28:19: Samuel sier her til Saul, sitat: "I morgen skal du og dine sønner være hos meg." Sitat slutt. Her står det klart og tydelig at Samuel som var en Herrens mann skulle være sammen med Saul og hans sønner i dødsriket. Saul var da en frafallen fra Herren. Til slutt vil jeg nevne Lasarus og den rike mannen. Den historien som ble fortalt av Jesus er ingen frelseshistorie, for da måtte jo alle fattige komme til Paradis og alle rike til Pinens sted. Så hva mente egentlig Jesus med den historien. Da gjør det godt å lese det som bibellærer Jan Lillby skriver:

EN VIDERE BELYSNING

Av Jan Lilleby

Jeg kunne ikke bare la Bullingers artikkel stå igjen uten å komme inn på det som nå må være leserens neste spørsmål: Hvis ikke historien om Lasarus og rikmannen gjaldt reelle ting "etter døden" - hva var så grunnen til at Jesus omtaler personene som slike som faktisk tenkte, talte og handlet etter deres "død"? Jesus beskriver sågar at det var satt en stort avgrunnsvelg mellom Lasarus i Abrahams skjød og rikmannen som pintes i dødsriket (vers 26). Dette høres jo mektig virkelig ut, ikke sant? Og rikmannen trygler om at Lasarus måtte komme og svale rikmannens tunge med en finger dyppet i vann (vers 24), noe som kanskje måtte ha fått nakkehårene til jødene som hørte historien - til å reise seg i skrekk!

Vel, uten sammenligning for øvrig, - la meg nevne Æsobs Fabler, kjente greske eventyrlignelser for å fortelle en generell sannhet men med en OPPDIKTET historie. Dere vet, - reven, kråka og ostebiten. Eller om han som ropte ulv så mange ganger, at når ulven en dag virkelig dukket opp, gadd ingen høre - og ulven fikk dermed fritt leide. Enkle lignelser eller eventyrbiter brukt for å fremme en generell sannhet. Eller historien (slike historier er jo uten ende…ikke sant?) om den "kloke" men late bonden som ville lette sitt arbeide, og derfor fant ut at han heller ville sitte på den grenen han skulle sage av - for iførste omgang å lette sitt slit, - men som endte opp i en tragedie, som var prisen for å være lat! Han falt ned med grenen og slo seg i hjel. I stedet skulle bonden heller kostet på seg en litt mer omstendig metode: Kjøpe en stige og stå på den, lent opp til trestammen, og trygt og sikkert sage av den nevnte berømmelige grenen. Latskapen kostet ham livet - men historien som sådan var oppdiktet. Det blir dermed ikke å regne som en løgn, for det fremgår av selve historiens karikatur av den uheldige at den er oppdiktet med overlegg.Slik blir den rike mann karikert av Jesus, og overført på det vantro Israel og deres fariseere.

En annen av de mange endeløse ordbildene som er brukt ofte, den dag i dag, er at "den som graver en grav for andre, vil selv falle ned i den". Og kjære leser: Dette var det Jesus brukte "historien om Lasarus" til: Å dikte opp en gitt historie og en problematikk, - som ikke i seg selv var en sann historie, - men som skulle PEKE PÅ EN SANNHET UTENFOR SELVE HISTORIEN.

Hva var det Jesus pekte på med sin "Æsop fabel"? Jo, vi finner dette tydelig i hans svar, Luk.16, 31 der Jesus bruker Lasarus` svar til den fortvilte rikmannen (her blir rikmannen karikert/latterliggjort) om hans ønske om at noen måtte komme tilbake fra de døde, for å advare Israel mot å havne i fortapelse: "Men han (Lasarus) sa til ham (rikmannen): Hører de ikke Moses og profetene, da vil de (Israel) ikke la seg overbevise om noen står opp fra de døde."

Jesus brukte fabelen eller historien til å refse Israels ulydighet i forhold til å tro Moses og profetenes vitnesbyrd om Messias! Derfor kan den ikke brukes ord for ord, som om den skulle være et leksikon om liv - død - dom - frelse - fortapelse. Der må hele Bibelen få tale, og den må få tale uten at det skulle bli hentet inn motsigelser fra historier som Jesus diktet opp for å fremme en generell sannhet.

Du vil se av min siste artikkel i denne artikkel-samlingen, at selve falsklæren som fariseerne drev bl.a. om evig pine for de som ikke trodde deres falsklære, kommer fra hedenske kulturer og aldri fra jødiske - og derfor ikke fra Moses og profetene. Fariseerne brukte trusselen om evig pine i et helvete som en maktfaktor til å få folket til å underkaste seg deres onde lære, og slik kunne suge pengene av folket helt urettmessig! Fariseerne forstod at Jesus talte om dem - og tilslutt korsfestet de Jesus. Jesus punkterte all deres onde falsklære både om liv og død, så det gjøv etter! Med Den rike mann og Lasarus, slår Jesus fariseerne midt i ansiktet… med deres egne løgner og dumheter! Vi tror på en fortapelse, dvs. at syndens lønn er døden. Bibelen forklarer mange steder døden som en drømmeløs søvn. Vi tar avstand fra tanken om at Gud skal pine sine skapninger i tider uten ende, noe som gjør Gud til en torturist i særklasse. Det er Guds fiende, djevelen, som er ansvarlig for lidelsen. Gud vil ikke gjennom evigheten beholde noe av djevelens bidrag i tilværelsen. Vi tror at synd og mennesker som ikke vil la seg frelse, blir utslettet på dommens dag. Knapt noen annen læresetning enn den om skjærsilden og de ugudeliges evige straffedommer, har skapt flere gudsfornektere, og mer fortvilelse. Vi står for et positivt og lyst syn på Gud. Han ønsker et frivillig og lykkelig folk, og ikke mennesker som skal skremmes eller trues inn i himmelen. Guds handlinger er ikke vilkårlige og hensynsløse. Han frelser med kjærlighet og ikke med makt eller tvang.

Hva vil da skje med Satan, Antikrist, den Falske Profet, de Falne Englene, demonene, alle ugudelige og vantro? De vil bli tilintetgjort og utslettet. Utslette: verb trans. utslette ['ʉːtʃletə] ødelegge, fjerne helt.

Ildsjø

Dette vil alle fortapte møte til slutt; Gud Fader som en fortærende ild!

Når det gjelder fortapelsen så får jeg en del ting ikke til å stemme med den Gud som jeg har lært og kjenne. Dersom vi også tar med Det gamle Testamentet, så er summen av helvede kanskje litt annerledes enn vi tror?

For det første så heller jeg mere og mere til det som adventistene mener, at de ufrelste til slutt skal dø en gang etter døden! Da mener jeg, at gjennom dødsriket og dommen, vil de ufrelste bli tilintetgjort.

Foreksempel: Dersom helvete hadde vært evig for de som døde ufrelste, så hadde det vært helt umulig og sette barn til verden! Det hadde vært et sjansespill uten sidestykke i historien! Dersom flesteparten av menneskeheten er på vei til fortapelsen hvor der er evig pine, da er det jo meget bedre og ikke være født! Da skylder vi vel blant mange andre, også abortlegene, en unnskyldning! De har i mange år nå fjernet fostre som er på vei til helvete. Da fostrene blir tatt av dage så tidlig, klassifiserer de ikke til et evig liv med ild og svovel! Husk at det er bare et fåtall som omvender seg til Kristus!

Som du vet, Staven, så er det ikke alle mennesker, selv fra kristne foreldre, som blir frelst. Sjansen for at et menneske kommer til troen er vel ca. 10 prosent i Norge. I de fleste andre land er prosentdelen enda mindre. Skulle menneskene da ta sjansen på å gi liv til sine barn, dersom sjansen var 90 prosent eller mer, at de en gang skulle havne i helvete, sammen med djevelen og hans demoner? Nei, jeg tror ikke det! Det står heller ikke en eneste plass i bibelen, at det er risikofyllt og sette barn til verden. Tvert i mot, det står at Gud ønsket at menneskenes barn skulle bli så mange som himmelens stjerner...Ingen i Det Gamle Testamentet og i Det Nye Testamentet advarer mot å sette barn til verden. Jesus gjorde det ikke og heller ikke apostlene.

En annen sak er om Noa! Gud utslettet ca. 2 millioner mennesker i syndefloden, men Han sparte 8 stykker. Det resulterte i at synden fortsatte på jorden, og dersom vi skal regne ut hvor mange som vil komme til helvete på grunn av dette, i fortid, nåtid og framtid, så vil nok tallet bli på ca. 15 MILLIARDER mennesker eller flere. Kan du se for deg en slik mengde i helvete? Jeg tror absolutt ikke, at Gud ville tillate, at dette store antallet skulle pines i alle evighet. Her må det være feil med oversettelsen fra de hebraiske og de greske skrifter, og det er det! Det kan du lese foran dette stykket.

Uansett, så er det Jesus vi må omvende oss til og tro på, selv om helvete finnes eller ikke, og dersom du vil inn i himmelen, så kommer vi inn der, selv om vi ikke tror på et evig helvete! MEN HELDIGVIS SÅ FORTELLER GUDS ORD I GRUNNTEKSTEN AT DE UFRELSTE SKAL BLI TILINTETGJORT, OG DET ER JO AKKURAT DET DE ØNSKER, SLIK AT HER FÅR BEGGE PARTER SINE VALG OPPFYLT!

Evig pine, evig død

Forestillingen om et evig brennende helvete der fortapte menneskesjeler vrir seg i smerte og tortur gjennom all evighet har skapt både kvaler og problemer for mange kristne. Det skal ikke legges skjul på at enkelte skriftsteder - eller rettere sagt oversettelser - tilsynelatende støtter dette synet. Det er likevel vanskelig å forene en slik tolkning med Bibelens framstilling av en rettferdig og barmhjertig Gud som dømmer menneskene etter deres gjerninger. La oss se nærmere på de problematiske bibelversene.

Helvete.

«Så skal han si til dem på venstre side: Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og disse skal gå bort til evig pine, men de rettferdige til evig liv» (Matt. 25,41.46). Den greske grunntekst (Textus Receptus) sier: «Da vil han si også til dem på venstre: Gå fra meg, de forbannete, til ilden den evige, som er beredt for djevelen og hans engler. . . .Og de skal gå bort disse til straff evig, men de rettferdige til liv evig». «Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn» (Åp. 14,11). Grunntekst: «Og røken fra deres pine stiger opp til evigheter evigheters, og de har ingen hvile dag eller natt som tilber dyret og dets bilde». «Men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss. Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straff de skal lide blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet» (2 Tess 1,7-9). Grunntekst: «Og til dere som blivende betrengt, hvil med oss ved åpenbaringen av Herren Jesus fra himmelen med englene av hans makt, i flammes ild, givende straff til dem som ikke kjennende Gud, og til dem som ikke adlydende evangeliet Herrens vår Jesus Kristus, de som straff skal lide, en ødeleggelse (undergang) evig, bort fra ansikt Herrens, og fra herligheten av kraften hans». La oss gå disse versene etter i sømmene.

«Evig»

Det første vi skal merke oss, er at både Matt 25, Åp. 14 og 2 Tess 1 bruker det greske ordet «aion» (i forskjellige grammatiske bøyninger) om «evig». Dette betyr «langvarig», «evig», «noe som aldri tar slutt», men også «tidsspenn», «levetid», «generasjon». Uttrykket «aion» brukes derfor både for et begrensettidsrom og for et ubegrenset tidsrom, «evighet». Ordet brukes med andre ord ikke ubetinget om «evig» i betydningen noe som aldri tar slutt. I Åp. 14,11 brukes uttrykket aionas aionon (evigheter evigheters), og i Åp. 20,10 brukes aionas ton aionon (evighetene evighetenes) for riktig å understreke at straffen er evig. Den kan ikke omgjøres i evighetenes evigheter.

«Pine»

Det er egentlig ikke ordet «evig» som skaper problemer. Det er ordet «pine» som volder kvaler. La oss se nærmere på dette uttrykket. Matt. 25, 41.46 - «Evige ild. . .evig pine». I den greske grunntekst står det slik: «ilden den evige» (v. 41) og «de skal gå bort disse til straff evig» (v. 46). I den norske bibel står det «evig pine» i v. 46, men i den greske grunntekst står det «kolasis», som betyr «straff», «tortur». Ordet kan altså bety «tortur», men kan også bety «straff». Hvilket valg samsvarer best med bildet av en rettferdig og barmhjertig Gud? Torturerer Gud mennesker? Åp. 14,11: «Røken av deres pine stiger opp i all evighet». Grunntekst: «røken fra pinen deres». Her brukes det greske ordet «basanismu» for «pine». Det betyr «tortur», «pine», «plage», og i henhold til greske ordbøker står det i Åp. 14,11 i betydningen «evig fortapelse». 2 Tess. 1,7-9: «evig fortapelse». Gresk: «De som straff skal lide, en undergang evig». Ordet «straff» er «diken», som betyr «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning». Ordet «undergang» er«olethron», som betyr «ødeleggelse», «tilintetgjørelse», «undergang». 2 Tess. 1,7-9 er nøkkelen til disse problematiske versene i Bibelen: «Den straff de skal lide blir en evig fortapelse.» Paulus sier her at de ugudelige skal lide en evig undergang, ødeleggelse, tilintetgjørelse - at straffen de lider er en evig fortapelse, evig død og ødeleggelse, og ikke evig tortur. Det høres rimelig ut, og øver ikke vold på Guds karakter. Det er i lys av dette vi må forstå de andre versene. Det er det enkle som skal tolke det vanskelige. I Matt 25,46, står det «evig pine», som også betyr «evig straff». Denne betydningen er også i samsvar med Paulus. I Åp. 14,11 står det. «Røken av deres pine». Her brukes ordet i betydningen «evig fortapelse», som også er i samsvar med Paulus.

«Fortære»

La oss se på Åpenbaringen 20,9 om de ugudelige: «Og de drog opp over den vide jord og omringet de helliges leir og den elskede stad. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem.» Ordet «fortærte» er på gresk «katephagen», som betyr «sluke», «fortære». De ugudelige blir rett og slett fortært, tilintetgjort i en ild som ødelegger både sjel og legeme, som Jesus sier.

De fortapte i den evige pine. Utsnitt fra Michelangelos utsmykning i Det sixtinske kapell i Vatikanet De fortapte i den evige pine. Utsnitt fra Michelangelos utsmykning i Det sixtinske kapell i Vatikanet Og Åpenbaringen 20,10: «Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet.» Grunntekst: «Og djevelen den forførende dem ble kastet i sjøen ildens og svovel hvor også dyret og løgnprofeten. Og de skal pines dag og natt i evighetene evighetenes». Her står det at djevelen skal pines dag og natt i all evighet. La oss også se på Esekiel 28,14.18.19 om djevelen/Satan/Lucifer, og hvordan det går med ham til slutt: «Du var en salvet kjerub med dekkende vinger, og jeg satte deg på Guds hellige fjell. Der gikk du omkring blant skinnende stener. . . .Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Derfor lar jeg ild gå ut fra deg, og den skal fortære deg. Jeg gjør deg til aske på jorden for alle deres øyne som ser deg. . .Alle de som kjente deg blant folkene, er forferdet over deg. En redsel er du blitt, og du er blitt borte - for evig tid.»

Her sier jo Esekiel rett ut at Satan skal fortæres og bli til aske. Han blir tilintetgjort og forsvinner, «blir borte» for evig tid. Det hebraiske ord som brukes her for «fortære», er «akal», som betyr «brenne opp», «fortære». Som vi så i Matt 25,41, skal de fortapte mennesker gå bort til «. . .den evige ild, som er beredt for djevelen og hans engler.» Siden djevelen blir fortært og gjort til aske, er det rimelig at de fortapte som går til den samme ild, lider samme skjebne. De blir også fortært og blir til aske. Det er en total ødeleggelse, og som vi skal se, blir også sjelen ødelagt i denne ilden. Det blir verken rot eller gren tilbake, sier profeten Malakias: «For se, dagen kommer! Den brenner som en ovn. Da skal alle overmodige og hver den som gjør ondt, være som halm, og dagen som kommer skal sette dem i brann, sier Herren, hærskarenes Gud, så den ikke levner dem rot eller gren. . . . Da skal dere tråkke ned de ugudelige. De skal være som aske under fotsålene deres på den dag jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud» (Mal 4,1.3). De ugudelige skal brenne opp, sier Malakias, og det blir ikke rot eller gren tilbake, dvs. ingen ting. De blir til aske, sier han. De blir tilintetgjort.

Sodoma/Gomorra

«Da lot Herren det regne ned over Sodoma og Gomorra svovel og ild fra Herren, ut av himmelen. Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken. . . .Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn, og han så ut over Sodoma og Gomorra og hele slettelandet, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn. Slik skjedde det, at da Gud ødela byene på sletten, da kom Gud Abraham i hu og førte Lot midt ut av ødeleggelsen, da han ødela de byene som Lot hadde bodd i» (1 Mos 19,24.25,27-29). «. . .likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild» (Judas 7). Grunntekst: «. . .er satt fram fram som eksempel, ilds evig straff lidende». Også her brukes ordet«diken» for «straff», og betyr som før nevnt: «rett», «rettferdighet», «domsavsigelse», «utøvelse av en domsbeslutning.» Oldtidsbyene Sodoma og Gomorra ble fullstendig ødelagt av ild, en «evig ild», sier Judas. Igjen blir det greske ord «aionu» (av rotordet «aion») benyttet. Hva mener så apostelen med dette uttrykket? Sodomas flammer er forlengst sloknet, og områdene der disse byene lå, ligger nå ved bredden av Dødehavet, eller under vann. Det kan derfor ikke dreie seg om «evig ild» i den forstand at den brenner i all evighet. Men som vi har sett, kan også ordet «aion» bety et «begrenset tidsrom». Fordi flammene forlengst er sloknet, er det vel logisk nok å tolke ordet i denne betydningen? Den «evige ild» brenner så lenge det er noe å brenne. Når alt er blitt til aske, slokker ilden.

Sjelen

Jesus om «den annen død»: «Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!» (Matt 10,28). Her sier Jesus at både sjel og legeme blir ødelagt i helvete. Jesus sier ikke at de skal lide i all evighet, men skal ødelegges. Hvor mye er det tilbake av et menneske når både sjel og legeme er ødelagt? Det greske ordet for «ødelegge» er her «apolesai», som betyr «ødelegge» «tilintetgjøre», «gå til grunne.» Sjelen er altså ikke udødelig, men kan gå til grunne og ødelegges.

Er Gud en mega-torturist?

Ingen av oss ønsker vel å tjene en Gud som lar fortapte mennesker pines i smerte i all evighet for de synder de har begått i et kort liv her på jorden. Et menneske som har levd i 70 år her på jorden skal med andre ord pines i vånde og smerte i milliarder på milliarder og atter milliarder av år- i all evighet i et evig brennende helvete? Hvor har Guds nåde, barmhjertighet, medynk, rettferdighet og kjærlighet tatt veien? Er dette til noen glede for de pårørende som er blitt frelst? Vil de som tror på evig pine svare på hva slags Gud vi har å gjøre med? Tenk om du var på den nye jord, mens ditt elskede barn, eller venner, familie etc. var gått fortapt. Ville det være noen glede for deg å vite at Gud pinte, plaget og torturerte dine kjære i et helvete i all evighet? Selvsagt ikke! Kanskje du etter å ha hørt på de fortvilte skrikene deres noen tusen år, bønnfalt Gud om å la dem få slippe. Og skulle Gud da svare at han selvsagt ikke ville la dem slippe, men at de skulle ligge der i smerte gjennom all evighet? Hva slags bilde er dette av Bibelens Gud som elsket verden så høyt at han lot sin egen Sønn nagle til et kors som en forbryter for at du og jeg skulle bli frelst? Det er mange mennesker som har tatt avstand fra Gud og ikke ville ha noe med ham å gjøre på grunn av denne skrekkelige vranglæren. Deres logikk og sunne fornuft fortalte dem at det bildet av Gud de populære evig pine-forkynnere serverte, ikke passet riktig inn, så de tok farvel med en slik Gud. Men vår Gud er ikke slik. Han er ikke en mega-torturist som plager og piner folk gjennom evighetenes evigheter. Synes du dette høres rimelig ut? Heldigvis er ikke dette den Gud som Bibelen framstiller. Han er full av medynk for sine skapninger. Hvordan kunne han gi sin Enbårne Sønn for å frelse mennesker fra synden og fortapelsen, men plage og torturere fortapte mennesker gjennom all evighet? Gud er rettferdig. Det står da uttrykkelig i Bibelen at alle skal bli dømt og straffet etter sine gjerninger. Er det en rettferdig Gud som plager og piner mennesker i all evighet for det de har gjort i en kort levetid? Synes du dette er et riktig bilde av den medfølende Jesus som ga sitt liv for deg og meg? Selvfølgelig ikke.

Guds kjærlighet

Er Guds kjærlighet større enn menneskets kjærlighet? Eller er menneskets kjærlighet større enn Guds kjærlighet? Svaret er vel enkelt nok: Guds kjærlighet er størst av alt, den overgår enhver forstand og enhver beskrivelse. Les bare Johannes 3,16. La meg nå stille et spørsmål. Hvis et menneske hadde et barn som døde uten å ha tatt imot Jesus, ville foreldrene ha plaget og pint dette kjære barnet i all evighet? De fortvilede skrikene, smerten, lidelsen gjennom all evighet, uten opphold -ville du gitt ditt barn en slik skjebne? Og her vil du svare Å nei, nei, hvordan kan du tro noe slikt? Men da er jo foreldrenes kjærlighet til sitt barn større enn Guds kjærlighet til menneskene! Foreldrene ville ikke gjøre slikt mot sine kjære, men Gud, hvis kjærlighet til sine skapninger overgår all forstand, ville altså gjøre det? Er det ikke noe som skurrer her? Bibelen skildrer ikke vår himmelske Far som en supertorturist, men derimot som en barmhjertig og rettferdig Gud, full av nåde og medynk for sine skapninger. Vil en rettferdig dommer dømme et barn som har stjålet 50 øre til døden eller til livsvarig fengsel? En annen ting: Hvis de ugudelige ligger i helvetes ild og pines i all evighet, så har de jo en bevisst tilværelse! De føler smerte og fortvilelse. Da har de jo evig liv! Et miserabelt liv er det nok, men likevel evig! Er dette hva Bibelen lærer?

Syndens lønn

Den forferdelige læren om evig pine kan tilbakevises med et eneste bibelvers: «Men syndens lønn er døden" (Rom 6,23). Grunntekst: «For lønnen syndens (er) død». Kan du se hva syndens lønn er for de ugudelige? Døden - evig død, og ikke evig «pine» og «evig liv» i fortvilelse.

Men så vil noen innvende: Det er riktig at syndens lønn er døden, men det er jo en oppstandelse fra de døde på dommens dag, og da skal alle få sin lønn - enten evig liv eller evig pine. Men dette er blitt besvart i ovenstående analyse, som gjør det klart at den ugudeliges lønn er evig ødeleggelse av både legeme og sjel, dvs. evig død. Dette er syndens ytterste konsekvens.

Oppsummering

La meg oppsummere det slik:

1. Det står noen få steder i Bibelen at de ugudelige skal «pines» i all evighet.

2. Men Paulus i 2 Tess. 1,7-9 gir det riktige bilde de andre versene skal tolkes i henhold til. De ugudelige lider en evig fortapelse, sier han. Ordet «pine» kan også bety «straff» iflg gresk grunntekst. Straffen er evig fortapelse, sier han. Dette er meget viktig å forstå.

3. Straffen er evig, sier Paulus. Men både legeme og sjel blir tilintetgjort, ødelagt, går til grunne, sier Jesus. Åp. 20 sier at Satan blir kastet i ildsjøen og skal «pines dag og natt i all evighet». Men Esekiel sier at Satan skal bli tilintetgjort og bli til aske.

4. Dermed ser det jo ut til at det er motsetninger i Bibelen. men det er det ikke. Vi skal derimot tolke de vanskelige skriftstedene ut fra de enkle, og Paulus gjør det hele klart. Det er straffen, dvs. fortapelsen som er evig, ikke den legemlige lidelse. Fortapelsen er evig i den forstand at både legeme og sjel til den ugudelige som går fortapt, er tilintetgjort, og det er ikke mer i all evighet. Læren om evig pine er helt ute av harmoni med det bilde Bibelen gir av Gud, og er da heller ikke hva Skriften sier, når man går versene etter i sømmene, og det må man gjøre i slike vanskelige ting. Det er merkelig at deler av kristenheten holder på en slik skrekkelig vranglære og misrepresenterer Gud på denne måten!

5. Syndens lønn for de ugudelige er døden og ikke evig liv i pine og smerte i helvetes ild. «For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig» (Jak 5,11). «Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet» (Sal 103,8). «For jeg har ikke behag i at noen skal dø, sier Herren Herren. Så omvend dere da, så skal dere leve!» (Esek 18,32.) Den kristnes Gud er ikke en evig torturist, men en rettferdig og barmhjertig Gud.

Hva den Koptiske kirke lærer om Jesus:

Her fra avisen Dagen, skrevet av Tore Hjalmar Sævik: Ordet kopter betyr ganske enkelt egypter. – Det er en historisk nasjonalkirke som knytter seg sterkt til Egypt, forklarer høgskolelektor Peder Solberg ved NLA Høgskolen i Bergen. Det korrekte navnet på kirken er Den koptisk-ortodokse kirke, med andre ord den «rettroende» egyptiske kirke. Den fører røttene sine helt tilbake til evangelisten Markus, som angivelig grunnla kirken på 40-tallet etter Kristus. I løpet av 100-tallet sluttet egypterne seg til kristendommen i høyt tempo. Men nettopp diskusjonen om hvor rettroende eller ortodoks kirken egentlig var, førte til at den mistet kontakt med hovedstrømmen i kristenheten allerede på 400-tallet. Ny forståelse De første kristne århundrene var det ett teologisk stridsspørsmål som overskygget de fleste andre: Læren om Jesus, på fagspråket kristologien. Hvordan skulle man forstå forholdet mellom Jesus som sann Gud og sant menneske?

Påstanden om at Jesus var skapt og ikke evig, og dermed ikke virkelig guddommelig, var framsatt av teologen Arius, som egentlig kom fra Libya, men holdt til i det egyptiske kirkelige sentrum, Alexandria. Han ble avvist som vranglærer ved det første store kirkemøtet i Nikea i 325. Men alt var ikke sagt med dette. Diskusjonen fortsatte om hvordan Jesu menneskelighet og guddommelighet hang sammen, eller var skilt fra hverandre. Blant teologene i Alexandria, var det vanlig å hevde at Jesu to naturer var smeltet sammen til én. Derav ble de betegnet som «monofysitter». Denne læren ble den rådende i Egypt. – De kristologiske spørsmålene som var tematikken den gangen, har man i økumeniske samtaler kommet til ikke lenger er relevant. Sånn sett er de i formelt fellesskap med de andre ortodokse kirkene, sier Solberg. Kirkesamfunnet er også med i Kirkenes Verdensråd. – I likhet med de andre ortodokse kirkene har den en sterk liturgisk bevissthet, legger Solberg til. Opprinnelige egyptere Veien til det ortodokse fellesskapet har imidlertid vært lang.

På 400-tallet ble monofysittene fordømt som vranglærere. Verken tvang eller kompromissløsninger førte fram, heter det i en sartikkel på nettstedet kristendom.dk. Resultatet ble at Den koptiske kirke isolerte seg stadig mer fra den resterende kristenheten og fikk egen gudstjenesteordning og brukte koptisk som gudstjenestespråk. – De har en veldig sterk nasjonalkirkelig bevissthet. Familietradisjonene er sterke, og det ligger mye stolthet i dette. De regner seg som de opprinnelige egypterne, sier Solberg. Grunnen er at kopterne var i landet før de muslimske araberne invaderte det på 600-tallet. Invasjonen førte etter hvert til undertrykkelse, og en stor del av koptiske kristne konverterte til islam. På 800-tallet var det flere muslimer enn kristne i Egypt, ifølge kristendom.dk.

Sluttkommentar:

Vi lever her i Norge i en liten «ande-dam» der en tror en vet alt, men vet mange ganger svært lite. Hvordan kunne f.eks. Jesus ha to naturer? Det var da han gav avkall på den herligheten han hadde hos Faderen at han kunne bli deg og meg lik. Uten at han hadde gitt avkall på alt og blitt et menneske som oss, så kunne han ikke blitt vår frelser og forløser. Det er på grensen mot hovmod å tro på treenighetslæren, og troen på at Gud skal brenne, plage og pine menneskene som ikke tror i all evighet er en kraftig villfarelse!

Relaterte linker: http://www.sokelys.com/nye_angrep_fra_himmelske_blogg.htm http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-687-skelys-skriver-om-oss-flgende.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetsdogmet http://www.janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-staar-for-fall http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-vs-bibelens-ene-sanne-gud http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-nikenske-trosbekjennelse http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-670-er-srlendingen-kjell-andersen.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-675-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-674-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-572-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-671-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html

Nr. 692: Søkelys mener jeg går for langt når jeg navngir offentlige personer og nevner personer med navn. Det samme gjorde samtlige av Apostlene og Jesus selv, gikk de også for langt for Søkelys?

Nr. 692:
Søkelys mener jeg går for langt når jeg navngir offentlige personer og nevner personer med navn. Det samme gjorde samtlige av Apostlene og Jesus selv, gikk de også for langt for Søkelys?

Nå avdøde Ludvik Karlsen gjorde mye godt, men også mye merkverdig og som jeg vil si var en døråpner for mye av den gjengifte epidemien som vi ser har gått over menigheten her i Norge. Evangelisenteret i Norge i dag står frem som noe av det styggeste og vemmeligste som er i kristen Norge ved deres slappe moral.

Søkelys har forandret seg veldig, og godt er det. Nå skriver de til og om meg med en seriøs og til dels behagelig tone, noe som tjener til alle. Skal en skrive noe om noe, enig eller uenig, så skal en skrive med verdighet og ta de på alvor. Bra fremgang hos Søkelys og Kjell Andersen.

De skriver: Jan Kåre Christensens korstog mot gjengifte blant kristne lederfigurer vil uten tvil gjøre han upopulær i mange kristne sammenhenger.

Jeg angriper og nevner aldri noen vanlige kristne, men kun forkynnere og andre med et leder ansvar som offentlig fremmer seg selv og sine synspunkter.

Hva er forskjellen på verden og Guds menighet i dag? Ingenting! Men hva er forskjellen på verden og Guds menighet ut i fra Guds ord? Dette er selvfølgelig et veldig, veldig stort tema og emne. Men det kan «kokes» ned til noen få ord mener jeg. Det er begjær, nytelse, fornøyelse og det å gi etter for kjødet som verdens mennesker er verdens mestere til, og som Guds ord sier vi skal avstå i fra. La oss se på disse fire tingene, som er meget viktig å forstå forskjellen på dette. For menigheten i dag her i Norge er blitt helt like verden her omtrent, ja faktisk i noen tilfeller verre!

1.) Begjær.

Det hører også med til en av de syv dødssyndene som kristne skal avstå i fra. Her er de syv dødssyndene:

Identifiseringen av de syv dødssyndene tillegges pave Gregor I den store. Dødssyndene er:

1.)Hovmod (på latin superbia)

2.) Grådighet (avaritia)

3.) Begjær (luxuria)

4.) Misunnelse (invidia)

5.) Fråtseri (gula)

6.) Vrede (ira)

7.) Latskap (acedia)

Fra Wikipedia: Begjær er en sterk lengsel som styres av en indre drift. Begjær er lysten til sex som drives frem av kjønnshormoner. Forelskelse, som måles et annet sted i hjernen enn begjær, skyldes høye konsentrasjoner av dopamin og lav produksjon av stoffet serotonin i hjernen. Kjærlighet eller hengivenhet, som kan måles et tredje sted i hjernen, er lysten til etablering av et langvarig forhold, som hjelpes på vei av hormonet oxytocin.

Det er innen katolsk teologi en av De syv dødssynder. (sitat slutt).

Jeg preker imot sex både før ekteskapet og UTENOM EKTESKAPET! SEX ER KUN TILLATT I DET FØRSTE EKTESKAPET, IKKE DET ANDRE, TREDJE ETC.

Verden sier at du ikke skal nekte deg noe, ikke minst sex, men hva sier skriften? Det er hor å gifte seg igjen eller med en fraskilt! Begjæret råder i menigheten i dag like mye som i verden.

2.) Nytelse.

Hva er nytelse? Det er vanskelig å definere, men nytelse i seg selv er ikke negativt. Men det er når det blir løsrevet fra plikter og ansvar at nytelse blir farlig for oss mennesker. Vi kan ikke ha lørdag og søndag hele uka igjennom. Lever vi slik går det gærnt. La oss se på noen av de syv dødssyndene:

2.) Grådighet (avaritia) er når en ikke får nok, selv av det som en har «rett» på.

5.) Fråtseri (gula). Det er normalt å spise seg mett og ha det en trenger til, men overdrivelse fører til fråtseri.

7.) Latskap (acedia). Det er sunt å kunne slappe av og ta det med ro. Men blir det livstilen og en ikke evner å yte noe, så leder det enn inn i latskap.

Hvordan beskrive nytelse? Motsatsen til nytelse må være at en tar ansvar og lever i samsvar med Skapernes vilje? Vi nyter men yter ikke, det er slik dessverre mange lever. De skal si på den dag sier Jesus at de gjorde en hel masse for meg, men de levde ikke i samsvar med mitt ord.

Matt. 7. 21 Langt fra alle som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i det kommende rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Da skal det bli åpenbart for dem; de kjennes ikke ved meg og jeg ikke ved dem da deres liv var i lovløshet!

3.) Fornøyelse:

Gud unner oss alt godt, men han skal og vil ha første plassen. For verdens barn fungerer dette selvfølgelige ikke da de ikke tror på ham og innretter sine liv etter hva Guds ord sier. Men hva med oss troende? Faktumet er at vi har havnet i samme stilling da Gud ikke får være på førsteplass i våre liv og alle våre avgjørelser blir ikke lengre korrigert og styrt av Guds ord og hva det nye testamente sier og lærer. Med andre ord, verden og Guds menighet er blitt et! Og hva sier skriften om dette?

Jakob 4,4. ”Dere troløse! Vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende.”

Hvilke av verdens nedbrytende aktiviteter og tanker skal man ikke ta del i? Det står i Bibelen, Galaterne 5,19-21. ”Det er klart hva det er som kommer fra vår onde natur: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse og trolldom, fiendskap, strid, rivalisering, sinne, selvhevdelse, stridigheter, partier og misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Som jeg har sagt før: De som gjør slikt, skal ikke arve Guds rike.”

Slik fortsetter Bibelens definisjon av verdslig og nedbrytende underholdning: Det står i Bibelen, 1. Johannes 2,15-17. ”Elsk ikke verden, heller ikke det som er i verden! Den som elsker verden, har ikke kjærligheten til Faderen i seg. For alt her i verden – sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom – det er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår med alt sitt begjær, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.”

Alt vi gjør skal være i harmoni med Guds vilje og i Jesu navn. Det står i Bibelen, Kolosserne 3,17. ”Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud Fader ved ham.”

4.) Gi etter for kjødet.

Dette skjønner dessverre alt for få troende hvor besnærende og vanskelig dette er. Vi leser om Kong Saul som sparte det beste og det nest beste, men ofret alt annet. Slik er det også med troende i dag. De kan f.eks. være imot homoseksuelle men for gjengifte. Men begge deler er like mye synd for Gud. Det blir på samme måten som Kong Saul ved å tillatte gjengifte blant oss troende. Som sparte det beste og nest beste av hva Gud hadde fordømt. Selvfølgelig er gjengifte mer i tråd med Guds ord, men det er allikevel synd. Her er mye å forklare og dette har vi skrevet om før og kommer til å skrive om da dette emne er av største betydning.

Sluttkommentar:

Søkelys mener jeg kan stemples som kjetter fordi jeg ikke tror på en treenig Gud og et evigvarende brennende helvete. Dette kommer jeg tilbake i neste artikkel der jeg skal utdype dette.

Det er selvfølgelig mye mer å si, men jeg angrer ikke på at jeg offentlig har advart imot offentlige personer. Også med navns nevnelse om det smerter og det oppleves tvingende nødvendig å gjøre det. For å forstå og se hvilken betydning det har som jeg tar opp. Så tar jeg med til slutt en artikkel av A. W. Tozer. Her kommer den:

Det gamle kors - og det nye.

I populære evangeliske kredse er der i vor moderne tid, ganske uanmeldt og næsten ubemærket, blevet indført et nyt kors. Det er ikke længere det betingelsesløse kors som forkyndes, men snarere en anden slags kors.

Overfladisk set ligner de hinanden, men der er grundlæggende forskelle, som jeg kort vil forsøge at påvise: For fra dette nye kors er der udsprunget en ny form for livsanskuelse, som har affødt en ny form for evangelisk teknik, nye mødeformer og en ny forkyndelse. I denne nye forkyndelse bruges det samme sprog som tidligere, men indholdet er ikke det samme. Det afgørende er blevet borte.

Det nye kors

Det gamle kors drev ingen tuskhandel med verden. Det betød død for den gamle Adams selvliv. Det nye kors derimod er - ret forstået - kilden til oceaner af ren, god morskab og harmløse fornøjelser. Det åbner op og tillader, at gamle Adams selvliv får lov til at udfolde sig uden Åndens vurderende og dømmende indblanding.

Hans livs bevæggrunde er uforandrede, han lever stadig for at være sig selv til behag. Forskellen er, at nu er det lidt mere åndelige salmer, der synges, religiøse film, der ses, osv. Men betoningen er stadig den samme som før omvendelsen - det gælder fornøjelser, men nu på et højere plan moralsk set, hvis ikke ligefrem åndeligt. Det nye kors opmunter til en ny og helt anderledes måde at præsenterer evangeliet på. Forkynderen stiller ingen krav om fornægtelse af det gamle liv i Adam, før end det nye kan modtages.

Der bliver ikke talt om modsætningerne mellem det gamle og det nye liv i Kristus Jesus, men derimod om ligheder. Man forsøger at gå ind på tilhørernes tankegang og interesser ved at fremstille en kristendom uden nogen former for ubehagelige fordringer, ja, en kristendom som nærmest tilbyder det samme, som verden gør, men på et højere plan og med en ædlere etik.

På behændig vis gives til kende, at det er evangeliet, der kan tilbyde netop det, som denne syndige verden skriger efter i øjeblikket - hvad det nu end kan være - og at dette religiøse produkt er en tand bedre end alle andre ting.

Det nye kors dræber ikke synderen (selvet). Det giver kun livet en ny retning. Det hævder at føre mennesket ind i et renere og mere glædesfyldt liv, hvor det bevarer selvrespekten.

Så til den selvhævdende, dominerende type lyder det: ”Kom til Kristus; I arbejdet for Ham kan du gøre dig gældende.” Til egoisten lyder det: ”Kom og lev dit liv i Herrren, for der kan du få ros og ære.” Til den som søger spænding og oplevelser: "Kom, oplev det spændende fællesskab blandt os andre kristne.” Og for at gøre det kristne budskab acceptabelt for flest mulig tilhørere præges forkyndelsen - det være sig i skrift eller tale - af at følge gangbar mode.

Jeg tror, at tankegangen bag meget af dette kan være oprigtig og alvorligt nok ment, men det redder den ikke fra at være falsk. For falsk er den, fordi den er blind. Forkyndelsen overser fuldstændig meningen med korset. Og det er det alvorligste! Det gamle kors er nemlig et symbol på døden. Det står for en pludselig og drastisk afslutning af det gamle menneskes liv.

Ikke noget kompromis

Den mand, der i romertiden tog sit kors op og startede vandringen ud til korsfæstelsesstedet, havde allerede sagt farvel til sine nærmeste venner, og kom ikke tilbage igen. Han gik ikke ud for at give sit liv en anden, ny retning, nej, han gik ud for at dø.

Det gamle kors kendte ikke til nogen former for kompromisser eller formildende omstændigheder; det sparede ikke på nogen ting, men overgav, en gang for alle, alt til døden. Det forsøgte ikke at stå på god fod med sit offer – nej, det slog til, hårdt og brutalt. Og når dets værk var fuldendt, var offeret dødt.

Hele Adams slægt er dømt til døden af Gud. Dette har ikke forandret sig en tøddel siden syndefaldet - der er ingen mulighed for at slippe uden om.

Gud kan ikke på nogen måde sige god for eller anerkende nogen af syndens frugter, uanset hvor uskyldige og smukke de tager sig ud i menneskers øjne. Gud frelser den enkelte ved at dræbe ham (gamle Adam), og derefter oprejse den nye skabning til et helt nyt liv i Kristus Jesus.

Meget af den forkyndelse, vi får at høre i dag, og som drager gunstige paralleller mellem Guds kompromisløse vej og menneskers vej, er ifølge Guds Ord falsk, og den er ubarmhjertig mod tilhørerne, idet den bringer deres sjæle i fare.

Troen på Jesus Kristus går ikke hånd i hånd med denne verden - den afbryder forbindelsen med denne verden. Ved at komme til Kristus Jesus bringer vi ikke vort liv op på et højere plan, men vi efterlader det på korset (Gal 2,19-20). For at bære frugt må hvedekornet lægges i jorden og dø (Joh 12, 24-25).

De, som forkynder evangeliet, må ikke give sig ud for at være offentlige agenter, udsendt for at etablere goodwill mellem Kristus og verden. De må ikke indbilde sig, at de er udsendinge fra en arbejdsgiver, som har beordret dem eller givet dem mandat til at gøre Kristus acceptabel for forretningsverdenen, pressen, sportsverdenen og den moderne uddannelsessektor. De er ikke diplomater, men profeter. Og budskabet, de er pålagt at gå ud med, og som er givet dem af Jehova, Abrahams, Isaks og Jacobs Gud, Jesu Kristi far, er ikke noget kompromis, men et ultimatum!

Ikke forbedring

Gud tilbyder et nyt liv, ikke forbedring af det gamle. Det liv, Han tilbyder, er et, som er opstået af døden, og det findes altid på den anden side af korset.

Enhver, som ønsker at eje dette liv, må fornægte sig selv - være enig med Gud i hans retfærdige dom over det tidligere liv i Adam. Hvad indebærer nu alt dette for den enkelte synder, som er kaldet af Gud - for den fordømte, som ønsker at finde dette nye liv i Kristus Jesus? Og hvordan kan denne lære omsættes til det praktiske liv?

Det kan ganske enkelt gøres ved, at den synder, det drejer sig om, omvender sig til Gud, tager imod frelsen af nåde og fatter et andet sind. Ja, ganske enkelt, han begynder at TRO på Kristus Jesus. Stole på ham. Synderen må altså tage afstand fra og se sig selv som død fra alt, som før var liv i Adam, og derfor synd. Videre må vedkommende ledes frem, efterhånden som vejen gås med Jesus, til helt at opgive alt det, som tidligere blev regnet for at tilhøre vedkommende alene. Selvlivet i den gamle Adam må altså dagligt dødes i mødet med fristeren, Satan! Lad ingen ting skjules, ingen ting forsvares, intet undskyldes. Forsøg ikke at komme med billige betingelser eller købslåen overfor Gud. Men lad Ham hellere få adgang til ydmygt at bøje dig ind under Guds vrede, så du indrømmer, at du fortjener død og helvede.

Er dette først sket, vil et blik og en enfoldig, barnlig tro på den opstandne Herre og frelser være nok til at skabe live og genfødelse, renselse og kraft. Og Gud ser til hjertet hos hver enkelt, og ved om det, du siger, er oprigtigt ment eller ikke. Det er der ingen mennesker, der kan sætte sig til doms over.

Bare Gud ved om, hvad som bor i menneskers hjerter. Det kors, som afsluttede Jesu jordiske liv, afslutter nu synderens liv, og den kraft, som oprejste Jesus fra de døde, oprejser synderen til et nyt liv med Kristus.

Til enhver, som gør indsigelser mod dette, og som regner det for at være et snævert, privat syn på sandheden, ønsker jeg at sige følgende: Gud har godkendt dette budskab ved at sætte sit stempel på det lige fra Paulus´s dage og til i dag.

Uanset, om det har været udtrykt med ord som disse eller ikke, så har det været indholdet i den forkyndelse, som op gennem århundreder har bragt liv og kraft til en døende verden. Reformatorerne, vækkelsesprædikanterne og andre af Guds udvalgte redskaber har alle lagt vægt på dette. Og Gud stadfæstede budskabet ved de tegn og undere og mægtige gerninger, som fandt sted i Helligåndens kraft. Tør da vi, som regner os for at være arvinger til en sådan kraft, tør vi, vover vi virkelig at forfalske den enkle, men kompromisløse sandhed? Tør vi, med vor lille pen og blyant, ganske enkelt slette retningslinierne eller forandre mønsteret, som blev vist os på bjerget? Åh, måtte Gud forbyde os at gøre dette.

Lad os stadig forkynde det gamle kors og erfare dets vældige kraft!

Relaterte linker: http://www.sokelys.com/nye_angrep_fra_himmelske_blogg.htm http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-687-skelys-skriver-om-oss-flgende.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-670-er-srlendingen-kjell-andersen.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-674-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-572-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html http://blog.janchristensen.net/2013/08/nr-671-skelys-skriver-om-meg-i-en-tone.html

Nr. 691: Datingnettsteder er en snublestein for kristne – i særdeleshet de som er skilte!

Nr. 691:

Datingnettsteder er en snublestein for kristne – i særdeleshet de som er skilte!

Bilde av noen som traff hverandre på KristenDate.no:

De skriver: Vi traff hverandre på KristenDate.no chatten i august 2012 og har nå forlovet oss. Chatten fungerer! Nå planlegger vi bryllup sommeren 2014 :) Vennlig hilsen FunkyMan79 og Elin77.

Jeg er ikke kategorisk imot datingnettsteder, men det er en snublestein for kristne – i særdeleshet de som er skilte!

Opplevelse vi hadde for to-tre år siden

Vi har til tider hjulpet mennesker, jeg og min kone Berit. Vi skulle ta av oss ei kristen dame som vi kjente fra før av, men som hadde opplevd det tragiske med å bli skilt. Vi hjalp, samtalte og ba i sammen, men vi merket det var hindringer i Ånden. Hun ville ha passordet til vår internett for å søke etter jobb og leilighet, men hva gjorde hun? Stikk motsatt, hun var på hver ledig tid på datingnettsteder. Vi konfronterte henne med dette, men da var dette mye viktigere enn å bli hjulpet. Hennes egentlige mål var å finne seg en ny mann på datingnettsteder. Vi vet at Guds ord sier at for troende er det synd å gifte seg igjen etter et samlivsbrudd.

Datingnettsteder er en snare til fall for kristne er min påstand, spesielt for troende.

Det er ikke sikkert at disse kristne sjekkestedene er så bra? De stiller f.eks. ingen krav så langt jeg har lest på nette at ingen fraskilte kan finne seg en ny? Er du singel og finner en fraskilt, da driver du hor sier skriften:

Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Og det finner mange andre fallgruver, derfor bør en virkelig be til Gud om visdom hvis en går inn på et slikt uoversiktlig og sted der selv fraskilte kan hente inn en ny livsledsager. Dette er ikke kristent i ordet rette forstand, for da hadde de f.eks. nektet fraskilte å være med der.

Sluttkommentar:

Det er selvfølgelig herlig at mennesker møter hverandre, men det er også mange «ulver» og skilte som ligger der på lur og vil kapre noen. Derfor vær på vakt hvis du går på et slikt sted for onde mennesker som også er der, og fraskilte som ikke har lov å gifte seg igjen. Det er mange farer som lurer her, vær derfor på vakt. Og fremfor alt, be om Guds beskyttelse, ledelse og de som driver disse stedene har ikke vært sitt ansvar bevist når de ikke har satte mer kriterier for de som skal være med der. F.eks. ingen fraskilte skulle fått vært med der single er etc.

Relaterte linker: http://www.kristendate.no/ http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-683-dagens-nade-forkynnelse-vil-i.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-688-engang-frelst-alltid-frelst.html http://blog.janchristensen.net/2013/06/nr-625-lisbeth-mrch-dama-som-vil-synge.html http://blog.janchristensen.net/2013/04/nr-583-evangelist-benny-hinn-gift-pa.html http://blog.janchristensen.net/2013/02/nr-564-facebook-og-twitter-et-kristent.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-270-humbug-iblant-de-troende.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-116-virker-andsmaktene-blant.html http://blog.janchristensen.net/2013/09/nr-690-evangelist-og-bnneleder-hakon.html