Nr. 3239: Hvordan møte livet og være i tjeneste for Gud, og evne å takle det og seire! Del 2 Kong David!

 Nr. 3239:

Hvordan møte livet og være i tjeneste for Gud, og evne å takle det og seire!

Del 2 Kong David!

 

https://blog.janchristensen.net/2023/07/nr-3238-hvordan-mte-livet-og-vre-i.html

 

Kong David vil en dag sitte på tronen i sammen med Jesus og regjere under det kommende 1000 års riket.

https://blog.janchristensen.net/2021/01/nr-2809-et-brev-ifra-1000-arsriket.html

 

 

Her er noen artikler som belyser dette emnet;

https://blog.janchristensen.net/2015/12/nr-1329-jesu-kristi-herredmme-er.html

https://blog.janchristensen.net/2015/11/nr-1290-kong-davids-liv-og-virke-det.html

https://blog.janchristensen.net/2015/11/nr-1287-kong-david-den-kommende-vise.html

https://blog.janchristensen.net/2013/01/nr-536-guds-faders-kongerike-er-evig-og.html

 

Rom. 15. ⁴ Det som tidligere er skrevet, skal være til lærdom for oss, for at vi i utholdenhet, og med trøst fra Skriften, skal ha et håp.

⁵ Måtte så utholdenhetens og trøstens Gud gi dere å ha det samme sinnelaget blant hverandre — i samsvar med Jesus Kristus.

⁶ For med samme sinn og med én munn skal vi ære vår Gud, han som også er vår Herre Jesu Kristi Far.

⁷ Ta derfor godt imot hverandre slik Kristus også har tatt imot dere, til Guds ære.

 

Dette er et sitat jeg hørte for 40 år siden. «Det som gjør bibelen så inntresant, er at den forteller om meg!»

 

Dette er jeg fullt ut enig i. Når en leser bibelen, både det gamle og det nye testamentet. Så forteller den og viser sider ved alt i livet og tjeneste for Gud.

Da først og fremst med et åndelig perspektiv. Hvordan bli frelst, leve som en troende. Og seire som en troende og fremfor alt; nå det Evige liv og Himmelen.

Eller rettere sagt, bli berget for tid og evighet.

 

Når det gjelder å møte utfordringer og vanskeligheter i tjenesten.

Seire og overvinne fienden på alle områder i livet.

Så er 1 og 2 Samuelsbok en skatt og gir instrukser og veiledning som ingen andre bøker i bibelen.

Samt også deler av Kongebøkene, og i særdeleshet 1 Kongebok.

Her møter vi en del store personligheter. Profeten Samuel, og 3 Konger som regjerte og styrte Israel. Det var Saul, David og Samuel.

Som viser oss forskjellige sider ved å tjene Gud og vandre med Gud.

Der faktisk Sauls nederlag og Davids seirer er like viktige på hver sin måte å sette seg inn i. Saul seirer og Davids nederlag, likeså.

Les og studer Samuelsbøkene med øyne hvordan det er å tjene Gud.

I denne artikkelen vil vi kun ta med noen små ting for å illustrere dette.

Fokus i forje artikkel var Kong Saul, og i neste blir det Salamo.

I denne er det Kong David, gjetergutten som ble Israels «største» Konge.

 

Materiale om ham og hva som står om Kong David er veldig mye.

Han er en av bibelens mest omtalte personer.

 

Det første vi kan prøve å stoppe ved. Det er fra den dagen David ble Salvet, til han ble Konge. Var en periode på flere år, ikke mange. Men noen år. Saul var avsatt som Konge i Guds øyne.

Men hadde kongetronene enda, og den kjempet han alt han kunne for å beholde.

Derfor ble den perioden fra han ble Salvet av Samuel. Til selve innsettelsen av ham, en tid med tester og prøvelser. Dette skulle vise seg å ha stor betydning for David.

Han evnet å vente, takle utfordringene. Som en forberedelse tid for ham senere i livet.

Vi må få med at han først regjerte over kun en dal av Israel – først. Juda stamme i Hebron. Så ble han Konge over hele Israel. Der han inntok Jerusalem ifra Jebusittene. Slik at Jerusalem ble selve sete for hans enorme Kongemakt som han fikk.

Men det står noe veldig interessant, som vi skal ta med oss.

2 Sam. 3. 1. Krigen mellem Sauls hus og Davids hus blev langvarig; og David blev sterkere og sterkere, men Sauls hus blev svakere og svakere.

 

Selv om nå var Kong Saul død og hans sønner. Så regjerte fremdeles Sauls hus over Israel, da gjennom Isboset, sønn til Saul.

Det var tre av Sauls sønner som døde med han i krigen imot Filisterne, den ene som overlevde. Han ble Konge, kun for en kort tid. Da han ble drept på en slu og listig måte av noen som trodde de hjalp Kong David med dette.

David tok sterk avstand ifra dette rovmordet på han fiende, men det igjen.

Åpnet for at da lå Kongemakt fritt for David over hele Israel.

Lærdommen her må være, at er en tro over de områdene som Gud har satt deg. Så vil det før eller siden, disse områdene utvide seg.

 

Lukas 16. ¹⁰ Den som er å stole på i lite, er også til å stole på i stort, og den som er uærlig i lite, er også uærlig i stort.

 

Det neste som vi skal se på med David, det var hans evne til alltid først spørre Herren. Uansett i hvilken situasjon han kom opp i. Så var det noe som går igjen som en rød tråd. Det er at David alltid søkte Herren og søkte inn til Herren for at han igjen skulle tale og lede David. Her er eksemplene mange.

 

Davids veldige seirer lå ikke i ham selv. Men i Herren, og en av de fremste og sterkeste kjennetegn. Det var før han gjorde noe son helst, at han konfronterte seg med Herren og spurte ham til råds. Dette er uvurderlig i den kampen vi står, å først søke Herren om råd, veiledning og «taktikk!»

 

Matt. 6. ³³ Søk derfor først Guds rike og dets rettferdighet så skal dere få alt dette i tillegg.

 

2. Sam. 5. 17 Da filistrene hørte at David var blitt salvet til konge over Israel, drog alle filistrene ut for å søke efter David; og da David hørte det, drog han ned til borgen. 18 Og filistrene kom og spredte sig utover i Refa'im-dalen. 19 Da spurte David Herren: Skal jeg dra ut mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren svarte: Dra ut! Jeg vil gi filistrene i din hånd. 20 Så kom David til Ba'al-Perasim, og der slo han dem, og han sa: Herren har brutt igjennem mine fiender foran mig, som vann bryter igjennem. Derfor blev dette sted kalt Ba'al-Perasim. / 21 Der lot de efter sig sine avgudsbilleder, og David og hans menn tok dem med sig. 22 Men filistrene drog ut ennu en gang og spredte seg utover i Refa'im-dalen. 23 Og David spurte Herren, men han sa: Du skal ikke dra dit op; gå omkring så du kommer bakenfor dem, og gå så på dem midt for baka-trærne, 24 og når du hører lyden av skritt i baka-trærnes topper, da skynd dig! For da har Herren draget ut foran dig for å slå filistrenes hær. 25 David gjorde således som Herren hadde befalt ham; og han slo filistrene og forfulgte dem fra Geba til bortimot Geser.

 

Legg merke til at dette er en av mange beretninger med Kong David, der det samme utrykte står som vi finner her:

«Og David spurte Herren!»

 

Dette er så enkelt, viktig og sterkt. Det kan ikke påpekes mange nok ganger.

«Og David spurte Herren!»

 

Legg merke til at det står igjen og igjen med David følgende:

«Og Herren svarte!»

Det er så enkelt, kraftfullt og vidunderlig, at dette kan ikke påpekes sterkt nok. Gud svarer når vi spør. Amen hallelujah.

 

Vi finner dette også igjen i det nye testamentet, da i ulike vinklinger.

Her er en vinkling.

Joh.e. 15. ⁷ Hvis dere blir i meg, skal mitt ord bli i dere. Da kan dere be om det dere ønsker, og det skal skje.

 

Vi skal be – og få – alt! Dette er det samme som David gjorde igjen og igjen. Han ba før han gjorde noe, Gud svarte. David Handlet og vant seier over fienden og omstendighetene hver gang da han fulgte denne «oppskriften» som er den beste av alle.

 

Det neste vi skal se på, er Davids ydmyke og selverkjennelse da han gjorde ikke bare feil, men synd imot Himmelens Gud

 

Kong David gjorde ikke bare synd imot Gud ved Batseba. Dette er den mest kjente, men David gjorde også flere andre feilsteg og synd.

Skriften sier:

Jakob 3. 2 Mange snubler i alt, men hvis så er at det er noen som ikke snubler i ord, er han en moden mann som også kan holde hele legemet i tøyler.

1930 oversettelsen: 2 For vi snubler alle sammen i mange ting; den som ikke snubler i tale, han er en fullkommen mann, i stand til også å holde hele legemet i tømme.

Grunnteksten: Vi snubler.

 

Vi leser om flere feilsteg som Kong David gjorde foruten ved Batseba. Vi skal stoppe ved to - tre av dem, og ikke dvele så mye om Davids synd med henne.

 

1.)  1 Sam. 21. 1. David kom til presten Akimelek i Nob, og Akimelek kom David forferdet i møte og sa til ham: Hvorfor er du alene og har ingen med dig?  2 David svarte presten Akimelek: Kongen har gitt mig et ærend å utføre; han sa til mig: Ingen må få vite noget om det ærend jeg sender dig i, og som jeg har gitt dig å utføre. Og mine menn har jeg satt stevne på det og det sted.  3 Men hvad har du nu ved hånden? La mig få fem brød eller hvad der finnes!  4 Presten svarte David og sa: Jeg har intet almindelig brød ved hånden, men hellig brød er her - bare mennene har holdt seg fra kvinner.  5 David svarte presten og sa til ham: Ja visst, kvinner har vi ikke hatt leilighet til å være sammen med, hverken igår eller iforgårs; da jeg drog ut, var alt det mine menn hadde på seg hellig; og vel er dette en ferd som ikke er hellig, men idag blir den hellig ved det de har på sig.  6 Da gav presten ham hellig brød, for det var ikke annet brød der enn skuebrødene, som var tatt bort fra Herrens åsyn, forat ferskt brød kunde legges isteden samme dag som de blev tatt bort.  7 Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt seg inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder.  8 David sa til Akimelek: Har du ikke et spyd eller et sverd her ved hånden? For jeg har hverken tatt mitt sverd eller mine andre våben med mig; for det hastet med kongens ærend.  9 Presten svarte: Filisteren Goliats sverd, han som du slo ihjel i Terebinte-dalen, det henger innsvøpt i et klæde bak livkjortelen; vil du ta det til dig, så ta det! Det er ikke noget annet sverd her. David sa: Det finnes ikke maken til det; gi mig det! 10 Så brøt David op og flyktet samme dag for Saul; og han kom til Akis, kongen i Gat.

 

Her gjorde David en stor stygg feil som kostet 85 prester livet. Han overså faren i å la en av hans motstandere se at han ble hjulpet av prestene. Der de fikk både mat og våpenhjelp. Vi leser i «Men den dag var det en av Sauls tjenere som holdt seg inne der for Herrens åsyn; han hette Doeg og var fra Edom; han var den øverste av Sauls hyrder.»

 

Vi leser videre i 1 Sam. 22. 9 Da svarte Doeg, edomitten, som var satt over Sauls tjenere, og sa: Jeg så Isais sønn kom til Akimelek, Akitubs sønn, i Nob. 10 Og Akimelek adspurte Herren for ham og gav ham reisekost og lot ham få filisteren Goliats sverd. 11 Da sendte kongen bud efter presten Akimelek, Akitubs sønn, og hele hans fars hus, prestene i Nob; og de kom alle sammen til kongen. 12 Og Saul sa: Hør nu, Akitubs sønn! Han svarte: Ja, her er jeg, herre! 13 Da sa Saul til ham: Hvorfor har I sammensvoret eder mot mig, du og Isais sønn? Hvorfor gav du ham brød og sverd og adspurte Gud for ham, så han skulde sette sig op imot mig og efterstrebe mig, som han nå gjør? 14 Da svarte Akimelek kongen og sa: Hvem blandt alle dine tjenere er vel så betrodd som David, han som er kongens svigersønn og har fortrolig adgang til dig og er høit æret i ditt hus? 15 Den dag var det da ikke første gang jeg adspurte Gud for ham. Det være langt fra mig å gjøre sådant! Kongen må ikke legge sin tjener eller hele min fars hus noget til last! For din tjener har ikke visst det minste grand om alt dette. 16 Men kongen sa: Du skal dø, Akimelek, du og hele din fars hus. 17 Og kongen sa til drabantene som stod omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester! For de har og hjulpet David; de visste at han var på flukt, men åpenbarte det ikke for mig. Men kongens tjenere vilde ikke rekke ut sin hånd for å hugge ned Herrens prester. 18 Da sa kongen til Doeg: Gå du frem og hugg ned prestene! Og Doeg, edomitten, gikk frem og hugg ned prestene og han drepte den dag fem og åtti menn som bar lerretslivkjortler. 19 Og prestebyen Nob slo han med sverdets egg; både mann og kvinne, både barn og diebarn, både okse og asen og får slo han med sverdets egg.

 

Dette var en stor fadese for David. Han var ikke nok følsom for fienden, og det kostet mange mennesker livet. Slik er det også med oss, vi er ikke følsomme nok. Det koster oss mye, og andre mye. David tok lærdom, og ble en mye «hardere» mann etterpå imot det onde og fienden som lå på «lur». For kun å prøve å knekke ham og Israel.

På mange måter også våre «nederlag» et springbrett for noe bedre og sterkere i våre liv. Tenke på seieren Jesus vant på Golgata.

https://blog.janchristensen.net/2021/03/nr-2836-seierstro-er-var-ledestjerne-sa.html

 

Lewi Pethrus skriver i boken seierstider – brytningstider i kapitelet seierstro – vår ledestjerne følgende: Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!

 

«De store skarene begynte å svikte ham da han begynte å tale om sin lidelse og død. Til og med de tolv han hadde utvalgt som sine apostler, sviktet ham og flyktet. Før det skjedde hadde en av dem lykkes med å selge han for tretti sølvpenger til hans fiender. Den mest betrodde av dem alle fornektet sitt disipelskap tre ganger under den offentlige rettergangen imot ham.

Han bannet på at han ikke kjente ham.

 

Menneskelig sett så sluttet kristendommens start med at dens grunnlegger hang ensom og forlatt av Gud og mennesker på et kors mellom to røvere.

Dette var ifølge Jesus fiender kristendommens sammenbrudd i selve starten, og mange av de troende jøder så i dette hans nederlag for bestandig.

De så ikke den Guds frelsesplan som lå bakom disse sett så nedslående ytre hendelser.

Men i det som så ut til å være det største nederlag, lå den største seier for Guds sak som noensinne er blitt vunnet.

Seieren på Golgata er seieren fremfor alle andre!

Ytterlige kommentarer er egentlig overflødige, her blir ting sagt så mektig og klart det er mulig å si det.

 

2.)  1. Krøn. 21. 1. Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel.  2 Da sa David til Joab og folkets høvedsmenn: Gå avsted og tell Israel fra Be'erseba like til Dan og kom så til mig med melding, så jeg kan få vite tallet på dem.  3 Da sa Joab: Herren legge hundre ganger så mange til sitt folk som de er nå! Er de ikke, herre konge, alle sammen min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal det bli til skyld for Israel?  4 Men kongen holdt fast ved sin befaling og gav ikke efter for Joab. Så tok da Joab ut og drog omkring i hele Israel og kom så tilbake til Jerusalem.  5 Og Joab opgav for David det tall som var utkommet ved folkemønstringen. I hele Israel var det elleve hundre tusen mann som kunde dra sverd, og i Juda fire hundre og sytti tusen.  6 Men Levi og Benjamin hadde han ikke mønstret sammen med de andre; for kongens ord var en vederstyggelighet for Joab.  7 Det som var skjedd, var ondt i Guds øine, og han slo Israel.  8 Da sa David til Gud: Jeg har syndet storlig ved å gjøre dette; men tilgi nu din tjeners misgjerning, for jeg har båret mig meget uforstandig at.  9 Men Herren talte til Gad, Davids seer, og sa: 10 Gå og tal til David og si: Så sier Herren: Tre ting forelegger jeg dig; velg en av dem, sa vil jeg gjøre så mot dig! 11 Da kom Gad til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg nu 12 enten hungersnød i tre år eller å ligge under for dine motstandere i tre måneder, så du ikke kan undfly dine fienders sverd, eller at Herrens sverd og pest skal komme over landet i tre dager, og Herrens engel skal volde ødeleggelse i hele Israels landemerke! Tenk nu efter hvad jeg skal svare ham som har sendt mig! 13 David sa til Gad: Jeg er i stor angst; la mig da helst falle i Herrens hånd! For hans barmhjertighet er stor, men i menneskers hånd vil jeg nødig falle. 14 Så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel. 15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men da han holdt på med å ødelegge, så Herren det, og han angret det onde og sa til engelen som gjorde ødeleggelse: Det er nok; dra nu din hånd tilbake! Herrens engel stod da ved jebusitten Ornans treskeplass. 16 Som nå David så op, fikk han se Herrens engel, som stod mellem jorden og himmelen med draget sverd i sin hånd og rakte det ut mot Jerusalem. Da falt David og de eldste ned på sitt ansikt, klædd i sekk. 17 Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt! 18 Da bød Herrens engel Gad å si til David at han skulde gå op og reise et alter for Herren på jebusitten Ornans treskeplass. 19 Så gikk David dit op efter det ord som Gad hadde talt i Herrens navn. 20 Da nu Ornan vendte sig om, fikk han se engelen, og hans fire sønner, som var med ham, skjulte sig; Ornan holdt just på med å treske hvete. 21 Da David kom til Ornan, så Ornan ut og fikk se David; så gikk han ut av treskeplassen og kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden. 22 Og David sa til Ornan: La mig få det sted hvor du har din treskeplass, så jeg kan bygge et alter for Herren der! La mig få det for dets fulle pris, forat hjemsøkelsen kan stanse og vike fra folket! 23 Da sa Ornan til David: Ta det bare! Min herre kongen må gjøre hvad han finner for godt! Her gir jeg dig oksene til brennofferne og treskesledene til ved og hveten til matofferet; alt sammen gir jeg som gave. 24 Men kong David svarte: Nei, jeg vil kjøpe det for full pris; jeg vil ikke ta til Herren det som ditt er, og ofre brennoffere som jeg har fått for intet. 25 Så gav David Ornan for stedet seks hundre sekel gull efter vekt. 26 Og David bygget der et alter for Herren og ofret brennoffere og takkoffere; og han ropte til Herren, og han svarte ham med ild fra himmelen på brennoffer-alteret. 27 Og Herren bød engelen at han skulde stikke sitt sverd i skjeden igjen. 28 Da David så at Herren hadde bønnhørt ham på jebusitten Ornans treskeplass, så ofret han der på den tid. 29 Herrens tabernakel, som Moses hadde latt gjøre i ørkenen, og brennoffer-alteret stod dengang på haugen i Gibeon; 30 men David torde ikke gå ditt for å søke Gud; så forferdet var han for Herrens engels sverd.

 

Dette er en meget interessant beretning, som jeg kunne ha skrevet en egen artikkel på. Men her står det faktisk at Satan lurte David til å gjøre noe han ikke skulle gjøre.

Skriften sier «Men Satan stod op imot Israel og egget David til å telle Israel!»

 

Det er en lærdom her, mange lærdommer. Men la oss begynne med den viktigste og første, at han ikke spurte Herren. Som han ellers alltid gjorde gjennom livet og sin tjeneste. Hvor viktig er ikke dette, å spørre Herren.

Her «lurte» Satan ham kraftig. Da han lot fienden komme inn i sitt tankeliv, og styre han. Skriften sier at vi skal ta enhver tanke til fange under lydighet imot Kristus.

 

2 Kor. 10. ³ For selv om vi lever i kjøttet, så kjemper vi ikke etter kjøttet.

⁴ De kampvåpen som vi bruker, er ikke kjøttlige, men av Guds kraft, den som kan rive ned festninger.

⁵ For vi vil rive ned tankebygninger og alle stengsler som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar til fange enhver tanke som ikke er til lydighet mot Kristus.

⁶ Og vi er klar til å straffe all ulydighet inntil dere er fullt ut lydige

 

Det samme skjedde med Kong Saul, at de onde åndsmaktene kom inn. Hos Saul var det permanent. Det var det ikke hos Kong David, men skaden dette forårsaket var enorm.

I løpet av denne hendelsen forårsaket dette en straffedom over Israel der David fikk tre alternativer av straffedommer.

Der David valgte pest som var forårsaket av Gud, som han regnet som den mildeste og beste. Men allikevel, her «så lot Herren det komme en pest i Israel, og det falt sytti tusen mann av Israel.»

 

David gjorde alt han kunne for å rette opp i egen brøde. Vi leser også at han skjønte at han kun «mildne» Herrens dom ved et offer. Derfor kjøpe han Ornans treskeplass. Som senere Jesus ble ofret. Faktisk, der Jesus ble spikret til Korset, det var på denne plassen.

Så her ligger også et sterkt forbilde på Jesu død for oss.

Kong David kjøpte området som idag er tempelplassen. Da var stedet en plass hvor de tresket hvete og bygg. Treskeplassen ble kjøpt av David for sekshundre sekel gull (1Krøn 21). Her bygget Salomo templet, Guds hus i Jerusalem (960 f.Kr).

«Så begynte Salomo å bygge Herrens hus i Jerusalem, på Moria-fjellet. Det var der Herren hadde åpenbaret seg for hans far David, på det stedet David hadde gjort i stand, på jebusitten Ornans treskeplass.» (2. Krøn 3,1).

 

På en måte kan en si det slik, at Gud vendte også her David feil og ulydighet til det beste. Slik er Gud, ingen andre.

Våre feilsteg, selv synder kan og vil Herren vende til det beste.

 

Sluttkommentar:

http://janchristensen.net/artiklerhoved.php?side=kong-davids-synd

 

Det er mye i Kong Davids liv vi ikke har stoppet med. Men jeg har også prøvd å vinkle denne artikkelen noe slik der jeg har tatt opp sider ved David som ikke er så kjent. Derfor har jeg bl.a ikke nevnt noe om hans synd med Batseba. Ikke for å unnlate, men for det er så allment kjent og skrevet om før.

 

David er også en mann som skal sitte på tronen i Jerusalem og regjere med Jesus. David vil ha en fremtredende plass under 1000 års riket. Kan det bli større?

 

Esekiel 37. 24 Min tjener David skal være konge over dem; de skal alle ha én og samme hyrde. De skal følge mine lover og ta vare på mine forskrifter, så de lever etter dem. 25 Så skal de få bo i landet som jeg gav min tjener Jakob, og som deres fedre bodde i. Både de og deres barn og barnebarn skal bo i det gjennom alle tider, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid

Esekiel 34. 23 Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David, som skal gjete dem. Han skal gjete dem og være deres hyrde. 24 Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem. Jeg, Herren, har talt.

 

Samtidig, alt med David og alle ellers. Taler om Jesus, og hva fremtiden vil bringe i sammen med ham. Og alle de hellige gjennom alle tider.

Profeten Jesaia taler om den framtidige Davids kongen: ”Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen lukke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp. Jes 22:22. Jesus har fått tildelt denne retten. ”Dette sier Den Hellige, Den Sannferdige, han som har Davids nøkkel, han som lukker opp og ingen lukker igjen, og som lukker igjen og ingen lukker opp”. Åp 3:7. Ingen kan stenge den døren som Jesus har lukket opp. Han sier: Kom til meg alle dere som har tungt å bære, alle dere som tørster osv. Han lukker opp sitt rike på vid vegg for alle som trenger ham. Men en dag er nådetiden slutt og da er døren ubønnhørlig lukket.

For Davids og Jesu skyld skal også alle de løfter som gjelder Israels folk bli innfridd på en herlig måte. De har fått sitt ”JA” og ”AMEN” i Kristus. Israel har tilgang til dem. I kraft av sin nøkkelmakt lukker han dem inn i sitt land og i sin omsorg og frelseskraft. Ikke fordi de har fortjent det, men for Jesu, Davids Sønns rike nåde og trofasthet.