mandag 3. september 2012

Nr. 460: Trenger Guds menighet større pastorer og forkynnere gaver? Eller skal enhver troende forløse sitt potensiale og bruke den nådegaven enhver troende har fått? Del 1

Nr. 460:

Trenger Guds menighet større pastorer og forkynnere gaver? Eller skal enhver troende forløse sitt potensiale og bruke den nådegaven enhver troende har fått? Del 1

Gud gav meg en drøm for en tid tilbake der jeg fikk se at Pastor Jan Hanvold var en kentaur. Kentaurene tilhører en rase som er delvis hest og delvis menneske; den har et menneskes overkropp og hode, som sitter på kroppen av en hest i stedet for hestens hode og hals. De er kjent som en vill og ubehersket rase, som er fullstendig underlagt de dyriske kreftene i seg. Det er dette vi ser mer og mer tar form blant bl.a. den Pinse Karismatiske bevegelse at det er en blandingskristendom som er avskyelig og uren for Gud. Det er det dyriske som trer frem selv om de sier de tror på Jesus, men de fornekter ham med sine gjerninger og liberale teologi. Hanvold selv er et eksempel på det da han er sterkt infiltrert av onde og demoniske åndsmakter og er hva bibelen beskriver en falsk profet som fører og farer vill!



Efes. 4. 11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere, 12 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse. 1. Pet. 4. 10 Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: 11 om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, forat Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.

Ønsker å bruke 10 forskjellige vinklinger eller punkter for å få frem hva jeg tror skriften og hva Herren vil ha sagt til Kristi legeme om viktigheten av at menigheten blir istandsatt og fullkommengjort, for å bli lik Kristus og vokse opp til ham som er hodet i alle deler.

Angrer Gud på hvordan han har innrettet menigheten? Eller er det vi som misbruker det Gud har gitt oss?

1 Mosebok 6. 6 Da angret Herren at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.

1.) Det er alltid Guds ord som skal vise oss vei. Vi må ha det tindrende klart, at Guds ord skal alltid vise oss vei. Selv om vår subjektive erfaring er negativ angående hvordan en del troende forholder seg til og ikke lever i samsvar og etter Guds ord. Og er vår erfaring positiv, så er det også da at Guds ord som skal vise oss vei. Vi har ikke lov å forandre så mye som en tøddel av Guds ord for at det skap tilpasse seg oss og våre behov og den situasjonen vi er i. la meg gjenta dette, at ingenting av Guds ord er gått ut på dato, det står fast i himmel og på jord til evig tid! Salme 119. 105 Ditt ord er en lykte for min fot og et lys for min sti. Til alle tider og under alle omstendigheter er Guds ord en lykt for vår fot og et lys, det eneste sanne lys da Jesus er Ordet i bibelen fra 1. Mosebok til og med Johannes Åpenbaring.

2.) Det er alltid Guds ånd som skal lede oss og vise oss vei. Rom. 8. 14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn. Det er i den grad at Guds Ånd får lede oss at vi er i Guds vilje med våre liv og Gud leder oss alltid i samsvar med hva Guds ord sier i alle deler. Det er Ordet og Ånden som skal og må veilede oss til en fruktbærende og rikt kristenliv. Jesaja 8. 20a Til ordet og til vidnesbyrdet.

3.) Vi skal lyde Herren mer enn mennesker i alle livets situasjoner, også i menigheten. Ap.gj. 29 Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker. Det er ikke noe som er viktigere og mer nødvendig i kristenlivet, at vi lyder Gud. Da har vi også løfte om hans veiledning, velbehag og at han gir av sin Ånd over til oss. Ap.gj. 5. 32 Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham. Gud gir oss del i sin fylde i den grad som vi overgir oss til ham og legger alt i hans hender og vandrer i Lyset!

4.) Vi skal la forkynnerne gi alle åndelig mat, men vi skal være bevisst på hvem vi låner øret til. F.eks. aldri lån øret til en forkynner som er gjengiftet eller homoseksuelle. 2 Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning. Jeg er veldig bevisst på at de første forkynnerne jeg stenger ute er de som lever i åpenbar synd uansett. Er en forkynner gjengiftet som troende eller gift med ei fraskilt vil jeg aldri høre på vedkommende. Og forkynner en ubibelsk lære? Det er de forkynnerne som lever rett og preker rett jeg holder meg til. Kong David taler om å holde seg til de hellige i landet i Salme 16. og Jesus underviste oss hvem som er stor, det er de som lever som de preker. Matt. 5. 19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. Legg merke til ordlyden: «den som holder dem og lærer andre dem». Det gjelder å holde Guds ord selv og dernest lære andre. Hva skal han kalles? Stor i Guds rike og i Guds menighet. Det er under hvilken forkynnelse\undervisning går og som en tar imot som gjør hvilken kristen en blir. Noen kar til vanære og andre til ære. Er du et ærens kar? Da har du hørt på sunn og god bibelsk forkynnelse og tilegnet den, da er du blitt et ærens kar. Hører du på slett og dårlig forkynnelse? Og lever som de tillater blir du et vannærens kar, eller en dårlig kristen.

Jeremias 24. 3 Og Herren sa til mig: Hvad ser du, Jeremias? Jeg svarte: fikener; de gode fikener er meget gode, og de dårlige er meget dårlige, så de ikke kan etes, fordi de er så dårlige.

De dårlige fikener er dårlige troende, og de gode fikene er gode troende. Dessverre blir det flere og flere dårlige kristne her i Norge og den vestlige verden da forkynnelsen\undervisning er så dårlig og det er så altfor mange troende som fører og farer vill i sitt kristenliv. De blir rett og slett villedet!

5.) Vi som troende har kun et bud, det er å elske hverandre som Jesus elsket oss. Joh.e.13. 34a «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre». Lar dette punktet eller emne stå med mine bibelkommentarer, det blir mer enn nok å fordøye.

Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 3. 12 Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse, godhet og ydmykhet. Ta dere ikke selv til rette, men strekk dere langt, Vi valgte ikke ham, men han valgte oss. Vi er blitt helliget gjennom frelsen slik at Gud aksepterer oss og vi er og forblir elsket av ham. Nå begynner Paulus å fortelle hva vi skal kle oss med; inderlig medfølelse, godhet, ydmykhet, ta dere ikke selv til rette og strekk dere langt. Her var det bare ord som passer for en kristen. I alt dette er Jesus vårt store forbilde, han hadde disse egenskapene og karaktertrekkene fullt ut. 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Når vi ser på Fadervår er det en bønn som er rettet mot Fader som er i himmelen. Og likesom vi er tilgitt så uendelig mye må vi evne å tilgi hverandre. Men forutsetningen er at de ber om tilgivelse. Vi skal tilgi men tilgivelse er også basert på bekjennelse. Og helt konkret hva som er gjort og sakt som er ille og synd. Men da må og skal vi tilgi og glemme som Gud har tilgitt oss våre synder i Kristus Jesus. 14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kjærligheten er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid. Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.

6.) Fellesskap med andre troende virker korrigerende, styrkende og naturlig. Gud kaller oss til felleskap, derfor både trenger vi felleskap, det er naturlig og Gudgitt. Men samtidig er det personlige felleskapet med Herren alltid aller viktigst. Menigheten i Laodikea hadde felleskap med hverandre men ikke med Herren. Derfor var budskapet omvendelse og at Herren ville holde nadverd med dem. Herrens intime felleskap med den enkelte er nr. 1. Felleskap med hverandre som troende er nr. 2. begge deler hører sammen som hånd i hanske. Her fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring om menigheten i Laodikea som på en spesiell måte angår oss her i Norge da menighetens tilstand her i Norge er mye likt menigheten i Laodikea.

3 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea:

Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse. Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne. Videre så er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far. Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske angående Gud eller Guddommen. Den ene læren som i utgangspunkter er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke de første kristne og bibelen. 1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham. Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd. Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller ydmykt bøye oss for Guds ord. Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen. 1.) At jeg er der. 2.) At de jeg forventet å være der, er der ikke. 3.) De jeg forventet ikke å se der, er der. Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds Ord er klart! Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Og treenighetslæren er selvmotsigende og ubibelsk. La meg ta et eksempel. 1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forskjell på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person. Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne? Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk lære. Så videreført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan jeg ikke gjøre annet med enn å holde frem Guds ord.

15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bildet anvender Herren Jesus på oss kristne for at vi skal forstå og bli klar over vår åndelige tilstand.

16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. Dette ordet og disse vers er skrevet til de troende, ikke verdens barn egentlig. Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem! Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!

17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Denne dobbelheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov.

18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se. Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til! Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv.

19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13? v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem.

20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen.

21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham.

22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte! Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4. Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1. Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13. De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3. Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser. I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9. Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende. Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende". Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp. Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22.

7.) For de hellige skal bli istandsatt, utrustet, fullkommengjort og skikket til all god gjerning. Her har jeg skrevet om dette veldig utfyllende da jeg skrev bibelkommentarer for Efeserbrevet. Legg merke til hvorfor Gud har innsatt forkynnere, det er for at de troende skal bli utrustet og istandsatt. Og forkynnerne skal ikke tjene seg selv og være til behag for de kjødelige elementene i menigheten. Men de skal tjene Gud og menigheten, da gjør de den gjerning de er kalt til.

Fra mine bibelkommentarer Efeserbrevet 4. 11 Det er han som gav sine gaver: Han satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Den profetiske gave virker ved Guds Ånd som meddeler seg til en åndsfylt person som er åpen og istand til å la seg bli brukt av Gud og som selv ønsker og lengter etter å bli brukt av Herren. Jeg tror på Apostel tjenesten når det innbefatter i å være utsendt. Som ordet Apostel betyr: Ordet kommer av det greske ordet ”apostolos” (απόστολος) som betyr «en som er utsendt». Ordet innebærer at man er sendt med en fullmakt og opptrer med autoritet på vegne av den som har sendt en. Dette i motsetning til en budbærer eller herold som bare fremfører et budskap på vegne av en annen. I latinske bibler er ordet oversatt med «misjonær». Begrepene apostel og misjonær brukes i dag – og gjennom kirkehistorien - likevel om ulike funksjoner, selv om det formelt sett er samme ord på to ulike språk. I noen tilfeller er det dog en overlapping mellom funksjonene til apostel og misjonær. Profet er å tale under Guds inspirasjon, til trøst, formaning og veiledning! Hyrde er å være Pastor, eldste eller Forstander. Det ligger i disse tjenesteoppgavene. Evangelist er den som peker på Kristus i forkynnelsen og som når de ikke troende. Lærer gaven er viktig, det leser vi flere plasser i Guds ord og lærerne skal ta vare på Guds ord og bringe balanse inn i menigheten. Rom. 12. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den slik som troen tilsier; 7 den som har diakontjeneste, skal ta seg av sin tjeneste. Den som er lærer, skal ta seg av læren, 8 og den som rettleder, skal ta seg av dette; den som gir av det han eier, skal gjøre det av et udelt hjerte. Den som er forstander, skal være det med iver, og den som gjør barmhjertighet, skal gjøre det med glede. Gud vil aldri opprette Lammets Apostler igjen og gamle testamentelige Profeter som forkynner Guds ord på nytt igjen. Det er Apostler i dag, men ikke “rene” Apostler. Det er Profeter i dag, men ikke “rene” Profeter. Det vil være en del av deres utrustning og vi finner eksempler både på Apostler i Guds ord foruten de 12, likeså med Profeter. Her er eksempler på Apostler: 1. Kor. 1.1. 12. 28. 9. 6 (Paulus omtaler Barnabas som en Apostel som seg selv og Peter). Ap.gj. 14.14. Her er eksempler på Profeter: Ap.gj. 11.27. 13.1. 21.10 og 1. Kor. 12. 28. Og Ap.gj. 21. 10 Vi slo oss til her for flere dager, og da kom det ned fra Judea en profet som hette Agabus. Dette er en profet som ikke var blant Apostlene!

12 Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp, Alle skal se på Jesus, ikke minst de med en tjenestegjerning og oppgaven. Hvordan var Jesus? Hva ville Jesus gjort lød det for noen år siden og det er like aktuelt og sant i dag. I fellesskapet med Faderen fikk han instruksjoner for sin tjeneste og kraft fra himmelen. For Sønnen kunne ikke gjøre noe av seg selv, han kunne bare gjøre det han så Faderen gjøre (Joh 5.19). For Faderen elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør (Joh 5.20).

13 inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskap til ham, og vi blir den modne mann, som har nådd sin fulle vekst og har fått hele Kristi fylde. Ved at forkynnerne finner hverandre, blir istandsatt, utvikler seg og modnes. Så skal det også virke den samme veksten og utviklingen blant de troende. Vi skal vokse og nå en full vekst og modning i Kristus.

14 Så skal vi ikke lenger være umodne, ikke la oss kaste hit og dit og drive med vinden fra enhver lære, så vi blir bytte for menneskenes falske spill og villfarelsens listige kunster. Paulus oppfordrer en til ikke lengre være umodne, men bli modne. I modningsprosessen går en fra et stadium til neste, men alle “trappetrinn” i våre liv hører med. Vi får ikke gå til neste “trapp” før vi har gått på “trappa” nedforbi. Vi må ikke se på alt det som vi møter som fra fienden alltid, men det hører med til vår modning, utvikling og lære å skille det edle fra det uedle. 2. Pet. 3. 18 Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og i all evighet! Amen.

15 Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Sannheten er ikke bare Guds ord, men en person. Derfor har vi noe å lære av Jesus i måten også å formidle budskapet. Jesus er budskapet, men hans måte og i den åndskraft han bar det frem, det høres også med til vår modning. Matt. 11. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

16 Fra ham kommer hele legemets vekst; det sammenføyes og holdes sammen av hvert støttende bånd, alt etter den oppgave som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser legemet og blir bygd opp i kjærlighet. Fra ham er Kristus ved sin ord og Ånd i første rekke, det er vår kilde som troende. Når dette er på plass i de troendes liv begynner en sunn utvikling og modning. Men modningen og utviklingen skal også ta seg ut slik at vi evner, klarer og vil utføre Herrens gjerning. Skal dette være en vedvarende og progressiv prosess, så er kjærligheten til Herren og hverandre avgjørende. Vi leser i sendebrevene i Åpenbaringsboka omtrent godt 30 år senere at menigheten hadde sviktet da de hadde mistet og forlatt sin første kjærlighet. Det er ikke noe å trakte etter, men passe oss!

Mine bibelkommentarer Åpenbaringsboka 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Av alle menigheter i menighetens 2000-årige lange historie er menigheten i Efesus et mønsterbilde for alle i alle deler. Det er den menigheten fremfor noen andre som har tatt ut det potensialet, muligheten og kraften det ligger i Kristus. Alle nådegavene som det om til Korinterne virket i menigheten der og menigheten i Efesus var ikke mindre virksom i så henseende. Paulus grunnla menigheten og både Timoteus som var Paulus nærmeste medarbeider virket der. Apostelen Johannes var også en av menighetens Forstandere som hadde Maria Jesu Mor med seg der og som levde og døde der. Når den menigheten kunne sporer av så lyder Herrens ord klart til alle oss andre.

1. Kor. 10. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! Salme 16. 3 idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst. Kong David hadde sin lyst i din hellige i landet og for Apostelen Johannes så gledet ingenting ham mer enn da de troende ble bevart i sannheten. For Apostelen Paulus var det viktig å gi akt på seg selv og læren. Igjen og igjen ser vi hvor viktig at vi selv lever rett og holder oss i sammen med de som tror på den Herre Jesus som frelser og på Gud som vår Far, dette er det evig liv. Å tro at Gud Fader er den eneste sanne Gud og at Jesus Kristus er hans sønn som ble sendt til soning for våre synder.

Sluttkommentar: Nå har vi gått igjennom så utrolig mye, og dette skal fordøyes. Har du flere spørsmål? Send dem enten på SMS eller mail til meg her: SMS: 99598070 Mail: jk.chris@online.no

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-461-renger-guds-menighet-strre.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-461-trenger-guds-menighet-strre.html

Ingen kommentarer: