Nr. 513: De slumret alle inn!

Nr. 513:

De slumret alle inn!

Bildet viser Biskop Per Oskar Kjølaas og hans «nye» kone i Tromsø som er såpass frekk og egoistisk som etter mange års ekteskap går hen å skiller seg og gifter seg med sin menighets sekreter som er 20 år yngre enn ham selv, han fortsetter i tjenesten! Dette som i dag skjer og stilltiende blir godtatt, ja, endog forsvart er ikke noe annet enn at Satan har overtatt kommandoen og styringen over Guds menighet/kirke her i Norge. Skriften lærer at en forkynner er mønster for hjorden og som troende skal en etter en skilsmisse enten forlike seg eler leve alene. Her går en ikke bare bort å gifter seg på nytt, men med ei dame som er langt yngre enn seg selv. Det viser oss hva som har bodd i hans hjerte hele tiden. Å få tilfredsstille sitt eget kjød og sine egne lyster. Det er ille at noen forkynnere gifter seg på nytt da de skal være mønster for hjorden. Men det er også anstøtelig når de gifter seg med noen som er langt yngre enn dem selv. Vi kan nevne flere forkynnere som har gjort dette og på den måten vist for alle og enhver at de egentlig ikke var fornøyd med sin første kone som en hadde et hjem og barn med. Vi kan nevne flere, slike som Albert Ånensen, Jan Hanvold, Jan Åge Torp med flere. Det er også ekstra ille at dette blir godtatt og allment akseptert av det brede lag av kristenfolket. Det viser at det er de dårlige jomfruen som er i overvekt her i Norge. http://blog.janchristensen.net/2011/08/nr-162-hvorfor-vil-gamle-predikanter-ha.html

Matt. 25. 1. Da skal himlenes rike være å ligne med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Men fem av dem var dårlige og fem kloke; 3 de dårlige tok sine lamper, men tok ikke olje med sig; 4 men de kloke tok olje i sine kanner sammen med lampene. 5 Men da brudgommen gav sig tid, slumret de alle inn og sov. 6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. 8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. 9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv! 10 Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupet; og døren blev lukket. 11 Til sist kom da også de andre jomfruer og sa: Herre! herre! lukk op for oss! 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. 13 Våk derfor! for I vet ikke dagen eller timen.

Fellesmøter, felleskomiteer, fellesanliggende, fellesinteresser, felles av alt har fått Guds menighet mer bort fra Gud og hverandre enn det har samlet oss. Det er kun Guds ord og Kristus gjennom en felles forståelse av at Gud er èn, ikke tre som de første kristne trodde på som vil forene oss. Ordet lyder: «dette er det evige liv å tro på den eneste sanne Gud Faderen og hans Sønn Jesus Kristus». Det første bud lyder at vi skal ikke ha andre Guder foruten meg, Israels Gud som også er de kristne sin Gud. Vi må ikke snu dette på hodet og innbille oss at vi har en annen Gud enn Jødenes Gud som var Abraham, Isak og Jakobs Gud som også er min Gud. Får ikke håpe og tro at du gjør flere til den eneste sanne Gud enn Israels Gud kjære venn! Illustrasjonsfoto viser Moses som får de ti bud skrevet på steintavlene av den eneste sanne Gud, Jahve eller Jehova!

Det står at de alle slumret inn i lignelsen om de 10 brudepikene. Denne lignelsen har vært og fremdeles er gjenstand for mange utlegninger og meninger om. Men det er ikke tvil at dette er et budskap spesielt rettet mot de troende i endetiden. Det står at de alle sovnet inn da brudgommen gav seg tid. Vi som menigheten venter også på vår brugdom. Vår himmelske og evige brugdom – Jesus Kristus, Guds enbårne og herlige Sønn!

Da de våknet!

Da de alle våknet etter en bedagelig og trengende søvn står det at de fem fattes olje på lampene men de andre fem manglet ingenting. Hva var grunnen for det? Slik jeg ser det så av det avgjørende hvordan de hadde det før de sovnet. Det står om de som bevarte sine hjerter brennende slik at de hadde det som trengtes til for å gå brudgommen i møte at de KUN hadde NOK til seg selv! Det forteller om at åndskampen vil hardne til i endetiden og det er ikke poenget alltid å vinne hele verden, men å ta vare på sin egen sjel. For å bli bevart, renset og nå Det Nye Jerusalem for den enkelte.

Hemmeligheten er ikke å leve på andre, men leve så nær Herren selv at en blitt bevart i troen!

Matt. 25. 6 Men midt på natten lød der et rop: Se, brudgommen kommer! gå ham i møte! 7 Da våknet alle jomfruene og gjorde sine lamper i stand. 8 Men de dårlige sa til de kloke: Gi oss av eders olje! for våre lamper slukner. 9 Men de kloke svarte: Nei; det vilde ikke bli nok både til oss og til eder; gå heller til kjøbmennene og kjøp til eder selv!

Vi ser her at de dårlige jomfruens mest fremtredne egenskap i prøvelsen og testens tid var at de med en gang lente seg på de andre. Og de tok ikke personlig ansvar for sitt eget åndelige liv. At andre «godkjenner» deg spiller ingen rolle hvis ikke Kristus og Guds ord gjør det. Men de kloke og forstandige jomfruene (les troende) lente seg på Kristus og han alene! Det som da skilte dem var deres forhold til Kristus. Vi vet at Jesus er Guds ord, da er det vårt forhold, omgang og syn på Guds ord som vil være det avgjørende. Hvordan stiller du deg overfor bibelens budskap? Det som er det avgjørende er ikke om du tror på bibelen. Satan også tror. Men det er når en kommer opp i kinkete og vanskelige forhold i livet, det er det som avgjør og viser hvem du egentlig er og hvor du står. De skal på den dag si Herre, Herre. Men de adlød ikke Herrens ord – i de avgjørende forhold i sitt liv. Skriften taler også om i Ordspråkesboken at en skal drikke av sin egen kilde.

Jesus sier det samme i Bergprekenen om de falske profetene:

Evangelist Emanuel Minos er et meget godt eksempel på en som alltid svikter når han skulle si sannheten.

Det har vist seg at det er flere eksempler på personer og forkynnere som svikter og ikke taler sannhet med sin neste når anledningen byr seg. Blant annet var han i studio til den falske profeten Jan Hanvold og ble spurt av programlederen hva han mente om skilsmisse og gjengifte av troende, da i særdeleshet av forkynnerne. Da svarte raringen at dette var for vanskelig å svare på. Det hjelper ingenting å ha forkynte Guds ord siden en var 5 år og møtt Barratt personlig hvis en ikke lever med Herren i dag og har evne å si i fra når det trengs. Guds ord taler klart for troende av gjengifte er og forblir synd. Og en forkynner skal være et mønster for hjorden. Da vil jeg si at han er et meget slett mønster for menigheten hvis han er gjengiftet som troende! At Minos ikke evner og er i stand til å svare på dette gjør ham til å være på det åndelige planet en «dårlig jomfru». Og alle andre som tar hans eksempel og forsvarer ham står i fare hvis de ikke er det, å være blant de «dårlige jomfruene». http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-210-vart-land-30-07-2008.html http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html

Matt. 7. 23. Men da skal jeg si dem rett ut: Dere har aldri kjent meg. Gå bort fra meg, dere som driver med lovløshet.”

Dette er gjentagelse av hva Jesus sier om de dårlige jomfruer: Matt. 25. 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke.

Det er som en rød tråd i Guds ord at «store» tjenester, «store» profetier, «store» menigheter, «store» av alt hjelper ingenting hvis ikke Herren sitter på hjerte tronen og styrer og leder våre liv. Det er av helt avgjørende betydning at vi tar Guds ord på ramme alvor, følger det og lever etter det i et og alt. Hvis ikke så står vår frelse for fall! Det hjelper ingenting å gå på Pinse og Evangelisk møte uten vi lever som Guds ord taler om i hverdagen. Alle kan feile og falle, men ikke å bli liggende i synd og trives med å praktisere det som mange gjør. Lever enn som gjengiftet eller er gift med en fraskilt lærer skriften – ikke hva jeg eller du mener – at da driver en hor.

La oss formane hverandre, ikke ha store forbilder som egentlig er ulver i fåreklær

Fra mine bibelkommentarer Hebreerbrevet 3. 13 Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», for at ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet. Den beste oppmuntringen vi kan gi til hverandre som tros søsken er de orda som kan og vil få oss inn på himmel veien og vi når målet, slutt frelsen. Vi står alle i fare for å bli forherdet og ikke lyte til Guds tiltale mer når vi ikke lar oss formane og høre tale som fordømmer kjødet og synden i våre liv.

1 Tess. 4. 1. For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi eder i den Herre Jesus at likesom I har lært av oss hvorledes I bør vandre og tekkes Gud, således som I også gjør, så må I enn mere gjøre fremgang deri. 2 I vet jo hvilke bud vi gav eder ved den Herre Jesus. 3 For dette er Guds vilje, eders helliggjørelse: at I avholder eder fra hor; 4 at hver av eder vet å vinne sig sin egen make, i helligelse og ære, 5 ikke i lystens brynde, som hedningene, som ikke kjenner Gud; 6 at ingen skal gjøre sin bror urett og uskjell i det han har å gjøre med ham; for Herren er hevner over alt dette, således som vi også forut har sagt og vidnet for eder. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. 8 Den altså som ringeakter dette, han ringeakter ikke et menneske, men Gud, som også gir sin Hellige Ånd i eder. 9 Men om broderkjærligheten trenger I ikke til at nogen skriver til eder; for I er selv lært av Gud til å elske hverandre; 10 I gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Dog formaner vi eder, brødre, at I enn mere gjør fremgang deri, 11 og at I setter eders ære i å leve stille og ta vare på eders egne ting og arbeide med eders hender, så som vi bød eder, 12 forat I kan omgåes sømmelig med dem som er utenfor, og ikke trenge til nogen.

Det er ikke populært å formane hverandre lengre. En vil kun og bare ha det som klør i øret, derfor tåler enn ikke å få pekefingeren rettet imot seg selv. Selv om det er så mye befengt hengende med sin person. Vi som troende har ansvar overfor hverandre, derfor skal vi både formane og oppmuntre hverandre. Veldig ofte så ser vi ikke våre egne feilsteg og hvor vi sitter fast. Derfor er det om å gjøre at vi tåler og elsker faktisk å få noen formende ord, noen Pauli ord som de gamle sa det. Dette er med å gjøre oss skikket for himmelen og Kristus verdig!

Kristus taler til sin menighet at i endetiden vil han tale først og fremst til den enkelte, ikke bare hele menigheten.

Joh. Åpenb. 3. 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Legg merke til at Jesus har egentlig gitt opp menigheten at den skal omvende seg, da er det ille. Men når enn t.o.m. godtar at det er forkynnere som skiller seg og gifter seg en ei som er langt yngre enn seg selv. Da er det virkelig ille. Men legg merke til at de som hører på Herrens Røst. De skal få del i Hans velsignelser langt ut over det enn selv kan fatte og forstå. Hør bare: «da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg». Endetiden taler ikke bare om frafall, forførelse og falske Apostler og profeter. Men fremfor om ånd utgytelse, gjennopprettelse og alt det som godt er. Kristus vil holde personlig nadverd med den enkelte. Det mest intime og fortrolige forholdet av alt. Det er for de som lever i endetiden og som går med Ham, de skal få lov til å be om alt og få det. Hvilke herlige løfter og for et deilig liv med Gud!

Herren vil kraftig støtte dems hjerte som er helt med ham!

2. Krøn. 16. 9a For Herrens øine farer over all jorden forat han med sin kraft kan støtte dem hvis hjerte er helt med ham.

Vi møter her at Guds Ånd, altså Gud selv er på leting etter noen. Det er ikke de som trenger frelse, men de eller den som har et hjerte helt med Ham. Med andre ord. Det finnes ikke mange av dem! Er du en av dem? Du kan bli det, hvis du vil og vil betale og regne med omkostningene. Du vil ikke bli en stjerne skudd i denne verden. Dessverre de navn kristne vil neglisjere og over se deg. De vil heller rekke «broderhånd» til hvem som helst, bare du ikke går helt med Gud, stoler på hans ord og følger det i et og alt!

For den som går med Gud skal det bli herligere og herligere!

Ord. 4. 18. Men de rettferdiges sti er lik et strålende lys, som blir klarere og klarere til det er høilys dag.

Apostelgjerningene er ikke en ferdig skrevet bok, det legges stadig vek nye kapitler og sider til her. For den som går med – selv om det er få – vil de og dem får oppleve en soloppgang over sitt liv, men først en natt. Det er den natten som er så vanskelig og det er her så mange går feil. Skriften lærer at ydmykhet går forut opphøyelse. Og stolthet går foran fall! Her er hele oppskriften. Hvilken vei går du på? Min erfaring, og den er basert på over 30 år med et overgitt liv til Gud. At den som legger sin vei og liv fullt over til Kristus, vil det gå godt for. Den som ikke gjør det, og vil være en troende, går det ikke godt for. Men tåler du en natt? En natt over ditt liv, der alt og alle ting går deg imot? Mørke er det eneste som omgir deg – det er natt! Da vil det komme en soloppgang, en herlig soloppgang over ditt liv og din tjeneste. Jesus selv vil: «da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg». Det er løfte, og du kan da ikke leve på andre, men du trenger å synge og si som det står i Salme 87 at du er blant dem som har alle kilder i Gud, og han alene. De slumret alle inn står det skrevet. Men da de våknet ble det avslørt hvem som hadde olje på lampene eller ikke. Jeg er overbevist at den kristendommen vi ser i Norge i dag ikke holder mål, de har ikke olje på lampene. Gjengifte, ikke minst blant forkynnere er et sikkert tegn på at en ikke har olje på lampen sin. Synd og rettferdighet går ikke i sammen. Vi må alle – den enkelte – ta et oppgjør. Ta valg og beslutninger. Hvem vil vi tjene? Hvilken vei vil vi gå? Og, er mitt og ditt liv lagt på Guds offeralter? Svarene kjenner du best til selv, og det vil bli åpenbart i sin tid hvem du tjente. Var det Gud eller Satan? Hvilken vei gikk du med dit liv og tjeneste? Og viktigere enn hvilken tjeneste du har, det er at du har et personlig og varmt forhold til Kristus og Guds ord. Det personlige, intime og skjulte livet med Herren. Det er her som det blir avgjort hvem du går med, og hvem du tjener. Det er fint å rekke andre broderhånd og være til hjelp. Men det hjelper ingenting hvis ditt liv ikke tåler å komme frem i lyset med alle ting. Selv de sidene du har problemer med og ikke har seier må du komme til Jesus Kristus med. Det er kun ham i Ham vi kan forvente og ha seier, og bli stående over å ha overvunnet alt! Da må du åpne opp dit hjerte, svar Ja til Kristus og hans ord når du blir invitert. Svarer du da Ja, er jeg sikker på du aldri vil angre på det. Bare du og jeg holder ut inntil enden! Da vil vi oppnå og få del i sluttfrelsen som er vårt alles felles mål og anliggende. Guds ord taler om en kommende verden, jeg har det som mål for alt jeg lærer, sier og gjør! La også det være ditt overordnede banner over ditt liv som det er for mitt og min familie! Jeg og familie har sagt at vi vil tjene Herren og ham alene! Det ønsker jeg at du også skal kunne og ville si kjære venn og medvandrer!

Relarte linker: http://janchristensen.net/index2.php?side=video http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view http://janchristensen.net/index2.php?side=linker http://janchristensen.net/index2.php?side=kontakt-oss

Nr. 512: Hvorfor den pinse-karismatiske bevegelse har endt i villfarelse!

Nr. 512:

Hvorfor den pinse-karismatiske bevegelse har endt i villfarelse!

2. Tim. 4. 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende sig til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!

David du Plessis førte budskapet om Den hellige ånd inn i mange kirkesamfunn hevdes det, men ingen lære, da er det villfarelse. Vekkelse, åndsutgytelse uten et hellig liv og en bibelsk lære leder inn i villfarelse. Derfor legger vi i Smyrna Oslo og gjennom min tjeneste slik vekt på bibelundervisning. Vi har bibelkommentarer og bibeloversikt over samtlige bøker i bibelen på vår hjemmeside.

http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view

Pinsebevegelsen styrke og svakhet!

Matt. 22. 29 Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

Gud kan og vil gjøre storverk i våre liv, noen han også gjør. Gud kan gjøre mer i løpet av 5 minutter enn hva vi kan få til i løpet av 5 år. I Pinsebevegelsen og den karismatiske bevegelse står opplevelse meget sterkt. Men hva skriften lærer, fordype seg i Ordet og leve etter Ordet, det står langt fra så sterkt. Her finner enn den Pinse Karismatiske bevegelse styrke og svakhet!

Opplevelse kristendom kontra Guds ord!

2. Pet. 1. 15 Men jeg vil og gjøre mig flid for at I til enhver tid efter min bortgang skal kunne minnes dette. 16 For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øienvidner til hans storhet. 17 For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den ophøiede herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, 18 og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg. 19 Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter, 20 idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; 21 for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd.

Guds ord er ikke avgjørende lengre for tro, liv og lære!

Skummer enn Pinse-Karismatikerne på overflaten så er de som tilsynelatende virker til å være «mest» bibeltro av kristenheten. Kommer enn dem under huden, stikker dypere ned, så blir resultatet nedslående!

Her er det utrolig mange ting å grippe tak i!

Jesus talte om å ta opp sitt kors å følge ham, uten det er vi ham ikke verd! Det er selvfølgelig rett, godt og herlig å stå frem på møter og sammenkomster med andre troende å proklamere både det ene og det andre. Men det er da vi skal og må ta avgjørelser for hvem vi vil følge eller ikke som viser om vi tar opp korset, velger Guds vei eller ikke! Dette er en utbredt svakhet blant frikirkelige, i særdeleshet Pinse-Karismatiske kristne som kan godta hva som helst på enkelte premisser. Slike som har en fremgang, er en godt likt, har de rette venner, noen har profetert over vedkommende etc. Da blir det aller meste for å ikke si alt slukt rått og rett ned.

Eksempel 1

Da Derik Prince giftet seg med den fraskilte Rut, så «løste» dette problemet seg veldig, veldig enkelt. Gud hadde talt til Prince at han skulle gifte seg med Rut selv om Gudsord sier at å gifte seg med en fraskilt er å drive/praktisere/leve i hor og synd. Men «Gud sa». Dette er selvfølgelig enten fra ens eget kjød eller demonisk virksomhet!

Eksempel 2

Pastor Jan Åge Torp har fått så mange profetier over seg av kjente Pinseforkynnere slike som Emanuel Minos etc. At han er høyt hevet over Guds ord. At han skiller seg og med en gang «treffer» ei som er 20 år yngre enn seg selv, det er ingen hindring. At sex demonene og kjødet er i full aktivitet hindrer ikke ham, han har så mange «bibelske profetier» over seg at han er hevet over Guds ord. Profetier er fra Gud mener Pinse Karismatikerne, selv om det går helt imot Guds ord. Slike løgn profetier finnes det ikke tusener, men millioner av i slike ekstreme og sekteriske kretser.

Eksempel 3

Da Evangelist Aril Edvardsen begynte sin virksomhet på Sørlandet med økende oppslutning ble det brudd mellom ham og Pinsebevegelsen i Norge. Edvardsen ble etter hvert mer og mer ekstrem i alt hva han gjorde, lærte og forkynte. I slutten av sitt liv var han vel så omtåket på det åndelige område at han ikke egentlig viste hva han trodde på. Han leste og prekte fra Koranen og omga seg med Muslimer, Katolikere og alle som godtok hva han sto for. Pinseopplevelse uten en klar og bibelsk lære er vel det største, mest fantasifulle og ekstreme enn kan tenke seg. Ikke minst dette vi så ved Edvardsen. At Pinsebevegelsen gikk god for ham og hadde et såkalt forsoningsmøte med ham var egentlig som å forsone seg med Satan.

Eksempel 4

I dag i Pinsebevegelsen er det blitt mer og mer «lærere» som overtar bevegelsen. Men hvilke «lærere»? Populister og Second hend forkynnere. Pinsebevegelsen er grunnlagt av mennesker som gikk i tro, men er mer og mer overtatt av mennesker som er admistratorere av hva det som de første pinsevenner ervervet i tro. Går en i Statskirka så får enn i det minste høre en lærd Prest, men Pinse Karismatikerne etteraper dette, men bare i en light versjon. Når en har gått bort i fra hva som var en styrke, og prøvd å etterape det en engang gikk ut av. Hva er en da blitt? Slik jeg ser det, en form av light versjon av Statskirka men bare mer populistisk og egentlig like liberal og et kirkesamfunn, og ikke en bevegelse lengre og mennesker som går med den levende Gud!

Eksempel 5

De forkynnerne som blir sendt til Pinse Karismatiske bevegelse blir dessverre alt for ofte neglisjert, tilsidesatt og holde både nede og utenforbi. Dette igjen gjør at det er de kjødelige og verdslige elementene og forkynnerne som vinner mer og mer innpass. Enn må huske på at i frimenigheten er det løse strukturere som er basert på tillitt og innflytelse. Når det er og blir mer og mer det kjødelige og verdslige som overtar, da blir forkynnerne også deretter. I Statskirka kan en hvis en vil tjene Gud utdanne seg, få en stilling og på den måten påvirke folket. I en slik bevegelse som Pinsebevegelsen er en på mange måter prisgitt en kallelse fra menigheten, ikke minst et eldsteråd. Når dette ikke fungerer, da fungerer egentlig ingenting. Men som sagt vil, en påvirke i og gjennom Statskirka, så kan en utdanne seg til det. Mens i de frikirkelige bevegelser er en avhengig av gjensidig tillitt og anerkjennelse.

Sluttkommentar: Det enkle er gjerne også det beste!

Det fremstår for meg at Pinsevenner ikke lengre er pinsevenner med Lutheraner light! Historien viser oss at menighetens 2000 lange vandring har vært preget av frafall, forfall og en fordreining av sannheten! Men så har Gud reist opp enkle, kraftfulle og som har tatt Guds ord som det står på alvor. Handlet deretter og opplevd kraften av det. Men samtidig forfølgelse og underkjent av de aller fleste for hva de sto for, erfart og forkynte. La meg til slutt ta et eksempel. Før Israel ble en selvstendig stat igjen i 1948 så var hele det religiøse esemblementet negativ til at Israel skulle få landet sitt igjen. De som gikk imot strømmen fremfor noen andre var åndsfylte troende, da i særdeleshet pinsevenner som T.B. Barratt, Sverre Kornmo her i Norge. Mens de «bibeltro» Lutheranere som Ole Hallesby og mange andre gikk sterkt imot. Hvem fikk rett? Det var de bibeltro og åndsfylte pinsevenner. Det er her styrken til de frikirkelige ligger at en tror Guds ord som det skrevet står. Erfarer det, og går seirende og styrket ut. Lange utdannelser, mye studie og fremfor å sette spørsmål ved Guds ord har gang etter gang vist seg å føre på avveier! Den kombinasjonen ved å lese Guds ord og handle på det, erfare kraften og velsignelse av det. Det er dette Pinsebevegelsen har kommet bort i fra. Hvordan komme tilbake? Veien er lang, men ved å omvende seg og begynne å etterfølge Guds ord og ikke profetier, syner, menneskelige meninger og synsinger så er mulighet der!

Jeg har selv erfart at det er ved å enkelt å tro Gud og hans ord og ikke noe annet. Det er det som bringer de herlige og vidunderlige velsignelser og åpenbaringer. Det er ved å lese, be og søke Gud at jeg har kommet til en del nye synspunkter. Hvor herlig er det ikke å få gå med Ham som gav sitt liv og blod for meg og oss alle? Muligheten er åpen for alle og enhver, det gjelder bare å komme inn på det rette sporet og den rette vei i liv og lære, Amen Hallelujah!

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-511-vi-lever-i-tidsperioden-for.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-348-hvorfor-jeg-mener-at-pastor-age.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html

Nr. 511: Vi lever i tidsperioden for Laodikea-menigheten!

Nr. 511:

Vi lever i tidsperioden for Laodikea-menigheten!

Nå forenes snart alle troende under en paraply der en tror på en hedensk triade gud som skal pine alle ikke troende i all evighet. Lengre bort fra sannheten kan en knapt nok komme da Gud ikke er tre, men en og de som ikke vil tro på Guds Sønns navn (ikke tre titler), vil bli tilintetgjort som Sodoma og Gomorra! Illustrasjonsbilde over ilden som rammet Sodoma og Gomorra

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring om menigheten i Laodikea:

Johannes Åpenbaring 3. 14 Skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er Amen, det trofaste og sannferdige vitne, opphavet til Guds skaperverk: Laodikea lå i Lykosdalen, ikke langt fra det vakre kalkberget Pamukkale og ruinbyen Hierapolis (de dødes by). Dette er i nærheten av dagens moderne by Denizli, som er spesielt kjent for tekstilproduksjon av bomull. Ved foten av fjellene i det fjerne som kan sees fra høyden Pamukkale ligger på, lå det gamle Kolosse. Videre så presenterer Jesus seg som Amen, han som er oppfyllelsen av alle Guds løfter. Han er det eneste 100 % sannferdige trofaste vitne. Videre så er han opphavet til Guds skaperverk eller som det står i den engelske oversettelsen; the beginning of the creation of God. På norsk; begynnelsen på Guds skapelse. Med andre ord Jesus er ikke fra evighet som Faderen, men han er Sønn, ikke Far. Men allikevel er han som sin Far. Det er to syn gjeldene blant de aller fleste kristne som er like ubibelske angående Gud eller Guddommen. Den ene læren som i utgangspunkter er hellenistisk og Katolsk er tre likeverdige Guder i en Gud. Den andre er at det er tre titler på en Gud. Men dette lærte ikke de første kristne og bibelen. 1. Kor. 8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden; det er jo mange «guder» og mange «herrer». 6 Men for oss er det bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er skapt til ham. Og for oss er det bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi lever ved ham. Av alle kirkesamfunn og menigheter er faktisk den kristne sekten Jehovas Vitner nærmest Guds ord på dette punktet. Her fra hva de lærer: Jehovas vitner mener at Jesus Kristus er Guds Sønn og menneskenes Frelser. Han var skapt av Faderen og er atskilt fra ham. De går derfor imot læren om treenigheten (Gud, Jesus og den Hellige Ånd i ett og samme vesen). Jehovas vitner tror isteden at Jesus er underordnet Gud. Den Hellige Ånd regnes ikke for å være en person, men Guds virksomme kraft eller energi. Vitnene skriver derfor «den hellige ånd» med små bokstaver. Tilføyer at i grunnteksten står det: Hellig Ånd. Med det menes at det er en Ånd som er Hellig. Ikke en egen ”gudeperson”, men Guds og Kristi Ånd. Vi må ikke se det som underlig at JV er nærmest sannheten her, men heller ydmykt bøye oss for Guds ord. Moody sa følgende: Det er tre ting jeg vil bli overrasket over når jeg kommer til Himmelen. 1.) At jeg er der. 2.) At de jeg forventet å være der er der ikke. 3.) De jeg forventet ikke å se der er der. Her ligger mye visdom og innsikt. Alle ser vi stykkevis og delt selv om Guds Ord er klart! Mika sier det samme i kap 5 og v. 1. Men du, Betlehem, Efrata, den ringeste blant ættene i Juda! Fra deg lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager. Og treenighetslæren er selvmotsiggende og ubibelsk. La meg ta et eksempel. 1. Joh. b. 4. 3 Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden. Her blir det nevnt at Antikristens Ånd er i verden men ikke Antikrist. Slik er det også med Jesus. Hans Ånd – den Hellige Ånd – er i verden, men han personlig sitter ved Faderens høyre hånd. Med andre ord så er både Antikristens Ånd i verden og Jesu Kristis Ånd likeså. Men hvorfor gjør en forsjel på Antikrist og Jesus? Plutselig får en det til at hans egen Ånd er en egen fantasi Guds person. Hvor har en dette i fra, selv blant evangeliske kristne? Egentlig er treenighetslæren en gammel Egyptisk og Hellenistisk. Viderført som en Katolsk lære fra ca. 390 e.kr. Men at en vil holde fast på dette kan ikke jeg gjøre noe med, bare å holde frem Guds ord. 15 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Laodikea hadde et stort problem med vannforsyningen. De lokale kildene var forurenset, og da de prøvde å føre vannet gjennom aquadukter til byen, ble vannet lunkent og lite tiltalende. Dette førte til at den byen etter hvert mistet sin rikdom og ble fraflyttet. Nabobyene derimot hadde det bedre. Hierapolis hadde de varme kildene som var helsebringende og Kolossæ de rene kalde kildene. Dette skal beskrive tilstanden til menigheten i Laodikea. Dette bilde anvender Herren Jesus på for at de skal forstå og bli klar over sin åndelige tilstand. 16 Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn. Jesus går så drastisk til verks som i Matteus 23. Når han refser Fariseerne og de skriftlærde. Nå bruker Jesus det samme kraftfulle verbale angrepet imot sin egen menighet, eller er de ikke lengre hans menighet? De lever i et åndelig selvbedrag som Jesus går imot på det sterkeste. Fordi du er lunken blir han kvalmen over dem! Matt. 7. 21 Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. 22 Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? 23 Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! 17 «Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Denne dobbelheten som dypest sett er hykleri advarer Jesus imot på det sterkeste. Her mener menigheten seg å være rik, vellykket og alt er i den skjønneste og beste orden. Men den er akkurat motsatt. Elendig kan stå for at omsorgen for dem som faller utenforbi er borte, en dyrker kun vennskap med sine egne venner. Ynkelig kan stå for å mangel åndelig ryggrad. Blind er å ikke lengre se forskjell på noe i den åndelige verden. Fattig er å miste nådegavene og Åndens frukt. Naken er å miste frelsens kledebon. Her var menigheten i den dypeste og ytterste åndelige nød og behov. 18 Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å ha på øynene dine, så du kan se. Men tilbud om gjenopprettelse og å komme tilbake til ham selv sto ved lag selv i denne menighet. Men da måtte de få igjen en prøvet og utholdende tro. Hvite klær er å ikke være besmittet av synd og verdens urenhet. Videre så var tilbudet og behovet av hjertet opplatte øyne. Det er egentlig her vi alle må komme tilbake til! Efes. 1. 17 Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. 18 Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, 19 og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrke 20 reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, har han gitt til kirken, 23 som er Kristi legeme, fylt av ham som fyller alt i alle. Å be en slik bønn hver dag vil ha avgjørende betydning på enhver sitt liv. 19 Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg. La det bli alvor og vend om! Er dette gjort i kjærlighet? Hvordan er kjærligheten vi leser om i 1. Kor. 13? v. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Det måtte bli alvor og en må ta det innover seg at budskapet gjaldt dem. 20 Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg. Hele menigheten hadde meget vanskelig for å ta imot budskapet fordi de ville ha det som klødde dem i øret. Men det var om mulig enkelte innfor menigheten som ville ta det til hjerte? De skulle få oppleve det nære fellesskapet og samfunnet med Jesus på nytt igjen. 21 Den som seirer, ham vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, likesom jeg selv har seiret og satt meg med min Far på hans trone. Igjen henvender Herren seg til de seirende og som ønsker å følge ham. En gang frelst alltid frelst er en av Satans største løgner. Frelsen er noe en også skal vokse i og ta vare på. For den som seirer skal en få den samme posisjon og stilling som ham selv. Vi skal sitte med Kristus i det himmelske. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. 22 Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! For siste gang og til menigheten i Filadelfia som til alle andre troende gjennom tiden, den som har ører han\hun høre hva Jesus sier til menigheten og den enkelte! Sju engler dvs. sju budbærere som jo engler betyr, skulle bringe brevene til de respektive menighetene. Åp. 1:11.20. Dette var menneskelige budbærere som ikke bare var sendemenn, men også opplesere av budskapet på hvert sted. Åp. 1:3. Matt. 11:10. Rent historisk skjedde dette ca. 90 e.Kr. Sju menigheter fikk opplest hvert sitt sendebrev. Siden har disse sendebrev blitt opplest over hele verden og blitt til åndelig lærdom for mange. Rom. 15:4. Men sendebrevene har enda en betydning. For Jesus Kristus sa til Johannes: "Skriv det du så, det som nå er og det som skal komme etter dette, og hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd , og de sju gullysestaker: De sju stjerner er engler for de sju menigheter, og de sju lysestaker er sju menigheter". Åp. 1:19-20. Johannes´ Åpenbaring er en profetisk bok. Åp. 22:19. Den gir profetisk utsyn over Daniels 70. åruke dvs. de sju siste år av denne tidsalder. Åp. 6:1-19:21. Hele åruken blir beskrevet gjennom de sju segl, de sju basuner og de sju vredesskåler. Sju-tallet står i Skriften for helhet og fullendelse. 1.Mos. 2:2. Men sjutallet blir brukt av Johannes ikke bare om det som skal komme, men også om det som nå er. Apostelen blir bedt om å skrive til sju menigheter, enda det fantes flere på fastlandet i Lille-Asia. Det var ihvertfall menigheter også i Troas, Kolossæ og Hierapolis. Apg. 20:6-7. Kol. 1:2. 4:13. De sju menighetene lå etter hverandre i en sirkelform. Apostelen så de sju menigheter som sju gullysestaker som sju stjerner brakte budskap til. Det hele var en nattlig scene som i tegns form fortalte om menighetens oppgave i en mørk verden. Åp. 1:1. Fil. 2:15-16. Når nettopp sju menigheter er nevnt, er det et tegn på et profetisk panorama over hele menighetens tid på jorden. Det er hemmeligheten som Johannes fikk avslørt. Slike profetiske panorama møter vi også i 3.Mos. 23 med omtale av den sjuende dagen og de sju høytider, i Dan. 9 med omtale av 70 x 7 år og i Matt. 13 med omtale av de sju lignelser. I alle sendebrevene kommer det en befaling om å høre Åndens stemme og et løfte til den som seirer. I de tre første sendebrev kommer befalingen før løftet. Åp. 2:7.11.17. Men i de fire siste sendebrev kommer løftet før befalingen. Åp. 2:28-29. 3:5-6.12-13.21-22. I de fire siste sendebrev får vi også høre at Jesus kommer igjen. Åp. 2:25. 3:3.11.21. Denne oppbygning av sendebrevene vitner om ulike perioder i menighetens historie. Dette har blitt klarere i historiens løp. Dette prinsippet fremholdt jo Jesus for Peter: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det senere". Joh. 13:7. Et slikt prinsipp fikk også profeten Daniel høre om av en engel. Dan. 12:4.9. Sendebrevet til Efesus taler om menighetens første tid fra ca. 30 - 100 e.Kr. Åp. 2:1-7. Den begynte med en glødende kjærlighet som avtok etterhvert. Hebreerbrevet er et vitnesbyrd om dette. Hebr. 10. 24 La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. 25 Og la oss ikke holde oss borte når vår menighet samles, slik som noen pleier å gjøre. La oss heller oppmuntre hverandre, så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg. Likeså budskapet til menigheten i Efesus. Åpenb. 2. 4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Her ser vi at selv blant de første kristne gjorde frafallet seg gjeldende. Men menigheten var fremdeles attråverdig, som Efesus jo betyr. Sendebrevet til Smyrna taler om menighetens tid fra ca. 100 - 313 e.Kr. med sterk forfølgelse av de kristne i Romerriket. Åp. 2:8-11. Jesu ord i Matt. 5:10 ble realitet i denne perioden: "Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres". I en tid med forfølgelse trengtes myrra, som bruktes for å lindre smerte. Mark. 15:23. Smyrna betyr myrra. Sendebrevet til Pergamum taler om menighetens tid fra ca. 312 - 606 e.Kr. Åp. 2:12-17. I 312 skjedde keiser Konstantins omvendelse til kristendommen. Forfølgelsestiden ble avløst av en forførelsestid, der menigheten inngikk ekteskap med staten. Pergamum betyr forøvrig ekteskap. En var havnet i det Jak. 4:4 advarte imot: "Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende". Sendebrevet til Tyatira taler om menighetens tid fra 606 e.Kr. til Jesu gjenkomst. Åp. 2:18-29. I 606 e.Kr. ble Romas biskop Bonifacius valgt til universell biskop. Med dette trådte pavedømmet i funksjon. En verdensvid kirke med Roma i sentrum har siden forført mange med innføring av hedenske skikker i kristendommen. Åp. 17:4. Bemerkelsesverdig er det at Tyatira betyr gjentagende offer. Sendebrevet til Sardes taler om menighetens tid fra 1517 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:1-6. I 1517 hang Martin Luther de 95 teser på kirkedøra i Wittenberg. Med det startet reformasjonen, som også Calvin og Zwingly var foregangsmenn for. Skriften alene som ble understreket, førte til åndelig oppvåkning. Men også etterhvert til mange navnkristne. Bemerkelsesverdig er det at Sardes betyr de som unnslapp. Sendebrevet til Filadelfia taler om menighetens tid fra ca. 1750 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:7-13. John Wesley og George Whitefield sto fram som vekkelsesredskap og ble etterfulgt av William Carey som den moderne misjons far. En åpnet dør for misjon ble det i denne tid og i kjølvannet av dette ble nytestamentlige menigheter ordnet preget av broderkjærlighet. Filadelfia betyr broderkjærlighet. Sendebrevet til Laodikea taler om menighetens tid fra ca. 1900 til Jesu gjenkomst. Åp. 3:14-22. I denne tiden har folkestyrementaliteten vært fremtredende istedenfor at Kristus har fått styre sin menighet. Bemerkelsesverdig er det at Laodikea betyr folkestyre. Resultatet av dette har blitt mye selvtilfredshet og lunkenhet. Sendebrevene avslører at tre menighetstyper fikk prege menighetens første tid, mens fire menighetstyper vil prege menighetens siste tid. Som Paulus fikk avdekket hemmeligheten om menigheten, fikk Johannes på Patmos avdekket hemmeligheten om menighetens tid på jorden. Ef. 3:4-6. Åp. 2:1-3:22. Men ethvert budskap og bibelord angår oss alle derfor må ikke glemme og overse noe!

Realterte linker: http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring http://blog.janchristensen.net/ http://the-heavenly-blog.janchristensen.net/ http://janchristensen.net/

Nr. 510: Jan Hanvold er selve prototypen på en falsk profet men Emanuel Minos ser det ikke!

Nr. 510:
Jan Hanvold er selve prototypen på en falsk profet men Emanuel Minos ser det ikke!

Emanuel Minos er og forblir åndelig blind som stiller opp på Visjon Norge! Jesaja 42.19 Hvem er blind uten min tjener og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener?
Alle som stiller opp på Visjon Norge og såkalte kristne kanaler som går god for gjengifte går også god for deres levemåte!

Jan Hanvold er selve prototypen på en Falsk profet!

1.) Hanvold lever i synd!

2.) Hanvold er penge grisk!

3.) Hanvold er en mester i å manipulere!

4.) Hanvold tåler ikke sannhetten!

5.) Hanvold skjuler seg bak å "lykkes" men lever imot Guds ord på de aller fleste plan i sitt liv! Og er dermed ingen sann kristen!

Kjennetegnet på dømmekraft er å avsløre synd! Sann dømmekraft leder en til å se sin egen personlig synd i hjertet og kaste den ut. Den leder oss også til å se hvor langt bort fra renhetsidealet vi har vandret - og komme oss tilbake til den smale sti. "Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn. Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere. Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det? Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige. Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det helt. Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de. Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger." (Jer 23:16-22).

Relaterte linker: 
http://blog.janchristensen.net/2011/05/nr-138-hvem-var-bileam-og-hva-star-hans.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-209-emanuel-minos-og-likesinnede-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/11/nr-509-gi-rom-for-gjengiftede.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=er-du-medskyldig http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Kong-Jeroboam-og-den-ulydige-Profeten http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=jan-hanvold-en-falsk-profet

Nr. 509: Jeg hadde en underlig drøm der en person kom og sa til meg at jeg og min kone tilhørte to av Israels ti tapte stammer, det var Sebulon og Naftali stamme!

Nr. 509:

Jeg hadde en underlig drøm der en person kom og sa til meg at jeg og min kone tilhørte to av Israels ti tapte stammer, det var Sebulon og Naftali stamme!

Drømmen:

Jer drømte at en person kom til meg og sa at jeg og min kone tilhørte der en person kom og sa til meg at jeg og min kone tilhørte to av Israels ti tapte stammer, det var Sebulon og Naftali stamme! Jeg sa nei det kan ikke stemme. Men han gjentok det tror jeg to ganger til, og borte var han.

Her fra Wikipedia: Naftali var ifølge Bibelen Jakobs sjette sønn og andre sønn med medhustruen Bilha. Han ble stamfar til Naftali stamme

Her fra Wikipedia: Sebulon er ifølge Bibelen den tiende av patriarken Jakobs tolv sønner, og en av de tolv stammer. Navnet betyr på hebraisk «gave». (1. Mosebog 30:20) Stammen fikk et område nordøst i landet.

Kongedømmene Israel (blått) og Judea (oransje)

Jeg vil ikke vektlegge denne drømmen som en åpenbaring fra Gud, men det er noe spennede og menigsfullt!

Vi vet ikke med 100 % sikkerhet hvor de ti tapte stammer har tatt veien, selv om det finnes sterke antagelser og indisier at de ti tapte stammer holder til her i Europa, ikke minst her i Nord-Europa?!

Jeg og min kone gir oss ikke ut for å være Jøder elle rettere sagt Isrelittere, men her er noen tanker om dette hentet fra nette, les selv og studer kjære venn:

Familie- og nasjonal historie

I oldtiden dannet beslektede familier en stamme, og stammer utviklet seg senere til nasjoner. Familiegranskning leder derfor ofte til studiet av en nasjons opprinnelse -- at man må grave tilbake til dens røtter.

En måte å finne tilbake til en familie eller en nasjon på, er å begynne med det som er kjent i vår tid, og så trekke tråden tilbake gjennom århundrene til den dunkle eller ukjente fortid.

Hva sier arkeologer, historikere og klassiske forfattere om de folkene som slo seg ned i Skandinavia? Noen av de beste kildene er sjeldne bøker som bare finnes i de beste biblioteker i verden. I disse utallige og varierte historiske dokumentene skal man søke etter fire viktige opplysninger: navn, dato, steder og slektskap.

På skolen lærer europeiske barn om vikinger, daner, jyder og normannere -- senere tiders skandinaver. Vikingtiden (800-1050 e.Kr.) var en viktig tidsepoke i tidlig skandinavisk historie. Det var en tid da vikingene spredte seg over hele Europa så langt som i Island, Grønland og Nordamerika.

Tidligere skrev Tacitus om folket i Skandinavia. Han kalte en av deres stammer svioner. De var kjent for sine mektige flåter. "Deras skepp äro säregna därigenom, att de ha stäv i både ändar och sålunda alltid äro klara att lägga till" (Sveriges historie av Ingvar Andersson). Dette er en treffende beskrivelse av viking-skipene.

Svionene var også kjent som svear. Ordet svear eller sviar er hele tiden brukt i sagaene som betegnelse på innbyggerne i Sverige. Navnet "Sverige" kommer følgelig fra Svea rike, svearnes rike.

Svearnes rike lå området rundt Mälaren omtrent der Stockholm er i dag. Riket deres "ble kalt Lillesvitjod, eller Skytia, hvor de kom fra" (Scandinavia av Andrew Crichton og Henry Wheaton, bind 1, s.79).

Storeskytia var området rundt Svartehavet og Det kaspiske hav. I sin bok History of the Northmen forteller Henry Wheaton at de svearne kom til Skandinavia, fant det et land som allerede var bebodd av "gotere, som hadde vandret dit, tilslørt for historiens øyne."

Skandinaviske gotere

Paul Siding begynner sin skandinaviske historie med følgende: "De nåværende innbyggere i Danmark, såvel som i Norge og Sverige, er efterkommere av den enorme gotiske stamme som tidligere levde rundt Svartehavet" (Scandianvian Races, s.19).

Merk at både svearne og goterne kom fra Svartehavsområdet. Ved munningen av Donau på vestkysten finner vi i romertiden områdene Getæ og Dacia. Ifølge Procopius, som skrev sin historie i det 5. århundre, sa romerne at "goterne er av geterstammen" (5.bok 24, 30).

Geterne nevnes i Herodotus' historie (5. årh. f.Kr.). I George Rawlinsons oversettelse skriver hans bror Sir Henry denne fotnoten: "At geterne er identisk med de senere gotere er mer enn en plausibel gjetning. Det kan regnes som historisk sikkert" (1862-utg., 3. bind s.84).

Jordanes, den best kjente gotiske historiker, benevner alltid getere og gotere som samme folk. Han kaller dem også "skytere".

Vi finner flere indikasjoner i andre historiske nedtegnelse. For eksempel: "Plikternes nedtegnelser hevder at skytere og gotere hadde felles opphav" (The Races of Ireland and Scotland av W.C.Mackenzie, s. 216).

Vitnesbyrdene indikerer også at geterne var samme slags folk som dakerne. Ifølge Stabo snakket de samme språk (7, 3, 13). Plinius sier at romerne kalte geterne for dakere (4. bok 21, 80).

Duchesne, som samlet Historiæ normannorum scriptores antiqui i det 17. århundre, var ikke ikke i tvil om at normannerne var dakere, og bruker konsekvent denne benevelsen i sin innledning.

Dudo, som skrev normannernes tidligste historie i det 10. århundre, var heller ikke i tvil om at de kom fra Skytia ved Donau. Han sa også at de var dakere.

De danske kimbrere

Svearne og goterne var ikke de eneste grunnleggerne av den store nordiske rase. Vi må også ta danner, jyder og kimbrer i betraktning. Kimbrerne ga sitt navn til Jylland/Holstein delen av Danmark. Det var tidligere kalt Cimbrica chersonesus eller Den kimbriske halvøy.

Hvor kommer kimbrene fra? Da Henry Long skrev om Europas tidlige geografi, var han ikke i tvil da han skrev: "Strabo (7, 2, 2) forteller oss at kimbrene ble kalt cimmerii [sumerer] av grekerne. Under denne betegnelsen finner vi dem på to helt forskjellige steder i de nordvestlige or nordøstlige ytterpunkter av den dengang kjente verden -- Den jydske halvøy i Tyskerhavet [Østersjøen] og i Tauris i Svartehavet" (Early Geography of Western Europe, 1859, s.70-71).

Her igjen er en opprinnelse som leder tilbake til Svartehavet. Det er også en forbindelse med dakere og getere. Legg merke til hva Andersons Royal Genealogies sier:

"Kimbrene ble med tiden drevet bort av skyterne, og vandret vestover Europa. Efter lange vandringer kom de til Chersonesus, som ble kalt Kimbria efter dem. Danene, som ble kalt dakere og getere av Ptolemaios, invaderte snart samme del av halvøya, som til denne dag kalles Jylland efter dem. De blandet seg med kimbrerne og dannet et folk som i oldtiden ble kalt himbersyssel" (s.415).

Betegnelsen "skytere" blir noen ganger brukt av historikere på et spesielt folk, og noen ganger på alle nomadestammene i det enorme området nord for Svartehavet og Det kaspiske hav. Det er i dette området vi kan finne røttene til de nordiske folk.

Kimmeriene (gimirrai)

Sumererne var de eldste innbyggerne i Skytia. Deres historie kan føres tilbake til nær slutten av det 8. århundre f.Kr. i assyrisk historie.

En brevsamling fra Assurbanipals bibliotek forteller oss om hendelser i Urartu-området i Armenia i år 707-706 f.Kr. I denne samlingen ingikk rapporter fra assyriske grensestasjoner. En av dem sier at kongen av Urartu gikk inn i "landet Gamir" og måtte tvinges tilbake.

I mange år studerte E.D.Phillips nomadene i Skytias historie. Han sier at sumererne "kommer sent i det 8. århundre til nordgrensen av kongeriket Urartu som kimmeriene i assyriske nedtegnelser" (The Royal Hordes, Nomad Peoples of the Steppes, s.52).

Andre historikere er enige om at kimmeriene var grekernes sumerere.

Det er også en forbindelse til den bibelske Gomer i Hoseas profeti. Merk at profeten Hosea giftet seg med en kvinne som het "Gomer" (Hos.1:3). Hun representerte utroskapen og slaveriet til de ti stammer i Israels ætt (kap.3).

Denne profitien antyder at Israels ti nordlige stammer også skulle kalles "gomer" mens de var i fangenskap. Israelittene ble faktisk kalt gomerere eller sumerere.

Tiglat-Pileser III var den første assyriske konge som invaderte det nordlige Israel. Han deporterte israelittene til Assyria i Pekas regjeringstid (2.Kong.15:29). Denne hendelsen stadfestes i oldtidens assyriske nedtegnelser.

Tiglat-Pileser III's innskripsjon sier: "Landet Bit-Humria, alt dets folk og eiendom, bragte jeg til Assyria" (Ancient Records of Babylonia and Assyria av Lukenbill, 1. bind avsn. 816).

Historikere har ikke funnet eksil-israelitter nevnt i oldtidens nedtegnelser fordi assyrerne ikke kalte dem "Israel". De kalte dem "Bit-Humria" eller "Bit-Khumri". Hvorfor? Navnet betyr "Omris land". De brukte navnet antagelig fordi Omri bygget Samaria som hovedstad i det nordlige Israel (1.Kong.16:24).

Omri ble først uttalt "Ghomri" ifølge dr. T.G.Pinches bok Assyria and Babylonia (s.339). Derfor ble assyrernes navn på de israelittiske fangene Beth-Omri, Bit-Khumri, Bit-Humri og Bit-Ghumri. Ghumriene og ghomriene ble senere kjent some "gameraene". På Esarhaddons tid (681-669 f.Kr.) ble ghomri skrevet gimirrai (kimmerier).

Assyriske nedtegnelser sier at kimmeriene bodde i Nordmedia i 707 f.Kr. -- på nøyaktig samme sted som en del av israelittene ble anbragt i fangenskap bare 14 år tidligere.

Israelitter i svensk historie?

Salmanassar V var den assyriske kongen som til slutt beleiret Samaria. Han tok israelittene til fangenskap og anbragte dem ved Haborelven og i Medias byer (2.Kong.17:6).

I alle fall en svensk historiker har forstått sannheten om hva som hendte med efterkommerne århundre senere. I sin vitenskapelige Svea-rikes Historia sier Dalin at "Herde-Scytherne, som kallades Vodiner eller Budiner," kom til de svenske øyene rundt år 400 f.Kr. på grunn av press fra Filip og Aleksander av Makedonia. Han sier at en annen rase, en blanding av skytere, grekere og hebreere, sluttet seg sammen med dem. De ble kalt nevrere, og var ifølge Dalin forfedrene til finlenderne, samene og estlenderne.

"Om Neurerne," forsetter Dalin, "bör man det märka, at de synas wara öfverlefvor af de tio Israels Släkter, som Salmanassar, Konung i Assyrien, förde fångene ur Canaan....När man besinnar, huru mycket de gamle Finnars, Lappars og Esters språk kommer öfverens med Hebræiskan och äfven, at detta folk fordom från den första Mars räknat åhrets början och Lördagen för sin Sabbath, så finner man at Neurerne efter all liknelse haft den upprinnelsen" (Svea-rikes Historia, 1747, 1.bind s.54-44).

Behistun-berget

Innskripsjonen på bergveggen i Behistun i Nordpersia er en nøkkel til tydningen av språkene i oldtidens Østen. Den gir oss også et holdepunkt men hensyn til de navn Israel hadde i gangenskapet. Innskripsjonen gir navnet på 23 provinser som var underkastet Dareios Hystaspes, på tre språk.

I den persiske og susianske innskripsjonen er en av provinsene benevnt som "Skytia" (av Saka). Men i den babyloniske innskripsjonen er samme provins kalt "kimmerienes land", oversatt fra "gimiri".

Sir Henry Rawlinson, som først kopierte og oversatte innskripsjonen, mente at navnet "gimiri" var det babylonske ordet for "stammene" (History of Herodotus, oversatt av George Rawlinson, 1882, 3. bind s.183).

Sir Henry mente at "vi har rimelig grunn til å anse de kimmerier eller sumerere som først kom inn i Assyrias og Medias grenseområdet i det syvende århundre f.Kr., og sakerne fra Behistun-berget nesten to århundre senere, som identiske med "Israel" (Great Britain's Rank Among the Nations av Adams, s.61).

Dette er den overaskende sannhet! Israels ætt var fanger i Assyria og Media. Under sitt fangenskap forandret deres språk og skikker seg. Israelittene ble efter hvert kjent ved forskjellige navn. De ble kalt kimmerier, sumerere og skytere. Persene kalte alle skytere for "sakere".

Noen av de ti stammene ble drevet opp i Kaukasus-fjellene mellom Svartehavet og Det kaspiske hav. Efter at de forlot fjellene, dro de til Nordvesteuropa som kimbrere, keltere, daner, normannere og saksere. Som rase ble de kalt "kaukasere".

Angelsaksiske røtter

Plinius sier at sakerne som slo seg ned i Armenia (syd for Svartehavet), ble kalt "sacassani" (6. bok 19). De kalte sin del av Armenia for "Sacasena", som nesten er identisk med Sachsen. Ptolemaios nevner også et skytisk folk som het "saksere". Angelsakserne er britenes forfedre.

Både britiske og skandinaviske røtter går derfor tilbake til Skytia. Der er beslektede folkeslag med felles opphav. Ikke rart at det finnes skytiske elementer i kunsten til både vikinger og keltere (The Scythians av T.T.Rice, s.178).

Ikke alle skytere var israelitter. Men vi vet bestemt at Israels ætt -- de nordlige stammene -- bodde i det skytiske området i det 1. århundre. Apostelen Jakob skrev et brev til dem (Jak.1:1).

Apostelen Peter gjorde det samme. Spesielt nevner han provinsene syd for Svartehavet, hvor de levde som "utlendinger" og femmede (1.Pet.1:1).

Den jødiske historikeren Josefus skrev sin historie om samme tidsepoke. I de siste 25 år av det 1. århundre, sa han, "er de ti stammer på den andre siden av Eufrat til idag, og de er en overmåte tallrik skare som knapt kan telles" (Den jødiske arkeologi, 11. bok 5, 2).

Selv om mange israelitter allerede hadde utvandret til Nordeuropa, var mange fremdeles i Storskytia da Josefus skrev.

5Mos 33:23 Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie! 1Kong 7:14 Han var sønn av en enke av Naftali stamme, og hans far var en mann fra Tyrus, en kobbersmed. Han var fylt med visdom og forstand og kunnskap, så han kunde gjøre alle slags arbeid i kobber. Han kom da til kong Salomo og gjorde alt det arbeid han vilde ha gjort. 1Kong 4:15 Akima'as i Naftali; også han hadde tatt en datter av Salomo til hustru; hun hette Basmat; Dom 7:23 Og Israels menn av Naftali og av Aser og av hele Manasse blev kalt til våben og forfulgte midianittene. Dom 5:18 Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell. Dom 6:35 Og han sendte bud omkring i hele Manasse, og de samlet sig også og fulgte ham; og han sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de drog dem i møte. 1Krøn 2:2 Dan, Josef og Benjamin, Naftali, Gad og Aser. 1Krøn 6:62 Og Gersoms barn efter sine ætter fikk tretten byer av Issakars stamme og av Asers stamme Og av Naftali stamme og av Manasse stamme i Basan. Esek 48:3 Og langsmed Asers landemerke, fra østsiden og til vestsiden, Naftali én lodd. Åp 7:6 av Asers stamme tolv tusen, av Naftali stamme tolv tusen, av Manasse stamme tolv tusen, 2Krøn 34:6 Og rundt omkring i Manasses og Efra'ims og Simeons byer like til Naftali gjennemsøkte han husene, 1Krøn 27:19 for Sebulon Jismaja, Obadjas sønn, for Naftali Jerimot, Asriels sønn, 1Krøn 6:76 og av Naftali stamme Kedes i Galilea med tilhørende jorder og Hammon med jorder og Kirjata'im med jorder. 1Krøn 12:40 Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel. Dom 4:10 Og Barak stevnet Sebulon og Naftali sammen til Kedes, og ti tusen mann drog op efter ham; og Debora gikk med ham. Dom 1:33 Naftali drev ikke bort innbyggerne i Bet-Semes og innbyggerne i Bet-Anat, men bosatte sig midt iblandt kana'anittene som bodde i landet, og innbyggerne i Bet-Semes og Bet-Anat blev arbeidspliktige under dem. 4Mos 1:43 så mange som blev mønstret av Naftali stamme, var tre og femti tusen og fire hundre. 4Mos 2:29 Likeså Naftali stamme; og høvdingen for Naftalis barn er Akira, Enans sønn, 4Mos 1:15 for Naftali: Akira, Enans sønn. 2Mos 1:4 Dan og Naftali, Gad og Aser. 1Mos 35:25 Og Rakels trælkvinne Bilhas sønner var: Dan og Naftali. 1Mos 49:21 Naftali er en lekende hind; liflig er ordet han taler. 4Mos 10:27 Og høvding for Naftali stammes hær var Akira, Enans sønn. 4Mos 13:14 for Naftali stamme Nahbi, Vofsis sønn, Jos 21:32 og av Naftali stamme: Kedes i Galilea, som var tilfluktsstad for manndrapere, med tilhørende jorder, og Hammot-Dor med jorder og Kartan med jorder - tre byer. 1Mos 30:8 Da sa Rakel: Jeg har kjempet Guds kamper med min søster, og nu har jeg vunnet. Og hun kalte ham Naftali . Jos 21:6 Gersons barn fikk ved loddkastingen tretten byer av Issakars stammes ætter og av Asers stamme og av Naftali stamme og av den halve Manasse stamme i Basan. Jos 20:7 Så helliget de Kedes i Galilea i Naftali- fjellene og Sikem i Efra'im-fjellene og Kirjat-Arba, det er Hebron, i Juda-fjellene. 5Mos 27:13 Og disse skal stå på fjellet Ebal og lyse forbannelse: Ruben, Gad og Aser og Sebulon, Dan og Naftali. Dom 4:6 Hun sendte bud og kalte til sig Barak, Abinoams sønn, fra Kedes i Naftali og sa til ham: Hør hvad Herren, Israels Gud, har befalt: Gå av sted og dra op på Tabor-fjellet og ta med dig ti tusen mann av Naftalis barn og av Sebulons barn!

5Mos 33:18 Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt! 1Krøn 12:40 Også de som bodde dem nærmest, like til Issakar og Sebulon og Naftali, kom med mat på asener og kameler og mulesler og okser: mel, fikenkaker og rosinkaker og vin og olje og storfe og småfe i mengde; for det var glede i Israel. 1Krøn 12:33 av Sebulon menn som drog ut i strid og var rustet til krig med alle slags krigsvåben, femti tusen; de fylket sig til slag med hjerter uten svik; 1Krøn 2:1 Dette var Israels sønner: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Issakar og Sebulon, Dom 6:35 Og han sendte bud omkring i hele Manasse, og de samlet sig også og fulgte ham; og han sendte bud til Aser og til Sebulon og til Naftali, og de drog dem i møte. 1Krøn 27:19 for Sebulon Jismaja, Obadjas sønn, for Naftali Jerimot, Asriels sønn, Esek 48:26 Og langsmed Issakars landemerke, fra østsiden til vestsiden, Sebulon én lodd. 2Krøn 30:18 For en mengde av folket, mange fra Efra'im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset sig, men åt påskelammet uten å iaktta det som var foreskrevet; men Esekias bad for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi 2Krøn 30:11 Det var bare nogen få i Aser og Manasse og Sebulon som ydmyket sig og kom til Jerusalem. 2Krøn 30:10 Ilbudene drog omkring fra by til by i Efra'ims og Manasses land og like til Sebulon; men folk bare lo av dem og spottet dem. Dom 5:18 Sebulon er et folk som ringeakter sitt liv inntil døden, likeså Naftali på sine fjell. Dom 4:10 Og Barak stevnet Sebulon og Naftali sammen til Kedes, og ti tusen mann drog op efter ham; og Debora gikk med ham. 4Mos 1:9 for Sebulon: Eliab, Helons sønn, 2Mos 1:3 Issakar, Sebulon og Benjamin, 1Mos 49:13 Sebulon - ved havets strand skal han bo, ved stranden hvor skibene lander; hans side er vendt mot Sidon. 1Mos 35:23 Leas sønner var: Ruben, Jakobs førstefødte, og Simeon og Levi og Juda og Issakar og Sebulon. 5Mos 27:13 Og disse skal stå på fjellet Ebal og lyse forbannelse: Ruben, Gad og Aser og Sebulon, Dan og Naftali. Jos 19:27 Så vendte den sig østover til Bet-Dagon, støtte til Sebulon og Jiftah-El-dalen, nordenfor Bet-Haemek og Ne'iel, og gikk så frem til Kabul i nord. 1Mos 30:20 Da sa Lea: Gud har gitt mig en god gave; nu kommer min mann til å bo hos mig, for jeg har født ham seks sønner. Og hun kalte ham Sebulon . Dom 1:30 Sebulon drev ikke bort innbyggerne i Kitron og innbyggerne i Nahalol, men kana'anittene blev boende midt iblandt dem og blev arbeidspliktige. Jos 19:34 Så vendte grensen sig vestover til Asnot-Tabor og holdt frem til Hukkok og støtte i syd til Sebulon og i vest til Aser og i øst til Juda ved Jordan. Dom 5:14 Av Efra'im steg de ned, de som har sin rot på Amaleks fjell; efter dig kom Benjamin blandt dine folk; av Makir steg høvdinger ned, og av Sebulon de som drar frem med hærførerstav.

Relaterte linker: http://janchristensen.net/israels_historie.pdf http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-495-israel-guds-yensten.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-492-hvor-er-sa-de-ti-tapte-stammer.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-422-apostelen-peter-vis-vis.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-493-hvorfor-er-dan-stamme-utelatt-i.html

Nr. 508: Det er blitt farlig og forførisk å tilslutte seg en lokal menighet eller kirke!

Nr. 508:

Det er blitt farlig og forførisk å tilslutte seg en lokal menighet eller kirke!

Alle menigheter er å regnes som sekter da det er ingen som forkynner den hele og fulle sannhet! Derfor blir det underlig å se at alle stritter imot når en blir konfrontert med hva de lærer og tror som ikke stemmer med Guds ord. Derfor er det dessverre ingen menigheter, bevegelser eller kirkesamfunn som kan se på seg selv som de som formidler den hele og fulle sannhet. Pinsebevegelsen startet godt, men er i dag blitt et kirkesamfunn som alle de andre. Her er den største pinsemenigheten i Norge som er en skygge av hva den en gang var, Filadelfia Oslo. Utvikling her er katastrofal dårlig, ikke minst da showmann og entertainer Egil Svardahl var Pastor der som aldri har forkynt Guds ord slik en forkynner skal gjøre det! Gjøgleri og underholdning fører aldri frem på den åndelige rennebannen og gi folket det de ønsker er å gi stener for brød! På det åndelige område må en gi det de trenger, ikke det de ønsker. Det har stort sett aldri vært "in" å gi folket det de trenger på det åndelige område da mennesket er vendt bort i fra Gud og navlebeskuende!

Ønsker å sette opp ti punkter i stikkords form der jeg kort nevner grunner som vanskelig gjør å tilslutte seg menighets livet i Norge i dag (dette gjelder over hele den vestlige verden). Det finnes mange grunner som jeg ikke kommer inn på her.

1.) Å ville kontrollere menighets medlemmer er og forblir den aller største svakhet i etablerte menigheter. Her kunne jeg ha nevnt tusen eksempler. Det ligger en undertone av kontroll i menighetslivet i Norge som er usunn, ekkel og demonisk. Her er mange eksempler å nevne. For å nevne noen fra min "pinse" fortid. Da jeg ble frelst var det sturent å kritisere Aril Edvardsen og den karismatiske bevegelse. Men etterhvert ble det en "døds-synd" om de hadde gitt ut en såkalt "hvitbok" mot Edvardsen. Jeg har lest den boka og de tingene de kristiserte Edvardsen for hadde ikke det skjedd noen forandring hos ham, heller verre. Men hva skjedde? i 1990 ble det en forsonigsmøte på Hedemarkstoppen og fra da av var Edvardsen tatt inn i varmen, uten noen foradring hos ham. Kontrollånden var følgende: Først imot Edvardsen, så for. De samme folkene kontrollerte det hele, og da skulle og måte en mene det samme som de. Jeg fant ut ganske fort at Edvardsen var en falsk profet i ordets rette forstand, det vanskeliggjorde min tjeneste i Pinsebevegelsen med mange andre ting!

2.) Gjengifte blant forkynnere og ledere er i dag en stor utfordring da de skal være et mønster for hjorden. Går en i de kristne sammenhenger og konfronterer de troende med noe som er klart og åpenbart i fra Guds ord så legger de deg fort for hat! Jeg er blitt hatet, forfulgt, løyet på, baktalt, stengt ute, svertet, lovet ting som senere er blitt trukket tilbake etc. Alt pga. av at jeg har sagt rett ut fra skriften at det å enten gifte seg på nytt etter skilsmisse eller gifte seg med en fraskilt er å drive hor. Da for kristne og troende. Og jeg har aldri navngitt vanlige menighetsmedlemmer, men forkynnere og Pastorer som er gjengiftet som troende eller gift med noen som er fraskilt. De navngir jeg, som er rett og bibelsk. Men hva skjer? Det er den som påpeker synden og feilen som blir stengt ute men de som lever i hor får boltre seg fritt i menigheten. Det er nok bare å nevne Pastor og TV-grunder Jan Hanvold som er skilt og gjengiftet for tredje gang som troende og etter hans eget utsagt har han selv skylden for alle sine samlivsbrudd. Da han etter eget vitnesbyrd hadde så dårlig sex med sine to første koner og ikke elsket dem, snakk om kjeltring!

3.) Menighetslivet i Norge er lunkent. Dette igjen gjør det meget vanskelig å være brennende i Ånden. Det er klart at vi som troende står i et forhold til hverandre. Og like barn leker best heter det i et ordtak. Det var lettere å være en troende brennende kristen før i den forstand at da var "normal" tilstanden å være brennende. I dag er "normal" tilstanden å være lunken der en godtar litt her og der. Ikke alt for nøye, det meste skal være lov og tillatt. Men hva sier skriften blir mer og mer fremmed! Det er klart under slike forhold vanskeliggjør det å være brennende i Ånden.

Jesaja 5. 8 Ve eder som legger hus til hus og mark til mark, inntil det ikke er mere rum tilbake, så I blir boende alene i landet. Altså Guds ord skal ikke tilpasses oss, men det vi som skal tilpasse oss Guds ord.

4.) Guds ord advarer oss imot å høre på "dårlig" forkynnelse. Men oppfordrer oss til å høre på sunn og god undervisning. Hvis vi hører på god undervinsing og tar det til oss vil vi bli et ærens kar. Hører vi på dårlig undervisning, så vil vi bli et kar til vanære.

2. Tim. 2. 20 Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også kar av tre og ler, og nogen til ære, andre til vanære. 21 Holder da nogen sig ren fra disse, da vil han være et kar til ære, helliget, nyttig for husbonden, rede til all god gjerning.

5.) Ser vi tilbake på kirke historien så har det alltid skjedd knupp springninger for de etablerte menigheter ikke var åpne for nye sannheter. Dette er mange ganger historien som gjentar seg, dessverre! Men nye menigheter, bevegelser etc. gir muligheter for Gud og nye sannheter å komme frem og bli løftet opp!

6.) Tilgivelse! Mye av problemene vi ser kommer av at tilgivelse, overbærenhet og tålmodighet ikke blir verdsatt og kommer til utrykk!

Fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 3. 13 så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Når vi ser på Fadervår er det en bønn som er rettet mot Fader som er i himmelen. Og likesom vi er tilgitt så uendelig mye må vi evne å tilgi hverandre. Men forutsetningen er at de ber om tilgivelse. Vi skal tilgi men tilgivelse er også basert på bekjennelse. Og helt konkret hva som er gjort og sakt som er ille og synd. Men da må og skal vi tilgi og glemme som Gud har tilgitt oss våre synder i Kristus Jesus.

14 Og over alt dette, kle dere i kjærlighet, som er det bånd som binder sammen og fullender. Kjærligheten er kristendommens innerste vesen og det eneste som skal bestå for alltid. Derfor er kjærligheten også det største og viktigste. Kle oss i kjærlighet fra topp til tå. Kjærligheten virker også legende på oss selv. Et menneske fylt av Guds kjærlighet har de aller beste forutsetninger for å lykkes, være frisk og være en tjener i Guds menighet. Kjærligheten binder oss troende i sammen som ingenting annet. Det er ikke bare å tro og tenke likt, men å elske og bli elsket av Gud og hverandre. Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. 35 Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.»

7.) En ser ikke det påbegynte verket i den enkelte. Når jeg ser tilbake på hvordan jeg er blitt behandlet, så har de behandlet meg som jeg skal være fullkommen der og da. Det er en utvikling, der en ikke ser hvem som Gud har kallet. Tenk bare på Apostelen Peter. Den siste som en ville satset på, var den som Kristus satset på.

Fra mine bibelkommentarer Filipenserbrevet 1. 6 Og jeg er viss på at han som begynte en god gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag. Et av de mest siterte bibelvers i hele bibelen, men med stort innhold. Gud har begynt en god gjerning i oss som skal fullføres inntil Jesu Kristi dag som taler om oppbryddets time (1.Tess.4.13-18). Herrens dag er ikke Jesu Kristi dag, det er om den syvårige Antikristelige trengsel Herrens dag taler.

7 Det er bare rett at jeg tenker slik om dere alle. For jeg bærer dere i mitt hjerte, og dere har alle del med meg i nåden, enten jeg sitter som fange eller forsvarer og stadfester evangeliet. Paulus skriver dette som fange ca. år 62 etter Kristus. Det hadde gått flere år siden menigheten var blitt grunnlagt (ca. år 49), men Paulus hadde den samme omsorgen overfor menigheten som i begynnelsen. Og de såg på Paulus som sin åndelige Far, selv når han var i fengsel.

8 Ja, Gud er mitt vitne på at jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu hjertelag. Som troende har vi et bud, å elske. Jesus sier at den som har mine bud elsker meg, men hva er det nye budet? Joh.e.13. 34 Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Vi skal elske som Jesus, det er å ha Kristi Jesu hjertelag.

8.) Det er alt for mye kameraderi og "vennskap" som styrer menighets livet i Norge. Hvis jeg kjenner en som lever imot Guds ord, så er vi alle forpliktet å ta avstand til vedkommende uansett venneforhold, famieforhold etc. Det er veldig mange forkynnere, eldstebrødrer, Prester og andre med et tiletsverv som burde sluttet og sluppet andre til. Det hadde gjort godt og skapt vei i vellinga.

9.) En tåler ikke at det er andre som har fått mer av Gud enn seg selv. Dette å glede seg over andre, at det er andre som har fått et større lys enn seg selv. Det skal en ha veldig mye ydmykhet og mye av Herren for å klare. Døperen Johannes gledet seg over Jesus at han hadde et større lys og større tjeneste enn seg selv, her var han et forbilde i motsetning til fariseerne som misunte og la andre for hat som hadde større lys enn dem selv.

Matt. 23. 13 Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn.

10.) Kirkelig strukturer og menighets dogmer, statutter etc. som skal og trenger å være en rettesnor vil veldig ofte i neste omgang være et hinder for Gud å gjøre noe nytt. Vi trenger en viss form for struktur. Men når Gud gjør noe nytt, hva da? Anbefaler den boken av Lewi Pethrus trytningstider og seierstider her som en veldig god lesning

Sluttkommentar: Egentlig så trenger vi alle hverandre i åndskampen. Men det er meget vanskelig å få til da vi alle er underveis og det er så mye strukturer, interesser og alt annet som ødelegger, setter ting i ulage etc. Men la oss fremfor alt be for og med hverandre. Tillatte og akseptere at vi selv ikke har det fulle og hele lyset, da vil mye være gjort! Vi skal alle tjene Gud med den gaven vi har fått og være til velsignelse og oppbyggelse for hverandre.

1. Pet. 4. 10 Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-436-pastor-gjgler-og-entertainer.html http://blog.janchristensen.net/2012/02/nr-356-den-pinsekarismatiske-bevegelse.html http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-153-hvem-er-egil-svardahl.html http://blog.janchristensen.net/2012/01/nr-337-pinsevenner-og-karismatikere-er.html http://blog.janchristensen.net/2012/05/nr-419-anbefaling-som-evangelist-og.html

Nr. 507: Troende Jøder ser på oss kristne som vranglærere p.g.a. treenighetslæren og det med rette!

Nr. 507:

Troende Jøder ser på oss kristne som vranglærere p.g.a. treenighetslæren og det med rette!

Jesus selv var Jøde, og trodde på èn Gud Faderen og hevdet ALDRI at han var Gud eller den eneste Sanne Gud. At flertallet av kristne hevder noe annet har igjen åpnet opp for vranglære og splittelse i Guds menighet da Den athanasianske trosbekjennelse lærer følgende: "Den som ikke oppriktig og fast har denne tro, kan ikke bli salig". Troen på en triadegud er fullstendig ubibelsk og det finnes ikke noe grunnlag for denne tro hverken i Det gamle eller Det nye testamente. Jesus bekjente aldri noe annet enn hva Jødene selv trodde og lærte med hensyn til èn Gud. Her sa Jesus om troen på Gud i Joh.e. 17. 3a: "3 og dette er det evige liv at de kjenner dig, den eneste sanne Gud". Vi i Smyrna Oslo lærer som Jødene og de første kristne gjorde derfor er vi en Apostolisk menighet! Illustrasjonsbilde viser den Jødiske Synagogen i Oslo som lærer som de første kristne og vi i Smyrna Oslo at det er kun èn Gud, ikke tre eller flere! Det er Gud Fader og ingen andre som er den eneste sanne Gud og som alene har udødelighet (Jesus døde og er derfor ikke den eneste sanne Gud som alene har udødelighet)

1. Tim. 1. 17 Men den evige konge, den uforgjengelige, usynlige, eneste Gud, være ære og pris i all evighet! Amen.

Her noen utdrag fra hva Jødene tror på og som er bibelsk og sunt i motsetning til alt for mye hva av mange kristne lærer:

Troen på Gud:

En Gud som ved sin lov - Torahen - har gitt oss en ledetråd til hvordan Han vil at vi skal kunne tjene Ham og arbeide for det godes sak i våre liv. En Gud som man må tro på for at hans lover, den jødiske praksis, skal være forpliktende for oss. Personer som tror på en treenig Gud regnes ikke som jøder (med andre ord at Jesus trodde på en treenig Gud der han var en 2. person i den Guddommen så kunne han ikke vært vår Jøde). På korset sto det at han var Jødenes Konge.

Shema: Shemá Jisrael er den hebraiske trosbekjennelsen. Navnet kommer fra de første ordene i kjerneverset, som er fra 5. mosebok 6:4, og som lyder: «Shema Jisrael, Adonaj Eloiheino, Adonaj Echad». På norsk blir den vanligvis oversatt til: «Hør Israel! Herren er vår Gud! Herren er en!» (som Jesus også bekjennte).

Shema, sentral jødisk bønn, ofte kalt den jødiske trosbekjennelse. Den er satt sammen av tre bibelske skriftsteder (5 Mos 6; 4–9, 11; 13–21 og 4 Mos 15; 37–41) og innledes med «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én». Resitasjonen av Shema var en del av Tempelets liturgi, og inngår også i synagogens liturgi. Jødiske menn er tradisjonelt forpliktet til å resitere bønnen morgen og kveld for å bekjenne Guds enhet og Israels plikt til å overholde Guds lov. Kvinner er fritatt fra påbudet om å resitere Shema, men mange utfører denne handlingen likevel. Shema inngår også i bønnene jøder ber på dødsleiet. Den var også en viktig bønn for jødiske martyrer opp gjennom tidene.

De første kristne trodde på dette og ba den bønnen, bare med en utvidet betydning og mening da Jesus også hadde sonet synden, men han hverken var, ble eller er Gud i ordets rette mening, noe han aldri hevdet selv heller:

1.Kor.8. 5 Det finnes nok såkalte guder i himmelen eller på jorden, ja, det er mange guder og mange herrer. 6 Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi.

Ønsker å sette opp ti punkter angående dette emne at Jøder ikke tror på en treenig Gud og dette er også hva bibelen lærer både i Det gamle og Det nye testamente. De førske kristne kom ikke med en ny lære, men holdt seg til den Jødiske tro og lære om troen på èn Gud, ikke en mystisk triadeGud!

1,) Vi i Smyrna Oslo tror og lærer som Jødene, Jesus og de første kristne som gjør oss til en Apostolisk menighet. Se her for vår hjemmeside: http://janchristensen.net/index.php

2,) Kristne står opp for Israel, men de forkaster deres tro på èn Gud, det gjør deres Israel engasjement underlig og rart. Vi kan ikke både forsvare og forkaste? Vårt engasjement skal springe ut fra en felles tro på èn Gud? Har vi ikke det så er vårt engasjement mangelfullt og sprikende!

3.) De troende gjør treenighetslæren til et mysterium, det lærer ikke skriften. Skriften lærer at Faderen er Gud og Jesus var det fullkomne menneske. Og gjennom det Jesus gjorde kan vi få kontakt med Gud da han er vår frelser, Herre og mellomman, men ikke den eneste sanne Gud:

1. Tim. 2. 3 For dette er godt og tekkelig for Gud, vår frelser, 4 han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. 5 For det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, 6 han som gav sig selv til en løsepenge for alle, et vidnesbyrd i sin tid, 7 og for dette blev jeg satt til forkynner og apostel - jeg sier sannhet, jeg lyver ikke - en lærer for hedningene i tro og sannhet.

Legg merke til ordene: "det er én Gud og én mellemmann imellem Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus"!

4.) Jøder trodde ikke på treenigheten. Jesus trodde ikke på treenigheten. Legg merke til at Jesus gang etter gang aldri kom i konflikt med noen Jøder eller Israelitter på grunn av sitt syn eller deres når deg gjaldt troen på Gud. Tvertimot, han trodde og lærte som Jødene da han selv var Jøde og en Israelitt. Hør bare her hva Jesus selv bekjennte, trodde og lærte:

Her fra mine bibelkommentarer Markus 12. 28 En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: «Hva er det første av alle bud?» Her kom en skriftlærd bort til Jesus som opptrådte mer ydmykt en de aller fleste andre skriftlærde. Han kom med et godt og ærlig spørsmål; Hva er det første av alle bud?

29 Jesus svarte: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; Her gikk Jesus direkte tilbake til hva Jødene har som trosbekjennelse i 5.Mosebok 6. 4-5. Dette er et direkte sitat fra den Jødiske trosbekjennelsen, som de bekjenner hver dag. For mange er dette det første de sier når de står opp hver dag. 30 og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Selv Jesus trodde ikke på treenigheten, men på Guds Fader som opphavet til alt og som står over alle, selv ham selv om han også var Gud kommet i kjød. Men i motsetning til sin Fader er ikke han fra evighet men evighets dager. Han har en begynnelse noe som Faderen ikke har. Og de to har èn felles Ånd som i grunnteksten står er Hellig. Derfor er den rette oversettelsen Hellig Ånd. Treenighetslæren er egentlig resultatet av at noen tidlige teologer, senere godt hjulpet av en hedensk romersk keiser, satte seg fore å forstå og forklare Guds vesen. 31 Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.» Her siterer Jesus Mose lov igjen men han forsterker det og setter det å elske sin neste i sentrum og ikke i periferien. 3.Mosebok 19. 18 Du skal ikke hevne dig og ikke gjemme på vrede mot ditt folks barn, men du skal elske din næste som dig selv; jeg er Herren. 32 Den skriftlærde sa til ham: «Du har rett, mester! Det er sant som du sier, at Herren er én og at det ikke er noen annen enn han. Gud er ikke tre personer i en Gud men en Gud som har en Sønn. De første kristne trodde ikke på treenigheten. Hør Paulus i 1. Kor.8. 4b. Da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én. 5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden - som det jo er mange guder og mange herrer - 6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham. Denne skriftlærd ga Jesus rett og anerkjennelse og satte Faderen i sentrum ved å si; Herren er én og at det ikke er noen annen enn han. 33 Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv, det er mer verd enn alle brennoffer og andre offer.» Her er kjernen i evangeliet hvordan vi skal leve og hvilke påbud vi har. At troende blander inn loven og andre ting fra gt, bl. sermoniloven, sabbats overholdelse og andre elementer er 100 % ubibelsk. Jesus har gitt oss to nye bud som alt annet kan summeres i; Å elske ham av hele sitt hjerte og av all sin forstand og av all sin kraft, og å elske sin neste som seg selv som den skriftlærde her sa og Jesus selv underviste ved flere anledninger.

34 Da Jesus hørte hvor klokt han svarte, sa han til ham: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» Og ingen våget å spørre ham mer. Jesus roste denne skriftlærde for å ikke være langt borte fra Guds rike når han hadde forstått hva han selv ville ha sakt. Loven krever men nåden gir er en kjennes gjerning. Som troende er vi døde fra loven ved Kristi legeme, vi døde med Jesus fra loven, synden og alt annet. Men er blitt levende med Kristus for leve som han levde i denne verden. 35 Mens Jesus lærte på tempelplassen, tok han til orde og sa: «Hvordan kan de skriftlærde si at Messias er Davids sønn? Herkomsten til Messias er så mye større en Kong David. Den er fra Gud selv. Derfor leser vi om Jesus i sin preeksistens i Mika 5. 1. Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være med blandt Judas tusener! Av dig skal det utgå for mig en som skal være hersker over Israel, og hans utgang er fra fordum, fra evighets dager. Ja Jesus har sitt opphav ikke i Kong David om han rent kjødelig nedstammer fra ham, men fra fordum, fra evighets dager. Med andre ord, han var Faderens første skapning og den eneste som er ham fullt ut lik, derfor er han Gud også. 36 Selv sier jo David, drevet av Den Hellige Ånd: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter. Vi ser her at Kong David var kun et menneske som var under Åndens innflytelse og det er stort og herlig. Men Kong David sier drevet av Ånden; Herren (Gud Fader) sa til min herre (Jesus Kristus): Sett deg ved min høyre hånd (Gud Fader igjen) til jeg får lagt dine fiender under dine føtter (sønnen Jesus Kristus under 1000-årsriket). Det er ingen treenighet men en toenighet i den forstand at Jesus sitter på tronen ved Guds Faders høyre hånd i himmelen. Men her nede på jorden skal han ha et fredsrike som skal vare i 1000 år der lov og rett skal gå ut i fra Jerusalem og Israel taler flere av gt Profetene om.

37 David selv kaller altså Messias for herre; hvordan kan han da være Davids sønn?» Den store folkemengden lyttet gjerne til ham, Jesus er så mye mer en Kong David når en ser de to opp imot hverandre. Det anerkjente og vedkjente også Kong David seg uten vanskeligheter. Kong David ansåg seg kun som en Guds tjener, men Messias, Jesus Kristus er en tjener. Men også Guds bilde. Hebr. 1. 3a Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen. Og da er han både Kong Davids Herre og vår alles Herre. Kol. 2. 6 Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre; så må dere også leve i ham. Jesus er så mye mer enn Kong David. Men det flotte og herlige med David var at han til de grader var ledet og styrt av Gud og hans Ånd i sitt liv, den Hellige Ånd.

5.) Vi finner aldri noen form for konflikter med de første kristne og Jødene om deres tro på èn Gud. Ergo, de første kristne og Jødene hadde felles oppfatning på èn Gud, men ikke på Jesus. Derfor å gjøre Jesus om til en 2. Person i Gud og Den hellige ånd til en 3. person er og forblir alt annet en sunt og bibelsk!

6.) Jøder i dag, spesielt de lærde ser på kristne som vranglærere. Har selv snakket med flere. Hvorfor? Dette gjør de med rette. Hvor kommer treenighetslæren i fra? Ikke fra Gud eller Guds ord, men fra Satan og hans demoner:

1. Tim. 4. 1. Men Ånden sier med tydelige ord at i de kommende tider skal nogen falle fra troen, idet de holder sig til forførende ånder og djevlers lærdommer 2 ved hykleri av falske lærere, som er brennemerket i sin egen samvittighet,

7.) Paulus advarte at etter hans bortgang skulle det komme inn mye fremmed lære, slik som troen på at Gud skal pine ikke troende i all evighet, gjengifte for troende over en lav sko, troen på en triadeGud og m.m. Her hva Apostelen Paulus profeterte:

Ap.gj. 20. 29 Jeg vet at efter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blandt eder, som ikke skåner hjorden; 30 ja, blandt eder selv skal det fremstå menn som fører forvendt tale for å lokke disiplene efter sig.

8.) Det er hovmod som ligger bak treenighetslæren, og det som "opprettholder" den er stolthet. Trenger du nærmere forklaring på dette er det bare begynne å lese på bloggen våre eller hjemmesiden vår. Da finner en hvordan treenighetslæren er kommet til og m.m.

9.) Treenighetslæren skaper forvirring og spilttelse. Tror en ikke på denne vranglæren blir en i de aller fleste øyne sett på å være en vranglærere, en outsider, en som ikke tror rett etc. Men den virkelige sannhetten er at dette er en fullstendig ubibelsk tro og en tro som ikke er rett. Det er kun Gud Fader - ingen andre - som er den eneste, sanne og rette Gud!

10.) Jeg har mottatt dette ved Åpenbaring. Det er selvfølgelig Guds ord som er og forblir vår rettesnor. Men Gud har stadfestet dette for meg gjennom en åpenbaring, omtalt her:

Jeg ble en morgen natt for en ca. 4 år siden tatt med "tilbake" av Gud en et syn/drøm der jeg fikk oppleve "verden" før noe var til. Da var det kun Gud Fader og Den hellige ånd der som er en del av Gud. Ut i fra det er alt blitt til. Slik at min forkynnelse/undervisning bygger også på en Guddommelig åpenbaring, ikke på hva den eller de lærer. Akkurat som Apostelen Paulus også gjorde.

Gal. 1. 9 Som vi før har sagt, så sier jeg og nu igjen: Om nogen forkynner eder et annet evangelium enn det som I har mottatt, han være forbannet! 10 Taler jeg nu mennesker til vilje, eller Gud? eller søker jeg å tekkes mennesker? Søkte jeg ennu å tekkes mennesker, da var jeg ikke Kristi tjener. 11 Jeg kunngjør eder, brødre, at det evangelium som er blitt forkynt av mig, ikke er menneske-verk; 12 for heller ikke jeg har mottatt det eller lært det av noget menneske, men ved Jesu Kristi åpenbaring. 13 I har jo hørt hvorledes jeg fordum levde som jøde, at jeg over all måte forfulgte Guds menighet og ødela den, 14 og jeg gikk videre i jødedommen enn mange jevnaldrende i mitt folk, jeg var enda mere nidkjær for mine fedrene lærdommer. 15 Men da han som utvalgte mig fra mors liv og kalte mig ved sin nåde, 16 efter sin vilje åpenbarte sin Sønn i mig, forat jeg skulde forkynne evangeliet om ham blandt hedningene, da samrådde jeg mig ikke med kjød og blod, 17 heller ikke drog jeg op til Jerusalem til dem som var apostler før mig; men jeg drog straks bort til Arabia og vendte tilbake til Damaskus.

Sluttkommentar: Lurer du/dere på noe? Send inn dine spørsmål til meg: Spørsmålene kan enten sendes på mail til meg eller SMS. Jk.chris@online.no SMS: 99598070. Lykke til og etterpå kan du blogge og komme med kommentarer og nye spørsmål. Gud velsigne deg og dine i den Herre Jesu Kristi navn! Gå også på vår hjemmeside for Smyrna Oslo: janchristensen.net

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/03/sprsmal-58stemmer-treenighetslren-med.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=vi-har-en-jodisk-tro http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=artiklerrmenyhoved http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-429-israelittene-eller-jdedommen-gir.html http://blog.janchristensen.net/2012/09/nr-463-jesus-var-ikke-gud-men-menneske.html http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=hvordan-ble-treenighetslaeren-utformet