fredag 18. november 2011

Nr. 270: Humbug iblant de troende!

Nr. 270:

Humbug iblant de troende!

1. Kor. 13. 3 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Møte med enkelt mennesker

Vi leser i Guds ord om å ta vare på læren, og vi skal akte på læren. Men jeg mener også at det er viktig å akte på mennesker og høre hva de har å si. Jeg møter en kristenhet som veldig ofte er skuffet både over seg selv og andre, og det mulig med god grunn?!?

Det er slike ting som burde vært naturlig at vi snakket med hverandre om, og ikke hadde Gudstjeneste før vi hadde snakket ut med hverandre og forlikt oss med hverandre som vi leser om i bergprekenen.

Her er et eks. om en dame i en pinsemenighet som midt i menigheten opplevde å få brutt forhold til sin søster som også var i samme menighet, men da søsteren pga misunnelse ikke ville ha kontakt og det samme opplevde deres mor, som også ble avvist pga usunne og gale forhold og det midt i en menighetssammenheng. Både søsteren og moren er ressurspersoner som er meget gavmilde av seg og flinke personer som har mye å gi. Moren hadde bl.a. sydd flotte bunader som skulle være gaver til barnebarna, men disse ble ikke tatt imot, tvert i mot avvist. Det er skammelig at sånt går an.

Søsteren og tanten til disse barna hadde også mye å bidra med da hun var enslig og selvsagt hadde ekstra tid til sine tantebarn, hun hadde også mye gaver å gi disse, men fikk ikke takknemlighet for det, nei hun ble regelrett skjøvet bort, at sånt går an går over min forstand. Men det gjør det altså, og det innenfor de troendes rekker. Hva er det som går av folk nå til dags, og da tenker jeg selvsagt på de kristne.

Vedkommende kvinne hadde også Guds velsignelse med seg når det gjaldt andre ting, som oppussing i menigheten og det som trengtes til dette, på forunderlig vis fikk hun tak i masse gratis maling og tapeter og det som trengtes til detaljer i denne prosessen. Men hva opplever hun, utakknemlighet og neglisjering av de ledende i menigheten.

Ellers har jeg selv tusenvis av eksempler på de merkeverdigste troende mennesker som tenkes kan, selv forkynnere og Pastorere i Guds menigheter rundt omkring, det er som en ikke tror det en opplever! Hvorfor slippes så mange raringer til i menighetene og da i ledende posisjoner?

For å nevne noen få. Jeg var på Facebook som jeg senere har meldt meg ut av. Der fikk jeg høre fra den personen som døpte meg som troende at han ville ha druknet meg fordi jeg ikke var enig lengre i hans "nye" forkynnelse der Israel har overtatt menighetens plass i profetiene. Eller den forkynneren som skulle anmelde meg da han diktet opp historier på meg at jeg spredde personlig opplysninger som han hadde lagt ut på Facebook og sin egen hjemmeside som jeg gjengav, dette er selvfølgelig en psykopat etter min vurdering.

Eller når en vet at en har noe uoppgjort med en bror eller misforståelse, da tar en en telefon og prøver å skvære opp, hvis ikke så følger en ikke Jesus sin undervisning i bergpreken.

Hva ønsker mennesker seg i dag?

Det er ikke alltid lett å vite, men en ting er slik jeg er her på blogg og hjemmesiden, der det er mye lære og forkynnelse. Noe annet er hvordan en er i hverdagen og i møte med meg. Nå skal dette gå hånd i hånd, men det er såpass mange skakkjørte mennesker som er blitt påført så mange sår og slag, at det er ikke alltid er like lett å nå inn! Dette har desverre denne amputerte forkynnelsen skapt, og det at vi som troende ikke vandrer og lever i lyset med våre liv. Jeg ser for meg også at troende mennesker må og bør begynne å gjøre opp seg imellom og prate i sammen, at en har en åpen kanal både overfor Gud og hverandre! Kanskje burdte det bli mer lagt opp til dialog i menigheten, er det for mye monolog? Hvorfor ikke legge opp til å kunne samtale med hverandre og det å få alle mellommenneskelige problemer og vanskeligheter på bordet for å skape åpenhet og tillit og tilgivelsens ånd i menigheten.

Kjærlighet er å elske sannhet

1. Kor. 13. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.

Jeg vet at det er mange som misforstår mye, ikke minst dette med kjærlighet og sannhet som er som to føtter som begge må være på plass for at en skal ha et velfungerende kristenliv. Jeg vil si at troende mennesker blir "utdannet" og fostret til å bli umodne, nikkedukker og passive mennesker som alltid skal ikke selv tenke men la andre tenke for dem selv, dette er å selvfølgelig å sette det på spissen men det må jeg gjøre for å frem poenget.

Åndelig modning, mangelvare og det er påkrevd

Vi skal vokse opp til Kristus i alle deler. Men hva skjer? Jo at lederne og de som ønsker og vil stå over andre fører fårene litt mindre frem på den åndelige arenaen enn de selv er kommet og til og med trykker dem ned for å holde dem nede. Og om en går foran dem på den åndelige løpebane, så gjør de alt for å stoppe deg. Da kommer hat, misunnelse og alt som hører kjødet til, frem, vær du sikker. Ledere hater og misliker de som en ikke har kontroll over, da mister de selv kontrollen.

De hater egentlig de som er grepet av Jesus på en sterkere måten enn dem selv, og mange ledere og såkalte forkynnere er selv så skadet i sitt eget sjelsliv at de er en fare for både seg selv og andre. Den som tror at en er kommet inn i et godt og trygt miljø når en blir en kristen tar fullstendig feil hvis en ønsker å gå Guds vei 100 % og evner og klarer det, for da kommer misunnelsen og hatet frem, spesielt hos de med makt og posisjon!

Matt. 23. 13 Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

Den farbare vei

Det er de som mailer, ringer og ellers tar kontakt med meg og vil at jeg skal anbefale både forkynnere og en menighet, akkurat som jeg sitter med et mantra svar. Det har jeg overhode ikke, enhver må selv finne Guds vei med sitt liv. Og de aller fleste har ikke opplevd og erfart det jeg skriver om da de trives med tingenes tilstand og er egentlig ikke ute etter å gå Guds vei 100% men ha tingene som de allerde er og har vært.

Jesus er løsningen!

Jeg tror ikke at den hellige ånd er en egen person, men en del av Gud Fader og Jesus, deres "felles" ånd. Det lærte de første kristne, men den Katolske Kirka begynte med en ny og fremmed lære her. Bare å hevde dette er mer enn nok til å bli boikottet og frosset ut, så lite skal til. Hevder en videre at ekteskapet er livslangt og en skal stenge ute de som bryter dette, da blir en selv stengt ute. Slik kunne jeg ha fortsatt, menigheten av i dag er på mange måter livsfarilig for ditt åndelige ve og vel. Du har kun en mulighet, søk inn til Jesu eget hjerte og be han lede deg i de ferdilagte gjerninger, og finner du noen som forkynner og går Guds vei, støtt dem og hold deg isammen med dem. Lykke til i den Herre Jesu Kristi navn!

Salme 16. 2 Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig - 3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.

Stol aldri på noen mennesker, menighet eller orginasjon

Vi trenger alt dette, og det er kanaler for Gud. Men veldig ofte er disse kanalene så tilgrisete, farlige og de er som en labyrint en går seg vill i, og mulighetene for å komme seg ut helskinnet og med det åndelige livet inntakt er dessverre små. Vær derfor nøktern og edru og vær oppmerksom på at det er mennesker som veldig ofte søker posisjoner og makt og som kun er intressert i å ha makt, ikke noe annet! Skriften advarer jo også om at etter meg sa Paulus vil det komme ulver kledd i fåreklær som ikke skåner hjorden inn blant dere osv.

Pionerer trengs

De som vil ofre alt for Gud og sine medmennesker, slik var de gamle pionerene, slik er også de "nye". Men prioriter alltid først deg selv og din egen familie, hvis ikke så vil du før eller siden selv bli "spist" opp av andre!

1. Tim. 5. 8 Men dersom nogen ikke har omsorg for sine egne, og mest for sine husfolk, han har fornektet troen og er verre enn en vantro.

Kirkelig hierarki

En må være klar over at det er både et frikirkelig og et kirkelig hierarki, der en går opp i gradene med å tilpasse seg og ha de "rette" kontaktene. Se bare f. eks på Evangelisenteret der Ludvik Karlsens datter er skilt og gjengift med Holger Johansen men sitter i ledelsen p.g.a at hun er kjødelig datter selv om hun lever i hor. Espen Ottesen skriker og sender artikler både her og der, men han går inn på Visjon Norge og blir intervjuvet av Jan Hanvold som er prototypen på en falsk profet og selv lever i hor. Selvfølgelig hadde aldri de første kristne godtatt noe slikt, der var de åndelige kvalifikasjonene og den åndelige utrustning som gjaldt, i motsetning til dagens kristenhet der kamaderi, kjødelige bånd og å holde seg inntakt med de til enhver ledende menn og kvinner. Det er et gap mellom de første kristne og dagens norske kristenhet ikke bare i lære, men i hodning, redelighet og ellers på alle måter.

Smyrns Oslo

Jeg vet ikke alt, men at Smyrna Oslo har en alle tiders mulighet til å være et redskap i tiden, det er jeg hellig overbevist om. Støtt opp om vår virksomhet, kom på møter, støtt oss i forbønn og økonomisk, det trenger vi i dennne åndelig mørke frafalls tid over Norge, det er på mange måter like mørkt som det var på middelalderen med all humbugen som foregår og er tillatt innforbi kristenheten her i Norge og elllers i den vestlige verden. det er minst like ille i USA og andre vestlige land med dette, så det kommer av at vi har tilpasset oss så godt verden at verden er blitt en del av oss og vi en del av verden, akkurat som Israel.

Klagesangen 1. 10 Fienden rakte sin hånd ut efter alle hennes kostelige ting; for hun så hedninger komme inn i hennes helligdom, de som du bød ikke skulde komme inn i din menighet.

Relatert link: http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss

Ingen kommentarer: