Nr. 1838: Ikke noe takk til Øyvind Benestad, som går i fra homo demonstrasjon, og rett inn i studio med Jan Hanvold som lever i hor!

Nr. 1838:

Ikke noe takk til Øyvind Benestad, som går i fra homo demonstrasjon, og rett inn i studio med Jan Hanvold som lever i hor!

http://blog.janchristensen.net/2012/06/nr-434-prest-og-debattant-ivind.html

Bilde av Jan Hanvold som etter skriften åpner opp for demoner i et slikt omfang, at det igjen gjør veien «lett» for andre synder i menigheten som bl.a. homoekteskap.

Det er slike personer som Øyvind Benestad som ødelegger kristendommen mer enn noen andre. Han favner om Jan Hanvold, da hjelper det ikke å ta avstand i fra annet!

Enhver som omfavner Jan Hanvold, omfavner synden, verden og Satan!

Skriften sier:

2 Kor. 6. 14 Dra ikke i fremmed åk med vantro! for hvad samlag har rettferd med urett, eller hvad samfund har lys med mørke? 15 Og hvad samklang er det mellem Kristus og Belial, eller hvad lodd og del har en troende med en vantro? 16 Og hvad enighet er det mellem Guds tempel og avguder? Vi er jo den levende Guds tempel, som Gud har sagt: Jeg vil bo iblandt dem og ferdes iblandt dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 17 Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent, så skal jeg ta imot eder, 18 og jeg vil være eder en far, og I skal være mig sønner og døtre, sier Herren, den Allmektige.

7. 1. Eftersom vi da har disse løfter, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd og fullende vår helliggjørelse i Guds frykt!

Her står det klart og rett ut. Det hjelper ikke noe, hvis vi åpner opp for slike personer som Jan Hanvold og andre som er forkynnere som er gjengiftet!

Nå er det slik at Bibelen selv uttrykkelig sier at gjengifte er i strid med evangeliet: «En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, (...), menn som ligger med menn, (...), og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære – etter evangeliet om den salige Guds herlighet, det som er blitt meg betrodd (1Tim 1:9-11). Det som «strider mot den sunne lære etter evangeliet» er nettopp hva Bibelen kaller vranglære. Og det som er vranglære er også menighet splittende, noe som umuliggjør enhet.

Konkret innebærer dette at den enhet de kristne hevder fortsatt består, er en falsk enhet, det vil si en enhet som ikke er kan begrunnes i Guds ord og bekjennelsen (Augustana art. 7), men en blott og bart organisatorisk enhet. Når en hevder at en godt kan bevare den åndelige enhet trass i ulike «syn» i gjengifte blant forkynnere, er det derfor å fuske med ordene.

Bibelens ord om gjengifte blant forkynnere, er ikke en menneskelig privatmening – et «syn», men guddommelig lovåpenbaring som er forankret i skaperordningen. Motsatt er de kristne aksept av homofilt samliv menneskelig privatmening. Guds tanker og mennesketanker er kvalitativt forskjellige (Jes 55,7f), og kan pr. definisjon ikke sidestilles: Det Skriften forkynner, er apostolisk lære. Når kirken mener noe annet enn Skriften, er den ikke lenger apostolisk i bekjennelsens mening.

En bør nå stille spørsmålet: Hva slags evangelieforståelse er det som ligger til grunn for den gjentatte påstanden om at selv om en er uenige i samlivsetikken, står en likevel sammen om forkynnelsen av evangeliet? Når en prest i en kirke ved vigsel velsigner gjengiftede forkynnere og prester, vil det kanskje i nabokirken være en prest som i skriftemålet tilsier syndenes forlatelse over en angrede som bekjenner dette som synd. I den ene kirken: Syndenes tillatelse. I den andre: Syndenes forlatelse.

I det ene tilfellet forstår en ordet «nåde» som Guds aksept av et syndig forhold. I det andre er nåden en Guds gave til den som vender om og bekjenner sin synd. Å hevde at en i disse to tilfeller har med det samme evangelium å gjøre, er et stort bedrag.

Det er rett – slik Byfuglien sier – at evangeliet er kirkens største skatt. Men et evangelium som sier at mennesker som lever i synd ikke skal vende om, er det Paulus kaller «et annet evangelium» (Gal 1,6ff; 2Kor 11,4).

Sluttkommentar:

Gjengiftede forkynnere er vår tid mest heslige og onde synd!

Relaterte linker:

http://blog.janchristensen.net/2014/04/nr-796-det-er-hykleri-og-fariseisk.html
http://blog.janchristensen.net/2014/04/nr-805-min-sympati-gar-til-de.html
http://blog.janchristensen.net/2015/07/nr-1165-norske-kristenledere-uttalser.html
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1189-sten-srensen-en-israel-venn-en.html
http://blog.janchristensen.net/2015/08/nr-1189-sten-srensen-en-israel-venn-en.html
http://blog.janchristensen.net/2017/02/nr-1838-ikke-noe-takk-til-yvind.html