Nr. 1090: Guds ord legger først og fremst ansvar på vår livsførsel etter frelsen, ikke før frelsen!

Nr. 1090:

Guds ord legger først og fremst ansvar på vår livsførsel etter frelsen, ikke før frelsen!

Når jeg leser og hører på hva såkalte kristne ledere og forkynnere formidler av budskap så tenker jeg mange ganger følgende: «Er disse virkelig født på nytt?».

Jesus i samtale med Nikodemus. Det er en total forskjell å være født på nytt og ikke født på nytt. Guds ord taler om mørke til lys, fra Satans makt og den levende Guds rike og ha samfunn med Jesus etc. Skal vi som troende forkynne den nye fødsel eller moralisere de ikke troende? Moral og etikk etter bibelens mønster er først etter en er kommet til tro at det er aktuelt og bibelsk riktig å formane, rettlede og oppmuntre mennesker til å leve i pakt med Gud og i samsvar med skriften.

 

Det er en forståelse av ting som er etter min mening ikke evangelium. Hva mener jeg med det?

At hvordan verdens mennesker opptrer og oppfører seg. Det har dypest sett ikke vi kristne noe med. Verdens mennesker er døde i sine synder og overtredelser. De er styrt av Høvdingen over luftens makter som er Satan. Skal vi forvente noe av disse menneskene? Og skal vi ha disse til å leve som kristne og ikke være så veldig moralske?

Mens kristne mennesker er det allright med bare de ikke lever helt som verden, bare litt bedre? Er dette evangeliumet? Ikke etter min oppfatning og hva Guds ord taler og lærer!

Her er et eksempel på hvordan moral og etikk gjelder ikke for verdens mennesker, men kun for troende:

1 Kor. 5. 9 Jeg skrev i brevet til dere at dere ikke skal ha noe å gjøre med folk som lever i hor. 10 Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller er grådige, eller er ransmenn og avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. 11 Det jeg mente med det jeg skrev, var at dere ikke skal omgås en som kalles bror, og som likevel lever i hor eller er grådig, eller som er en avgudsdyrker, spotter, drukkenbolt eller ransmann. Slike skal dere heller ikke spise sammen med. 12 Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere skal dømme? 13 Dem som står utenfor, skal Gud dømme. Få da den onde bort fra dere!

Legg merke til at vi ikke skal dømme verden, noe de første kristne var «kjent» for! Men i dag moraliserer vi verden, men overser synden i menigheten, hvilken katastrofe og hvor ubibelsk dette er!

Ap.gj. 19. 35 Byskriveren klarte endelig å få ro i folkemassen og sa: «Efesere, vet ikke alle mennesker at efesernes by er tempelvokter for den store Artemis og steinen som er kommet ned fra himmelen? 36 Dette kan ingen benekte, og derfor bør dere nå være rolige og ikke gjøre noe overilt. 37 For dere har ført hit disse mennene, som verken er tempelrøvere eller har hånt vår gudinne.

De første kristne «rørte» ikke verdens umoral og avgudsdyrkelse:

«disse mennene, som verken er tempelrøvere eller har hånt vår gudinne».

Det samme som Apostelen Paulus: «Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor?».

Det er kun de som lever som troende, de kristne vi skal bedømme og dømme, ikke verden.

Dette er bibelens klare lære, derfor forkynner vi så klart. Eneste synden som jeg offentlig har gått skarp til rette med er umoral og ubibelsk praksis blant forkynnere og de som har et lære/Hyrde ansvar. Derfor også den veldige motstanden imot meg, Smyrna Oslo og den Himmelske blogg.

Vi står i en Åndskamp, der den motstanden som har reist seg, og helt sikket også kommer til å reise seg imot oss er fordi vi er en som rød klut i ansiktet på Satan. Hvem andre som forkynner som meg, Smyrna Oslo og den Himmelske blogg? Det er dessverre kun noen få, og de blir dessverre ikke flere, men færre!

Hvordan vinne seier i den Åndelig kampen? Her er det mye å si, men tar med til slutt mine bibelkommentarer fra Efeserbrevet 6 om den Åndelige striden vi står i.

 http://janchristensen.net/bibelkommentar-hoved.php?side=bibelkommentar-hoved-view

Mine bibelkommentarer Efeserbrevet 6. 10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft!

Så er det som Paulus hopper over fra den menneskelig og naturlige delen til den åndelige. Men alt dette går i sammen. Guds ord oppfordrer oss til å bli sterke og være overvinner. Det blir vi ved å være lydig mot Guds org hans ord og ikle oss hans veldige kraft. Selv i GT var det mektige løfter på det å være lydig som vi finner bl.a. i 5. Mosebok 28, hvor mye mer i den nye pakt!

11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep.

Her skal vi ikle oss Guds fulle rustning. Hva det er og innbefatter kommer i de neste versene. Vi skal ikke bare ikle oss noen deler av rustningen, men hele rustningen. Men det er så mange troende som aldri kommer ut eller går ut i åndskampen at dette er noe de ikke klarer helt å forholde seg til. Det er først når en har vært i kamper at en skjønner hvor viktig og livsnødvendig dette er. Har du vært i kamp og lid nederlag, så vil en gjøre alt en kan for å ikke lide nederlag i neste fight!

12 For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.

De egentlige motstandere er onde ånder som står under ledelse av Djevelen. Det er onde åndsmakter av forskjellige størrelsesordener og posisjoner. Det er demoniske verdensherskere som opererer i dette mørke som verden befinner seg i. Det er en kamp mot ”ondskapens åndehær i himmelrommet”. Det vil si at de tilhører åndeverden, og dermed er de uhyggelig farlige og lumske. Satan opptrer på mange forskjellige måter, både som en lysets engel (2 Kor 11,14) og som en brølende løve (1 Pet 5,8). Han er farligst når han opptrer som en lysets engel, forkledd som en budbringer av evangeliet.

Guds ord sier om de siste tider: ”Men Ånden sier med klare ord at i kommende tider skal noen falle fra troen og holde seg til forførende ånder og demoners lærdommer. Det skjer ved hykleri av falske lærere, som er brennmerket i sin egen samvittighet” 1 Tim 4,1-2. Vranglæren har følgelig sin opprinnelse i onde åndsmakter, og vranglærene er påvirket av, eller under innflytelse av onde åndsmakter. Derfor kan vi si at det ikke er en kamp mot mennesker i og for seg, men Djevelen og de onde åndsmakter bruker eller misbruker mennesker i sin kamp mot Gud og de kristne.

Guds ord legger ikke skjul på at vi har en uhyggelig motstander som sammen med forferdelige onde åndsmakter vil gjøre alt som er mulig for å forføre Guds barn. Men vi skal vite at Jesus avvæpnet de onde åndsmakter da han seiret på Golgata (Kol 2,15). Selv om Djevelen og hans åndehær er beseiret, så er ikke dommen eksekvert ennå. Derfor har de ennå en tid til å forføre og friste oss mennesker, men dommen over dem er allerede avsagt.

Men det er også forskjellige åndsmakter vi står ovenfor. Vi kan dele dem inn.

1.) Makter og myndigheter.

2.) Verdens herskere i dette mørke.

3.) Ondskapens åndehær i himmelrommet.

Her møter vi tre forskjellige områder av fiendehærer som vil nedkjempe og forstyrre oss. To av hemmeligheten til å vinne seier er å kjenne oss selv og vår egen slagkraft. Og kjenne fienden og hans slagkraft.

1.) Her møter vi menneskene “Face to Face”. Hvorfor vil ikke massemedia og alt annet skrive og forholde seg saklig og objektiv til oss troende og objektivt? Satan står bak.

2.) Det er en Ånd som bibelen beskriver som Satans Ånd, Antikrist`s Ånd, den Ånd som er virksom i vantroens barn som virker og regjerer i denne verden. Motsatsen til Guds Ånd kan vi si.

3.) Her er demonene og de falne Englene. Demoner er gjerne “små” menn på 1\2 m hvis en skulle se dem synlig for øyet. De falne Englene er over demonene igjen og kan tom formere seg leser vi i 1. Mosebok 6. De har antagelsesvis vært med på å regjere denne verden før i sammen med Lucifer. Vi leser flere plasser i skriften at demonene innfiltrert og besatte menneskene. Mens de falne Englene gikk så langt som å ha samleie med kvinner og fikk barn med dem, de hadde muligheter til å forplante seg. Men de er åndsvesener som kan være både synlig og usynlig for det blote øye!

1. Mosebok 6. 4 På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.

Menneskejentene føder kjemper, de er Gudesønnene har andre genetiske betingelser som er sterkere og annerledes enn menneskene etter syndefallet.

Kong David utryddet dem som overlevde vannflommen, og i dag er de ånds personer og ikke kjøtt og blod,

2. Samuels bok 21. 18 Siden kom det til ny strid med filisterne, ved Gob. Der felte Sibbekai av Husja-ætten en mann som hette Saf og var en etterkommer av Rafa. 19 Enda en gang kom det til slag med filisterne ved Gob. Elkanan, sønn av Ja’are-Orgim fra Betlehem, felte da Goliat fra Gat, som hadde et spydskaft så tykt som en vevbom. 20 Siden kom det til slag ved Gat. Der var det en kjempestor mann som hadde seks fingrer på hver hånd og seks tær på hver fot, tjuefire fingrer og tær i alt. Han hørte også til Rafa-ætten. 21 Mannen hånte Israel. Men Jonatan, sønn av Davids bror Sjima, slo ham i hjel. 22 Disse fire hørte til Rafa-ætten i Gat. David og mennene hans felte dem.

23. 21 Han felte også en kjempestor egypter. Egypteren hadde et spyd i hånden, men Benaja gikk imot ham med en stav, rev spydet ut av hånden på egypteren og drepte ham med hans eget spyd.

Det er først ved slutten av den store trengsel at disse åndelige størrelsene vil åpenbare sitt sanne jeg for alle mennesker. Inntil da er vi deres største motstandere og de er våre vanskeligste og største motstandere. Men Jeus har beseiret dem på korset en gang for alltid. Det er godt og betryggende å vite.

Vil også ta med at Satan er veldig opptatt av dette derfor har han satt ut løgner som ikke er sanne om dette. Se her: Ifølge ZetaTalk hadde Davids oldemor blitt voldtatt eller misbrukt som sex-slave av en anunnaki-soldat, og hadde så gitt fødsel til en hybrid (Davids bestemor). Det var altså anunnaki-blod i Davids årer, og som barn hadde han av moren lært å hate gigantene. Dette er bare en gigantisk bløff!

Her fra mine bibelkommentarer Kolossenserbrevet 2. 15 Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.

Satan og demone hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonen hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men ikke lengre, nå var de beseiret. Seieren er fullkommen. Gud Fader er tilfredsstilt gjennom Jesu verk på Golgata. Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og adoptere oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonen har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid! Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss, kun nåden i Kristus Jesus.

13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.

Derfor oppfordrer apostelen de troende til å ta Guds fulle rustning på slik at de kan gjøre motstand på den onde dag (v. 13). Dagene er forskjellige. Noen dager ser vi tilbake med glede, andre vil vi helst glemme. Dagene som kommer vet vi ikke noe om, men erfaringsmessig vil noen være gode andre onde. Vi skal merke oss at Djevelen er strateg og finner gjerne en dag da vi føler alt er vanskelig og tungt, da kommer han med sin list og fristelser for å prøve å føre oss til fall.

Særlig onde dager for Guds folk er forfølgelsestider. I vår tid er det mange i verden som blir forfulgt for sin kristne tro, og verden opplever flere martyrer enn noen gang i historien. Forfølgelesetiden vil kulminere ved Antikrist komme og den store trengsel. Derfor er det viktig at vi tar på oss Guds fulle rustning, så vi kan bli stående.

14 Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje,

Apostelen bruker den romerske soldats rustning som bilde på den kamp vi står i. Det synes også som om han bruker den samme rekkefølge som soldaten brukte for å ta på seg denne rustning.

”Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje” (v. 14). Først nevnes beltet og brynjen. Belte skulle holde de lange klærne opp slik at en var klar både til å bevege seg og klar til kamp. Brynjen skulle dekke og beskytte de vitale organ som hjerte og lunger. Når det tales om ”sannhetens belte”, så menes det at en skal være sannferdig og oppriktig i sin ferd, både i ord og gjerning. En kristen har jo tatt i mot sannheten, Jesus, derfor må han også i sitt liv avspeile denne sannhet ved å være sannferdig og ærlig i all sin ferd. Bare da er han i stand til å gå i kampen. Men han må også bli iført ”rettferdighetens brynje”. Her må det være tale om den objektive rettferdighet, det vil si den tilregnede rettferdighet som Gud tilregner en synder som tar sin tilflukt til Jesus Kristus. Den skal være et vern mot samvittighetens og Satans anklager. Derfor er det viktig at en kristen, som er tilregnet Jesu Kristi rettferdighet, lever som rettferdig i alle livets situasjoner og forhold og likedan lever et sannferdig og ærlig liv blant alle mennesker. Sannhetens belte er å stole på sannheten og alltid la den råde i liv og lære.

Joh.e. 8. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri. Rettferdighetens brynje er at liv og lære stemmer overens. Det er når vi lever som vi preker at vi er sterke.

1. Kor. 9. 23 Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv kan få del i det.

    24 Vet dere ikke at de som er med i et løp på idrettsbanen, de løper alle sammen, men bare én vinner seiersprisen. Løp da slik at dere vinner den! 25 En idrettsmann må nekte seg alt. Han gjør det for å vinne en krans som visner, vi for å vinne en krans som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål, og jeg er ikke lik en bokser som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.

15 og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.

Videre nevner apostelen fottøyet og sier: ”Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir” (v. 5). Fottøyet er viktig i kampen. Den romerske soldat hadde ombundet føttene med sandaler eller sko. Disse var ofte beslått med nagler for at han skulle få godt feste. Her sammenlignes fottøyet med fredens evangelium. Evangeliet gir fred med Gud og fred i hjerte i en god samvittighet. Denne fred er igjen en frukt av troens rettferdighet. Derfor skulle de kristne alltid være beredt til å forkynne evangeliet hvor de enn kom. Den kjente ekseget Bengel sier: ”Den kristne soldats føtter blir faste ved evangeliet så han ikke lar seg rokke bort fra sin plass eller viker”.

Rom. 5. 1. Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

16 Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler.

Skjoldet var det store, avlange skjold som dekket nesten hele personen. Det var gjerne av tre, men med et tykt overtrekk av lær. Brannpilene ble innviklet med et brennbart stoff som høy eller stry. De ble dyppet i bek eller tjære for å tennes når de ble utskutt. Det var imidlertid vanskelig å få antent lærtrekket på skjoldet. Når pilene traff dette, prellet de av og falt til jorden og sloknet. På samme måte skal troen beskytte en kristen mot Djevelens fristelser til frafall. Det er troen på Jesus, Guds Sønn, som verner og beskytter Guds barn mot Djevelens brennende piler. Den samme tanke leser vi om hos apostelen Peter hvor han oppfordrer de kristne til å stå imot Djevelen, faste i troen (1 Pet 5,9). Hva er så den ondes brennende piler? Det kan være ord, bøker, blader, film, pornografi, bilder, ideer, tanker, (lyster og begjær) som angriper vårt hjertes renhet. Hvem har ikke merket at plutselig dukker det opp et bilde eller en tanke, som det er vanskelig å få bort. Noen er plaget av synder og nederlag fra ungdomstida. Selv om en har fått syndenes forlatelse, dukker vonde tanker og bilder opp igjen. Men de må avvises slik at de ikke får rom i hjerte. Men hvordan? Gå til Jesus med dem og legg saken fram for ham. Han er jo prøvd i alt, men er uten synd. I slike situasjoner kan det også være nyttig å oppsøke en sjelesørger eller en annen kristen en har tiltro til.

Apostelen Jakob skriver om fristelser og sier at Gud frister ingen og fortsetter: ”Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av egen lyst. Når lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død” Jak 1,14-15. Det er Djevelen som frister, og det kan føre til fall for en kristen om en ikke er på vakt. Derfor la oss leve i samfunnet med vår Frelser og Herre, Jesus Kristus, da vil Djevelens fristelser bli avslørt og imøtegått.

17 Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord.

Soldaten tar hjelmen på sitt hode, og deretter griper han sverdet med sin høyre hånd. Hjelmen beskytter hode som er den fornemste lem på kroppen. Det at den kristne har mottatt frelsen og lever i frelsen, beskytter vedkommende mot alle farer. Bevisstheten om frelsen, både at en er frelst her og nå og den evige frelse, er et vern mot Djevelen og hans åndehær. Da en kristen er i Jesus Kristus, kan aldri Djevelen skade den troende så lenge han blir værende i samfunnet med Jesus, men han kan bli fristet til frafall. Frelsen hjelm taler om å ha seier i tankelivet, gi ikke Djevelen rom leste vi i det 4 kapitelet. 2. Kor. 10. 3 Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør.  4 For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger 5 og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.  6 Vi står klar til å straffe all ulydighet, så snart dere har nådd fram til full lydighet.

Til slutt nevnes sverdet som er et angrepsvåpen. Det er ikke noe kjødelig våpen, men åndelig, noe som Guds Hellige Ånd gir en kristen. Det er Guds ord. Hebreerbrevets forfatter sier om Guds ords virkning: ”For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd” Heb 4,12. Guds ord er levende og virksomt for Guds Hellige Ånd er i ordet, og det gir ifra seg Den Hellige Ånd når det blir forkynt. Guds ord er det sterkeste angrepsvåpen Guds folk har mot Djevelen og hans åndehær. Derfor er det viktig å høre Guds ord, lese det, lære det (gjerne utenatt), grunne på det, samtale om det, be over det. Med andre ord: ta vare på det. Ordet er det sikreste og beste våpen til å holde Satan borte og drive ham på flukt for han tåler ikke Guds ord.

Det var også det Jesus anvendte da han ble angrepet og fristet av Djevelen i ørkenen (Matt 4,1-11). I Åpenbaringsboken står det om dem som hadde seiret over anklageren: ”De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet” Åp 12,11.

Derfor er Ordet vår hjelp i nød og trengsel, og trøst i liv og død. Bibelen sier: ”Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det” Luk 11,28. De er salige både her i tida og i evigheten.

18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige,

Å ta på seg Guds fulle rustning og kjempe i åndskampen kan være et slit og hardt arbeid. Men Jesus har ikke kalt oss til sofaslitere, men til arbeide i hans vingård, som lemmer på hans legeme, som frivillige medhjelpere og aktive kristne i menighet og kirke. Mye har preg av arbeid. Slik er det også med bønn. Det er ikke meningen at bønnen skal være en fritidssyssel kun når man ikke har annet å gjøre. Det lønner seg å sette av tid til bønn, men bønn er også hvile. Jesus sier til sine trette soldater for evangeliet og fredens sak: ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.” Matt.11,28.

19 også for meg. Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet,

Paulus ville forkynne på en rett måte evangeliets hemmeligheter. Her ligger det mye. For å nevne noen sannheter her så er det Jesu død på Golgata beseiret Satan. Men dette er bare en begynnelse for alle Guds hemmeligheter.

20 som jeg er sendebud for også her i fengslet. Be om at jeg ved evangeliet må få frimodighet til å tale slik jeg skal.

Nå satt han i fengslet, dette var et ledd i Guds plan. Da fik han tid og anledning til å skrive de brevene vi har av hans hånd i dag. Uten hans “avbrekk” hadde vi nok ikke hatt alle de gode brevene. Det at Gud tillater ting skje, selv det negative er som oftest et ledd i hans store og betydningsfulle plan og hensikt.

Relaterte linker:

 http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=Den-aandelige-kampen

 http://blog.janchristensen.net/2015/02/nr-1043-guds-ledelse-gjennom-urim-og.html

 http://blog.janchristensen.net/2015/03/nr-1065-vi-jobber-knallhardt-for-at-du.html