Sider

søndag 16. september 2012

Nr. 470: Hvor er så de ti tapte stammer?

Nr. 470:

Hvor er så de ti tapte stammer?

Jeg har lest veldig mye av Pastor Thomas Ball Barratt, veldig mye godt han har skrevet om han ikke fikk lys over at et evig helvete og treenighetslæren er katolsk villfaren lære. Men ellers, velig mye godt som står seg den dag i dag. 100 år etterpå! All ære til Gud! Dette som Barratt her skrev er skrevet i 1920 ca.



Jeg kan erindre for mange år siden, da jeg var en ganske ung mann, at pastor Anders Olsen i metodistkirken kom t i l mig en dag og sa: «Nu elsker jeg dig meget mere end før; ti nu forstår jeg at du er en virkelig israelitt.» Han hadde nettop læst' en bok som fremholdt, at det engelske folk var de tapte stammer. Og da jeg er født av engelske foreldre og i England, såa mente han, at derom kunde dier ikke være tvil. Jeg var en israelitt. Jeg tror boken het: «The ten lost tribes». Denne mening er det, som gjør sig sterkt gjeldende i manges sind. De engelsktalende folkeslag skal, ifølge denne teori, utgjøre i a l f a l d s y v av de tapte stammer. Teorien er meget interessant, og jeg vil fremkomme med begrunnelsen uten derfor på nuværende trin at ta et bestemt standpunkt t i l den selv. Jeg må si som biskop Naies: «Hvis dette om Israel kan bevises, ida er der intet av såa ophøiet art i vor t i d, som «P r o f e t i e r n e i den hellige s k r i f t ».

har kronet den vitenskapelige, historiske og bibelske forskning.» Dr. Argus uttaler, at «skikke og karaktertrekk l IK de t i tapte stammers har man gjenfunnet i alle verdensdele. Mange av israeliterne har, synes det, vendt tilbake t i l forskjellige tider t i l sit eget land. Ved tempeilindvielsen efter jødenes tilbakekomst fra Babel er der adskillig som tyder på, at alle stammerne var delvis representert ved den anledning. Ifølge 1 Macc. 5, 9—23 hadde mange av israeliterne slåt sig ned i Galilæa og Judæa, lænige før vor Herre åpenbarende der. J. L. Rawsons fremstilling er åpen for kritikk, men jeg vil nevne den i denne forbindelse. Han fremstiller israeliterne vandringer efter deres utgang fra Ninive således: «De flyktet fra Medien ind i det sydlige Russland, hvor de delte, sig i to dele, idet tre stammer nedsatte sig ved Donau og fik navnet geterne. De øvrige syv slo sig ned ved det kaspiske hav og fik navnet massageterne. De sistnevnte utgjorde de beste stridsmenn i Cyrus's hær dengang han inntok Babylon. Senere blev de ført t i l sydsiden av Østersjøen, hvor de nedsatte sig, idet de senere, for at undgaa vanskeligheter, satte over Nordsjøen og gjorde sit inntog i England, hvor de fik navnet angelsakserne». Denne påstand bestrides av mange lærde; men Rawson fortsetter : «Benjamiterne unnslapp under Jerusalems beleiring og gikk over Donau og slo sig sammen med sine brødre geterne. G e t e r n e var, i likhet med massageterne, uovervinnelige krigere og opprettholdt sin uavhengighet mot perserne, grekerne og romerne og dannet en levende mur mellem Grekenland og de østlige horder under den greske kunst utviklingsperiode. Romerne' kjempet lenge forgjeves mot dem. Mange har ment, at de omsider blev utryddet, omkring Aar 106 e. Kr., men senere har man oppdaget, at de kun trakk sig tilbake t i l sine frender goternes rike i Norden, hvorfra de senere drog ut igjen under navn av østgoterne og oversømmet det sydlige Europa, slo romerne og heiste sit flagg i selve Rom. Der sies videre, at de forlot Rom, og deres historie er derefter ennu mere interessant. Tilslutt bosatte de sig i Nord-Frankrike. De andre syv stammer var allerede draget over t i l England. I Nord-Frankrike antok navnet normannerne, og under dette navn drog de også over t i l England og sluttet sig t i l de andre syv stammer.» Slaa langt Rawson. Andre påstår, at «normanner» er oppstått ved sammensmeltning av nordboere — nordmenn —, dansker og franskmenn.» I en bok av Johan Millen: «På r a t t a v å g a r» (svensk utgave) støttes Rawsons teori med megen bestemthet. Hr. Millen er ingeniør og forman i det selskap, som har hat med utgravningene i Jerusalem at skaffe, hvor man graver efter paktens ark, Som han mener finnes der. Han anfører en rekke lærde mens verker, der er talsmenn for denne lære, at englenderne utgjør massen av de t i tapte stammer. Hr. Millen skjelner meget avgjort mellem Israel og Juda. «Det var med I s r a e l Gud oprettet sin pakt,» sier han. «Visstnok i den tid, da Juda stamme ennu var forenet med Israel. Men siden blev de adskilte.» Herren sier om Juda: «Uagtet jeg hadde ladet den frafalne Israel far og gitt hende- skilsmissebrev, fryktet dog ikke den troløse Juda, hendes søster.» Jer. 3, 8.

I disse ord skjelner Herren også meget bestemt mellem Israel og Juda. Paulus sier i tydelige ord, at «hele I s r a e l skal bli frelst.» Rom. 11, 25, 26. Hermed menes en bestemt frelse for disse stammer som et folk. Millen uttaler, at «bibelen viser gjennem Jakobs og Mose profetier, at Israels barn er bestemt t i l at bli, ikke alene en mektig nasjon, men en dominerende faktor i verdens historie. Israel er og forblir de t i stammers folk.» Han sier, at flere militærhistoriske forskere har gitt sig ikast med undersøkelserne om Israels vandringer, og det viser sig, at det er «en uhyggelig rekord om k r i g og plyndringstog, som dog senere, førte frem t i l sivilisasjonens lys.» Oberst Weldons arbeide «The Evolution of Israel» skal især kaste lys over denne side av saken. Millen anfører, som før påvist, at Israel har flere gange i tidens løp forandret bade oppholdssted og navn. Dette har også gjort det vanskelig at få klarhet i deres historie.. Men i disse- sidste tider er der bragt merkelige opplysninger frem i dagen desangaaende. Millen går således ut fra, at Israel er de kjente folkeslag, som v i har omkring os t i l enhver t i d. Han gjør en påstand, som v i l forbause en hel del, den nemlig, at den mytologiske skikkelse. Odin, som hører t i l de nordiske gudesagaer, opprinnelig var den store anfører for de syv av disse tapte stammer. Han anfører Rawson i denne forbindelse, som sier: «Længe før jeg visste, at gete-me, gother og østgother var israelitter, foresvævet mig den tanke, at Odin var en israelitt. Han var sikkerlig en person med store åndelige evner, omend kan ikke alltid samvittighetsfullt utførte det han på tok sig at, gjøre.»

Forskjellige navne som Israel er blitt bekjent ved i tidens løp er, ifølge denne teori følgende: «Jakob, Sa nia ria, Efraim, Bethel, Scutai, Gutai, Denne trop Gad, Massageter, Geter, Gother, Østgother, Vikinger og Nordmænd, samt Normanner. Under alle disse navn var de som israelitter forsvunne. » Det var også forutsagt, at de skulde t a p e s it n a v n « I s r a e l » . Det inneholdt det hellige navn: E l . Læs Hoseas 1, 9. Men det skulde omsider omvende sig: Ezek. 20, 39—41. Deres navn skulde komme t i l ære. Jer. 33, 14, 24—26. Efter hvad Millen og andre sier, var det således O d i n som førte de syv stammer fra Skytien, nord for det sorte hav, t i l Norden: «Disse var efterkommere av de stammer som Aar 721 f. Kr. førtes av assyrerne t i l Medlen i fangenskap. Omkring tiden for Ninives fald, Aar 606 f. Kr., blev de frigjorte og drog avsted med alle sine eiendele t i l Russland. Deres vandring tok dem omkring IV2 Aar.» «En del av stammerne leiret sig syd» for Østersjøen og bortla navnet geter, og kaldte sig nu a n g l e r . Men en del av Efraim og Manasse fortsatte såa med Odin t i l Scandinavian,, hvor de antok navnet « A s a r». «De syv stammer hadde således oppholdt sig i Russland i omkring 500 Aar.» «Odins vandring gikk i den retning som var bestemt for Israel: «Landet i nord», «landene ved ha- vet», «øerne i vest», «jordens ytterste grenser.» Millen anfører et merkelig bevis, det nemlig, at «det sidste Angler-poean, «Beowulf», som finnes, påstår at Odin hørte, t i l geterne eller geterfolket.» Ja, at endog den islandske edda og sagaer uttaler, at Odin ledet sit folk fra Skytien, eller Dannerstrøm — Donau —- t i l Scandinavian. Islendingene skal også være israelitter, av Åsers stamme. Om Benjamins stamme påstår han, at den forenet sig med Etfraims og Mamiasses stamme i Scandinavian. Den kaldes «lysbæreren», da det var Benjamins stamme, som førte kristendom mens lys til Norden. Han samstemmer med Rawsion i det, at Benjamins stamme var bosatt sammen med Juda stamme i Jerusalem på Kristi tid. Historien fremholder, at Benjamins stamme blev behandlet nesten som slaver av jødene, «Ved Jeremias profeti blev de advarte om beleiringen under Titus. Jer. 6, 1. Og det merkelige inntraff, at beleiringen, uten nogen kjent årsak, blev opphevet i 24 timer. Denne frist benyttet Benjamin sig av t i l at f l y fra Jerusalem og bryte foreningen med Juda, som var blitt dem en uhørt byrde.» Millen tror, at en del av Dans stamme, kanskje andre rester også, unnslapp bortførelsen, og at de senere begav sig t i l Irland og England. «Dans stamme var utent vil forvovne sjøfolk.» Han sier videre, at «efterat Odin med sine syv stammer var dragne mot Norden fra Skytien, og således overlot Skytien ubefolket, da kom andre deler av Israels stammer og bosatte sig der. Disse kaldte sig g e t e r . » Av Rawsons fremstilling skulde man tro, at de kom omtrent samtidig med massagei terne. Kanske det gikk t i l som her anført. M. sieT, også, at «geterne var et nesten uovervinnelig k r i - gerfolk, men at de led av en forferdelig last: drukkenskap. Dette omtales også i bibelen, særlig med hensyn t i l Efraim.» Det var således massageteme, som drog nordover. Geterne, utholdt kampene mot mektige fiender, som vilde helt utrydde dem. «I mange aarhundreder oppholdt de sig mot Persien, Græfeenland og Rom». Værst gikk det under Trajans regjering. «På den Trajanske bue i Rom fremvises, hvordan geterne brænder sin hovedstad og f l y r ind mot villmarken. Stormen raset t i l Aar 106 efter Kr. Da f o r - s v a n d t n a v n e t g e t e r a v h i s t o r i e n . Nutidens historikere har antatt, at g e t e r n e er u t d ø d. Men dette er der ingen grund t i l at tro. Derimot må vi anta, at det var det f o r e n e d e i s r a e l i fellesskap, som bygget det fællesrike, der rak fra Østersjøen t i l det sorte hav, omkring Aar 450 ei. Kr.» Ifølge dette var geterne ikke utryddet, men, som Rawson sier: de hadde blot trukket sig nordover t i l sine Frender der. . .. Idet Millen og andre går ut fra, at «hunnerne» er tyskernes forfedre, påstår de at det var englenderne- s forfedre israeliterne, som i sin t i d slo hunnerne under Attilas førerskap ved Chalons, Aar 451 e. Kr., og senere under navn av østgother overvandt hunnerne i Pannonia og tvang dem t i l at retirere t i l Skytien, israeliterne tidligere hjem. Der er dog mange lærde, som v i l motsette sig denne fremstilling, idet de går ut fra, at hunnerne var av mongolsk opprinnelse og at gotherne var tyskernes f orfædte.

Millen fremholder den anskuelse, at en del av Dans stamme allerede såa tidlig som Aar 115 f. Kr. var kommet t i l England og Scotland, og er senere blitt kjent under navnet «Pists and Scots», og har således beredt veien for israeliterne fra Østersjøens strande. «Efraim- Josef-Manasses og Benjamins stamme blev fordelt over Scandinavian, England og Amerika. De var store og folkerike stammer.» Islendingene antas, som allerede nevnt, at være Åsers stamme. «Profetiene om dem er således gått i opfyllelse. De har alltid været forskånet for krig.» 5. Mos. 33, 24, 25. Efter alt dette at dømme var det israeliterne — østgoterne — som utførte^ «den store folkevandring» og derved besatte hele landet mellem det sorte hav og Østersjøen. Aar 450 e. Kr. Derved oppfyldte Mika 4, 13. «De fordrev frankerne fra nord ind i Gallien, lombarderne m. f l . gjennem Bøhmen og endelig ind i Italden. Burgunderne blev likeledes drevne ind i Gallien- Frankrike, som nu utgjør befolkningen der. Sachserne pressedes f ra kysten innover landet t i l Rhinen for endelig at befolke Sachsen. Vandalerne dreves på flukt t i l Afrika, hvor de omkom under forferdelige lidelser.» Den almindelig antagne historie påstår, at folkevandringen utførtes av flere folkeslag. Millen fremihæver, at det var t i l forskjellige tider, at de syv stammer nådde England, de to sidste, Aar 575 e. Kr. Danskere, en del av Dans stamme, opptrådte der Aar 787. Han anfører en fremstående jødisk forfatter Eldad, som beretter, at «Dans stamme i Aar 975 f. Kr. vægret sig for at drage i k r i g mot Juda, og forlot landet for at begi sig t i l Grekenland, Javan— England og Danmark.

Jakobs uttalelser om Sebulon, at hau skulde bo ved en vik av havet, hvor der skulde være havn for fartøyer, er gått i opfyllelse, da Sebulon f i k Mercia, som innesluttet havnene ved Mersey, Severn og Humber, såvel som stranden på det vestlige Wales. «Die syv stammer blev forenet under en konge, Jakob den Iste (og V I av Skotland), Aar 1603. Da optokes Dans stamme i Israels forbund. Samtidig fik landet navnet Angaland. Den engelske statskirke har s i den hat navnet «anglikan». I det Aar utkom også den første autoriserte bibel.» Denne historiske fremstilling, hvorav jeg har tatt såa utførlig utdrag, kan studeres nærmere i Millens egen bok. Ennu nogen påstander kan anføres: Et p r o f e t i s k k j e n d e t e g n på, at Israel nu er oppdaget og utgjør i vesentlig grad befolkningen i England og Scandinavian, skal det Guds ord være som sier, at de skal bli et m i s s i o n e r e n d e folk. Es. 43,15—21. Inden det skandinaviske folkeslag, og spesielt blandt de engelsktalende er dette ord blitt i høi grad oppfyldte. Profetien om b a r m h j e r t i g h e t o g g o d h et m o t de> f r e m m e d e er gått i opfyllelse i England, som har været en beskytter av de fortrengte politiske og religiøse flyktninger mere end noget andet land. Israel skulde «ta s i n e f i e n d e r s p o r t e i eie». Det kan sies om engelskmennene. Innløpene t i l Middelhavet, det gule hav, Nordsjøen, Kapveien t i l det i n diske hav, alle i vandveie t i l den østlige, vestlige og sydlige afrikanske kyst, Kap Horn, fra Atlanteren t i l Det stille hav, gjennem Gibraltar, Suezkanalen, Malta, Aleksandria, Cypern, Kanaløyene osv., osv. Guds ord mener man synes at gå i særlig opfyllelse på dem i såa henseende.

Under den videre forskning v i l man erindre, som før antydet, at alle stammer var delvis representert ved tempeilindvielsen efter jødene» tilbakekomst fra Babel. Likeså at den gang Israel vendte sig frø Davids trone, såa var der en del av «alle Israels stammer», som gikk over t i l kong Rehabeam i Jerusalem. 2 Krøn. 11, 5, 13—17. likeså at der i kong Asas t i d var en hel del, som forlot Israel og gikk over t i l Asa, fordi «man såa, at Herren, hans Gud, var med ham.» 2 Krøn. 15, 8, 9. I kong Josias t i d , henimot 100 Aar efter at stammerne var bortført, holdtes påske av jødene, og t i l denne kom de «som fantes der av Israel.» 2 Krøn. 35, 17, 18. Av disse kjensgjerninger mener nogen at man må gå ut fra, at alle stammerne er mere eller mindre sammenblandet. At dem man kalder j ø d e r e r en sammenblanding av alle t i stammer. Men man kan vel ikke si, at alle stammer som sådanne er representert i sin helhet i jødefolket. Nogen har ment, at de finnes i fjelene i Kurdestan, ved indsjøen Oroomiah i Persien. Disse folk har meget i sine gudstjenester, som miner om de israelitiske skikke. En del mener, at zigøinerne er de ti tapte stammer. Tiden vil vise os med tilstrekkelig klarhet hvor de er. De skal frem i lyset og forenes med jødefolket u n d e r en k o n g e: k o n g D a v i d , d. v. s. den Herre Jesus Kristus. Guds pakt står fast. Jødene må vel sies at være. den brennende

Kommende begivenheter

busk, som dog ikke fortæres. Et folk, som på en enestående måte har vist sig at være bevaret av en høiere magt, tiltrodds for sine avvikelser. Gjennem dem er de hellige skrifter kommet t i l os. I deres midte opreiste de menn, som Gud kunde anvende t i l dette bruk. I deres midlte fremstod v e r d e n s f r e l s e r , — en jøde. Jesus sa om dem: «Preisen kommer fra jødene.» Av deres midte opreiste de menn, som skulde evangelisere verden med det evige evangelium. Ingen magt i verden har kunnet utrydde dem, omend dette har været forsøkt fra t i d t i l anden av • mange fyrster og folkeslag. Porjættelsen t i l Abraham har stått ved magt. 1 Mos, 12, 1—3. Deres land og stad har været nedtrådt av hedningerne, i overensstemmelse med Jesu ord, og skulde bli det inntil hedningerne t i d var tilende. Hvad • betyr såa dette, at hedningerne nu er jaget fra Palæstina? Merk hvad Paulus sier herom, idet han maner dem av hedningerne ætt, som ved troen er innpodet i oljetreet, t i l ikke at hovmode sig derover, men betrakte det som en nådde: «Men hine skai også b l i innpodet, såfremt de ikke holde ved i sin vantro; t i Gud er mektig t i l at innpode dem igjen. Ti blev du avhugget av det oljetrær som er vilt av naturen, og mot naturen innpodet i et godt oljete, hvor meget mere skal de da bli innpodet i sit eget oljetre, disse som av naturen hører det t i l . Ti jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvidende om denne hemmelighet — — for at I ikke skal tykkes der selv kloke at forberedelse delvis er kommen over Israel, inntil fylden ' av hedningerne er kammen ind, og således skal hele Israel bli frekt, som skrevet er.» Rom. 11, 22—26. Når de nu kommer t i l sit land igjen, såa blir det ikke bare fra et land, men «fra jordens fire hjørner.» Es. 11, 12; Jer. 16, 14, 15; 31, 35, 36. Når 'de har fått sit land tilbake, v i l de inngå en pakt med «dyret» — antikrist, en «pakt med døden.» Det v i l bli deres ulykke, men også den lutringens ild som de må gjennomgå for sidste gang. Læs Mal. 3, t - e; Ezek. 30, 34—38; 22, 19—22; Jer. 30, 4—7; Dan. 12, 1 osv. Merk de sterke u t t r y k som brukes. Herav forstår man, at det blir i særlig grad dem, som v i l gå gjennem den «store trengsel». Det blir «en trengselstid for Jakob.» Han skal smeltes som «sølv smeltes i en ovn,» og «gå forbi under staven», der hvor Herren v i l «gå irette med ham.» «Han — Herren — skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og lutre dem som guid og som søljv.» Under disse: svære domme. skal de rope t i l Herren i sin nød. «Nådens og bønnens ånd» skal komme over dem, og Herren selv skal komme og utfri dem. De «skal se hen t i l ham, som de har gjennemstunget, » og e t f o l k s k a l «f ø d e s p a a en dag.» Sak. 12, 8—10; Es. 66, 8. • De skal i tusenårsriket, sammen med Israel, bli bærerne åv den- evig frigjørende sannhet t i l jordens beboere, og deres stad — Jerusalem — skal bli verdens midtpunkt, sosialt, politisk og religiøst set. De er H e r r e n s u t v a l g t e f o l k.

Fra mine bibelkommentarer Johannes Åpenbaring 7. 4 Og jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144 000, fra alle stammene i Israels folk.

Her får vi noen viktige opplysninger. Antallet er 144 000, men det må forståes biledelig. Og de er fra alle Israels stammer, også fra de 10 stammene som gikk tapt. De ble bortført av Assyrerne og siden da er det mange og delte meninger hvor de har tatt veien. I 722 f. Kr. erobret Assyrerne under Shalmaneser V og deretter under Sargon den 2. Nord-riket i Israel, ødela hovedstaden Samaria og sendte israelittene i fangenskap i eksil i Khorason, nå en del av av det østlige Iran og vestlige Afghanistan. De ti tapte stammene er dem som ble deportert. I jødisk populærkultur forsvant de ti stammene ut av historien og etterlot bare stammene Benjamin, Juda og Levi som utviklet seg til dagens moderne jøder. I 586 f. Kr. ble den jødiske nasjonen erobret av Babylon. Omkring 50 år senere, i 539 f.Kr. lot perserne, som kort tid før hadde erobret Babylon, jødene vende tilbake til Jerusalem og gjenreise templet der. I slutten av denne perioden ser det ut til at de ulike stammene hadde gitt avkall på sin gamle stammeidentitet til fordel for en felles identitet. Fra Wikipedia. Det står om dette i Kongebøkene og Krønikerbøkene, men dette skjedde pga Israels ulydighet mot Herren.

5 Av Juda stamme var det 12 000 med segl, av Rubens stamme 12 000, av Gads stamme 12 000, Vi legger merke til at Dan og Efraim stamme er utelatt. Dan betyr at Gud dømmer og disse skal ikke dømme. Efraim betyr forøke og her er det et bestemt antall. Juda betyr bekjennelse eller Guds lovprisning. Ruben betyr Sønnens beskuelse. Gad betyr en hop.

6 av Asjers stamme 12 000, av Naftali stamme 12 000, av Manasse stamme 12 000, Asjer betyr velsignet. Naftali betyr en bryter eller som kjempes med. Mannesa betyr glemsomhet

7 av Simeons stamme 12 000, av Levi stamme 12 000, av Jissakars stamme 12 000, Simeon betyr hørende og adlydende. Levi betyr sammenbinde eller klynge seg til. Jissakar betyr belønning eller det som gis i belønning.

8 av Sebulons stamme 12 000, av Josefs stamme 12 000, og av Benjamins stamme 12 000 med segl. Sebulon betyr et hjem eller beboelsessted. Josef betyr medregent eller tilføyelse. Benjamin betyr den høyre hånds sønn eller en sønn avlet i alderdommen. Slår vi dette sammen får vi: De som bekjenner seg til og lovpriser Gud. Som ser på Sønnen og en hop av salige som bryter med glemsomheten (eller fortiden). Hører og adlyder Ordet. Klynger seg til belønningen av husly og et hjem. Sønner ved Guds høyre hånd som er avlet i alderdommen. Det passer perfekt med deres oppdrag og misjon. Matt. 24. 14 Og evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme. Dette må ikke forveksles med menighetens viktige oppdrag, å forkynne om Jesus og Golgata. 1. Kor. 1. 18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.

14. 14. 1. I mitt syn fikk jeg se Lammet stå på Sions berg og sammen med det de 144 000 som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på pannen. Vi leser om Sions berg flere plasser i Guds ord. Fra bibelkommentarene Hebr. 12. 22 Nei, dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem, til ti tusener av engler, til en høytidssamling, Vi har snakket om i hele brevet at Jesus ber for alle troende hver dag. Den himmelske helligdom er grunnlagt på fjellet Sion i himmelen. Efes. 2. 6 I Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Der den himmelske helligdommen er måter en Jesus og de 144 000 som er omtalt i Kap. 7. De har Lammets navn og Gud Faders navn skrevet på pannen som taler om at de tilhører ikke Antikrist men Faderen og Lammet.

2 Fra himmelen hørte jeg en lyd som bruset av veldige vannmasser og som drønnet av sterk torden. Og lyden var som når harpespillere spiller på sine harper. Himmelen har lengtet etter sang fra frikjøpte sjeler derfor blir dette nevn hver gang noen frelste kommer til himmelen med slik intensivitet. Bruser var som et fosefall her i Norge + mye mer!

3 Foran tronen og de fire vesener og de eldste synger de en ny sang, en sang som ingen kunne lære uten de 144 000, de som er frikjøpt fra jorden. At andre ikke kunne lære den må forstås fra sammenhengen. Akkurat nå er de 144 000 i sentrum som er sist ankommet himmelen. De ble frelst etter den store trengsel til et spesial oppdrag og videre var de overnaturlig beskyttet. Nå er de rykket opp og bort til himmelen akkurat som menigheten er blitt det noen år i forveien.

4 Det er de som ikke har besmittet seg med kvinner, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet hvor det så går. Det er de blant menneskene som er frikjøpt for å være en første frukt for Gud og Lammet. Vi legger merke til at de er en første frukt for Gud og Lammet. Det er et bibelsk prinsipp at Gud alltid gjør ting som Paulus skriver. Rom. 1. 16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror, jøde først og så greker. Dette er og forblir den bibelske rekkefølgen; jøde først og så greker.

5 Det ble ikke funnet løgn i deres munn, de er uten feil og lyte. Standarden på disse menneskene er utrolig høy. Det medfører nok mye riktighet som en Evangelist sa om disse; det er 144 000 ”Paulus`er”.

Relaterte linker: http://blog.janchristensen.net/2011/07/nr-104-skal-israel-rebygge-templet.html http://blog.janchristensen.net/2011/09/nr-195-1000-ars-riket.html http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentarer-Johannes-aapenbaring http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=linjene-i-esekiel-40-48

Ingen kommentarer: