Nr. 477: Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 3

Nr. 477:

Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 3

Hentet fra avisen Dagen om deres artikkel der tidligere Biskop Odd Bondevik har tatt spranget inn i hor på sin gamle dager etter hva Guds ord lærer da å gifte seg med en fraskilt er å drive hor. Lukas 16. 18 Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

Tenker: Bibelen sier klart og tydelig, både her og flere andre steder at skilsmisse (bortsending av ektefeller) ikke er etter Guds vilje, og at en som er skilt, ikke kan gifte seg på nytt så lenge første ektefellen lever. Men det er også en "feil" til i den norske oversettelsen. Både gresk og hebraisk har to forskjellige ord for "hor". Jesus sier her i Matt.19: "Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor (porneia, utukt), og gifter seg med en annen, han driver hor (moikjatai, driver ekteskapsbrudd). Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, han driver hor (moikjatai). Disiplene sa til ham: Er mannens forhold til hustruen slik, er det ikke godt å gifte seg!" Bibelens grunntekst bruker to forskjellige ord som i dette verset begge er oversatt med det samme norske ordet hor. Det greske ordet “porne”, skjøge, kommer av et annet gresk ord, pernemi, som betyr å selge. Det ble brukt om skjøger som drev utukt mot betaling og på den måten solgte kroppen til dem som hadde lyst. “Porneia” var det vanlige ordet for utukt og samsvarer med det hebraiske “tsenut”. Flere ordlister oversetter dette ordet med prostitusjon. Det andre greske ordet er “moicheia”, som tilsvarer det hebraiske “na´af”, og utrykker handling i relasjon til ekteskapet og oversettes vanligvis med ekteskapsbrudd. Det er altså bare “porneia” som gir grunnlag for skilsmisse ifølge Jesus. Ordet burde oversettes med utukt her slik som andre steder, slik noen oversettelser også gjør. Hva er så skilsmisse på grunn av “porneia”? Når Jesus kommer med denne uttalelsen er han i diskusjon med fariseerne som diskuterte temaet ut fra Moseloven. Skilsmisse på grunn av “porneia” står omtalt i 5.Mos 22,13-21. Her er det det hebraiske “tsenut” som er brukt, men dette samsvarer helt med det greske “porneia”. Vi ser her at skilsmisse på grunn av “tsenut” (utukt) blir aktuelt når en kvinne har gitt seg ut for å være jomfru, men så viser det seg at hun ikke var det likevel, men hadde drevet “tsenut” i sin fars hus. “Tsenut/porneia” står altså for utukt begått før ekteskapet. Da var ekteskapskontrakten bygget på et bedrag fra kvinnens side og var derfor ikke rettskraftig og kunne annulleres. Dersom mannen ville kreve skilsmisse på grunnlag av “tsenut” så måtte han legge fram bevis for de eldste som så skulle avgjøre saken. Vant mannen ikke frem med sin påstand måtte han ta henne til ekte og ikke skille seg fra henne så lenge han levde (vers 19). Derfor ble vielsene i Israel vanligvis holdt dagen før de eldste hadde sitt ukentlige rådsmøte slik at eventuelle saker kunne behandles omgående. I dette lys er det derfor vanskelig å tolke Jesu uttalelse slik at når et ekteskap går i oppløsning på grunn av at den ene part er utro så gir det grunnlag for skilsmisse og gjengifte. Hadde Jesus ment det ville han brukt ordet for ekteskapsbrudd (“moicheia”). Alternativt kunne han jo brukt både “porneia” og “moicheia” slik han gjør det i Matt.15,19. Men når han nå ikke gjør det, må vi være forsiktige med å legge noe til det Jesus sa. Den siste setningen er da også vanskelig å misforstå. Her sier Jesus rett ut: ”Den som gifter seg med en fraskilt kvinne driver ekteskapsbrudd." En slik forståelse av det Jesus sa kan for oss virke veldig streng, og vi har vanskelig for å få det til å passe med Jesu store kjærlighet. Men vi må ikke forandre på bibelens ord for å få det til å passe i våre omgivelser, selv om det kunne være fristende. Blant fariseerne hadde et parti et veldig liberalt syn på skilsmisse/gjengifte, mens det andre partiet mente at bare hor/utroskap var god nok grunn. Når så Jesus tok en holdning som var strengere enn de strengeste blant fariseerne ble også Jesu disipler forundret. Vi har også lov å undre oss over det, men vi gjør klokt i å ta Jesu ord på alvor og ikke prøve å bortforklare det.

Spikeren: En annen ting vi bør komme i hu, er at ekteskapet faktisk skal være et representativt bilde på den kjærlighet og trofasthet som finnes mellom Jesus og menigheten. Slik mannen og kvinnen blir "ett legeme" gjennom ekteskapet, blir Jesus og menigheten også som "ett legeme". Det samme kan sies om hver enkelt som tar imot Kristus som sin personlige frelser. De to blir til "ett legeme". Sett ut ifra et slikt perspektiv, blir skilsmisse faktisk en ganske alvorlig affære.

Helen 34: Takk for den Spikern. Ja, la oss tolke skriften med åpent sinn og hjerte, men i alle sammenhenger her i livet har du to situasjoner - særlig i forhold til Skriften. 1) Noen har "bruk for en ny tolkning," fordi de starter med vikarierende personlige motiver, og skal tilpasse skriften, selv iht. politisk diktat. Og du vil kjenne det på en masse stråmanns argumentasjon, og "vakre formål." Og her brukes gjerne inkluderende og nestekjærlighet hemningsløst, med disse to er alt mulig, og er intet annet enn utspekulerte hersketeknikker over dem som har troen som fast holdepunkt i livet. Så smeller de til med denne: Høyreekstremist, ultra konservative kristne. Takk for meg "I am out of here!" De får gjerne viljen sin, men en stor gruppe av oss er aldri "amused." Sannheten var den samme for 100 år siden, som i disse dager, hvor alt er i flux. Jeg kjøper ikke en eneste reform, for jeg vet hvem som har initiert dem. 2) Så er det snakk om å fatte hva Guds Ord faktisk sier, og jeg er fullstendig med på at ingen skal være dømmende, men redelige lærde i skriften bør gjøre den studien, uten skjulte motiver, og med "tjenester" til noen. Her finnes det en syklus med alternativ 1), hvor kirker ender opp, som parodier, uten at jeg skal nevne eksempler her. Jeg har bestemt meg for å legge mer vekt på disse velvalgte ord fra Mesteren i fremtiden - Matt 7.1-3: "Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?" Det hindrer meg ikke i å bli kirkeløs, jeg skal bare ta diktat direkte fra Mesteren herefter, og de sanne skriftlærde jeg stoler på, og prestekrage er ingen betingelse - heller det motsatte.

Tenker: Jesus snakker aldri om noen uskyldig part. Jeg antar at det kan være fordi mennesker sjelden vil kunne dømme rett i slike saker. Bibelen er helt entydig i at gjengifte ikke er tillatt.

Sluttkommentar: Det er alarmerende at det er de såkalte Hyrdene i Guds menighet som er mest liberale i sine uttalelser og i sin livsførsel. De åpner opp for Sodoma og Gomorra i menigheten!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-503-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html

Nr. 476: Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 2

Nr. 476:

Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 2

Av Arnhild Gjendem og andre

Det er ikke bare Biskop Odd Bondevik som har giftet seg med ei fraskilt. Også Derik Prince gjorde den samme kardinal-feilen, jeg fatter ikke hvordan Guds menn og kvinner kan bli slik forblindet, det er meg helt uforståelig hvis enn har kjent den levende Gud. Her er Derik Prince i sammen med sin nye fraskilte kone som han dessverre giftet seg med, ikke noe forbilde til etterfølgelse!

Arnhild Gjendem: "For her er det viktig å skille mellom det å ha rettesnorer for eget liv og tillate at andre velger sine egne rettesnorer for seg. Så at man har valgt budene som rettesnor for sitt liv betyr at man underkaster seg disse men det betyr ikke at man kan påtvinge andre det samme. For hvem kan gå inn i andres hjerter uten å være invitert?" Vi skal ikke påtvinge andre noe! Tvang hører heldigvis ikke hjemme i kristendommen! Gud tvinger ingen og det skal ikke vi heller gjøre. Men et så stort oppslag som det som var i Vårt Land i går det får MYE oppmerksomhet og har mye makt som eksempel inn i kristenheten! Det er nok med å vise vei for mange andre...

Rune Staven: Hvorfor er ekteskapet Helliget, ? det er et troskaps løfte som man hat bundet opp til Gud, Et evigt løfte som kan brytes KUN ved utroskap. Guds bud har vi mennesker ofte gjort med som vi vil. Gradevis har denne Gudsfrykten forsvunnet i fra norske hjem blant kristne, nå er det greit at man er samboere, ja man tar ikke budene på alvor, og ikke Guds ord heller en skremmende utvikling, men man kan se på samfunnet at dette har fått konsekvenser av dette både for bana og foreldre. en grunnstein i ekteskapet er bli rokket ved. Dette er et troskaps løfte mellom mennesker, Men jeg vet at vi mennesker er svake av natur, og vi blir fort påvirket av dagens samfunn, men det er opp til oss å tillate hva man slipper inn i vårt hjerte. jo mer av verdens regler og visdom man tillater i vårt liv, jo mer vil hjertet forandres til det normale samfunnet som det er blitt. hvor er saltet og lyset da ? Ja når vi ikke kan skille oss ut da tenker gjerne mange hva er vitsen å være en kristen for de gjør jo det samme som verden gjør. Ja jeg sier også det hva er vitsen for oss kristne å være kristen når vil skikker oss lik verden. er det det Guds ord forteller oss at vi skal gjøre? Jeg ser jo at de ikke troende reagerer på dette om ekteskapsbrudd og det å leve i hor neste gang man gifter seg ikke faller i smak hos de ikke kristne, men også kristne reagerer kraftig på dette, ja her snakker vi om hva er den sunne lære hos de fleste kristne. derfor må vi forholde oss til det skrevne i Bibelen INGEN TING MÅ FÅ PÅIRKET SANNHETEN I BIBELEN. UANSETT HVA ANDRE SIER SÅ ER DET GUDS ORD SOM GJELDER FOR SANNE KRISTNE PÅ GODT OG VONDT, VI KAN IKKE GJØRE VERDEN TIL LAGS MED Å FORANDRE VÅR TRO KAN VI VEL? Det er dette som gjelder for oss troende Hvilken akseptable grunn til skilsmisse nevner Jesus? Det står i Bibelen, Matteus 5,32. ”Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.” Hvor lenge er det meningen at ekteskapet skal vare? Det står i Bibelen, Romerne 7,2. ”En gift kvinne er etter loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne.” Hvilket råd gis til dem som skal velge partner for livet? Det står i Bibelen, 2. Korinterne 6,14. ”Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket?” Gud gir sin velsignelse til romantikk og seksualitetens gave når dette utøves innenfor ekteskapets rammer. Det står i Bibelen, Ordspråkene 5,18-19. ”Da skal din kilde være velsignet. Gled deg over din ungdoms hustru, den elskelige hind, den yndige gasell! Fryd deg alltid ved hennes barm, la hennes kjærlighet stadig beruse deg!” Hvem kan argumentere bort denne sannhet som Jesus kom med? Hvis meg hvor dette kan bortforklares på er seriøs måte,? Ikke med at vi har forandret oss begrunn av kultur osv, det er bare tull, og ikke kom med at ekteskapet ble til for å gjøre det lettere for oss hvis det skulle gå galt, Nåden er den som hjelper oss igjennom dette. jo nåden er stor og kjærligheten er der. men Guds ord og sannhet er det første vi må stå for. For dette er gjort i kjærlighet til oss. Men om noen skulle skille seg så må man hjelpe og støtte disse menneskene og vise omsorg, men man kan vise at dette ikke var rett i forhold til Guds ord. men å vise dem en hjelpende hånd er viktig. men først henvise til Guds ord Jeg skjønner at mange vil skille seg begrunn av vold i hjemmet og begrunn av psykopat. mener de kristne så er det som regel ikke dette som er problemet, da må de få hjelp å søke først Gud og Hans rettferdighet så vil de få alt det andre i tillegg. Men viktig å holde seg til Guds sanne ord uansett om andre kristne Gradevis har vendt seg bort i fra sannheten. Det står tydelig i Bibelen hva Jesus sa få er den som kommer inn igjennom den trange port, og man skal kjempe for å komme igjennom den, hvorfor må man kjempe, jo her ser du et eksempel på hvorfor vi må kjempe for å komme inn igjennom den trange port, for vi tar ikke Guds ord på alvor, vi står ikke opp for sannheten. Derfor gir vi etter for verdens krefter. da er det ikke rat at det er få som går på den smale veien for mange kristne vil gjøre seg enig med verden hva skjer da med de kristne, jo gradevis avkristnes de med løgnen i sitt hjerte, blir likegyldig ovenfor Guds ord. Og kommer med en masse unnskyldninger. men slik er det ikke i Guds ord, der å man forholde seg til sannheten og den kan gjøre oss fri. i fra løgn. Er du villig til å se dette?

Rune Staven: Dette står det skrevet i Guds ord om ekteskapet. det står mye om ekteskapet i Bibelen. Hva sier Bibelen om ekteskap? Ekteskap er et varig og forpliktende partnerskap mellom en mann og en kvinne. Det står i Bibelen, Matteus 19,5-6. ”Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.” Hvordan skal mannen behandle sin kone? Det står i Bibelen, Efeserne 5,25-28. ”Dere menn skal elske hustruene deres, slik Kristus elsket kirken og gav seg selv for den for å hellige den og rense den med badet i vann i kraft av et ord. Slik ville han stille den fram for seg i herlighet, uten flekk eller rynke eller noe slikt, hellig og uten feil skulle den være. På samme måte skal altså mennene elske sine hustruer som sitt eget legeme. Den som elsker sin hustru, elsker seg selv.” Ektemannen skal respektere sin kone. Det står i Bibelen, 1. Peter 3,7. ”Og nå, dere ektemenn: vis forståelse i samlivet med hustruen, som er den svakere part; og vis henne ære, for sammen skal dere arve nåden og livet. Gjør dette, så ikke bønnene deres blir hindret.” Hvordan skal kvinnen være mot sin mann? Det står i Bibelen, Efeserne 5,22-23. ”De gifte kvinner skal underordne seg under mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sitt legeme.” Betyr dette at mannen får være en slags enerådende hersker i hjemmet? Nei. Ekteskapet krever at begge parter viser forståelse for hverandre og tar hensyn til hverandres ønsker og behov. Det står i Bibelen, Efeserne 5,21. ”Underordne dere under hverandre i ærefrykt for Kristus!” Hva sier Bibelen om verbal og fysisk mishandling eller vold mot ektefellen? Det står i Bibelen, Kolosserne 3,19. ”Dere menn skal elske deres hustruer og ikke være harde mot dem.” For å sikre et godt ekteskap, forsøk å løse alle misforståelser med en gang. Det står i Bibelen, Efeserne 4,26. ”Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.” La kjærlighetsforholdet fortsette å vokse gjennom enhet og forståelse. Det står i Bibelen, Efeserne 4,2-3. ”Vær ydmyke, ta dere ikke til rette, strekk dere langt så dere bærer over med hverandre i kjærlighet. Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen.” Hvordan skal samfunnet rundt forholde seg til ekteskap? Det står i Bibelen, Hebreerne 13,4. ”Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.” I hvilke av De ti bud sikrer Gud ekteskapet? I det syvende og det tiende. Det står i Bibelen, 2. Mosebok 20,14.17. ”Du skal ikke bryte ekteskapet,” og ”Du skal ikke begjære din nestes hustru.” Dette er ikke lovisk dette er bud om å ta vare på en Hellighet som binder oss sammen som gir oss en rik lønn og velsignelse vår troskap mot et løfte som kristne mot hverandre som mennesker vår troskap mot vår ektemake gjenspeiler også vår troskap mot Gud. Dette er ord som man må grunde på, jeg er ikke ute etter noen jeg vil ha dette riktig i forhold til det skrevne ord.

Rune Staven: Jeg ser at de kristen som svarer her avslører sine frukter i form av å støtte løgnen. avvike fra Guds ord, er det for å skjule sine egne holdninger heller for å gjøre seg venn med verden`? ok Jesus sier den som ser på en annen dame med begjær har drevet ekteskapsbrudd med henne i hodet og hjerte. Dette er sterke ord, og de fleste a sikkert gjort det blant kristne men ikke fysisk men dette er synd. når Jesu sier dette så kraftig og man tenker jeg har jo ikke ert utro fysisk nei men i ditt hjerte har du det, og det er alvorlig hvis man ikke retter op dette og erkjenner dette, så det ikke utvikler seg, ok når JESUS TAR DETTE SVÆRT ALVÅRLIGT, HVOR ALVÅRLIGT ER DET DA IKKE Å HOLDE EKTESKAPET HELLIGT? Hvis man tar for lett på Guds ord i enkelte ting så vil man etterhvert bli lik denne verden gradevis. Og man ser hva som hendte med de fem uforstandige, de ble gradevis forandret til hva denne verden. hvordan skal vi dømme saker i verden når den tid kommer, når vi ikke en gang greier å forholde oss til Guds ord, ????

Rune Staven: skal vi som tror på Guds ord bare kaste det fra oss som løgn? skal vi ikke ikke få lov til å mene noe i samfunnet om det vi tror på? Man kan jo selv velge hva man vil gjøre med dette budskapet om man vil lytte heller ta det til seg. ? Vi tror på dette budskapet som oss er gitt, man kan ikke bare ta deler av bibelen og tro på den som vi selv vil kan vi det? Hva vil det gjøre med bibelen som sannhet da? Vi vanner ut Guds ord med verdens visdom og man tilpasser seg denne verdens kjøreregler, hvordan kan vi være salt og lys,når man da mister Sin kraft, Da trenger man egentlig ikke være en kristen hvis man ikke forholder seg til det man tror på, Det er joe en selvmotsigelse. så jeg håper du forstår vår måte og se dette på, jeg forstår din måte og se på dette, jeg fordømmer ikke deg for det, du lever ditt liv og jeg mitt. men jeg skriver det jeg tror på. slik er det, og du skriver det du tror på uten at vi fordømmer hverandre for det.

Sluttkommentar: Skilsmisse er ikke av det gode, men det er det å gifte seg på nytt eller gifte seg med en fraskilt som er å drive hor lærer skriften. Disse kriteriene gjelder for alle troende. Men de som er forkynnere og Hyrder i Guds menighet har et ekstra stort ansvar da de er et forbilde og mønster for hjorden.

1 Pet. 5. 2 Vokt den Guds hjord som er hos eder, og ha tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, ikke for ussel vinnings skyld, men av villig hjerte, 3 heller ikke som de som vil herske over sine menigheter, men således at I blir mønster for hjorden;

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Ekteskapet http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=den-uskyldige-part http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Gjengifte-i-lys-av-Guds-ord http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-502-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html

Nr. 475: Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 1

Nr. 475:

Gjengifte, helt uproblematisk? Nei, det er synd og hor lærer Guds ord! Nå har også tidligere Biskop Odd Bondevik giftet seg med ei fraskilt på sine gamle dager ifølge Gjendem, da slår han seg inn i rekken av dessverre mange andre! Del 1

Av Arnhild Gjendem

Det var «Pastor» eller for å bruke hans rette benevnelse, den falske Apostel Jan Åge Torp som gjorde meg oppmerksom på Arnhild Gjendem som hadde samme «katolske» syn på ekteskapet etter hva Torp mente og sa. Her er noen utdrag fra hennes syn på ekteskapet hentet fra nette (hun er med i to sko som vi har link til på vår hjemmeside og noen artikler fra deres hjemmeside som vi tok inn etter Torp gjorde meg oppmerksom på at vi hadde mye til felles med dem). Så får en selv bedømme om vi har et bibelsk eller ubibelsk syn på skilsmisse og gjengifte. Vær som de i Berøa: Ap.gj. 17. 10 Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas avsted til Berøa. Da de kom dit, gikk de bort i jødenes synagoge. 11 Men disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika; de tok imot ordet med all godvilje, og gransket daglig i skriftene om det var således som det blev sagt dem. 12 Mange av disse kom da til troen, og ikke få av de fornemme greske kvinner og menn. (sitat slutt). Gransk i Guds ord om alt er deg fremlagt slik som Guds ord lærer og taler. Her illustrasjonsfoto av den falske Apostel Jan Åge Torp som «selvfølgelig» selv er skilt og gjengiftet som troende med et dame 20 år yngre enn seg selv (se min artikkel hvorfor skilte eldre menn vil ha yngre damer for å drive hor med på bloggen vår). http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html

Hjerterått å råde folk til gjengifte

Mange barn og unge lider. De har ikke fast bopel, men pendler mellom mors nye hjem og fars nye leilighet og hans nye dame. De må forholde seg til fars og mors nye flamme. De blir introdusert for fars nye flammes barn og mors nye flammes barn og fars nye flammes familie og fars nye flammes venner og også kollegaer og naboer og dessuten mors nye flammes venner, familie og naboer. Dette må barna/ungdommene gjøre kanskje mens de selv er midt i puberteten og skal finne ut av sitt nye voksne jeg. Eller mens de selv har små nyfødte barn og opplever nattevåk og småbarnstid. To barn kastet julegavene de fikk fra far denne julen. De ville ikke ta i mot gave fra far som har flyttet fra dem og giftet seg på nytt med en fremmed dame. Mange barn må dessuten bytte skole og bytte venner midt i den onde tiden av skilsmisse fordi mor eller far ikke greier å sitte med huset når de ble alene fordi det måtte to inntekter til for å greie å beholde hjemmet. Ved gjengifte skal så barna flytte igjen inn til mors nye flammes hus som kanskje er et helt nytt sted med helt ny skole og nye venner igjen. Kaos for barna, smerte, lidelse, savn og nød! Skilsmisseprosenten ved andre ekteskap er mye høyere enn ved første. Mens skilsmisseprosenten ved første ekteskap er(var) ca.50 %, er prosenten ved neste ekteskap 75 %. Det er derfor STORE sjanser for at gjengiftingen skal mislykkes etter den første lykkerusen. Når far oppdager at ”flammen” dessverre ikke var en flamme av kjærlighet, men av gammel bitterhet som gnaget, kanskje fra tiden allerede før første ekteskap. Mor/far må levere sine små barn på døren til ektefellen og den nye flammen som hun/han ikke kjenner. Mor/far vet ikke hvilke grenser den nye vil sette for barna, hvilke verdier står den nye flammen for og formidler. Mor/far og nye flamme er ikke på talefot og klarer ikke å snakke sammen og ektefellen vil ikke snakke med mor/far når ikke den nye får være med. Derfor MÅ mor/far levere det kjæreste de eier, sine barn i armene på en fremmed, ikke bare noen timer, men barna hennes skal være hos dem i helgen og hver onsdag for eksempel. Det river i hjertene på disse ektefellene som leverer og leverer barna sine over i det for dem helt uvisse. Mange har et uoppgjort forhold til sin fraskilte ektefelle. Så mange ting de ikke har fått snakke ut om, ta opp og ordnet opp i. Det er utrolig mye smerte rundt skilsmisse, men også rundt møtet med den nye eller DE nye(alle de nye menneskene og husene og leilighetene barna, og de voksne, skal forholde seg til.) Bibelen gir gode råd: forsoning, oppgjør, tilgivelse, helbredelse og gjenopprettelse! Bibelen åpner ikke for gjengifte! Ottosen har helt rett! Gjengifte er IKKE Bibelens løsning! Man må ikke ta et enkelt bibelvers og lage sin egen lære av det slik som det dessverre er blitt gjort i forhold til Matt.19,9 bl.a. Bibelen har ikke noe lære om at den ”uskyldige part” som skal kunne gifte seg igjen! ”Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun mens mannen lever blir en annen manns hustru.”Rom.7,3. Bibelen ser svært alvorlig på det å gifte seg med en annen mens ens ektefelle er i livet. Hvorfor er Bibelen så klar MOT gjengifte? Fordi Bibelen gir de beste rådene! Bibelen gir rådene om ikke å flykte unna krisene, men gå midt inn i det vanskelige sammen med Jesus! Jesus kan helbrede og løse de flokene som mennesker ikke er i stand til å løse! Han ønsker IKKE at hjemmene skal brytes opp og at barna skal pendle mellom mor og far. Han ønsker ”å nyskape ørkenen til Eden”! Der det er dødt følelsesmessig, der ønsker han å skape ny kjærlighet. Der det til og med er vold og utroskap kan han frelse, lege og hele! Menighetene må bli steder der menneskene får hjelp til å tro Gud for hjelp og ikke steder der vi får råd om å leve slik verden.

Gjengifte, helt uproblematisk?

Vårt land kjører i dag (22\9-12) frem på første side Odd Bondevik som gifter seg. Det er godt at mennesker er lykkelige. Men er det uproblematisk å gifte seg med en fraskilt? Media er et sterkt påvirkningmiddel! Det som kommer på første side i avisen får MYE oppmerksomhet! I menighetene, som i samfunnet ellers, er det dessverre mange mennesker som lider p.g.a. skilsmisse. Det er MYE smerte. Det er voksne som lider, OG det er MANGE barn og ungdommer! Denne smerten skulle jeg ønske menighetene tok mer tak i. Jeg ønsker ikke å være en "festbrems" for Bondevik! Jeg ønsker ham all den lykke han kan få! Men er det uproblematisk? Det er MANGE kristne der ute som er skilt og lurer på veien videre. Og det er MANGE der ute som har møtt en skilt og lurer på om det er greit å gifte seg? Det er også mange som ikke lurer, men gifter seg uten å reflektere så mye på det, det er jo så mange andre som gjør det. Ifølge Bibelen er det IKKE uproblematisk! "Hver den som skiller seg fra sin hustru og gifter seg med en annen, driver hår. Og den som gifter seg med en kvinne som er skilt fra sin mann, driver hor." Lukas 16,18. Vi leser tilsvarende i Matt 5,32 "Den som gifter seg med en fraskilt kvinne, driver hor." Det er bare sannheten som setter fri (Johannes 8,32). Vi kan ikke og MÅ ikke underslå Bibelen. Et slikt oppslag som dette som Vårt Land i dag har gitt denne saken kan ikke stå uten en kommentar. Vårt Land stiller riktignok spørsmålet: «Var det vanskelig for deg å planlegge ekteskap med en skilt kvinne, Odd Bondevik?" Hva med den menige mann, når den tidligere konservative biskopen gifter seg med en fraskilt? Folk må jo bli fullstendig FORVIRRET på Guds Ord! Og det er akkurat det som skjer! Slike eksempler svekker dessverre folks tillit til Guds Ord!

Videre hva hun og en del andre skriver på Verdi Debatten på VL som jeg har sakset ut for sammenhengen sin del:

Rune Staven: Det er riktig slik som Bibelen framstiller et ekteskap, så kan man ikke gifte seg på nytt før vise kriterier må på plass. men i dag så har mange kristne ikke brydd seg om disse skriftstedene jeg nå skal referere til. Hvilken akseptable grunn til skilsmisse nevner Jesus? Det står i Bibelen, Matteus 5,32. ”Men jeg sier dere: Den som skiller seg fra sin hustru av noen annen grunn enn hor, han blir skyld i at det begås ekteskapsbrudd med henne. Og den som gifter seg med en fraskilt kvinne, bryter ekteskapet.” Hvor lenge er det meningen at ekteskapet skal vare? Det står i Bibelen, Romerne 7,2. ”En gift kvinne er etter loven bundet til sin mann så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne.” Hvilket råd gis til dem som skal velge partner for livet? Det står i Bibelen, 2. Korinterne 6,14. ”Trekk ikke i ulikt spann, sammen med vantro! For hva har rettferd med urett å gjøre, og hva samfunn har lyset med mørket?” Gud gir sin velsignelse til romantikk og seksualitetens gave når dette utøves innenfor ekteskapets rammer. Det står i Bibelen, Ordspråkene 5,18-19. ”Da skal din kilde være velsignet. Gled deg over din ungdoms hustru, den elskelige hind, den yndige gasell! Fryd deg alltid ved hennes barm, la hennes kjærlighet stadig beruse deg!” Det å ta vare på ekteskapet er viktig for det er Helliget og i Guds øyne er dette noe Han setter høyt her står det at det er kun utroskap som gjør det mulig for kristne og skille seg. men spørsmålet er da kan man gifte seg på nytt da ? heller må man vente til den som man er skilt i fra er død? Men Bibelen er tydelig på dette, og det er Guds ord man må forholde seg til. ikke menneske budene helleres så vil man leve i hor. utifra slik det står. Heller skal man ikke ta dette så alvorlig siden vi lever i en annen tid, for det er jo som regel det som er argumentet til mange kristne, som også har godtatt samboerskap. Det er fint at du lyser opp dette i denne tid for aldri før har det vert så mange skilsmisser blant kristne som nå.

Arnhild Gjendem skriver: Takk for kommentaren Rune! Det er vanskelig for en prest og en sjelesørger som møter mennesker i vanskelige ekteskap eller som skilte. Hvilke trøst kan de gi? Det er dessverre humanismen som har fått altfor stort innpass i menighetene. I nøden og det sterke ønsket om å hjelpe så gir man råd som egentlig ikke følger skriften. Men: det fantastiske er at det er sannheten som setter folk fri! Derfor er det faktisk VELDIG VIKTIG at vi gir dem de radikale, tveeggede, skarpe Guds Ord! "...av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd." Johannes Åpenbaring 1,16. Det gjelder også HÅPET! Vi har en Gud som er STOR og som kan vende natt til dag og mørke til lys også inn i skilsmissesituasjoner og "døde" ekteskap! "Frykt ikke bare tro!" sa Jesus inn i en situasjon der døden HADDE inntrådt!!!!Det som skjedde var at livet kom tilbake! (Markus evangelium 5, 36) Gud kan gjenopprette de mest håpløse ekteskap! Vi må be Gud om å få mer tro på ham for han KAN!

Arild Kvangarsnes skriver: Bibelen sier at den som gifter seg på nytt driver hor. Trådstarter sier dette er sannheten, ergo hun mener at de som gifter seg på nytt driver hor. Det er en idiotisk og stigmatiserende uttalelse. Hvordan kan det å forplikte seg til et annet menneske som man er glad i være hor? Hvordan kan det komme NOE godt ut av en slik påstand????

Arnhild Gjendem skriver: Jeg har sitert Jesus i Bibelen! Jeg har ingen egen lære på tema! Jeg har gang på gang fått oppleve folk som selv har uttrykt glede over at noen våget å si sannheten til dem, og hvordan dette har ført til bekjennelse og omvendelse og frihet og stor glede i deres liv! Egentlig ikke bare tror jeg det, men jeg VET at Jesus ikke er en løyner, men en som snakker sant! Men Jesus elsker menneskene! Han elsker oss så høyt at han sonet ALL vår synd og straff! Han snakker ikke bare for å snakke. Han snakker for å hjelpe folk!!!! Det er mange ting som gjør at folk må lure på om Bibelen er sann når den ser hvordan vi kristne lever! Det er helt riktig det du påpeker, men også det med gjengifte må frem! Bibelen snakker mye om hellighet og gudsfrykt! Det må inn igjen i menighetene våre for Gud er kjærlighet, men han er også hellig og ren!

"Dere er jordens salt, men om saltet mister sin kraft. Hva skal det da saltes med?"(Matteus 5,13). Vi må si fra, vi må være det ubehagelige saltet som svir, men som renser og som er viktig fordi det hindrer forråtnelse! "For her er det viktig å skille mellom det å ha rettesnorer for eget liv og tillate at andre velger sine egne rettesnorer for seg. Så at man har valgt budene som rettesnor for sitt liv betyr at man underkaster seg disse men det betyr ikke at man kan påtvinge andre det samme. For hvem kan gå inn i andres hjerter uten å være invitert?" Vi skal ikke påtvinge andre noe! Tvang hører heldigvis ikke hjemme i kristendommen! Gud tvinger ingen og det skal ikke vi heller gjøre. Men et så stort oppslag som det som var i Vårt Land i går det får MYE oppmerksomhet og har mye makt som eksempel inn i kristenheten! Det er nok med å vise vei for mange andre....

Sluttkommentar: Til mer jeg studerer og erfarer ting her angående skilsmisse og gjengifte. Så forteller den meg at en forkynner eller tilsynsmann ikke kan være skilt og gjengiftet som troende eller gift med en fraskilt, ferdig arbeid! Hvis en åpner opp for dette, så åpner en opp for Satan, menneskers meninger og alt annet som skaper strid, splid og splittelse.

Rom. 16. 17 Men jeg formaner eder, brødre, til å holde øie med dem som volder tvedrakten og anstøtene imot den lære som I har lært, og gå av veien for dem; 18 for disse tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen buk, og ved sin søte tale og sine fagre ord dårer de enfoldiges hjerter. 19 For ordet om eders lydighet er kommet ut til alle; derfor gleder jeg mig over eder, men jeg ønsker at I skal være vise til det gode og rene for det onde. 20 Men fredens Gud skal i hast knuse Satan under eders føtter. Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eder! (det er de som åpner opp for skilsmisse blant troende, spesielt Hyrder og forkynnere i Guds menighet som skaper splittelse og volder anstøt!).

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-178-gjengiftede-forkynnere.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-503-gjengifte-helt-uproblematisk-nei.html

Nr. 474: Selv den rettferdige blir vanskelig frelst!

Nr. 474:

Selv den rettferdige blir vanskelig frelst!

1 Pet. 4. 18 Og blir den rettferdige vanskelig frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen? 19 Derfor skal og de som efter Guds vilje må lide, overgi sine sjeler til den trofaste skaper, idet de gjør det gode.

Moromann, entertainer og såkalte Evangelist Jørn Strand skal skli inn i himmelen i stor fart etter hans eget utsagn. Pastor Åge Åleskjær skal kjøre på en motorvei inn i himmelen. Dette lærer ikke skriften. Den rettferdige blir ikke lett frelst, men så vidt. Sannheten er at vi mer skal komme «krypende» enn stormende inn! Å kunne oppleve slutt-frelsen er virkelig nåde over nåde!

Ordet som er brukt for vanskelig her er det Greske ordet; mólis. Da i 1. Pet. 4.18. Skal ikke gå i dybden av dette ordet, men for å oversette det til lettfattelig norsk så blir det at vi må kjøre med handbrekket på for å bli frelst da vår dragelse mot kjødet og verden er så sterkt for å bli frelst! Det å bli stående etter å ha overvunnet alt er meget vanskelig, ja umulig i oss selv. Det er kun ved Guds nåde og hjelp dette kan gå.

Hva vil det si å bli frelst? Skjer det den dagen vi tar imot Jesus eller når vi går ut av tiden og inn i evigheten?

Rom. 8. 19 For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse; 20 skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder - 21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet. 22 For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu; 23 ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. 24 For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser? 25 Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod. 1 Joh. b. 3. 1. Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham. 2 I elskede! nu er vi Guds barn, og det er ennu ikke åpenbaret hvad vi skal bli; vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like; for vi skal se ham som han er. 3 Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren.

Skriften taler klart om at frelsen, selve slutt-frelsen står igjen!

Her i Romerbrevet tales det om at i håpet er vi frelst og i 1. Joh. b. at vi er ikke blitt Jesus lik enda. Altså må vi holde ut inntil enden og funnet verdig for Gud for å ta del i slutt-frelsen. At dette blir så lite vektlagt i forkynnelse og undervisning kommer av flere grunner. En av grunnene får Luther og protestantismen ta på seg som overdrev vektlegningen av nåden. Nå må vi også se dette i lys av at den katolske kirka var kommet inn i gjernings-religion som er like ille som den frie nåde forkynnelse som brer mer og mer om seg i dag. Dernest så har dessverre ikke forkynnerne satt seg nok inn i Guds ord og vært villig til å forkynne de vanskelige og de ømme emnene. En forkynner alt for mye det som folk ønsker seg og det som er blitt forkynt før. Sette krav, tør å utfordre seg selv og andre, det er ikke det mest fremtredne med de som forkynner Guds ord i dag!

Jesu undervisning var veldig radikal, ikke minst med det å streve for å komme inn gjennom den smale port og regne med omkostningen for å følge ham!

Jesus talte både om å strebe for å komme inn, og regne med omkostningene som vesentlig for å følge ham. Her kommer to skrift avsnitt, et om å strebe og et om å kalkulere med omkostningene.

Matteus 7. 13 Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den; 14 for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

Lukas 14. 25 Og meget folk vandret sammen med ham. Og han vendte sig og sa til dem: 26 Om nogen kommer til mig og ikke hater sin far og mor og hustru og barn og brødre og søstre, ja endog sitt eget liv, han kan ikke være min disippel. 27 Og den som ikke bærer sitt kors og følger efter mig, han kan ikke være min disippel. 28 For hvem av eder som vil bygge et tårn, setter sig ikke først ned og regner efter hvad det vil koste, om han har nok til å fullføre det med, 29 forat ikke, når han har lagt grunnen og ikke er i stand til å fullføre det, alle de som ser det, skal begynne å spotte ham og si: 30 Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det? 31 Eller hvilken konge som drar ut for å møte en annen konge i strid, setter sig ikke først ned og rådslår om han med ti tusen er i stand til å møte den som kommer imot ham med tyve tusen? 32 Men kan han ikke det, da skikker han sendemenn til ham, mens han ennu er langt borte, og tinger om fred. 33 Således kan da ingen av eder være min disippel uten at han oppgir alt det han eier.

Vi leser her om to sider som er vesentlig for en troende

Det ene er å gå inn gjennom den trange port, det andre å regne med omkostningene ved å ta imot Jesus som sin personlige frelser. Begge deler hører med. Selv om vi tar imot Jesus, er det ingen garanti for å oppleve slutt-frelsen. Det er ikke en gang frelst – alltid frelst!

Apostelen Peter talte om dette å endemålet for vår tro er slutt-frelsen!

1 Pet. 1. 9 når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse.

Jesus talte om den som holder ut inntil enden er det som blir frelst.

Matt. 24. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

Hvorfor blir dette så lite vektlagt i forkynnelse og undervisning?

Det er ikke som sagt lett å komme med et fullgodt svar på dette, men har du flere spørsmål angående dette? Vær så vennlig, så send dem inn til oss og du vil få svar. Dette er et så stort, viktig og omfangsstort emne at det kreves mange og dype studier i Guds ord for å trenge inn i dette emne. Og det handler fremfor alt om å være villig og istand til å bære omkostningen det er å være enn sann kristen og følge Jesus skritt for skritt. Jesus spør ikke etter tilhengere, men etterfølgere. Fan av Jesus, fan av Israel eller noe slikt frelser ikke, men en daglig vandring med Gud som Enok, det frelser og lar oss få del i slutt-frelsen!

Her på mobil telefon: 995 98 070

Her på mail: jk.chris@online.no

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=fokus-paa-naadeforkynnelsen http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=betal-prisen-eller-la-hver http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=historiensmestprivilegertemennesker http://janchristensen.netindex2.php?side=video http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-51-bre-frukt.html http://blog.janchristensen.net/2011/04/nr-67-er-det-mulig-for-kristne-slukke.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-171-forkynnelse-av-hele-guds-rad-til.html http://blog.janchristensen.net/2011/11/nr-250-universets-sluttsats-gud-fader.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-107-hva-venter-oss.html

Nr. 283: De «sanne» og den nominelle kristne, har alltid og vil alltid forfølge de som er Guds ektefødte barn. Forandringen for dette skjedde etter Apostlene døde!

Nr. 283:

De «sanne» og den nominelle kristne, har alltid og vil alltid forfølge de som er Guds ektefødte barn. Forandringen for dette skjedde etter Apostlene døde! Den katolske kirke og den Lutherske kirka har til sammen drept, forfulgt og stengt ute millioner av mennesker. Muslimene i dag blir som «smågutter» å regne hva de står for av ugjerninger!

Joh 16:2 De skal utstøte eder av synagogene; ja, det kommer en tid da hver den som slår eder ihjel, skal tro at han viser Gud en dyrkelse. Apgj 20:29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden.

Det er mange illusjoner og virkelighets oppfatninger som de såkalte kristne har. En er den at det er Islam eller de homoseksuelle troende som er våre «fiender». Men vår virkelige fiende er vår egen selvrettferdighet, selvforherligelse og et forvrengt virkelighetsbilde.

Apostelen Paulus sa at etter hans bortgang skulle de glupende ulver og falske kristne komme inn blant de troende. Dette skjedde også og kulminerte i den katolske kirka på 300-tallet da det var de falske og ikke de ekte som da var i «førersete».

Men det er også i dag i Norge slik, der en ser på seg selv med selvforherligelse blikk. Her er et utdrag fra en debatt i den såkalte kristne avisen Dagen hvordan en ser på seg selv og ser på andre:

Som kristen må man spørre seg selv ut fra Bibelen - hvilken vei leder til Himmelen. Svaret er: Bare gjennom Jesus som Evangeliet og Bibelen forklarer - alle andre veier fører til fortapelsen. Eller finnes der andre veier til Gud? Den store forskjeller med å gå i en kristen kirke og i en moske er enorme. Bærer man på en indre uro/ufred inn i en kirke - skal man kunne gå ut med en indre ro etter en Gudstjeneste der nestekjærlighet, toleranse og fred er Evangeliets budskap. Går man til fredagsbønnen i en moske kommer man ut som noen blodtørstige uhyrer etter at man er blitt oppfordret til hat og intoleranse. Der er en avgrunn i forskjell..... (sitat slutt).

Her ser vi at en «troende» hever seg over andre, men har han grunn til det?

Ser vi kristendommens historie er den grufull, ond og stygg! Men i dag er mange av de troende, spesielt Katolikere og Lutheranerne blitt veldig mye forandret fra drap, utplyndring og forfølgelse og boikott av andre. Men har de virkelig forandret seg? Og blitt lik Jesus og grepet av ham? Og hva er sann kristendom?

Sann kristendom er Kristus, ikke noe annet hallelujah!

Det er i den grad at Kristus vinner skikkelse i oss at vi er sanne troende, og det er det som er hovedbudskapet i Guds ord; Kristus!

Her fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 4. 16 Men er jeg nå blitt en fiende fordi jeg har sagt dere sannheten? Paulus var en etterfølger av Jesus. På gresk sier Paulus ”Imiter meg slik jeg imiterer Kristus” (1. Kor.11:1). Paulus var en mann som ønsket ”å tale sannhet med sin neste (Ef.4:25). Dessverre var det ikke alle som satt pris på denne fantastiske egenskapen. ”Har jeg blitt deres fiender bare fordi jeg forteller dere sannheten?” – spør Paulus galatermenigheten i kapittel 4:16. Noen ganger må vi stille oss selv dette spørsmål: ”Behandler vi Jesus og Hans Ord som en fiende bare fordi det forteller oss hva som er sant og rett?”. Elsker vi våre fiender? Forkynner vi om Riket? Går vi ut og gjør disipler? Har Jesus blitt en fiende bare fordi Han har sagt oss hva som er sant og rett å gjøre? Utfordrer Han vårt ego og vår vestlige komfortable livsstil eller er Hans Ord sannheten for oss. En sannhet som produserer ekte handling i livene våre? 17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke av det gode. De vil bare skille dere ut for å vinne dere som tilhengere. Disse som ville forlede disse herlige frelse jødene var de jøder som var kommet til troen men som også holdt fast på Moselov. De var før, og de finner vi i dag også. Adventister, Messias troende jøder m.m er dessverre inne på denne vei som Paulus og Guds ord advarer oss imot. Ap.gj. 10-11 fikk Peter et herlig syn der Gud ikke lengre gjør forskjell på noen i Kristus. Men at mange jøder ikke enda trodde og levde som nye pakts kristne ser vi ved flere anledninger. Ap. Gj. 15. 1. Det kom noen folk ned fra Judea og begynte å lære brødrene: «Hvis dere ikke følger den skikken vi har fra Moses, og lar dere omskjære, kan dere ikke bli frelst.» 2 Paulus og Barnabas kom da i heftig strid og diskusjon med dem. Det ble så besluttet at Paulus og Barnabas og noen av de andre skulle reise opp til Jerusalem og drøfte spørsmålet med apostlene og de eldste. 3 Menigheten sendte dem av sted, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria hvor de berettet om hedningenes omvendelse til stor glede for alle brødrene. 4 Da de var kommet fram til Jerusalem, ble de mottatt av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte om alt det Gud hadde brukt dem til. 5 Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven». 18 Det kan være bra nok at det er noen som viser iver for dere, også i mitt fravær, når det bare er en iver for det gode. Selve iveren kjente Paulus selv til. Men ikke all iver er fra Gud. Dette er veldig vanskelig for det religiøse menneske å innrette sitt liv etter Guds ord når Herren vil fortelle en noe nytt. Jesus selv sa det ved flere anledninger at det ville bli og være en konflikt ved hans forkynnelse og “nye” lære. 19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte, inntil Kristus vinner skikkelse i dere! Om det er slik at vi ikke kan forandre vårt hjerte gjennom ytre gjerninger, hva skal isåfall forandre det? Og er det slik at det kun er Gud som forandrer våre hjerter og kun Gud som kan virke helliggjørelsen i oss så kan vel ikke det gjøre annet med oss enn sønderknuse våre hjerter over vår egen miserable tilstand og vår egen hjelpeløshet i å forandre det!? Det burde skape i oss et inderlig rop til Gud om å endre vårt hjerte! Et rop om å ransake oss og vise oss Kristus i våre liv slik at han kan vinne skikkelse i oss. Salme 139:23,24: “Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker. 24 Se om jeg er på den onde vei, og led meg på evighetens vei.” Så når Gud har hørt vår bønn, virket helliggjørelse i oss og Kristus igjen lyser i våre hjerter; Har vi da oppnådd å bli mer perfekt i oss selv og mer i henhold til Guds standard? NEI! Vi har derimot innsett at vi IKKE kan vinne hellighet gjennom våre ytre forandringer men kun gjennom at Kristus ved troen får vinne skikkelse i oss, noe som ØKER avhengigheten av Gud. Dvs. at vi sitter igjen med mindre av oss selv og mer av Kristus Jesus! Vi innser mer og mer at livets kilde er i ham. Vi sitter igjen som mye friere og gladere mennesker enn da vi forsøkte å rette på livet selv. Bonden vet at årsaken til at eplene mangler på epletreet er mangel på jordsmonn og næring. Slik er det med oss også; når vi lever et liv nært Gud i tro og omvendelse og skjønner vår avhengighet av ham – da bærer treet frukt av seg selv. Om vi ser all slags elendighet i oss selv og vår forventning er at Gud skal forandre dette i oss selv så blir vi skuffet. Gud forandrer ikke mennesket på den måten. Mennesket blir forandret når det ser at dets liv ER Kristus – fokusen på selvet og egoet forsvinner og Kristus vinner skikkelse. Helliggjørelse ender alltid opp med mer Kristus og ikke med mer av oss selv! Resultatet av Guds verk i oss er at vi graver oss mindre ned i vår egen elendighet og innser at vårt liv er i Kristus og at han er vår helliggjørelse! Gal 5:16 “: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod.”. Så om konklusjonen er at det overhodet ikke går, så har man altså Bibelen i mot seg Evangeliet er genialt, det er håp for ALLE enten man er svak eller sterk som person får bare Gud tak i en så stiller man mer enn likt. 20 Jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne finne den rette tonen overfor dere. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre med dere. Paulus hadde sett den herlige utviklingen både med seg selv og sine brøder av kjødet jødene. Men nå ville mange av dem både holde Moseloven, omskjære andre men samtidig tror på Jesus. Når Paulus skriver Hebreerbrevet 7-8 år senere så ser vi noe av det samme, men da mye dypere. Da ville de forlate Jesus helt og gå tilbake også til ofringen og sermoniloven i GT. 21 Si meg, dere som vil stå under loven, hører dere ikke på loven? Det var veldig klart at de falt igjennom. Ingen har noe mulighet å klare dette. Oppgaven blir for stor. Skal en holde loven, så må en holde alle buda til enhver tid og aldri feile, da blir en frelst og bevart ved loven. Jakob 2. 10 For den som holder hele loven, men bryter ett av budene, han har forbrutt seg mot dem alle. 22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med trellkvinnen og en med den frie kvinnen. Paulus gjør Isak og Ismael, Abrahams to sønner til et bilde på den gamle og den nye pakt. Han viser at Hagars sønn, Ismael, symboliserer den gamle pakten, mens Saras sønn, Isak, er et bilde på den nye. “Nå er vi brødre, løftens barn slik Isak var. ..Altså, brødre, er ikke vi barn av trellkvinnen, men av den frie.” (Gal.28-31) Dette er interessant. På hvilken måte kan sønnene til de to kvinnene representere de to paktene? Faktisk er de en perfekt illustrasjon på alt vi har lært så langt. Gud hadde lovt at Abraham skulle få en sønn med sin kone Sara, men fordi hun var blitt nesten 90 år gammel, trodde ingen av de to at en slik ting kunne skje. Sara visste at hennes livmor var død og at hun for lengst hadde passert den alderen hvor man kunne få barn. Hun foreslo derfor at hennes mann kunne ta Hagar, tjenestekvinnen hennes, og få et barn med henne isteden. Det virket som den eneste måten å redde Gud fra et umulig løfte. Til slutt ga han etter og fikk et barn med Hagar. Dette er en typisk illustrasjon av den gamle pakts prinsipp - “vi vil gjøre...” Abraham forsøkte å få det til ved kjødet, etter menneskelige bestrebelser og planlegging. Arrangementet feilet i likhet med den gamle paktens løfter, ettersom det ikke var noe avhengighet av guddommelig kraft. Gud aksepterte aldri Ismael som det lovede avkom. Da Isak ble født, skjedde det ved et mirakel. Gud skapte et nytt liv i et biologisk dødt morsliv. De fysiske umulighetene underkastet seg den overnaturlige, skapende kraften fra Gud. Isak representerer prinsippene i den nye pakt på en perfekt måte; en degenerert kropp, en ny fødsel - erfaring som gjenskaper Guds Sønns liv i alle som tror. Den naturlige, fysiske livmoren til Sara var absolutt ikke i stand til å produsere frukt. På samme måte kan ikke den naturlige, kjødelige kroppen og sinnet til en synder frembringe lydighetens frukt. Da Gud brukte Sin kraft til å lage et nytt liv inne i Sara, skjedde det umulige, og hun fødte en sønn. Når Gud bruker Sin kraft til å skape et nytt liv i sjelen, skjer det umulige igjen - et menneske blir åndelig og lydig. Isak ble ikke født “etter kjødet”, men “etter Ånden.” (Gal.4,29) Ettersom mennesket er kjødelig og “svak i kjødet”, har det ikke makt til å oppnå lovens rettferdighet. Det må også bli født etter Ånden. Et hvert forsøk på å lyde pakten med menneskelige bestrebelser (som ved den gamle pakt) vil produsere barn i trelldom. (Fordi de ender opp med å bryte loven) Loven må bli skrevet inn i hjertene ved Den Hellige Ånd og bli oppfylt ved at man har “Kristus i Seg”. 23 Trellkvinnens sønn ble født etter naturens vanlige orden, den frie kvinnens sønn ble født etter Guds løfte. Det er nesten sjokkerende hvordan Paulus sammenligner Jerusalem med Hagar og hennes slavebarn, og beskriver de hedenske galatiske kristne som og løftets barn. Denne angår visselig det moderne Jerusalem i dag like mye som på apostlenes tid. Det nåværende Jerusalem er i lovtrelldom med sine barn fanget i mange religiøse minoritetspartier. Vi kan ikke tro at de som i dag bor i Jerusalem uten tro på Jesus som Kristus er de utvalgte av Gud til frelse. Det kan ingen mene? Det kan hende at noen av dem som ikke tror, en dag vil komme til tro. Men vi kan ikke tro de er Guds utvalgte før de har bekjent sin tro på Jesus som Messias. Slaveriet vil fortsette inntil de vender om til tro på Jesus. Å tro noe annet vil være å fornekte Jesu forsoning og gi mennesker falske forhåpninger. Chris Wright oppsummerer diskusjonen om jødene bra. ”Hebreerbrevets bekreftelse av hva ”vi har” er overraskende omfattende. Vi har landet, som beskriver den hvilen vi har gått inn i ved Kristus, den hvile som ikke Josva en gang fikk innta (3.12 - 4. 11) Vi har en øversteprest (4,14 8,1 10,21) Vi har et alter (13.10) og vi har et håp som har sin realitet i og er virkeliggjørelsen av pakten med Abraham. (6,13-20). Vi går inn i det helligste. Det betyr at vi har templets og tabernaklets realiteter. Vi er kommet til Sions fjell. (12,22) og vi har et rike i samsvar med Haggai 2,6 ( Hebr. 12,28) Sannelig ifølge Hebreerbrevet (13,14) – det eneste vi ikke har er en jordisk, geografisk, by.. ”For her har vi ingen blivende by, men vi søker den kommende.” Hebr. 13,14 24 I dette ligger en dypere mening. De to kvinnene står for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra fjellet Sinai; hennes barn fødes til trelldom. Det framstår dype åndelige sannheter av denne gamle historien, sier Paulus. Abraham hadde to sønner, Ismael og Isak. Disse er født av to mødre, Hagar og Sara. Disse to representerte to ulike pakter i hvert sitt Jerusalem. Trellkvinnen Hagar står for den gamle pakten, og hennes sønn symboliserer menigheten i det jordiske Jerusalem. Den frie kvinnen, Sara, står for den nye pakten, og hennes sønn representerer det nye Jerusalem. Menigheten i den himmelske byen. Selv om disse to overflatisk sett er like, ettersom begge var Abrahams sønner, var de to guttene fundamentalt forskjellige. På samme måten, sier Paulus, er det ikke nok å si at Abraham er min far. Det store spørsmålet er hvem som er din mor! Hvis det er Hagar, er vi som Ismael, men hvis det er Sara, er vi som Isak. 25 Navnet Hagar står for fjellet Sinai i Arabia, og Hagar svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i trelldom med sine barn. Andre steder advarer Paulus hedningekristne mot å skryte eller være stolt over å ha blitt podet inn på Hans kropp. De skal aldri nedvurdere Guds arbeid blant jødene. På den andre siden er det også ubetinget blasfemi å gjenoppbygge murer som Korset har revet ned. Jesus rev ned enhver mur mellom alle mennesker: "Her er verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. For dere er alle én i Kristus Jesus. Og dersom dere tilhører Kristus, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet." (Galaterne 3:28-29) Ingen er av Abrahams ætt bare fordi han er født jøde. Nei - vi er arvinger til løftet på grunn av vår tro på Jesus. Alle nasjonaliteter er gjort ett i Ham. Vi er virkelig det nye Jerusalem fra der oppe. 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet: Åp 21:10 Og han førte meg i ånden opp på et stort, høyt fjell. Og han viste meg den hellige stad Jerusalem, som kom ned fra himmelen, fra Gud. Den nye pakts natur er helt annerledes en den gamle pakt. Den gamle pakt krevde og ikke gav. Den nye pakt gir og gir. Da er det også mulig å tjene Gud da vi får all den hjelp vi trenger for å gjøre det. 27 Gled deg, du ufruktbare, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke hadde veer. For hun som lever alene, har flere barn enn hun som har mann. Loven vil alltid føde mennesker til åndelig død. Israel lovet å tjene Gud gang på gang men de sviktet. Loven kunne ikke hjelpe dem. Menigheten kan klare og evne å tjene Gud da selv “himmelen” bor ved troen i våre hjerter. Joh. e. 14. 21 Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig; men den som elsker mig, skal elskes av min Fader, og jeg skal elske ham og åpenbare mig for ham. 22 Judas - ikke Iskariot - sier til ham: Herre! hvad kommer det av at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden? 23 Jesus svarte og sa til ham: Om nogen elsker mig, da holder han mitt ord, og min Fader skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham. 28 Og dere, brødre, er barn i kraft av løftet slik som Isak. Det var mange løfter gitt i GT om en kommende frelser og frelse. Det første kom allerede ved syndefallet at kvinnen skulle knuse slangens hode, som er Satan. 29 Men han som var født på vanlig måte, forfulgte den gang ham som var født i kraft av Ånden, og slik er det også i dag. Vi leser flere plasser i Guds ord, både i GT og NT at Guds menn og kvinner ble forfulgt. Hvem var forfølgelsene sterkest i fra veldig ofte? De som “trodde” på Gud men ikke kjente ham. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. Etter at Gud utvalgte oss i Kristus og gav oss sin Sønn som led og døde for oss, for å sone for våre synder og gi oss tilbake evig liv, så gjelder ingen ting for Gud, verken i himmel eller på jord, uten hans enbårne Sønns blod og lydighet. Slik brenner hans nidkjærhet for Sønnens ære som en ild som fyller hele verden, som fortærer alt som reiser seg mot den, om det så var menneskers største hellighet. Kom aldri fram for Gud, hvis du ikke kommer i hans elskede Sønns kledning! For ellers møter han deg som en fortærende ild. Kom aldri fram for Gud i ditt eget navn! Forsøk aldri å oppnå hans nåde på noen annen måte enn i «den elskede»! Du lever kanskje til og med et alvorlig gudfryktig liv. Du ber flittig og brennende. Du angrer bittert dine synder. Du våker og kjemper imot dem. Du gjør mange gode gjerninger. Alt dette er godt og rett. Men bare fortsett du og gjør ennå mer godt, og du blir likevel fordømt - det hjelper ikke! Så lenge ikke alt sammen bare er blitt som «søppel» for deg. Og Kristus, Kristus alene er blitt hele din rettferdighet og trøst. Slik er det med utvelgelsen. Å, hør nå alle sammen: Det fins ingen nåde ved Sinai, Bare hos Lammet, Guds Frelser Der er forlatelsen. Dette er da det viktigste å vite om utvelgelsen, og dette er hovedbudskapet i Rom 9. Som vi nå har sett, tales det ganske riktig om hvordan Israel ble utvalgt til Guds eiendomsfolk (v.6-13), og om hvordan hedningene er tatt inn i Guds nådepakt (v.24-33). Men som vi har sett av apostelens egen forklaring, var det med det ikke hans egentlige hensikt å tale om hvordan spesielle folk og personer ble utvalgt. Han har bare brukt det som bilde på Guds frie utvelgelse. Hovedsaken Paulus vil forkynne, er at Gud har utvalgt troens vei, og ikke gjerningenes, Kristus og ikke oss, Kristi fortjeneste og ikke vår. Her er ikke greker eller jøde, omskjærelse eller forhud, men bare Kristus alt og i alle. I Ham alene er vi benådet, fordi Gud har utvalgt oss i ham før verdens grunnvoll ble lagt. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen. Her kommer Paulus med en allegori til Sara og Hagar. Hagars barn er født til trelldom og svarer til det nåværende Jerusalem og jødene. Saras barn er født til frihet og dette er de rette kristne. Friheten er å være i Kristus og han i oss!

Løsningen er og forblir Kristus, ikke noe annet!

Kristendommen og Islam vi forenes i en super-kirke!

Vi vet ut i fra Guds ord, spesielt Johannes Åpenbaring at alle falske religioner, også den «kristne» vil bli forenet i en super Kirke (les mine bibelkommentarer for Johannes Åpenbaring 17-18). Eneste vei ut av dette er Kristus, han er Guds løsning!

Kristus er Guds et og alt! Det er Kristus Jesus som frelser oss, men det er i den grad han vinner skikkelse i oss at vi blir helliggjort. Helliggjørelse er at Kristus Jesus vinner skikkelse i oss.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 2. 18 Hvis jeg bygger opp igjen det jeg har brutt ned, da kan det med rette sies at jeg er en lovbryter. Her setter Paulus en stopper for loven at den skal dras inn i det nye livet. Lovens funksjon er å vise oss at vi er syndere. Da finnes det en løsning for oss, både til frelse og helliggjørelse. Det er Jesus Kristus, ikke noen andre. 1. Kor. 1. 30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning. 19 Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; Folks første reaksjon på budskapet om at vi er løst fra loven, er ofte: "Kan dere bare lyve og stjele og hore da?" Det røper en grunnleggende mangel på undervisning og forståelse for saken. Et liv i frihet fra loven er ikke et liv etter kjødet. Rom.6.15: "Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke!" Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen. v.13: Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet v.14: For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. v.16: Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i vår syndige natur. v.18: Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er ikke loven som skal redde oss fra begjæret i vår syndige natur, men et liv i Ånden! Et liv i Ånden er så preget av kjærlighet til Gud og medmennesker at man drives av en trang til å gjøre Guds vilje! Veien for å komme inn i dette livet er ikke å bli formanet av bud og regler, men å bli oppglødet av kjærligheten! Den første jeg har hørt om som gikk ut med dette budskapet, er Watchman Nee i boka "Det normale kristenliv" som ble skrevet ca i 1970. Der skriver han i et avsnitt med kommentarer til Rom.7 (s.124) "Problemet er altså at vi ikke har noen forståelse av å ha blitt utfridd fra loven" (s.128) "Loven avgår ikke ved døden. Det er jeg som dør, og ved døden blir jeg fri fra loven." Les boka selv og se hvordan han utdyper denne læren allerede i 1970, og han siterer at han lærte dette allerede i 1923! Romerne 7 beskriver ikke et "normalt" kristenliv, sier han - det beskriver en jøde som strever med å holde loven. Selv om vi kjenner oss igjen, er løsningen å finne i kap.8, ikke i loven! (s.132): "Den dagen jeg ble frigjort fra loven, opplevde jeg nesten himmelen på jorden." Så dette er ikke noe nytt, eller noe jeg har funnet på - dette er en lære veldig mange står for, og som har vært kjent lenge. Denne artikkelen er alt for kort til å utdype emnet helt. Skaff deg disse bøkene og les dem! Vedtaket på apostelmøtet i Jerusalem Spørsmålet om hvorvidt hedningene (dvs. ikke-jøder) skulle holde loven var tidlig debattert, vi leser: Ap.gj.15.5: Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: "De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven." Paulus og Barnabas reiste da til Jerusalem for å drøfte dette med apostlene og de eldste. De ble enige om å sende ut et skriv med følgende beslutning: Ap.gj.15.28-29: "Den Hellige Ånd og vi har besluttet å ikke legge noen annen byrde på dere enn de helt nødvendigste ting, at dere holder dere borte fra hedensk offerkjøtt, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor. Om dere passer dere for slikt, vil det gå dere godt. Lev vel!" Nå vet vi at vedtaket om blod var relatert til avgudsdyrkelse, og har ingen relevans i dag. I 1. Kor.8 ser vi at Paulus for sin del ikke er redd for å spise kjøtt fra dyr som kan ha vært ofret til avgudene, men at han gjerne avstår fra det av hensyn til andre. Den gamle pakt bygget på lover og bud som begrenset menneskenes gjerninger for å unngå synd og fordervelse. Gal.3.23: Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart Den nye pakt derimot bygger på kjærlighet og et hjerte som vil tjene Gud. Selv om det betyr frihet fra lovens bokstav, holdes det hele sammen av et ønske om å være nær Jesus, kjærlighetens kilde. Gal.5.1: Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke igjen tvinge inn under trelldommens åk. Lovens hensikt. Men loven har fortsatt en hensikt på to måter: Den skal vise oss (og de ufrelste) at vi bare kan glemme å prøve å leve opp til den. At ingen er "bra nok" for Gud i seg selv. Den viser oss at uten Jesus er vi syndere. Watchman Nee sammenligner det med å legge fram en sekk med salt som veier 250 kilo, og forlange at noen skal bære den (s.132) Rom.5.20: Loven kom til for å gjøre fallet større. Men der synden var stor, ble nåden enda større. Rom.10.3: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Gal.2.19a: Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Den andre hensikten er at den inneholder mange gode råd og retningslinjer for et godt liv. 1. Tim. 1.8-9a: Men vi vet at loven er god så sant den brukes etter lovens hensikt. Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere 2. Tim. 3:16: Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd. Det er vel ingen som trekker i tvil at de 10 bud er verd å ta på alvor. Men den som elsker sin neste vil vel ikke gjøre mot de ti bud? Rom.13.8: Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. Når Ånden taler til oss med irettesettelse og formaning, bruker han ofte skriftsteder, også fra GT. Men da er det direkte tiltale i hjertet, og ikke et ytre bud med krav og fordømmelse. Tilbake til Abrahams kår: Vi kan si at overgangen fra den Gamle til den Nye Pakt var dette: I den Gamle Pakt var det ytre lover som motiverte med straff eller belønning. I den Nye Pakt har vi et nytt hjerte som er en indre motivasjon, drevet av kjærlighet og takknemlighet! Vi kan også si det slik, at den gamle pakt handler om hva jeg må gjøre for Gud. Mens den nye pakt handler om hva Gud har gjort for meg! Før syndefallet hadde menneskene bare to bud: Forvalte jorden, og leve i ektepar. Etter syndefallet, fram til Moses, var det ingen flere lover, men mye vondskap og synd likevel. De trengte ingen lover for å forstå at disse handlingene var vonde og syndige. I denne tiden var det Abraham levde, og Bibelen kaller Abraham de troendes far. Rom 4, 16 Derfor fikk han løftet fordi han trodde, så alt skulle være av nåde. Da kan løftet stå fast for hele hans ætt, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har samme tro som Abraham. Han er jo far til oss alle, Allerede her ser vi at vi ikke regnes blant "dem som har loven", fordi vi har samme tro som Abraham. Abraham ble regnet som rettferdig fordi han trodde Gud, ikke fordi han holdt noen lov. Da Gud ga loven på Sinai, var det for å hindre synd og forråtnelse. Men ingen ble frelst ved å holde den. Da Jesus kom, ville han føre menneskene tilbake til Abrahams kår, der tro er grunnlaget for frelse, og kjærlighet og nåde skulle være våre retningslinjer for livet. Han tok straffen for vår synd, ved at vi tar imot Ham i tro. En indre trang til å leve i kjærlighet til Gud og medmennesker skulle igjen være vår drivkraft - ikke frykt for straff eller ønske om belønning. Motivasjon ved straff og belønning kalles "lovens ånd". Og selv om noen henter sine "lover" fra det Nye Testamente: "Du skal - du skal ikke", så er det fortsatt lovens ånd, og like langt fra Guds vilje som er et liv i Ånden motivert av kjærlighet i hjertet. Kol 2, 16: Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat. Likevel finnes det trossamfunn som har gjort sabbat til en stor sak i sin tro! Gal 2, 21: Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. Gal.4.24-26: Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinaifjellet; hennes barn blir født til slaveri. Hagar er Sinaifjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. Paulus kjempet en desperat kamp for å forklare Kolossenserne og Galaterne at de ikke skulle leve etter bud og regler. Han snakker om at de var forhekset! Slik forhekses eksisterer fortsatt i folk som hevder at vi fortsatt er underlagt loven eller lovens måte å tenke på. Gal.4.30: Men hva sier Skriften? Jag ut slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. Hva vil det si at vi skal jage ut slavekvinnen og hennes sønn? Les sammenhengen selv, og se at det betyr at loven og lovens ånd må jages ut av forkynnelsen! En pakt, et testamente, avsluttes ved at den det gjelder dør. Jesu død oppfylte den gamle pakten, og førte til at den ble erstattet med en ny. Heb.9.16-17: Det er med pakten som med et testamente: det må godtgjøres at den som har opprettet det, er død. Først når han er død, er det gyldig; det trer ikke i kraft så lenge han lever. Ikke bare frelsen: De fleste er enige i at vi er løst fra loven i den forstand at den ikke er et krav for å bli frelst. Men noen hevder at den fortsatt gjelder som Guds krav for våre liv, som middel til helliggjørelse. Dermed avfeier de hele debatten med at alle skriftsteder som taler om frihet fra loven kun gjelder frelsen, men at livet som kristen fortsatt må styres av loven. Les følgende bibelvers: Rom 7, 6: Men nå er vi løst fra loven, fordi vi er døde fra loven som bandt oss. Vi tjener Gud i et nytt liv, i Ånden, og ikke som før etter bokstaven. Her er det ikke bare snakk om frelsen, men om å tjene Gud i det nye livet, livet i Ånden. 2 Kor 3, 6-8: han som gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Den tjeneste som var foreskrevet med bokstaver hogd i stein, var dødens tjeneste. Likevel var den omgitt av en slik herlighet at israelittene ikke klarte å se på ansiktet til Moses; så sterk var glansen på det, enda den tok slutt. Hvor mye større herlighet har da ikke Åndens tjeneste? Gal 2, 19: Nettopp loven har ført til at jeg er død for loven og lever for Gud. Jeg er korsfestet med Kristus; Det er ikke loven som er død, men vi er døde for loven. Det er snakk om livet med Gud, ikke bare frelsen. Gal 3, 23: Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Gal.3.25: Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren Ef.2.15a: har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Hvis loven med sine bud og forskrifter er opphevet - hvordan kan noen da hevde at de fortsatt gjelder? At vi fortsatt er "under vokteren" - når Paulus så klart sier at vi ikke lenger er under vokteren? Kaos om definisjon Et spørsmål jeg aldri har fått noe godt svar på, er: "Hvis ikke alle bud og forskrifter i loven gjelder fortsatt - hva er det da som gjelder? Hvem er det som setter kriteriene for hvilke bud og forskrifter vi skal holde oss til, hva som er loven for oss, og hva som ikke gjelder oss?" Så i stedet for å prøve å definere "loven" som et utdrag av loven etter mitt eget hode og forgodtbefinnende, velger jeg heller å si at vi er løst fra loven, men at Ånden bruker Skriften til formaning og rettledning. Kanskje er det dette mange andre mener også, uten å ha tenkt over det? Til Kristus kom Noen hevder at man skal forkynne loven for å drive folk til Kristus, og så siterer de Gal.3.24 (1930): Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulle bli rettferdiggjort av tro; (NT2005): Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro (B.GO*): Slik er da loven blitt en vokter til (inntil) Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. For de hevder at loven skal "tukte" folk til Kristus! For det første var en "tuktemester" det vi i dag vil kalle "barnepasser" eller "dagmamma". Oversettelsen fra 2005 sier "vokter". En som skulle passe barnet til det ble stort nok til å ta vare på seg selv. Så det har ikke noe med å "tukte" eller "skape skyldfølelse" å gjøre. For det andre står det i kapittelet etter at: Gal.4.4-7 (NT05) Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. 4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud. NT05 er klar: "til Kristus kom". Så overgangen fra trellekår til barnekår skjedde for 2000 år siden! Tanken om å forkynne loven for å drive folk til Kristus er derfor en misforstått teologi som har gjort at folk skyr kirker og bedehus, og den fordømmelsen det har spredt sitter dypt i folkesjela og hindrer vekkelse! De som kjenner litt til psykologi vet at en maktpsykopat benytter skyldfølelse for å styre mennesker. Tanken om å forkynne loven slik at skyldfølelsen driver folk til Kristus, er bare maktpsykopatiske virkemidler! Det er den Hellige Ånd som skal overbevise mennesker om synd (Joh.16.8). Noen mener at loven gjelder fortsatt fordi Jesus sier i: Matt. 5.17-18: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. Men da Jesus ropte: "Det er fullbragt" (Joh.19.30) ropte han: "Alt er skjedd" - han oppfylte loven, oppfylde Guds krav. Da "forgikk" loven med sine bud og forskrifter. Ordet Jesus sa på korset var "teleo", som betyr å betale ut en gjeld, avslutte en sak, å utføre den siste handling som avslutter saken. Ef.2.14-16: For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. Her står det helt klart at Jesus oppfylte loven med dens bud og forskrifter da han døde på korset. Klarere kan det vel ikke sies? Når lovens krav ble oppfylt i Kristus, er den ikke lenger et krav til oss. Dermed er det fred mellom oss og Gud, anklagen er borte, fiendskapet er borte. Åndelig hor! Paulus forklarer i Rom. 7.2-4: "En gift kvinne er etter loven bundet til mannen sin så lenge han lever. Men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen. Derfor gjelder hun som ekteskapsbryter hvis hun gifter seg med en annen så lenge mannen lever. Men dersom mannen dør, er hun fri fra loven og bryter ikke ekteskapet om hun gifter seg med en annen. Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som har stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. "Slik er det også med dere". Den som fortsatt bruker loven, etter å ha tatt imot Jesus, driver åndelig hor! Vi er fri fra loven, døde fra loven, og vi lever for Jesus! Å benytte bud og regler er derfor utroskap, ekteskapsbrudd, åndelig hor. Tomt snakk I brevene til Timoteus sier Paulus at loven er nyttig hvis den brukes rett eller "lovlig", men vi leser også: 1. Tim.1.6-9a: Noen har forvillet seg bort fra dette og har havnet i tomt snakk. De vil være lovlærere, men forstår verken det de selv sier, eller det de uttaler seg så selvsikkert om. Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige Og i Titus gjentar han det på en litt annen måte: Tit.3.9-10: Men tåpelige stridsspørsmål, ættetavler og strid og krangel om spørsmål i loven skal du vende deg bort fra, for slikt er unyttig og hensiktsløs. En vranglærer skal du tale til rette én gang og to ganger og så vise ham fra deg. (Se også 2.Tim.2.23) Så kanskje burde jeg slettet hele artikkelen? For jeg har opplevd at folk skriver så provoserende og useriøst at jeg har måttet avvise videre diskusjon. Men jeg lar artikkelen ligge for dere som trenger den til undervisning. En ny tid Paulus forteller oss at det finnes en måte å tjene Gud på som er mye bedre enn å leve etter loven. Det er det nye livet i Ånden. Det har en indre drivkraft av kjærlighet som gir - uten tanker om belønning, og som avstår fra det onde for vår egen samvittighets skyld - ikke på grunn av frykten for at Gud blir sint eller skuffet - men fordi vi har et ønske om gjøre Guds vilje! Hebr 8, 10: Nei, slik er den pakten jeg vil slutte med Israels ætt i de dager, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. Joh 13, 34: Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Det er denne måten å tenke på som er sakens kjerne. Drives vi av ytre bud, eller av en indre drivkraft? Hvis den indre drivkraften ikke er på plass - hva gjør vi da? Erstatter vi den med ytre bud? (Prøver å løse det på det kjødelige plan) Eller satser vi på å styrke den indre drivkraften? (Satser på at Ånden kan hjelpe oss) Noen vil si som Ole Brum: "Ja takk, begge deler!" Og kanskje er det slik at så lenge den indre drivkraften ikke er på plass, så lenge de lever etter kjødet, så trengs det noen ytre retningslinjer. Men det må ikke bli den permanente løsningen! Det må kun bli en midlertidig løsning, og så må hovedoppgaven være å få på plass den indre drivkraften, slik at de ytre budene blir overflødige! Fokus må ikke være å forkynne hva som er synd og hva Gud krever av oss. Fokus må være på at Gud elsker oss, og at vi skal leve ut denne kjærligheten i våre liv. Hør hva Moses selv sier om loven: 5 Mos 30, 11+14: Disse budene som jeg gir deg i dag, er ikke for vanskelige eller fjerne for deg. Nei, ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan leve etter det. Til og med Moses visste at lovens sanne hensikt var at menneskenes gjerninger skulle motiveres av en indre drivkraft. Til og med Moses visste at Guds vilje var at menneskene skulle leve etter hjertet! Paulus siterer dette i Rom. 10.6-. Lovens vei tenker slik: Vi må fokusere på våre synder og ta oss sammen så vi ikke gjør feil! Et liv i Ånden tenker slik: Jeg er rettferdig og feilfri i Kristus, og vil leve i henhold til det! Loven duger ikke! Rom.8.3-4: Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin egen Sønn i syndige menneskers skikkelse og holdt dom over synden i vår natur. Slik skulle lovens krav bli oppfylt i oss som ikke lar oss lede av vår onde natur, men av Ånden. Hebr 7, 19: Loven førte jo ikke noe til fullendelse. Men nå blir den avløst av noe bedre, et håp som gjør at vi kan nærme oss Gud. Loven klarte ikke å forandre menneskenes hjerter. Loven duger ikke! Dens krav fungerer ikke til å forandre hjertenes holdning! Den fokuserer bare på symptomene - ikke på årsaken! Den bare begrenset skadevirkningene. Derfor er den avløst av noe bedre - et liv i Ånden! Et liv i Ånden tar utgangspunkt i at vår ånd er født på ny og er en kilde i oss som ikke kan synde: 1.Joh.3.9: Den som er født av Gud, synder ikke. For den sæd Gud har lagt ned i ham, blir i ham; han kan ikke lenger synde, fordi han er født av Gud. Det er klart at vårt kjød kan synde (1.Joh.1.10), men det nye liver Gud har lagt ned i oss ved at vi ble født på ny, DET kan ikke synde! Derfor er det at vi skal søke helliggjørelse ved å leve et liv i Ånden! For det loven ikke makter ved å peke på våre feil, det kan Ånden makte ved å peke på at vi er hellige og feilfrie i Kristus! Helliggjørelse er ikke å fokusere på våre feil. Det er å fokusere på Jesus! Ef.1.4: I Kristus har han utvalgt oss før verden ble skapt, så vi skulle stå hellige og feilfrie for hans ansikt. Vår hellighet baserer seg ikke på våre egne gjerninger, men på det Jesus har gjort! Og så vil dette prege oss til å bli lik ham! DET er helliggjørelse! Min erfaring er at debatter om dette tema starter med frykten for anarki eller misbruk av friheten hvis vi ikke forkynner loven. Men det ender ofte med at man ser hvor uegnet loven er til å forandre hjertene - selve kilden til syndens opphav. Loven er for svak! Den peker på problemet men har ingen løsning å tilby! Den er som en brannvarsler - den hyler og forteller at det brenner, men kan ikke slukke! Og løsningen er ikke å sette opp flere brannvarslere, men å hindre at det blir brann! Jesu advarsler Matt 9, 17 Heller ikke fyller en ny vin i gamle skinnsekker, for da vil sekkene revne, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt. Nei, en fyller ny vin i nye skinnsekker; da har en begge deler i behold." Den nye vinen er det nye livet i Ånden. De gamle skinnsekkene var loven som var så stram og lite fleksibel, at det nye livet ville sprenge dem, og føre til død - det nye livet ville renne ut. Loviskhet ødelegger Åndens gjerning! De nye skinnsekkene derimot, er kjærlighetens ånd, den nye drivkraft - den er fleksibel og føyelig, slik at det nye livet kan være dynamisk. Men det "holder vann"! Jesu uttalelse om surdeigen (Mark.8.15) er en ekstra advarsel om at bare litt loviskhet vil ødelegge hele livet, for begynner man først å ty til lover og bud, så vil det bare "balle på seg". (Gal.5.9) Læren om tienden er etter min mening en slik surdeig. I Matt.9.16 snakker Jesus om å sette ei ny bot på et gammelt klesplagg. Det går ikke an å tro at nåden bare kan "bøte på" det som var galt med lovens vei. Hele det "gamle klesplagget" må byttes ut med et nytt! Og det nye klesplagget er ikke bud og regler - det er kjærlighet og nåde, et liv i Ånden! Jesus oppfylte loven! Og husk! Da fariseerne kom til Jesus med kvinnen i Joh.8 1- sa han at den som var uten synd kunne kaste den første sten - Moseloven befalte at denne kvinnen skulle steines! Da gikk de alle - de eldste først. Den eneste som var uten synd og kunne ha kastet stein - var Jesus!Men Jesus oppfylte ikke Moseloven ved å steine kvinnen! Han opphevet Moseloven ved å dø i hennes sted! Joh.8.11b: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!» Jesus opphevet loven ved å oppfylle den for oss (Ef.2.14-16). 20 jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. Loven viser bare Guds standard og vår hjelpeløshet og tilkortkommenhet. Hva er løsningen? Som alltid Jesus Kristus. Han flytter inn ved troen og han, den nye skapningen, hverken kan eller vil synde. Når han får være Herre, så lever vi som Kristus i denne verden. 21 Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis en kan vinne rettferdighet ved loven, da døde jo Kristus til ingen nytte. Selvlivet, Gamle Adam skal dø, og det skjer ved loven. Da innser vi at vi selv ikke strekker til. Så kommer Ånden og det nye livet som gjør at løsningen er på plass! Samtidig fødes vi på nytt ved evangeliet, Guds kraft til frelse. Loven er ikke ugyldig og den krever sitt hele tiden. Følg den og du skal leve, følger du den ikke så skal du dø. Da velger jeg det siste, å dø. Så står vi opp igjen, i Kristus, Da hverken kan loven kreve, får lov å krev eller kan kreve noe av oss. Vi er døde, men Jesus ved sin Ånd bor ved troen i våre hjerter og han lever sitt liv også gjennom oss, herlig! Det er et skifte som loven er med å “hjelper” til ved å vise oss vår tilkortkommenhet og utilstrekkelighet. Men løsningen er Jesus, evangeliet, det nye livet og Åndens virke i og gjennom den troende! Det er når lov og evangeliet holdes adskilt, at vi kan bruke og gjøre oss bruk av loven. Det er kun evangeliet som frelser og setter fri.

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 10. 1. Loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke tingene selv slik de virkelig er. År etter år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse er loven ikke i stand til å gjøre dem som ofrer, fullkomne. Loven var god, men midlertidig. Vi må aldri se ned på loven for den uttrykker Guds vilje. Men den krever lydighet og forteller kun sannheten, som vi mennesker ikke i oss selv er i stand til å gjøre. Rom. 7. 12 Så er da loven hellig, og budet er hellig, rett og godt. Fordi at Gud Fader aldri var 100 % fornøyd krevdes det ustanselig med offer da loven sier at den som synder skal dø. 2 Ellers hadde de vel holdt opp med å ofre? For hvis de som deltar i gudstjenesten, var blitt renset én gang for alle, ville de ikke lenger ha noen bevissthet om synd. Men det var ikke bare Gud Fader som ikke var tilfredsstilt, men de som levde under loven likeså. Selv Ypperstepresten som gikk inn i det aller helligste en gang om året kunne ikke være 100 % sikker om han kom ut igjen levende, derfor bandt man en snor rundt foten for å kunne trekke han ut, i tilfelle han døde under Guds dom. 3 Men ofrene er hvert år en påminning om synd. Men allikevel så har dette sine positive sider. Det forteller at menneske er syndere som trenger frelse. At vi er klar over våre behov er første skritt i riktige retning. 4 For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Så kommer dette som er innlysende: blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder. Hadde de det kunnet så hadde synden blitt fjernet da loven var i funksjon i ca. 1400 år og det ble ofret millioner og til sammen milliarder med dyr, spesielt under høytidene i Israel. 5 Derfor sier Kristus ved sitt komme til verden: Slaktoffer og gave ville du ikke ha, men et legeme gjorde du i stand til meg; Vi leser at han måtte også bli som en av oss for å kunne frelse og forløse oss. Joh. e. 1. 14 Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. 6 brennoffer og syndoffer brydde du deg ikke om. Det var aldri Faderens fullkomne vilje at dyr skulle dø for at noen mennesker skulle gå fri. Men for at han skulle kunne miskunne og vise nåde til Israels barn så virket det en midlertidig og delvis syndsforlatelse. Men det var først når Sønnen Jesus Kristus at liv og uforgjengelighet ble brakt frem i lyset og vi menneskebarn kunne fult ut ta del i frelsen og en fullkommen syndenes forlatelse. 7 Da sa jeg: Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje, Gud. I bokrullen er det skrevet om meg. Jesus gjorde Guds vilje til punkt og prikke. Men han hadde også de nødvendige forutsetninger for å kunne gjøre det helt og fullt. Det var alt for ham. Joh. e. 4. 34 Men Jesus sa til dem: «Min mat er å gjøre det han vil som har sendt meg, og fullføre hans verk. 8 Først sier han: «Slaktoffer og gaver, brennoffer og syndoffer ville du ikke ha og brydde du deg ikke om,» enda det er slike offer som bæres fram etter loven. Hadde loven brakt fullendelse, evig salighet og frelse hadde loven vært god nok og slaktoffer, gaver, brennoffer og syndoffer vært i stand til å frelse. Hadde det ikke vært noen mening med at Herren Jesus kom. 9 Deretter sier han: «Se, her kommer jeg for å gjøre din vilje.» Han opphever altså det som først er nevnt, for å la det andre gjelde. Ved Jesu inntreden i verden skjer det et bytte. Alt det loven står for blir byttet ut med nåden og livet i Kristus Jesus. I Galaterbrevet det fjerde kapitel sier Paulus så sterkt når han skriver. At han sammenligner loven med trellkvinnen og hva skulle en gjøre med henne? Gal. 4. 30 Men hva sier Skriften? Jag ut trellkvinnen og sønnen hennes! For trellkvinnens sønn skal ikke dele arven med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, brødre, er vi ikke barn av trellkvinnen, men av den frie kvinnen. 10 I kraft av denne vilje er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi legeme ble ofret én gang for alle. Dette skriftstedet her er veldig kraftfullt. Loven står ved lag for den selvrettferdige og det ugudelige menneske. Men vi dør bort fra alt og Jesus både frelser og helliger oss helt igjennom. Da erfarer vi hva Paulus skriver i Gal. 2. 20 Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg.

Sluttkommentar: Dette kan bli mye, men det hjelper ingenting å gå i en menighet eller kirke uten at Kristus flytter inn i hjerte ved troen. Og at han viner mer og mer skikkelse i våre liv med en daglig vandring der vi fornekter våre kjødelige lyster og behov. For at Kristus skal få mer og mer innpass. Vi som troende er ikke bedre enn andre mennesker, helst verre. Men slipper vi Jesus til, så er vi «bedre» enn andre for han er fullkommen og god!

Relaterte linker: http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-herlige-menighete-%20i-Efesus http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=barnedop http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-den-katolske-kirka-den-store http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=treenighetslaeren-er-demoners-laere-og-forfoerende-aand http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=de-kristne-i-norge-er-misledet-i-troen http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=de-kristne-i-norge-er-misledet-i-troen http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-386-kirkefedrene-har-ikke-lsningen.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-336-hvorfor-sporer-sa-mange.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-482-leder-for-evangelisenteret-i.html http://blog.janchristensen.net/2011/12/nr-291-pa-tide-med-et-andelig-oppgjr.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view

Nr. 473: Er Pastor Jan Hanvold Antikrist? Eller er han en Guds mann?

Nr. 473:
Er Pastor Jan Hanvold Antikrist? Eller er han en Guds mann?

Pastor Jan Hanvold er selve prototypen på en falsk profet og en av de mange antikrister som skal stå frem nå i endens tid. Med tilsynelatende fremgang, men i bagasjen flere brutte ekteskap og fremmed lære da han tilhører trosbevegelsen eller den karismatiske fløyen innforbi kristenheten der alt er tillatt. Egentlig er Hanvold en sann nikolaitt som vi finner i Åpenbaringsboken som Jesus hater. En nikolaitt på Apostlenes tid var en retning som mente at en kunne leve i synd da ånden alltid var ren. I TB som Hanvold tror og lærer som, så lærer de at vi er en ånd og har en sjel og legeme. Det er ånden som er «viktig», da har en også lov å leve i synd med legemet som Hanvold gjør med sin «nye» kone som ikke er hans kone.

Kentaur er hva Gud viste meg Hanvold er som en åndelig skapning

Jan Hanvold er demonbesatt!

Hanvold vokste opp rett ved siden av de som trykte hardporno bladet Cocktail og leste disse bladene ikke bare hjemme men også på skolen. Senere ble han narkoman, gjennom sin utsvevende livstil ble han inntok demonene ham og de har fått ham til å gjøre og si alt det vrøvl og leve som han har levd da som en «kristen» men han har nok aldri vært omvendt til Gud!

Uttrykket 'Antikrist' forekommer fem ganger i Bibelen; alle i Johannes' brev, fire i det første brev og èn i det andre brev.

"Mine barn, det er den siste time. Og likesom dere har hørt at Antikrist kommer, så er det alt nå stått fram mange antikrister. Av dette vet vi at det er den siste time." (1. Joh. b. kap.2;18).

Vi må forstå at det greske ord 'anti' kan bety både 'mot' og 'istedenfor'. I Jesu endetids profeti i Matteus kap.24 varslet han om mennesker som skulle oppstå som falske kristuser eller messiaser. Det var ikke at disse falske messiaser stod imot Kristus så mye som at de påstod å være Kristus istedenfor den sanne Kristus eller Messias - Jesus fra Nasaret. Vi leser i Matteus 24;23-24: "Om noen da sier til dere: Se, her er Messias, eller der, så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig." Johannes nevner særlig at disse falske mennesker var engang i menigheten - "de er utgått fra oss, men de var ikke av oss." (v.19). Som falske mennesker var de ikke interessert i sannheten, men var løgnere - "Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen." (v.22). Jesus hadde også sagt i Oljebergs profetien at falske profetier skulle stå fram. Johannes også nevner at dette hadde begynt å skje. I første vers av kapittel 4 leser vi: "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd men prøv åndene om de er av Gud!" 'Ånd' her brukes i den betydning av mennesker med forskjellige 'lære' eller 'meninger'. Han forteller om hvorfor det var disse mange 'ånder' - "for mange falske profeter er gått ut i verden." Vi må huske at "Kristus" er ikke etternavnet til Jesus, men en tittel som tilsvarer det hebraiske ord 'messias', d.v.s. en som er utvalgt til konge. Det er Jesus, Guds Sønn, som er Kristus, den utvalgte konge. Hvis en annen påstår at han er Kristus, da må han være en 'antikrist' - det er, en som er istedenfor Jesus den sanne Kristus. Så fortsetter Johannes: "På dette skal dere kjenne Guds ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Mine barn! Dere er av Gud, og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden." (kap.4;2-4). Johannes' siste henvisning til Antikrist er i det andre brev og vers 7: "For mange forførere er gått ut i verden, som ikke bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød. Dette er forføreren og Antikrist."

Hanvold hevder at Gud har kalt ham til å drive TV-kanal, men da er Gud er løgner. Hanvold lever i hor – i synd – han driver med fremmed lære. Taler Gud til en slik person? Hva sier skriften? Skriften er klar her:

Apostlenes Gjerninger 5,32. ”Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud gav dem som lyder ham.”

Gud gir kun til dem som lyder ham, ikke de som lever i synd og har fremmed lære som Pastor Jan Hanvold, han er en falsk profet og en av mange antikrister. Men selve Antikrist er han ikke, men han har hans ånd da han lever i mørke med sitt liv og de som står med ham kommer inn i det samme mørke. Det er det som er så tragisk som Jesus selv sa: «Hvis en blind leder en blind faller de begge i grøften (les fortapelsen)».

Kristenfolket er forført i Norge, da en ikke elsker sannheten men løgn

2. Tess. 2. 3 La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, 4 han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud. 5 Minnes I ikke at jeg sa eder dette da jeg ennu var hos eder? 6 Og nu vet I hvad som holder igjen, så han først skal åpenbares i sin tid. 7 For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien; 8 og da skal den lovløse åpenbares, han som den Herre Jesus skal fortære med sin munns ånde og gjøre til intet ved åpenbarelsen av sitt komme. 9 Og hans komme skjer, efter Satans kraftige virksomhet, med all løgnens makt og tegn og under, 10 og med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunde bli frelst. 11 Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, 12 forat alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.

Gud sender dem – kristenfolket i Norge – kraftig villfarelse sier Guds ord når en tror på løgnen og ikke sannheten.

Dypest sett er det åndsmakter som ligger å trigger og styrer Visjon Norge og Jan Hanvold. Vi ser med Kong Saul som hadde vært ulydig imot Herren, og Gud talte ikke lengre til ham. Og Gud taler ikke til Hanvold om noe, bortsett fra en ting. Det er at han får det samme budskapet som Herodes. For det er her skoen trykker for Hanvold. At han er skilt og gjengiftet som kristen og Pastor. Han sier det åpent selv at han selv var skyldig o sine to ekteskapsbrudd, og da kan han ikke gifte seg på nytt. Og da lever han i synd og er etter hva Guds ord lærer, en horkarl og hun som lever med han nå er en horkvinne lærer Skriften! (se andre artikler om dette emne som du finner på bloggen og hjemmesiden vår).

Fra mine bibelkommentarer Markus 6. 16 Men da Herodes hørte det, sa han: «Det er Johannes, som jeg lot halshogge. Han er blitt vekket opp igjen.» For Herodes måtte han ligne mest på døperen Johannes da de begge traff ham mitt i samvittigheten med sin forkynnelse om nulltoleranse overfor gjengifte. 17 Det var denne Herodes som hadde sendt ut folk for å gripe Johannes og hadde kastet ham i fengsel og bundet ham. Dette hadde han gjort på grunn av Herodias, som hadde vært gift med Filip, en bror av Herodes. Henne hadde Herodes giftet seg med, Døperen Johannes var sønn av den jødiske presten Sakarja og hans hustru Elisabeth, som var Marias kusine som var Jesu mor. Det fortelles i Bibelen at Maria besøkte Elisabeth mens de begge var svangre, og at barnet da «hoppet av fryd» i hennes mage. 18 og Johannes hadde sagt til ham: «Det er ikke tillatt for deg å ha din brors hustru.» Vi leser i loven at gjengifte som her var ikke tillatt. Mens broren levde kunne man ikke ta hans kone til ekte. 3. Mos.20. 21 Når en mann gifter seg med sin brors kone, er det en skammelig gjerning. Han vanærer sin bror; de skal ikke få barn. 19 Herodias var ute etter Johannes og ville gjerne få ham drept, men hun kunne ikke få satt det igjennom. Her var det den nye kona til Herodes Herodias som ville ha døperen Johannes drept men kunne ikke få satt det ut i livet. Herodias var datteren til Aristobulus, sønn av Herodes den store. Hun var først gift med prins Herodes Filip, sønn av Herodes den Store. De fikk datteren Salome. Senere forlot hun ektemannen til fordel for hans bror Herodes Antipas. Dette var i strid med loven, og vakte stor forargelse. Det fortelles at Døperen Johannes kritiserte dem for dette, og ble kastet i fengsel. 20 For Herodes hadde respekt for Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og holdt sin hånd over ham. Når Herodes hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham. Herodes hadde et annet forhold til døperen en sin nye kone. For han hørte ham, ble han urolig og rådvill, men likevel hørte han gjerne på ham. 21 Men så bød det seg en anledning: På sin fødselsdag holdt Herodes et festmåltid for sine fremste embetsmenn, offiserene og de ledende menn i Galilea. Det er en tid for alt sier predikeren. Det viser seg at det alltid gis en anledning både for det onde og det gode. Alt det som bor i ens hjerte vil det gis anledning for før eller siden. 22 Da kom Herodias’ datter inn og danset. Herodes og gjestene ble så betatt at kongen sa til henne: «Be meg om hva du vil, så skal jeg gi deg det.» Datteren til Herodias Salamo danset seg inn i alles hjerter. At hun var både dyktig og tiltrekkende var helt sikker. Men Herodes ble blendet og gjennom det lurt. 23 Han sverget på det og sa: «Hva du enn ber meg om, skal jeg gi deg, om det så er halve kongeriket mitt.» Nå hadde Herodes lovt mer enn han nesten kunne holde. Å be om at noen kan få halve kongeriket er å be om at den andre parten får alt som en kan ønske seg. 24 Hun gikk ut og spurte sin mor: «Hva skal jeg be om?» Hun svarte: «Hodet til døperen Johannes.» Her fikk Herodias mulighet for å kunne la sin ondes hensikt bli satt ut i livet. Å be om noen`s hode er det samme som å be om å få vedkommende drept og henrettet. Det er ufattelig hvor ond noen kan bli, og her var det en kvinne som sto bak henrettelsen av døperen Johannes pga hans forkynnelse imot gjengifte. 25 Straks skyndte hun seg inn til kongen og sa hva hun ønsket: «Jeg vil at du med en gang gir meg døperen Johannes’ hode på et fat.» Her var datteren også blitt sin mors onde tjener. Det heter i ordtaket at eple faller ikke langt i fra stammen. Og det er trist når det onde blir videreført av avkommet. 26 Da ble kongen dypt bedrøvet, men fordi han hadde sverget, og det mens gjestene hørte på, ville han ikke si nei til henne. Her var det en Konge og overhode som hadde satt seg selv i en ytterst vanskelig posisjon. Enten tape ansikt og kanskje sin nye kona eller bli en drapsmann og få døperen henrettet. 27 Og kongen sendte straks en bøddel med ordre om å hente hodet til Johannes. Han dro av sted og halshogde Johannes i fengselet, Kongen valgte Satans vei i sannhet. Synden vil alltid ha mer og mer. Åpner enn seg først opp for synd så vet en ikke hvor ille det blir før en står midt oppi det. 28 kom med hodet på et fat og ga det til jenta, og hun ga det til sin mor. Når en tror en har lekt med synden så leker den med deg og har full kontroll. Slik fikk Herodias viljen sin, den onde viljen sin igjennom. Døperen Johannes korte liv og tjeneste var over.

Hanvold har etter mine begreper klare hersketeknikk i måten å være på og tale. Og derfor må kun omgi seg med ja-mennesker! Det følger veldig ofte slike mennesker som er de «små» antikrister og falske profeter.

Det er viktig å kjenne til litt om menneske sinnet, og hvordan vi mennesker er for å forstå en psykopat og åndelig forfører. Her er Hanvold selve prototypen, han har alle de «dårlige» egenskaper det skal til for å kunne forføre. Han har sine gode sider, men utelukker en de negative. Så kan hvem som helst stå frem og fremføre et «kristent» budskap. At en overser Hanvolds negative sider er for meg alarmerende! Og det skal være våre ledere og veiledere på det åndelige område? De er som de falske åndelige veilederne vi finner i Esekiel, ønsker å ta med hele kapitelet da dette kapitelet er så viktig at Guds folk blir kjent med.

Esekiel 34. 1. Og Herrens ord kom til mig, og det lød så: 2 Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? 3 Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke. 4 Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem. 5 Og således blev de adspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de blev til føde for alle markens ville dyr og blev adspredt. 6 Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høi bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter efter den. 7 Hør derfor Herrens ord, I hyrder! 8 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord - 9 derfor, I hyrder, hør Herrens ord! 10 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem. 11 For så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer og vil spørre efter min hjord og se til den. 12 Likesom en hyrde ser til sin hjord på den dag han er iblandt sine adspredte får, således vil jeg se til mine får og redde dem fra alle de steder hvor de er adspredt på en dag med skyer og skodde. 13 Og jeg vil føre dem ut fra folkene og samle dem fra landene og føre dem til deres eget land, og jeg vil røkte dem på Israels fjell, i dalene og på alle de steder i landet hvor de bor. 14 På en god beitemark vil jeg la dem beite, på Israels høie fjell skal deres havnegang være; der skal de hvile på en god havnegang, og på en fet beitemark skal de beite på Israels fjell. 15 Jeg vil selv fø min hjord og selv la den hvile, sier Herren, Israels Gud. 16 Det fortapte vil jeg opsøke, og det bortdrevne vil jeg føre tilbake, og det sønderbrutte vil jeg forbinde, og det syke vil jeg styrke. Men det fete og det sterke vil jeg ødelegge; jeg vil røkte det efter hvad rett er. 17 Og I, min hjord, så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg dømmer mellem får og får, mellem værer og bukker. 18 Er det ikke nok med at I får beite den beste beitemark, siden I trår ned resten av eders beitemark med eders føtter? Er det ikke nok at I får drikke det klare vann, siden I gjør resten grumset med eders føtter? 19 Og min hjord - skal den ete det som er trådt ned av eders føtter, og drikke det som er gjort grumset av eders føtter? 20 Derfor sier Herren, Israels Gud, så til dem: Se, jeg kommer og vil dømme mellem de fete får og de magre får. 21 Fordi I støter alle de svake bort med side og bog og stanger dem med eders horn, til I får adspredt dem og drevet dem utenfor, 22 så vil jeg frelse min hjord, og de skal ikke mere være til rov, og jeg vil dømme mellem får og får. 23 Og jeg vil opreise én hyrde over dem, og han skal røkte dem - min tjener David; han skal røkte dem, han skal være deres hyrde. / 24 Og jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blandt dem; jeg, Herren, har talt. 25 Og jeg vil gjøre en fredspakt med dem og utrydde ville dyr av landet, og de skal bo trygt i ørkenen og sove i skogene. 26 Og jeg vil gjøre dem og landet omkring min haug til en velsignelse; jeg vil sende regn i rette tid; velsignelses regnstrømmer skal det være. 27 Markens trær skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin grøde, og de skal bo trygt i sitt land, og de skal kjenne at jeg er Herren, når jeg bryter stengene på deres åk og frir dem av deres hånd som holdt dem i trældom. 28 Og de skal ikke mere være et rov for folkene, og jordens ville dyr skal ikke fortære dem; de skal bo trygt, og ingen skal skremme dem. 29 Og jeg vil la en plantning vokse op for dem, som skal bli dem til navnkundighet, og de skal ikke mere bli bortrevet av hunger i landet og ikke mere bære folkenes hån. 30 Og de skal kjenne at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren, Israels Gud. 31 Og I, min hjord, den hjord jeg før, I er mennesker; jeg er eders Gud, sier Herren, Israels Gud.

Løsningen er enkel, vend deg bort i fra ham og ha aldri noe med ham og Visjon Norge å gjøre.

2. Tim. 3. 1. Men dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, 3 ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, 4 svikefulle, fremfusende, opblåste, slike som elsker sine lyster høiere enn Gud, 5 som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft - og disse skal du vende dig fra.

Skriften er klar, Hanvold skal bli advart imot. Noe som mange har gjort utenom meg. Dernest så er det om å gjøre å aldri ha noe med en slik uren og syndefull mann. Har en det så vil hans åndsmakter og urenheter bli overført på deg og du vil få del i hans «salvelse» som er fra demoniske og forførende åndsmakter. Valget er ditt, men du må selv bære omkostningene for ditt valg om det blir det ene eller det andre. Ikke stol på Emanuel Minos, David Østby, Josef Østby, Lise Karlsen, Arvid Bentsen og alle andre som stiller opp på den urene kanalen som TV Visjon Norge er. Dessverre så ser det ut som Kanal 10, Gospel Channel og de aller fleste såkalte kristne kanaler går i den samme felle at en ikke er klar over hvilke konsekvenser det er å slippe til forkynnere og sangere som er gjengiftet som troende. Hvilke åndsmakter og holdninger de representerer og står for.

Fra mine bibelkommentarer Galaterbrevet 5. 5 Men vi holder oss til troen, og ser ved Ånden fram mot den rettferdighet som er vårt håp. Vi har mottatt Jesus som vår personlige frelser, da må og skal han også være vår Herre og mester. Vi må stole på Kristus i ett og alt. 6 For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet. Hver gang Bibelen omtaler tro, menes "troens lydighet. “Da Luther oversatte Bibelen til tysk, la han til ordet "alene" enda dette begrepet ikke er indikert i grunnteksten. Han forklarer selv hva han mener, nemlig tro uten (eller minus) avlat, pilegrimsreiser, selvpisking, gode handlinger etc. for å betale frelsen. Etter hans tid ble "alene" løsrevet fra katolsk gjerningsreligion og av protestanter knyttet til "lydighet." Derfor er troen i bibelsk mening knyttet opp til Kristus. Han er vårt alt, og uten ham er vi intet. 1. Kor. 1. 29 for at ikke noe menneske skal rose seg overfor Gud. 30 Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, 31 for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet. 7 Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Arme galatere, slik kan en vel trygt si det. De som hadde skuet inn i frihetens fullkomne lov (Jak. 1,25), de var nå forført. Den vei Paulus hadde ledet dem inn på, den ble etter hvert for smal for dem. Det ble med dem som med israelsfolket i ørkenen. De lengtet tilbake til «kjøttgrytene i Egypten» Paulus må rope ut her - til frihet har Kristus frigjort oss! Og det er ikke noen uopplyste hedninger han roper til, men det er mennesker som har sett inn i evangeliets hemmelighet. Det var ikke bare lærdommer de hadde tatt imot fra Paulus, men det var Åndens åpenbaring. Nå har noen «særlig åndelige», fått vrangsnu dem, så aldeles, at Paulus må forsøke å rope til dem på ny det budskap de engang ble frelst ved. Å du, for en nød! Og de som kom og forvirret dem, sa: Ja visst gjelder "dette med Jesus," som Paulus har lært, men Paulus går for langt i dette. Det er nemlig mer! Vi må også holde loven. Du kan vite Gud vil vi skal holde loven! I dag ville vi vel si: Du må også leve som en kristen. Og det er jo sant i en rett sammenheng. Hva vil det så si å leve som en kristen? Jo, det er å ta imot Guds ord i lov og evangelium. Det som dømmer meg for min synds skyld, og det som frikjenner meg for Jesu skyld. Å vandre som en kristen her i verden, det er å vandre i evangeliet. Det er å se hen til Jesu liv, ifra Hans fødsel til Hans død, oppstandelse og himmelfart, og akte det for nok for sin egen del. 8 Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. Her gjorde de som Israelittene i ørkenen og som vi alle gjør når vi mister fokus. Vi går tilbake til det vi gikk ut i fra og stoler ikke lengre på Kristus. Men vi begynner å stole på oss selv og andre mennesker som er dømt til å mislykkes og villede oss i troen. 9 Litt surdeig syrer hele deigen! Det er når det blir rokket ved dette helt og fullt, i den ene eller den andre sammenheng, at det skjer som Paulus her beskriver. Det er av og til at et befengt lem må skjæres av for å berge resten av legemet. En må være «hard med seg selv» her, m.a.o. Skriften taler om å ta til fange enhver tanke under lydigheten mot Kristus, og rive ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Og så skriver apostelen her om dette som var kommet inn i Galatermenigheten: «Denne overtalelsen kom ikke fra Ham som kalte dere». V 8. Det er altså ikke slik dere har lært Guds frelse å kjenne! Jeg har lært en Gud å kjenne, som var som ild for meg. Og det har du også, dersom du lever med Gud i dag. Du lærte Ham å kjenne etter loven. Kunne du leve med Ham? Ble Han deg til liv? Nei, du gikk nedtrykt, urolig og fredløs. Han var så vrang. En kom liksom ikke på talefot med Ham. Han møtte deg bare med spørsmål: «Har du bedt i dag? Har du lest? Har du vitnet for noen? Lever du som kristen? Elsker du meg, virkelig? Er ditt hjerte rett for Gud?» osv. Du på din side ville gjerne være en kristen, så langt du forsto, men Han var ikke fornøyd med det. Du skulle praktisere! Ikke bare ville! Du skulle være lydig! Ble Han deg til liv? Ble det slik at du noen gang gledet deg i Herren? Jo da, du kunne vel kjenne en viss glede og tilfredsstillelse, de ganger du syntes det hadde lykkes et stykke på vei, men gledet du deg noen gang i Herren? Det er jo de troendes styrke! Neh. 8,10. Nei, du gikk der så tung og sukkende under alle de krav som var lagt innover deg. Og de samme krav du selv levde under, la du på dine medvandrere. Nei, Han ble deg så visst ikke til liv, men Han ble deg til død! Og overalt hvor du møter denne Gud, som presenterer for deg en uoppfylt lov, tar Han gleden i fra deg, og gir deg død og sorg og fortvilelse i stedet! Du er under loven! Under forbannelsen! Og du som engang har sett inn i friheten, hva vil du med denne Gud? Hva venter du deg? Er det ikke heller slik, at hver gang du møter Ham, så flyr du hen til den Gud som har åpenbart seg i evangeliet? Enkelte søker Gud slik Han åpenbarer seg i loven, og den tilstand av uro og indre dom over sin synd som det medfører. For dette blir for dem en bekreftelse på at de lever med Herren, at de slik «sørger over» sine synder. Det de ikke forstår, er at de kun har med Guds vrede å gjøre! De har kun ro den tid de er borte fra Gud. De lever med Guds vrede slik den åpenbares under loven, dette som også de troende kjenner vel til, og som forårsaker at de flyr inn i evangeliet. Sannheten er jo nemlig den, at denne lovens Gud, som jo også er den sanne Gud, er ute av stand til å frelse deg. 10 Men Herren gir meg den tillit til dere at dere ikke vil tenke annerledes enn jeg. Den som forvirrer dere, skal få sin dom, hvem han så er. At de hadde også fått og hatt påvirkning av andre leser vi bl.a. om i kapitel to at det kom “sterke” brødre opp som også fikk forledet Apostelen Peter og formaningens sønn Barnabas. Når selv så fine brødre kunne bli villedet, så kan også vi. 1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller. 11 Om det er slik, brødre, at jeg også i dag forkynner omskjærelsen, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da er jo korsets anstøt tatt bort. Ta ikke blikket bort fra troens opphavsmann og fullender. Gjør du det, blir du forvirret, og din utstråling vil ikke gi menneskene det du ønsker. Alle ufrelste er dessverre på vei til helvete i gode og onde dager. Verdenssituasjonen er ikke grunnen til å bli frelst. Ei heller om doms budskapet begynner å komme fram igjen fra internett, blader og bøker. Jesus sier at det vi skal være bevisst på som troende, er at vår forløsning stunder til. Eller som det også står, at frelsen er oss nærmere i dag, enn da vi kom til troen. Så la ingen skremme deg. Husk, du som er frelst har allerede begynt på det evige livet, og vil aldri dø. Ja, han skal leve om han enn dør. Tror du dette, spurte Jesus en av Lasarus´ søstrer. Så i vår omgang med de ufrelste, vil jeg på det sterkeste be deg om å få dem til å feste blikket på Jesus. Ikke på omstendighetene, samme hva de måtte rope mot oss av ødeleggelse og råskap. Det vil ikke frelse dem i alle fall. Men det vil ordet om korset. Jo vanskeligere livet i verden er, jo viktigere er det å løfte opp Ordet om korset. 12 Måtte de bare skamskjære seg, disse som setter dere opp! Dette er hentet fra janchristensen.net mine bibelkommentarer over Filipenser brevet: 3. 2 Hold øye med hundene, med de onde arbeiderne, de som skamskjærer seg. Det er enkelte ord og utsagn i Guds ord som er kompromissløse som her når Paulus går i rette med judaister. De trodde på Jesus men at en samtidig skulle holde loven. Ap.gj.15. 5 Men noen troende fra fariseerpartiet stod fram og hevdet: «De må omskjæres og pålegges å holde Moseloven.». Jødene kalte hedninger for hunder, men det var de som var det når de mente at hedningene skulle tro på Jesus, holde de ti bud og bli omskåret. Vi skal ikke holde et av de ti bud, selv ikke Sabbatsbudet for å bli frelst og leve som en troende. Vi skal kun tro på Jesus og følge han, ingen andre. 3 For det er vi som er de omskårne, vi som gjør vår tjeneste ved Guds Ånd; vi har vår ros i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til noe menneskelig. Noen vil si at det er selvros å fremheve sin egen åndelighet nærmest på andres bekostning. Men dette med troen på Jesus og hans forsoningsverk alene er så stort å prøve og forbedre og forandre det, er å være en åndelig hund, en ond arbeider og gå i ledtog med den onde. Når noen velger en annen vei til frelse og leve det kristne livet, har en lov å sette troen på Jesu opp imot både loven til frelsesvei og hva det måtte være. 13 Dere er kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for den syndige natur, men tjen hverandre i kjærlighet. Jesus gav oss kun et bud og en “regel” å følge til oss som hans menighet: Joh. e. 13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» 14 For hele loven blir sammenfattet i dette ene bud: Du skal elske din neste som deg selv. Jesus gjentok de ti bud, men Han gav til kjenne den Åndens kraft som virker gjennom deres bokstav. Han forkynte den overholdelse av Loven som er "bedre enn de lovkyndige og fariseernes" (Matt 5, 20), bedre enn hedningenes. Han utla alt det som budene innebærer. "Dere har hørt det er sagt til deres forfedre: "Du skal ikke slå i hjel...". Men jeg sier dere, at enhver som blir arg på sin bror, skal svare for det for retten" (Matt 5, 21-22). Da Han ble spurt: "Hvilket er det største bud i Loven"? svarte Jesus: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av hele ditt sinn. Dette er det første og største bud. Men det annet er det første likt: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele Loven, og Profetene med" (Matt 22, 37-40). Dekalogen må tolkes i lys av det dobbelte og ene budet om kjærlighet, som er Lovens oppfyllelse (De ti bud eller dekalogen er en liste av korte religiøse og moralske leveregler). Disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hva andre bud der er, de kan jo alle sammenfattes i dette ene: Du skal elske din neste som deg selv. For kjærligheten gjør ingen urett mot nesten. Så er da hele Loven oppfylt i kjærligheten (Rom 13, 9-10).

Relaterte linker:
http://blog.janchristensen.net/2012/03/nr-384-en-tid-som-denne-sharon-stone.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-335-falske-profeter-na-rett-inn-i.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-353-hanvold-blir-kalt-for-president.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-325-galskapen-pa-visjon-norge-som.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-167-visjon-norge-er-det-en-kanal-vi.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=jan-hanvold-en-falsk-profet http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-347-visjon-norge-oppfordrer-gi-en.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-343-visjon-norge-er-en-andelig.html http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-460-trenger-guds-menighet-strre.html http://no.wikipedia.org/wiki/Kentaur