Nr. 1015:
Der
Muslimene er i dag var vi i Europa og den katolske kirka under den mørke
middelalderen!
Det er
virkelig ille det vi ser med muslimene som nærmest dreper, lemlester og på alle
måter fremstår som voldelige og onde. Alt dette gjør de i Allahs og Guds navn.
Dette gjør det egentlig enda ondere og mer villfarent en det hadde vært uten å
nevne Guds navn.
(fortsettelsen
etter bilde).
Som verdens
kristne er delt inn I to hovedblokker, så er også verdens muslimer delt inn I
to hovedblokker - sjia og sunni, hvorav sistnevnte utgjør ca. 85-90%.
Sjiamuslimene
tror bl.a. at Muhammeds svigersønn og fetter Ali var Muhammeds etterfølger til
Kalifatet og var den første imam, utvalgt av Gud.
Sunnimuslimer
mener I motsetning til sjiamuslimene at det var Alu Bakr (Al al-Sunnah) som var
den første kalifen og ikke Ali (som de anerkjenner som den 4. kalif).
Begge
grenene av islam har til felles at de tror på islams fem pillarer, Koranen samt
Muhammed som Guds siste budbringer. De deler imidlertid ikke et felles syn på
hadithene og hvordan sharia-lovene skal tolkes. Likhetene mellom de to
hovedgruppene er m.a.o. større enn forskjellene.
Jeg og kona
var i Peterskirken i Roma for 3-4 år siden. Kjente bare det uhyggen der med å
gå rundt der med alle de døde pavene som lå der, persondyrkelsen og alt annet
krams. Men vi var i Paulus kirken, der gikk det an å puste. For et frelst og
født på nytt menneske er døde paver ikke noe, men det å kunne søke til stillhet
og bønn. Det gjør godt. Her fra Paulus kirken i Roma bilde tatt av Jan Kåre
Christensen
Bok som
ligger på hjemmesiden vår angående forfølgelse.
Hannen har galt
for andre gang: http://janchristensen.net/Binder1-og-hanen-galte-andre-gang.pdf
Men
historien forteller oss at dette har skjedd før!
Forkynneren
1. 9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på
nytt. Intet er nytt under solen.
Vi må ikke
være besserwissere og se ned på muslimene, selv om det er ille det som skjer. Faktumet
er at egentlig alt det som muslimene i dag gjør, i Guds navn. Det har også det
«kristne» Europa med den katolske kirka i spissen gjort før. Men Vi har lært
noe, om det står langt, meget langt igjen fremdeles. Og en del av forførelsen
som var før, er der i dag også men i en annen form og på en annen måte.
Hvordan
oppsto den katolske kirke!
Fra det
store Norske leksikon:
Historie
Allerede på
apostlenes tid fikk menigheten i Roma en særlig stilling. Senere ble Roma
sentrum i den vestromerske rikskirken, som den katolske kirke historisk sett er
en videreutvikling av. Pavedømmet fungerte lenge som en del av det østromerske
(bysantinske) rike, men fra slutten av 700-tallet søkte det stadig mer støtte
hos de frankiske konger. Dette førte til en økende avstand mellom kirken i vest
og øst.
I
høymiddelalderen fikk kirken et mer vestlig, latinsk preg, særlig etter «Det
store skisma» med Konstantinopel i 1054. Med pave Gregor 7 (pave 1073–85) ble
pavestolens makt og innflytelse innad i kirken styrket. Det oppstod konflikt
med keiseren og kongene da han også gjorde krav på overhøyhet over den
verdslige makt. Se investitur. I senmiddelalderen styrket kongemakten sin
posisjon i forhold til kirken, og kravet om reformasjon av kirken vokste.
Reformasjonen på 1500-tallet førte til at store deler av Nordvest-Europa gikk
tapt for den katolske kirke. Men disse tapene ble mer enn kompensert av
resultatene av misjonsvirksomheten i Mellom- og Sør-Amerika.
Opplysningstidens
kirke- og kristendomskritikk drev kirken i stadig mer politisk konservativ
retning, samtidig som pavens stilling ble styrket. Denne utviklingen kulminerte
ved 1. vatikankonsil, da pavens ufeilbarhet i lærespørsmål ble proklamert.
Dette falt sammen med at han mistet sin verdslige makt da Italia ble forenet.
Det 2. vatikankonsil gjenopprettet en viss balanse i forholdet mellom paven og
de andre biskopene, men paven har fortsatt betydelig makt. Se for øvrig
kristendommen(historikk), pave(historikk), episkopalisme og papalisme.
(sitat
slutt).
Vi kan ikke
ta med alt, men gjennom 1700 år er den katolske kirka ansvarlig for å ha drept
et sted mellom 50 – 100 millioner mennesker.
Her er det
mange eksempler å ta fatt i. Men den katolske kirka har systematisk fra 300
tallet og nesten helt opp til i dag forfulgt, drept og stengt ute de sanne
kristne, Jøder og andre. Inkvisisjonen er kanskje mest kjent, men dette med
drap, forfølgelse og utestengelse har foregått lenge før inkvisisjonen på
11-1200 tallet. Og lenge etterpå.
Her fra
Wikipedia om inkvisisjonen:
Inkvisisjonen
var en betegnelse på flere instanser innenfor den katolske kirke som var
ansvarlig for å bekjempe kjetteriet.
Det er ikke
usannsynlig at selve betegnelsen kjetter via tysk, kommer av katar. Katarene
betegnes som en religiøs, kristen, gnostisklignende bevegelse som oppstod på
1100-tallet. Dette kom parallelt med riddervesenet, trubadurene og
kjærlighetsdiktningen i Provence og det nåværende sydlige Frankrike. Området
var den gang kristendommens grensetrakter mot det maurisk-muslimske Spania. Det
var først på bakgrunn av det albigensiske kjetteriet (navngitt etter den
franske byen Albi), at inkvisisjonen ble en permanent ordning satt i system for
å ta hånd om problemet. Da inkvisisjonen begynte på 1100-tallet, trengte
kirkerådene sekulære herskere til å forfølge kjetterne.
Den første
av inkvisisjonene som foregikk i middelalderen, ble kalt den episkopale inkvisisjonen.
Denne ble stiftet i 1184 etter et brev fra paven. Det var en såkalt pavelig
bulle, kalt Ad abolendam som betyr «til formål å bli kvitt det». Inkvisisjonen
var et svar på katarenes økende kjetteri i det sydlige Frankrike. Den ble kalt
episkopal fordi den ble administrert av lokale biskoper (latin episcopus). Den
episkopale inkvisisjonen var av mange grunner lite effektiv.
Den pavelige
inkvisisjonen i 1230-årene ble satt i verk da den episkopale inkvisisjonen
feilet. Den bestod av profesjonelle som var trent spesielt for å gjøre jobben
etter pavens ønsker. Enkeltpersoner ble valgt ut fra forskjellige ordener og
sekulære kirketjenere, men de kom primært fra Dominikanerordenen, som hadde en
rekke passende egenskaper.
Etter det
13. århundre spredde inkvisisjonen seg nordover til Tyskland og Skandinavia. I
Nord-Europa var inkvisisjonen betraktelig mildere, og i de skandinaviske land
hadde inkvisisjonen lite å si. I Norge virket den aldri, og de første
heksejaktene begynte først etter reformasjonen. Inkvisisjonen ble aldri
etablert i England, men Christofer Columbus tok den med seg over Atlanterhavet.
På slutten av 1400-tallet var den spanske inkvisisjonen blitt uavhengig av Roma
og underlagt spanskekongen. Deres håndtering av konverterte muslimer, jøder og
illuminister er med sine offentlige avstraffelser (se «auto da fe»), er et
mørkt kapittel i inkvisisjonens historie.
Paven Paul
III etablerte i 1542 en permanent samling av kardinaler og andre med kirkelige
embeder, hvis oppgave var å bevare og forsvare troens integritet, samt
undersøke og fordømme feil og falske doktriner. Dens navn var Den hellige
kongregasjon for den hellige romerske og universelle inkvisisjon, og dette
dikasteriet heter nå Kongregasjonen for troslæren.
(sitat
slutt).
Den katolske
kirka historie er heslig, ille og vond. Men heldigvis, det har blitt slutt på
drap, tortur og annet.
I følge den
katolske kirka har det vært 266 Paver. Selve Pavedømmet er direkte
Antikristelig, ubibelsk og vanhellig. Dirkete imot hva Jesus sa og lærte:
Matt. 23. 8
Men dere skal ikke la noen kalle dere rabbi, for én er mesteren deres, og dere
er alle søsken. 9 Og dere skal ikke
kalle noen her på jorden far, for én er deres Far, han som er i himmelen. 10 La
heller ikke noen kalle dere lærere, for dere har én lærer: Kristus. 11 Den
største blant dere skal være tjeneren deres. 12 Den som setter seg selv høyt,
skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.
Vi skal ikke
kalle noen for Far, men være lært av Herren. Paveembete er noe som det overhode
ikke finnes dekning for i Guds ord. Med andre ord, det er ubibelsk!
Etter den
katolske kirka sluttet å lemleste, drepe, torturere og ødelegge mennesker ble
den «bedre»?
Både ja og
nei! Selvfølgelig var det virkelige godt at den har forandret seg, om det
virkelig har tatt sin tid. Og dette gjorde den ikke av seg selv, men gjennom
påvirkning utenfra.
Men mange av
de «største» vranglærene er kommet ut av den katolske kirka de siste århundrene
etter den ble «bedre» og ikke for slikt frem som den gjorde før.
Den katolske
kirke begrunnes pavens status, blant annet i læren om pavens ufeilbarlighet.
Enkelte katolikker har nok rett i at denne læren ofte misforstås. Den katolske
kirke lærer selvsagt ikke at paven uttaler seg på ufeilbarlig måte hver gang
han åpner munnen. Det er bare i enkelte gitte situasjoner at pavens ord er å
betrakte som ufeilbarlig, nemlig når han kommer med såkalte ex cathedra
uttalelser. Altså, når han uttaler seg om lærespørsmål på definitorisk og
autoritativ måte. Dogmet om pavens ufeilbarlighet er faktisk et av de nyere
lærepunktene i den katolske kirke. Det ble fastslått ved det 1. vatikankonsil i
1869-70, blant annet med følgende ord:
"Når
biskopen av Roma fra sin lærestol ex cathedra, (ufeilbarlig) på endelig vis
avgjør spørsmål om tro og liv for hele kirken, har han, ved den guddommelige
bistand som er lovt ham i den hellige Peter, den ufeilbarhet som vår
guddommelige Frelser har gitt sin kirke når den avgjør spørsmål som gjelder tro
og liv".
Siden 1870
har paven talt ex cathedra bare én gang. Det skjedde i 1950 da han fastslo
dogmet om Marias legemlige opptagelse til Himmelen. Fra katolsk hold blir det
som nevnt gjort et poeng av at dette. Ex cathedra uttalelser er meget sjeldne,
får man høre. Jeg for min del føler meg likevel ikke så beroliget av dette. Jeg
synes heller ikke at selve læren om hva en ex cathedra uttalelse er, virker
særlig hyggelig eller oppbyggelig. En
bør nemlig merke seg følgende: Til en ex cathedra uttalelse hører et såkalt
anathema, det vil si, en forbannelsesærklærig. som rettes mot de som ikke tror
dogmet. Da Pius XII definerte Jomfru Marias legemlige opptagelse til Himmelen
som katolsk dogme, ble følgende forbannelse uttalt:
"Derfor,
hvis noen, som Gud forbyr, skulle våge å med overlegg benekte eller kaste tvil
over det vi har definert, la ham vite at han fullstendig har falt fra den
guddommelige og katolske tro".
(hentet fra
nettet).
I dag har
forførelsen, boikotten og maktsyken til den katolske kirka gått over i en ny og
annerledes form!
For all del,
jeg «lengter» ikke tilbake til den mørke middelalderen. Men ingen må tro at den
katolske kirka er blitt den reformerte kirke. At ting er blitt bedre?
På mange
måter, men fremdeles er stort sett all den vranglæren og den ubibelske forkynnelsen
som var før i den katolske kirka intakt i dag.
Heldigvis
blir man ikke drept lengre, eller torturert og synlig forfulgt av den katolske
kirka. Slik man blir det i muslimske land i det store og det hele. Her har den
katolske kirka kommet videre.
Men «normen»
for oss som troende er ikke muslimene, buddhistene eller katolikkene. Men hva
Guds ord og fremfor alt det nye testamente tror og lærer.
Vi kan bli
slik forblindet over å se på ting, om det er positivt eller negativt. Det som
er rettesnor for oss til enhver tid er hva Guds ord sier og lærer. Og det er to
hovedspor vi må følge.
Det er
følgende:
1.) Vi må forkynne omvendelse og syndenes
forlatelse til de ikke troende.
2.) De som er troende må bli
disippel-gjort. Lære seg å gjøre all god gjerning taler skriften om.
Her er vår
oppgave som troende todelt der begge deler er like viktig og nødvendig på hver
sin måte.
1.)
Vi
må forkynne omvendelse og syndenes forlatelse til de ikke troende.
Jesus talte
om å bli født på nytt, for å se Guds rike!
Evangeliet
etter Johannes 3.3-7 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som
ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.»
«Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme
inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier
deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det
som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: ‘Dere
må bli født på ny.’
Fra mine
bibelkommentarer Titus 3. 4 Men vår Gud og frelsers godhet og kjærlighet til
menneskene ble åpenbart.
Men
fremdeles er Gud god og muligheten er like store og herlige i Kristus, selv når
mørke rår både i verden og i Guds menighet.
Vi kan velge
å gå med paraply eller uten paraply. Det regner uansett, men vil du ha regnet
fra himmelen eller stiller du deg avvisende overfor hans godhet og nåde? Jeg
vet hva jeg vil, stille med 100 % åpen for Gud.
5 Og han
frelste oss, ikke på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er
barmhjertig; han frelste oss ved det bad som gjenføder og fornyer ved Den
Hellige Ånd,
Våre
rettferdige og gode gjerninger er som er skittent klesplagg for Gud og han
finner tom feil i sine egne hellige Engler. Men allikevel elsker han oss og har
adoptert oss inn i sin egen familie og gjort oss til hans egne barn.
Større nåde
finnes ikke. Samtidig vil han utøse sin Ånd til frelse og fornyelse. Det er
Ånden som skaper liv, vekst og fremgang i en troendes liv.
6 som han så
rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser.
Dette har
han i rikelig mål utøst over oss alle. Det er ikke noe i Gud som er vrangt,
nedlatende og skiftende som hos oss.
Hele tiden
står han med utrakte hender og speider etter oss som Faren i Lukas 15. Når
sønnen vendte hjem fikk han uendelig mye mer en det han ba om. Slik også med
oss, til mer vi innser at vi i oss selv er redningsløst fortapt til mer nåde,
kjærlighet og godhet skjenker han oss.
7 Slik
skulle vi stå rettferdige for Gud ved hans nåde og bli arvinger til det evige
liv, som er vårt håp.
Når vi
kommer innfor Gud, er det ikke med et nedslått blikk og med skam. Jo i oss selv
er det slik. Gud kan ikke tåle synd og vi er syndere i oss selv.
Men nå er
alt blitt nytt, vi er ikke lengre syndere og syndregisteret som gikk oss imot
har han nullstilt. Det står ingen syndere på kontoen så lenge alt er oppe i
lyset. Hvorfor? Fordi 1. Joh.1. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv
er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser
oss for all synd.
Vi står nå
innfor Gud som vi aldri har syndet og gjort noe gærent pga Jesu blod!
(sitat
slutt).
Det må en ny
fødsel til for å bli forvandlet, forandret og komme inn i Guds evige Kongerike!
2.)
De
som er troende må bli disippel-gjort. Lære seg å gjøre all god gjerning taler
skriften om.
Det er dette
så mye handler om. At vi som troende skal bli istandsatt til all god gjerning.
Skriften sier:
2 Tim. 2. 2
og det som du har hørt av meg i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste
mennesker som er duelige til også å lære andre!
2 Kor. 3. 6
som og gjorde oss duelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke for bokstav,
men for Ånd; for bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende.
Vi skal både
være istandsatt selv, kunne lære andre. Og være duelige for den nye pakts
standard, formål, hensikt og Ånd. Vi skal rett og slett ha som mål å bli Kristus
lik, i et og alt!
Sluttkommentar:
Vi kan og
bør være takknemmelig at vi lever i den frie vesten, som må være det beste for
oss mennesker. Men det er allikvel noe som er større, viktigere og bedre. Det å
være en troende, en som tror på Jesu fullbrakte verk. Det er det budskapet vi
er satt til å formidle.
Jeg kunne
f.eks. aldri tenkt meg å stilt opp for demonstrasjon mot muslimer etc. Det er
ikke det som er vårt budskap, vårt budskap er og forblir Kristus Jesus. Og
presentere han overfor verden!
Relaterte
linker:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar