Sider

torsdag 11. juli 2013

Nr. 632: Frelsen er Guds Faders insentiv og det er han som bestemte at slik skulle det være. Og han rådførte seg med ingen andre enn seg selv, ikke engang Jesus!

Nr. 632:

Frelsen er Guds Faders insentiv og det er han som bestemte at slik skulle det være. Og han rådførte seg med ingen andre enn seg selv, ikke engang Jesus!

Treenighetslæren tåkelegger forsoningens storhet, dybde og innhold. Hverken de hellige i GT eller NT trodde, forkynte eller påla noen å tro på tre likeverdige Guder. Det er kun og alene Gud Fader og ingen andre som er fra evighet og til evighet, han kan ingen sammenligne seg med eller sidestille seg med fullt ut, selv ikke Sønnen. Det er underlig, Jesus selv hadde aldri noe problem med å være underordnet Faderen. Det var Keiser Konstantin som innførte kristendommen blandet opp med hedenske lærer som å tro på flerGuderi eller triade Gud. Sannheten er at dette har aldri, kommer aldri eller er en sann kristen lære, men hedenskap blandet opp med kristendom. Treenighetslærene forstiller seg at det satt (og sitter) tre likeverdige, jevnbyrdige Guder rundt er bord for å samtale, diskutere og debattere hvem som skal gjøre hva. Hvem som vil ta seg på den og den oppgaven etc. Denne læren kommer egentlig direkte fra den gamle Egyptiske Gudeverden og Hellenistiske Gudelæren ispett med kristendommen. Snakk om Satanisk bløff! Også dette med over opphøyelsen av Maria er det samme, vi finner det i den Egyptiske Gudelæren akkurat det samme som den Katolske Kirka tok opp i seg. Bilde her av Isis som ammer Horus. Akkurat som vi finner at Maria holder på med Jesus. Treenighetens læres opphav: Isis var kvinnenes gudinne. Hun var gift med Osiris, som var hennes bror. De hadde sønnen Horus. Sannheten er at helt fra begynnelse ville de «bytte» ut den hellige Ånd med Maria, men det var for kontroversielt.



1.) Det var ingen rådslaging i himlene mellom tre jevnbyrdige Guder.

Jeg har i min tid i blant Pinse og Frie Venner hørt mye rart, men noe av det aller rareste og snodig ste er når det er tale om treenigheten. Har hørte denne utleggelsen flere ganger at i tidenes morgen satt Faderen, Sønnen og den hellige Ånd og samtalte (gjerne rundt et bord for å illustrere). Der det lå tre «hatter» som sto for tre forskjellige oppgaver. Den enes var å være Gud den allmektige, den andre å være den som skulle dø og så den tredje og siste var det å være den Ånd som skulle komme etterpå. Så ble disse tre Guder seg enig om hvem som skulle være hvem, men de var fremdeles like enig og store etc. slik kunne jeg har fortsatt med hva jeg har hørt av vås, tull og tøys! Og av og til så har jeg hørt at Jesus sa han var villig til å bli et menneske som oss, dette er også både vås og sprøyt. Jesus var sa absolutt ikke villig, dette var en oppgave pålagt fra Faderen. Alt dette var noe Faderen hadde bestemt, villet og krevde. Legg merke til at alt var etter hans viljes frie råd, dette bestemte Faderen ene og alene selv. Slik det står skrevet: «han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv».

Efes. 1. 7 i hvem vi har forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, efter hans nådes rikdom, 8 som han rikelig gav oss i og med all visdom og forstand, 9 idet han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet efter sitt frie råd, som han fattet hos sig selv.

Her står det rett ut at Faderen hadde det som en hemmelighet hos seg selv hva som trengtes, skulle skje og hvem som skulle tilfredsstille ham selv.

2.) Gud Fader «krevde» et fullkomment offer for Adams feil, synd og opprør mot ham.

Har allerede vært inne på det. Gud er fullkommen i et og alt, derfor krevde han et fullkomment offer som en «motytelse» for hva Adam gjorde. En rettferdig døde for alle urettferdige. Nå skal vi ikke gå i dybden her da tema er at selve forsoningsverket er iscenesatt av kun en; Gud fader.

3.) Jesus ønsker og ville slippe.

Jesus var et menneske – som meg og deg – og han ville slippe er forståelig. Men han var lydig, og gikk til Golgata ikke først og fremst i mitt og ditt sted. Jo, derfor også, men han første og største mål var å være Gud Fader lydig og være han til behag. Min mat sa Jesus er å gjøre Guds vilje.

Joh 4:34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.

4.) Jesus var lydig, på tross av ønsket om å slippe.

Vi ser her igjen og igjen, at Jesus på ingen som helst måte var delaktig i planlegging av frelsen vår, han var kun lydig. Derfor ble han et fullkomment offer.

Fil. 2. 8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han sig selv, så han blev lydig inntil døden, ja korsets død.

5.) Faderen gav. Dette er den fullkomne kjærlighet.

En vranglære går ut på at Gud kom ned å døde, det var ikke Gud, men Guds sønn og Kristus – den salvede – som døde i vårt sted. Gud ofret seg selv så dypt han kunne gjennom Sønnen. Det er kjærlighet det! Han gav ham for oss alle! Jeg har tre barn, det som skjer med dem, det koster meg langt mer enn det skjer med meg, det er kjærlighet det.

1 Joh. b. 4. 9 Ved dette er Guds kjærlighet åpenbaret iblandt oss at Gud har sendt sin Sønn, den enbårne, til verden, forat vi skal leve ved ham. Joh. e. 3. 16 For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

6.) Det er kun og alene gjennom Jesu død vi blir rettferdige for Gud.

Det er enkelte treenighetslærere som hevder enn må tro på treenigheten for å bli frelst, dette er kun en ting. Skremselspropaganda iscenesatt av demoniske og forføriske åndskrefter. Jeg vet at det er kun en ting som gjør meg rettferdige for Gud, det er hva Jesus – Guds egen Sønn – gjorde for meg på Golgata. Det klarer og skal ingen forført treenighetslærer ta fra meg eller noen andre som har forkastet treenighetslæren.

Rom. 6. 23 For den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

7.) Faderen fattet dette hos seg selv.

Vi ser igjen og igjen at Faderen fattet ting kun hos seg selv, da han er den eneste som er den eneste sanne Gud og som står over alle, selv Sønnen Jesus Kristus.

Efes 1. 11 han i hvem vi også har fått arvelodd, efterat vi forut var bestemt til det efter hans forsett som virker alt efter sin viljes råd

8.) Hadde ingen større å sverge ved. Selv om Sønnen satt ved hans høyre side.

Det blir en del gjentagelser da jeg er nødt for å skrive en del ting om igjen da dessverre så alt for mange er blitt forført og villedet i å tro på en lære som ikke er noe annet enn en fantasi lære.

Hebr 6:13 For da Gud gav Abraham løftet, svor han ved sig selv, eftersom han ingen større hadde å sverge ved, og sa.

9.) Sønnen var det som utførte Faderens vilje.

Det er underlig å lese gjennom evangeliene og tenkte på treenighetslæren, da blir en forundret at det går an å tro på tre likeverdige Guder eller en triade Gud. Det var den eneste sanne Gud som «beordret» sønnen, og han var lydig, det var hans mat og lyst å gjøre Guds vilje.

Gud er et Lys, og Hans Sønn vår frelser Herren Jesus er Verdens Lys, gjennom at vi mottok Ham som vår Herre og frelser er vi også verdens lys. Bare gjennom Gud Faderen kan verden få frelse og evig liv ved å tro på Hans Sønn Jesus Kristus som frelser og Herre.

Kristne fulgte Kristus, Guds Sønn, som åpnet døren til sin Far for oss og gav dem/oss ånden av kjærlighet, tilgivelse og evigvarende liv. Og dette er det evige liv, at de kjenner Deg, den eneste sanne Gud, og Ham du utsendte, Jesus Kristus." (Joh 17:3) "Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, Han har forklaret Ham" (Joh 1:18)

10.) Det største forbilde på dette er Abraham og Isak.

1 Mosebok 22. Nogen tid derefter satte Gud Abraham på prøve, og han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. 2 Da sa han: Ta din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak, og gå til Moria land og ofre ham der til brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si dig! 3 Så stod Abraham tidlig op om morgenen og lesste på sitt asen og tok to av sine drenger med sig og Isak, sin sønn; han kløvde ved til brennofferet og gav sig på veien til det sted Gud hadde sagt ham. 4 På den tredje dag, da Abraham så sig omkring, fikk han øie på stedet langt borte. 5 Da sa Abraham til sine drenger: Bli I her med asenet! Jeg og gutten, vi vil gå dit bort og bede og så komme tilbake til eder. 6 Så tok Abraham veden til brennofferet og la den på Isak, sin sønn, og selv tok han ilden og kniven i sin hånd; og så gikk de begge sammen. 7 Da talte Isak til Abraham, sin far, og sa: Du far! Han svarte: Ja, min sønn! Han sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? 8 Abraham svarte: Gud skal selv utse sig lammet til brennofferet, min sønn! Så gikk de begge sammen. 9 Og da de kom til det sted Gud hadde sagt ham, bygget Abraham et alter der og la veden til rette; så bandt han Isak, sin sønn, og la ham på alteret ovenpå veden. 10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn. 11 Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - Han svarte: Ja, her er jeg. 12 Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld. 13 Da nu Abraham så op, fikk han se en vær bakenfor sig, som hang fast i buskene med sine horn; og Abraham gikk bort og tok væren og ofret den til brennoffer istedenfor sin sønn. 14 Og Abraham kalte dette sted: Herren ser. Derfor sier folk den dag idag: På Herrens berg skal han la sig se. 15 Og Herrens engel ropte ennu en gang til Abraham fra himmelen 16 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, 17 så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; 18 og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.

Vi kan ikke forestille oss den forferdelige smerten Abraham følte, da han fikk vite av Gud at han skulle ofre sin eneste sønn, Isak, på Moria fjellet. Gud satte ham på prøve, men grep inn før det ble fullbragt. Vi kan trekke en klar parallell mellom denne hendelsen og da Jesus korsfestelse. Tenk hvor mye det må ha smertet Gud, da han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

Henter noe fra Trygve Einar Gjerde:

I Påsken er vi vitne til den største hendelse gjennom tidene. Det er den største fordi det er Guddommelig og fordi det er Gud som ofrer sin egen Sønn, den enbårne, til et sonoffer for all verdens synd. Endatil naturen mørknet og ”skjulte” seg i blyghet for Guds ansikt for det som hendte. Sådan respekt og ærefrykt utviste hele skaperverket for dette veldige som rystet hele universet. Forhenget i Templet revnet fra øverst til nederst da Jesus ropte med høy røst og oppga ånden. Skilleveggen var tatt bort! Mat. 27, 50 – 51. I våre dager er det blitt moderne å dramatisere slike bibelske hendelser. Menneskene elsker underholdning, og de unnser seg ikke for å bruke det guddommelige som emne for sine dramaer. Der er ingen blyghet! Bare en utrolig frekkhet og oppsetsighet mot Gud. Å drive skuespill med det hellige er blasfemi og helligbrøde som de første kristne hatet og advarte for! Vi må gjøre det samme i dag for det kan koste oss våre sjeler om vi ikke tar dette alvorlig og advarer der vi blir minnet om å advare.

Det store frelsesunder på Golgata har mange forbilder i Det gamle Testamentet, men alle er de virket av Gud og peker frem mot Guds Offerlam. Menneskene Bibelen forteller om tenkte aldri på å drive skuespill om det hellige i den tid. Nei, i ærefrykt for Gud ventet de på oppfyllelsen av Guds Løfte til Adam og Eva og videre til våre eldste fedre som Noa, Abraham, Isak, Jakob, Moses og David. Vår tekst omhandler Guds løfte til Abraham der Han på en smertelig måte synliggjorde dette for ham. Gud ville vise ham og alle hans etterkommer hva for en smerte det koster å ofre sin egen Sønn. En ufattelig lidelse, en ufattelig kjærlighet og en ufattelig nåde! Hvorfor gjorde Gud dette? Jeg tror at Gud hadde flere hensikter med det. Det var ikke bare Guds forbilde på Hans egen ofring av sin enbårne Sønn, Jesus Kristus på Golgata. (De lærde tror Moria berg er den samme høyde som Golgata. I alle fall er Templet bygget av Salomo på Moria-fjellet. 2 Krøn. 3, 1). Gud ønsket å prøve Abrahams tro. Husk Gud hadde utvalgt Abraham som ”grunnstein” til et folk som skal værre Guds eiendomsfolk til evig tid. Gud hadde gitt Abraham et hellig Land, Kanaans land, til eiendom for evig tid. Gud hadde gitt Abraham løfte om en evig frelse og forsoning for alle mennesker, og dette løfte gjentok Gud etter Abrahams ”ofring” av sin enbårne sønn Isak, v.18. og sier til Abraham: I din ætt skal alle folk på jorden velsignes, fordi du var lydig mot mine ord. Abrahams lydighet var nøkkelen til Guds velsignelse. Det hvilte derfor et stort ansvar på Abraham, et ansvar han bare kunne bære ved Guds nåde. Kun Én har båret et større ansvar her på jord, Jesus Kristus, Guds Salvede Messias.

Isak sa: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet? Abraham svarte: Gud vil selv utse for seg lammet til brennofferet, min sønn! Et blødende farshjerte som i sin nød svarer sin underende sønn. En prøvet Abraham som ved Guds nåde hadde fullført sin reise fra Ur i Kaldea til Karan, fra Karan til Kanaan og nå fra Kanaan til Moria-landet, for å ofre sin eneste sønn, etter løfte, et barn som var gitt ham av Herren. Et barn som skulle etter Guds eget løfte bli til et stort folk, Guds eiendomsfolk. Abraham hadde bare det ene håp, og dette håp uttalte han med den største møye og hjertes angst for sin undrende sønn: Gud vil selv utse for seg lammet til brennofferet, min sønn! Vi finner knapt noe ord i vår kjære Bibel som inneholder slikt håp, slik nød og smerte og kjærlighet til Gud som disse ord. Hvordan kunne Abrahams føtter bære ham opp til dette fjell? Han la veden på Isak. Abraham hadde selv den tyngste byrde, et hjerte som ganske ville tynge ham ned i helvete. Djevelen satte på ham med alle sine pilskudd, hvordan skulle han vel kunne klare dette? Isak, ilden og veden! Men ville Gud gi ham et annet offerlam enn Isak? Å for en ulidelig smerte og angst! Jesus Kristus er vel den eneste som har utstått en verre angst da Han i Getsemane svettet ut sitt hellige blod. Jesus Kristus var Guds hellige enbårne Sønn, uten synd og skyld. Abraham var et vanlig syndig menneske.

Den årsak hvorfor han oss skapte, Var idel evig kjærlighet, Og da Han så oss helt fortapte, Kom jo Hans egen Sønn herned. Rettferdighet mot synden brente Og kjærlighet et middel fant Til Adams ætt igjen å hente, Og seg med oss så sterkt forbandt. Nr..259. J. G. Wolff

Vi ser av vår tekst at Abraham hele tiden hadde det håp til Gud at han ville spare hans eneste løftessønnen, for han sier til sine tjenere da de skiltes ved foten av fjellet: Bli dere her med eslet, mens jeg og gutten går dit opp for å tilbe, og så kommer vi tilbake til dere. Han bruker ordet vi og dette forteller oss at han bar denne bønn og håp til Gud at Han måtte spare Isak. Men da Abraham løftet kniven over Isak, hadde Abraham alt ofret Isak i sitt hjerte, men da hadde han også bestått Guds prøve, og Gud stoppet ham og viste ham væren som hang fast etter hornene i kjerret bakenfor ham. Dette er et forbilde på Kristus som offerlam! Kristus tok ikke bare Isaks plass men Han sonet Isak og Abraham og all verdens synd! Han tok den tunge stein fra Abrahams hjerte, å hvilken glede og fryd! Skal tro om ikke Abrahams føtter hadde en lett og liflig gang ned av fjellet sammen med den glade og forløste sønn Isak!

Hvem andre kan vel ta syndesteinen fra ditt og mitt hjerte enn Jesus Kristus? Han tar den så gjerne når vi i sann anger og bot kommer til vårt Moria berg og bekjenner for Ham alt det som tynger vårt hjerte. Da letter han våre byrder, ja Han letter våre anstøtssteiner, sorgsteiner, våre angststeiner og alt det som djevelen prøver å frarøve oss hjertefreden ved. Vi kan legge våre barn frem for Ham, våre daglige behov, våre synder, våre anfektelser og våre håp, bønner i sorg og glede. Han bryr seg om oss, Han vederkveger min sjel og fører meg til hvile på de grønne enger for sitt navn skyld. Han vil ikke la den botferdige sjel se undergang, men at den skal leve i evig fryd og glede i Himmelen sammen med alle de hellige for Guds og Lammets Trone. Amen. (sitat slutt).

Sluttkommentar:

På mange måter bygger treenighetslæren på fabel, tradisjon og er inspirert fra onde åndsmakter og gamle hedenske religioner. Studer selv skriften, les på hjemmesiden vår og bloggene. Det finnes også andre plasser å hente inspirasjon, fremfor alt i Guds eget ord. Tro rett og godt om Gud, det anbefales!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-32.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-26.html http://blog.janchristensen.net/2010/10/nr-17.html http://blog.janchristensen.net/2010/09/nr-13.html http://blog.janchristensen.net/2013/07/nr-631-ordet-gud-brukes-bade-om-englene.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss http://janchristensen.net/index2.php?side=video

Ingen kommentarer: